fi~K{T~ GANG

(1)

UTGIIT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

13.

MARS 1975

11

(2)

fi~K{T~ GANG

13. MARS 1975.-61. ÅRGANG

11

A V l N N H O L D E T l D E T T E N R. : Side

Meldinger fra Fiskeridirektøren . . 150 Verdi av utførsel av fisk og fiske-

prod. jan. 1975 . . . 149 Undersøkelser av lodde og sil ved

Vest-Grønland i juni-juli 1974... 155

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN

Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Postboks 185/86

5001 Bergen Telefon: (05) 23 03 00 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder VE:d innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 8301/08/01474 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirek- toratets kassakontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40.00 pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 40.00 pr.

år. Øvrige utland kr. 50.00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

1 . 46

F. G. nr. 11', 13. mars 1975

Fiskerioversikt for uken som endte 9. mars 1975.

Det var forholdsvis bra driftsforhold i uken som endte 9. mars. Nordpå går det heller smått med skreifisket, men i Finnmark tar man en del torsk av yngre årganger på garn, likesom trålerne får bra fangster. På Haltenbanken og ban- kene sørover til Stad fås det bra med storsei. På Vestlandet hadde man forholdsvis bra tilgang på pigghå, omenn ikke særlig store fangster. Litt sild og noe øyepål ble landet fra Nordsjøen, hvor imidlertid brislingfisket er avsluttet. l loddefisket hadde man betydelig oppsving.

Dypvannsfisk.

Østfinnmark: Det m· eldes om forholdsvis bra garnfangs- ter for Jakobselv, Kiberg og Vardø og her også bra på juksa. Også Berlevåg hadde en del garnfangster, jevnt

· over l 600 · kg, hvi-lket også Båtsfjor-d hadde, men her mest mellomsei. Til Vardø kom en tråler med 2 300 kas• ser og til Bå!tsfjord en med 69 t'Onn, det alt vesentlige tor· sk. · -

Vestfinnmat,k: Det meldes om gode garnfangster for Havøysund på fjorden ng f• or Sørvær på vanlige felt.

Sistnevnte hadde 200 kg pr. stamp på • line, og det er hdst loddetorsk det dreier seg om. Det samme får trålerne, hvorav • to kom til Hnnningsvåg med 50 · tonn hver, en til Havøysund med 70 tonn og 8 til Hammerfes{ m· ed 20 til 70 tonn.

Ukeutbyttet i Finnmark utgjorde i aH l 4 77 tonn, hvor- av l 344 tonn to11sk. Av ukepartiet ble 889 tonn landet av trålere · og 521 • tonn hle tatt med garn.

Troms: En tråler kom opp til Gryllefjord med 3 .000 kaos• ser fisk, mest tor-sk. Ellers gå:r · det overveiende smått for garn og line i Troms og somme steder slutter båtene av og en del av dem går til Lofoten. Av skrei hadde Troms denne uke bare 295 tonn mot 548 uken før.

Vesterålen/YttePsiden: Skreifrsket bes· krives som smått med opptil 2 000 kg på garn i Vesterålen, 700 kg for Ytter-

s~ide_n,

hvor ma!n og ·så hadde opptil l 800 kg på line. To trålere leverte 40 og l 00 tonn i Vesterålen. Området har

nå av

·s~krei

4 136 tonn mot 6 177 tonn i fjor.

I Lofoten hadde man bra driftsforhol, d, men fi· sket er labert. Ukeutbyttet ble l 71 7 tonn skrei og i alt er det tatt 4 889 · tonn mot · samme uke i fjor 2 686 bonn, og

ⁱ

a'l• t i fjor 7 662 tonn. Det ble levert to trålfangster på 45 og 90 t'Onn i Midtlof.oten.

Skreifisket sørover er så s'Om 'Så, men med et lite opp-

sving for Vikna, hvor ukeutbyttet hle på 30 tonn. Møre

hadde 343 tonn · og har i al· t 705 tonn mot 677 tonn i fjor

på d· enne tid.

(3)

llandbrakt fisk

Anvendt til

i Norges Råfisklags distrikt

Fiskesort I alt Fersk Frysing Salting Henging Herme- Dyrefor Opp-

i

tiden 1. januar-

^tikk

maling

23. februar 1975

etter innkomne sluttsedler.

Prissone l. Vardø¹

Tonn råfiskvekt.

^Torsk

• • • • o • • o • • • • • • 2 471 82 ^l915 326 114 25 7 2

Sei ^{o .}ôô^{• • o .}ô• • • o . o o 24 11 l 12

Brosme ^{• • • o}^o• • • • • • • 15 6 2 7

Hyse ... l 063 192 813 3 23 24· 8

Kveite ... 2 2 Rødspette ^o• • • • o o • ••

Blåkveite • • • • o • • • • • o 40 40

Uer ô^{• • • •}^{• • • •}^• ^• ^{• •}ôô 12 12

Steinbit ... 38 38 Reke ^{• • • o}^{• • o}^{• •} ^• ^• ^{• • •} 3 3 Annen fisk ...

I alt ^•^o• • • • • • • • o o • • o 3 668 276 2 838 332 156 49 15 2

Prissone 2-3. Tromsø²

Torsk ^{• • • o}^{• • • •}^•^{o .}^{o .}^o 9 198 354 3 605 4 675 561 3

Sei • • • • • • o . o • • • o o . o l 227 23 807 230 167

Brosme ^•^o• • • • • • o o . o 572 9 55 508

Hyse ... 2 739 504 ^l843 38 250 104 Kveite ... 65 57 8

Rødspette • • • • o o . o o . l l

Blåkveite ^o^• ^{• •}^{• • •}^o^{• • •} 41 37 4

Uer ^•• • • • • • o • • • • o • • 113 46 65 2

Steinbit ... 33 33 Reke ^•^o• • • • • • • o • • o o 212 47 165

Annen fisk ... 41 2 ^l ^lO 4 24

I alt • • • • • o • • o • • • • • • 14 242 l 034 6 573 5 014 ^l490 107 24

Prissone 4, 5, 6. Svolvær³

Torsk ^•^o• • • • o . o. o o • • 8 249 600 2 794 4 253 517 85

Sei ^•ô^{• •}ô^.ôôô^{• • •}ôô^{o .} l 281 123 335 449 307 4 24 39

Brosme ^{• • • •}^•^o^o^{• •}^{o . o} 129 3 ^l 30 95

Hyse ... 2 387 232 ^l479 182 261 231 2 Kveite ... 37 37

Rødspette ^o^o^{• • o}^.^{o . o .} 21 21

Blåkveite ^• ^{• •}^o• • • • o • • 33 33

Uer ^{• • • •}^• • • • • • o o • • • 137 51 86

Reke ^{• • • o}• • • • • • • • • • 43 6 37

Annen fisk ... 138 9 47 28 4 49

I alt ^•^•^o^{• • o}^{o .}^o• • • • o . 12 455 l 082 4 812 4 942 l 184 320 75 40

Prissone 7-8. Trondheim⁴

Torsk ^•^o^o• • • • • • • • • • o 348 277 18 32 19 2

Sei • • • • • • • o • • • • o. o . 779 55 121 324 248 31

Lange ^• ^•ô• • • • • • • • • • 20 15 5 Brosme ^•ôô• • • • • •• • • 12 ^l 6 5 Hyse ... 28 27

Kveite ... lO 10

Uer ^{• • o}^{• • • •}^• • • • • • • • 22 22

Reke ^{• • • o}^o^{• • • o}^{• • •}^{• •} 26 26 Krabbe • • • • • • • o • • • • l l

Annen fisk ... 42 34 7

I alt ^{• •} ^•^{• •} ^•^{o .}^o• • • • • • l 288 453 141 384 277 33

l Varanger, Vardø og Tana so-

Prissone 9. Kristiansund⁵ renskr. av Finnmark fylke (pris-

sone 1). ^Torsk^{• • • o}^o• • o . o o o o o l 255 99 l 105 49 2

2 Hammerfest og Al ta sorenskr. Sei ^{• • •}^•^{o . o}^{• • o}^{• • o}^{• • •} 994· 23 302 370 224 75 av Finnmark fylke, Lyngen, Lyr ... 22 21 l

Malangen og Senja sorenskr. av Lange ^•^o• • • • o • • • • • o 76 l 75 Troms fylke og den del av Blålange ^• ^• ^{• • •}^o^• ^{• •} ^• ^• 70 70

Trondenes som ligger i Senja Brosme ô^{• • o}^{• • • o}^.ôôô 235 78 157

(prissone 2-3). Hyse ... 125 12 113

3 Resten av Troms fylke og Nord- Kveite ... l l land unntatt Brønnøy sorenskr. Uer ^•^o• • • o . o • • o. o • • 13 5 8 (prissoner 4, 5, 6). ^Reke ^•^o• • • • • • • • o • • •

4 Brønnøy sorenskr. av Nordland Krabbe • • • • • • • o o o . o l

fylke, Trøndelag (prissoner 7-8). Annen fisk ... 22 12 8 2

5 Nordmøre (prissone 9). _{I alt}• • • • • o o • • o . o o • • 2 814 173 l 538 644 383 75

F. G. nr. 11' 13. mars 1975

147

(4)

Fisk brakt i land i tiden

Anvendt til

1.

januar-·2. mars 1975

Fiskesort I alt Fersk Frysing Salting Herme- Opp-

i distriktene til følgende ^Henging tikk maling

salgslag: ^Tonn ^Tonn ^Tonn ^Tonn ^Tonn Tonn Tonn

Sunnmøre og Romsdal fiskesalslag

Torsk • o . o • •• • o. o o

6 120 260

5 250

610

Sei ...

5 360

930 690

3 340

660 IO Lange • o • • • • • • • • • •

360

Blålange • • • o o o o . o. 50

50

Brosme • ' . o • • • • o . o 340

340

Hyse o o o • • o . o o • • • •

400

50

310 40

Pigghå ... 20 20

Steinbit ... 70 70

Kveite o o • • •• • o . o . lO lO

Flyndre • • • o • • • • o . 5 5

I alt ô^{o .}ôô^.o • • o • • o 13 005 l 270 6 325

4 740

660 IO Sogn og Fjordane

Fiskesalslag

Torsk ^{o .}o o • • • • • • • •

46 46

Sei ... l 715 36 311 l 113

255

Lyr ...

25 25

Lange • o • • • o • • • • o . 70 70 Brosme o • • • • • • o • • •

60 60

Hyse o • • • o • • • • • o . o 15 15

Pigghå • o . o • • o • • • o l 039 784

255

Annen fisk ...

20

I alt ^{o . o}^{• • o}ôô^{• • • o}ô

2 990 906

566 I 243

255

20 Rogaland

fiskesalgslag S /L

Torsk • • • • o • • • • • o .

93

53 7

33

Sei ... I 087 87

940 60

Lyr ... 27 27

Lange • • • o o o . o • • o . 20 lO lO Brosme • • • • • • o o • • • 18 lO 8 Hyse • • • o • •• • • • •• o

49

32 17

Flyndre • o • • • •• o o .

3 3

Pigghå • • • o • •• • • o .

43 43

Reke • o o • • • o o o o . o o 91 79 12 Skate • • o • • o o o • • • • 6 6

Annen fisk ... 79 79

I alt ^•^o• • • • • • o . o • • l 516

429

976 1I1

Skagerakfisk SJL¹

Torsk • • • • • o o o o • • o 180 180 Sei ...

49 49

Lyr ... :

39 39

Lange • o • • • • o o • • • o 23 23 Hyse o . o o • • o o • • • • •

36 36

Pigghå o o o • • • • • o • • 7 7

Reke o • • • • • o o • • o o . 152

94 58

Flyndre • o . o • •• • • •

3 3

Annen fisk ... 194 194

I alt o o • • o o o • • • •• • 683 625

58

F]ordfisk SJL

Torsk • • • • o . o • •• • o

49 49

Sei ... 2 2 Lyr ... 11 11 Hvitting o • • • • o . o • •

4

4 Flyndre ... I2 12 Pigghå • • • o • • • • • • •

54

54 Reke • o o . o o o o o o • • o 68 68 Kreps • • • • • • •• o o • •

5

Annen fisk ...

30

6 21 3

l Gjelder tidsrommet l. jan. -23. febr.

Oppgave mangler for S/L Hordafisk. I alt o • • o • • o • • • o o .

235

211 21 3

148

F. G. nr. 11, 13. mars 1975

(5)

Samlet utbytte av skrei og Finnmarkstorsk utgjør

22 274

tonn mot

29 992

tonn i fjor. Tallet innen ti- åPsperioden som for øvrig ligger nærmest er det for

1967

på

31 498

tonn.

Nord-Helgeland: Ved siden av litt torsk og • skrei på garn hle det her for Myken og Træna takt en del småsei, fangster på

^20-30

tonn med not. Små:seien selges til henging og salting.

Sør-Trøndelag: Det meldes om for , tsatt til· dels bra storseifi· ske på garn på Haltenbanken, hvor imidler- tid se ien synes å ' stå mere spredt. I kysHarvann fore- gikk · det · småseifi, ske med not og ble håvet direkte

115

tonn og låssatt

³⁴

tonn.

Nordmøre: Her leverte

¹⁴

trålere fangster på

3-50,

i alt

37 5

t'Onn

¹

Storsei. Det ble lå:ssaH

⁴

not- fangster på · til sammen

40

tonn småsei og håvet

⁴

fangster på til · sammen

⁶⁵

tonn.

Sunnmøre og Rom· sdal:

U~ken

stod

¹

i storseifi, skets tegn og derav ble det landet l

³⁶¹

tonn. De øvrige fi, skesorter ga

^12,7

tonn til sammen (skrei unta' tt).

Sogn og Fj'ordane: Her ble det landet

⁷⁸²

tonn storsei,

525

tonn hå,

55

tonn lange og brosme samt litt torsk, hyse og lyr. Håfangsten deler seg på

8/9

båter.

Hordaland: Man hadde levendefi , skfangst innen fylket på

^9,5

· tonn og tilførsler på

11,5

tonn. Det ble ellers landet

³⁰

tonn kappet fisk og

125

tonn pigghå.

Rogaland: Ca:

200

tonn fisk, derav

⁵⁰

tonn levende småsei og

30

tonn reke ble ukeutbyttet, som må anses som bra.

Skagerrakkysten og Oslofjorden hadde et noe sva- kere hskeutbyHe også med hensyn til reke enn uken før, men fortsatt ganske bra.

Pelagiske sorter.

Fjordsild: Denne uke hadde Skagerakfi'Sl< l

O

og Fjordfisk

32

tonn fjordsild, til sammen

⁴²

tonn, hvorav eksportert fersk

18,4 ¹

tonn.

N ordsjøsild: Det ble landet

^{5 440}

hl, hvorav

^{5 040}

ble ' Solgt til frysing for konsum og

⁴⁰⁰

hl saltet.

ØyejJål: Fangstene sør og nord for Stad ble

31 341

og l

682

hl. Sør for Stad ble

328

hl · solgt til dyrefor, alt for øvrig til mel og olje.

Loddefisket: Fi· sket frisknet til · og foregikk denne uke på et vidt felt mnkring

⁶⁹^°

Nord og

39°

Ost. Der- fra ble det · i ukens løp innmeldt fangster på til sam- men l

340 650

hl. De opplossete eller leverte kvanti- teter utgjør i alt

^{14 681}

hl til frysing og l

^{856 364}

hl til mel og o1je. Den landete totalfang

¹

st utgjør dermed l

871 045

sammenliknet med

2 175 107

hl i fjor sam- tidig.

Summary.

The weather condition was nwstly good in the week

ending

March 9th.

In the

North Norway the

fishery for mature cod

(skrei) shows

a

continuing

fJom· trend. The landings, Finnwrk c od

included,

cmwunt to 22 27 4 tons com- fxtred

with 29 992

tons last

yeca,

which also gave a fJoor result.

Trawlers

are

fishing fairly good on the grounds

off Fimunarh

and their catches are mostly consisting of

cod.

Off Møre

the fishery by trawl and nets for mature

saithe

continues and

gives

good catches. This weel?

about 10/I l

longliners landed about 600 tons of dog- fish from the

]\(

orth Sea.

Of

the fJelagic fisheries it can be rejJorted that the cafJelin fishe.,-y has im,fJroved. Catches amounting to

l 340 650

hectolitres w

ere re jJorted through the week

from an area around N 69

°

E 39°. The totallandings have reached

^l871

045 hectolitres comjJared with

2175107

last yectr.

Verdi av utførsel av fisk og fiskeprodukter, sel- fangst- og hvalfangstprodukter januar 1975

Januar 1000 kr.

Fisk og fiskeprodukter

Fisk, krepsdyr og bløtdyr ... . Fisk, krepsdyr og bløtdyr, tilberedt eller konservert Sildolje og annen fiskeolje ... . Tran (herunder haitran og høyvitaminholdig tran

og olje) ... . Herdet fett (fra fisk og sjøpattedyr) ... . J\1el og pulver av fisk, krepsdyr eller bløtdyr .... . Tang-og taremjøl ... . Andre fiskeprodukter

I alt Mot i alt januar 1974 Hvalfangstprodukter :

Hvalkjøtt ... . Hvalolje ... . Sperm- og bottlenoseolje ... . Hvalkjøttekstrakt ... . I<.jøttmjøl ... . Andre hvalfangstprodukter ... .

122 797 23 070 2 702

3 463 16 963 47 272 561 676 217 504 315168

122 241 162

108

I alt 633 Mot i alt januar 1974 448 - - - -

Selfangstprodukter:

Selolje ... . Rå og beredte pelsskinn av sel,

Kobbe eller klappmyss . . . 4 777 - - - - - I alt 4 777 1\!Iot i alt januar 1974 5 O 18

- - - - F. G. nr. 11, 13. mars 1975

149

(6)

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrrell uken 3/3-9/3 og pr. 9/3 1975 I uken I alt

Feitsildjiskernes Salgslag, Hl Hl Harstad

(Grense Jakobselv- Buholmråsa)

Feitsild ... - - Småsild • • • •• • • o • • - - Lodde • o o o o • • • o • • 997 453

l

871 0~1

Øyepål ... - Polartorsk • • • • o o o. -

To bis o . o • • o • • • • • • -

= l

Kolmule o . o o • • • o . -

I alt ... \ 997 453\1 871 045\

Feitsildfiskernes Salgslag, Trondheims kontoret.

(Buholmråsa- Stad)

Norsdsjøsild ... - 494 Feitsild o o • • ••• • • • ' - 74

Småsild ... - -

Øyepål o o • •• • ' • • • • l 682 20 241 To bis ^o• • • • • o . o • • • - - Kolmule • o o • • o. o . - - I alt ... 1 l 6821 20 8091

Noregs Sildesalslag

l

(Sør for Stad)

Nordsjøsild

.... . ..

5 440 20 075 Feitsild ^o. o o • •• o • • o - - Småsild • • • • o •• • • • - - Øyepål ... .. 31 341 233 267 Lodde • o o • • • • • o. o - -

To bis ^•^o• • • • o • • o o o

=l

^-

Kolmule • • • • • • o o o -

Vincersild

...

-

I alt ... 1 36 7811 253 3421 I alt ^{• •} • • o • • • • • • • •

Nordsjøsild ... Feitsild ...

Småsild

. . . ... . .. .

Vintersild o . o. o • • •

Islandsild

...

Fjordsild • o . o • • • o .

Sild i alt ... ,

« «pr. 10/3- 74 Lodde ... l Øyepål • • o • • o o • • o.

To bis • • • • • • • o • • • o

Polartorsk

.. . . ....

Kolmule o • • • o . o • •

- - -·

5 4401 - - - - 452

997 453 l 33 023

-

- -

20 569 74

- - -

4 846 25 4891 23 048:

871 045¹ 253 508

- - - I alt ...

· l

^{130 476}¹²¹²⁴⁵⁵³¹

« pr. 10/3 - 74 12 320 696

Makrell (tonn) l

_,

Norges Makrellag SfL.

l

^-

Feitsildfiiskernes Salgslag

-l

Trondheim 1 -

Makrell 1 alt . . . . ·1

« « pr. l0j3 - 74

=l =l

Brisling (sl<jepper) l

-/'2 609 91 o l

Sør for Stad ...

Nord for Stad .... - , 4 340 Brisling i alt ... ·/

« « pr. 10/3 - 741

_i l

^{2614 250}^/

- 444 772!

Fersk, Eksport

l

Hl

- - - - -

-

- l -l

- -

- - - -

-l l

l 187 - - - - - - - l 187\

l 187 - - - - 2 434 3 6211 2 672

- - - - -

=l

- -

_ =l l

-l

3 3421

Brukt til ising

Innenl.

l

^Frysing

Konsum j Agn

Hl Hl

l

- -

- 14 681

- -

- l

^{14 681}¹

l

- -

74 -

- -

=l

- - -

741

- l

- 15 935

- -

- --

- -

-

= l

-

-1 15935\

- 74 -

- -

2 412 2 4861 3 288

- - - - -

=l

-

=l

= l

=l

^l

159351 - - - - - 15 9351 14 069 14 681 - - - -

14 681

1 1

28 766 - -

=l

Hl

l

- - - -

- - -

-l

- - - - -

-

l

- - - - -

- - -

-l _ ,

- - - - -

=l

- - - - -

=l l !

=l

= l

=l

Salting

l

Hl

- - - - - -

·-

-l

494

- -

- - - 494\

l 881 - - -

- - - - l 881\

2 375

- - - - -

2 3751 l 576

- -

-

=l

- -

=l

12d

l 2571 950

l

Herme-_tikk

l

^{Dyre- og}_fiskefor

l

^{Mel og}_olje

l Hl

- - - - - - -

- l

- - - - - -

- l

_l

- - -

- - - -

l i

-

- -

-

,

- - -

= l

=l

l

=l

3 71

8:Jiil

71 8361 260 624

Hl HI

- -

- 1856 364

- -

-1 1856 364

- -

898 19 343

= l

^-^-

8981 19 343

_i l

_{l 072}

- -

4 415 228 852

- -

4 4151 229 924 l

- -

- - - -

- 1·

-l

- 5 313

- - -

l 072 -

-

- l 072 l 083 1856 364 248 195 -

-

- 5 313\2 104 559 l 536, 2 290 394

- -

=l

3 37 4051²2499 412 4 340, - 41 7451 2499 412 22 090 157 766

1 Herav 2606 734 skj. havbrisling. Kystbrisling 3 176 skj. ²Herav matmel 956 437 skj. ³Reviderte tall.

150

F. G. nr. 11, 13. mars 1975

(7)

Rapport nr. 6 om skreifisket pr. 9. mars 1975

Distrikt

innmark, vinterf.

F F T L L V H N

s

M

innmark, vårfiske roms ...

ofoten opps.d. . ..

ofoten for øvrig . } esterålen ...

elg el and, Sal ten . ord-Trøndelag .. ør-Trøndelag ....

øre og Romsdal .

l

Uke-

!

fangst Kg fisk pr. Tran- hl lever prosent tonn

13~1 = l

^-

295 800-12001 45-50 l 717 930-11501 50 513 890-1000 45-50

4 ^- ^-

301

₈

-

_- ^-_-

343 1000-1200 45

l Antall/ Total- fiske- Antall fangst far kos- mann

ter

l

tonn

361 1274 8 528

-

^- ^-

158 785 3 839 1351 3 798 4 889 253 1121 4136

2 6 101

37 60 49

102 136 27 3721 763 705

-

Anvendelse

l

^Lever ^Rogn

l Damp- til

Heng-~ Sal- ^Fi~ete^- tran annen Sal- Fersk

Fersk ting

mg tmg nng

l

^anv. ^m.m.

tonn tonn tonn tonn hl hl hl hl 404 2 064 730 5 330 314

-

⁸³ ³⁴⁴

- - -

-

^-

-

^- ^-

122 3 492 84 141 1871 30 713 774 972 3 321 382 214 1440 203 1840 1208 280 2 668 260 928 1568 137 222 1103

8 57 36 - - 86 4 32

1~1

₄₂₂¹⁹⁷ ₂₈₁¹⁹⁷ ¹³

^-

- 217 ^-

^-

²⁸-⁸

^-

14 ⁵ 572 ¹⁷³

-

2 7541 l 2 6361 7 943122 274/ 1 799i 12 05ol ¹17991 6 6261 5 4lol 4921 ²2 8811³3 353

Sammenlikning med tidligere år

Tonn sløyd torsk Anvendelse torsk

År Finnmark

l

^l ^Lofoten Helge- Nord-l Sør-

l

Møre

Henging

l

^{File te-}

Vin- Lofotens for øvrig Sahing Fersk ring

ter-

l

^Vår- ^!Troms opps.d. og Vester- land Trøn-1

Trøn- ~R~);,,_

^Tils.

Salten delag delag dal

fiske

l

fiske

l

^ålen ^tonn ¹ ^tonn ^tonn ^tonn

1975 ril ⁹/3 8

5281

^- ^{3 8391} ⁴⁸⁸⁹ ⁴¹³⁶ ¹⁰¹

l

49 27 705 22 274 1 799 12 050 l 799 6 626 1974 - ¹⁰/3 8 243 - 6 804 7 662 6177 292 79 58 677 29992 991 19 785 2 180 7 036 1973 - ¹⁰

/a

⁹⁶⁷¹ ^- ^{15 292}^/ ²⁵⁷⁴⁵ ¹³¹⁷⁹ ⁴⁴⁷ ⁶⁷ ⁴¹ ¹³³⁷ ⁶⁵⁷⁷⁹ ^{7 154} ^{38 591} ^{5 363} ¹⁴⁶⁷¹

1972 - ¹¹/ 3 16 093 - 27 4961 48 923 20 306 1 051 142 147 3 816 117974 5 705 76 782 11972 23 508 1971 - 6/2 15 626 - 17 334 26 630 13 304 876 104 106 2 008 75 988 5130 44 070 6 650 20 138 1970 - 7/2 11416 - 9 1641 21254 ' 10 304 560 108 142 1477 54 425 4 842 24 711 7 189 17 683 1969 -

s;a

12 782 - 8 847 17 233 10 091 425 113 111 1330 50 932 14 932 15 919 4 378 15 703 1968 - ⁹

/a

^{8 074} ^- ^{8 704} ²⁰³⁶⁰ ^{7 007} ⁴⁴⁶ ¹⁵⁴ ⁷¹ ^{1124 45}⁹⁴⁰ ¹¹⁵⁴⁷ ^{21 081} ^{3 855} ^{9 457}

1967 - ¹¹/ 3 6 429 - 4 6921 11978 6 592 469 156 72 1110 31498 10 182 11744 3 734 5 838 1966 - ¹²

/a

⁸¹⁵⁰ ^- ^{7 187} ^{12 075} ^{7 702} ³⁷⁷ ¹⁶⁹ ^- ¹⁴⁰⁹ ^{37 049} ^{8 055} ^{15 055} ^{4 243} ^{9 696}

1 Herav rundfrosset 546 tonn, hvorav Finnmark ⁵²⁰tonn, Lofoten 2 tonn, Sør-Trøndelag ⁴tonn og Møre 20 tonn.

2 Så godt som alt sukkersaltet. ³Herav til hermetikk 958 hl, hvorav Vesterålen-Yttersiden 510 hl, Lofoten 289 hl, Vikna 3 hl og Møre 156 hl.

ForskTifter om forbud nwt fiske etter atlanto-skandisk sild

i

197 5.

Ved forskrift

av 26. februar 197 5 har Fiskeridepar-

tementet endret § l i forskrifter om forbud mot fiske etter atlanto-' skandislc sild i 197

5.

EndringsforskriHen trådte · i ' kraft strak·

s.

Etter endringen har forskrift.ene følgende ordlyd:

I medhold av § l, annet ledd,

og

§ 37 i lov av

25.

juni 1937 om

sild

og brislingfi.skeriene og kgl.

resolusjoner av 17. januar 1964 'Og

8.

januar 1971 har Fiskeridepartementet den

23.

desember 1974 og den 26

.

februar 197

5

bes, temt:

§

l.

Det er forbudt

å

fange eller ilandbringe

sild

av enhver art og

størrelse.

§

2.

Fiskeridireldøren kan fas

.

tsette nærmere foPskrifter om gjennomføring og kontroll av forbudet i § L

§ 3.

Bestemmelsen

gj·elder

for fi· ske s· om utøves

i

om

-

rådene Barentshavet, Bjørnøya, Spit

·

sbergen og No11 skehavet i nord begrenset av iskanten, i

øst

av en linje trukket lang

,s 68°30' o.l. til nordspi'

ssen av No- vaja Semlja, langs kysten av Sovjetunionen og kys- ten av Norge

søPov·

er til 62

°00' n.br., i sør begrense.

t

av en

linje trukket langs 62

°00'

n.br. fra NoT

¹

ske- kysten rettvi• sende vest <til 4

°00' v.l., derfra rettvi-

sende

sør

til

60°30'

n.br., derfra rettvisende vest til

5°00' v.l. derfra rettvisende ·

sør til 60

°00' n.br., der-

fra Tettvi,

sende

vest til 15°00' v

.l., derfra rettvisende

nord til 63 °00' n.br., derfra Pettvisende

øst

til 11 °00' v.l., og derfra rettvi• sende nord langs nevnte m

·

eridian til iskanten.

§

4.

Disse forskrifter trer i kraft

^l.

januar 1975 og gjel- der til 31. desember 197 5.

F. G. nr. 11, 13. mars 1975

151

(8)

FiskeridireMøren gjør oppmerks· om på

a't

det oven- nevnte forbud også omfatter fi· ske av sild til eget for- bruk til agn . Spørsmålet 'Om

till~telse

av agnfi, sket vil eventuelt senere bli vurdert.

Likeledes vil en senere ta · opp spørsmårlet om å di, spensere · etter 15. september 197

5

fra fangsdorbu- det for det kvantum på inntil 38 500 hl som Norge vil ha adgang til å fiske ifølge NEAFC-vedtak.

<:~ WfS: N;Ess---~c - ' c - ø ' . ;'~:Tø~ :

--·~ ~~~~ iitwd ·'~:~~~>~- ~R"~· --·~~-~L·, ~-~~~-~:t :2~~:!6E~ _ ·

' l •• ~ • ; .. ' .. ~ • ·,~. ·:-: !- • •• :

4000 tonn klippfisk fra Esbjerg.

Av en no•t·is i «Dansk Fiskeritidende»

(20. februar) fremgår det a;t fabrikken Erni Fisk i Esbjerg i år kommer til å produsere 4 000 tonn klippfisk til Spania og Portugal, og at man som følge av de betydelig ordrer fra disse land har måHet leie ny produksjons- og lagerhall. Be- dPiften foretar n!å oppkjøp langs hele vestkys•ten, da landingene av torsk i Es- bjerg ikke er store nok til å tilf redss.tille behovet.

Hanstholm-fiskere vil blokkere de polske landinger.

«Dansk Fiskeritidende» (20. februar) beretter aJt en rekke fiskeskippere i Haust- holm har reis·t krav om stansing av de polske landinger i Hanstholm ettersom prisene på dansk fisk ikke er i stand til å gjøre fisket lønnsomt. De polske landingene har lenge vært gjenstand for diskusjon i Danmark, og de fiskerne, som har fremsatt ovennevnte krav, akter nå å sette en demons•trasjon bakom kravet ved å gjennomføre en blokade overfor den flåte av polske skip, som leverer fisk i Hanstholm. De danske skipperne vil plassere .sine egne fartøyer på de kaistre.k- ninger hvor de poLske trålerne lander sin fangst. De polske skipene stikker for dypt til å gå inn på fiskerihavnens basenger, hvilket vil s•i at scenen for blokaden blir trafikkhavnen, hvor de dal1JSke skipperne bare vil levne kaiplas•s til fraMfartøyer.

Skipperne håper aJt fi.skerne i Hirtshals vil slutte opp om blokaden og innrette seg på liknende måte der.

Den lokale fiskeri-forening i Hanstholm har for øvPig overfor Fiskeriministeriet fremsatt krav om at l) fisket skal ha statsstøtte i form av halvering av driv- stoffprisen, 2) tredjelands-landinger skal stanses inntil videre og 3) det skal åpnes utvei til assistanse til fiskeskippere med

152

F. G. nr. 11, 13. mars 1975

Import norske fiskeprodukter Fryse- og kjølelager

T'gr. Norewis Telex 53112 Tel. 71 416

korbsiktige lån i deres fartøyer. Det ble på møtet også fremsatt forslag om land- ligge, d.v.s. fiskerstreik, inntil alle problemer ble løst. Formannen ville ikke an- befale en virkelig s·treik, men var villig til å bringe skippernes krav frem til drøf- telse i hovedorganisasjonene.

Hovedorganisasjonene har for øvrig overfor Fiskeriminristeriet allerede frem- ført et meget sterk:t ønske om stansing av de polske landinger.

Grimsby mot et bunnpunkt.

«Grimsby Hits Rock Bo.ttom» lyder ov.erskriften i «Fi-shing News» (21. februar) der det opplyses at en rekke fiskere om bord i damptrålere hjemmehørende i byen s-tår i fare for å m~IS.te sine jobber.

Resultatene sist foretabte fangsttur betyr være eller ikke være. «Consolidated Fisheries» åpenbarte i midten av januar a.t firmaet aktet å la de tre stimtrålerne

«Grimsby Town», «Hull Ci.ty» og «Ar- senal» opphugge, og nå har en talsmann for British United Tra.wlers sagt at re- deriet vil vurdere fortjen.es.teprestasjonene til f·irmaets 15 stykker s•terke damptråler- flåte på tur til tur basis.

Consolida·ted har også bekjentgjor.t om- fattende besparelser i alle avdelinger, hvilket betyr arbeidsløshet for nesten en fjerdepart av arbeidstyrken.

«Consolidated Fisheri,es» opererte en-

gang 1neod en flåte på over 100 damp- trålere med Grimsby, Lowe·stoft og Swan- sea som baser, men denne mektige for- rdning har skrumpet inn og bare hoved- kvartere.t i Grimsby overlever fremdeles.

Firmaet eier 4 damptrålere (tre allerede dømte) og 11 die.seltrålere samt en liten flåte snurrevadbåter.

Disse dårlige nyheter ble kjent i en uke da fiskemarkedet i Grimsby nådde sit,t lavpunkt på årevis. Torsk oppnådde f 18 og 21 pr. 62,5 kilo (10 ston.e kit) uken før, men ramlet ned til ca. f 12 og leiJ,ighetsvis lavere.

All slags rykter svirrer om vanskelig- stillete rederier, og på toppen av truslene om innskrenkte arbeids·styrker, har man trusler om en ny runde lønnskrav fra

de forskjellige sel<isjoner innen fisket - krav som selv de største selskapene i Grimsby frykter ikke kan in.nfries.

Fallet i fisl<,eprisene i Grimsby forvær- ret seg slik i uken til 16. februar, at sammenbruddet på markedet ble sam- Inenlikne,t med lavpunlGtene i etterkrigs- dagene. Grossis-ter og redere ga de store mengder billig importert frossenfisk, som flømmer inn uhemmet, og de allerede store beholdninger derav, skylden.

«Big hauls, but slump prices», heter det samtidig fra Milford Haven, og «No de- ma.nd as prices hi:t floor», fm Fleet- wood.

Den «delagiske» trål på ny.

«Fishing News» kommer også i utgaven av 21. februar inn på den tidligere om- talte «delagiske» trål, nå også beskr.evet som «The «inbetween» trawl». Det skrives:

A fange fi.sk .som svømmer tre t.il åtte favner over bunnen kan volde problemer for en skipper - selv om fartøyet e-r utstyrt både med bunn- og flytetrål.

Bunntr.ålen kommer kan~Skj e ikke til å oppnå t-ilstrekkehg headlinehøyde, mens en v>anlig flytetrål kan bli stygt skadet hvis den slepes for nær bunnen, og trål- bordene kan lett komme u.t av s•tilling.

Fis:ke!recls:k)1psteknologer ved ~Ma11'ine

Laboratory i Aberdeen har utvilde~t den

«clel.agis.J<e» trål, som de mener langt på vei vil løse dette prob1em. På et møte i Aberdeen tidligere i måneden møttes et større antall mennesker, inklus·ive not- makere, fiskere og .trålerredere for å chs- kutere saken.

Prinsipielt er et pelag'isk nett konstruert for å fiske hvor som helst fra nær over- fla.ten til bunnen og kan forarbeides i størrelser som passer nes·ten alle typer fartøyer.

KonSJtruksjonen og riggingen av den

«delagiske» trål er slik at når det tråles etter fisk nær bunnen, da berører faktiiSk bare f ootropen og vekitene bunnen, mens nettet selv rider klar, og s•lik reduseres utsiktene til skade.

I tillegg forblir trålbordene kla.r av

(9)

bunnen, slik at de holder s·in s-tilling uten å kapseise.

Med samme ftpning som i en flytetrål av liknende størrelse, beholder den «delagiske» alle fl ytetrålenes fiskeegenska- per, når ·de-t drives «midwater» fiske. Sam- tidig vil evnen til å fiske ved bunnen tillate båten hele tiden å benytte elet ene nettet istecle111for å skifte fra det enre til det andre for å rå med skiftende fiske- forhold.

Begrensete prøver har vært UJtført på Moray Firth med et nett passende for en båt på l 000 hestekrefter. Nettet vi·s•te seg lebt å kontrolle.re selv over ujevn bunn, og ved bruk av monitor på nettet og ved å avpasse skipets fart, viste det seg mul.ig å følge bunnkonturen UJten å skade nebtet.

En vertikal åpning på om lag 8 favner og en ne1ttspredning på 17 favner ble oppnådd til sammenlikning med en Gran- tan trål, som oppnådde henholdsvis haTe en og åtte favner.

Dessuten a1~heider teknologene med høy-åpnings, fire panelers bunntrål, som kan høve både for den mindre kystfiske- båt og den større trål.er.

Et slikt nett beregnet for en båt på 200 hk nådde en vertikal åpning på 17 fot og spædning på 33 fot, men a1rbeide fore- går med et .nett som kan v·ise en mere til- fredsstillende total konfigurasjon (fasong) gjennom å gi bedre høyde i forhol.d til spredningsforholdet.

Sidetråleren «Scotthsh PrinoetSs» av Aberdeen med 700 hestekrefrter har benyttet et av dis·se nettene, og det viste godt fang.stutbytte. D.isse nett er også konstruert slik at bare bobb.insene løper langs bum1Jen, mens mestedelen av nettet og codenden går klar.

«Fishing News» varsler art ytterligere de•taljer følge~· senere.

Fra kyndig norsk hold fremholde.s det at trål redskap som her beskrevet har vært benyttet av norske båter i 2-3 år.

To store japanske trålere er ute på krillfangst.

Japans anstrengelser for utvikling av et kommersielt f•iske basert på krill ble intensivert i og med avseilingen til an- tarktiske farvann i oktober og november av to hekktrålere, opplyses det i februarutgaven av «Fishing News International».

Det statsstøttede Marine Products Re- search Centre sendte den l 500 tonn store chartrede tråleren «Daishi Maru No. 11»

ut på den tredje forskningsmessige eks-

piedisj anen s·om senb~et har organisert.

De andre fant .sted i 1972 og 1973.

Mellom slutten av november og slutten av februar skulle skipet etter planen un- dersøk·e et bredt område syd for den 60. breddegrad og mellom lengdegradene 10 Ost og 90 Vest. Man håper at skipet vil fange omlag l 200 tonn krill, hvilket innebærer en fordobling av fangsten tatt av ekspedisjonen under forrige antarkti·ske sommer.s:esong.

«Da.i.shin Maru No. 11» er en fryseri- hekktråler av 77,7 5 meters lengd.e og ble bygget i 1964. Kyokuyo Co., Tokio, eier den og har drevet på med utvikling av en rekke næringsprodukt.er b<l!ser.t på krill.

Dis•se innbefatter krillblandete boller, kjøttboller, «tempura» og frosne blokker av ko·kt krill.

KriUsøkefartøy nr. to er det 3 600 b.r.

to.nn store og 95 meter lange «Aso Maru», som ble bygget i 1964 og eies av Nippon Suisa.n. Dette selskap har organisent s.itt eget krillprosj ekt som involverer inves- tering av nesten US $ 1 ,2 millioner. Far- tøyet gik fra Japan i slutten av oktober og ska1 operere i Antarkti·sk til slutten av febmar.

Produksjonsmålet er l 700 tonn krill, hvorav 80 prosent vil bli kokt og frosset om bord og 20 prosent frosset ukokt.

Piggvar godt skikket til oppdrett.

I en artikkel i «Fish Trades Gazette»

(22. februar) .skrives det at fiskefarming for et tiår siden ble slått stort opp med megen publisi,tet. Fiske·riekspertene nærte ikke fullt så store håp, og va.r oppmerk- somme på problemene som ville melde seg.

Dr. Co.Jin Purdom i Lowestoft Fisheries Laboratory er nå optimistisk når de.t gjelder oppdrett av piggvar i stor stil. Med rødspette var vekstraten dårlig og et spesial-tilberedt for koste,t i 300 pr. tonn, slik at kostnadene lå langt høyere enn verdien av den oppalete fi·sk. Det var rene barneleken å ale opp tungeflyndre til l tommes størrelse, sier Dr. Pm·dom, men dernes-t ble foringsproblemene s,tørre enn med rødspette. Det krevdes 10 tonn fo-r å produsere l tonn tunge.

Oppmerksomheten ble derfor vendt mot piggvaren. Med denne vi·ste foringskost- nadene seg bare å utgjøre en liten del av det de var med de øvrige. Det krevdes 2 til 3 tonn f6r for hvert tonn fisk

Piggvaren trivdes godt på avfallsfisk.

Den synes å gjøre dem bedre enn sær- skildt tilberedt for. Vekstraten var ypper-

lig og de vi,ste seg å være meget hård- føre - og slo seg -tiHreds med å bli foret med oppskåret brisling år inn og år ut.

De vokste fra en tommes lengde hl omlag en fot i løpet av 12 måneder.

«Men intet er alltid like sikkert ·i slikt arbeide, og selv om vi er meget opti- mi,stiske med hensyn til piggvar, kan vi foreløpig ikke gi faste løfter om absolutt suksess», sier Dr. Purdom.

Men det var mulig, sa han, a't hv.is de ble like heldige med piggvaren som de håpet, da ville det også bli mulig til s-lutt å nå et mål på oa. 500 000 fisk årlig, hvilket er like megett som landingene fra Nordsjøen hvert år.

Hvorfor japanerne driver blekk- sprutfangst i Vest-Atlanteren.

«Fishing News International» (februar- utg.) opplys·er cut japanske trålere, som d.relv sildefiske i Nordvestatla111teren, i november trakk sørover for å delta i blekksprutsesongen som når sitt høyde- punkt i desember/januar.

Det er den .store etterspørselen på hjemmema.rkedet som gjør æt japanerne interes·serer seg for blekkspruten på US østky,st. En verdensomspennende søken er blibt økende nødvendig, da det ha.r gått tilbake med de lokale forsyninger.

Den nordligste japanske øyen - Hok- kaido - har vanligvis tatt over halv- par.ten av landets blekksprutfor.syninge·r, men man har opplevet et tilba.kefall fra 60 prosent av totalen i 1969 til 25 prosent i 197 3 og sannsynligvis ca. 20 prosent i 1974.

Dette haT puffet l·evering'stiden for vanlig blekksprut (surume-ika) opp til et rekordni.vå av 275 yen pr. kilo for fersk vare og 322 yen for fangs-ter frosset på havet.

Farvann ved New Zealand er et annet område for japansk ekspansjon i blekk- sprutfangsten.

Tretti trålere fra Italia til India.

«Fishing News International» bringer i februarutgaven ytterligere opplysninger om de 60 havgående trålerne for hvilke den in.di.ske regjering har gitt import- lis,en:ser. Fra Italia blir antallet a.v far- tøyer på 24,3 meter 20 og prisen blir US $ 245 000 fo·r hvert.

Italia skal også levere ti 31,95 meters fartøyer til 500 000 dollar stykket. Mexico skal levere 20 trålere på 32,16 meter til pris $ 300 215 for fartøyer med fryserom

F. G. nr. 11, 13. mars 1975 ·

153·

(10)

og $ 304 043 for fartøyer med kjølerom for iset fisk.

Polen .skal levere ti fartøyer, hvert på 23,25 meter og til Rs 2,24 mill. for be- taling i rupees eksklusive kostna.den for l10vedma1Skinen, ,som vil bli betaJt på basis av fabrikantens faktura i fri uten- landsk valuta.

Ved utgangen av 1974 var det blitt tegnet kontrakter mellom indiske eiere og italienske skipsverft for 11 av far- tøyene på 24,3 meter og 6 av de på 31,95 meter. Med meksikanske verft var det tegnet kontrakter for ni 23,16 meter"' far- tøyer, mens importarrangementet med Polen ikke var endelig av.sluttet.

Intet aksjeutbytte fra Canadas største fiskeriselskap i 1974.

Det er firma;et National Sea Produots Ltd. debte gjelder. Det er det &tørste fi,r- maet i fisketilvirkling i Canadas ma.ri- time provinser, som har ti anlegg og omlag 50 trålere på over 100 fot. Det har be- kjendtgjo•rt sin beslutning om fo·r før-ste gang siden 1956 i.kke å betale noen div.i- dende. Et fall på 20 p1;osent i landingene av bunnfisk (kveite, to11sk, hyse, lysing, lyr etc.) i de første ni måneder av 1974 i Nova Scotia, og et fall på 35 prose111t for de ma1itime provinser i sin helhet ha.r tvunget sels·kapet til dri.ftsinn"'krenknin- ger. De fleste anLegg ble drevet ba;re med halv kapa&itet.

«Når man har lavt utbytte, får man veldige tap på trålerdriften, fordi det koster $ l 000 pr. dag å drive et av dis"'e

154

^F.G. nr. 11, 13. mars 1975

skip,» sa selskapets sjef Mr. W. O. Mor- row. I Nova Scotia ble totallandi.ngene i 1973 på 315 mill. pund, i 1974 bare 252 mill. pund (Fishing News Int·emationa.l - februar).

Fall i industrifiskprisene på Shetland.

Det var ingen trygghet med hensyn til prisene Herring By-Products Ltd., Shet- lands enes•te fiskemelfabrikk, kunne by fi·skerne da partene nylig møttes. Prisene på øyepål og andre industrifiskesorter har i løpet av et år falt fra f 35 til f 18 pr.

tonn, og ·i s·amme tidsrom har flere og flere av Sbetlandsøynenes båter gått over til industrif1ske.

Under møtet ble det meddelt fiskerne at det var sannsynlig at prisene ytter- lige-re ville falle. Fabrikken opplyste at det var liten kjøpeinteresse ·for fiskemel.

(Fishing News, 21. februar).

Britisk bevilgning til utvikling av en «surf» catamaran.

Det britiske Ministry of Oversea'S De- velopment har gitt en undersøkelsesbe- V'ilgning på f 5 920 til e.t ingeniør kon- sultasj onsfirma for å prøve sjøsettings- og fiskeegenskapene til Catfish - proto- typen på en «surf» catamaran. En. av hovedvan.skene forbundet med ekspansjon av fiskerinæring-ene i den tredje verden ha;r vært brenningene. De fleste fiskebå- tene i utviklingslandene blir sjøsa-tt di- rekte fra stranden, og hvor bølge111de er

store har båtene tendert til å bli små og pPimitive.

«Ca'tfi.sh»-katamaranen. frembyr sannsynligvis nye muligheter. Dens evne til å rå bot med brenn.ingsproblemet ble undersøkt i fjor under prøver fina111siert av ODM. Nå skal dens levedyktighet i utviklingsland bli undersøkt ved prøving av hånddrevne vinsjers effektivitet v·ed land:ings og sjøseHingsoperwsjone•r. Like- dan skal fangs1tmulighetene studeres gjen- nem å sammenlikne effektiviteten av for- skjelige typer av fangst-tilrigninger.

Prøvene skal utføres av E. W. H. Gifford and Partners, Southhampton.. (Fishing News International - februar).

Rekefisket, aktuelle svenske erfaringer.

Reketrålerne, skrives det i «Aktuelt om

firs·ket» i «Svenska Vastkustfiskaren» (25.

februar), har gjort de bes.te fangstene syd og sydost av Ryvingen, dels på dyp mellom 120 og 150 favner og dels i 80-90 favners dypet på Danske Reve·t.

Lenger øst i i1mkanten av Skagen·aks- rennen har de:t vært dårlig fiske og spe- sielt dårlig i grunnområdene nærmere svenskekyrsten. Der samles reken vanligvis på denne årstid for å g)"te, men den kom ikke forrige vinter og ser ikke ut til å komme denne gang heller.

Rekemarkedet har vært veldig tregt og

&tore kvanta er blitt utsolgte. Den vesent- hgs1te årsaken til dette er naturligvis den store rekeimporten fra Norge.

I kystområdet mellom Måseskjær og Vaderoene bar trålerne tatt ganske bra fang,s•ter av sjøkreps.