[publikasjonen i pdf]

STATISTISKE MELDINGER

Monthly Bulletin of the Central Bureau of Statistics of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique Norvégien

INNHOLD

Fiskerinæringenes plass i vår økonomi 327

Sivil rettspleie 1953 339

Dyrevernnemndenes virksomhet i 1953. 342 Register for måneds- og kvartalsstatistikk *61

STATISTISK SENTRALBYRÅ

OSLO

CONTENTS

Page The fishing industries in the Norwegian economy 327

Civil courts in 1953 339

Animal protection committees in 1953 342 English translation of the text columns and

headings of the tables *58

Index of monthly and quarterly statistics *62

TABLE DES MATIÈRES

Page L'industrie des pêches dans l'économie norvé-

gienne 327

Justice civile en 1953 339

Commissions protectrices des animaux en 1953 342 Traduction anglaise des rubriques des statisti-

ques mensuelles et trimestrielles *58 Index en anglais des statistiques mensuelles et

trimestrielles *62

Standardbetegnelser brukt i tabellene Oppgave mangler

Null Mindre enn Y,

Foreløpig eller beregnet tall Logisk umulig

Rettet siden forrige nr. av S. M.

Brudd i en serie

Explanation of symbols.

Data not available Nil

0 Les than half the final digit shown 0.0 I

Provisional or estimated figures Category not applicable

Revised since the previous no. of S. M.

A break in the homogeneity of a series

Abonnement tegnes i Statistisk Sentralbyrå, Dronningensgt. 16, Oslo Enkelthefter kan kjøpes I bokhandelen

Pris pr. årgang kr. 10.00, pr. nr. kr. 1.00 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

327

Fiskerinæringenes plass i vår økonomi.

En undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrås forskningsavdeling.'

Innledning.

Tall for det egentlige fiskes betydning for vår økonomi har lenge vært kjent, bl. a. fra nasjonalregnskapet. Til fisket knytter det seg imidlertid en allsidig tilvirknings- og distribueringsvirksomhet, som på mange måter er like betyd- ningsfull for vår økonomi som fisket i snever forstand. De beregninger som legges fram i det følgende, gir som sluttresultat at verdien av fisken blir mer enn for- doblet på veien fra fisker til endelig forbruker.

Denne betydningsfulle foredlingsvirksomheten har hittil bare vært sparsomt statistisk belyst, og det har av den grunn vært vanskelig å skaffe totaloversikt over fiskerinæringenes direkte og indirekte betydning for landet. I denne ut- redning blir det lagt fram en del nytt materiale. Beregningen gjelder årene 1948-1952. Tallene for 1952 må betraktes som foreløpige og mer usikre enn tallene for de tidligere år.

Prinsipielt har en tatt sikte på å følge fisken gjennom alle foredlingsledd fra den bringes på land til den til slutt blir levert til eksport eller konsum. Helt ut lar det seg imidlertid vanskelig gjøre å følge et slikt opplegg, fordi enkelte produkter tilvirket av fisk, selv er råstoff for annen produksjon. Ca. 85 pct.

av førstehåndsverdien er fulgt gjennom forskjellige tilvirkings- og omsetnings- ledd fram til endelig bruk. Resten, som er halvfabrikata eller råstoffer, består hovedsakelig av rå sildolje og rå-tran til raffinering og herding og fôrmjøl til jordbruket.

De viktigste kilder for beregningene er:

I serien Norges Offisielle Statistikk :

«Norges Handel», årgangene 1948-1952.

«Norges Industri : Produksjonsstatistikk», årgangene 1948-1952.

«Husholdningsregnskaper mai 1947—april 1948».

«Husholdningsregnskaper oktober 1951—september 1952».

Andre kilder:

«Fiskets gang», årgangene 1952, 1953.

«Norsk Fiskeri- og Fangsthåndbok».

Tallmaterialet i denne artikkel er opprinnelig samlet inn og bearbeidd til bruk for oppstillingen av nasjonalregnskapet. Beregningene er utført av sekretæraspirant Asbjørn Borg, som også har skrevet denne artikkelen.

24

1954.

328

En vil i det følgende bruke ordet «sektor» som betegnelse for en avgrenset produksjonsprosess. Avgrensingen blir gjort véd en skarpest mulig definisjon av sektorens produkter (varer eller tjenester). Det er ikke alltid slik at produk- sjonen ved en bestemt bedrift i sin helhet faller innenfor en enkelt sektor. Selv om f. eks. islandsildfiskerne salter silda ombord, blir bare den beregnede verdi og mengde av islandsilda som fersk regnet som produkt fra sektor «Fiske». Salt- ingen • hører inn under sektor «Salting, tørking og røyking av sild og fisk». Et liknende forhold har en ved en del fryserier, som 'både framstiller dypfryste produkter og klippfisk.

I denne undersøkelse har en for tilvirking av produkter av fisk foretatt en finere oppdeling i sektorer enn hva som vanligvis nyttes i nasjonalregnskapet.

Sektor «Fiske» i denne undersøkelse svarer heller ikke til sektor «Fiske m. v.»

i nasjonalregnskapet idet en ikke har tatt med selfangst og småhvalfangst.

Med «handels- og transportmarginer» menes i det følgende alle omkostninger og fortjenester ved omsetningen, inkludert alle transportutgifter, prisutjamning og avgifter. «Handels- og transportmarginer» utgjør differansen mellom det mot- takende sektor betaler og det leverende sektor får for en vare.

De forskjellige fiskesalgslag har stort sett etablert prisutjamningsordninger med ,garanterte minstepriser til fisker. Lagene selger fisken videre til forskjellige tilvirkningssektorer eller til konsum og eksport. Salget vil i regelen bli organisert slik at det tap som måtte oppstå ved levering til en sektor, blir utliknet ved større fortjeneste på salg til andre formål. I denne undersøkelse har en valgt behandle fiskesalgslagenes virksomhet som et ledd i distribusjonen av råfisk.

Prisutjamningen vil derfor komme med som positive eller negative handels- og transportmarginer.

Ilandbrakt fangst.

Tabell 1 viser verdi til fisker av ilandbrakt fangst. Som registrert fangst regnes den totale fangstverdi iflg. «Norges Fiskerier». I tillegg til dette kommer fiskerbefolkningens eget konsum av fisk og den uregistrerte omsetningen. Anslag for disse tillegg er gjort av Fiskeridirektoratet.

Tabell 1. Verdi til fisker av ilandbrakt fangst. Mill. kr.

I

Verdi av ilandbrakt fangst, i alt 351 328 360 507 539

Av dette:

registrert fangst uregistrert fangst

a) Fiskerbefolkningens antatte egetforbruk

336 8

313 8

346 7

492 7

522 8

b) Uregistrert omsetning 7 7 7 8 9

I tabell 2 har en gitt mengde- og verditall for den registrerte fangst, delt

på hovedgruppene sild, torsk og annen fisk. En har også gitt en prosentvis for-

deling, som viser våre største fiskeriers relative betydning for fiskerne.

1. Verdi av ilandbrakt fangst, i alt (4 +7 + 8 +9) 2. Eksport av ferske produkter

3. Handels- og transportmargin ved eksporten 4. Verdi MT eksporten på fiskernes hånd (2+3) 5. Konsum av ferske produkter

a) Konsum av registrert fisk b) Konsum av uregistrert fisk

6. Handels- og transportmargin ved leveranser til konsum 7. Verdi av konsumet på fiskernes hånd (5+ 6) 8. Levert til jordbruk og pelsdyral

9. Levert som råstoff, i alt Av dette til: a) fiskematkjøkken

b) fiskehermetikkindustri c) fryserier

d) salting, tørking og røyking . . . ....

e) fiskemjøl, sildmjøl og -olje f) trandamperier

351 328 360 507 539 81

40 41 89 74 15 46 43 3 264 -

6 22 19 96 102 19

90 42 48 76 61 15 38 38 3 239 5 24 20 104 68 18

64 30 34 70 56 14 36 34 3 289 4 18 15 112 118 22

74 38 36 90 75 15 49 41 3 427 4 25 24 163 175 36

84 42 42 87 70 17 46 41 3 453 5 19 36 187 179 27

329 Nr. 9.

Tabell 2. Fordeling av den registrerte fangst på hovedgrupper av fisk.

Tonn Mill. kr.

1948 1949 1950 1951 1952 1948 194911950 11951 1952 Absolutte tall:

Registrert fangst i alt 1 318 1 084 1 279 1 669 1 670 336 313 346 492 522 Sild og brisling 964 731 896 1 205 1 211 169 134 146 217 226

Torsk 199 197 222 286 263 74 83 107 166 163

Annen fisk 155 156 161 178 196 93 96 93 109 133

Prosenttall:

Registrert fangst i alt 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 Sild og brisling 73,1 67,4 70,0 72,2 72,5 50,3 42,8 42,2 44,1 43,3

Torsk 15,1 18,2 17,4 17,1 15,8 22,0 26,5 30,9 33,7 31,2

Annen fisk 11,8 14,4 12,6 10,7 11,7 27,7 30,7 26,9 22,2 25,5

Bruken av fangsten.

I tabell 3 er vist hvordan verdien av ilandbrakt fangst er fordelt på leveranser til eksport og innenlands konsum av fersk fisk og til videre bearbeiding.

Tabell 3. Bruken av fangsten. Mill. kr.

1

Under eksport av ferske produkter er tatt med fersk og iset sild og fisk, fersk rogn, lever og mjølke, fiskefinner, sildrisp og skalldyr. Handels- og trans- portmargin ved eksporten er beregnet som differansen mellom eksportverdien iflg. handelsstatistikken og verdien på fiskers hand av de eksporterte kvanta.

Det fins ingen sikre oppgaver hverken for nivået eller utviklingen av det innenlandske ferskfisk-konsum, og det skal i det følgende gis en kort framstilling av de til dels omfattende beregninger en har gjort for å komme fram til noen- lunde holdbare tall.

En mulig utvei for å fastlegge nivået av ferskfisk-konsumet og til dels også

utviklingen er å bruke Byråets forbruksundersøkelser («Husholdningsregnskaper»),

selv om disse er langt fra ideelle til et slikt formal. Regnskapene bygger ikke på

1954.

330

noe tilfeldig utvalg av husholdninger for hele befolkningen, men på utvalg av arbeiderfamilier i byer og på, større steder og en del skogs- og jordbruksarbeider familier. Det er gjort få undersøkelser over hvordan konsumet av fisk fordeler seg geografisk, etter inntekt og etter sosiale lag. De undersøkelser som er gjort, tyder imidlertid på store variasjoner. (Se bl. a. St prp. nr. 1, 1939, vedlegg 5, Bilag.)

Ifølge Husholdningsregnskapene sank årskonsumet av fersk fisk fra 1947/48 til 1951/52 fra 22.91 tif 15.55 kg pr. forbruksenhet. Ved å multiplisere med antall forbruksenheter i hele befolkningen kan en finne et anslag for det totale ferskfisk konsum (Antall forbruksenheter er beregnet på grunnlag av Folketellinger i 1946 og 1950.) Resultatene er gitt i tabell 4, linje 1.

Tabell 4. Beregnet konsum av ferskfisk innenlands. Tonn.

1948 1949 1950 1951

1. Samlet ferskfisk-konsum iflg. Husholdningsregn-

skapene 63 700 — — 44 300

2. Konsumert fersk av registrert fangst 63 500 61 500 43 100 46 300

3. Relativt, 1948 -= 100 100 97 68 73

4. Omsetningsindeks, 1948 = 100 100 80 67 77

5. Beregnet konsum av registrert fisk 60 100 48 100 40 300 46 300

- For åra 1948-1951 har en også forsøkt å beregne nivået av ferskfisk- konsumet direkte med utgangspunkt i tilgangstallene. For hver enkelt fiske- sort har en gjort anslag for hvor stor del av den registrerte fangst som blir om- satt fersk innenlands, ved å trekke fra beregnede tall for annen anvendelse.

Resultatene av denne beregning er gitt i tabell 4, linje 2. De to beregninger gir temmelig nær samme resultat, og det er nærmest vilkårlig hvilke av dem' en skal holde seg til for fastlegging av nivået for ferskfisk-konsumet.

En finner ved den direkte beregning en markert bølgebevegelse i konsumet av fersk fisk med sterkt fall fra 1948 til 1950 og oppgang igjen i 1951. For om mulig A, finne en bekreftelse på at det er berettiget å regne med en slik utvikling i ferskfisk konsumet, har en beregnet en omsetningsindeks ved hjelp av oppgaver over omsatt fersk konsumfisk fra en del fiskesalgslag. Da disse oppgaver bare gjelder deler av den innenlandske ferskfiskonasetning, lar de seg imidlertid ikke bruke til å fastlegge det absolutte nivå for ferskfisk-konsumet.

Resultatene av denne beregning som er gitt i tabell 4, linje 4, viser ganske nær den samme utvikling av ferskfisk-konsumet som beregningen basert på disponibel tilgang for innlandet av de enkelte fiskeslag.

Av de to serier en kan beregne for utviklingen av ferskfisk-konsumet, er en tilbøyelig til A, feste mest lit til serien basert på salgslagenes omsetningsoppgaver.

En er derfor blitt stående ved å bestemme de konsumerte mengder av registrert

fisk ved kombinasjon av den direkte nivåberegning for 1951 og relative tall for

salgslagenes innenlandsomsetning. (Tabell 4, linje 5.) Verdien av ferskfisk-

konsumet er funnet ved kombinasjon av denne mengdeberegning og prisoppgaver

331

9.

i «Norges Fiskerier» (verdi til fisker) og i «Statistiske Meldinger» (verdi til konsu- ment). Handels- og transportmargin er regnet bare på omsetningen av registrert fisk. Verdien av konsumet av uregistrert fisk vil en finne igjen i tabell 1 som verdi av ilandbrakt uregistrert fangst idet en har regnet at hele denne del av fangsten blir konsumert fersk. Mye av den uregistrerte fangst blir sikkert saltet og tørket, men denne virksomhet regnes å foregå innenfor konsumentsektoren og er ikke tatt med under sektor «Salting, tørking og røyking av sild og fisk».

I tabell 3 er også tatt med en mindre levering til jordbruk. Det dreier seg om vrakfisk til pelsdyrfôr, tang til fôr og gjødsel o. 1.

Resten av fangsten blir levert til videre foredling som vist i tabell 3, linje 9.

Fordelingen på de enkelte tilvirkningssektorer er foretatt ved direkte beregninger av de råstoffmengder hver av dem bruker. Tallene på linje 9 d (salting, tørking og røyking) er imidlertid bestemt residualt. Dette vil bli nærmere omtalt i det følgende.

Foredlings- og tilvirkingsvirksomhet.

a. Fiskematkjøkken.

Som produkt fra sektor «Fiskematkjøkken» har en bare regnet fiskepudding og -boller. Sektoren leverer nok også en del andre produkter, men det dreier seg om så ubetydelige kvanta at en uten større feil kan tillate seg å se bort fra dem.

her. Det fins ingen brukbar grunnstatistikk for sektoren. En del større produ- senter har imidlertid gitt oppgaver til den industrielle produksjonsstatistikk, og på grunnlag av disse har en beregnet forholdstall mellom produsert mengde fiskepudding og forbruket av hyse (kolje), som er hovedråstoffet. En har så for alle år beregnet det kvantum hyse som er levert til «Fiskematkjøkken» (som differansen mellom samlet fangst og andre anvendelser), og på dette grunnlag beregnet produksjonens størrelse. En har også kunnet beregne noenlunde på- litelig fordelingen av produksjonen på de to hovedkvaliteter, «krem-fløte» og

«vanlig» fiskepudding.

I tabell 5, linje 2 er gitt de totaltall en er kommet fram til for levering til konsum. Tallene er noe mindre enn de en finner ved å multiplisere konsumet pr forbruksenhet etter Husholdningsregnskapene med det totale antall forbruks- enheter i landet. Antakelig henger dette sammen med at Husholdningsregnska- pene vesentlig gjelder tettbygde steder og at konsumet av fiskepuddinger er vesentlig større i slike strøk enn på landsbygda og langs kysten.

b. Fiskehermetikkindustri.

Sektoren, som omfatter all konservering av fisk og sild ved hermetisering,

er godt dekket av produksjonsstatistikken for industrien. Bare ca. 5 pct. av

det samlede timeverkstall i «Fiskehermetikkindustri» blir utført i bedrifter som

har mindre enn 12 000 timeverk pr. år, som er produksjonsstatistikkens minste-

grense for denne gruppen. En har gått ut fra at de små bedrifters råstoff-forbruk

og produksjon i forhold til de store er proporsjonalt med utførte timeverk i alt

Verdi av brukt råfisk (verdi på fiskerens hånd)

Handels- og transportmargin for råstoff Sektorens utgifter til innkjøp av råstoff

fra fiske

Verdi av produksjon for egen regning . . Handels- og transportmargin for ferdige

produkter

Levering til konsum, eksport og lager .

22 24 18 25 19

12 12 12 12 11

34 36 30 37 30

175 165 137 177 152

40 33 35 35 28

215 198 172 212 180

i små og store bedrifter. Etter denne forutsetning skulle totalproduksjonen kunne beregnes ved A, gjøre et generelt 5 pct. tillegg til produksjonsstatistikkens råstoff- og produksjonsoppgaver.

Tabell 6. FiRkehermetikkindustri. Mill. kr

I

1954.

332

Tabell 5. Leveranser av fiskeprodukter inklusive handels- og transportmarginer mellom produsent og bruker. Mill. kr.

I

Alle produkter 1. Levering i alt

a) til eksport b) til konsum c) råstoff d) lagerendringer Prbdukter fra «Fiskematkjøkken»

2. Levering i alt b) til konsum

Produkter fra «Fiskehermetikkindustri»

3. Levering i alt a) til eksport b) til konsum d) lagerendringer Produkter fra «Fryserier»

4. Levering i alt a) til eksport b) til konsum c) råstoff

Produkter fra «Salting, tørking og røyking av sild og fisk»

5. Levering i alt a) til eksport b) til konsum c) råstoff d) lagendringer

Produkter fra «Fiskemjøl, sildmjøl og -olje»

6. Levering i alt a) til eksport e) råstoff

• d) lagerendringer Produkter fra «Trandamperier»

7. Levering i alt c) råstoff

662 391 176 116 21 37

351 460 642 701

143 124 112 110

100 113 187 172

13 8 40 24

607 705 981 1 007

31 24 28 33

37 31 24 28 33

215 120 95

104 129 150 111

70 65 52 45

+24 ±22 +10 +24

198 172 212 180

43 40 2 1

48 38 64 77

45 33 58 68

, 1 1 2 4

2 4 4 5

239 212 43 5

± 21 104 19 85

24 24

236 289 371 435

194 235 327 403

41 34 30 28

4 3 4 4

3 +17 +10

73 152 260 257

8 63 107 119

73 76 133 138

±8 +13 +20

21 30 46 25

21 30 46 25

1948 1949 1950 1951 1952

Verdi av brukt råfisk (verdi på fiskerens hånd)

Handels- og transportmargin for råstoff . Sektorens utgifter til innkjøp av råstoff

fra fiske

Verdi av produksjon for egen regning. . . Handels- og transportmargin for ferdige

produkter

Levering til konsum, eksport og råstoff .

•

19 ^• 20 15 24 36

4 4 4 5 4

23 24 19 29 40

38 43 34 49 68

5 5 4 15 9

43 48 38 64 77

333

Tabell 6 viser råstoff- og produksjonsverdi og handels- og transportmarginer for sektor «Fiskehermetikkindustrb>.

Handels- og transportmargin mellom «Fiskes og «Fiskeherraetikkindustri»

inkluderer bl. a. ekstrafortjeneste for salgslagene i forbindelse med prisutjamnings- ordningen. (Se avsnittet «Begreper» foran.)

Hvordan leveringene til konsum, eksport og lager fordeler seg, framgår av tabell 5, linje 3 a—d.

C. Fryserier.

Ved beregningen av produksjonen i sektor «Fryserier», dvs. av fryst fiskefilet og rundfryst sild og fisk, har en for alle år gått ut fra de totaltall for «levert til frysing» som oppgis i «Norges Fiskerier». For A, komme fram til hvordan råstoff- forbruket fordeler seg på de enkelte fiskeslag har en utnyttet to sett oppgaver.

For åra 1948 og 1949 har en beregnet råfiskvekten av de eksporterte kvanta fryst fisk og sild. Disse beregninger er avstemt mot det totaltall fiskeristati- stikken gir. For åra 1950-52 har en brukt råstoffoppgavene i produksjons- statistikk for industrien. En har her gjort tillegg for makrell levert til frysing (iflg. oppgaver fra Norges Makrellag).

Det er mulig at disse beregninger fører til at en del av agnsildfrysingen ikke er blitt med for de to første år. Fryst agnsild er imidlertid et nytt produkt, og det vat neppe nevneverdig produksjon i 1948-49.

Tabell 7 viser råstoff- og produksjonsverdi og handels- og transportmarginer for «Fryserier». For handels- og transportmargin mellom «Fiske» og «Fryserier»

gjelder det samme som for «Fiskehermetikkindustri».

Tabell 7. Fryserier. Mill. kr.

Leveringene tilde forskjellige anvendelser framgår av tabell 5, linje 4 a—c.

Levering til råstoff omfatter solgt kunstig is, levering av fiskeavfall til fiske- mjølfabrikker og levering av fryst agnsild til «Fiske».

d. Salting, tørking og røyking av sild og fisk.

Produksjonen i sektoren omfatter framstilling av klippfisk, tørrfisk, salt

sild og fisk, røykt sild og fisk og saltet rogn. Det fins praktisk talt ikke statistiske

opplysninger for beregning av den verdiskapende virksomhet i denne sektor.

1948 1949

96 104 112 163

41 41 20 31

53 56 88 133

+2 +7 +4

173 192 174 .259

66 44 115 121

239 236 289 371

187

• • 284 149 435 Verdi av brukt råfisk (verdi på fiskerens

hånd)

Direkte beregnet : Sild Annen fisk Korreksjon

Verdi av produksjon for egen regning . . Handels- og transportmargin for ferdige

produkter

Levering til konsum, eksport, råstoff og lager

1954. 334

For å komme fram til verdien av råfisk levert til ((Salting, tørking og røyking»

fra «Fiske», må det utføres et ganske omfattende beregningsarbeid. For en del fiskesorter har en brukbare opplysninger, for andre må en beregne råstoffleveringen ut fra eksport- og konsumtallene for de tilvirkede produkter.

De verditall for råstoff levert fra «Fiske» en er kommet fram til ved disse direkte beregninger, viser ikke hel overensstemmelse med de residualt bestemte råstoffleveranser til salting, tørking og røyking iflg. tabell 3, linje 9 d. De er derfor tillagt en korreksjonspost (se tabell 8). Denne er imidlertid forholdsvis ubetydelig. For 1952 er råstoffleveringen fra fiske bare bestemt residualt (tabell 3, linje 9 d). Hvor stor korreksjonsposten vil bli for dette år kan først bestemmes når fiskeristatistikken foreligger. Beregninger som er utført på grunnlag av eksporttall for sektorens produkter og priser på råfisk i 1952, tyder på at kor- reksjonsposten blir ubetydelig også for dette år.

Tabell 8 viser råstoff- og produksjonsverdi og handels- og transportmargin for saltet, tørket og røykt sild og fisk.

En kan noenlunde beregne de samlede handels- og transportmarginer som løper på denne delen av fangsten, men en har intet grunnlag for en fordeling av dem på leveranser av råfisk til sektoren og leveranser av tilvirkede produkter ut av sektoren. Imidlertid kan en regne med at tilvirking av sektorens produkter begynner allerede på fiskefeltet, enten ombord i fiskefartøyet eller i (appkjøper- skipet. En har derfor valgt ikke å regne handels- og transportmargin for råfisk som leveres til sektor «Salting, tørking og røyking av sild og fisk».

Tabell 8. Salting, tørking og røyking av sild og fisk. Mill. kr.

For å komme fram til verdi av produksjönen for egen regning har en utført beregninger over verdien av forbruk av salt, tønner og andre hjelpestoffer, lønninger og eierinntekt. Hvordan leveringene fordeler seg på konsum, eksport, råstoff og lager framgår av tabell 5, linje 5 a—d.

Levering til konsum er beregnet på grunnlag av Husholdningsregnskapene.

En har her trukket fra konsumet av importert salt-sild. Hvordan konsumet (vurdert til detaljpriser) fordeler seg på importert salt-sild, norsk salt-sild og andre produkter fra sektoren, går fram av tabell 9.

Levering til råstoff (tabell 5, linje 5 c) omfat ter kryddersild levert til «Fiske-

hermetikkindustri» og avfall og vraket fisk levert til guano og fiskemjøl.

1948 1949 1950 1951 1952 8

8 35 43

8 8 33 41

8 8 9

1 3 4

7 5 5

27 25 23

34 30 28

Konsum av salt sild, i alt

Import av salt sild, inkl. detaljavanse . Konsum av norsk salt sild Konsum av saltfisk, tørrfisk, klippfisk, lute-

fisk og røykt fisk

Konsum av norske produkter, i alt

1951 1952 1948 1949 1950

Verdi av brukt råfisk (verdi på fiskerens hånd)

Handels- og transportmargin for råstoff Sektorens utgifter til innkjøp av råstoff

fra fiske

Sektorens utgifter til innkjøp av råstoff fra andre tilvirkingssektorer

Verdi av produksjon for egen regning . . Handels- og transportmargin for ferdige

produkter

Levering til konsum, eksport og lager . .

102 68 118 175 179

20 ±14 -2.-- 8 11 ±16

82 54 110 164 • 163

2 2 2 2 2

92 64 139 243 239

12 9 13 17 18

104 73 152 260 257

335

Tabell 9. Konsumet av saltet, tørket og røykt fisk. Detaljprisverdi. Mill. kr.

e. Fiskemjøl, sildmjøl og -olje.

Sektoren omfatter produksjon av fiskemjøl, sildmjøl av alle kvaliteter og rå sildolje.

Også for denne sektor må en regne tillegg til produksjonsstatistikkens oppgaver fordi disse ikke omfatter alle bedrifter. Disse tillegg er for alle år be- regnet ved å sammenholde fiskeristatistikkens tall for levert råstoff til mjøl eg olje med produksjonsstatistikkens råstoffoppgaver. En har gått ut fra en fast sammenheng mellom råstoff-forbruk og produksjon. Produksjon av fiske- mjøl av råstoff fra de andre tilvirkingssektorer er tatt med.

Tabell 10 viser råstoff- og produksjonsverdi og handels- og transportmar- giner for sektor «Fiskemjøl, sildmjøl og -olje». Angående den negative handels- og transportmargin for råfisk, vises til det som er sagt foran i avsnitt «Begreper», og i tilknytning til tabell 6 og 7.

Tabell 10. Fiskemjøl, sildmjøl og -olje. Mill. kr.

Levering til de forskjellige anvendelser framgår av tabell 5, linje 6 a—d.

Sektorens levering til råstoff omfatter rå sildolje levert til herding, og sild- og fiskemjøl levert til fôr.

f. Trandamperier.

Ved beregning av verdien av sektorens produkter, rå-tran og grakse, har

en gått ut fra det leverkvantum sektoren har mottatt fra «Fiske» (iflg. «Norges

Fiskerier»). Verdien av denne råstofflevering finnes i tabell 3, linje 9 f. Produk-

1954.

336

Reifi:shvercif Tilog1 vercil

Re:Ash/ere og Nog/ verdi ved forskielh:q bruk ov /79.51.

(AN kr.)

SolIM /6?.ki» o reY

Askeny67, acienya og -oje

/75

fi:skehermefikk

• •••••

. .

• • •

. . . . •

/ersk konsum

fiskemo/

/dr

337 Nr. 9.

sjonen av rå-tran og grakse er så beregnet på grunnlag av råstoffkvantum. Ved omregningen til verdi har en brukt gjennomsnittspriser iflg. produksjonsstatistikk for industrien. Sektoren leverer bare råstoff, rå-tran til videre-raffinering og blanding, og grakse til fôrmjøl- (levermjøl-)produksjon. Verdien av graksen er beregnet til 1-2 mill. kr. for alle år. Den totale verdi av produksjonen finnes i tabell 5, linje 7.

Fiskerinceringenes betydning for vår økonomi.

Fiskerinæringenes betydning for vår økonomi kan illustreres på to måter.

En kan feste seg ved verdien av de sluttprodukter som næringen skaper, og som enten gar til konsum innenlands eller blir eksportert, og se disse i forhold til totalt konsum og eksport. En annen måte er å se på fiskerinæringenes bidrag til bruttonasjonalproduktet.

Tabell 11. Fiskeriproduktenes andel av eksport og konsum. Mill. kr.

1948 . 1949 1950 1951 1952

1. Total eksport av fisk og fiskeprodukter 472 441 524 716 785

a) ferske produkter 81 90 64 74 84

b) tilvirkede produkter 391 351 460 642 701

2. Norges samlede vare-eksport 2 061 2 137 2 789 4 428 4 039 3. Eksport av fisk og fiskeprodukter i pct.

av den samlede vare-eksport (1 i pro-

sent av 2) 22.9% 20.6% 18.8% 16.2% 19.4%

4. Totalt konsum av fiskeprodukter 265 219 194 202 197

a) fersk fisk 89 76 70 90 87

b) tilvirket fisk 176 143 124 112 110

5. Samlet innenlands privat konsum av

matvarer iflg. Nasjonalregnskapet . . 2 345 2 474 2 900 3 302 3 736 6. Konsum av fisk og fiskeprodukter i pct.

av samlet konsum (4 i prosent av 5) 11.3% 8.9% 6.7% 6.1% 5.3%

En oppstilling som viser verdien a

ct fiskefangsten i fullt foredlet tilstand, enten til eksport eller konsum, er gitt i tabell 11. For 1952 finner vi at total- verdien av fiskeprodukter til disse anvendelser var nærmere 1000 mill. kr.

(En kan til sammenlikning nevne at den samlede verdi av råfisken på fiskernes hand samme år var 539 mill. kr. Se tabell 1.) Produkter til en verdi av 785 mill.

kr. gikk til eksport, eller 19.4 pct. av den totale vareeksporten. Verdien av kon- sumet av norsk fisk og fiskeprodukter utgjorde 197 mill. kr., eller 5.3 pct. av de samlede private matvareutgifter. Konsumverdien av importert fisk og fiske- produkter i 1952 utgjorde ca. 9 mill. kr., eller 0,2 pct. av matvareutgiftene.

Tallene i tabell 11 er minimumstall. I oppstillingen har en ikke kunnet ta

hensyn til produkter som bare på en svært indirekte måte kommer igjen som

eksport eller konsum. Dette gjelder de fiskeprodukter som i tabell 5 er oppgitt

nyttet som råstoff ved annen innenlandsk produksjon, bl. a. sildolje og -mjøl

til innenlandsk bruk.

1954.

338

I verdien av sluttproduktene, slik de framgår av tabell 11, inngår ikke bare fiskerinæringenes egen innsats. Tallene gjenspeiler også verdien av driftsmidler som fiskerinæringene har mottatt fra andre, (olje og bensin til fiskeflåten, em- ballasje, salt o. 1.). Trekkes verdien av dette råvareforbruket fra, kommer en fram til bearbeidingsverdien i fiskerinæringene, eller næringenes bidrag til brutto- nasjonalproduktet. For det egentlige fiske er slike beregninger utført og offentlig- gjort tidligere i Nasjonalregnskapet. De viser en bearbeidingsverdi som i 1952 utgjorde ca. 500 mill. kr. eller 2.2 pct. av bruttonasjonalproduktet. (En må være oppmerksom på at bearbeidingsverdi i selfangst og småhvalfangst er med i de 500 mill. kr.) For de andre grener av fiskerinæringene, spesielt distribusjonsvirk- somheten, er statistikken ennå ikke god nok til å tillate nøyaktige beregninger.

Med utgangspunkt i det tallmatriale som er lagt fram i denne artikkelen, kan en imidlertid si at fiskerinæringenes samlede bearbeidingsverdi, eller bidrag til bruttonasjonalproduktet i 1952, må ha utgjort ca. 940 mill. kr. eller 4.2 pct.

av bruttonasjonalproduktet. Sektor «Fiske>> alene, avgrenset som i denne artikkel,

hadde i 1952 en bearbeidingsverdi på ca. 490 mill. kr. eller 2.2 pct. av brutto-

nasjonalproduktet. Foredlings- og distribusjonsvirksomheten, tatt samlet, betyr

altså nesten like mye som fangsten av råfisken. For de andre år undersøkelsen

omfatter, kan en regne med prosenttall av samme størrelsesorden.

339

Sivil rettspleie 1953.

I tabell 1 er gitt en detaljert oversikt over saker behandlet ved forliksrådene og herreds- og byrettene i 1953. Tabell 4 viser saksmengden 1942-1953 ved de forskjellige retter jamført med de to siste år før krigen, og tabell 2 og 3 gir mer detaljerte opplysninger om husleierettene og forliksrådene.

Sakstallet ved f or lik sr å de ne viser fortsatt stigning. Men det ligger lavere enn før krigen. Tallet av saker henvist til retten er falt noe, men det ligger ikke meget under det tilsvarende i 1939.

Saksmengden ved h err eds- og byr et t ene (eksklusive husleie- rettene) er gått ned siden 1948, men ligger fremdeles betydelig høyere enn i årene like før og under krigen. Nedgangen var størst ved Oslo byrett som i 1953 hadde 3 724 saker til behandling mot 5 638 i 1948. Oslo husleierett ble fra 1. ok- tober 1948 opprettet på ny, og et stort antall saker ble overført til denne rett.

— Restansene ved herreds- og byrettene var 7 065 i 1952 og 6 690 i 1953. Tallet på innkomne saker var 10 391 i 1952 og 10 072 i 1953. Oppgavene over sakenes varighet (for «ordinære saker» som ikke er avsluttet under saksforberedelsen eller ved uteblivelsesdom — se tabell 1) viser at det er forholdsvis mange gamle saker nå. I 1938 var bare 1.2 pct av de på,dømte saker over 2 år gamle og 42.1 pct.

over 6 måneder, mens de tilsvarende prosenttall i 1953 er 12.5 og 74.9.

For husleier et t ene sier bevegelsen i tallene av saker fra år til år lite fordi de refererer seg til et forskjellig antall retter (se tabell 2). I 1953 gjelder tallene bare Oslo husleierett. Det hele tall avsluttede husleiesaker var i 1953 2 959 mot 2 867 i 1952. Av disse var det henholdsvis 865 og 830 ved husleierettene og 2 094 og 2 037 ved herreds- og byrettene. I 1950 ble del avsluttet 3 701 slike saker ved husleierettene og herreds- og byrettene. Oslo husleierett hadde i 1953

686 saker til behandling mot 1 748 i 1952.

Lagm annsr et t ene hadde 2 795 saker til behandling i 1953 mot 2 910 i 1952 (se tabell 4). Saksmengden steg i hele etterkrigstiden inntil 1952.

1953 er det første år som viser fall. Restansene var i 1953 51 pct. av saksmengden mot 52 i 1952 og 42 i 1939.

H øyester et ts saksmengde er steget i hele etterkrigstiden. I 1953

var det 690 saker til behandling, i 1952 619 mot tilsvarende 424 i 1939. Re-

stansene var 61 pct. av saksmengden i 1953, 68 i 1952 og 52 i.1939. Det ble i

1953 avsluttet 267 saker. Dette er det høyeste tall siden 1936.

1954. 340

Tabell 1. Forliksrådene og herreds- og byrettene 1953.1- I. Forliksrådene og herreds-

og byrettene samlet.

Avsluttede sak. (--ankes.).

Do. underrettene do.

Do. pct.

Do. forliksrådene Do. pct.

Avvist, forlikt og hevet ellers

Do. pct.

Pådømt • . ...

Do. pet

II. Herreds- og byrettene.

1. Saksantall.

a. Domssaker (inkl.

ankes.).

Til behandling i året . • Innkommet i året . • • Avsluttet i året . . .

Bygder og ladest.

Til behandling i året . Innkommet i året . . . Avsluttet i året • • . .

Oslo.

Til behandling i året . Innkommet i året • • • Avsluttet i året • .

Øvrige kjøpst.

Til behandling i året • Innkommet i året Avsluttet i året . .

b. Ankesaker.

Til behandling i året Innkommet i året • • • Avsluttet i året . • • 2. Avgjørelsens art

i de avsi. domssaker (ekskl. anke,s.).

Avvist ved dom eller kjenn.

Forlikt.'

Hevet ellers Pådømt

Bygder og ladest.

Avvist ved dorn eller kjenn.

Forlikt Hevet ellers Pådømt • . . .

Oslo.

Avvist ved dom eller kjenn.

Forlikt Hevet ellers Pådømt

Øvrige kjopst.

Avvist ved dom eller kjerin.

Forlikt Hevet ellers Pådømt

(Forts. II.)

3. Sakens art ideavslutt.

domss. (ekskl. ankes.).

Odelssaker • Mortif.s. og saker til erv.

av eiendomsdom . . . Dødsformodn.saker . Ektesk.s., husk.- og bidr.s.1

og andre nedst.s.

Saker om off. tj.h. (tvm.

kap. 30) Verjemålssaker Fiskerisaker

Saker om arbeidstvister Vekselsaker

Husleiesaker Andre saker

Sum 4. Dommens arts i «andre saker» («ordin. s.»)•

Dom under saksforb. . • Utebl.d. do. • • under hovedforh.

Dom do. .

Sum Bygder og ladest.

Dom under saksforb. . Utebl.d. do. .

» under hovedforh.

Dom do. . .

Oslo.

Dom under saksforb.

Utebl.d. do. •

• under hovedforh.

Dom do. .

Øvrige kjøpst Dom under saksforb. . . Utebl.d. do. • • under hovedforh.

Dom do. • •

5. Farskaps- og bi- dragssaker.

Farskap fastslått • . Bare bidragspl. do. . . . Hverken farsk. eller do.

Uten realitetsavgjørelse • Sum Bygder og ladest.

Farskap fastslått Bare bidragspl. do. . . Hverken farsk. eller do..

Uten realitetsavgjørelse 0 si o.

Farskap fastslått . Bare bidragspl. do. „ . Hverken farsk. eller do. . Uten realitetsavgjørelse .

Øvrige kjøpst.

Farskap fastslått . Bare bidragspL do. . Hverken farsk. eller do.

Uten realitetsavgjørelse •

(Forts. II.)

6. Skilsmisse- og sepa- rasjonssaker.

Ekteskap oppløst . . . Herav etter ekteskapsl

§ 43. ... . . Separasjoner etter ekte-

skapsl.

7. Saksbehandlingenes varighet3

i «andre saker» («ordin. a.»)

`med domsavs1.4

Inntil 3 md.

Over 3 md.-6 md. • •

» 6 » -1 år • •

» 1 år -2 1 • •

* 2 »

Sum

Inntil 3 md. • pct.

Over 3 md.-6 md. »

» 6 * -1 år )) )) 1 år -2 »

* 2 »

Bygder og ladest.

Inntil 3 md. . . . • • Over 3 md.-6 md. . . .

» 6 » -1 år

» 1 år -2 » .

* 2 »

Inntil 3 md. . . . pet Over 3 md.-6 md.

* 6 » -1 Ar

» 1 år -2 *

* 2 » Oslo.

Inntil 3 md.

Over 3 md.-6 md. .

» 6 » -1 år •

» 1 år -2 » • •

» 2 »

Inntil 3 md. . . . pct.

Over 3 md.-6 md.

» 6 » -1 år i) 1 år -2 »

» 2 »

Øvrige kjøpst Inntil 3 md.

Over 3 md.-6 md. .

>> 6 * -1 .

» 1 år -2 » . .

* 2 »

Inntil 3 md. . • pct Over 3 md.-6 md. »

* 6 » -I år »

» 1 år -2 » . » 2 » 27 472

10 305 37.5 17 167 62.5 12 095 44.0 15 377 56.0

17 137 10 072 10 447 8 530 5 189 5 421 3 724 1 867 1 935 4 883 3 016 3 091 271 126 142

94 3 499 041 6 171 63 1 650 307 3 330 12 632 31 1 204 19 1 217 203 1 637

116 286 15 2 617 3 410 15 25 479 2 094 4 245 10 305 24 231 102 2 063 2 420 20 120 77 1 189 51 8 415 4 60 17 459 351 128 84 64 627 253 93 64 40 42 13 3 8 56 22 17 16

53 16 70

12 38 72 56 25 2 06:

6.: 18.: 34.' 27., 12, 8 28 47 28 6 7. 23. 39. 23. 5. 1 10 16 12 1. 2. 25. 40. 30. 4

c

14 11

c

9. 20. 30. 25. 13.

• •

Bare saker som er behandlet etter den nye ordning. Ingen sak ved Svalbard herredsrei (regnet med under bygder). 1 004 forlik innen retten og 2 495 utenrettslige forlik. ⁸ 1939-50 ( husleiesaker tatt med under «andre saker». 4 Se under 4. Uteblivelsesdommer og dommer under sak forberedelsen ikke tatt med.

Av dette:

1 6 9 11 16 30 52 15 11

2 311 77 3 22 10 20 91 49 83 89 Avvist

ved dorn ell. kj en- nelse

Forlikt Rette. Utentts--

li g relig

Pådømt (i sin helhet)

Utsatt til neste

år Saker

til be- hand- ling i året

Hevet ellers 1939 Oslo

1942 Trondheim, Kr.siind, Oslo & Aker

1943 , —»-

1944' I —8--

1945 —»- 1946

1947 —s-

1948 Oslo, Trondheim 1949 —s—,

1950 —s—, 1951 —»—, —s- 1952 —s—, —4)—

1953

11 349 158 113 57

4 7

6 27 11 49 68 288 188 235 341 236 401 157 281 164 268

4 83

, 376 388 216 107

30 •3

42 11

48 28

48 43

138 237 236 869 284 1 025 403 853 294 21 070 333 821 100

1 582 571 47 82 120 149 464 1 617 2 006 1 994 1 900 1 686

På- dømt

Av- Av- sluttet sluttet

ellers i året Til

be- hand-

ling i året

Til be- hand-

ling i året Lagmannsrettene.

Ankesaker 2, 3

Herreds-og byrettene.

Ny rett.g.ord. (inkl.

ankes.)

Husleierettene Forliks- rådene Til

be- hand-

ling i året

På- dømt

1938 1939 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953

462 424 405 461 446 368 410 473 493 494 561 597 619 690

228 202 113 155 160 88 95 131 181 153 185 207 196 267

991 1 047 1 280 1 448 1 497 1 386 1 565 1 751 2 173 2 562 2 742 2 830 2 910 2 795

469 472 528 481 470 298 371 416 466 653 662 716 791 871

115 133 145 189 180 185 234 247 398 498 514 528 599 507

9 515 10 128 9 491 10 246 10 653 11 535 14 813 18 215 20 287 19 809 19 150 18 175 17 691 17 137

4 627 5 173 4 334 4 567 4 550 3 919 4 997 6 341 7 453 7 271 7 297 6 593 6 498 6 243

1 976 2 026 2 142 2 241 2 344 2 465 3 019 3 706 4 111 4 340 4 471 4 282 4 128 4 204

100 1 582 571 47 82 120 149 464 1 617 2 006 1 994 1 900 1 686

4 376 216 30 42 48 48 138 236 284 403 294 333

13 818 248 14 29 44 58 89 512 697 738 536 532

25 961 27 628 11 873 10 983 9 187 6 447 9 124 12 50]

14 910 16 752 18 991 20 523 22 038 23 364

9 410 10 743 3 329 2 923 2 477 1 630 2 590 4 232 5 063 5 783 6 846 7 755 8 312 9 206 På-

dømt Av- sluttet

ellers Høyesterett

Til be- hand-

ling i året

Av- slut-

tet

Av- sluttet

ellers På- dømt

341 ^{Nr. 9.}

Tabell 2. Husleierettene 1939 og 1942-1953.

Fra 1. mars 1943 gikk alle nye husleiesaker til Oslo byrett og Aker herredsrett. ² Av disse 50 saker som gikk over til byretten da Trondheim husleierett opphørte 15. des. 1952.

Tabell 3. Forliksrådene 1939, 1952 og 1953.

Riket Bygder og ladesteder Kjøpsteder

Av- På-

Av– vist, Hen-

dømt På- Av- ic.,, Av- Av- pi

sluttet i året eller

bort- falt

likt til retten

ved utebl.-

dorn dømt ellers

sluttet i året

'''''

dømt sluttet ellers

sluttet i året

a'-'

dømt sluttet ellers

1939 27 628 6 565 4 017 6 303 9 151 1 592 15 331 5 720 9 611 12 297 5 023 7 274 1952 22 038 4 894 2 564 6 268 7 598 714 12 429 4 576 7 853 9 609 3 736 5 873 1953 23 364 5 319 2 642 6 197 8 532 674 13 428 5 254 8 174 9 936 3 952 5 984

Tabell 4. Saksmengden ved de forskjellige slags retter. 1938-1939 og 1942-1953.

Saker etter gammel og ny ordning. 2 Saker etter gammel, midlertidig og ny ordning.

Dessuten var det i 1953 654 kjæremål til behandling (etter den nye retterg.ord.), hvorav 468 var avgjort eller bortfalt, i 1952 695 og 532 og i 1951 669 og 490.

Overtredelse av lovens

§ 2 ordnet ved:

e3

Z? ;4' 01 to bo

•R.n

•

7-1 V,

ce 'on pw" ^,cs oi e.

4,8 ^-

a re

Utleie av hester Utleieforret-

finger (§ 3) ti) 9

4

to 44

111:7.4

o

1954.

342

Dyrevernnemndenes virksomhet i 1953.

Påbudt avlivet'

Fylker t);

'CS Cl^'"⁾⁴ 0 Bygder:

Østfold Akershus

Hedmark _•

Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland

Sogn og Fjordane . . .. . • • • Møre og Romsdal

Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

I 1953 1952 Bygder 1951 1950 1949 Byer:

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen

Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag N9rd-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 1953

1 1952 Byer 1951 1950 1949 I 1953 1952 Riket 1951 1950 1949

1 3

4 9 15 11 1 6

3 9 26 8 6 2 19 2 3 3 16 4 3 7 26 10 11

1 2

5 8 9 2

35 11 8 2 5 4 8 5 2 3 1 19 6 5 1

8 6 4 8 3 13 10 3

2 4 4 7 4 4 34 16

6

83 116 104 133 128

1 132 295 216 108 111

—1^-5^-8 254 176 152 121

3

1 3 1

2 117 221 175 140 136 1 4

1 4 1

2 2 5 2 84 118 106 138 130

4 43 41 41 132 299 259 149 152

11 11 13 11 13 169 265 189 163 134

10 7 4 9 20 127 228 179 149

156

5 4 3 2

25 42 27 28 32

2 2 4 8 5 27 44 31 36 37

1 21 1 1 1 5 1 5 4 47 86 118 80 65

2 1 47 86 120 80 66

1 72 6 103 15 11 2 277 293 371 218 157 205 287 268 203 146

5 54 12 14 18 49 30 6 7

-^

46 1 7 7 10 9

7 13 13 10 2 4 2

Si 89 96 116 100

1 8 3

4

18 6 4 4 14 69 95 100 120 114

4 8 4 3 3

-^

24 28 31 34 39 1 13

3 2 3 3 1 28

3 33

28 34 55 52

3 61 59 68 94

106 116 159 199 212 3 200 16 8 11 4 4 10 2 258

272 2

394 3

402 4

442 5

364 4 20 388 40 553 47 601 31 654 36

5 21 35 15 11 4 15

-^

20 38 44 27 31 4 2 3 1 1 2

3 3

i Tallet på dyr. 2 Herav: 3 kalver, 110 sauer, 9 geiter, 19 griser, 8 hunder, 36 katter, 79 høns, 1 okse og 12 duer. 3 Rettet tall da oppgaven for Oslo manglet ved utarbeidingen av statistikken for 1952. 4 Herav: 4 personer som husdyrretten er tatt fra for alltid.

Nr. 9.

Måneds- og kvartalsstatistikk.

A. Diagrammer.

I. Sysselsetting i bygge- og anleggsvirksomhet og arbeidsløyse i alt.

. . -persaoer Gemomsnitt

Øv mckedsto//

- .000-

. . ./X•

Va

-80- -

BYGG OG ANLEGG

• 60

• 40

-20- /

,. n.4..4R8EVS1OYSE

...

...., -.p -- ... .... ...,

Ne ... J ... .„,. •

j

\

\

\ ... .ii. ..-d. '

/ .‘

t,..

949.50 .5/ 52 53 A

/9.52

,.., ^{J A}

653 /954

A

1953 1954

Mai Juni Juli Mai J uni Juli Bygge- og anleggsvirksomhet 1000 personer

Arbeidsløyse i alt » »

113 8

119 4

122 4

117 6

A 123 4

125 3 2. Industriproduksjon.

/949../00

22

/80-4- /60.

.

.° eKsPoRrowsrpev

____AA it 1%

It 1%

h I i 1 1 I i I t I 1i i I

t A i t

i i ^I% i 1

e

d'

e. ... /40- /20.

1

,

%%

..- 11

y 4. HELE /NDUSTIWEN

.950 ..5/ 52 53

E; , ,,,trArn,r,T, rArg , 6

/952

1,7b >10,.. y 1D

/953 /954

4

,

1953 1954

Mai Juni Juli Mai Juni Juli Hele industrien 1949 --- 100

Eksportindustri --»—

121 114

133 133

90 119

130 130

138

t, 144 95 126 a

1954. *2

3. Vareomsetning med utlandet inkl. skip).

pr Qjénnomsnift

-M-

.-E-

--2,-_-- 7-- --- --- -.

___

=-- ...- -.7.-

17=7

/mned i

II

=F

=---- ---

...._

Ä4k,

900,

•

.

INNFØRSELSVERD,

1

IN;VFØRSEL.SÖVERSKOT

-:-÷

.-L--

I

---

--.

..-,--

..—...-.

- --=-. -

==.-.

=

--- .:_-- -- ---- --...-...--_.

..-%-

---_-

-a -.--=:- --.._-_-

•. ...,- -..-.•

xo.

ioo.

4949 50 5/ 52 53

AI 7 2 A

/952 /953

.7 .1 .7 A

/954

1953 1954

Mai Juni

I

Mai

Eksportverdi (med

skip).

Importoverskott —»--

506 269 227

600 298 302

434 286 149

603 331 272

652 393 159

548 359 189

4. lnnforsels- og utforselsvolum ekskl. skip).

/949 = 10 0 ^In •

4 41

V60' It 8

t I 0

./50. UTFØRSELSVOLUM 1 n

, $

N

iii

.•

IN /

, ,

./20

.140 I

I

e

1 v

/ /

, . ,„,

1r

,, .fio.

/

—.mg.—,

"

90

9 4 9 50 5/ 52 53 ^{m ,} /952^{7 A}

.. Ai /,/ 7 7 A S

/95J

ON.D.7r/IA 7 7

/954

A -50 ,

1953 1954

April Mai Juni April

f

Innførselsvolum (uten skip) 1949 = 100 .... 125 126 138 143 150 151

Utforselsvolum (uten skip) —»— 117 122 134 150 140 188

• • ,•

• • •

BYTTEFORHOLD /93.3

6. Innforsels- og utforseispriser (ekskl. skip).

/949=100

**. n•1

UTFORSELSPASCR /40

430.

9505/ 525J

//0• • .• •.

90 •

:••••.

•

1953 -

1952 /954

April I Mai Juni April Mai Juni Prisindeks innførsel (uten skip) . 1949 = 100

Prisindeks utforsel (uten skip) . —»—

Bytteforhold

124 137 122 125 124 125 101 91 102

119 119 128 128 124 115 108 104 90

1953 1954

Mai Juni Juli Mai I Juni

f

Netto valutabeholdn. i Norges Bank. Mill. kr.

Balanse overfor E P U —s—

Aksjebankenes nettofordr. i utlandet

733 732 669

±637 +543

271 288 271 534

±249 252

594 +355 258 538

±300 264

*3 Nr. 9.

,0.000.0000.0,000n1

5. Valutabeholdning.

Norges Banks netto valutabeholdning er differansen mellom på den ene side kortsiktige tilgodehavender i utl. (inkl midlertidige anbringelser i gull), clearingtilgodehavender, uten- landske rentebærende verdipapirer og på den annen side gjeld til utenlandske banker og clearinggjeld. Balanse overfor EPU er gjeld eller tilgodehavende ut over utgangsstil- lingen på 429 mill. kr.

Ved arets utgongl I Me. of

• I *

Ved mdnedens f:

t

NETTO VALUTABEHOLDNING / /VORGES BANK es

. .. . .

..

.

es %AKSJEBANKENES NETTO-

FORDR/NGER / UTLANDET

1.01.

ln

00 Nb BALANSE OVERFOR ER U.

N.if

%

%

-1

%

• I

I 41

1...

n

\n

see ‚- ^... _....

i

50 5/ 52 53 ^{,....7 J}/952

A /.7 Al A

/953 /954 ,