Vedtak om revidert tillatelse til boring og produksjon på Grane og Svalin
Miljødirektoratet har foretatt en full revisjon av tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Grane og Svalin. Revisjonen omfatter følgende endringer:
- Generell oppdatering av tillatelsen
- Endrede mengder bruk og utslipp av kjemikalier
- Endring av grense for utslipp av NOx fra energiproduksjon
- Grenser for utslipp av metan og NMVOC fra kaldventilering og diffuse utslipp Tillatelse for boring og produksjon med tilhørende vilkår følger vedlagt.
Equinor Energy AS ilegges et gebyr på kr. 138 300,- for Miljødirektoratets arbeid med revisjon av tillatelsen. Vedtaket kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen 3 uker.
Vi viser til deres søknad datert 15. juni 2018, samt informasjon som har framkommet under behandlingen av søknaden. Vi viser også til søknad om endring av krav til fjernmåling datert 9. desember 2016 og til vårt brev av 29. november 2018.
Miljødirektoratet gir med dette revidert tillatelse til boring og produksjon på Grane og Svalin. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 18, jf. § 11. Krav til beredskap er gitt i medhold av forurensningsloven § 40, jf. aktivitetsforskriften §§ 57 og 73.
Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.
Equinor Energy AS Postboks 8500 Forus
4035 STAVANGER Oslo, 02.01.2019
Deres ref.:
AU-GRA-00054 Vår ref. (bes oppgitt ved svar):
2016/417 Saksbehandler:
Sissel Wiken Sandgrind
Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom vilkårene.
En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan foreta endringer i denne tillatelsen på eget initiativ, i medhold av forurensningsloven § 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken.
At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven § 56.
I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde
forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter som er fastsatt i medhold av disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten.
Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er også straffbart.
1 Bakgrunn
1.1 Feltbeskrivelse
Grane-feltet (heretter Grane) omfatter blokk 25/11 og er lokalisert i midtre del av Nordsjøen, ca. 138 km fra nærmeste land som er Utsira. Produksjonen på Grane startet opp 23. september 2003. Feltet er bygd ut med en integrert, bolig-, bore og
prosessinnretning på et bunnfast stålunderstell. Havdypet ved innretningen er 128 meter.
Innretningen har 40 brønnslisser. Grane er et tungoljefelt med små mengder assosiert gass.
Gass blir importert fra Heimdal-feltet og brukes sammen med egenprodusert gass til injeksjon for trykkstøtte, gassløft og for bruk i gassturbiner. Oljen fra Grane blir transportert i rørledning fra feltet til Sture-terminalen for lagring og utskipning.
Svalin-strukturen (Svalin M og C) er lokalisert ca. 8 km sør-vest for Grane. Havdypet på feltet er ca. 120 meter. Produksjonen fra Svalin M og C startet opp i 2014. Brønnstrømmen fra Svalin M produseres fra én brønn boret fra Grane-innretningen, mens Svalin C er et havbunnsanlegg knyttet opp mot Grane med et seks kilometer langt produksjonsrør. Fra ca. 2022 planlegges oppstart av produksjon på Grand med tie-in til Grane. Grand består av de tre strukturene Grane F-, D-strukturen samt Forseti-strukturen nord for Grane.
1.2 Revisjon av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven
Når en tillatelse er mer enn 10 år har Miljødirektoratet adgang til å foreta en full revisjon av tillatelsen i henhold til forurensningsloven § 18, tredje ledd. For å kunne foreta en total revisjon av tillatelsen må Miljødirektoratet innhente nødvendige opplysninger og
dokumentasjon fra operatøren. Operatøren har også et selvstendig ansvar for å påse at tillatelsen til enhver tid er dekkende for den aktiviteten som drives på feltet.
Equinor Energy AS (heretter Equinor) ble i vårt brev av 15. februar 2018 varslet om at Miljødirektoratet ønsket å foreta en full revisjon av gjeldende tillatelse for Grane-feltet.
Equinor har i søknad av 15. juni 2018 oversendt oppdatert informasjon om Grane-feltet, inklusive Svalin. Søknaden omfatter bl.a. generell informasjon, bruk og utslipp av kjemikalier, plugging av brønner, utslipp av oljeholdig vann, injeksjon, utslipp til luft, energieffektiviseringstiltak og miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning.
Reinjeksjon av produsertvann har vært det viktigste nullutslippstiltaket på Grane. I andre kvartal 2015 oversteg vannproduksjonen (produsertvannsmengden) injeksjonskapasiteten på feltet. Dette har resultert i betydelig økning av utslipp av olje, naturlig forekommende komponenter og kjemikalier til sjø. Prognoser viser at mengde produsertvann, og dermed mengde produsertvann som slippes til sjø, vil øke i årene framover. Ifølge Equinor er prognosene usikre og avhenger av tidsplan for boring av nye brønner, produksjonsprofiler fra Grane-, Svalin- og Grand-brønner, samt framtidig injeksjonskapasitet.
På Grane gjennomføres det jevnlig brønnintervensjoner og oppstart av nye brønner mot Sture-terminalen.
Miljørisikoanalysen fra 2013 er av Equinor vurdert til fremdeles å være gyldig for aktivitetsnivå og utblåsningsrater i perioden 2016-2020.
For nærmere informasjon viser vi til operatørens søknad og årlige utslippsrapporter.
2 Saksgang
Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven.
Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften § 36-5, og de forhånds- varslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 17. august 2018. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor.
Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden.
2.1 Uttalelser
Fiskeridirektoratet (5. juli 2018) påpeker at det foregår fiske i området hele året. Av hensyn til sjømatens kvalitet og næringens omdømme i viktige konkurranseutsatte
markeder (strenge krav til innhold av kjemikalier og andre sporstoffer i sjømaten), mener Fiskeridirektoratet prinsipielt at utslipp av kjemikalier med stoff i svart eller rød kategori ikke bør tillates, men deponeres på egnet deponi for miljøfarlig avfall. Direktoratet ber om at det blir stilt vilkår om at alternativ teknologi skal tas i bruk.
Kystverket (20. juli 2017) understreker viktigheten av en tilfredsstillende beredskap for å håndtere akutt oljeforurensning som når kysten og land, og ber om at metoder og verktøy som planlegges benyttet ved strandrensing, beskrives nærmere, bl.a. mht. tilgjengelighet og effektivitet. Videre påpekes det at tilgjengeligheten til personellressurser og avtaler som er relevante for en langvarig aksjon mot akutt oljeforurensning, jevnlig bør verifiseres gjennom øvelser.
2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene
Til Fiskeridirektoratet: Equinor påpeker at søknaden ikke omfatter utslipp av kjemikalier med stoff i svart kategori. Når det gjelder kjemikalier med stoff i rød kategori uttaler Equinor at omsøkt utslipp av gjengefett med stoff i rød kategori er begrunnet ut fra teknisk behov. Videre vises det til bl.a. substitusjonsarbeid som pågår, at noen kjemikalier
injiseres og andre sendes i eksportstrømmen til Sture-terminalen.
Til Kystverket: Equinor uttaler at ved påslag av olje vil oppsamlingsmetoder med høyest effekt bli benyttet, og viser til at noen av disse teknikkene er beskrevet i
"Strandrensehåndboken", bl.a. gjelder det sugebiler. Videre at både NOFO, OSRL og Equinor trener jevnlig sine egne ressurser, og at det årlig gjennomføres minst én større øvelse med tema oljevern på norsk sokkel. Equinor viser bl.a. til årets øvelse som ble gjennomført i uke 37, og som involverte personell fra Bergen og Haugesund IUA, med personer ute i felt, samt til Equinors globale team som kan bistå med personell dersom en hendelse eskalerer.
3 Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte krav
Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de
fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever.
Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT).
Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet.
Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) § 11, omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet.
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven.
I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 37 (2012-2013) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerak.
Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen.
I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse.
3.1 Om naturverdier i området
Grane og Svalin er lokalisert i midtre del av Nordsjøen, havdypet på feltet er 128 meter.
Operatøren har ikke identifisert sårbare miljøverdier i umiddelbar nærhet.
Miljørisiko for fisk, fugl, marine pattedyr og strand er beregnet i miljørisikoanalysen.
Influensområdet i vannsøylen er vurdert som lite sammenlignet med influensområdet på sjøoverflaten. Det er beregnet størst miljørisiko for sjøfugl; alkekongen, deretter lomvi og lunde. Alkekongen er vurdert som livskraftig, mens lunde er vurdert som sårbar og lomvi som kritisk truet. I henhold til SEAPOP er imidlertid lomvi en tallrik sjøfugl i Nordsjøen.
Feltet overlapper blant annet med gyteområde for makrell, nordsjøtorsk og hvitting.
Gyteområdet for makrell er vurdert som et særlig verdifullt område i Nordsjøen. Det definerte SVO gyteområdet er imidlertid stort. Andre områder som er vurdert som SVO i influensområdet, er Froan med Sularevet og Ytre Sula. Korteste drivtid til disse områdene er henholdsvis 19 døgn og 8 døgn på vinterstid og 38 og 12 døgn på sommerstid.
Havbunnen i området ved Grane og Svalin består av fin sand. Det er påvist lave verdier av THC og PAH/NPD. Tilsvarende gjelder for konsentrasjon av metaller med unntak av for Ba-
konsentrasjoner. Resultatene fra bunndyrsundersøkelsen viser ingen tegn til faunaforstyrrelse på Grane eller Svalin.
Kunnskapsgrunnlaget i denne saken bygger bl.a. på operatørens søknad om tillatelse og miljørisiko- og beredskapsanalyse, innkomne høringsuttalelser, forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerak, norsk rødliste for arter, samt vitenskapelig kunnskap gjort tilgjengelig gjennom SEAPOP. På bakgrunn av framlagt og eksisterende informasjon konstaterer Miljødirektoratet at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å vurdere søknaden, jf. § 8 i naturmangfoldloven. Føre-var prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse, jf. naturmangfoldloven § 9.
3.2 Utslipp til sjø
Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende
miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene.
I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner.
I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for
naturmangfoldet i området.
3.2.1 Bruk og utslipp av kjemikalier
Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven § 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier.
Miljødirektoratet forutsetter at operatøren legger vekt på å redusere behovet for kjemi- kalier i størst mulig grad i planleggingen av aktivitetene, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering.
Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende øko- toksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften § 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp.
Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer bruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori.
Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori.
Omsøkte kjemikaliemengder knyttet til boring, er ifølge Equinor basert på høyaktivitetsår med boring av opptil fire brønner (tre fra Grane og en forboret brønn) med tilhørende komplettering samt P&A av fem brønner. Det er i tillegg inkludert en 24" seksjon.
Kjemikaliemengder for brønnintervensjoner er også basert på høyaktivitetsår med opptil fire ulike jobber i løpet av ett år på feltet.
Prognoser for produksjonskjemikalier er ifølge Equinor basert på historisk bruk og utslipp, samt forventede endringer framover mht. aktivitet og produsertvannsmengder de neste årene. Ved beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er det tatt høyde for at maksimalt 8 500 m3 produsertvann reinjiseres per døgn.
Stoff i svart kategori
Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff med uønskede egenskaper. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer Miljødirektoratet kjemikalier i svart
kategori på produktnivå.
Avgiftsfri diesel: Equinor søker om tillatelse til bruk av avgiftsfri diesel som benyttes til vaske- og renseoperasjoner på Grane. Det framgår av søknaden at behovet for diesel utgjør om lag 85,5 kg/år, men hvor det søkes om en forbruksramme på 855 kg/år som tar høyde for år med revisjonsstans. Den avgiftsfrie dieselen er kategorisert som svart fordi den inneholder 15 ppm fargestoff (0,004 %) i svart kategori. Etter bruk vil dieselen følge oljestrømmen til Sture-terminalen. Equinor søker om årlig bruk av 0,04 kg stoff i svart kategori fra avgiftsfri diesel.
Vurdering
Tillatelse til bruk av kjemikalier i svart kategori er gitt ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Total mengde av innhold av stoff i svart kategori som tillates brukt, er gitt i den vedlagte tillatelsen.
Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt.
Stoff i rød kategori
Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon.
Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige.
Equinor har søkt om bruk og utslipp av kjemikalier i rød kategori i bruksområdet produksjonskjemikalier (funksjonsgruppe skumdemper), hjelpekjemikalier (fordelt på funksjonsgruppene viskositetsendrende kjemikalier og hydraulikkvæske) og bore- og
brønnkjemikalier (fordelt på funksjonsgruppene viskositetsendrende kjemikalier og gjengefett).
Produksjonskjemikalier og hjelpekjemikalier
Equinor søker om redusert bruk og utslipp av produksjonskjemikalier, inklusive
hjelpekjemikalier, med stoff i rød kategori, fra hhv. 470 tonn/år til 18,8 tonn/år og fra 2 tonn til 0,174 tonn/år.
Skumdemper: Equinor søker om bruk og utslipp av skumdemper AFMR20369A med stoff i rød kategori som benyttes i separatorsystemet samt bruk av Defoamer AF119M som benyttes ved oppstart av nye brønner, hvor brønnstrømmen sendes til Sture-terminalen.
Kjemikaliet er klassifisert som rød grunnet lav biologisk nedbrytbarhet. Equinor opplyser at bare mindre mengder slippes ut til sjø, hhv. på Grane og ved Sture-terminalen ettersom kjemikaliene i all hovedsak følger oljefasen.
Viskositetsendrende kjemikalier: Equinor søker om bruk av kjemikaliet BARAZAN L med stoff i rød kategori som benyttes for å gjøre slop/kaks injiserbar ved at den løser opp klumper og endrer viskositeten. Produktet har lav akvatisk giftighet og lavt potensiale for bioakkumulering. Brukt BARAZAN L går til injeksjon.
Hydraulikkvæske: Ifølge Equinor vil hydraulikkvæsken Castrol Transaqua HT2 som benyttes subsea, bli skiftet ut i løpet av 2018 med Castrol Transaqua HT2-N med stoff i gul kategori.
Utslipp av Castrol Transaqua HT2 vil imidlertid pågå i mange år framover (minst 19 år).
Utslippet er av Equinor estimert til om lag 720 kg/år, hvorav 0,004 % stoff i rød kategori.
Bore- og brønnkjemikalier
Bore- og brønnkjemikalier med stoff i rød kategori omfatter gjengefett.
Gjengefett: Equinor søker om bruk og utslipp av gjengefett (dvs. Jet-Lube Kopr-Kote) med stoff i rød kategori ut fra teknisk behov, hhv. 849 kg/år og 53 kg/år. Kjemikaliet er
klassifisert som rød grunnet lav biologisk nedbrytbarhet. Gjengfettet benyttes i tilfeller hvor oppbrekking av borerør fremdeles er en utfordring, bl.a. lange seksjoner.
Vurdering
Tillatelse til bruk og utslipp av stoff i rød kategori er gitt ut fra et begrunnet og
dokumentert behov. Total mengde stoff i rød kategori som tillates brukt og sluppet ut er gitt i den vedlagte tillatelsen.
Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i rød kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Mengde brukt og sluppet ut av stoff i rød kategori skal imidlertid minimeres.
Bruk av stoff i rød kategori som inngår i oljebasert bore- og kompletteringsvæske og i kjemikalier i lukkede system, er beskrevet i eget avsnitt.
Stoff i gul kategori
Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige.
Equinor søker om bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier, produksjonskjemikalier, hjelpekjemikalier og kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen til Sture-terminalen (rørledningskjemikalier) med stoff i gul kategori, dvs. bruk av totalt 3 113 tonn/år, hvorav 302 tonn er i underkategori 2, og et årlig utslipp på 713 tonn/år, hvorav 43 tonn er i
underkategori 2. Utslippet av produksjonskjemikalier, inklusive hjelpekjemikalier utgjør til sammen 291 tonn/år, hvorav 43 tonn er i underkategori 2. Utslippet av bore- og
brønnkjemikalier utgjør 422 tonn/år.
Produksjonskjemikalier, inkl. hjelpekjemikalier og rørledningskjemikalier omfatter skumdempere, emulsjonsbryter, korrosjonshemmer, avleiringshemmere, biosid, vaske- og rensemidler og subsea hydraulikkolje. Omsøkt mengde stoff i gul kategori til sjø er høyere enn i dagens tillatelse og skyldes ifølge Equinor økte utslipp av produsertvann i årene framover. Rørledningskjemikaliet (korrosjonshemmer) slippes ut ved Sture-terminalen og inngår i omsøkt mengde bruk av stoff i gul kategori.
Bore- og brønnkjemikaliene inkluderer vannbasert borevæske, kompletterings- og sementeringskjemikalier, P&A-væsker, støttekjemikalier, riggkjemikalier (gjengefett og BOP) og brønnbehandlingskjemikalier. Riggkjemikalier av typen vaskemidler og
hydraulikkoljer, inngår i bruksområdet hjelpekjemikalier og kjemikalier i lukkede system.
Anslått mengde stoff i gul kategori til sjø er basert på antatt boreaktivitet i et
høyaktivitetsår de neste årene. Anslått mengde er høyere enn faktisk utslipp de siste tre årene, og skyldes ifølge Equinor at det framover vil bli boret grunne sidesteg som
inkluderer lange 17 ½" seksjoner, samt en 24" seksjon.
Vurdering
Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden.
Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres.
Stoff i grønn kategori
Stoff i grønn kategori står på OSPARs PLONOR-liste, og finnes på
http://www.ospar.org/documents?d=32939. Stoffene på denne listen er vurdert til ikke å ha effekt på det marine miljøet. Operatøren har søkt om utslipp av 8 541 tonn stoff i grønn kategori, hvorav 8 186 tonn er bore- og brønnkjemikalier og 355 tonn er
produksjonskjemikalier/hjelpekjemikalier.
Vurdering
Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi
forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet.
Oljebaserte borevæsker
Equinor søker om bruk av oljebasert bore- og kompletteringsvæsker for å tilfredsstille kravene til sikkerhet, stabilitet, funksjonalitet og boreffektivitet, dvs. årlig bruk av 407,7 tonn stoff i rød kategori, 8 529 tonn stoff i gul kategori og 4 006 tonn stoff i grønn
kategori. Oljebasert borevæske benyttes i hullseksjonene 8 ½" og 8 ½" x 12 ¼".
Miljødirektoratet tillater bruk av oljebasert bore- og kompletteringsvæske i tilfeller hvor vannbaserte bore- og kompletteringsvæsker ikke har de nødvendige iboende egenskapene.
Utslipp til sjø av oljebaserte bore- og kompletteringsvæsker tillates ikke.
Kjemikalier i lukkede system
Equinor har søkt om årlig bruk av ca. 13 tonn kjemikalier i lukkede system på Grane (med forbruk over 3 000 kg/år), men opplyser at dette vil variere fra år til år. Andelen svart og rødt stoff utgjør hhv. 0,78 tonn og 12,22 tonn. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system.
Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt krav til testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte.
Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Equinor skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten.
3.2.2 Utslipp til sjø av borekaks, sand og faste partikler Utslipp av borekaks
Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte bore- væskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæske- system bidrar også til denne nedslammingseffekten. Operasjoner som legging av ankere og ankerliner utgjør også en risiko for sårbare naturressurser ved at disse kan volde mekanisk skade.
Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering, vil ikke utslipp av kaks føre til skade på naturmangfoldet, og vi stiller derfor ikke krav til utslipp av borekaks utover det som følger av aktivitetsforskriften § 68.
Utslipp av sand fra jetteoperasjoner
Det framgår av søknaden at det ikke er teknisk mulig å gjennomføre jetteoperasjoner på Grane per i dag. Mindre mengder sand i prosessutstyr fjernes manuelt ved revisjonsstans og sendes til land som avfall. Ifølge Equinor kan det imidlertid oppstå behov for jetting på et senere tidspunkt, og operatøren søker på denne bakgrunn om at tillatelse til utslipp av sand videreføres i henhold til gjeldende tillatelse.
Miljødirektoratet tillater utslipp av olje på sand dersom innholdet av formasjonsolje er mindre enn ti gram per kilo tørr masse. Utslipp av olje på sand med konsentrasjoner mer enn ti gram per kilo tørr masse er ikke tillatt i henhold til aktivitetsforskriften § 68.
3.2.3 Utslipp til sjø ved Sture-terminalen
Ved normal produksjon følger det med noe produsert vann med råoljeeksportstrømmen til Sture-terminalen. Vannløselige kjemikalier samt mindre mengder oljeløselige kjemikalier vil følge vannfasen og slippes ut til sjø ved Sture-terminalen. Tilsvarende gjelder for rørledningskjemikalier (korrosjonshemmer) som utgjorde 58,5 tonn i 2017. Vannfasen inneholder også olje og naturlig forekommende forbindelser, bl.a. PAH- og BTEX- forbindelser.
Grane utfører jevnlig brønnintervensjoner/Pre P&A og oppstart av nye brønner. Alle nye brønner som startes opp blir renset i testseparator før de kan produsere normalt, hvor all væske, inkludert kjemikalier (bl.a. skumdemper med stoff i rød kategori) samt boreslam, sand og andre partikler sendes direkte til eksportrørledningen og til ballastvannkavernene på Sture-terminalen. Dette for å unngå seperasjonsproblemer på Grane med påfølgende økte utslipp til sjø. Tilsvarende gjelder ved brønnintervensjon/Pre P&A og P&A-
operasjoner. Ifølge Equinor vil normalisering av prosessen kreve rengjøring av separatorer, som igjen krever produksjonsstans og økt fakling. I forbindelse med pluggeoperasjoner mottar Sture-terminalen bl.a. biosid, oksygenfjerner og vaske- og rensemiddel.
Ifølge Equinor ble det eksportert om lag 64 858 m3 produsert vann til Stureterminalen i 2017, hvorav 8 180 m3 er knyttet til brønnoppstarter. Vi viser i denne sammenheng til vårt brev av 25. juni 2018, hvor vi bl.a. påpekte at det er uklart hvor stor andel av det
resterende eksporterte vannvolumet som skyldes vanninnholdet i eksportert råolje
(normalt < 0,5 %) og andre forhold (andre bore- og brønnaktiviteter, driftsproblemer etc.).
Det framgår av søknaden at Grane i 2018 har testet ut muligheten for økt vannuttak fra 1.trinnsseparator for å redusere vannmengden til Sture-terminalen.
Miljødirektoratet forventer at Equinor i planlegging og gjennomføring av brønnaktiviteter, søker å minimere mengden kjemikalier og produsertvann som følger eksportstrømmen til
land, samt optimaliserer bruken av rørledningskjemikalier (korrosjonshemmer) som slippes ut til sjø ved Sture-terminalen. Vi viser i denne sammenheng til aktivitetsforskriften § 69.
3.2.4 Utslipp i forbindelse med pluggeoperasjoner (P&A-operasjoner)
Ved plugging av brønner må volum som står i brønnen returneres, bl.a. gamle borevæsker.
Det framgår av søknaden at eventuelt utsirkulert gammel oljebasert borevæske blir injisert i slop-injektor G-23 (Utsiraformasjonen) og ingen slop blir sendt til land. Videre at
oljebefengt faststoff som oppstår ved utsirkulering av oljebasert borevæske, blir samlet opp og sendt til land til destruksjon. Ifølge Equinor blir brine som ikke er kontaminert med olje sluppet ut til sjø i henhold til gjeldende tillatelse. Tilsvarende blir utsirkulert
vannbasert borevæske som inneholder komponenter som er omfattet av tillatelsen, sluppet ut til sjø. Dersom komponentene ikke er omfattet av tillatelsen, blir borevæsken sendt til land som avfall. Det opplyses også om at behandlet sjøvann med rester av olje blir kjørt gjennom testseparator og sendt til Sture-terminalen.
Miljødirektoratet gir tillatelse til permanent plugging og forlating av brønn (P&A-
operasjoner). Gamle væsker som står i brønnen, med innhold av kjemikalier klassifisert i svart og rød kategori, skal samles opp og leveres som avfall, så fremt slik håndtering ikke innebærer uakseptabel risiko for personell og installasjon som følge av giftige eller eksplosive gasser.
3.2.5 Utslipp av oljeholdig vann på Grane
I henhold til aktivitetsforskriften §§ 60 - 60a, skal oljeinnholdet i vann som slippes ut til sjø være så lavt som mulig. Dette innebærer at operatøren skal tilstrebe å redusere
oljeinnholdet ytterligere, selv om det ligger under 30 mg/l som månedsmiddel.
Utslipp av oljeholdig vann på Grane omfatter produsert vann og drenasjevann. I 2017 var produsertvannsmengden til sjø på 4,23 millioner m3. Prognosene for produsert vann viser at vannmengden vil øke til maksimalt 5,26 millioner m3 i 2020 for deretter å avta til 4,26 millioner m3 i 2022. Konsentrasjonen av olje i produsert vann i 2017 var i gjennomsnitt på 16,4 mg/l, mens den for drenasjevann lå på 4,2 mg/l. Total oljemengde til sjø var på 69,3 tonn, hvorav 0,03 tonn fra drenasjevann. Equinors målsetting for produsert vann er 12 mg/l i 2018.
Drenasjevann fra åpent system går til en dren-caisson som ifølge Equinor fungerer som en separator, hvor oljen pumpes tilbake til prosessen og vannet går ut i bunnen av caissonen på – 110 meter under havoverflaten. Prøvetakingspunktet er på – 105 meter. Vannmengden er estimert til 18 m3/døgn. Drenasjevann fra bore- og brønnmodulen samles opp på tanker og injiseres i deponibrønn G-23 A eller tas til land som avfall.
Utslipp av produsert vann til sjø er økende på Grane som følge av økt vannproduksjon og begrenset injeksjonskapasitet. Produsert vann injiseres i brønn G-36 og i korte perioder i
G-32, som benyttes som avlastning for G-36 når denne er stengt. Gjennomsnittlig injeksjonsrate i G-36 er på ca. 8 500 m3/døgn. Med økende vannproduksjon i årene framover vil utslipp av produsert vann ifølge Equinor kunne bli opp mot 15 000 m3/døgn.
Produsertvannet renses vha. tre hydrosykloner og med påfølgende flotasjon i avgassingstank før utslipp via neddykket produsertvannscaisson.
EIF for Grane har økt fra 10 i 2016 til 25 i 2017, og skyldes ifølge Equinor økte produsertvannsmengder til sjø samt høye konsentrasjoner av naturlige aromatiske komponenter i produsertvannet; PAH-er, Naftalener, fenoler og BTEX, som til sammen utgjorde 79 % av EIF-verdien. Alifater (dispergert olje) utgjorde 7 %. Av tilsatte kjemikalier bidro emulsjonsbryteren med 14 % av EIF-verdien.
Det framgår av søknaden at Grane jobber med muligheten for å bedre vannkvaliteten til sjø, samt minimere risikoen for akuttutslipp. Pga. økning i vannmengdene og utfordringer med dårlig vannkvalitet, er det ifølge Equinor behov for å se på muligheten for å kjøre produsertvannsrenseanlegget annerledes. Det påpekes at mye kartleggingsarbeid gjenstår.
Grane har testet ut CFU-enheter fra ulike leverandører. Ifølge Equinor viser
testresultatene en renseeffekt på 85 %. Det opplyses om at eventuell installering av CFU- renseenhet vurderes i forbindelse med Grand-prosjektet som har mulig oppstart i 2022.
Videre opplyses det om at online OIV-måler ble installert i andre kvartal 2017. Måleren gir økt kontroll med vannkvaliteten og kan benyttes for prosessoptimalisering.
Miljødirektoratet vil følge opp vannbehandlingen og utslippene fra Grane gjennom
nullutslippsarbeidet og krav til risikoreduksjon og teknologivurderinger, samt gjennom årlig utslippsrapportering og ved tilsyn. Vi forventer for øvrig at Equinor til enhver tid har
dokumenterte målsetninger om å redusere oljeinnholdet i produsertvann, jf.
styringsforskriften § 7 og § 23 om kontinuerlig forbedring. Basert på søknaden finner vi ikke grunnlag for å stille krav til utslipp av oljeholdig vann utover kravene i aktivitetsforskriften
§§ 60 - 60a.
3.3 Injeksjon
Equinor søker om tillatelse til injeksjon av følgende vannstrømmer/fraksjoner:
- Olje- og kjemikaliholdig produsert vann
- Olje- og kjemikalieholdig vannvolum fra boring samt borevæske og sand fra boring, komplettering, opprenskning og brønntesting
- Slurrifisert borekaks
Grane har én brønn for injeksjon av produsert vann i Utsira-formasjonen (25/11-G-36) og én brønn for injeksjon i Heimdal-reservoaret (25/11-G-32). Ifølge Equinor har
injeksjonsbrønnen i Utsiraformasjonen høy regularitet (98 % per april 2018).
Injeksjonsbrønnen i Heimdal-formasjonen er normalt stengt pga. nærliggende oljeprodusent, men Equinor ønsker fortsatt å kunne injiserer i denne formasjonen.
Brønn 25-11-G-23 AT2 brukes hovedsakelig til slop, pga tidligere problemer med kaksinjeksjon i brønnen. Det opplyses at brønnen kan brukes til kaksinjeksjon av begrensede volum.
Ifølge Equinor pågår overvåking, trending og analyse av de viktigste parametrene for å unngå ut-av-sone-injeksjon. Dette inkluderer trykk, rate, volum og olje-i-vann.
Equinor injiserer årlig 3,5 millioner m3 olje- og kjemikalieholdig vann i 25/11-G-36 og 0,2 millioner m3 i 25/11-G-32. Olje- og kjemikalieholdig vann fra boring samt borevæske og sand fra boring, komplettering, opprenskning og brønntesting injiseres i 25/11-G-23 AT2, og utgjør 12 000 m3/år. Brønnen mottar også årlig om lag 3 500 m3 slurrifisert borekaks.
Miljødirektoratet anser at injeksjon i det omfang og med de valgte tekniske løsninger som beskrevet, er en miljømessig god løsning sammenlignet med utslipp til sjø eller oppsamling for behandling eller deponering på land, og opprettholder derfor tillatelse til injeksjon av de omsøkte fraksjonene, jf. tillatelsens punkt 4. Equinor skal til enhver tid ha oversikt over og loggføre hvilke fraksjoner som blir injisert.
3.4 Utslipp til luft
Hovedkilden til utslipp til luft fra Grane er hovedsakelig av CO2 og NOx fra turbiner (kraftgenerering og kompressordrift). Det vil også forekomme utslipp av CO2, NOX, metan og NMVOC fra fakkelsystemet og utslipp av metan og NMVOC fra kaldventileringspunkter og mindre lekkasjer i prosessanlegget. Grane har også utslipp til luft fra dieselmotorer (dvs.
nødgeneratorer, brannvannspumper, motor for slurry injeksjon og sementering).
Equinor har i søknaden angitt forventede årlige utslipp til luft fra Grane for perioden 2018–2022. Tabell 3.4.1 viser maksimale utslipp til luft fra ulike utslippskilder for året med høyest utslipp i perioden.
Tabell 3.4.1 – Maksimale årlige utslipp til luft fra ulike utslippskilder i perioden 2018-2022
Utslippskilder CO2
(tonn) NOx
(tonn) SO2
(tonn) CH4
(tonn) NMVOC (tonn)
Turbiner 229 000 292 0,59 99,6 26,26
Motorer 3 000 17 1,18 - 0,26
Fakling 18 000 12 0,24 2,1 0,53
Kaldventilering og
diffuse utslipp - - - 91 31
Utslipp av CO2 fra energianlegg (turbiner og motorer) og fakkelsystem omfattes av kvoteplikten og reguleres gjennom en særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp. Disse utslippene omtales derfor ikke nærmere her.
3.4.1 Utslipp fra energianlegg
Energianlegget på Grane omfatter to generatorturbiner (kraftturbiner), hvorav én SAC- maskin av typen dual fuel og én lav-NOx-maskin (DLE), samt én direktedrevet
kompressorturbin (HT-kompressor), også DLE. Turbinene har en samlet nominell termisk innfyrt effekt på 216 MW. Ifølge Equinor kjøres normalt kun en av kraftturbinene ved normal drift og med en ytelse på 16 MW, mens maksimal ytelse er 54 MW (begge
kraftturbinene). Kompressorturbinen har en maksimal ytelse på 28 MW. Kraftbehovet på Grane er normalt på 41 MW. Kraftturbinene er utstyrt med varmegjenvinning på
eksosgassen (WHRU) som benyttes for oppvarming av olje.
Grane har i tillegg syv dieselmotorer; to nødstrømgeneratorer, fire direktedrevet
brannvannspumper og en motor for slurry injeksjon og sementering). Dieselmotorene har en innfyrt effekt på til sammen 32,55 MW.
Utslipp av NOx
NOx-utslippet fra energiproduksjon på Grane (turbiner og motorer) utgjorde 251 tonn i 2017. Equinor har for perioden 2018-2022 estimert det årlige NOx-utslippet til maksimalt 309 tonn, hvorav 17 tonn fra dieselmotorer. Gjeldende utslippsgrense for NOx er på 500 tonn/år.
Energianlegg offshore med samlet termisk innfyrt effekt på 50 MW og større er omfattet av Industriutslippsdirektivet (IED) (2010/75/EU). Et viktig prinsipp er at alle hensiktsmessige forebyggende tiltak mot forurensning skal treffes, særlig ved å ta i bruk de beste
tilgjengelige teknikker (BAT). Det følger av forurensningsforskriften kapittel 36 at BAT skal legges til grunn ved utforming av vilkår i tillatelser i medhold av forurensningsloven.
Miljødirektoratet vurderer at turbinene på Grane tilfredsstiller kravet om BAT (jf. også vårt vedtak av 30. oktober 2008). Basert på innsendte opplysninger om NOx-utslippet i perioden 2018-2022, endrer vi grensen for utslipp av NOx fra energiproduksjon (turbiner og motorer) på Grane fra 500 tonn/år til 350 tonn/år.
I vurderingen av hvilke utslippsvilkår som er nødvendige for å sikre at energianleggene opererer i samsvar med BAT legger Miljødirektoratet til grunn EUs BAT-referansedokument for store forbrenningsanlegg (Large Combustion Plant BREF (LCP-BREF)). Med grunnlag i BREF-dokumentet vedtas og publiseres BAT-konklusjoner som beskriver teknikker og forpliktende utslippsnivåer (BAT-AEL (BAT Associated Emission Levels)). I henhold til IED skal vilkårene i tillatelsene være i tråd med nye BAT-konklusjoner senest fire år etter at disse er publisert, dvs. innen juli 2021. Dette inkluderer bl.a. vurderinger av hvilke BAT- AEL (konsentrasjonsgrenser for NOx) som skal gjelde for turbinene på Grane, både SAC- turbinen og DLE-turbinene, samt utslippskontroll.
Miljødirektoratet vil gjennomgå tillatelsene i forhold til foreliggende BAT-konklusjon, og vil ta initiativ til en nærmere dialog med bransjen for å legge et løp for dette arbeidet i 2019.
Utslipp av SOx
Forbrenning av diesel i motorer og dual fuel turbinen gir utslipp av SOx. Anslått utslipp utgjør 1,77 tonn/år. Miljødirektoratet vurderer utslippet fra Grane til å være av mindre
miljømessig betydning. Utslippet er på denne bakgrunn ikke regulert. Miljødirektoratet forventer at Equinor benytter diesel med lavt svovelinnhold.
3.4.2 Utslipp fra fakkelsystemet
Fakkelsystemet på Grane består av én fakkel (HP/LP-fakkel). Ifølge Equinor er
fakkelsystemet normalt et lukket system, som er designet for å minimalisere utslipp til luft ved at gassen gjenvinnes (tilbakeføres til prosessen).
Utslippene av CO2 ogNOX, uforbrente hydrokarboner og PAH-forbindelser fra
fakkelsystemet på Grane forventes å være lavt under normal drift. Utslippet av NOx er av Equinor estimert til maksimalt 12 tonn/år i perioden 2018-2022.
Fakkelsystemet er en del av feltets/innretningens sikkerhetssystem. Miljødirektoratet vurderer lukket fakkel, der gassen gjenvinnes ved normal drift, for å være forenelig med hva som er å anse som BAT. Miljødirektoratet fastsetter ikke spesifikke utslippsgrenser for utslipp fra fakling i tråd med gjeldende praksis.
3.4.3 Kaldventilering og diffuse utslipp av metan og NMVOC
Det framgår av søknaden at hovedkildene til kaldventilering og diffuse utslipp av metan og NMVOC er utslippscaisson/produsertvann, lekkasje av primær tetningsgass til sekundær vent fra tørre kompressortetninger samt boreaktivitet. I tillegg kommer smålekkasjer som estimeres basert på OGI leak/no-leak-metoden.
Equinor har, basert på Norsk olje og gass sine retningslinjer for utslippsrapportering estimert utslippene av metan og NMVOC til hhv. 91 tonn/år og 31 tonn/år.
Med utgangspunkt estimerte utslippstall for metan og NMVOC fastsetter Miljødirektoratet utslippsgrensene til hhv. 91 tonn/år og 31 tonn/år. Vi vil også understreke viktigheten av vedlikehold og lekkasjesøking for å redusere utslippene av metan og NMVOC. Metan er i tillegg til å være en klimagass, i gruppen som kalles "kortlevde klimadrivere", og NMVOC i kombinasjon bl.a. NOx bidrar til bakkenært ozon med påfølgende klimaeffekt og virkninger på vegetasjon og helse.
3.5 Energieffektivisering
Energieffektiviseringstiltak som er gjennomført og som er til vurdering for Grane omfatter ifølge Equinor prosessoptimalisering, turbinoptimalisering/kraftproduksjon og
fakkelreduksjon. Grane har etablert faklingsstrategi for å unngå unødig fakling.
Som eksempler på gjennomførte energieffektiviseringstiltak nevnes følgende:
- varmegjenvinning på eksosgassen fra turbiner - turtallsregulering på pumper
- redusert åpning på anti surge på importgasskompressor - filterbytte på luftinntak på HTK-turbin
- fakkelgassgjenvinning
For å sikre at energieffektivitet ivaretas og forbedres løpende, skal operatøren etablere et system for energiledelse, jf. aktivitetsforskriften § 61a. Et slik system er en nødvendig forutsetning for å tilfredsstille krav om å drive i samsvar med BAT. Systemet for
energiledelse skal følge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse (NS 50 001:2011).
Operatøren skal vurdere, og dersom det er teknisk mulig og ikke medfører urimelige kostnader, iverksette tiltak for å redusere energiforbruket, jf. aktivitetsforskriften § 61b.
3.6 Krav til beredskap mot akutt forurensning
Operatøren skal i henhold til forurensningsloven § 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning.
Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskaps- planer, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. I henhold til HMS-
forskriftene skal operatøren også etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensnings-
situasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen.
Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og
strandsonen.
Equinor opplyser at det ikke er utført ny miljørisikoanalyse siden 2013. Gyldigheten av analysen ble vurdert på nytt i 2016, og ble da ansett som fortsatt dekkende for
aktivitetsnivå og utblåsningsrater i perioden 2016-2020. Beredskapsanalysen ble oppdatert i 2018. Ifølge Equinor foreligger det forvitringsstudier for alle oljetypene på feltet; Grane olje, Svalin C og M oljer.
Grane-oljen er benyttet som grunnlag for oljedriftssimuleringer og beregning av beredskapsbehov. Equinor har utført rateberegninger for en representativ brønn på Granefeltet. Equinor har brukt vektet rate på 2 600 m3/d som dimensjonerende for beredskapen. Rateberegningene viser at det er en sannsynlighet på 45% for en rate på 3 200 m3/d, og Miljødirektoratet mener denne raten burde derfor vært lagt til grunn for dimensjonering av beredskapen for å ivareta en tilstrekkelig andel av ratefordelingen. Ut i fra beregningen av systembehov for en rate på 2 600 m3/d som Equinor har lagt til grunn,
vil imidlertid økningen i behovet være liten, fra 4 til 5 systemer (basert på vinterscenario).
Tilsvarende rateberegninger burde også vært gjort for en representativ brønn for Svalin.
Siden 2014 er det skjedd en videreutvikling av oljedriftsmodellen OSCAR. I tillegg er det kommet nye data for miljøverdier. Industriens metoder for miljørisikoanalyser og
beredskapsanalyser er også under utvikling og det er, etter hva Miljødirektoratet kjenner til, planer for å ta i bruk nye metoder i løpet av 2019. Vi vil imidlertid påpeke at ny metode for miljørisikoanalyse ikke er ferdig dokumentert eller vurdert verken av fagmiljøer eller av Miljødirektoratet.
Equinor opplyser at miljørisikoanalysen vil bli vurdert oppdatert senest i løpet av 2020, basert på en Blow-out Scenario Analysis (BSA) for neste 5 års periode. Dersom den skal kunne være gjeldende for de neste 5 år, forventer vi at miljørisiko- og beredskapsanalysen også vil inkludere Grand som etter planen innfases fra ca. 2022.
Miljødirektoratet viderefører gjeldende krav med unntak av kravet som gjelder responstid for deteksjon av akutt forurensning (pkt. 9.2) som erstattes av forskriftskrav, jf. vårt brev av 29. november 2018. Vi vil for øvrig opplyse om at Miljødirektoratet for tiden vurderer utforming av beredskapskravene for petroleumsvirksomheten på sokkelen og at endringer i beredskapskravene kan komme på et senere tidspunkt.
3.7 Utslippskontroll og rapportering
Miljødirektoratet ser det som hensiktsmessig at alle felt på norsk sokkel har de samme generelle kravene til utslippskontroll og rapportering. Kravene i tillatelsen til Grane og Svalin er derfor likelydende med kravene til andre felt.
Kravene innebærer blant annet at operatørene skal vurdere usikkerheten i de metodene som benyttes for å bestemme utslippsmengder. Vi forventer at selskapene vurderer usikkerheten i hvert trinn som inngår i bestemmelsen av utslippsmengder og ut fra dette gjør en samlet vurdering av om den totale usikkerheten for hver komponent eller
komponentgruppe er på et akseptabelt nivå. Vi forventer at selskapene på forespørsel skal kunne dokumentere at det er gjort slike usikkerhetsvurderinger.
I vurderingen av hva som er akseptabel usikkerhet for hver enkelt komponent, skal det legges vekt på størrelsen på utslippet og hvorvidt utslippet anses å ha miljømessig betydning. Selskapene skal vurdere mulighetene for å redusere usikkerheten. Dersom usikkerheten kan reduseres vesentlig ved hjelp av tiltak som ikke medfører urimelige kostnader eller ulemper, forventer vi at selskapene gjennomfører disse tiltakene.
For komponenter som reguleres gjennom utslippsgrenser og analyseres av eksterne laboratorier, stiller vi krav om at laboratoriene skal være akkrediterte for de aktuelle metodene. For komponenter som reguleres gjennom utslippsgrenser og analyseres av operatøren selv, fastsetter vi krav om kvalitetssikring gjennom årlig tredjepartskontroll og deltakelse i ringtester.
For utslipp av NOx fra konvensjonelle turbiner fastsettes det egne krav i tillatelsen til bestemmelse av utslippsmengder og usikkerhet.
4 Vedtak
Miljødirektoratet har gjennomført en fullstendig gjennomgang av tillatelsen til virksomhet etter forurensningsloven for Grane og Svalin, og gjør med dette endringer i tillatelsen som omfatter følgende:
- Generell oppdatering av tillatelsen
- Endrede mengder bruk og utslipp av kjemikalier
- Endring av grense for utslipp av NOx fra energiproduksjon
- Grenser for utslipp av metan og NMVOC fra kaldventilering og diffuse utslipp Endringene i tillatelsen er gjort med hjemmel i forurensningsloven § 18.
Tillatelse er vedlagt.
Denne tillatelsen erstatter tillatelsen til boring og produksjon på Grane og Svalin, datert 19. august 2003, sist endret 20. desember 2016.
5 Tilsyn
Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt, jf.
forurensningsloven § 50 jf. rammeforskriften § 67.
6 Gebyr
I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr. 138 300 for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 under § 39-4. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato.
7 Klageadgang
Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over
og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet.
En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes.
Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.
Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken.
Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste.
Hilsen
Miljødirektoratet
Dette dokumentet er elektronisk godkjent
Ingvild Marthinsen Sissel Wiken Sandgrind
seksjonsleder sjefingeniør
Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-Boks eller Digipost på www.norge.no.
Kopi til:
Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Kystverket Postboks 1502 6025 Ålesund Petroleumstilsynet Postboks 599 Sentrum 4003 Stavanger Oljedirektoratet Postboks 600 4003 Stavanger
Vedlegg:
Tillatelse til boring og produksjon på Grane og Svalin
