GYTEINNSIGET AV LODDE, VINTEREN 1974
ABSTRACT
[Tlie s1,rtwiiing niigratioii of capeliti during the winter of 19741 Fiskericlircktoriilets Havforskiiingsinstit~itt
ANON. 1974. Gyteinilsiget av lodde vinteren 1974. [Tlie spawa- ing inigration of capelin ilie winter of 19741 Fislzets Gang, 60:
713-718.
Frotn 1 Jaiiuary to 15 March five vesscls were inoiiitoriiig the spawiliiig migration of capeliii. T h e inigratiori stariect in early February from tlie area ilorkli aiid nortlieast of the Skolpen Bank along tliree diflereiit routs. T h e first iilflux of the capeliii followii~g the most wcsterii route reaclied tlie cortst of Norway about 1 March. Tlie inain part of tlie spawning population, wliich was the secoild and third influx, niigrated south-nortli- west aiid soutliwest. respectivly, toward the Vardo-Kiberg area where tlie spawi~~iiig startecl arouiid 15 March.
T h e 1,970 yearclass rloininated tlie spa\vniii,g populritioii. Slie capelin seemed to liave inigrated at ati average speecl of G .to S riautica1 niiles per day.
I N N L E D N I N G
Denne rapporten oinliandler Fiskeridirektoratetis loddeundersøltelser i Barentshavet vinteren 1974 fra begynnelsen av januar til midten av mars. Hensikten med undersøkelsene var:
a) Kartlegge innsigsi-utei- for gytelodda.
b) Foreta miljøobservasjoner langs innsigsrutene.
c) Veilede fiskeflåten.
Undersøkelsene pågikk i tiden 7. januar-1 7 . mars ined 5 fartnyer fordelt på fei-skjellige arbeidsopp- gaver som vist i Tabell 1. T o ganger for dagen rap- porterte fartøyene sine resultater til liverandre og fra 8. februar hadde en daglig kontakt med et sovjet- russisk liavforskningsfartøy. E n var hele tiden orien- tert om utviklingen av fisket.
METODER OG MATERIALE
Området inellom 25" og 45" 0 nord )til 74" N ble dekket flere ganger i løpet av ~tndersøkelsesperioden med størst kul-slinjetettliet i de områder hvor en ventet a t eventuelle innsig skulle komme. «G. O.
Sars» undersøkte området mellom 74" og 76" N i tiden 11.-15. januar. Fig. 1 viser fordelingen av fiskestasjoner og gir også et inntrykk av dekningen.
Fig. 1. Fiskestasjoner. 1) Pelagisk trål, 2) bunntrål, 3) snurpe- not. Fyltc syinholer iiidilcerer fangst a v lodde. [Fishing stations.
1) Pelagic trawl, 2) bottoin trawl, 3) purse seine. Filled symbols indicatcs catclies of capelin].
73O-
Eltterhvert som lodda niermet seg kysten, ble dek-
A
'
AA A A
* A A A 4, A
A A A A A A
A
A a A
ningsoinrådet innsnevret og kurslinjene lagt tettere.
Ombord i «M. Ytterstad», «G. O. S a n » , «Hav- drøn» og « Jolian Hjort» ble registreringene identi- fisei-t med trål mens «Sørfold» brukte snurpenot.
Sonar og ekkolodd ble brukt kontinuerlig p å alle f a r t ~ y e n c . «Johan Hjort» og «G. O. S a r s ~ benyttet også ekkointegratorene med vanlig innstilling. Inn- stillingene av ekkoloddene er gitt i Tabell 2. Stimene ble journalført som antall sonaiikontakter pr. nautisk mil utseilt distanse. Alle loddeprøver ble undersølkt med liensyn på lengdefordeling, kjønn og modnings- grad umiddelbart etter fangst.
T a b e l l 1. Loddeundersøkelsene vinteren 1974. [Iiivestigatioils o n capelin during the winter of 19741.
Fartøy
/
Tidsroni1
Arbeidsoppgaver1
ToktlederP
«M. Ytterstad))
.
. . . 7/1- 1513 Fiskefoldeling, nierking K. Lauvås«G. O. Sars» . . .
. . . . i
711 - 15,2 Fiskefordeling, niiljsstudier O. Nakken og J. Dalen«Havdrønn
. . .
. . ..
1011 -2012 Fiskefordeling, vandrehastighet A. S t r ø m«Sørfold»
.
..
. .. . . .
. . . 1111 - 712 Fiskefordelinga.
Majala«Johan H j o r t » .
. .
. . . ..
2012- 1513 Fiskefordeling, miljøstudier, lokalisering a v gytefelt R. SætreTabell 2. Innstillinger av ekkolodd. [Settings of eclio sounders].
Fartøy
l
Skriverforsterkning EkkoloddRESULTATER OG DISKUSJON HYDROGRAFI
Fordelingen a v temperaturene i 50 m dyp i januar og første del a v februar er vist i Fig. 2 og 3. Fig. 4 viser temperaturfordelingen i overflaten i slutten a v februar og begynnelsen av mars. I dette området vil det sent på vinteren ikke v z r e noen vesentlig forskjell mellom temperaturen i O m og i 50 m. Temperatur- fordelingene i Fig. 2-4 kan derfor sammenliknes direkte. Det fremgår av disse at havområdet ble av- kjølt noe i løpet av undersøkelsesperioden. Dette er et helt vanlig trekk, og avkjølingen fortsetter som regel til ut i april. Sammenlikner en temperaturfor- delingene til samme tid i 1973 og 1974, finner en a t havet utenfor Finnmark og Murmansk var ca. 0.5" C kaldere vinteren 1974 enn vinteren 1973. (MONSTAD og MIDTTUN 1973, JAKOBSEN og NAKKEN 1973).
Effekt
0.6 20 log R - OdB 5-6
0.6 20 log R - 20 dB 7
0.6 20 log R - 0dB 5-6
norin. 5-6
0.6 20 log R - OdB 6
Pulslengde
'
m.sek.
Fig. 3. Tempeiaturfordelingeil i 50 m dyp 23. januar-12. feb- iuar. [Distributioil of temperature in 50 in dept11 23 Januaiy- 12 Fcbiuaiy].
Fig. 4. Teinperaturfordelingen i 0 m dyp 20. februar-10. mars.
tion of temperature in 0 m depth 20 February-l0
Fig. 5-9 viser fordelingen av lodde i de forskjellige -
~ i2. ~~ . ~ ~ ~i 50 m dyp 10.-25, ~ ~ ~januar. ~ deler av undersøkelsesperioden. Den umodne lodda ~ ~ f ~ ~ d ~ l i ~ ~ ~ [Distribution of temperature in 50 m depth 10-25 January]. (Fig. 5) ble funnet relativt langt nord i havet, og fore-
Fig. 5. Fordelingen av umoden lodde 12.-20. januar. 1) Spredt, 2) tett. [Distribution of iinmature capelin 12-20 January.
1) Scattered, 2) dense].
Fig. G. Fordelingen av modnende loclde 7.-25. januar. Syin- boler som i fig. 5. [Distribution of maturing capelin 7-25 January. Legend as in Fig. 51.
komstene sør for 74" N var helt ~ i b e t ~ d e l i g e . Ars- klassene 1971 og 1972 dominerte den umodne delen av loddebestanden.
I første halvdel av januar ble hovedmengden av den kjønnsmodne lodda funnet i området 72'00-73"
30 N og 37"-41" 0 (Fig. 6). Debte var noe lenger
Fig. 7. Fordeling av modnende lodde 26. januar-9. februar.
Symboler som i fig. 5 . [Distribution of maturing capelin 26 January-9 February. Legend as in Fig. 51.
øst enn til samme tid året før (MONSTAD og MIDTTUN 1973). Lodda ble for det meste registrert som dype slør (150-300 m) og bare i enkelte tilfeller fant en tettere stimer nær overflaten. Utover januar forflyt- tet forekomstene seg noe vest- og sørover. Fisken holdt seg fremdeles dypt, tildels ved bunnen, og det ble bare registrert få sonarkontakter. Denne for- delingen av lodda gjenspeilte seg i fisket.
I
januar ble det bare tatt f å og spredte fangster i området øst for 36" 0. Den 5. februar fant «Sørfold» gode forekomster av gytelodde på 73" N og 28"-30" 0.I dette området ble det fisket relativt godt i tiden
Fig. 8. Fordcliilg av modnendc lodde 10. februar-l. mars.
Symboler som i fig. 5. [Distribution of maturing capelin 10 February-l March. Legencl as in Fig. 51.
5 - 7 . februar, sovjetrussiske snurpefartøyer begynte å arbeide lier allerede 3. februar. Disse forekomstene, som ble funnet å bevege seg mot S og SV, strakte seg langt inot nord og øst (Fig. 7). På grunn av dådig v z r måtte ltartleggingsai-beidet innstilles i noen dager. En vet derfor ikke om denne lodda kom østfra slik fordelingen i Fig. 7 tyder på, eller om den kom sørvestover fra Sentralbanken. Deri 20.-21. februar ble det fisket en del på disse forelionistene 40-60 nautiske mil nord av Nordkyn, inen senere i februar og i begynnelsen av mars ble det bare tatt få og små fangster fra Nordkyn og østover. «M. Ytterstad» og
«Johan Hjort» observerte imidlertid slør og sniåstimer av lodde som stod dypt, 150-250 in, utenfor bakken fra Nordkyn og østover. Denne lodda syntes å trekke østover, noe merkeforsøkene også indikerer. Deil 21.
februar ble det inerltet 1 000 lodde 60 nautiske inil nord av Nordkyn, og en rekke gjenfangster ble gjort langs kysten fra Vardø og vestover i tiden etter 12.
mars.
Den 23. februar ble det både av norske og sovjet- russiske havforskningsfartøyer registrert spredte fore- komster av gytelodde i området øst og nord av 69" N, 36" 0 (Fig. 8). Samtidig begynte en sovjetrussisk flåte å arbeide i dette området. I følge sovjetivssiske observasjoner trakk disse forekomstene Iiurtig vest- over langs Murnianskkysten tiær land i løpet av før- ste uke i mars.
Den 7. niars kom deii norske snurpeflåten i arbeid i området 100-120 nautiske mil nordøst av Vardø.
Disse forekomstene ble kartlagt i tiden 8.-11. mars (Fig. 9). Lodderegistreriligen strakte seg da i en tunge sydvestover inot Nordbanken, og lodda stod vesentlig dypere da den nzrmet seg landbakken enn
lenger ute.
Fig. 9. Fordeling av inodeti og inodileilde lodde 2.-11. mars.
Syinboler som i fig. 5. [Distributioil of inature a n d rnaturiilg capelin 2-11 March. Legend as in Fig. 51.
Fig. 10. Vaildrii~gsiutci~e til gytelodda 1074. 1) Fordeling av gytelodde i januar, 2) fordeling av gyteloddc i siste halvdel av iIiars. [Migration routes o l the maturing capelin 1974. 1) Distributioil of capeliil in Jaiiuary. 2) distributioil of capeliil in secorid half of March].
Ei1 oppsuminering av resultatene av vinterens lod- de~~nderscrl<elser er gitt i Fig. 10. 1 januar stod lodda spredt, vesentlig i dype slør over et relativt stort oin- råde. Hele fordelingen trakk syd- og vestover.
Tidlig i februar begynte en lionsentrajson, (Fig.
10, J) å bevege seg mot området PJordkapp-Nord- liyn. Denne konsentrasjonen, som kunne følges av fiskeilåten til ca. 40 nautiske mil nord av Nordkyn, lioldt seg dypt og spredt etter at den passerte 72" N og trakk deretter østover på dypt vann.
Siste ulte i februar begynte et innsig, (Fig. 10, 11) å bevege seg syd- og vestover fra Syddjupet. Dette innsiget fulgte sannsynligvis samme rute som innsiget i 1973. Det fulgte Murnianskkysten meget nzr land og var i ytre del av Varanger i midten av mars.
Et tredje innsig (Fig. 10, HI), koin mot området Vardø-Syltefjord fra området nord av Skolpen- banken i tiden 1.-10. inars. Lodda i dette innsiget hadde også en tendens til å holdc seg dypt da den nzrmet seg bakken. Fronten av debte innsiget var under land ca. 20. niars.
De tykke pilene i Fig. 10 indikerer strekninger hvor en har fått el grovt mål for forekonistenes vandring ved å observere forflytningen av fronten av innsiget.
Alle tre innsigene synes å lia beveget seg med en fart
'Tabell 3. Bevegelse av loddestiiner observert med sonar dataskjerm. [Movements of capelin schools, observed by sonar data display].
S t i m
1
Tid'
kl Posisjon1
Observasjons- I Midlere Midlerei
Maksimumsnr. dag
1 I
Bredde N Lengde Ø/
periode (min) retning1
hastighet (knop) hastighet (knop)I
Tabell 4. Aldersfordeling (%) og gjennomsnittslengder ( I cm) for modnende lodde vintercn 1974. [Age composition
(x)
andmean length ( i cm) of maturing capelin during winter 19741.
Fig. 12. Ekkomengde av 1) bunnfisk, vesentlig torsk, 20. feb- ruar-10. mars og 2) polartorsk 10.-15. januar. [Echo abun- dance of 1) demersal fish, mainly cod, 20 February-l0 March and 2) polar cod 10-15 January].
Kjønn
Fig. 11. Ekkornengde av bunnfisk, vesentlig torsk 10. januar, 10. februar. [Echo abundance of demersal fish, mainly cod, 10 January- 10 February].
- Årsklasse
1971 1969
I
1968% / i
Total
--
N i 1
av 6-8 nautisk mil pr. døgn. Dette er lavt sammen- liknet med f.eks. vinteren 1972 da det vesentlige inn- siget i januar holdt en gjennomsnittsfart på 12 nau- tiske mil pr. døgn i en tre ukers periode.
Med sonar dataskjerm om bord i «Havdrøn» ble det foretatt en del observasjoner av enkelte stimers bevegelse. Resultatene er vist i Tabell 3. Observa- sjonene er få, og observasjonsperiodene tildels for korte til at sikre konklusjoner kan trekkes med hensyn til vandrehastighet. De stimene som er observert i innsig I (stimer nr. 5-1 1) viste en gjennomsnittsfart på 0,4 knop mot sørvest. Debte svarer til ca. 10 nau- tiske mil pr. døgn. De målte hastighetene er relativ til vannets. Vannmassene i området strømmer van- ligvis mot øst. Forflytningen av forekomstene vil der- for bli i mer (sydlig retning og med lavere hastighet enn verdiene som en finner i Tabell 3. Det synes der- for som det kan vaire god overensstemmelse mellom farten av innsig I beregnet på grunnlag av frontfor- flytning og de observerte stimbevegelser.
Tabell 4 viser alderssammensetningen av gyte- bestanden og gjennomsnibtlig lengde av de enkelte årsklasser. Årsklassen 1970 dominerer gytebestanden.
Fig. I l og 12 viser relativ mengde og utbredelse av bunnfisk i de to tidsintervaller 10. januar-10.
februar (Fig. I l ) og 20. februar-10. mars (Fig. 12).
Forekomstene var vesentlig torsk av årsklassen 1970.
De tetteste forekomstene ble funneit langs østkanten av Skolpenbanken.
Fig. 12 viser også relativ mengde og utbredelse av polartorsk 10.-15. januar. Dette utbredelsesområde er noe lengre nord og ost enn på samme tid i 1973, og polartorsken ser i år ut til å stå mere konsentrert.
(MONSTAD og MIDTTUN 1973, JAKOBSEN og NAKKEN 1973).
LITTERATUR
J I \ ~ o ~ s ~ i v , T . og NAICKEN; O. 1953. Loddeuiidersokelser med FIF «G. O. Sarsb i Barcntsliavet i februar-mars 1973.
Fiskets Gnltg, 59: 916-919.
MONSTAD, T. og MIDTTUN, L. 1973. Loddeundersokelser ined FIF «Jolian Hjort» i Bareiltsliavet i januar-februar 1973. Fiskets Gong. 59: 817-821.
F r a Fiskeridirektoratets IHavforsknii~gsii~stitutt deltok folgeride personale: O. BOSTRØM, B. BRYNILDSEN, O. CIIRUICKSIIANK, J. DALEN, T. FOSSE, K. FORBERG, I. HOFF, E. KL~ET, K . LARSEN,
K. LAUVÅS, W. LØTVEDT, O. AJARTINSEN, E. MOLVBR, O.
NAKKEN, J. E. NYGAARD, A. NODTVEDT, A. RAKNES, I. SVEL- LINGEN, R. %TRE og O. TORGERSEN. Fra Fiskeridirektoratets Båtkontor deltok A. STRDM.
H. KISMUL har tegnet figureiie i rapporten.
