[publikasjonen i pdf]

74.

årgang

NR. 7, 1956

STATISTISKE MELDINGER

Monthly Bulletin of the Central Bureau of Statistics of Norway

INNHOLD

Endringer i tabellverket 241 Oppholdsstatistikk 1955 242 Fartøyer i løs fraktfart på kysten i 1953 244 Tratikkstatistikk

for hurtigruten

på

Nord-Norge i 1955 261

Arbeidskonflikter i 1955 272 Lønnsstatistikk

for

arbeidere ved hotell-

og restaurantbedrifter 275 Tvangsauksjoner

over fast

eiendom i

1955 285

Konkursboer og akkordforhandlings-

boer sluttet 11955

287

Register for

måneds- og kvartals-

statistikk *65

STATISTISK SENTRALBYRÅ

OSLO

CONTENTS

Revision of monthly tables . 241 Tourist travel statistics for 1955 242 Norwegian vessels in coastwise tramp trade 1953 244

Statistics on the traffic of coastal express liners in Nothern Norway 1955 261 Labour disputes resulting in stoppage of work in 1955 272 Wage statistics in hotel- and restaurant service 275 Executor sales of real property in 1955 285 Business failures. Number of cases concluded in 1955 287 English translation of text columns and headings of

tables *61

Index of monthly and quarterly statistics *66

Standardbetegnelser brukt i tabellene Oppgave mangier

Null Mindre enn Yi

Forelopig eller beregnet tall Logisk

Rettet Siden forrige nr. av S. M.

Brudd I en serie

Explanation of symbols.

Data not available

- Nil

0

¹⁰⁾ Less than half the final digit shown

• Provisional or estimated figures Category not applicable

p Revised since the previous no. of S. M.

A break in the homogeneity of a series

Abonnement tegnes I Statistisk Sentralbyrå. Dronningznsgt. 16. Oslo Enkelthefter kan kjøpes I bokhandelen

Pris pr. irgang kr. 10.00. pr. nr. kr. 1.00 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

241

^{Nr. 7.}

Endringer i tabellverket.

Fra og med dette nummer er det gjennomført en del endringer i tabell- verket. I avsnitt XII. Penger og kreditt er det gjort visse omgrupperinger i tabellene 30. Norges Bank, 31. Forretningsbanker, 32. Sparebanker, 34. Stats- banker og 35. Kredittforeninger o. 1. Videre er tatt inn en ny tabell 33 som gir enkelte hovedtall for forretnings- og sparebanker i alt. Oppgavene over innskott og omsetning på postgiro er flyttet fra tabell 28. Postverket til tabellene 36.

Postgiro (som gir oppgaver over innskott og visse andre aktiva) og 43. Omset- ning (som foruten oppgaver over omsetning over postgiro også gir tall for bank- klarering og omsetning av ihendehaverobligasjoner og aksjer). En ny tabell 38 gir tall for de samlede utlån fra Norges Bank, forretningsbanker, sparebanker,.

statsbanker, Postgiro og Postsparebanken. I en ny tabell 39 er gitt oppgaver over emisjoner av ihendehaverobligasjoner og aksjer. Den tidligere tabell over valutakurser på Oslo Børs er sløyfet.

I avsnitt XVI. Utland har Vest-Tyskland fått noe større plass enn tidligere.

For alle land er oppgavene over sysselsetting i industrien erstattet med tall for den totale sysselsetting. Videre er tatt inn tall for bytteforholdet overfor utlandet og for valutabeholdning, mens oppgavene over kullproduksjon og seddelomløp er sløyfet.

Oversettelse av innholdsfortegnelse og tabelltekster vil heretter bare bli gitt på engelsk, mens den franske oversettelse blir sløyfet.

17

1956. 242

Oppholdsstatistikk 1955.

Statistikken over innreiste utlendingers oppholdstid i Norge bygger på oppgaver som blir innhentet av politiet både når de reisende kommer til landet og når de forlater landet igjen.

Til og med 1951 omfattet oppholdsstatistikken utlendinger av alle nasjo- naliteter. Etter hvert som det er blitt gjennomført lettelser med kontrollen av de nordiske lands statsborgere som reiser til Norge, har imidlertid omfanget av statistikken blitt mindre. Således er fra og med 1952 svensker, dansker og islendinger ikke med i statistikken og fra og med 1953 heller ikke finner. For å få son) menliknbare oppgaver for alle år fra og med 1951, har en i tabell 1 holdt svenske, danske, islandsk e og finske statsborgere helt utenfor statistikken.

Oppholdsstatistikken omfatter utlendinger som har oppholdt seg i Norge minst 1 døgn og maksimum 91 døgn eller 3 måneder. Da de reisende blir for- delt etter innreisemåne1 , vil statistikken nødvendigvis bli liggende noe etter fordi en må vente over 3 måneder etter utløpet av statistikkperioden for opp- gavene kan bli bearbeid.

Statistikken viser at den gjennomsnittlige oppholdstid for utlendinger (ekskl.

nordiske lands statsborgere) som kom til Norge i 1955, var 11,1 døgn. Lengst oppholdstid hadde de utlendinger som kom til landet i desember, mens de som kom i september hadde kortest oppholdstid. Gjennomsnittstallene var henholds- vis 18,8 døgn og 8,0 døgn. Om lag 50 prosent av utlendingene oppholdt seg i landet mellom 1 og 7 døgn og om lag 81 prosent 14 døgn eller mindre. Mer enn 4 ukers oppholdstid hadde vel 7 prosent av utlendingene.

Den gjennomsnittlige oppholdstiden for utlendinger som besøker Norge, er blitt stadig kortere i lepet av de senere årene. Fra gjennomsnittlig 12,3 døgn i 1951 hai oppholdstideri gått ned med vel et døgn til gjennomsnittlig 11,1 deign i 1955. Nedgangen gjør seg gjeldende for de fleste nasjonaliteter, men den er mest markert for vest-tyskere og østerrikere. For nord -amerikanerne er ned- gangen også stone enn for alle nasjonaliteter under ett.

Av de nasjonaliteter som er spesifisert i statistikken for 1955, hadde oster- rikerne og nord-amerikanerne den lengste gjennomsnittlige oppholdstid. Tallene var henholdsvis 12,2 deign og 11,9 døgn. Kortest oppholdstid hadde italienerne og sveitserne med henholdsvis 6,6 døgn og 8,1 deign i gjennomsnitt.

243

^{Nr. 7.}

Tabell 1. Gjennomsnittlig oppholdstid for innreiste utlendinger i 1951-1955.¹ Døgn.

Innreise- år elder -måned

;-, A

4

¹

.4.:, 'i^l-,⁾ E Zo,

',.,

4, F4 rt rg

Ac

^,

.

.5)

4 E

^{'t(T'') (2)}

41

c9

0 0

4`g

,

,:i

^-

93'

. 0 1³¹ tj

6-11 4-

¹

,'g

^E

n ;:i

"Ë''

2

4g

4 c'e

° 0

'''. g.t"

NI

1-z)2.,

4

-4.

.

^{5 3}

.,e,

1951 .... 12,3 20,2 11,3 10,3 11,0 7,9 16,7 7,5 10,5 14,0 8,1 12,3 . 1952 .... 12,2 16,5 10,8 10,0 10,4 7,7 13,7 8,1 10,7 13,8 8,5 12,1 . 1953 .... 11,9 15,5 10,9 9,9 11,3 8,8 17,5 7,8 11,3 13,6 8,1 12,1 . 1954 .... 11,6 13,4 10,6 9,7 11,0 9,5 13,2 7,7 12,8 12,6 8,2 11,6 . 1955 .... 11,5 11,6 11,1 9,7 10,3 8,1 12,2 6,6 13,6 11,9 7,9 11,1 . Håned i

1955:

Januar .. 14,0 16,6 16,0 11,1 9,9 10,8 12,8 9,8 13,3 14,0 13,3 14,1 14,4 Februar . 11,5 9,8 10,0 10,3 8,8 10,3 9,1 9,6 9,1 16,3 8,6 11,6 12,1 Mars ... 11,7 13,1 11,5 5,2 9,7 8,4 6,0 10,4 18,3 12,1 12,6 11,8 11,9 April ... 11,3 16,2 12,4 12,2 10,6 14,3 9,0 8,1 16,9 18,2 9,2 13,8 14,0 Hai .... 10,8 14,7 10,7 8,7 10,8 10,3 8,1 9,9 15,2 16,5 7,4 12,7 13,3 Juni .... 11,4 12,3 11,7 9,6 10,8 7,8 20,9 9,0 24,0 15,3 8,2 12,8 13,0 Juli .... 13,3 12,8 12,5 11,3 12,5 8,5 15,7 8,0 13,2 10,8 8,4 11,9 12,1 August .. 10,4 8,6 8,8 7,8 8,3 6,1 4,5 4,6 8,1 7,8 7,0 8,6 9,8 Sept. ... 8,6 9,9 8,2 7,7 5,2 5,7 5,8 5,2 10,1 7,9 5,9 8,0 9,2 Okt. .... 9,2 10,0 9,7 9,1 14,5 7,2 7,2 17,7 8,7 9,2 6,3 9,3 9,9 Nov. ... 11,6 12,8 14,6 3,9 6,4 11,8 33,0 7,7 11,5 13,2 12,6 12,4 10,7 Des... .. 15,6 18,7 19,9 27,5 18,2 10,5 17,6 22,7 21,2 22,9 12,1 18,8 15,6

Svensker, dansker, islendinger og finner er ikke tatt med.

Tabell 2. Innreiste utlendinger i 1955 fordelt prosentvis etter oppholdstid.1

8 15 22 29 36 43 50 57 64 71 78 85

Dpholds- I i døgn

Innreisemåned

Hele ce året

1--z ,.dc) rxi

u);--, ca ";

-,/P.,

'7:4 ' E

o I-Z

.g.---1

1.-'

.4,n bio

1-„-',, ,

-+=. ,..

0

. o

i . . . 7,4 6,6 7,2 8,0 6,2 4,3 4,5 6,7 7,9 13,1 12,3 3,2 5,!]

2 ... 9,8 10,1 10,2 12,4 10,3 8,9 9,0 12,4 15,6 16,1 17,7 4,2 10,7 3 ... 11,1 11,1 10,5 9,1 8,6 7,6 7,7 9,3 11,9 15,7 14,4 5,1 8,S 4 ... 7,8 8,2 6,3 5,7 6,8 6,9 5,9 6,5 8,3 7,9 8,5 3,4 6,Z 5 ... 6,4 7,3 5,4 5,1 6,6 7,7 6,7 72 7,8 8,6 6,6 2,8 7,C 6 ... 4,9 6,0 3,8 3,7 5,8 6,2 6,1 6,1 7,5 6,0 4,2 3,0 5,f]

7 ... 4,5 3,2 3,1 2,3 5,5 5,8 5,5 6,7 5,8 . 3,6 3,9 2,1 5,6 - 7 ... 51,9 52,5 46,5 46,3 49,8 47,4 45,4 54,9 64,8 71,0 67,6 23,8 50,4 -14 ... 25,0 27,6 33,9 31,7 28,9 31,3 32,1 32,7 25,2 14,5 10,1 32,4 30,.0 -21 ... 5,1 6,9 7,6 6,8 8,2 8,0 9,8 7,7 4,4 4,4 4,8 15,5 8,1 -28 ... 3,2 3,5 3,7 2,9 3,2 3,4 3,9 2,2 1,8 2,6 2,6 10,8 3,2 -35 ... 2,8 2,0 2,0 1,9 1,8 2,1 3,4 0,9 1,1 1,5 4,2 6,0 2,1 -42 ... 1,4 1,6 1,1 1,6 1,2 1,3 2,0 0,5 0,8 1,5 1,3 1,7 1,3 -49 ... 2,8 1,8 0,9 1,0 1,4 1,0 0,8 0,3 0,4 0,6 1,6 1,5 0,S -56 ... 1,4 1,2 1;2 1,3 0,8 1,1 0,7 0,3 0,6 0,6 2,1 1,0 0,7 -63 ... 1,5 0,7 0,4 1,5 1,3' 0,9 0,7 0,1 0,2 0,4 1,5 2,6 0,6 -70 ... 1,2 0,7 0,9 1,3 0,8 1,3 0,4 0,1 0,1 0,6 1,6 1,1 0,6 -77 ... 1,4 0,8 0,6 1,2 0,9 0,6 0,3 0;1 0,1 0,8 1,1 0,9 00 -84 ... 1,3 0,5 0,5 1,3 0,7 0,7 0,2 0,1 0,2 1,1 0,3 0,5 0,4 -91 ... 1,0 0,2 0,7 1,2 1,0 0,9 0,3 0,1 0,3 0,4 1,2 2,2 0,5 Lit 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,C 0

ti

Svensker, dansker, islendinger og finner er ikke tatt med.

1956.

244

Fartøyer i løs fraktfart på kysten i 1953.

1. Det statistiske materialet.

Siden 1953 har Kystfartskontoret i Samferdselsdepartementet samlet inn oppgaver over fartøyer i los fraktfart på kysten. Det skjema som blir brukt

— kystfartsskjema nr. 10 — er utarbeidd av departementet. Alle som har fått bevilling til å drive innenlandsk fraktfart utenom rute, er ifølge § 16 i Samferdsels- loven av 11. juli 1947 pliktige til

å

gi de opplysninger det spørres om på skjemaet.

Statistikken omfatter fartøyer på over 25 bruttotonn i ervervsmessig frakt- fart utenom rute, hovedsakelig mellom norske havner. Utenom statistikken faller egentransport og rutefart på kysten. For fartøyer som både har gått i los fraktfart og i egentransport eller rutefart, er det bare tatt med oppgaver over trafikk, kostnader og inntekter som vedrører løs fraktfart på kysten.

Statistisk Sentralbyrå har tidligere utarbeidd en statistikk over «750 far- toyer i los fraktfart på kysten i 1946». Byrået har også utarbeidd en statistikk over skip i innenlandsk rutefart i 1953. Den er offentliggjort i Statistiske mel- dinger nr. 5 for 1956:

Kystfartsskjema nr. 10 skal fylles ut av alle som driver los fraktfart på kysten med fartøyer på over 25 bruttotonn. I skjemaet spørres det etter far- tøyets navn, størrelse, opprinnelig kostende, assuransesum og bemanning. Videre spørres det etter fartøyets fart i knop, motorens styrke og dens forbruk av driv- olje og smøreolje pr. 24 timer. For hver tur fartøyet har gjort med last, skal det angis sted og dato for lasting og lossing. Det skal videre oppgis lastemengde, vareslag, utseilt distanse og antall gangedøgn. Foruten beskjeftigelse i frakt- fart på kysten, skal angis den tid fartøyet har vært i utenriksfart. Videre skal en oppgi den tiden fartøyet har vært på fiske, i ballast, i opplag, fraktsøkende og på verksted. Endelig skal det angis kostnader og inntekter i fraktfart.

Skjemaene blir samlet inn av samferdselskonsulentene i de ulike fylker og deretter sendt via Samferdselsdepartementet til Statistisk Sentralbyrå.

Tallet på fartøyer med bevilling eller fartstillatelse for løs fraktfart ved utgangen av 1953 lar seg ikke med sikkerhet fastslå. Pr. 31. desember 1954 var det gitt bevilling eller fartstillatelse til 1616 fartøyer på tilsammen 128 922 bruttotonn. Av disse var 394 kombinerte fiske- og fraktefartøyer med en tonnasje på 34 417 bruttotonn. De oppgaver som foreligger for 1953, tyder på at tallet på fartøyer med bevilling og fartstillatelse var noe lavere dette året.

De skjemaer som er kommet inn for året 1953, omfatter litt under halv-

parten av alle fartøyer med bevilling eller fartstillatelse, og også noe mindre

245

^{Nr. 7.}

enn halvparten av hele losfarttonnasjen. Enkelte av spørsmålene på skjemaet, særlig trafikkspørsmålene, var dårlig besvart. Statistikken

over

fartøyene og tonnasjen i avsnitt 2 omfatter i alt 759 fartøyer på tilsammen 57 665 brutto- tonn (tabellene 1-5). Oversikten

over

trafikken i avsnitt 3 omfatter 592 fartøyer på tilsammen 47 135 bruttotonn (tabellene 6-12). I avsnitt 4 om de økonomiske resultater omfatter tabell 13 i alt 728 fartøyer med en tonnasje på 55 125 brutto- tonn. Tabell 14, som gir oppgaver

over

trafikk og økonomiske resultater, om- fatter 580 fartøyer på tilsammen 46 040 bruttotonn.

2. Fartøyer og tonnasje.

Tabellene 1-5 omfatter 611 rene fraktefartøyer med en tonnasje på til- sammen 42 930 bruttotonn og 148 kombinerte fiske- og fraktefartøyer på til- sammen 14 735 bruttotonn. Av disse fartøyer var 151 eller

ca.

20

pct.

hjemme- hørende i Hordaland. I Rogaland var det 115 fartøyer eller

ca.

15

pct.

og i Nord- land 110 fartøyer eller

ca.

14

pct.

Ingen av de andre fylkene hadde mer enn 10

pct.

av fartøyene. (Se tabell 1.)

Gjennomsnittsstørrelsen på fartøyene

under

ett var 76 bruttotonn. Far- tøyer hjemmehørende i Oslo og Akershus var gjennomgående størst med 157 bruttotonn i gjennomsnitt

pr.

fartøy, og fartøyene i Finnmark minst med 46 bruttotonn i gjennomsnitt. For alle fartøyene

under

ett var gjennomsnitts- alderen 41 år, og bemanningen gjennomsnittlig 3,8 mann

pr.

fartøy. Assuranse- summen utgjorde for de 759 fartøyene

under

ett

ca.

100 mill. kr. eller om lag kr. 131 000 i gjennomsnitt

pr.

fartøy.

I tabell 2 er fartøyene

fordelt

etter tonnasjegrupper og alder. Det er karak- teristisk for

fordelingen

på tonnasjegrupper

at

størstedelen av fartøyene, nemlig 526 eller

ca.

69

pct.,

ligger i gruppene 25-74 bruttotonn. I gruppene 75-199 bruttotonn er det 197 fartøyer eller 26

pct.

og i gruppene

over

200 bruttotonn 36 fartøyer eller 5

pct.

Gjennomsnittsalderen varierer fra 47 år i gruppen 75-99 bruttotonn til 10 år i gruppen 275-299 bruttotonn. Stort

sett

er det de minste fartøyene som har den høyeste alder.

Tabell 3 viser fartøyene etter tonnasjegrupper og byggemateriale. Av alle fartøyene er 648 eller

ca.

85

pct.

bygd av tre og 92 eller

ca.

12

pct.

av stål.

Resten er bygd av jern eller betong. De

fleste

mindre fartøyer er bygd av tre.

Større fartøyer

over

200 bruttotonn er som regel av stål.

I tabell 4 er angitt motorens styrke i effektive hestekrefter for ulike stør- relsesgrupper av fartøy. Jo større fartøyet er, jo sterkere er som regel motoren.

De fleste fartøyer i gruppen 25-49 bruttotonn har en

motor

på

under

100 heste-

krefter, mens

nesten

alle fartøyer

over

200 bruttotonn har en

motor

på minst

200 hestekrefter. Tabell 5 viser i hvilken

grad

forbruket av drivolje oker med

størrelsen på fartøyene. For fartøyene i gruppen 25-49 bruttotonn er forbruket

som regel

mellom

100 og 400 liter

pr.

24 timer. For fartøyene

over

200 brutto-

tonn er forbruket sjelden

under

800 liter

pr.

24

timer.

1956. 246 3. Trafikk.

I tabellene 5-12 er det gitt oppgaver over trafikken for 592 fartøyer på tilsammen 47 135 bruttotonn. Disse fartøyene gjorde om lag 14 200 turer med last i 1953. Dette tilsvarer ca. 24 turer pr. fartøy. Godsmengden som ble trans- portert var nesten 1,45 mill. tonn eller om lag 2 450 tonn pr. fartøy. Den utseilte distanse i fraktfart var 3,4 mill. nautiske mil (1 nautisk mil = 1 852 meter).

Dette tilsvarer ca. 240 nautiske mil i gjennomsnitt pr. tur. For alle fartøyene under ett utgjorde tallet på gangedøgn om lag 25 000 eller litt under 2 døgn i gjennomsnitt pr. tur. Transportytelsen for alle fartøyene under ett var om lag 471 mill. tonnautiske mil. (For hver tur med last er godsmengden i tonn multiplisert med den utseilte distanse i nautiske mil. Tallet på tonnautiske mil angir summen av disse produktene.) Den gjennomsnittlige transportlengde (tonnautiske mil dividert på transportert godsmengde i tonn) var 324 nautiske mil.

I tabell 6 er det gitt trafikktall for fartøyer registrert i de forskjellige fylker.

Da lastemengde, utseilt distanse m. v. varierer sterkt med fartøyenes størrelse, må tallene ses i sammenheng med fartøyenes gjennomsnittsstørrelse i de ulike fylker (tabell 1).

I tabellene 7 og 8 er tallet på turer fordelt etter fartøyenes registrerings- fylke og henholdsvis laste- og lossefylke. Det er tydelig at trafikken på hjem- stedsfylket og nabofylkene er av vesentlig betydning for fartøyene.

Tabell 9 viser godstransporten mellom de ulike fylker. Fartøyene lastet størst godsmengde i Telemark, nemlig 253 000 tonn. Dernest fulgte Møre og Romsdal med 187 000 tonn og Hordaland med 173 000 tonn. Fartøyene losset størst godsmengde i Rogaland, nemlig 207 000 tonn. Dernest fulgte Bergen med 151 000 tonn og Sør-Trøndelag og Hordaland med henholdsvis 138 000 tonn og 136 000 tonn. Trafikken har ellers nokså forskjellig karakter i de ulike fylker.

og landsdeler. I noen fylker synes lesfarten å dekke et stort lokalt transport- behov, idet en stor del av den innlastede godsmengde blir losset innen fylket.

Dette gjelder særlig for fylkene Hordaland og Bergen (som det er naturlig å betrakte sammen) og for Nordland. For noen fylker gjelder det at den alt over- veiende del av den innlastede godsmengde blir losset i andre fylker og ofte transportert over lange avstander. Det går således store transporter fra Tele- mark til Østlandet, Sørlandet, Vestlandet og Trøndelag. Den viktigste trans- portretningen kan sies å være vest- og nordover. Det er videre karakteristisk at jo lengre turer som er foretatt, jo større er som regel godsmengden pr. tur.

Dette bekreftes også av at den gjennomsnittlige transportlengde (tonnautiske mil dividert på godsmengden i tonn) var 324 nautiske mil, mens den gjennom- snittlige distanse pr. tur var bare 240 nautiske mil.

De rene fraktefartøyene hadde størst transportert godsmengde i februar, nemlig 129 000 tonn. DernEst fulgte oktober med 110 000 tonn og september med 108 000 tonn. Godsmengden var minst i månedene desember og januar med henholdsvis 63 000 tonn og 77 000 tonn.

247

^{Nr. 7.}

De kombinerte fiske- og fraktefartøyer hadde størst transportert gods- mengde i oktober med 29 000 tonn. Dernest fulgte februar med 27 000 tonn.

Også for disse fartøyene var godsmengden minst i desember og januar. Tallet på fartøyer i fraktfart varierer ellers relativt mye fra måned til måned. Varia- sjonene skyldes trolig fiskesesongene.

For alle fartøyene under ett var transportytelsen størst i oktober med 49 mill. tonnautiske mil. Dernest fulgte september og juni med 45 mill. tonnautiske mil. Transportytelsen var minst i desember og januar med henholdsvis 24 mill.

og 26 mill. tonnautiske mil. Sesongvariasjonene er stort sett de samme uansett fartøyenes registreringsfylke. Det vises ellers til tabell 11.

De månedsvise oppgaver over lastemengde og transportytelse tyder på at de lengste transporter som regel foregår i sommer- og høstmånedene.

I tabell 12 er det gitt oppgaver over trafikk og annen virksomhet for far- toyer av ulik størrelse. Tallene er overalt regnet ut som gjennomsnitt pr. fartøy.

Både lastemengde, utseilt distanse og transportytelse viser klar tendens til å øke med størrelsen på fartøyene. Videre ser en at utenriksfarten bare har betydning for fartøyer på minst 250 bruttotonn. Oppgavene over tid i utenriks- fart omfatter også lengre tidsrom i utlandet, hvor det ikke foreligger oppgaver over trafikken ellers (jfr. tabell 9).

Fartøyene var i opplag eller fraktsokende 52 døgn i gjennomsnitt. Tiden på verksted var 31 døgn og tiden i ballast 14 døgn i gjennomsnitt pr. fartøy.

Gjennomgående er det de minste fartøyene som har lengst tid i opplag, som fraktsøkende og i ballast.

4.

Økonomiske

resultater.

Regnskapstallene omfatter bare kostnader og inntekter i samband med fraktfart. Kostnadene er delt i tre hovedtyper : skipskostnader, fartskostnader og administrasjonskostnader. Skipskostnadene omfatter drivolje, smøreolje, rekvisita, vedlikehold, lønn og assuranse. Fartskostnadene omfatter megler- provisjon, klarering, lasting, lossing og havneutgifter. Administrasjonskostnadene omfatter kontorhold m. v. Avskrivninger på fartøyene er ikke med blant kost- nadene. Inntektene omfatter innseilte bruttofrakter, mens f. eks. leieinntekter av fartøyene, inntekter av fiske o. 1. ikke er med.

Tabell 13 omfatter 728 fartøyer på tilsammen 55 125 bruttotonn.

For disse fartøyene under ett utgjorde kostnadene om lag 40,5 mill. kroner.

Av dette beløp utgjorde skipskostnadene 34,6 mill. kroner eller 85,4 pct., farts- kostnadene 4,9 mill. kroner eller 12,1 pct. og administrasjonskostnadene 1 mill.

kroner eller 2,5 pct. Fartsinntektene utgjorde i alt 46,5 mill. kr. og oversteg altså kostnadene med 6 mill. kr. I tabell 13 er det foruten totaltall for kostnader og inntekter også gitt fylkesvise tall.

Både fartsinntekter og kostnader viser klar tendens til å øke med størrelsen

på fartøyene (tabell 14). Nettoinntekten (fartsinntekter minus kostnader) pr. fartøy

stiger nokså jamt fra kr. 8 000 i gruppene under 75 bruttotonn til om lag kr.

1956. 248

48 000 i gruppene over 250 bruttotonn. Fartøyene i gruppen 150-174 br.tonn har en påfallende lav bruttoinntekt, og har gjennomsnittlig større kostnader enn inntekter. For fartøyene i gruppen 200-249 br.tonn er nettoinntekten meget liten. Ved sammenlikning av fartøyenes nettoinntekt må en være oppmerksom på at avskrivninger ikke er med blant kostnadene, og at denne posten betyr mest for de største fartøyene.

Kostnadene pr. tonnautiske mil viser tendens til å falle med økende størrelse på fartøyene. For fartøyene i gruppene 25-74 bruttotonn utgjør kostnadene pr. tonnautisk mil 9 øre, mens de tilsvarende tall for fartøyene i gruppene over 250 bruttotonn, sett under ett, er 5 øre. Dette henger

bl.

a. sammen med at laste- og losseutgiftene betyr relativt mer ved korte turer enn ved lange. Flere av kostnadene er av en slik art at regnet pr. tonnasjeenhet er de fallende med økende størrelse på fartøyene. Dette gjelder

f.

eks. utgifter til bemanning, og rimeligvis også utgifter til drivstoff, administrasjon o. a. Disse forhold fører også til at de største fartøyene får de laveste kostnader pr. tonnautisk mil.

Endelig kan det spille en viss rolle at de største fartøyene gjennomgående har den laveste alder (jfr. tabell 2), og derfor er mer rasjonelle i drift.

Fartsinntektene pr. tonnautisk mil viser også tendens til å falle med økende

størrelse på fartøyene. For fartøyene i gruppen 25-49 bruttotonn utgjør farts-

inntektene 12 øre pr. tonnautisk mil, mens det tilsvarende tall for fartøyene

over 200 bruttotonn er 6 øre. Dette henger

bl.

a. sammen med at takstene regnet

pr. tonnautisk mil regelmessig er lavere jo lengre den utseilte distanse er. Takstene

er dessuten forskjellige for de ulike slag gods som transporteres. Dette kan også

medvirke til at fartsinntektene pr. tonnautisk mil blir ulike.

E■4 249Nr. 7.

0.r(r_,gr-Wdr-4C)00McM<1"-' 4."4.. 0"A 4 Cg,. $:).4-4. r—. ce" °CO ■■I Ot t■ 00 CC (.., CO ,? CZ ,ti Nti ,17' Ot (...) '-,C=f■OMM0'1,00=10N=CCO="ttl=r■I Ot Cq■■I 1....1 r....1 Cq,..Ir■Ir...1 1...1MMr■I

4.r.-4Ca

1-1 •C14.1COCOCIat...N.,10=C9.7t4MCCOOC...CCID ,--4 C9 00 la CO t- CO la Ot ,:::) 00 c= N1.1 la Ct CtY....1 M CZ 10 r..-1 30 10 CO C9 ri r- 00 Ot CC 00 Ot laMot,-.1NNot,t,F1,44),FIN0CMN,--1,-4 Wt....,-CnCn

bD0•.

gcd

E0

P

0 .-44•C•• P.;-.1-4...-74• 0$::Li '.ç.7 I/ca cON4)=4)N0000c-NotCnotCnNcONm-16visceiscivi'cqvisvi'lcisceisc.64cei',14-4vis 00vis

.4-.'-c;1...-1 laNICZOON=MN=4"DeJ,--le'JNeZNcOu'DNutirt.-1,--lotutotc-000CC94)0MN,tutr...1N.--1.--4,t4,-1 1--X00cq 4' ' '7E'''ci) ,•0)-4,-0,-.,.,-0.,-.4,....,...g Z cam 1---cno-.1400=-4crialo-itplo-icloirDia co,..,41.--lut,tot,t,totototot,tut,t,t,tN,14

...p.

=

.4...,--R•.c),..,0;...;

,...o4.t-tr"a C1 r- cm cm 00 00 N ,--, c.․) r- c9 c- 4)0 ut ,t ct)4,0010001ctutt-NO4DOIONNNÇON,tNp.-1,--1p-4

kci..,

ts1

t

ca

cu7'1 gg0,t

P

C) C9 C) 00 ot ut r- 00 C) 4) C) 00 CI ,11 ut Ot 10N C) 00 ,t c.f) ,14 ut Cn C)C) r- ut Nt ut La ot cr)Nt Nt, C)4) Cn c- cq ,-.4 ,--, ,..-1 C) 00 ,..-1 ut 00 r- r-C9 CI ,-1 ,-.4Cn r- cr) ,t C9 00 ut M ,....1 VIr-i r-I1-1 4)otcn1-1=

0g0.4-,g

P

.,r -1.1 ,....1 r- cn Ct 4) ,-.1 ot 00 r- 00 cm eff 4) ot 4)N C 9 MAO 4) 00 4) C)00 00 C) 00 ot 4) ,....1 laCht".==,--i • Cti 'lleDCOCICIDY-IC9,--11"..,14'.-1,-.,--1 1or-l=cqr-ixomcqr---1-1 CON utCOr-ez

r.4 c)ce4.i C..4. c-4)01)4)10,-.1=MMNNOMO,--1,-,r-INr-p-iutNNN,totr-IN,--1rir-I1-1 C)utIN.

0 m;',4-60".0

;-40 d-p..q.7)..$0,gi-c"-' c4,E''''OWW C gg0g

P

=1001MIC-p-Im0==004)000,44N,t0000.-4,-4,11,11,-INOtat,--1,--4N,...-iCtr-ototION,tNr-INp•-•41a e.r1 ...-1".1 utMN-,14r-1

k44cpd4.1,,i -11.--iimicno0===mmr-mla'CtiMr-I

0 co`tti/....i

6-,.,4,a1...cl0-4Wg g0..i.g 1t,totc-===000000=,-.100000tN,tiNNotutc.0=4)00Notutr-C)=N,t,11L—ticno..,,i4N=r-i,iixoc.,0000N.1-1 '441-01"..,....1 ION.--lut...-1 0Mc.,N

F.4 1.)cd =C0IC...1-11".•CON.t--lar...C•0=COMO10,-.1,...1,-1...1cocc.-1,--1.--iNmN=C9.--1 1-1,..-1er)

C.),g

mM0-40;..,-4-.m„.bo0P4 •

...• • ••

•0 (1) ,--. g4,1 .. • . ••.,, d,•to :.•..0 ,1:1,4d••.F.Aocizall--,•.ti3 ...••••oodo••...0 ..,..,;_,.• . ,_,,-, rt•..ry..a).•00Ft•P.4,-,,fZ•mFt,wrt,fFt0•dm,t•,-W,•00Ftktomodmmar.0—,-,1 . It_dk".d....4...rid”.00°F-4E-1CaME•r--477,00cg.,-,,..do og,gc.4.14P.41.41d77.1m00E-1-67,E04.,4.0mm4mmmk,,,,,keLkko,m,g00000o005-m500k.zC)<4E-1-,1P4P4mmZZE-qx-i I-. C.C)r■I

250

4)A-.;--4• p..1CD,g rt ,,,ea?. 1—.4Ca.

6

'11. IfJ N CSD eti 0 Cn 0 IC GO 0 0 1.0 et.',t ,t ,t, Ot Ot ,t C,11 Ot Ot Cq ,..1 Cq Cq ,..1 .-I,t

CdP•1 -2 - ri c.o,.0 cf, t— —, ,.., el.' CIDco ec 0>GeZNr•••INCt r-I r. c=101-

;-IoCt

F...1')P2-I

tO P-4;_,7);-1CDrt 0 ral r-INII IF-111111111C9 eigCg

00174

0Ct CI Cg i-II I I 1?-11iID

CnCOIC:DCC eV C9 efl ,.1 i i111111r. r. ,-(Zt

CnINIleJN C't CD 0 r. r.I 1 iI1111r. r. r.It.Cr"J

eVNo IN t•• 10 IC MI111111111C>r.C,D

CnCD110CO 0 CO eV __ItIIII

eVCCI0CSD 'eV CO C> r--I r. Gn Cg1 I ,-..1I ICg ,.

Cn10I1010 ,-CD r-I C> P-I1 ,--1 Cg ,-.Ilii i iCn rl irl ,...4CO

'IteDIC)10 = 00 Ct Gq Gq Gq11....111111ri t-C'eD

Ct'tI10.14 VD CD.> 00 r-I etiI f-II 1-1 111111Cg INd'i

41

C Iel.( Cn't1101-••CCMI1111111Cg ■-1P•1CO

CZCitI10C'n c= QD 00 ct r. Cq r. CI1111 CgIGt r-I,V1".•

eVGn1C)CVD CO 0 CID Cg Cg Cg Ct r.I I r. r.I r.-- eDeV

CZCgIIfDCg VDVDP-1,-1111111,•••.1111N

eklCg0C9 Il''' C--IlI I I 1 1 1Cnrl

cMrr10r. (= 10 eV r. MI.-1111111-AIetICg

etir.I0r. Ct eV 00 Cg Cg ,--.1 00I I ,--1 CgiI 1Cg.--i10

CnI10 r■ CD 1-0 CID Gn r. ,--1 Gq ,..-1 'TN Gq ,-1 ,..1 ,....1xrDr. r.10

0

i

C...ICn G\I ,'IIIII)-CI I 1...4ri rlI-0Cn

C)..p 0-I-.00 o;-1.+,PP CM '1'1 CZ e1.1 0> elq Ct ell Cn eft CD Cr, C:n-eV C.- c= Cg ,V r... Ct Cg eV C.... Cn eV c=,...1 ,. ,. ,..1 C9 C9 C9 CA VD Gn -1- •1111111111111-4-10C)100)-001001-001.00007,3'cq 10 N CD Cg 10 C.- 0 Cg 1CD IN 0 10 0I... 1■4 1..1 ...I ".1 eN1 eN1 eN1 ',N., tY'S ,i1.■.1 E•1

251

^{Nr. 7.}

Tabell 3. Fartøyene etter tonnasjegrupper og byggemateriale.

Tre Bruttotonn

Jern Stål Betong Uoppgitt

Fartøyer i alt Byggemateriale

25- 49 50- 74 75- 99 100-124 125-149 150-174 175-199 200-224 225-249 250-274 275-299 300-349 350-399, 400 +

3

2 1 2

6 5 14 12 14 8 9 2 2 3 9 1 4 3

355 153 80 24 11 8 12 3 1

2 2

4

366 160 94 37 26 17 23 6 3 7 11 2 4 3

I alt. ... . . 92 648 4 759

Tabell

4.

Fartøyene etter tonnasjegrupper og motorens styrke i effektive hestekrefter.

Bruttotonn

0-49

Motorens styrke i effektive hestekrefter

300+ Uoppgitt

Fartøyer i alt 50-99 100-149 150-199 200-299

25- 49 50- 74 75- 99 100-124 125-149 150-174 175-199 200-224 225-249 250-274 275-299 300-349 350-399 400 +

185 20 5 2 1

142 98 35 12 5 1

-^

^^

26 33 44 14 8 5 3 - 1

3 7 6 8 6 2 7 1

2 1 5 4 10 6 2

3

4 3 4 3 1 9 2 3 3

6 1 1

366 160 94 37 26 17 23 6 3 7 11 2 4 3

I alt 214 293 134 40 33 37 8 759

1956. 252

Tabel 5. Fartøyene etter tonnasjegrupper og forbruk av drivolje pr. 24. timer.

Brutto- tonn

Forbruk av drivolje pr. 24 timer, liter

Far- toyer

i alt 0-99 100-

199 200-

299 300-

399 400-

499 500-

599 600-

799 800-

999 1000+ Uopp- gitt 25- 49..

50- 74..

75- 99..

100-124..

125-149..

150-174..

175-199..

200-224..

225-249..

250-274..

275-299.

300-349..

350-399.

400+....

I alt . . .

16 85

11 127

33 12

77 42 17

•4 3 1 1

12 28 15 5 2 -

19 17 7 5 4

60 2 15 8 7 3 7 2

44 2 3 5 4 11 6 8

2 2 3 2 3 3

41 25 15 9 4 5 5 1

1 366 160 94 37 26 17 23 6 3 7 11 2 4 3

16 98 172 145 62 41 15 106 759

Tabell 6. Fartøyenes trafikk etter registreringsfylke.

Registreringsfylke Tallet på fartøyer

Transportert Utseilt Tonn-

godsmengde Gangedøgn distanse i nautiske mil

i tonn nautiske mil (1 000)

Østfold

Akershus og Oslo . Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen

Sogn og Fjordane.

Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag ..

Nordland Troms Finnmark I alt

14 48 632 441 62 616 17 360

8 39 306 394 72 940 22 163

7 38 912 240 41 040 9 865

13 40 242 213 31 417 3 072

13 30 028 1 007 52 367 7 171

6 16 066 259 33 671 5 689

72 114 569 2 057 256 647 27 818

82 246 276 3 920 564 871 86 063

109 314 028 4 604 641 952 78 949

19 65 718 983 143 728 28 144

23 36 495 735 93 579 6 620

56 129 770 2 371 357 001 51 431

37 85 371 1 712 246 772 31 917

28 73 848 1 457 196 398 29 173

82 145 651 3 411 475 998 50 930

17 20 025 949 145 300 13 174

6 8 961 191 25 273 1 897

592 1 453 898 24 994 3 441 570 471 436

"Z:'113 -41

(2.) '71bo

-41

ca beo ci)

Pq Eri

4-#:5

r/

▪ 2

‘1)

rC▪ i

o ce

"CI

Cd

o

4 15 6

14

26 54 13 18 164 378 125 225 19 7

9 24 5 56 133 233 112

18

1050 591 2 1 30 46 4 2 73 53 43 898 82 4 1257

– – 14 - 7 51 4 15 2 10 – 44 39 19 39 15 27 127 60 84 32 3 94 304 328

2 7 18 10 2

8 446 216 284 453 374 148 1207 2000 3254 466 575 1335 816 551 1662 268 136

— 48

1

14191

253

Tabell 7 . Tallet på

turer etter

fartøyenes registreringsfylke

og

lastefylke.

Nr. 7.

Lastefylke

Registrerings- fylke

rð

P-05

rg

4-1 o

7:1 7cea4

1-C

o

CD be

1-c'e

tiD

o g

cl) 0

bece

ts1

Østfold 178 128 Akershus og Oslo 7 7 Buskerud 11 43 Vestfold 68 16 Telemark 35 1 Aust-Agder . . . ▪ 12 2 Vest-Agder 134 3 Rogaland 62 41 Hordaland 95 29

Bergen 4 3

Sogn og Fjordane 2 – More og Romsdal 14 Sør-Trøndelag . . 3 Nord-Trøndelag

Nordland 3 6

Troms –

Finnmark 1

I alt 1626 282

27 62 6 5 19 9 100 111 43 6 2 10 3 2

22 10 18 20 91 36 –217 - 6 1 4 13 27 24 30 10 14 27 2- 14 3 21 3 1 405199 379

12 51 16 1, 4

2 7 28

21 8 45 26 57 163 177 407 621 120 86 107 37 97 330 54 16 99 675 23 33 92 8 22 68 23 82 84 6 2 20 4

737 1564 1434 51 3

9- 72 1 137 3 213 37 72 14 316 113 434 27 288 14 58 14 2- 57 2 15 15

li 1 20

1 - 3 11 – 7 2 14 44 265 112 56 559 20 197 5 18 45 7 22 - 3 – - 10 - 2 - 2

4 2 2 1 2 37 170 1243 87 52 40 22 7 4

1760 229 364 960 1674

Tabell

8.

Tallet

på

^turer

etter

fartoyenes registreringsfylke

og

lossefylke.

Lossefylke

Registrer.- fylke

rci

751

l'''tE) p4;

.;-,

<1 41) 8

rto

,.!)P.

p p

rd

7:1,

-4-;

''''¹' pwk

a3

,j)

'–'Ec2,1

kc.) rtbip

<1.4

kci, -ci_to -, ‘;,1

cn r-c

O

78cle

4

b°

7:10 78ce

i-t

k

'''

og)„

4k

g ter4 ar=4

2

i ii

....0

'-',,a

. ^r.,

to ;,,

E tg

WO

rFr0.,a

,-ci

°E v3

4

WO

t-t

ta° E71

(1)

z

ir-d6

k l''

w E 0 Eti

,4_,..i

,, 5, 44

-4-ci,,

rto 41

4.,

7'e

1--1

Østfold 167 1 89 26 58 55 6 10 1 – – 2 8 16 2 3 – 2 – 446

Akershus og Oslo 23 21 27 21 13 1 – – 5 4 9 47 3 11 – 11 8 12 – 216

Buskerud 103 11 12 71 58 4 2 – – – 1 2 1 18 – – – – 1 284

Vestfold 98 26 58 18 203 20 2 8 13 3 1 2 1 – – – – – – 453

Telemark 73 1 32 15 87 62 35 28 16 8 4 2 2 – – 1 – 6 2 374

Aust-Agder 26 2 39 14 12 5 13 9 6 2 4 2 8 2 2 – – – 2 148

Vest-Agder 24 5 55 21 36 87 91 245 470 60 61 23 14 1 1 1 1 1101207 Rogaland 93 7 224 41 49 35 49 97 805 132 154 84 90 58 18 13 13 5 33 2000 Hordaland 75 2 139 18 69 26 20 42 415 856 1018 295 115 57 14 45 12 19 17 3254

Bergen 4 – 25 12 8 6 3 5 26 98 108 86 27 24 7 12 4 8 3 466

Sogn og Fjordane 2 – 4 – 2 – – 3 28 48 154 253 56 16 2 5 1 1 – 575 More og Romsdal 16 2 43 14 1 4 1 5 73 31 48 48 710 107 21 110 51 44 6 1335 Sør-Trøndelag . . 5 4 12 4 1 – – 2 22 12 38 9 101 355 49 112 54 36 – 816

Nord-Trøndelag . 3 16 3 16 11 55 157 78 98 78 36 – 551

Nordland 16 1 5 – 1 3 – – 65 17 36 12 93 88 24 958 223 92 8 1662

Troms – – 10 1 18 11 6 56 113 53 – 268

Finnmark , 2 – – – 2 1 1 3 13 1 4 1 1 4 – – 24 78 1 136

I alt 727 83 767 275 600 309 223 457 1974 1275 1686 880 1303 925 224 1425 582 393 83 14191

1956.

254

Tabell 9. Tallet på turer med

last

(kursiv) og transportert Lastefylke

Lossefylke

Ft

i

wo

Pi

,.g(1)

<1

zio_;.

C)

r-,-/

Pq

4 rci

ô-4...9 (a)

pg

'A

,2) E-D1

;-,_a)

Ft -

-42, -,1;'

t "

;..4a)

Ft:i

<bi -4w

''-)

r-t

0ce 71abo 4

Østf old 2

27 412 10

107 380 3

43 208 6

74 855 7

103 697 12

148 934 1

12 413

12 866 3

41 424

Akershus —

— 5 697

16 780

14 875 2

2.5 064

1 145

3 255

3 165

2 125

Oslo 4

65 123 2

34 804

8 347

3 534 1

28 989 13

136 055 1

20 523 1

10 555 13

120 351

Buskerud 1

18 171

10 827 1

13 210 1

9 068 1

14 224 13

76 122 1

16 397 1

15 058

8 917

Vestfold 5

92 993 3

41 598 2

34 841 2

32 496 9

119 996 11

139 908 1

14 490 1

22 463

14 580

Telemark 4

90 628

9 717

7 329

1 60

3

239 2

34 936 1

24 669 5

73 592 3

34 011

Aust-Agder 2

29 246

2 124

5 533

—

— 3

173 7

92 431 1

12 371 1

31 812 1

24 498

Vest-Agder 3

45 339

13 966 1

17 184

—

— 1 65 19

201 930 1

23 745 1

25 463 5

74 073

Rogaland 11

128 250 1

12 340 13

126 184 1

11 270 4

42 244 47

332 390 4

48 433 7

98 510 28

390 926

Elordaland 1

13 389

2 191 2

25 664

3 309 1

11 003 15

98 565 3

27 212 2

26 401 4

51 433

Bergen 7

75 565

1 90 5

42 368

8 838

9 762 29

166 554

8 555 1

23 455 5

77 193 sogn og Fjordane . . . . 9

964 5 767 1

13 583

4 309

2 270 15

89 119 2

11 838 1

14 455 5

33 127 Vlore og Romsdal . . . . 1 58103 1 3260 2 31177 2 5337 2 11180 25 172921 2352 6847 5 03578

sør-Trøndelag 3

518 3 14 932 1

10 764 3

11 530

—

— 23 71 211

2 640

—

— 7

37 548

Kord-Trøndelag —

— 1

6 442

—

— 3

7 200

2

640 6

22 415

—

— —

4 297

Kordland 3

508 2 9 370 3

13 854 2

6 320

2

165 3

14 970

1 231

—

— 2 271

Froms 2

370 3 860 1

6 425

1 385

5

775 1

9 765

2 280

—

— 1 130 Finnmark

3 13 643 1

3 110 2

10 654 2

8 350

—

—

1 250

___

— —

5 438

Utlandet /

50

—

—

—

— —

—

— 2

9 315 1

4 131

5 760

5 595 626 282 405 199 379 1 760 229 364 960 [ alt 51 749 33 535 45 245 28 932 33 424 252 806 24 418 28 239 85 994

cd 7:1C cd ts1

"C'd rt

ce

p"t,(,)4^.

PL1

ce

T-t

255

^{Nr. 7.}

godsmengde i

tonn,

etter lastefylke og lossefylke.

"CI

Ce ce

91 27 569 2 817 110 15 601 41 9 004 8 1 054 6 510 . 6 520 4 578 95 12 429 51 9 717 69 5 905 95 18 859 554 33 916 144 35 173 27 3 092 73 7 806 26 1 726 19 1 767 13 1 451

4 570 13 1 321 16 3 808 22 1 729 24 1 772 122 7 092 246 17 740 76 4 261 220 17 257 155 15 881 92 11 049 4 1 091 15 5 255 3 983 15 3 335 17 4 732 2 210 4 975

23 14 8

2 710 880 788

82 54 49

13 294 4 781 9 134

14 1 6

2 085 75 1 018

27 5 50

3 745 255 8 703

13 5 2

1 871 638 465

12 2 5

1 423 200 463

41 5 3

4 836 317 390

183 45 415

14 116 2 728 53 527

462 205 242

53 794 7 992 21 237

587 6 444

46 641 345 31 347

88 245 223

6 760 10 880 14 482

51 43 84

4 675 2 496 7 892

50 36 14

10 663 2 970 1 718

13 8 3

2 026 410 415

16 9 8

3 188 821 938

5 13 1

725 1 710 71

2 20 1

215 1 706 92

5 21 6

666 3 296 1 019

6 3 727

- 1 427 562 88 380

7 2 - - - 83

3 198 463 - - - 10 567

5 8 1 9 10 767

1 689 1 700 160 2 758 1 423 93 156

- 15 - - 2 275

- 5 569 - - 348 44 825

1 - - - - 600

91 - - - - 54 423

2 1 - - 1 309

739 100 _ _ 180 24 659

_ _ _ - - 223

_ - - - 17 794

1 - - - - 457

100 - - - - 40 556

17 5 3 1 10 1 974

988 622 300 125 1 719 207 422

6 34 - 2 1 1 275

754 7 409 - 237 95 136 210

12 51 20 61 5 1 686

1 036 4 343 1 844 5 529 562 150 661

8 8 3 4 2 880

680 1 210 757 485 352 84 669

40 103 24 54 6 1 303

2 766 7 878 2 102 5 511 1 100 117 063

146 98 25 15 3 925

13 444 11 524 1 370 1 209 675 137 629

18 33 - 5 - 224

867 3 754 - 461 27 280

171 732 121 25 - 1 425

13 648 44 413 5 905 1 368 - 109 033

109 128 71 45 - 582

10 129 8 635 3 856 3 044 - 517 767

48 30 36 105 _ 393

5 322 2 184 4 225 6 665 - 43 670

- 3 - 2 5 83

- 560 460 740 14 134

1 674 737 1 564 73 433 42 500 153 699

1 434 187 494

1 257 304 328 48 14 191 101 791 20 519 27 852 7 756 1 453 898 1 050

99 061 591 55 451

1956.

256

Tabell

10. Fartøyenes trafikk

etter måned.

Måned

Tallet på fartøyer i fraktfart

Laste- mengde i

tonn

Utseilt distanse, nautiske

mil

Tonn- nautiske

mill 1000 Tallet på

turer

Rene fraktefartøyer:

Januar 302 783 76 593 160 871 21 536

Februar 356 1 312 129 079 249 042 31 485

Mars 381 1 143 107 066 249 904 33 025

April 377 1 070 102 194 234 862 30 007

Mai 374 1 063 104 719 251 321 34 228

Juni 374 1 087 106 864 267 037 37 364

Juli 346 908 105 307 238 574 38 311

August 365 1 023 99 645 253 730 32 347

September 382 1 079 108 799 260 625 36 155

Oktober 382 1 043 110 332 255 617 38 691

November 360 890 85 385 221 594 29 438

Desember 264 607 63 306 136 735 19 866

Hele året I 473 I 12 008 1 199 289 2 779 912 382 453 Kombinerte fiske- og frakte-

fartøyer:

Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

43 106 12 404 30 811 4 375

55 189 27 090 44 483 7 082

64 188 24 830 59 134 8 797

78 199 24 829 67 835 10 088

77 185 22 108 62 440 9 283

70 206 20 820 66 057 7 617

55 148 14 047 42 576 4 595

57 165 16 812 47 209 5 699

83 232 25 024 69 936 8 664

88 251 29 333 78 853 10 614

86 202 23 493 60 000 7 842

57 112 13 819 32 324 4 326

Hele året I 119 2 183 254 609 661 658 88 982

Alle fartøyer:

Januar 345 889 88 997 191 682 25 911

Februar 411 1 501 156 169 293 525 38 567

Mars 445 1 331 131 896 309 038 41 822

April 455 1 269 127 023 302 697 40 094

Mai 451 1 248 126 827 313.761 43 511

Juni 444 1 293 127 684 333 094 44 982

Juli 401 1 056 119 354 281 150 42 905

August 422 1 188 116 457 300 939 38 046

September 465 1 311 133 823 330 561 44 819

Oktober 470 1 294 139 665 334 470 49 306

November 446 1 092 108 878 281 594 37 279

Desember 321 719 77 125 169 059 24 193

Hele året I 592 14 191 1 453 898 3 441 570 471 435

For hver tur er lastemengden multiplisert med den utseilte distanse. Tallet på tonnautiske mil angir summen av disse produktene.