Bokmeldinger
Ecwnellical MovemeJlt. A Decade of Change ;11 Ihe Ecumenical Movemelll /96//197/.
Av Norman GoodhaJl. Oxford Uni- versity Press, London 1972. 173 s.
Delle er e1 supplementsbind til The Ecumenical Movement. What it is and whatitdoes, 2.Ulg. 1964 (svensk overs. 1964). Med fuJI rell fanl N. G.
at ell ny bokidene tilfeJle var bedre eon en oy utgave av The Ecumenical Movement. Del siste decenniumiden
¢kumeniske bevegelses historic har brakt sA radikale forandringer og har reist s", mange kontroversielle sp¢rs- mAl at del trengtes en egen bok for A gj0re cede for hovedpunktene i ut- viklingen.
Disposisjonen av stoffel er syste- matisk velordnet i syv kapitler pluss epilog og tiIlegg. Disse liJlegg utgj~r
ct vesentlig Cortrino. fl.AChronology»
bestAr av Ar for Ar-data og stikkord, bl.a. fra 1959 14. januar «Death of Bishop Eivind Berggrav». Man sayner opplysninger om opprcuclsen av Sekretariatet for kristen cohet.
Enkelte un¢yaktigheter finner man ogs~,Leks. er Faith and Order-m¢tet iLauvain satt til 1941 istedenfor 1971 og biskop Nygrens fornavn cr blitt til Andrej Istedenfor Anders. Men dr.
Goodall er virkelig ragmann p<\
0kumenikkens omrAde og hans frem- stilling er vederheftig og klok. Under-
tideo blir han Iikevel sA pratsom at den r¢de trAd forsvinner. Det fore- Iiggende bind skal selvsagt ikke erstatte bindet av Neill/Rouse: A History of the Ecumenical Move- ment, men for den sam vii ha en kortfattet fremstiJling er G. 's bok A anbefalc. Den har ogs<i atskilJig supp!.
materiale.
Det er dekning for bokens tiuel.
Fremgangen pA ¢kumenikkens front i det siste ti~ret beror ikke f0rst og frcrnst pA den tallmessige vekst i K.Y.'s medlemskirker, skj¢nt utvid- elsen av tallet pA 0stkirker utvilsomt har vrert av betydning, b~de positivt og problemskapende. Ogs~ tilslut- ningen av noen pinsekirker kan fA betydclige konsekvenser. Oct store skrin fremover ble tatt av den romersk-katolske kirke, men peri- oden representerer ikke utelukkende fremgang. Den har ogsA skapt nye fronter og problemer som G's bok giross kunnskap om.
Nils E. Bloch-Hoell
(jlaube liir die Welt. Theologische Aspekte der Mission. Av Hans- Werner Gcnsichen. Gutersloher Yerlagshaus Gerd Mohn, Gutersloh 1971. 288 s.
Forfatteren av denne «misjonsteo- logi» viI vrerc kjent av aile som pA en
eller annen m<'ite beskjeftiger seg med eller er interessert i misjons- forskning. Han har i nere <'ir innehatt lrerestolen i misjonsvitenskap og religionshistorie ved Universitetet i Heidelberg, og er president sdvel for Deutsche Gesellschaft fUr Missions- wissenschaft som for International Association for Mission Studies. Han har tidligere virket som professor i teologi i India og fore lest over misjonsvitcnskapelige emner i USA og andre land.
Forutsetningene for d kunne gi en cautcntisk» fremstilling av misjonens teologiske aspekter (jfr. undertittelen til den bok sam her anmeldes), er altsd i fullt mdl til stede. Hva fori. viI, er - som han skriver i forordet - <'i forcta en kritisk unders~kelse av misjonens grunnlag, m<'ilsetning og virksomhet med sikte p<'i<'ivinne frem til en ny forst<'ielse av den, i Iys av den teologiske utvikling i alminnelighet og den misjonsteologiske debatt i srerdeleshet.
Sen trait i Gensichens misjonstenk- ning stAr distinksjonen meJlom
«dimensjon og intensjon», ord som forekommer nesten p<'i hver eneste side i boken. De bibelske skrifter, hevdes det, statuerer s<'ive) en teo log- isk «dimensjon» som en antropolog- isk-kerygmatisk «intensjon», og hver av disse md gj~res gjeldende i hele sitt om fang, - dimensjon, dvs. at Gud vii verdens frelse og at det er han selv som skaffer til veie denne frelse gjennom <'i gj~re sin S~nn til Herre;
intensjon, dvs. at Guds frelse i Kristus fonnidles gjennom menneskers vidnesbyrd og forkynnelse. Det ene er der ikke utcn det andre, for det er bare aspekter ved Guds ene, udelelige frelsesvilje og frelseshandling det dreier seg om.
I Iys av denne distinksjon dr~ftes,
p<'i en instruktiv og insiterende m<'ite,
de store sp~rsm<'il om misjonens bibelske grunnlag og kirkelige m<\l- setning samt selve misjonsvirksom- helen, med srerlig sikte p<'i emnene
«kommunikasjon», «kirke og mis- jon», «forkynnelse og tjeneste» og
«misjon pel seks kontinenter».
I et avsluttende avsnitt gj~res det redc for misjonsvitenskapens plass og oppgave innenfor det teologiske studium. Den kjensgjcrning at misjonen som dimensjon bare blir virkelig og konkret i misjonen som kirkens uttrykkelige, m<'ilbevisste og inlensjonale handling, f~rer med seg at misjonen blir et '1iktig anliggende ogsA for tcologien. Det avgj~rende
i denne sammenheng er ikke de praktiske forholdsregler, men at misjonsvitenskapen, ci bevissthet am sin egen avhengighet av teologien, form idler til teologien sam hethet det sam den selv gjennom korrelasjonen av dimensjon og intensjon har feltt scg pAlagt som sitt spesifikke ansvar».
En vcscntlig bok. En berikende bok. En bok av blivende verdi.
O.G.M.
Sykepleiemes Misjollsrillg, SMR 50 dr. Utarb. av Ingrid Wyller. Eget forlag, Oslo 1971. 122 s.
Delle jubileumsskrift gir en interes- sant skildring av SMR's arbeid fra det
f~rste m~te I~rdag 13. august 1921, da 13 sykepleiersker var med og stiftet cSykeplcierskenes Missions- ring», og inntil50-Ars jubileet i 1971.
Boken gir en fin skildring av hvordan stifteren av SMR - s~ster Johanne
H~eg - ble teo mot det kall Gud haddc gitt henne: A ta opp et bestemt
b~nnearbeid.Det gAr da ogsA som en
r~d trAd gjennom hele beretningen am SMR's arbeid at det er b~nnen
som har vrert drivkraften. Men sam- men med b¢nnetjenesten fulgte offertjenesten. Og leseren blir kon- frontert med det synlige resultat av SMR's offertjeneste gjennom 50 ~r:
ca. 3 mill. kroner. Dette har gjort det mulig for SMR gjennom Arene A underholde 24 norske sykepleiere i Oct norske misjonsselskaps, Norsk Luthersk Misjonssambands, Den norske Santalmisjons, Den norske Israelsmisjons, Den norske misjons- allianses og Den norske Tibetmisjons tjeneste. Boken er rikt illustrert.
Stoffet er pA en utmerket mcite samlet og redigert av forstanderinne Ingrid Wyller. Det er oppbyggelig lesning om et fruktbart arbeid utf¢rt i stillhet.
Marie Thau/and
Evangelische Mission. lahrbuch /972.
Hamburg 1972. 240 s.
OgsA denne utgave - den fjerde i rekken - inneholder en fylde av opplysninger i form av oversikter, dokumenter, litteratur, statistikk osv.
samt artikkelstoff, - denne gang vesentlig om den debatt som Kirkenes VerdensrAds aksjon mot rasisme har
utl~sti Tyskland. HAndbokens redak- t¢r, pastor Walther Ruf, fortjener megen ros for silt arbeide.
Nye trekk er bid rag ogsA Ira ikke- vesterlandske kirkeledere, og presen- tasjonen ogs<'l. av Tyskland i oversikts- artikkelen «Kirke og misjon i verden»
(misjon p<'l. seks kontinenter!). Srer- skilt m<\ nevnes den tankevekkende artikkel om kirkelivet og det teolog- iske studium i Tyskland, skrevet av en japansk professor i teologi (misjon i en ny tid!).
Siste del av boken (s. 209-240) - ikke anf¢rt i innholdsfonegnelsen - er en instruktiv og interessant onen-
tenng om den integrering av kirke og misjon - for~wrigogsA av ¢kumen- isk arbeiae - som har funnet sted i Den evangelisk-Iutherske kirke i Bayem.
a.C.M.
Frillet Dell !rii/sning. En studiebok om kyrkans mission. Verbum, Stockholm 1972. 102s.
VerkJigell !ria. En h!indbok till mis- sionsstudiet Frihet och fralsning.
Verbum, Stockholm 1972.88 s.
I !riilsllingellS tjiillsr. Svenska Kyrkans Missions Arsbok 1972. Uppsala 1972.
138s.
Nok en gang kan det fastsl<\s at hva informative publikasjoner ang<\r, inn tar Svenska Kyrkans Mission en ubestridt lederstilling. S<\vel inn holds- som utstyrsmessig stAr disse tre b¢ker i en klasse for seg. Dette er misjons- informasjon p<'l. silt bestel
Som titlene viser, er det et saklig slektsskap mellom disse tre b¢ker.
De er utarbeidet og utgitt som ledd i en studieprosess omkring det emne sam nettopp nA stAr i sentrum av oppmerksomheten i den kristne verdensmisjon: frihet og frelse. Den f¢rste bok er selve studieboken, den andre en hAndbok for ledere av studiegrupper, og den tredje 1972- utgavell av SKM's Arbok (ell publika- sjon som vi f1ere ganger har hatt anledning til A om tale og anbefale i delle tidsskrift).
Mannen bak disse publikasjoner, SKM's prodirektor, dosent dr. theol.
Carl F. Hallencreutz, har gjort et glimrende arbeide. Med et materiale som dette skulle studieprosjektet ha aBe muligheter for ;\ bli en suksess.
a.C.M.
Nordisk Ekwnellisk Arsbok 1972.
Utgitt i samarbeide med Nordiska ekumeniska Institutet. Redigert av Lars Thunberg. Gummesons forlag, Stockholm 1972. 170 s.
Utgivelscn av Nordisk Ekumenisk Arsbok for 1972 kan utvilsomt karak- teriseres som en vesentlig begivenhet pA den ~kumeniskc sektor her i norden. Selv om man ctter hvert har fAu endel ~kumenisk litteralur pA nordiske sprAk, rnA det anmerkes som meget positivt at vi nA vii fA en Arbok som gir informasjon bAde fra den nordiske og den internasjonale sam·
menheng.
Arboken faller i seks deler. Den
f~rstedel er en samling artikler som henter sine emner fra aktuelle ~ku
meniske problemer og begivenheler.
Sentralt i bildet stAr naturlig nok studieprosjektet «Salvation Today".
Prosjektets leder dr. Thomas Wieser har skrevet en artikkel om hvilke problemslillinger dette stud ie- emne reiser. Meget verdifull for den som vii orientere seg om dette pro- sjekl, er den bibliognifi over doku·
menter og rapporter som etterf~lger
artikkelen. Ammanuensis Anna Marie Aagaard har ogsA bidratt Iii dette tema med en meget personlig fonnet artikkel om hvilke erfaringer man gj~rnAr man konfronteres med frelsessp¢rsmAlet - slik det er blitt fo'rmulert av prosjektledelsen i KY.
Man ville muligens ha fAn et mer nyansert bilde av den nordiske reak- sjon pA dette studieemne om man hadde tatt med noe av den ikke helt uvesentlige kritikk som er blitt reist.
Raseproblemet og kirkenes forhold til det blir dr¢ftet av dosent Carl Fr.
Hallencreutz og lederen for rasisme- programmet innen KV, Baldewin Sjollema. Hallencreutz' artikkel setter raseproblemet i et teologisk
perspektiv. De viktige luthersk- refonnerte samtaler er ogsA tatt opp.
Yi finner artikler av dosent Fr. Cleve fra Finland og misjonssekretrer Lars Lindberg, Sverige. Fra den nordiske sammenheng merker en seg kommen- tarene til «G 72» i G¢teborg og Kjell Skjelsbreks anikkel om .EF og den kristne opinionen i Norge». Skjels- breks bid rag er antagelig det f~rste fors~kpA Aanalysere dette lema.
Arbokens annen avdeling inne- holder en samling rapporter om det
~kumcniske arbeid i de nordiske land. I den tredje avdelingen tegnes tos<'!.kalte~kumeniske portretter. Det ene er av KV's nye generalsekretrer Philip Potter og del annet av Gunnar StAlsett, generalsekretreren for Norsk Mellomkirkelig R~d. Den fjerde avdclingen inneholder en samling uttalelser: Resolusjonen fra Oslo- konferansen om politikk og misjon om v<\rt ansvar for det s¢rlige Afrika, Deklarasjoncn fra de kirkelige aksjonsgrupper under UNCTAD III i Santiago og Brevet til Kirkene fra
sentralkomitcm~tet i Utrecht ifjor.
De 10 siste avdelinger er en samling anmeldelser av aktuell pkumenisk litteratur og en adresseliste for nordiske og internasjonale ¢kumen- iske organer. Arboken har ogsA cndel bilder.
For den som vii holde seg orientert pi\. dette mangslungne og lite over- siktlige felt, cr Arboken et meget godt hjelpemiddel.
Bernt T. Oftestad
MagneS.,b~ (UIg.): Israel, kirkell ag verdell. Nordisk teologkonferanse Utstein kloster 1971. - Gammel- testamentlig bibliotek or. 2. Forlagct Land og kirke, Oslo 1972. 230 s. - kr.40,00.
Israel eribrennpunktet sam aldri f¢r.
Om del vitner den stcrke str¢rn av Israelslitteratur av vekslende inn hold og kvalitet. Men «Israel» er et fJer- tydig begrep, politisk, nasjonalt, kulturelt, og (remCar alt religi¢st.
DecfoT blir del ogsa. et probJematisk begrep. Hva menee vi med begreper sam «Israel» og «Guds folk»? Og hva er kirkens forhold til disse st¢r- relser teologisk seu? Hac de senefe c\rs politiske begivenheter betydning for troen? Litteraturen og debatten om dissc sp¢rsma.1 viser med all tydelighet at behove! for st¢rre klar- het er til sterle.
En slik avklaring har som sin n¢d- vcndige forutsetning at det finner sted en besinnelsc pA hva de bibelske skrifter cgentlig sicr om disse sp¢rs- mAl. Oet er sA mang en lrerdoms vrer som gj~r seg gjeldende. Men forut for all misjonsteologisk tenkning (sAvel som for teologisk tel"!~Jling
overhodet) mA det gA ef grunnleg- geode bibelteologisk arbeid.
PA denne bakgrunn ble det avholdt -- en nordisk teologisk studiekonferanse pA Utstein kloster sommeren 1971.
Her behandlct man emner som Israels ulvelgelse og begrepet Guds folk i GT (6. Albreklsson), profeti og oppfyllelse i GT (6. Johnson), Israels fremtid if~lgeGT (M. S.,b~),
og i f1ukl med delte: NTs syn pA 10ftenes oppfyllelse og Israels fremtid (i a1l tre foredrag ved S. Aalen og N. A. Dahl). En 10k videre for seg emner som Israels folk og landet (S.
Granild), Israels folk og staten (G.
Hedenquist).
Misjonsteologisk viktigst er vel R. Prenters foredrag om Israels folk og gudsdyrkelsen og A. Torms om kirke og syoagoge. Det er f~Hst og frernst rn¢tel med j¢dedommen som hjelper oss til~faue det kristologiske
sp¢rsm~ls betydning for kirkens misjonsvirksomhel overhodet. Bare i konfrontasjon med synagogen blir Jesu Kristi avgj¢rende rolle i den kristne tro ~penbarfor alvor. Deue kommer klart frem i de to nevnte foredragene. «Israel og Kristus h¢rer sammen. Israel er Kristi folk. Kristus er Israels konge. Kun n~r denne srelning greider, er pagten virkelig- gjort. Kun nAr Israel er Kristi folk, er Jet Guds folk. Kun nAr Kristus er delte folks konge, er Gud delte folks Gud. (Prenter, s. 174). Dermed er det ogs<'i fremkommet et klart korrek- tiv til det syn som tegnes i G. Linde- skogs artikkel om religionssamtaler mellom kirken og synagogell i nyere tid, som syncs A Apne en mulighet for toveier til frelse.
Det er altsA i boken ogsA ting som egger til motsigelse og debate Og det har vel ogsA p<'i et vis vrert meningen.
«Israel, kirken og verden» er en
·vcsentlig bok mcd ster tcologisk tyngde bAde med hensyn til det bibelteologiske materiale til bed¢m- melse av lsrael og Israels frcmtid og nAr del gjelder misjon blant j¢der.
I del vidcre leologiske arbeid med begrepel «Israel» kan vi vanskelig komme utenom de bidrag som her allerede er gilt.
Dag/ill" Ria"
Mel/om Lll/her og Marx. Det Norske Samlaget, Oslo 1972.164 s. Kr. 19,50 Det vakte oppstyr da tre misjons·
studenter stilte pA listen til Sosialistisk Valgforbund ved kommunevalget i Stavanger i 1971. Her gikk uavheng·
ige sosialister sammen med folk fra Sosialistisk Folkeparti og fra Norges Kommunistiske Parti om et felles sosialistisk program for kommune·
politikken i Stavanger frem til 1975.
Arbeidsutvalget og Landsstyret i Det Norske Misjonsselskap uttalte at de tre studentene ved selskapets Misjonsskole, hadde stilt seg i en
«ideologisk konfliktsituasjon» ved dette politiske engasjementet. Lands·
styret gay de Ire valget mellom sin tjeneste i Misjonsselskapet og arbei- det i Sasialistisk Valgforbund - «bort·
sett fra det de mAtte vrere forpliktet til etter norsk lov», som det het.
Misjonsstudentene valgte Misjons- selskapct. Ikke fordi de tre selv mente de var i noen ideologisk konflikt·
situasjon, men fordi Misjonssel- skapels lcdclse fant at deres politiskc engasjemenl i Sosialistisk Valgfor- bund ikke lot seg «forene med et kristent kultur- og menncskesynlt.
I sitt svar til Landsstyret sa misjons- studenlene at de sammen med andre kristne i Sosialistisk Valgforbund, ville gi en fyldigere redegh~relse far sine teologiske og palitiske synspunk·
ter. Denne har n<'i kommct. Vcd <'i
stille scg «mellom Luther og Marx»
har de kristne i Sosialistisk Valgfor.
bund gjort silt Iii A fA i gang en avklarende debatt om de prinsipiellc problemer deres politiske engasje·
ment reiscr. NA rnA man kunne vente at ogsA Misjonsselskapet redegj¢r utfyllende om sin prinsipielle syn p-' delle sp¢rsmAlel.
«Mellom Luther og Marx» er en god invitt til sam tale. Boken utmerker
seg ved fA fremmcdord og klar, enkel fremstilling. Denned er den leselig far folk uten cksamenistatsvitenskap og sosiologi. Boka gir en god pres- entasjon av kristne sasialisters syns- punkter. Men behandlingen av enkelte problemer bJir selvsagt noe overfladisk n~r forfatterne pel 110 sider skal gi en teolagisk begrunnelse for politisk arbeid, kritikk av tradi- sjonelle «kristeligelt holdninger til politikk og samfunn, en beskrivelse av sentrale trekk ved samfunnetidag, presentasjon og kritikk av marxismen samt en klargj¢ring av det prakliske samarbeidet i Sosialistisk Valgfor- bund m.m. Allikevel har forfatterne maktet <'i komme med enkelte nye synspunkter pel «gamle» sp¢rsmU Sa:r1ig gjelder delle deres oppgj¢r med den tradisjonelle elndskamp- forstAelscn i kristelige kretser.
Skribentene forfekter en konserva- tiv leologisk basis. Politisk stAr for·
fatterne pA en sosialistisk-populistisk linje. Del innebrerer blant annet at de ikke finner det tilstrekkelig med refonner inncnfor vAn nAvrercnde samfunnsm¢nsler. Endring av dette kapitalistiske system er n¢dvendig.
Forfatterne finner selve filosofien for det kapitalistiske samfunnet i strid med kristne sosialetiske verdier.
Del er imidlerlid et hovedpunkl for dem, at deres palitiske syn ikke er Den Ene Kristelige Politikk. Dc kommer frem til sitt syn ut fra en vurdering av 11\:a som samsvarer best med kristne etiske verdier. Men de fast holder at politikk er en sak for focnuften, og at andre kristne kan komme til andre oppfatninger.
Men fordi det ikke er elpenbart noen spesiell kristelig politikk, mel kristne kunne samarbeide med ikke- kristne i politiske sp¢rsmc\l. Forfal- terne mener de ogsc\ b.n ha politisk fellesskap med marxisler, sA lenge
grunnlaget for samarbeidet ikke er en kjempende anti-krislelig ateisme.
Denned er vi ved del springende punkt: samarbeidet med kommu- nister i Sosialistisk Valgforbund.
Undertegnede deler forfattemes politiske synspunkter, men stiller seg skeptisk til fast dagligpolitisk sam- arbeid med kommunister. Man kan vanskelig stemple Sosialistisk Valg- forbunds program som anti-kristelig.
Og NKP deltar ikke som parti i Sosialistisk Valgforbund. Allikevel er det sp0rsm<\1 om man ikke ved A samarbeide med enkeltpersoner tilknyttet N)<P, tildels er med A god- kjenne, legitim ere den pOlitikk Kommunistpartiet f¢rer. Den samme holdning rnA imidlertid ogsA gj0res gjeldende overlor grupper pA Iillyre filly i politikken, sam Apenbart bryter med kristne sosialetiske verdier pa.
vesentlige punkter, f.eks. i 0konomisk politikk. I politikken vii man alltid mAtte samarbeide med ikke-kristne.
Det er bare sp0rsmAI om hvor gren- sene for dette samarbeidet skal gAo Forfatterne av «Mellom Luther og Marx» har levert et meget leseverdig bid rag til debatten.
Kmll LUlldby
Ulfordrillg og allsvar. Et bid ragide- batten om ekumenikk. Av Terje T¢nnessen. Nomi Forlag, Stavanger 1972. 107 s. pocket.
Man. undrer seg. Hvem er den ansvar- lige konsulent for Nomi Forlag og hvorfor lot konsulenten denne boken slippe igjennom? Forfatteren, en stud. theol., har utvilsomt noe pA hjertet. Hans oppriktige iver og vilje til sakligliet vii jeg ikke tvile pA. Han er ikke uten kunnskaper om og for- stAelse for 0kumeniske problemer.
Men som helhet virker boken umoden. En del un¢yaktigheter har mindre a. si. Jeg tenker pa. navn som er galt stavel, s. 52 Molktmann, s. 64 Gunness (som farresten ikke er kat- olsk prest lenger) og s. 105 note 7 Normanll Goodall. PA s. 31 opplyses at to «karismatiske» eller «entusi- astiske» kirker er kommet med i K.V. Forfatteren glemmer da at ogsA to chilenske pinsekirker er med. Det tales videre pA s. 59 som om paven had de avlagt nere enn ett bes0k i K.V.'s hovedkvarter i Geneve. For- latterens gyselige sprAk skal jeg lorbi- gA i taushet.
Det beklagelige er at forfatteren synes Amene at han kan vekke til rett ansvar i 0kumenikken med en bok som etter hans eget utsagn er «spek- ket med en anselig mengde med kritiske spark til Kirkenes Verdens- n\d og Det Lutherske Verdensfor- blind». Med en sA negativ innstilling hjelper det lite at forfatteren diffust antyder at 10sningen pel 0kumenik- kens dilemma er den fremstonnende Jesusvekkelsen.
Nils E. Bloch-Hoell
