[publikasjonen i pdf]

72.

årgang

NR. 3, 1954.

STATISTISKE MELDINGER

Monthly Bulletin of the Central Bureau of Statistics of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique Norvégien

INNHOLD

Alderstrygdtellingen 1. juli 1952 79 Innreise- og oppholdsstatistikk for 1953 94 Meieridriften i 1953 101

Kjøttkontrollen 110

Høsten i Norge 1953. 112

Leiebilstatistikk 1952 116

Konkurser og akkordforhandlinger åpnet

i 1953 136

Register for måneds- og kvartalsstatistikk *61

STATISTISK SENTRALBYRÅ

OSLO

CONTENTS

Page

TABLE DES MATIERES

Page Census of old age pension July 1, 1952 79 Recensement des personnes recevant la retraite Tourist travel statistics for 1953 94 pour la vieillesse le I. juillet 1952 79

Dairy production in 1953 101 Statistique sur le tourisme en Norvège 1953 ... 94

Meat inspection 110 Industrie laitière en 1953 101

Crops yield in Norway 1953 112 Viandes contr6lIées 110

Statistics on lorries operated for hire and reward Production agricole en 1953 112

in 1952 118 Statistique sur les camions engagés en transports

Business failures. Number of cases opened in 1953 136 rémunérés en 1952 116 Faillites et concordats préventifs ouverts en 1953 136 English translation of text columns and headings Traduction anglaise des rubriques des statistiques

of the tables *58 mensuelles et trimestrielles *58

Index of monthly and quarterly statistics *62 Statistiques mensuelles et trimestrielles *62

Standardbetegnelser brukt i tabellene.

Oppgave mangler Null

Mindre enn y,

Foreløpig eller beregnet tall Logisk umulig

Rettet siden forrige nr. av S. M Brudd i en serie

Explanation of symbols.

Data not available Nil

0o.01 Less than half the final digit shown Provisional or estimated figures Category not applicable

Revised since the previous no. of S. M.

A break in the homogeneity of a series

Abonnement tegnes I Statistisk Sentralbyrå, Dronningensgt. 16, Oslo Enkelthefter kan kjøpes i bokhandelen

Pris pr. årgang kr. 10.00, pr. nr. kr. 1.00

I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

79 Nr. 3.

Alderstrygdtellingen 1. juli 1952.

Etter oppdrag

fra Sosialdepartementet har Statistisk

Sentralbyrå foretatt

en telling

av alderstrygdede

pr. 1.

juli

1952.

Grunnlaget

for

denne

statistikken er. for alle kommuner unntatt

Oslo og

Bergen,

de

refusjonslister

som

trygde- nemndene sender inn

til Sosialdepartementet. For Bergen ble det for

hver pensjonist

fylt ut et spesielt skjema som ble

sendt inn

til Byrået og

bearbeidd der, og for Oslo er tabellene utarbeidd

av Oslo

kommunes

statistiske kontor.

De

refusjonslister

som

ble

brukt

til tellingen inneholdt følgende opplys- ninger om

hver trygdet

:

Navn, fødselsår og -dag,

sivilstand, eventuelt ektefellens

fødselsdato, bosted, (i eget

hjem,

hos slektninger, i annet

privat

hjem eller

i anstalt),

tallet på

forsørgede

barn

under 16

år, inntektens

størrelse

delt etter

inntektsformen, årspensjonens størrelse og

den beregnede

minstepen.sj on (dvs.

den pensj on vedkommende

hadde fått dersom

pensjonsgrunnlaget

i kommunen

hadde vært

det

minimumsgrunnlag

loven fastsetter.)

I statistikken

er skjelnet mellom enslige

menn og

kvinner

med

enkeltpensjon og

samboende

ektepar

med

ekteparpensjon.

Pensjonsretten inntrer ved fylte

70

år. For å oppnå

ekteparpensjon er

det

dog

nok

at

den ene

ektefellen har fylt 70

år.

Å merke er at

hvis et

pensjonsberettiget ektepar

ikke

bor sammen,

men i hver sin

kommune,

blir de

betraktet

som

enslige og

får hver sin

enkeltpension.

Hvis

en av

ektefellene er under 70

år, får denne

dog bare 1/2 enkeltpension.

Av

ektepar

med

ekteparpensj on er

mannen som regel

regnet som hoved- pensjonist

og

hustruen

som

bipensjonist.

Hvis

bare

den ene

ektefellen har fylt 70

år

og

den

andre er

yngre,

er

det

alltid

den

pensjonsberettigede

som

er hoved- pensjonist, uansett

om det

er mannen

eller

hustruen. Tallet

på

ekteparpensjoner svarer

altså til tallet på

hovedpensjonister.

Loven

om alderstrygd

(16. juli 1936, nr. 10)

fastsetter

at pensjonsgrunn- laget

i kommunene

ikke

må ligge

under

et

bestemt minimumsbeløp.

I

budsjett- året 1951/52

var dette

for enslige pensjonister 1 032 kroner

i bygdene

og 1 152 kroner

i

byene.

For

ektepar

lå

minstepensjonsgrunnlaget 50 pet.

høyere.

Det

kan

nevnes at

fra

1.

oktober

1952

ble

minstepensjonsgrunnlaget bevet

til

1 200 kroner for

enkeltpersoner og til

1 800 kroner

for

ektepar,

og disse satser ble

gjort gjeldende

både på

landet

og i

byene.

For hvert

forsørget barn får de trygdede tillegg til

pensjonen. Dette

tillegget

utgjorde

i budsjettåret

1951/52

minst

204 kroner pr.

barn i

bygdene og 264 kroner i

byene. Fra

I. oktober 1952 ble

det hevet til

450 kroner

både i bygder og byer.

7

1954. 80

Tabell 1 viser at i 82 pct. av herredene var alderspensjonen beregnet etter minstepensjonsgrunnlaget, og bare 18 pct. brukte høyere satser. De fleste byer derimot brukte et høyere grunnlag for alderstrygden enn det minimum som var fastsatt i loven.

Tabell 1. Herreder og byer etter pensjonsgrunnlag.

Bygder

Abso- lutte tall

Rela- tive

tall

Byer

Abso- lutte tall

Rela- tive tall Gr. 0 minstepensj.grunnlag Minstepensj.grunnlag

kr. 1 032 560 82 kr. 1 152 7 11

» 1 fra 1 068 til 1 212 kr.. . 37 5 fra 1 236 til 1 332 kr 6 9

» 2 » 1 236 » 1 380 » . . 30 4 » 1 344 » 1 512 » 17 26

» 3 » 1 404 >> 1 560 >> . . 38 6 >> 1 536 » 1 680 » 21 31

>> 4 » 1 596 » 1 740 >> . . 10 2 >> 1 800 » 1 860 » . . . 13 20

» 5 >> 1 800 og over 5 1 » 2 028 og over 2 3

Tilsammen 680 100 Tilsammen 66 100

Ved pensjonsberegningen ses bort fra et inntektsbeløp som svarer til 60 pct.

av pensjonen i kommunen, den såkalte friinntekt. Dersom vedkommende har større inntekt enn friinntekten, skal det videre ses bort fra 40 pct. av det over- skytende beløp, slik at bare 60 pct. av den inntekten som overskrider friinntekten kommer til fradrag i pensjonen.

1. Tallet på alderstrygdede i bygder og byer og de enkelte fylker.

Pr. 1. juli 1952 omfattet alderstrygden 101 581 enslige med enkeltpensjon og 36 297 ektepar med ekteparpensjon. Ved tellingen pr. 1. juli 1949 var tal- lene henholdsvis 89 407 og 31 366. Tallet på enslige og ektepar med alderstrygd er altså på disse 3 år steget med henholdsvis 14 og 16 pct.

Regner en også med hovedpensjonistenes ektefeller, var tallet på personer som not godt av alderstrygden pr. 1/7 1952 174 175, mot 152 139 pr. 1/7 1949.

Av enslige med alderstrygd var 30 pct. menn og 70 pct. kvinner. Stigningen siden 1949 er om lag den samme for begge kjønn, nemlig 15 pct. for enslige menn og 14 pct. for enslige kvinner.

99 enslige menn og 83 enslige kvinner hadde et eller flere barn under 16 år å forsørge, og fikk derfor tillegg til pensjonen. Det samme var tilfelle med 662 eller 18 pct. av ekteparene. I alt ble det gitt barnetillegg for 844 barn.

Som nevnt foran kan gift mann eller kvinne under 70 år med en pensjons-.

berettiget ektefelle få 1/2 enkeltpensjon hvis ektefellene bor i hver sin kommune.

Som det vil ses av tabell 3 var ¹4 enkeltpensjon bevilget i 46 tilfelle.

Som regel er alderspensjonen beregnet etter grunnlaget i bostedskommunen.

Bare i 477 tilfelle ble grunnlaget i en annen kommune nyttet.

Tabell 2, side 81 viser tallet på enslige med enkeltpensjon og ektepar med ekteparpensjon i de enkelte fylker, særskilt for bygder og byer. Sammenlikner en pensjoner i alt ved tellingen pr. 1/7 1952 med tallet fra tellingen i 1949, viser

81 Nr. 3.

Tabell 2. Tallet på alderspensjoner pr. 1. juli 1952 i bygder og byer og fylker.

Enslige

Ekte- par'

Pensjo- ner i alt

Pensio- ianelt

r pr.

1/7 1949

Stigning

; i pct.

Menn Kvinner I alt'

Bygder.

Østfold 1 178 2 249 3 427 1 196 4 623 3 784 22

Akershus • 1 285 2 476 3 761 1 420 5 181 4 350 19

Hedmark 1 962 3 025 4 987 2 130 7 117 6 398 11

Oppland 1 867 2 782 4 649 1 895 6 544 5 783 13

Buskerud 1 216 2 155 3 371 1 438 4 809 4 036 19

Vestfold 869 2 076 2 945 1 103 4 048 3 219 19

Telemark 1 205 1 965 3 170 1 219 4 389 3 839 14

Aust-Agder 796 1 608 2 404 856 3 260 2 869 14

Vest-Agder 675 1 683 2 458 947 3 305 2 864 15

Rogaland 970 2 241 3 211 1 260 4 471 3 707 21

Hordaland 1 721 4 308 6 029 2 350 8 379 7 361 14

Sogn og Fjordane 1 257 2 845 4 102 1 627 5 729 5 306 8

Møre og Romsdal 1 754 3 910 5 664 2 535 8 199 7 524 9

Sør-Trøndelag 1 415 3 042 4 457 1 698 6 155 5 495 10

Nord-Trøndelag 1 125 2 338 3 463 1 324 4 787 4 258 12

Nordland 2 036 4 152 6 188 2 946 9 134 8 534 7

Troms 1 010 2 001 3 011 1 329 4 340 3 989 9

Finnmark 478 712 1 190 514 1 704 1 493 14

Bygder i alt 22 819 45 568 68 387 27 787 96 174 84 809 13 Byer.

Østfold , 584 1 268 1 852 523

4

375 2 075 14

Akershus 30 77 107 31 138 105 31

Oslo 2 786 9 996 12 782 2 992 15 774 13 529 17

Hedmark 83 249 332 85 417 386 8

Oppland 91 254 345 115 460 353 30

Buskerud 359 1 022 1 381 414 1 795 1 548 16

Vestfold 383 1 266 1 649 413 2 062 1 693 22

Telemark 423 1 101 1 524 483 2 007 1 677 20

Aust-Agder 167 596 763 193 956 920 4

Vest-Agder 220 833 1 053 258 1 311 1 174 12

Rogaland 557 1 967 2 524 689 3 213 2 840 13

Bergen 788 3 064 3 852 954 4 806 4 090 18

Sogn og Fjordane 9 38 47 15 62 56 11

Møre og Romsdal 294 955 1 249 355 1 604 1 419 13

Sør-Trøndelag 441 1 635 2 076 532 2 608 2 228 17

Nord-Trøndelag 75 212 287 74 361 335 8

Nordland 196 489 685 214 899 763 18

Troms 111 344 455 112 567 537 6

Finnmark 72 159 231 58 289 236 22

Byer i alt 7 669 25 525 33 194 8 510 41 704 35 964 16

Riket.

1. juli 1952 30 488 71 093 101 581 36217 137 878 - -

1. juli 1949 26 675 62 732- 89 407 31 366 120 773 - -

Stigning i alt 3 813 8 361 12 174 4 931 17 105 - -

» i pct. 15 14 14 16 14 - -

i De gifte pensjonister med ektefelle bosatt annet sted, regnet som enslige.

1954. 82

Bygder Byer Riket Beregnet etter grunnlag i kommunen

Bygder Byer Riket Alle

kommuner

67 231

Si 31

28 9 90

9

26 68

52 31

Enslige Ektepar

Tabell 3. Pensjonistene delt etter pensjonens art.

Ekte- Ekte- par-

par- pens.

pen- +

sj on barne - till.

Enk.p.

barne- till.

Enk.p.

barne- till.

1/2 enk.

pen- sjon 1/2

enk.

pen- sjon Enkel

pen- sjon

Enkel pen-

sjon

Beregnet etter Bygder grunnlag i Byer annen komm.

Riket

3 4 7

8

45 421 25 253 70 674

298 45 488 25 484 70 972

82 1

83 37

28 10 38 22 700

7 587 30 287 99

30 381 99

Tabell 4. Pensjonister med barn.

Tallet barnPh

Bygder Byer Riket

Enslige Ekte-

Par I alt Enslige Ekte- par

I alt Enslige Ekte- Par I alt

M. K.

M. 1 K. ^{M. 1 K.}

1 74 47 435 556 9 31 65 105 83 78 500 661

2 13 4 98 115 - - 5 5 13 4 103 120

3 2 1 36 39 - - 3 3 2 1 39 42

4 1 - 14 15 - 2 2 1 - 16 17

5 - - 2 2 - - - 2 2

6 - - 2 2 - - - - 2 2

I alt 90 52 587 729 9 31 75 115 99 83 662 844

585 74 659 2 1 3 587 75 662 27 200

8 435 35 635 27 174 8 382 35 556 26 53 79 Kvinner

Menn

90 9

1 3 5 94

22 726 7 655

det seg at stigningen

har vært høyst ulik

i

de forskjellige fylker.

Den sterke

stig- ning

i enkelte fylker skyldes ikke bare at tallet på gamle

er

gått

opp,

men også at pensjonsgrunnlaget i

forholdsvis mange kommuner er

hevet,

slik

at relativt

flere

gamle

er kommet

inn under trygden.

2. Ekteskapelig stilling og alder.

Av

de

mannlige

hovedpensjonister er

over halvparten

gifte

med ektepar pensjon,

11

pct. ugifte og

36

pct. før

gifte.

Blant

de

alderstrygdede kvinner

er

det

relativt

få

gifte hovedpensjonister, nemlig

bare

2 410

som

er

gift med en mann som

er

under

70

år. Ellers

er de gifte kvinner

som bor sammen filed

ekte- fellen

blitt

regnet

som

bipensjonister og

ikke tatt

med

i tallet på

pensjonister.

I

alt var

det

33 887

kvinnelige

bipensjonister, hvorav 20 004 var

fylt

70 hr

og

13 883 var

under

denne

alder.

I alt Riket

Menn Kvinner Byer

Menn Kvinner

83

^{Nr.. 3.}

Tabell 5. Hovedpensjonistene etter sivilstand.

Ugift

Uoppgitt om ugift eller forgift

Gift, ektefelle i samme kommune

Gift, ektefelle

i annen kommune

For gift I alt

Absolutte tall

I alt I alt

I alt 26 299 7 066 19 233 5 430 11 852

21.6 25.0

19.1 18.0

6 001 18 054 24 055 23 143 51 320 74 463

35.1 70.3 52.4 38.6 69.0 57.7 36.0 69.7 54.0 17 142 33 266

26 016 1 771 27 787 157

312 469 10 24 34 167 336 503

0.3 0.7 0.5 0.1 0.1 0.1 0.2 0.5 0.4

7 871 639 8 510 33 887 2 410 36 297

53.2 3.7 28.9 50.6 2.4 20.4 52.6 3.3 26.3

90 48 835 138 47 339 228 96 174 22 15 540 66 26 164 88 41 704 112 64 375 204 73 503 316 137 878

0.2 100.0 0.3 100.0 0.2 100,0 0.2 100.0 0.3 100.0 0.2 100.0 0.2 100.0 0.3 100,0 0.2 100.0 Bygder.

Menn Kvinner

I alt 17 282 Byer.

Menn 1 636

Kvinner 7 381

I alt 9 017 Riket.

Menn Kvinner

Bygder.

Menn Kvinner

11.0 26.2 10.5 28.2

50 408

Relative tall

I tabell 6 er pensjonistene delt etter fylt alder pr. 1/7 1952. Gjennomsnittlig er 69 pct. av pensjonistene mellom 70 og 80 år og 31 pct. 80 år og derover. De tilsvarende fordelingstall i bygdene var 67 og 33 pct. og i byene 71 og 29 pet.

Aldersfordelingen i de forste år etter nådd aldersgrense viser at tallet på trygdede stiger med alderen opp til et maksimum ved 72 år i bygdene og 73 år i byene, for senere å avta med stigende alder. At tallet på pensjonister i de forste år stiger, skyldes at forholdsvis flere gamle har for hew inntekt til å få pensjon I de forste årene etter at de har fylt 70 år, men i løpet av noen hr synker denne så sterkt at de blir pensjonsberettiget.

Tabell 7 viser de gifte mannlige og kvinnelige hovedpensjonister delt etter

alder og kombinert med ektefellens alder. Ved tellingen var det i alt 33 887

1954. 84

Tabell 6. Pensjonistene etter alder.

Alder ^Bygder

K. I alt

Byer M. I K. I alt

Absolutte tall

Riket M. K. I I alt Uoppg. alder

og under 70 år 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90+

73 1 327 1 400 91 497 588 164 1 824 1 988

3 495 2 994 6 489 1 109 1 86 2 945 4 604 4 830 9 434 3 601 3 135 6 736 1 197 1 861 3 058 4 798 4 996 9 794 3 836 3 316 7 152 1 294 2 009 3 303 5 130 5 325 10 455 3 849 3 136 6 985 1 381 1 982 3 363 5 230 5 118 10 348 3 611 3 068 6 679 1 365 1 909 3 274 4 976 4 977 9 953 3 605 3 022 6 627 1 241 1 813 3 054 4 846 4 835 9 681 3 460 2 986 6 446 1 180 1 764 2 944 4 640 4 750 9 390 3 220 2 736 5 956 1 018 1 643 2 661 4 238 4 379 8 617 2 831 2 444 5 275 940 1 480 2 420 3 771 3 924 7 695 2 656 2 439 5 095 814 1 386 2 200 3 470 3 825 7 295 2 321 2 183 4 504 715 1 233 1 948 3 036 3 416 6 452 1 937 1 968 3 905 590 1 038 1 628 2 527 3 006 5 533 1 806 1 910 3 716 561 981 1 542 2 367 2 891 5 258 1 453 1 586 3 039 419 841 1 260 1 872 2 427 4 299 1 423 1 527 2 950 348 761 1 109 1 771 2 288 4 059 1 119 1 407 2 526 297 641 938 1 416 2 048 3 464 1 044 1 281 2 325 247 578 825 1 291 1 859 3 150 816 1 097 1 913 177 406 583 993 1 503 2 496

659 894 1 553 168 386 554 827 1 280 2 107

575 724 1 299 125 298 423 700 1 022 1 722

1 445 2 159 3 604 263 821 1 084 1 708 2 980 4 688 48 835 47 339 96 174 15 540 26 164 41 704 64 375 73 503 137 878

Relative tall. (Pensjonister 70 år og over)

70 7.2 6.3 6.7 7.1 7.0 7.1 7.2 6.6 6.8

71 7.4 6.6 7.0 7.7 7.1 7.3 7.5 6.8 7.1

72 7.9 7.0 7.4 8.3 7.7 7.9 8.0 7.2 7.6

73 7.9 6.6 7.3 8.9 7.6 8.1 8.1 7.0 7.5

74 7.4 6.5 6.9 8.8 7.3 7.9 7.7 6.8 7.2

70-74 38 34 36 41 37 39 38 36 38

75-79 32 30 31 33 32 32 33 31 31

80-84 18 20 19 17 19 18 18 19 19

85-89 9 11 10 7 9 8 8 10 9

90+ 3 5 4 2 3 3 3 4 3

I alt 100 100 100 100 100 100 100 100 100

gifte menn som var 70 år eller over. Av disse var 41 pct. gift med en kvinne som var under 70 år. Videre var det 2 410 kvinner på 70 år eller over som ved tellingen var gift med menn under 70 år. I alt var det 16 171 gifte menn og kvinner som pr. 1/7 1952 ennå ikke selv hadde nådd pensjonsalderen, men som not godt av trygden på grunn av sin eldre pensjonsberettigede ektefelle. Kvinnene i denne gruppen utgjorde 38 pct. av alle gifte kvinner og mennene 6.6 pct. av alle gifte menn med ekteparpensjon.

I alt

Gifte menn Gifte kvinner 70-74

år

75-79180-84 år år

85-89190 +1 I alt år I Ar I 70-74175-79

år år 80-84'85-89 år år • Ektefellens alder

I alt

90+

år Under 55 år. . .

55-59 » . . . 60-64 » . . . 65-69 » . . . 70-74 » . . . 75-79 . . . 80-84 . . .

» . . . Uoppg. alder

I alt 15545 652 989 2 482 4 894 4 737 1 348 264 41 138

alder:

239 364 954 2 111 3 703 3 135 697 113 115 11431

69 94 244 465 1 102 1 618 1 121 244 30

13 18 49 85 224 407 470 306 2

2 8 12 17 26 65 92 126 2

975 1 473 3 741 7 572 9 792 6 573 2 644 830 287

25 77 276 1 376

31 8 27 66 389

6

34 105 362 1 871

38 1

14 96

4 987 1 574 350 33887 1 785 496 112 15 2 2 410 alder:

5 9

Bef. pr. 1/1 1952 Kvinner Menn

Pensj. i pct. av bef.

Menn I Kvinner Alder

Menn Kvinner

24 738 35 121 40 616 48 707 20 965 28 343 28 411 35 176 11 573 16 695 14 666 19 745 5 227 8 514 6 663 9 651 1 708 3 010 2 075 3 227 64 211 91 683 92 431 116 506

60.9 72.1 73.8 80.6 78.9 84.6 78.4 88.2 82.3 93.3 69.5 78.7

I fig. 1 er framstilt grafisk middelfolkemengden i aldersklassene fra 70 år og oppover 1952 og tallet på hoved- og bipensjonister i hver alder pr. 1/7 1952.

Selv om oppgavene over folketallet og de alderstrygdede ikke er helt sammen- liknbare skulle diagrammet likevel gi et ganske godt bilde av hvor stor del av de enkelte aldersgrupper som er dekket av trygden.

Alderstrygdede

70-74 år 75-79 » 80-84 » 85-89 » 90+ »

I alt

85

^{Nr. 3.}

Tabell 7. Gifte mannlige og kvinnelige hovedpensjonister 70 år og over etter ektefellenes alder.

3. Tallet på alderstrygdede forhold til

den samlede befolkning 70

år og

over.

Pr. 1/7 1952 hadde 64 211 menn og 91 683 kvinner som hadde fylt 70 år alderstrygd, eller henholdsvis 69.5 pct. av den mannlige og 78.7 pet. av den kvinnelige befolkning i denne aldersgruppen. Prosenten av alderstrygdede er lavest mellom 70 og 75 år. I denne alderen er det bare 61 pct. av mennene og 72 pet. av kvinnene som har alderstrygd. Men i aldersgruppen 75-79 år er prosenten gått opp til henholdsvis 74 og 81 pct. og stiger ytterligere blant eldre aldersklasser. Dette henger sammen med at de gamles økonomiske evne gjen- nomgående blir stadig svakere med alderen. Arbeidsfortjenesten forsvinner og andre inntekter reduseres etter hvert så sterkt at mange gamle som før hadde for stor inntekt til å få trygd, blir berettiget til denne. Den gradvise øking som har funnet sted i friinntekten, har også sannsynligvis bidradd til å øke tallet på pensjonister relativt sterkere i de eldre aldersklasser.

Tabell 8. Alderstrygdede over 70 år etter alder.

1954. 8 6

8/ — 80 79—

78—

77—

76—

7S 74 — 73—

72—

—88

—87

—86 85

—84

—83

—8/

80

—79

—78

—77

—76 75

—74

—73

—72

ALDERS-

L

INGEN

TRYGD -70

/0

98

7

65

4

32

/ 0 /

23

4 S

67

8

9/0

/000 ,oerzwer /000 personer

87 Nr. 3.

Det kan også være av interesse å undersøke hvorledes forholdet stiller seg i de enkelte fylker. Dette er gjort i tabell 9. Da en ikke har delt de trygdede i de enkelte fylker etter alder, har en foretatt en beregning av hvor mange av det samlede antall trygdede menn og kvinner i hvert fylke var 70 år og derover.

Her har en gått ut fra den forutsetning at det prosentvise antall gifte menn og kvinner over og under 70 år var det samme som i riket. Det samlede antall gifte menn er derfor blitt redusert med 6.6 pct. og de gifte kvinner med 38 pct. (Se side 84.) Det beregnede tall for pensjonister på 70 år og over er så satt i forhold til befolkningen i samme alder i fylkene ved folketellingen 1/12 1950. Dette er ikke helt korrekt, men vi har ikke opplysning om befolkningens aldersfordeling i fylkene unntagen ved hver folketelling. Da tallet på alderstrygdede er steget fra folketellingstidspunktet til 1/7 1952, vil prosenten av trygdede i forhold til folkemengden ligge litt for høyt.

I riket blir prosenten av alderstrygdede i forhold til folkemengden pr. 1/12 1950 således henholdsvis 71 og 81 pct. istedenfor slik som gitt i tabellen — 69.5 og 78.7. Men de beregnede forholdstall i tabell 9 skulle likevel gi et temmelig riktig bilde av forskjellen mellom bygder og byer og de enkelte fylker.

Tabell 9. Tallet pd alderstrygdede i de enkelte fylker pr. 117 1952 i prosent av befolkningen over 70 dr.

Bygder Byer

I alt

Trygdede i pct.

av bef. 1/12 1950 Menn I Kvinner

2 295 2 991 63 76

2 611 3 356 56 67

- - -

3 951 4 346 79 82

3 637 3 957 76 81

2 559 3 047 68 77

1 899 2 760 62 77

2 344 2 721 76 82

1 596 2 139 72 82 1 559 2 270 70 85

2 147 3 022 64 79

3 916 5 765 77 83

- - -

2 777 3 854 79 85

4 122 5 482 84 90

3 001 4 095 74 85

2 362 3 159 79 86

4 788 5 979 88 97

2 251 2 825 89 958 1 031 94 48 773 62 799 74 83

Alderstrygdede over 70 år

Trygdede i pct.

av bef. 1/12 1950 Menn Kvinner Menn Kvinner

1 072 1 592 70 77

59 96 48 65

5 565 11 881 57 71

162 302 46 61

198 325 58 66

746 1 279 63 76

769 1 522 59 76

874 1 400 69 81

347 716 60 73

461 993 57 76

1 201 2 394 64 80

- - - -

1 679 3 655 67 81

23 47 61 77

626 1 175 70 91

938 1 965 65 84

144 258 66 81

396 622 73 87

216 413 66 78

126 195 73 94

15 602 30 830 62 77

Fylker

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark . . • • Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen

Sogn og Fjordane More og Romsdal

Sør-Trøndelag . . . Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

Menn I Kvinner Alderstrygdede

over 70 år

Riket

64 3751 93 629 I 71 I 81 I

1954. 88

Som det vil ses har en større del av befolkningen over 70

år.

alderstrygd i bygdene enn i byene, og særlig er forskjellen stor for mennenes vedkommende.

Det er også stor forskjell mellom fylkene. Ser vi på bygdene på Østlandet ligger prosenten av menn over 70 år med alderstrygd mellom 56 og 63 i Østfold, Akers- hus og Vestfold, mens den i Hedmark, Oppland og Telemark var 76-79 Prosenten av alderstrygdede var også forholdsvis høy på Vestlandet, i Trøndelag og Nord-Norge. I Oslo fikk pr. 1/7 1952 57 pct. av mennene over 70 år og 71 pct.

av kvinnene alderstrygd, mot henholdsvis 67 og 81 pct. i Bergen og 65 og 84 pct.

i Trondheim.

4. Bosted.

På tellingslistene var det spurt om hvor de alderstrygdede enslige og ektepar bodde : i eget hjem, hos familie, i annet privat hjem, i gamlehjem, pleiehjem eller annen anstalt. Tabell 10 viser forholdet for bele landet og særskilt for bygder og byer.

Tabell 10. Pensjonistene delt etter bostedets art.

' Tallet

pen-

Pa?

si°ner

Eget

hjem familie

Hos Annet

privat hjem

Gamle- hjem

Sykehus pleielajem o. likn.

Uoppgitt basted Ant. I Pet, Ant. Pet. Ant. j Pct. Ant. Pet. Ant. I Pet. Ant. 1 Pct.

Bygder.

Enslige menn 22 819 8 315 36 10 042 44 2 309 10 1 331 6 643 3 179 1

» kvinner 45 568 14 287 31 23 089 51 4 722 10 2 263 5 870 2 337 1

Ektepar 27 787 17 705 64 8 241 30 1 316 5 214 1 103 – 208 1

—

Tilsammen 96 174 40 307 42 41 372 43 8 347 8 3 808 4 1 616 2 724 1 Byer.

Enslige menn . 7 669 4 195 55 980 13 675 9 1 251 16 540 7 28 –

» kvinner 25 525 16 657 65 3 523 14 1 574 6 2 527 10 1 194 5 50 –

Ektepar 8 510 7 854 93 203 2 176 2 180 2 81 1 16 –

Tilsammen 41 704 28 706 69 4 706 11 2 425 6 3 958 10 1 815 4 94 – Riket.

Enslige menn . 30 488 12 510 41 11 022 36 2 984 10 2 582 8 1 183 4 207 1

» kvinner 71 093 30 944 43 26 612 37 6 296 9 4 790 7 2 064 3 387 1 Ektepar . . . 36 297 25 549 70 8 444 23 1 492 4 394 1 184 1 224 1 Tilsammen 137878 69 003 50 46 078 33 10 772 8 7 766 5 3 431 3 818 1

Ved tellingen 1/7 1952 oppga halvparten av alle enslige og ektepar med alderstrygd at de bodde i sitt eget hjem, og tredjeparten at de bodde hos familie.

Alt i alt var 91 pct. bosatt i private hjem og bare 8 pct. oppholdt seg i anstalt.

I bygdene er det forholdsvis mange flere gamle som bor hos sin familie enn i byene. Dette henger for en stor del sammen med føderådsordningen på landet.

I byene var det 11 pct. som oppga at de bodde hos familie, mens hele 69 pct.

bodde i eget hjem.

Det er stor forskjell mellom enslige og ektepar. Både på landet og i byene

el.. det som rimelig kan ware, forholdsvis langt flere enslige enn ektepar som bor

89 Nr. 3.

hos familie. Storparten av ekteparene med alderstrygd bodde i eget hjem, nemlig 64 pct. i bygdene og hele 93 pct. i byene. En legger videre merke til at enslige menn i større utstrekning enn enslige kvinner bodde i gamle- og pleie- hjem. Som rimelig kan være bor det forholdsvis flere i gamlehjem, pleiehjem og liknende anstalter i byene ennlandet, da byene for det forste gjennom- gående har flere slike plasser til disposisjon og dessuten er boligforholdene for de gamle i byene betydelig vanskeligere enn på landet.

5. Pensjon

og annen inntekt.

Soin

nevnt har ikke enhver rett til alderstrygd når han eller hun fyller 70 fir. Betingelsen er også at vedkommendes inntekt ikke overskrider en viss grense. For å få full pensjon må denne ikke være høyere enn den fastsatte fri- inntekt, dvs. 60 pct. av pensjonsgrunnlaget i kommunen. Er inntekten større enn friinntektsbeløpet, får vedkommende en redusert pensjon.

Vi kan altså skjelne mellom 3 grupper av pensjonister: 1) de som har full pensjon og ingen inntekt ved siden av, 2) de som har full pensjon, men som også har annen inntekt inntil grensen for friinntekten og 3) de som har redusert pensjon og inntekt over friinntektsgrensen.

Tabell 11 viser hvor mange enslige menn og kvinner og ektepar som tilhørte disse

tre

kategorier. Etter tellingen 1/7 1952 hadde 42 pct. av alle pensjonister i byene ingen annen inntekt enn alderstrygden, mens dette var tilfelle med bare 28 pct. av pensjonistene i bygdene. Alt i alt hadde 72 pct. av de alderstrygdede i bygdene inntekter ved siden av pensjonen, mot 58 pct. i byene.

En sammenlikning med forholdet ved tellingen av alderstrygdede pr. 1/7 1949 viser at relativt sett er tallet på pensjonister uten annen inntekt enn trygden gått litt tilbake, og vi har fått forholdsvis flere pensjonister med inntekt ved siden av trygden. Dette er til dels en følge av at friinntekten er hevet.

Av tabell 12 framgår hvordan alderspensjonistenes inntekt fordelte seg etter inntektsform. Den største del av de alderstrygdedes inntekt i bygdene falt på føderad og andre naturalytelser som fritt hus, lys, brenne osv. Verdien av disse ytelser utgjorde 59 pct. av den oppgitte inntekt for alderstrygdede i bygdene.

Arbeidsinntekten utgjorde bare 8 pct. av totalbeløpet og formuesinntekten 20 pct. I byene skrev over halvparten av de alderstrygdedes inntekter seg fra bedriftspensjon, livrenter o. likn. Også her er arbeidsinntekten av liten betyd- ning med 12 pct. av det totale inntektsbeløp. Formuesinntekten spiller som det

vil

ses litt større rolle i byene enn på landet.

I tabell 13 er gitt det totale pensjonsbeløp som skulle vært utbetalt i bud- sjettåret hvis forholdene hadde vært de samme som ved tellingen pr. 1/7 1952.

Under denne forutsetning skulle det alt i alt vært utbetalt 200 mill. kr. i pen- sjoner i året, 118 mill. kr. eller 59 pct. til alderstrygdede i bygdene og 82 mill. eller 41 pct. til alderstrygdede i byene.

Den samlede inntekt som disse pensjonister hadde ved siden av trygden

beløp seg etter tabell 11 til 79 mill. kr. De alderstrygdedes samlede inntekt pr.

ceo••••••Zce 1954.

C)7:1to

PPC.)

PP c.C) 0 ett0eh+cMcq et) 0el; 1--: ot;6r..,6 o6 r--46aq cqoto -7ti G,1 0,....-i7S'.,,

7? GO 00•ci 67-,m ceQ.+DP.4 cq oo c) o71.7c5•m c) t-GOt-t- cq c- C),4c5•ceDc) 7t1cs5 c6 vic5ce•

talD

CI - )

COCO 6 OC

Z.C;VD '1.1 GIC ;•-n

PP

N GO 0ui 06 CO•CO t-GOCo cr'D00N

NPP t- cnc5CO !-+

oo

Co Co ce4 C CO 10ci cr;CO 'ot-. vi c6 c5CO ICD 0 VDt".•rri 00 1CD

C.0 0 00

Fri G\1 CI)tf)PP

o cezCCo oo co co c)o6COPP

z

ce

ooCOCo c)cr; cs5N 7? Ntf) 90

sOcYZ N•• •cc;tezc:;C•1 C CO o' L--- Co o c),.., m co ©6r-: ci ci6-1.1-7ti ,—.1c)714 m ,-,c.-),-,,-,

CCoc)co c)c)c6 06 ci c5c5 4 c5m N

PPPP

".•••••••nn••n

ce •n•n•n•n• CeD t-t-CYD 1- 10t- CC) t-r••1

NC N 7?t- 0 No0 t-cf:, et) Nc.C>N 7? N cn

Gt C2) t-CnCC 7? 10N 7? N GO

91 Nr. 3,

Tabell 12. Pensjonistenes inntekt etter inntektsformen.

-

,

Føderåd

Andre natural- inntekter

Arbeids- inntekt

Formues- inntekt

Annen pensjon

Annen inntekt

Inntekt i alt

Bygder. Kr

. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.

Enslige menn 3 983 890 1 920 040 715 061 1 995 189 996 716 256 513 9 867 409

» kvinner 7 358 924 2 977 043 369 938 3 224 141 2 011 934 404 801 16 346 781 Ektepar 7 429 956 5 356 026 2 815 005 4 578 014 2 521 291 583 869 23 284 161

Tilsammen

. , 18 772 770 10 253 109 3 900 004 9 797 344 5 529 941 1 245 183 49 498 351 B y e r.

Enslige menn . 21 642 208 667 486 100 1 014 954 1 698 337 241 139 3 670 839

» ' kvinner 77 426 874 831 868 810 4 063 309 6 762 619 801 619 13 448 614 Ekt4ai- 48 072 437 731 2 219 545 2 397 989 6 644 144 424 708 12 172 189 Tilsammen 147 140 1 521 229 3 574 455 7 476 252 15 105 100 1 467 466 29 291 642 Riket.

Enslige menn 4 005 532 2 128 707 1 201 161 3 010 143 2 695 053 497 652 13 538 248

» kvinner 7 436 350 3 851 874 1 238 748 7 287 450 8 774 553 1 206 420 29 795 395 Ektepar 7 478 028 5 793 757 5 034 550 6 976 003 9 165 435 1 008 577 35 456 350 Tilsammen 18 919 910 11 774 338 7 474 459 17 273 596 20 635 041 2 712 649 78 789 993

Relative tall Bygder.

Enslige menn 41 19 7 20 10 3 100

» S kvinner 46 18 2 20 12 2 100

Ektepar 31 23 12 20 11 3 100

Tilsammen 38 21 8 20 11 2 100

Byer.

Enslige menn 1 6 13 28 s 45 7 100

)) kvinner 1 7 6 30 50 6 100

Ektepar — 4 18 20 55 3 100

Tilsammen 5 12 26 52 5 ,100

Eiket.

Enslige menn 30 16 8 22 20 4 100

» kvinner 25 13 4 24 30 4 100

Ektepar 21 16 14 20 26 3 100

Tilsammen 24 15 _ 10 22 26 3 100

1/7

1952

skulle altså bli

279

mill.

kr.

eller

om

lag

1 600 kr.

pr. pensjonist, når en regner med bade hoved- og

bipensjonister.

Som nevnt

foran

gir en

rekke

kommuner,

deriblant nesten

alle

byer, høyere

pensjon

enn

den

fastsatte minstepensjon.

Friinntekten vil følgelig

også

komme til

å.

bli

av

forskjellig størrelse.

Av tabell

14 vil ses

hvorledes

den gjennomsnitt- lige pensj

on og inntekt stiller seg i

kommuner med minstepensjonsgrunnlag

og med

et

høyere

grunnlag

som ligger mellom

de

grenser som

er

anført i

tabellen.

Videre har en

i tabell

15

gitt tallet på pensjonister i hver av

disse

grupper.

Pensjonister med inntekt

Pensjonister uten inntekt

Alle pensjonister Bygder.

Enslige menn

» kvinner Ektepar

Kr.

16 697 131 31 217 426 37 185 073

Kr.

7 715 024 18 556 425 6 518 425

Kr.

24 412 155 49 773 851 43 703 498 85 099 630 32 789 874 117 889 504 I alt

Byer.

Enslige menn kvinner Ektepar

I alt

6 784 887 7 011 778 13 7' 665 24 118 316 21 574 859 45 693 175 16 199 078 6 151 626 22 350 704 47 102 281 34 738 263 81 840 544 Riket.

Enslige menn

» kvinner Ektepar

23 482 018 14 726 802 38 208 820 55 335 742 40 131 284 95 467 026 53 384 151 12 670 051 66 054 202 132 201 911 67 528 137 199 730 048 I alt

1954. 92

Tabell 13. rensjonsbelop pr. år beregnet etter tallet på alderstrygdede pr. 117 1952.

rspensj on

I bygdene får 74 pct. av de alderstrygdede en pensjon som svarer til lovens minimumsbeløp, mens pensjonen for storparten av befolkningen i byene takket være de kommunale tillegg — kommer betydelig over dette beløp.

Da friinntekten øker med pensjonsgrunnlaget, får vi også en oking i alders-

pensjonistenes gjennomsnittlige inntekt. For en enslig mann i bygdene er den

således bare 593 kr. i kommuner som yter den minste pensjon, mot 978 kr. i kom-

muner med et pensjonsgrunnlag på 1 800 kr. og over. Alderstrygdede enslige

menn med inntekt ved siden av pensjonen hadde i herreder som nyttet minste-

pensjonsgrunnlaget gjennomsnittlig 1 536 kr. å leve av. I kommuner med de

høyeste pensjonssatser kom gjennomgående pensjonen og annen inntekt til-

sammen opp i 2 761 kr. For en enslig alderstrygdet i byene varierte den gjennom-

snittlige samlede inntekt (pensjon + annen inntekt) fra 1 613 kr. til 3 010 kr.

Bygder Byer

Tilsammen 558 1 054 1 151 964 1 876

1 550 1 709 1 940 2 193 2 443 2 875 1 424

1 581 1 848 2 064 2 260 2 643 Gj.snittlig

inntekt pr.

pensjonist med inntekt

Gj.snittlig års- pensjon

pr.

pensjonist med inntekt

Gj.snittlig års- pensjon

pr.

pensjonist uten inntekt

Gj.snittlig inntekt

pr.

pensjonist med inntekt

Gj.snittlig års- pensjon

pr.

pensjonist med inntekt

Gj.snittlig års- pensjon

pr.

pensjonist uten inntekt Kommunegrupper

(Se tabell 15)

Enslige menn.

Gr. 0

»1

>> 2

» 3

»4

>> 5

Tilsammen Enslige kvinner.

Gr. 0

»1

» 2

» 3

» 4

» 5

523 597 586 629 799 961 593 621 656 667 804 978 617

943 1 057 1 215 1 377 1 450 1 783 1 036 960 1 067 1 226 1 379 1 501 1 762

1 032 1 161 1 315 1 469 1 620 1 937

1 032 1 158 1 313 1 468 1 637 1 934 1 150

491 645 751 826 878 1 064 938 509 518 758 870 795 1 109

1 122 1 171 1 325 1 486 1 639 1 946 1 720 1 070 1 233 1 312 1 469 1 654 1 871 1 720

1 152 1 296 1 439 1 628 1 792 2 123 1 884 1 156 1 295 1 444 1 627 1 792 2 116

Ektepar.

Gr. 0

» 1

» 2

» 3

» 4

» 5

918 1 019 1 068 1 056 1 366 1 646

932 997 1 324 1 347 1 480 2 441

1 621 1 836 1 954 2 208 2 462 2 799

1 730 1 873 2 205 2 456 2 710 3 369

Tilsammen 971 1 563 1 709 1 885 2 536 2 856

93

_{,••••n••n•}^{Nr. 3.}

Tabell 14. Gjennomsnittsinntekt og gjennomsnittspensjon for alderstrygdede med og uten inntekt.

Tabell 15. Tallet på alderstrygdede i kommuner med forskjellig pengjonsgrunnlag.

Tallet på pensjoner til: Relative tall:

Ensl.

menn Ensl.

kv.

Ensl.

i alt Ekte-

par Pen- s.i mler i alt

Ensl.

menn Ensl.

kv.

Ensl.

i alt Ekte-

par Pen-

sjo- ner i alt Bygder.

Gr. 0 minstepensjonsgrunnlag

kr. 1 032 16 760 33 196 49 956 20 816 70 772 73.4 72.9 73.0 74.9 73.6

* 1 fra 1 068 til 1 212 kr. . . 1 349 2 517 3 866 1 394 5 260 5.9 5.5 5.7 5.0 5.4

» 2 » 1 236 » 1 380 » 1 181 2 474 3 655 1 448 5 103 5.2 5.4 5.3 5.2 5.3

» 3 >> 1 404 » 1 560 » 2 420 4 876 7 296 2 797 10 093 10.6 10.7 10.7 10.1 10.5

» 4 » 1 596 » 1 740 » 681 1 569 2 250 823 3 073 3.0 3.4 3.3 3.0 3.2

* 5 » 1 800 og over 428 936 1 364 509 1 873 1.9 2.1 2.0 1.8 1.9 Tilsammen 22 819 45 568 68 387 27 787 96 174 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 Byer.

Gr. 0 minstepensjonsgrunnlag

kr. 1 152 76 187 263 66 329 1.0 0.7 0.8 0.8 0.8

>> 1 fra 1 236 til 1 332 kr. . . 110 366 476 129 605 1.4 1.4 1.4 1.5 1.5

>> 2 >> 1 344 >> 1 512 » 641 1 927 2 568 727 3 295 8.4 7.5 7.7 8.5 7.9

>> 3 >> 1 536 » 1 680 » 1 056 3 408 4 464 1 219 5 683 13.8 13.4 13.4 14.3 13.6

» 4 >> 1 800 >> 1 860 » , 2 212 6 577 8 789 2 423 1 212 28.8 25.8 26.5 28.5 26.9

» 5 » 2 028 og over 3 574 13 060 16 634 3 946 20 580 46.6 51.2 50.2 46.4 49.3 Tilsammen 7 669 25 525 33 194 8 510 41 704 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0

1954.

94

Innreise- og oppholdsstatistikk for 1953.

Statistikken over innreiste utlendinger bygger på oppgaver fra passkon- trollørene. Utlendinger som skal bosette seg i Norge, <displaced persons» som får understøttelse under oppholdet og personer som antas å ville oppholde seg i landet mindre enn 24 timer, er ikke tatt med.

Statistikken over utlendingenes oppholdstid (tabellene 6 og 7) omfatter i 1953 ikke reisende fra de nordiske land. Grunnlaget for statistikken er spesielle fremmedkontrollskjemaer som blir fylt ut ved innreisen og utreisen, og som innhentes av politiets fremmedkontor.

Til og med 1952 var finske statsborgere med i oppholdsstatistikken, og til og med 1951 også svensker, dansker og islendinger. Etter at finnene siden april 1953 ikke lenger må fylle ut fremmedkontrollskjema, har en ikke kunnet ut- arbeide noen oppholdsstatistikk for dem. For svenske, danske og islandske reisende falt grunnlaget for statistikken bort ved opphevelsen av passtvangen for disse sommeren 1952. (Se Statistiske Meldinger, 1953, nr. 3, side 64.)

På grunn av endringene i oppholdsstatistikkens omfang kan tallene i tabell 7 for 1953 ikke direkte sammenliknes med tallene i samme tabell for tidligere år.

I oppholdsstatistikken har en, som tidligere, tatt med utlendinger som har

oppholdt seg i Norge minst 1 døgn og maksimum 91 døgn eller 3 måneder. Da

de reisende blir fordelt etter innreisemåned, vil denne statistikken nødvendigvis

bli liggende noe etter fordi en må vente 3 måneder før en kan bearbeide opp-

gavene. Oppgavene for hele året 1953 vil bli offentliggjort senere.

32 407 49 990 87 262 92 767 78 091 91 479 75 754 68 255 69 292

8 487 1 297 2 685 3 677 6 935 14 655 12 990 18 288 27 153

17 635 7 940 15 401 19 507 24 932 30 609 28 180 31 559 35 647

1 689 859 2 725 2 863 4 075 5 746 6 169 6 812 9 186

9 939 7 165 14 459 14 594 18 300 25 774 23 188 31 365 33 031

21 052 20 128 32 522 30 948 31 182 22 281 24 925 28 188 33 014

(41)

I-1 rci 0 .G) p4

.Z41 Pq^n'

F-n •

7.)1 ct rx.1

CD;•4

CD

Fc$

95 Nr. 3.

Tabell 1. Innreiste utlendinger av de forskjellige nasjonaliteter.

Sven- sker

Fransk- menn

Nord- amen- kanere

Ar I alt Dansker Finner Briter Andre

1939 19461

1947¹ 1948² . 19493

19504

1951 1952 1953

216 828 194 201 303 326 360 844 390 054 533 815 477 236 603 610 689 296

125 619 106 822 148 272 196 488 226 539 343 271 306 030 419 143 481 973

Reisende ombord på flytende hoteller.' 1939

1951 1952 1953

22 467 3 690 1 430 2 906

919 4 5 147

170 11 6

— 12 785 - 1 493 6

- 982.

957 1 008 594

1 900 906

61 120

892

5 736 279

6288

285

1 Reisende med fly er ikke spesifisert på nasjonaliteter. 2 Reisende over Fornebu og Gardermoen er ikke spesifisert på nasjonaliteter. 3 Reisende over Fornebu er ikke spesifisert på nasjonaliteter. 4 Svenske og danske reisende over Fornebu er ikke tatt med. ⁵ Ikke tatt med blant innreiste utlendinger. 6 Tallet er rettet.

Tabell 2. Innreiste utlendinger i 1953 fordelt etter nasjonalitet og innreisemåned.

ze

Januar 9 898 2 799 225 848 293 162 47 97 63 16 37 121 483 85 15 174 Februar 12 935 3 670 268 985 329 161 29 112 74 24 41 144 559 99 19 430 Mars . . 17 814 4 486 340 1 631 338 177 38 142 106 15 73 165 640 135 26 100 April . 17 074 2 729 365 1 700 420 176 133 177 126 27 90 171 1 582 259 25 029 Mai . . 36 743 3 696 841 2 310 516 317 136 290 156 46 97 356 3 114 424 49 042 Juni 66 879 9 597 4 464 5 750 865 588 330 712 443 167 314 438 6 263 1 070 97 880 . . . 163 043 21 725 11 296 8 723 1 637 1 303 989 3 817 1 177 260 779 690 8 323 1 490 225 252 August 87 983 8 839 6 616 9 109 1 615 1 042 819 3 018 570 220 1 407 689 6 540 1 425 129 892 Sept. . 24 146 4 638 1 310 2 409 743 462 150 381 270 181 160 305 2 420 566 38 141 Okt. . 19 138 2 052 633 922 449 208 49 187 99 43 84 217 1 309 240 25 630 Nov. . 11 443 1 608 176 590 438 181 59 148 87 24 47 146 818 134 15 899 Des. 14 877 3 453 619 670 511 143 28 105 54 23 47 181 980 136 21 82:7

rJ

I alt . 481 973 69 292 27 153 35 647 8 154 4 920 2 807 9 186 3 225 1 046 3 176,3 623 33 031 6 063 689 296

8

C.0`d4 CC INCet•CZ GqN riztrizt•F•)•n

4.00,3

kZ•1

Z14e144,

tr5o.)

q,)

c,JCGS

14,14:5

E%1 1954.96

cyz cqp-1cm Ct Cn•c.ID CA CA e? CM10 CM Cg CM t- GO eVC> CM 00 ,?,14 0 N lit `14..1-ir, N .'i 'Ittd atNv73Ct Ct ri CZ VZ•,* ri P.. C:nN

-.7f `tt, Gq C\1ceDp•-1 '.1.100 10 1000 VZCO10rl /0 CCGeZ C'tC:nCnVZ C'e'J N`:I•1 10NCCd'i OtSO CCiatGONN C't00

..14CC

N 10.11.1NC CC•0 VD `II 100•N NCN101--•• N 1-•• CCr/20 NNN GO

▪Ot rl CO I 00 00 10 C:n 10 00rvi

•10 GO I. I 0 CC I cg0 12, c..0d.1 C>ltt ••••n CC N 0 NNCC C> Ct CC 10 N71, 04 ri0 ,fiVD

Cg••-1 ririri N VIri VI 10 00 ri CM0CX) CC Ct NN a)Nrv.iN CZ 00.1v..ri 0010ri

•00 r...1•:Pi CC•0 C1)CM

O N N

0 GO 00 N

+L.CZ 0 0 CZCM kit N

C) ▪

Cg Cgr•-1 GOeV Cg eV I cr> GO 00 CqCAcirJ c.0 CACgCA CMOÖCO0 IC •:1•1 L-.• N CC Ot 0CC10 cf:) 10 ceD GC Ot'.:1.1Nr. CZ 10 t•• NCAGOVI t- cezOt'eti Ct00 CtCtC;;;;)NN CC•N

C.• P.00 OtNCCNcat at1.1

N00

1—D .1 lit CZ lit010 I. 10 N 1-••• at N '.:1•1. OC) N 'clq Ct Ct0 10 0 Ct Ct at 1-it CCbriCM N N N riCIZ 10 (at d'i CtCCg•11 CC Ot •:?40CC 1.0 ri rl r.

'I'lVI

VZ CM 0 CC CM 1.4 CC•0 lit C> CC> CC lit v••••I GON iM CC Ot CC

▪N CC N CtC't

0010C)lit ChtC't GO N ••:14 GA •:14'•:1410 714 Cet 00 GC10 .•,}1 v..1 •eti 00CO r•••I NGO GO N COCZ CZ 10 GCOt atc Ni••••I 0 0 Nat 1.0 at

'ISOt Ct N Np•••nN Ct L-•••Gt CC>"14'TN 100 NOt,t GO00

•n••-iN

VZ ,tC I$Ct 00 ,tC5)CC N

).fD00 GoD

cYD cat00C\-1C\1GO00

r-IC'tc.C) ••11 GCN CC CCOtN ▪cm 00 GOCt CZ Ot0 Ct C't N

•VZ COCq 00 10001"... 0 0 10 Gq`41r. 00 714 CqCC)oCg Ct NCtNN 0C•1Cet`,14

• 1CD at .1o'1.1 00 010 r. CtNN v••••1

`II 00 ,1•1CC C't 00 lit•:14 .N ic 10 I 0 N Ot1.1 Ct

10 1010

00CgI t- I cf) QD I eV0,) CM 'II0010 1-0

GON GOCit GO at00,1•1Cet-.14 NOtN,-1 NN lit C) 0CM,t4 10 71.1714 N0CCN N10 C) v-1

Ctriri Gq CO✓i N CDF.4Cd C) Nr.cOC) CgCg

C> C> t- CgCT,C> I 00 M I 00

d t- 1.0 CM C>Cg et 00 cs> CM CMp Cg •Cg CA0.)*VD CAt-PT•i N cOCM t-

GO

00 ,? 00 C>CA t- 10 r...N `4, •t4 CtCeN P.l'"D CtI 0 Ot I•00 Ct N 10 Ntc r-v• N NNtc>t-•11CA00 N Ot CON 10v••••i N

1.1

•'t ••g • F. ••0-1 • ce• (I)••CI)• a)•t1Or.C2 ""i ••g g r.W . Ca4., .1) CDo ce 0 '40

42 a)42 ce ▪

•r-,

rdOPCni•-4cdk Q711ca

Ftg ce