Vedtak om tillatelse til boring og produksjon på Gina Krog
Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Statoil Petroleum AS om tillatelse til produksjon på Gina Krog og fattet vedtak om tillatelse etter forurensningsloven.
Tillatelsen omfatter også RFO-aktviteter og boring av produksjonsbrønner, og erstatter tillatelsene av 26. mars 2015 og 1. juni 2015 med senere endringer.
Tillatelsen omfatter:
- bruk og utslipp av kjemikalier
- utslipp til sjø av olje og naturlig forekommende stoff - utslipp til luft
- krav til beredskap mot akutt forurensning - midlertidig unntak fra krav i HMS-forskiftene Statoil skal oversende følgende innen 1. oktober 2017:
- Redegjørelse om BAT og mulige tiltak for å redusere kaldventilering og diffuse utslipp av metan og NMVOC
- Redegjørelse om fjernmåling
Statoil skal oversende følgende innen 31. desember 2017:
- Redegjørelse om NMVOC-utslipp fra Gina Krog lagerskip
Tillatelse for boring og produksjon med tilhørende vilkår følger vedlagt.
Vedtaket kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen 3 uker. Statoil skal betale et gebyr på kr. 112 500,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden.
Vi viser til søknad fra Statoil Petroleum AS av 6. oktober 2016 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven.
Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til produksjon og drift. Tillatelsen er gitt med Statoil Petroleum AS
Postboks 500
4035 Stavanger Oslo, 6.4.2017
Deres ref.:
AU-DAG-00189 Vår ref. (bes oppgitt ved svar):
2016/3207 Saksbehandler:
Bjørn A. Christensen
hjemmel i forurensningsloven § 11 jf. § 16. Krav til beredskap er fastsatt med hjemmel i forurensningsloven § 40 jf. aktivitetsforskriften § 73.
Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.
Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom vilkårene.
En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan foreta endringer i denne tillatelsen på eget initiativ, i medhold av forurensningsloven § 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken.
Når en tillatelse er mer enn 10 år har Miljødirektoratet adgang til å foreta en full revisjon av tillatelsen i henhold til forurensningsloven § 18, tredje ledd. Utgangspunktet for
beregning av tillatelsens alder er datoen som fremkommer i feltet "Tillatelse gitt" på side 1 i tillatelsen. For å kunne foreta en total revisjon av tillatelsen må Miljødirektoratet
innhente nødvendige opplysninger og dokumentasjon fra operatøren. Operatøren har også et selvstendig ansvar for å påse at tillatelsen til enhver tid er dekkende for den aktiviteten som drives på feltet.
At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven § 56.
I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen, plikter operatøren å overholde
forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter som er fastsatt i medhold av disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten.
Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er også straffbart.
1. Bakgrunn
Gina Krog (tidligere kalt Dagny) er et olje- og gassfelt som er lokalisert i blokk 15/5 og 15/6 i midtre del av Nordsjøen, ca. 30 km nordvest for Sleipner A-plattformen. Søknaden omfatter produksjonslisensene PL048, PL303, PL029B, PL029 og PL048E.
Feltet skal produseres fra en bunnfast plattform på stålfundament med prosessanlegg og boligkvarter. Boring skjer med en separat oppjekkbar rigg. Gina Krog-plattformen har i alt
20 brønnslisser, og feltet er planlagt utviklet med åtte horisontale brønner for
oljeproduksjon, tre gassinjektorer og tre gassprodusenter. Rikgass vil bli ført til Sleipner A- plattformen, mens stabilisert olje vil bli ledet til et nærliggende lagerskip. Oljen skal derfra fraktes videre til land med skytteltankere. Dreneringsstrategien er trykk-støtte med gassinjeksjon. Gass for gassinjeksjon hentes fra Zeepipe IIA.
Gina Krog-plattformen er designet for både lokal kraftgenerering og import av kraft fra land. Plattformen vil ha lokal kraftgenerering fra oppstart fram til kraft fra land blir tilgjengelig i forbindelse med Johan Sverdrup fase 2, trolig i siste del av 2022.
Konsekvensutredningen for utbygging og drift av Gina Krog ble ferdigstilt oktober 2012 og Plan for utbygging, anlegg og drift (PUD) ble godkjent av Stortinget våren 2013. Oppstart av produksjon er planlagt i mai 2017, og forventet levetid er fram til og med 2035.
Miljødirektoratet ga tillatelse etter forurensningsloven til produksjonsboring på Gina Krog i vedtak av 1. juni 2015. Tillatelsen omfatter boring og komplettering av inntil 5 brønner pr.
år i tidsrommet 2015-2022, maksimalt 20 brønner. Brønnene på Gina Krog bores og kompletteres med den oppjekkbare boreriggen Maersk Integrator. Borestart var juli 2015.
Miljødirektoratet har også gitt tillatelse til forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø i forbindelse med klargjøring av rørledningene for drift (RFO-aktiviteter) i vedtak av 26.
mars 2015. Denne tillatelsen ble endret i vedtak av 27. mai 2016.
Statoil Petroleum AS har for øvrig søkt om at utslipp på Sleipner A som skyldes
virksomheten på Gina Krog blir inkludert i tillatelsen til Sleipner-feltet. Kvotepliktige utslipp av klimagasser håndteres også i egne søknader.
2. Statoils søknad
Søknaden omfatter følgende aktiviteter:
- produksjon
- brønnoppstart og brønnbehandling - plugging av brønner
- kraftproduksjon; hovedkraft, essensiell generator, nødgenerator og brannvannspumper
- nødvendig fakling
- normal drift og vedlikehold
- drift og lossing av flytende lagerskip
Statoil opplyser i søknaden at produsert vann vil bli sluppet ut etter rensing. Injeksjon til Utsiraformasjonen har blitt vurdert, men er ikke valgt som løsning på grunn av fare for oppsprekking og/eller meget høye kostnader. Rensesystemet er designet for å holde oljenivået i utslippsvannet under 10 mg/l i gjennomsnitt. Antatt maksimalt utslipp av
dispergert olje i produsert vann er ca. 7 tonn pr. år. Det er beregnet en maksimal EIF på 10 ved utslipp av designrate på 4 000 Sm3/døgn
Søknaden omfatter ellers forbruk og utslipp av stoffer i grønn, gul, rød og svart kategori.
Omsøkte utslippsmengder er 1065 tonn stoff i grønn kategori, 117 tonn stoff i gul kategori, 4,66 tonn stoff i rød kategori, 0,003 tonn stoff i svart kategori. De omsøkte mengdene omfatter kun forbruk og utslipp knyttet til driftsfasen og kommer i tillegg til tidligere omsøkte mengder bore- og brønnkjemikalier som er regulert gjennom gjeldende tillatelse for produksjonsboring.
Søknaden omfatter også forventede årlige utslipp til luft av inntil 190 000 tonn CO2, 670 tonn NOx, 7,3 tonn SOx, 359 tonn metan og 1737 tonn NMVOC. Ved delvis elektrifisering, som er aktuelt fra siste del av 2022, vil utslippene relatert til kraftgenerering bli vesentlig lavere.
Produsert råolje vil bli mellomlagret på lagerskip før den lastes til skytteltankere for transport til land. Gina Krog lagerskip er en ombygd versjon av skytteltankeren Randgrid som har operert på norsk sokkel i 20 år. Skipet har en lagringskapasitet på 137 000 m3, og vil bli leid inn fra Teekay Norway AS, som også vil stå for den daglige driften. Skipet har et gjenvinningsanlegg for NMVOC basert på absorbsjon i kullfilter, og kan også utnytte
avdampet VOC-holdig gass til drift av kjeler.
Brønnene på Gina Krog bores og kompletteres med den oppjekkbare boreriggen Maersk Integrator. Borestart var i juli 2015. Det er forventet at boreperioden vil vare frem til sommeren 2019.
Opprinnelig miljørisikoanalyse for Gina Krog ble utført av DNV i 2012. Statoil foretok en ny vurdering av miljørisikoen i mars 2014 på grunnlag av noe endrede planer for aktiviteten.
Miljørisikoen forbundet med aktiviteten i et høyaktivitetsår er beregnet til maksimalt 6,0 % av Statoils akseptkriterier i alle fire sesonger. Miljørisikoen er størst for sjøfugl i åpen hav.
Resultatene fra oljedriftsberegninger viser at det er sannsynlighet for stranding, men strandingen er forbundet med lang drivtid (60,8 døgn) og lav emulsjonsmengde (201 tonn) innenfor 95-persentilen.
Statoil har satt krav til 13 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 for boringen i forbindelse med utbyggingen av feltet, men opplyser i e-post av 17. mars 2017 at behovet forventes å øke til 15 systemer i produksjonsfasen. Responstiden for fullt utbygd barriere 1 og 2 vil da bli 41 timer. Ressurser i barriere 3 og 4 vil bli mobilisert i det omfang situasjonen tilsier og i henhold til NOFOs avtaler for ressurser og personell.
For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad og årlige utslippsrapporter.
3. Saksgang
Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven.
Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften § 36-5, og de forhånds- varslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 10. november 2016.
En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden.
3.1. Uttalelser
Fiskeridirektoratet 18.10.2016:
Det foregår tråling etter hvitfisk i området ved Gina Krog hele året, hovedsakelig etter konsumfisk. Det foregår også sporadisk garnfiske. Ringnotfiske etter Nordsjøsild foregår i perioder om våren, sommeren og på høsten. Det kan også foregå ringnotfiske etter hestmakrell på høsten. I perioder med ringnotfiske kan det være et høyt antall fartøy konsentrert over et lite område. Sporadisk fangst av vågehval kan ikke utelukkes.
Firkeridirektoratet registrerer at det er planlagt lite uslipp til sjø, men at det likevel vil være et begrenset utslipp til sjø av røde kjemikalier. Av hensyn til fiskeriene som foregår i området, anmoder Fiskeridirektoratet om at det settes restriktive rammer for utslipp av miljøskadelige stoffer til sjø.
Fiskebåt 19.10.2016:
Det foregår tråling etter hvitfisk i området ved Gina Krog hele året, hovedsakelig etter konsumfisk, samt tråling etter øyepål, kolmule og sei i Kanten. Plattformen vil bli liggende i industritrålfeltet eller i umiddelbar nærhet til dette. Det er sterkt beklagelig at
plattformen plasseres i fiske- og trålfeltet. Det begrenser trålernes fangstområde og trållinjer. Det foregår også sporadisk garnfiske i området.
Ringnotfiske etter nordsjøsild foregår i perioder om våren, sommeren og på høsten. Det kan også foregå ringnot-/trålfiske etter hestmakrell på høsten. Slår det til med
hestmakrellfiske, kan det være et høyt antall fartøy konsentrert over et lite område.
Sporadisk fangst av vågehval kan ikke utelukkes.
Olje-/gassrør kan være til hinder for trålerne. Det er en forutsetning at alle rør legges på en slik måte at det er mulig og naturlig for trålerne å passere dem med en vinkel på minimum 45º, helst større og opp mot 90º.
Kystverket 7.11.2016:
Kystverket minner om at beredskapsplanen bør øves og verifiseres for denne aktiviteten før
virksomheten iverksettes. I søknadens kapittel 12.2 ”Beredskapsanalyse” står det at når det foreligger tilstrekkelig med olje fra Gina Krog, vil en forvitringsstudie av oljen og en oppdatering av beredskapsanalysen "bli vurdert". Kystverket vil minne om at det i Forurensningsloven § 41 om beredskapsplaner, står at planen skal fornyes ved behov. En beredskapsplan skal med andre ord til en hver tid være et oppdatert dokument basert på risikobildet in situ. Oljetype vil være avgjørende for forvitringsegenskaper og dermed valg av beredskapsressurser i en akuttfase. Det vil derfor være nødvendig med en oppdatering av beredskapsplanen dersom olje fra Gina Krog ikke kan likestilles med Norne Blend-oljen, som er brukt som referanseolje i oljedriftsmodelleringene.
Kystverket antar ellers at alle akutte utslipp til ytre miljø, også det som blir observert ved visuell observasjon, blir loggført og meldt inn til Kystverkets vakttelefon.
Avslutningsvis vil Kystverket minne om at bruk av dispergeringsmiddel er søknadspliktig.
Havforskningsinstituttet 11.11.2016:
Havforskningsinstituttet konstaterer at miljøvurderingene av kjemikaliene som søkes brukt er basert på informasjon hentet frå databasen NEMS. Sidan Havforskingsinstituttet ikke har tilgang til denne databasen, må dette vurderes av Miljødirektoratet.
3.2. Operatørens kommentarer til uttalelsene Kommentarer til uttalelsen fra Fiskeridirektoratet:
Statoil søker til enhver tid å minimere utslipp av skadelige stoffer og har som målsetting at svarte kjemikaler ikke skal slippes til sjø. I samarbeid med kjemikalieleverandørene jobbes det kontinuerlig med å substituere røde kjemikalier og gule Y2-kjemikalier.
Kommentarer til uttalelsen fra Fiskebåt:
Uttalelsen tas til orientering.
Kommentater til uttalelsen fra Kystverket:
Statoil øver på større oljevernscenarier to ganger pr. år, og hvert vaktlag har en kortere øvelse en gang i året. NOFO øver hver fredag. Statoil vil vurdere om Gina Krog bør
inkluderes som scenario i en av disse øvelsene. Miljørisikoanalysen og beredskapsanalysen vil bli oppdatert dersom forvitringsstudien viser at Gina Krog-oljen avviker fra Norne- Blend-oljen.
Ved akutte utslipp blir Kystverket og Ptil varslet. Dersom det vurderes å bruke dispergering, vil det bli sendt søknad om dette til Kystverket.
Kommentarer til uttalelsen fra Havforskningsinstituttet:
Uttalelsen tas til orientering.
4. Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte krav
Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de
fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever.
Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT).
Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet.
Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) § 11, omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet.
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8—10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven.
Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen.
I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse.
4.1. Utslipp til sjø
Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende
miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene.
I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner.
I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke
foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området.
Operatøren har ikke identifisert miljøressurser som er vurdert som særlig verdifulle eller sårbare i influensområdet til Gina Krog.
4.2. Bruk og utslipp av kjemikalier
Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven § 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier.
Miljødirektoratet forutsetter at operatøren legger vekt på å redusere behovet for kjemi- kalier i størst mulig grad i planleggingen av aktivitetene, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering.
Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende øko- toksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften § 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp.
Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori.
Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori.
Stoff i svart kategori
Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff med uønskede egenskaper. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene, regulerer Miljødirektoratet kjemikalier i svart
kategori på produktnivå.
Statoil søker om tillatelse til bruk og utslipp av inntil 3 kg stoff i svart kategori pr. år i forbindelse med planlagt bruk av produktene Bactron B1770/Kathon FP 1.5 som biocid i diesel som brukes i turbiner. Turbinleverandøren krever at disse produktene må brukes for at garantien på turbinene skal være gyldige, og Statoil har derfor ikke identifisert
produkter som kan erstatte dem. Det framgår ellers av søknaden at det planlegges installasjon av pustefilter og hyppige dreneringer av dieseltankene for å begrense
vanninnholdet i dieselen, og at eventuelt biocidforurenset vann vil bli samlet og og levert som avfall til land.
Tillatelsen til produksjonboring av 1. juni 2015 omfatter bruk av gjengefett (Jet Lube API Modified) i svart kategori. Dette vilkåret videreføres i den nye tillatelsen til Gina Krog.
Miljødirektoratet finner å kunne gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i svart kategori som omsøkt ut fra et begrunnet og dokumentert behov som beskrevet ovenfor.
Total mengde av innhold av stoff i svart kategori som tillates brukt og sluppet ut, er gitt i den vedlagte tillatelsen.
Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede systemer er beskrevet i et eget avsnitt.
Stoff i rød kategori
Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon.
Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige.
Statoil søker om tillatelse til årlig forbruk av inntil 299 tonn stoff i rød kategori og et årlig utslipp av inntil 4,66 tonn stoff i rød kategori når feltet har kommet i produksjon.
Det omsøkte utslippet fordeler seg på følgende produktgrupper:
Vokshemmer (2 628 kg/år)
Flokkuleringsmiddel (800 kg/år)
Skumdemper (12 kg/år)
Biocid i omvendt osmoseanlegg (1 187 kg/år)
Rengjøringsmiddel i omvendt osmoseanlegg (32 kg/år)
Vokshemmeren som Statoil planlegger å bruke har betegnelsen Para17755A og tilsettes til olje og kondensat. Forventet forbruk er på 263 tonn, noe som utgjør nærmere 90 % av det samlede forventede forbruket av stoff i rød kategori på Gina Krog. Mesteparten av
kjemikaliet vil følge oljefasen, men anslagsvis 1 % vil i følge søknaden kunne bli sluppet ut til vann. Kjemikaliet er klassifisert i rød kategori pga. innhold av en lite nedbrytbar
polymer.
Flokkuleringsmiddelet som Statoil planlegger å bruke har betegnelsen Cleartron MRD208SW og benyttes i vannrensingen. Kjemikaliet inneholder en polymer som er klassifisert i rød kategori pga. liten nedbrytbarhet. Kjemikaliet er ikke giftig for marine organismer og heller ikke bioakkumulerende. Det antas at om lag 20 % av polymerforbruket følger vann, mens 80 % vil ende opp i oljefasen når doseringen er optimal.
Skumdemperen som Statoil planlegger å bruke har betegnelsen Defoamer AF119M.
Kjemikaliet er klassifisert i rød kategori pga. innhold av en lite nedbrytbar silikonolje og vil i all hovedsak følge oljefasen. Risikoen for miljøskade anses å være svært lav, fordi
kjemikaliet bare i ubetydelige mengder vil følge produsertvann til sjø.
Biocidet som Statoil planlegger å bruke i omvendt osmoseanlegget har betegnelsen PC11.
Formålet med å bruke biocidet er å rense membraner for bakteriebelegg. Biocidet er klassifisert i rød kategori pga. høy giftighet og lav bionedbrytbarhet. Kjemikaliet er
fullstendig vannløselig og vil raskt spres i vannmassene til nivåer som ikke er akutt giftige, men det er knyttet usikkerhet til mulige langtidseffekter. Pga. den høye vannløseligheten er det i følge søknaden ikke grunn til å regne med at kjemikaliet vil bioakkumuleres i organismer.
Rengjøringsmiddelet som Statoil planlegger å bruke i omvendt osmoseanlegget har betegnelsen PC98 Plus. Kjemikaliet er klassifisert i rød kategori pga. innhold av tensider som er giftige for fisk og plankton. Det ene tensidet har høy oljeløselighet og dermed høy fettløselighet og følgelig høyt akkumuleringspotensial. Tensidene er imidlertid lett
nedbrytbare og vil i følge søknaden ikke passere trofiske nivåer i næringskjeden. Tensidene vil i sin helhet følge vaskevannet.
I følge Statoils søknad finnes det pr. i dag ikke mer miljøvennlige produkter som kan erstatte de ovennevnte kjemikaliene i rød kategori. Statoil har dessuten sannsynliggjort at de omsøkte utslippene ikke vil medføre miljøeffekter av betydning i resipienten. På bakgrunn av dette gir vi tillatelse til bruk og utslipp av stoffer i rød kategoei som omsøkt.
De ovennevnte kjemikaliene i rød kategori kommer i tillegg til kjemikalier i rød kategori som er omfattet av tillatelsen til produksjonsboring av 1. juni 2015 med senere endringer, dvs. bore- og brønnkjemikalier med innhold av inntil 3,41 tonn stoff i rød kategori pr. år og inntil 7,0 tonn natriumhypokloritt pr. år i perioden 2016-17.
Tillatelse til bruk og utslipp av stoff i rød kategori er gitt ut fra et begrunnet og
dokumentert behov. Total mengde stoff i rød kategori som tillates brukt og sluppet ut er gitt i den vedlagte tillatelsen.
Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt.
Bruk av stoff i rød kategori som inngår i oljebasert borevæske er beskrevet i et eget avsnitt.
Stoff i gul kategori
Stoffer i gul kategori anses å ha ha akseptable miljøegenskaper ved at de brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om et årlig utslipp av inntil 117 tonn stoff i gul kategori når feltet har kommet i produksjon, samt et utslipp på 5 tonn i forbindelse med planlagte brønnopprenskninger. Disse mengdene kommer i tillegg til et anslått utslipp på 144 tonn pr. år i produksjonsboringsfasen som er omfattet av tillatelsen til produksjonsboring av 1.
juni 2015 med senere endringer.
Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknadene.
Mengde brukt og sluppet ut skal likevel minimeres.
Stoff i grønn kategori
Operatøren har søkt om et årlig utslipp av 1 065 tonn stoff i grønn kategori når feltet har kommet i produksjon, samt et utslipp på ca. 1 900 tonn stoff i grønn kategori i forbindelse med planlagte brønnopprenskninger under oppstart av produksjonen. Disse mengdene kommer i tillegg til utslipp i grønn kategori som er omfattet av tillatelsen til
produksjonsboring av 1. juni 2015 med senere endringer.
Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet.
Oljebaserte borevæsker
Miljødirektoratet har tidligere i vedtak av 1. juni 2015 gitt tillatelse til nødvendig forbruk av oljebasert borevæske i forbindelse med boreaktiviteter. Disse kravene videreføres i den nye tillatelsen til boring og produksjon.
Kjemikalier i lukkede system
Statoil søker om å benytte to hydraulikkvæsker i svart kategori i lukkede systemer på Gina Krog. Ved første påfylling av systemene, vil det bli brukt 26 450 kg, hvorav 12 062 kg stoff i svart kategori og 14 388 kg stoff i rød kategori. Etter første påfylling forventes det ikke forbruk over 3000 kg pr. år av noen av hydraulikkvæskene, og det vil i følge søknaden heller ikke bli utslipp av kjemikalier fra lukkede systemer.
Aktivitetsforskriften § 62 krever at kjemikalier i lukket system skal ha gyldig HOCNF så fremt årlig forbruk overstiger 3000 kg. Årlige forbruk omfatter i denne sammenheng også første påfylling av systemene, jf. veiledning til aktivitesforskriften § 62, og de to
ovennevnte hydraulikkvæskene omfattes derfor av kravet om HOCNF. Miljødirektoratet kan ikke se at det foreligger HOCNF for disse pr. i dag og presierer at dette må utarbeides så raskt som mulig. Siden det neppe vil være praktisk mulig å framskaffe HOCNF før oppstart av produksjonen i mai 2017, og siden bruken av hydraulikkvæskene anses å være nødvendig for å få startet produksjonen, finner vi å kunne gi et midlertidig unntak fra kravet i
aktivitetsforskriften § 62. Unntaket gjøres gjeldende til 1. oktober 2017.
Statoil søker også om tillatelse til bruk av inntil 250 kg/år stoff i svart kategori i
forbindelse med bruk av kjølevæsken MEG5 i kjølesystemer for maskiner. Kjølevæsken har gyldig HOCNF. Stoffet i svart kategori fungerer som korrosjonsinhibitor. Det vil i følge søknaden ikke forekomme utslipp av kjølevæsken.
Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system og rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten.
4.3. Utslipp til sjø av borekaks
Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften, og ble også vurdert i forbindelse med behandlingen av søknad om tillatelse til produksjonsboring på Gina Krog.
Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi har derfor ikke stilt krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften.
4.4. Utslipp av oljeholdig vann
I henhold til aktivitetsforskriften §§ 60 og 60a, skal oljeinnholdet i vann som slippes ut til sjø være så lavt som mulig. Dette innebærer at operatøren skal tilstrebe å redusere oljeinnholdet ytterligere, selv om det ligger under 30 mg/l. Miljødirektoratet forventer at operatøren til en hver tid har dokumenterte målsetninger om å senke oljeinnholdet i vann, i tråd med styringsforskriften § 7. Det er viktig at operatøren har et tilstrekkelig
vedlikeholds- og kontrollprogram for å oppnå høy renseeffekt.
Utslipp i forbindelse med klargjøring og oppstart av innretningene
Miljødirektoratet har tidligere i vedtak av 26. mars 2015 gitt tillatelse til utslipp i
forbindelse med klargjøring av følgende rørledninger på Gina Krog i tidsrommet 2015-2017:
20” gasseksportrørledning mellom Gina Krog-plattform og Sleipner A-plattform
16” gassimportrørledning mellom Gina Krog-plattform og Zeepipe Hot Tap Tee
10” oljeeksportrørledning mellom Gina Krog-plattform og FSO (Floating Storage and Offloading Vessel)
RFO-aktivitetene vil medføre utslipp av kjemikalier som skal hindre korrosjon og begroing, og fargestoffer som benyttes for søk etter eventuelle lekkasjer under trykktesting.
Kjemikaliene er klassifisert i gul og grønn kategori.
Vi har ellers i vedtak av 1. juni 2015 gitt tillatelse til utslipp til vann fra boreriggen som opererer på feltet. Disse vilkårene videreføres også i den nye tillatelsen til boring og produksjon.
Søknaden av 6. oktober 2016 omfatter i tillegg utslipp i forbindelse med opprenskning og oppstart av brønner. Dette er aktiviteter og utslipp som ikke er omfattet av gjeldende tillatelser. Opprenskningen av både produksjonsbrønner og injeksjonsbrønner vil bli gjort ved å tilbakestrømme brønnene mot testseparator. Vannutløpet fra testseparatoren vil holdes stengt under opprenskningsoperasjonene, og alle væsker fra brønnene (vann, olje, kompletteringsvæsker) vil da bli rutet direkte til andretrinnsseparator og derfra videre til
tredjetrinnseparator og lagerskip. Forventet tilbakeprodusert væskevolum er ca. 100 m3 pr. oljeprodusent og ca. 90 m3pr. gassprodusent.
På lagerskipet vil væskene fra brønnopprenskninger blandes med olje fra brønner som allerede er i produksjon, og overskudd av vann vil bli ledet til utslipp via sloptanker.
I følge søknaden blir det kun brukt kjemikalier i gul og grønn kategori i boreoperasjonene.
Forutsatt effektiv rensing av dispergert olje, er det derfor ikke grunn til å forvente at utslippene til vann i forbindelse med opprenskning og oppstart av brønner vil medføre miljømessige effekter av betydning. Miljødirektoratet inkluderer derfor opprenskning og oppstart av brønnene i tillatelsen uten å fastsette spesifikke vilkår ut over de gjeldende generelle kravene til olje i vanninnhold i utslippet.
Produsertvann
Statoil forventer at gjennomsnittlig utslipp av produsertvann fra Gina Krog, angitt som årsmiddel, vil variere mellom 1 000 og 2 000 m3/døgn i perioden fram mot 2030. Deretter er det ventet at utslippsmengden vil avta gradvis. Maksimalt døgnutslipp av produsert vann er beregnet til ca. 3 000 m3/døgn.
Produsertvannet fra Gina Krog-plattformen vil bli renset i hydrosykloner og kompakte flotasjonsenheter før utslipp til sjø. Målsettingen er å oppnå en restkonsentrasjon av olje i vann ned mot 7 mg/l. Forventet årlig utslipp av dispergert olje i produsertvann er på ca. 7 tonn.
Det vil også bli generert produsertvann fra lagerskipet på Gina Krog når vanninnholdet i råoljen som tilføres skipet overstiger salgsspesifikasjonen på 0,5 %. Utskilt produsertvann vil ledet til sloptanker og renset i kompakt flotasjonsenhet til et restinnhold på ca. 15 mg/l dispergert olje før utslipp.
Etter Miljødirektoratets vurdering er de valgte løsningene for håndtering av produsertvann på Gina Krog i samsvar med beste tilgjengelige teknikker (BAT), forutsatt at det oppnås renseffekter i tråd med det som er angitt i søknaden og at injeksjon ikke er aktuelt av tekniske og/eller økonomiske grunner.
Statoil har tidligere beregnet en EIF på 10 for Gina Krog basert på et olje i vann-innhold på 10 mg/l, en utslippsmengde på 4 000 m3/døgn og kjemikaliemengder fra et referansefelt.
Det er betydelige usikkerhet i disse beregningene og det må derfor så raskt som mulig gjennomføres nye beregninger basert på faktiske tall fra Gina Krog etter at produksjonen har startet opp. Resultater av EIF-beregningene skal rapporteres i årsrapporten til
Miljødirektoratet så snart de foreligger.
Drenasjevann
Drenasjevann fra plattformen ledes til spillvanntank der det separeres ut olje som tilbakeføres til tredjetrinnssesparator. Utslippet forventes ha et olje i vann-innhold på
maksmalt 15 mg/l. Med en anslått vannmengde på 36 000 m3 pr. år, tilsvarer dette et årlig utslipp av olje på 550 kg.
Drenasjevann fra lagerskipet ledes til utslipp via sloptank og sentrifugalt rensesystem. Hvis renset dreansjevann inneholder over 15 mg/l dispergert olje, blir det tilbakeført til
sloptank og renset på nytt.
Utslippet av drenasjevann reguleres gjennom vilkårene i aktivitetsforskriften § 60a.
Miljødirektoratet fastetter ikke ytterligere vilkår ut over dette.
Plugging av brønner
Statoils søknad omfattet plugging av brønner. Siden det ikke ble gitt nærmere informasjon om dette, finner vi ikke grunnlag for å inkludere plugging i tillatelsen. Statoil må derfor søke på nytt i god tid før eventuelle pluggeoperasjoner planlegges gjennomført.
4.5. Utslipp til luft
Hovedkilden til utslipp til luft fra Gina Krog-plattformen er kraftgenerering i energianlegget. Disse utslippene består hovedsakelig av CO2, som omfattes av
kvotesystemet og derfor ikke omtales nærmere her, og NOx. Det vil ellers forekomme utslipp av NOX, metan og NMVOC fra fakkelsystemet og utslipp av metan og NMVOC fra kaldventileringspunkter og mindre lekkasjer i prosessanlegget på plattformen
Fra lagerskipet for råolje vil det bli utslipp av NMVOC og noe metan som skyldes avdamping fra råoljen i lagertankene, samt noe utslipp av CO2 og NOXfra generering av kraft og varme i dampkjeler. Det vil også bli utslipp av NMVOC og noe metan i forbindelse med lasting av råolje fra lagerskipet til skytteltankere.
Det vil foregå boring og komplettering av produksjonsbrønner på Gina Krog i ca. to år etter at produksjonen er startet opp. Dette vil medføre utslipp til luft av CO2, NOX, metan og NMVOC.
Gina Krog er tilrettelagt for import av kraft fra land via Johan Sverdrup. Det forventes at kraft fra land vil kunne bli tatt i bruk i løpet av 2022.
Utslipp fra energianlegg
Energianlegget på Gina Krog omfatter en konvensjonell dual fuel-turbin av typen LM 2500 på 31 MW, en dieseldrevet essensiellgenerator på 5,4 MW og en dieseldrevet nødgenerator på 1,8 MW.
Effektbehovet om bord forventes å bli på ca. 26 MW i perioden med gassinjeksjon, og 10-14 MW i påfølgende haleproduksjonsfase uten gassinjeksjon. Turbinen vil derfor kunne dekke
hele det forventede effektbehovet under normal drift. Den vil bli drevet på brenngass, men kan også kjøres på diesel.
Energianlegg offshore med samlet innfyrt effekt over 50 MW er omfattet av
Industriutslippsdirektivet (EU-direktivet 2010/75/EU), som er implementert i norsk miljølovgivning gjennom forurensningsforskriften, kap 36. Et viktig prinsipp er at alle hensiktsmessige forebyggende tiltak mot forurensning skal treffes, særlig ved å ta i bruk de beste tilgjengelige teknikker (BAT). I vurderingen av hvilke utslippsvilkår som er
nødvendige for å sikre at energianleggene opereres i samsvar med BAT, legger
Miljødirektoratet til grunn EUs BAT-referansedokument for store energianlegg (LCP-BREF).
BAT 32 i LCP BREF (final draft, juni 2016) sier at det er BAT å bruke lav-NOx-brennere også på dual fuel-turbiner og at det er BAT å oppnå NOx-konsentrasjoner på 15-50 mg/Nm3i avgassen ved bruk av gass som brensel. Miljødirektoratet har derfor i kommentarer til konsekvensutredningen for Gina Krog-utbyggingen påpekt at den valgte løsningen på Gina Krog ikke er å betrakte som BAT.
Årsaken til at Statoil har valgt å installere en konvensjonell turbin, og ikke en lav-NOx- turbin, opplyses å være at bruk av lav-NOx-brennere i dual fuel-turbiner ikke er kvalifisert teknologi i Statoil, og at konvensjonelle dual fuel-turbiner anses for å være mer driftssikre enn lav-NOx dual fuel-turbiner. Etter planen skal dessuten Gina Krog forsynes med kraft fra land senest fra og med 2023, slik at turbinen etter dette bare vil bli benyttet til å generere reservekraft ved eventuell stans i tilførselen av kraft fra land. Essensiellgeneratoren og nødgeneratoren vil kunne forsyne plattformens nød- og hjelpesystemer, men vil ikke kunne dekke hele effektbehovet på plattformen ved normal drift. I praksis innebærer dette at produksjonen vil måtte stenges ned ved eventuelt utfall av turbinen fram til import av kraft fra land starter i 2023.
Utslippet av NOx fra den konvensjonelle turbinen som er installert på Gina Krog er av Statoil beregnet til ca. 500 tonn/år i perioden fram til importen av kraft fra land etter planen skal starte i 2023. Med lav-NOx-turbin er det estimert at utslippet ville blitt ca. 100 tonn/år i samme periode. Installeringen av en konvensjonell turbin inngår i den godkjente planen for utbygging og drift, og vi finner derfor å kunne gi tillatelse til utslipp av NOx fra turbinen som omsøkt.
Utslippet av NOx fra motorer på Gina Krog-plattformen er estimert til ca. 5 tonn/år
gjennom hele feltets levetid. Disse utslippene er således reletivt beskjedne, og inkluderes i en felles utslippsgrense på 510 tonn/år for Gina Krog-plattformen.
Utslippene av NOXvil bli sterkt redusert når plattformen blir forsynt med kraft fra land i løpet av 2022. Vi innskjerper derfor utslippsgrensen for NOx fra energianlegget på Gina Krog-plattformern til 20 tonn/år fra 2023.
For at utslippene av NOx fra turbinen skal kunne dokumenteres med tilfredsstillende nøyaktighet, stiller vi krav om implementering av et måle- og beregningsprogram.
Programmet kan være basert på PEMS (system for kontinuerlig beregning av NOx-utslipp), CEMS (system for kontinuerlig måling av NOx-utslipp) eller andre metoder som vil kunne bestemme utslippsnivået med maksimalt 15 % usikkerhet, jf. tillatelsens punkt 10.2.1.
Det utarbeides for tiden en internasjonal standard for PEMS. Det må påregnes at
Miljødirektoratet vil kunne endre og/eller presisere de fastsatte kravene til kvantifisering av NOx-utslipp på Gina Krog når dette arbeidet er avsluttet.
Utslipp fra fakkelsystemer
Fakkelsystemet på Gina Krog består av en høytrykksfakkel (HP-fakkel) og en lavtrykksfakkel (LP-fakkel). Det opplyses i søknaden at HP-fakkelen er lukket med tilbakeføring av gass for gasskompresjon. Det er forventes derfor ikke utslipp fra HP- fakkelen under normal drift.
LP-fakkelen har tilnærmet atmosfærisk trykk, og volumet som går gjennom fakkelen er i følge søknaden for lavt til å forsvare investeringer i kompressor eller andre systemer for opptrykking og tilbakeføring av gass. Lukking av fakkelen ville også medført økt risiko for å få eksplosiv atmosfære i fakkelsystemet. Statoil har derfor konkludert med at LP-fakkelen skal være åpen. I følge søknaden er det ikke avklart om gassen skal brennes kontinuerlig ved hjelp av pilotbrennere eller om den vil bli sluppet ut uforbrent.
Utslippene av NOX, uforbrente hydrokarboner, PAH-forbindelser og CO2 fra fakkelsystemet på Gina Krog forventes å bli relativt lave under normal drift pga. lukket HP-fakkel og små gassvolumer gjennom LP-fakkelen. Forventet utslipp av NOx ligger på 10-12 tonn/år fram til 2028 og avtar deretter gradvis til 1-2 tonn/år i 2035. Hvis gassen i LP-fakkelen ikke brennes, forventer Statoil et årlig utslipp i størrelsesorden 75 tonn metan og 30 tonn NMVOC.
Fakkelsystemet er en del av feltets sikkerhetssystem. Miljødirektoratet vurderer fakkelsystemet på Gina Krog tilfredsstiller kravet om bruk av BAT, forutsatt at gass som ledes til LP-fakkelen blir forbrent som angitt i søknaden.
Miljødirektoratet fastsetter ikke spesifikke utslippsgrenser for utslipp fra fakling pga. de lave utslippsnivåene som forventes. Vi vil imidlertid følge utviklingen i faklingsvolumer og utslipp, og vil kunne fastsette mer spesifikke utslippsbegrensninger senere dersom dette anses for nødvendig.
Miljødirektoratet forutsetter ellers at operatøren tilstreber en energioptimal produksjon slik at faklingsvolumene og utslippene som følge av fakling blir så lave som mulig.
Utslipp av CO2
Utslipp av CO2 fra energianlegg (turbiner, motorer og kjeler) og fakkelsystem omfattes av kvoteplikten og reguleres gjennom en særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp. Disse
Kaldventilering og diffuse utslipp av metan og NMVOC
Det framgår av søknaden at hydrokarbonholdige gasser og gassblandinger fra kilder som ikke kan håndtere mottrykk vil bli sluppet ut uforbrent til luft via atmosfærisk vent (kaldventilering). Det vil også kunne forekomme diffuse utslipp av metan og NMVOC på grunn av lekkasjer fra pumper, ventiler, flenser, kompressorpakninger,
tetningsoljesystemer etc.
Årlige utslipp som skyldes kaldventilering forventes å bli på ca. 35 tonn metan og 13 tonn NMVOC, mens de diffuse utslippene forventes å bli på ca. 250 tonn metan og 150 tonn NMVOC fram mot 2028, for deretter å avta gradvis.
Miljødirektoratet har nylig fått gjennomført prosjektet "Kaldventilering og diffuse utslipp fra petroleumsvirksomheten offshore; kartlegging av utslippskilder, oppdatering av metoder for bestemmelse av utslipp, BAT- og tiltaksvurderinger". Prosjektet har bl.a. gitt grunnlag for revidering av Norsk olje og gass sine retningslinjer for utslippsrapportering.
Vi forutsetter at Statoil så raskt som mulig etablerer et måle- og beregningsprogram for Gina Krog i tråd med de oppdaterte retningslinjene til Norsk olje og gass. Vi legger til grunn at det bør være mulig å begynne å kvantifisere utslippene av metan og NMVOC ved hjelp av nye måle- og beregningsmetoder allerede i 2017, slik at disse kan rapporteres i årsrapporten som skal sendes inn med frist 15. mars 2018.
Som en oppfølging av det ovennevnte prosjektet har Miljødirektoratet dessuten pålagt alle operatører å redegjøre nærmere for om de tilfredsstiller kravet om bruk BAT for å
begrense kaldventilering og diffuse utslipp, samt å utrede mulige utslippsreduserende tiltak for metan og NMVOC på egne innretninger. Statoil opplyser i søknaden at BAT er implementert på Gina Krog, men det er ikke spesifisert nærmere hvordan dette er gjort.
Det framgår heller ikke hvorvidt det finnes mulighet for å oppnå ytterligere
utslipsreduksjoner. Selv om Gina Krog er en ny innretning, ser vi derfor behov for å kreve en utredning om dette, jf. pkt. 13 i tillatelsen. Redegjørelsen skal basere seg på det kunnskapsgrunnlaget som er opparbeidet gjennom det ovennevnte VOC-prosjektet og skal oversendes til Miljødirektoratet innen 1. oktober 2017.
Utslipp av NMVOC fra lagring av råolje
På Gina Krog vil råoljen bli lagret i eget lagerskip (FSO) før den lastes til skytteltankere for transport til land. Lagerskipet som planlegges brukt ble tidligere benyttet på
Heidrunfeltet, og har installert et absorpsjonsanlegg som skal kunne gjenvinne om lag 78 % NMVOC fra gassen som damper av fra lagertankene under oppfylling med råolje. Statoil planlegger å bruke dette anlegget de første to årene etter at feltet er satt i drift, og forventer da at restutlippet av NMVOC til luft vil bli på 1 600 - 1 700 tonn/år. Etter dette planlegger Statoil å forbrenne gassen i kjeler som skal levere varme til nødvendige oppvarmingsformål på skipet. Utslippene av VOC vil bli tilnærmet eliminert når gassen forbrennes i kjelene.
Årsaken til at Statoil ikke planlegger å brenne gassen de første to årene er at det ikke forventes å ville bli behov for varme fra kjelsystemet til oppvarming av råoljen i denne perioden. Dette henger sammen med høye produksjonsrater og dermed kort oppholdstid og liten nedkjøling av råoljen om bord på lagerskipet før lasting til skytteltankere og
transport til land.
De omsøkte NMVOC-utslippene fra lagerskipet på Gina Krog er vesentlig høyere enn det som tidligere er rapportert fra norske FSOer med installert renseteknologi om bord. Vi stiller derfor spørsmål ved om utslippene vil bli så høye som Statoil har beregnet, og fastsetter krav om at Statoil skal foreta målinger og/eller beregninger av utslippenes størrelse så raskt som mulig etter at Gina Krog lagerskip er satt i drift på feltet. Vi legger til grunn at dette vil skje tidlig på høsten 2017, og stiller ut fra dette krav om at
resultatene av målinger/beregninger skal rapporteres til Miljødirektoratet innen 31.
desember 2017.
Dersom det viser seg at utslippene er høye, vil Miljødirektoratet kunne stille krav om utredning av utslippsreduserende tiltak på lagerskipet.
Inntil videre fastsetter vi ingen utslippsgrense for NMVOC fra lagring av råolje, men dette vil bli vurdert på nytt etter at vi har mottatt den ovennevnte utredningen. Utslippene skal uansett begrenses mest mulig i henhold til generelle krav i tillatelsens vilkår 2.
Utslipp av NMVOC fra lasting av råolje
Gjeldende krav til lasting av råolje til skytteltankere på norsk sokkel er at utslippene ikke skal overstige 0,68 kg NMVOC pr. Sm3 lastet råolje. Fra 1. januar 2020 innskjerpes dette kravet til 0,45 kg NMVOC pr. Sm3lastet råolje. Kravene er fastsatt likelydene til alle felt på norsk sokkel med bøyelasting, og anses som oppfylt dersom det kan dokumenteres at gjennomsnittlig utslipp av NMVOC fra lasting på alle felt på norsk sokkel ikke overstiger 0,68/0,45 kg pr Sm3 lastet råolje pr. kalenderår. De ovennevnte kravene kan overholdes ved å benytte teknologi som er kjent og kommersielt tilgjengelig pr. i dag.
Miljødirektoratet ser det fortsatt som hensiktsmessig å stille likelydende krav til alle felt på norsk sokkel som laster råolje til skytteltankere, og fastsettesr tilsvarende krav for Gina Krog.
Statoil opplyste i februar 2017 at Gina Krog lagerskip ikke vil bli tilgjengelig for bruk på feltet før høsten 2017, og at det derfor vil bli etablert en midlertidig eksportløsning før dette. Statoil har redegjort nærmere for denne løsningen i notat datert 23. mars 2017.
Den midlertidige løsningen innebærer at råoljen vil bli lastet direkte til skytteltankere via en nedsenket lastebøye. Produksjonen vil da måtte stanses hver gang en skytteltanker er fylt opp og fram til en ny er klargjort for lasting.
Miljødirektoratet tar disse opplysningene til etterretning og forutsetter at skytteltankerne som brukes på feltet har installert teknologi for å begrense utslippene av NMVOC og metan, slik at de generelle kravene som gjelder for norsk sokkel overholdes, jf. omtale av disse nedenfor.
Utslipp til luft i forbindelse med produksjonsboring
Miljødirektoratet ga i vedtak av 21. juni 2016 tillatelse til utslipp fra kraftgenerering i dieselmotorer på borerigg, flotell, plattformdekk og lagerskip i produksjonsboringfasen på Gina Krog. Kravene viderføres og tas inn i den nye tillatelsen til boring og produksjon for Gina Krog.
Vi legger til grunn at produksjonsboringen vil bli avsluttet senest i løpet av 2022. Kravene som gjelder utslipp til luft i produksjonsboringsfasen gjøres derfor gjeldende fram til utgangen av 2022. Dersom det skal bores ytterligere brønner etter dette, må Statoil søke på nytt om dette.
4.6. Energiledelse
Det framgår av søknaden at energistyring er en integrert del av Statoils virksomhet. Som eksempler på tiltak som er gjennomført nevnes følgende:
Energianalyse for å fokusere på energieffektiviteten i prosessanlegget.
Energianalysen oppdateres årlig når feltet kommer i drift.
Overføring av overskuddsvarme fra prosess-systemet til boligkvarter og støttesystemer.
Variabel hastighetsstyring (VSD) på større elektriske motorer.
For å sikre at energieffektivitet ivaretas og forbedres løpende, fastsatter vi vilkår om etablering av energiledelse og rapportering av energiforbruk i tillatelsen. Et slikt system er en nødvendig forutsetning for å tilfredsstille krav om å drive i samsvar med BAT.
System for energiledelse skal være på plass når feltet starter produksjon, jf. tillatelsens punkt 7.1.
4.7. Krav til beredskap mot akutt forurensning
Operatøren skal i henhold til forurensningsloven § 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning.
Beredskapskravene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskaps- planer, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. I henhold til HMS-
forskriftene skal operatøren også etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt
forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensnings-
situasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen.
Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og
strandsonen.
Opprinnelig miljørisikoanalyse for Gina Krog ble utarbeidet av DNV-GL i 2012. Statoil foretok dessuten en ny vurdering av miljørisikoen i 2014 på grunn av endringer i planlagt aktivitetsnivå.
Miljørisikoen på Gina Krog er beregnet ut fra et høyaktivtetsår, hvor det er antatt tre boringer av oljebrønner, tre kompletteringer, tre brønnoverhalinger, en
kveilerørsoperasjon, fem produserende oljebrønner og tre produserende gassbrønner.
Miljødirektoratet vurderte miljørisikoen på Gina Krog i forbindelse behandling av søknaden om tillatelse til produksjonboring av 3. desember 2014. Vi fant da å kunne fastsette krav basert på Statoils anbefalte beredskapsløsning, som innebar mobilisering av inntil 13 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på fem timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 56 timer. I følge søknaden av 6. oktober 2016, vil det ikke bli vesentlige endringer i miljørisikoen når produksjonen på feltet startes opp. Under
søknadsbehandlingen har imidlertid Statoil opplyst om at det vil bli behov for 15 NOFO- systemer i barriere 1 og 2 og at disse skal kunne mobiliseres på feltet innen 41 timer.
Miljødirektoratet tar disse opplysningene til etteretning og justerer vilkårene i tillatelsen i tråd med dette.
Enkelte krav til beredskap mot akutt forurensing som tidligere var stilt i tillatelser etter forurensingsloven (herunder tillatelsen til produksjonsboring på Gina Krog), stilles nå i HMS-forskriftene gjeldende fra 1. januar 2016. Disse kravene er derfor ikke tatt inn i tillatelsen til produksjon og drift på Gina Krog. Endringene innebærer ikke reelle endringer i form av nye krav som medfører konsekvenser av betydning for operatørene eller andre parter/interessenter.
4.8. Krav til fjernmåling
Deteksjon av akutt forurensning fra brønner/plattform
I tillatelsen til produksjonboring av 1. juni 2015 fastsatte vi et krav om at akutt
forurensning skulle oppdages så raskt som mulig og senest innen 3 timer. Vi legger til grunn at større lekkasjer vil oppdages langt raskere enn 3 timer gjennom den kontinuerlige prosessoveråkingen, og viderefører dette kravet inntil videre.
Vi konstaterer imidlertid at Statoil ikke har angitt noen nedre grense for hvor store utslippene må være for å fanges opp gjennom prosessovervåking, og at det også er uklart hvor raskt og hvordan mindre utslipp kan oppdages. Vi ser derfor behov for at Statoil gir nærmere informasjon om dette så snart som mulig etter oppstart . Vi stiller krav om at Statoil skal sende inn en redegjørelse om dette innen 1. oktober 2017, og varsler at det på grunnlag av utredningen eventuelt vil kunne bli fastsatt differensierte krav til
deteksjonstider på linje med det som vil bli gjort på andre felt på sokkelen i nær framtid, jf. søknader fra Statoil som er til behandling i Miljødirektoratet.
Deteksjon av akutt forurensning i forbindelse md eksport av råolje
Statoil har i sin søknad angitt følgende foreløpige deteksjonsgrenser for utslipp fra eksportrørledningene:
Lekkasje Deteksjonstid Deteksjonsgrense
(kg/sek)
Deteksjonsgrense (m3/time)
Stor 10 min. 10 41
Middels 3 timer 4 16
Liten 12 timer 2 8
Deteksjonstidene er basert på at utslipp kan oppdages ved hjelp av massebalanse, dvs. at man observerer avvik mellom fiskalt målte mengder olje ut fra plattformen og inn på lagerskipet. Statoil understreker at deteksjonsgrensene vil måtte evalueres og trolig justeres når man har fått erfaring med drift på feltet. I tillegg til massebalanse, inngår også satellittovervåking, ROV-inspeksjoner og visuell observasjon fra fly, helikopter og skip i deteksjonsstrategien.
På bakgrunn av informasjon gitt i søknaden og tilleggsinformasjon innhentet under søknadsbehandlingen, finner vi inntil videre å kunne fastsette krav til deteksjon av akutt forurensning i forbindelse med eksport av oljen i tråd med tabellen ovenfor.
Vi vil imidlertid påpeke at det ikke er tilstrekkelig klarlagt hvor raskt eventuelle utslipp fra lasteslangen mellom lagerskipet og skytteltankeren kan oppdages, siden det ikke legges opp til å ha fiskalt måleutstyr for å bestemme oljemengde som pumpes om bord i skytteltankerne. Mindre utslipp vil dermed vanskelig kunne oppdages ved hjelp av massebalanse. Det er også usikkert hvorvidt man vil kunne detektere eventuelle utslipp ved visuell observasjon under varierende lysforhold. Vi ser derfor behov for at Statoil redegjør nærmere for hvordan eventuelle lekkasjer mellom lagerskip og skytteltanker kan oppdages, og hvilke deteksjonstider som kan oppnås. Redegjørelsen skal oversendes innen 1. oktober 2017. Miljødirektoratet vil vurdere om det er grunnlag for å endre krav til deteksjon av akutt forurensning i forbindelse med eksport av råolje etter dette.
Deteksjon av akutt forurensning fra midlertidig eksportledning for råolje
Siden Gina Krog lagerskip ikke vil bli satt i drift før produksjonen startes opp, planlegger Statoil direkte overføring av produsert råolje til skytteltankere som en midlertidig løsning i 2017. Statoil har redegjort nærmere for denne løsningen i notat datert 23. mars 2017.
Statoil opplyser i notatet at deteksjonstrategien vil baseres på vakthold på forskipet på skytteltankeren, samt overvåking av ringrommet rundt stigerøret. Vi fastsetter de samme kravene til deteksjon som for den permanente eksportløsningen, og forutsetter at Statoil i samarbeid med rederne etablerer tilstrekkelig gode rutiner for deteksjon, herunder om nødvendig kontinuerlig vakthold og visuell observasjon.
4.9. Utslippskontroll og rapportering
Miljødirektoratet ser det som hensiktsmessig at alle felt på norsk sokkel har de samme generelle kravene til utslippskontroll og rapportering. Kravene i tillatelsen til Gina Krog er derfor likelydende med kravene til andre felt.
Kravene innebærer blant annet at operatørene skal vurdere usikkerheten i de metodene som benyttes for å bestemme utslippsmengder. Vi forventer at selskapene vurderer usikkerheten i hvert trinn som inngår i bestemmelsen av utslippsmengder og ut fra dette gjør en samlet vurdering av om den totale usikkerheten for hver komponent eller
komponentgruppe er på et akseptabelt nivå. Vi forventer at selskapene på forespørsel skal kunne dokumentere at det er gjort slike usikkerhetsvurderinger.
I vurderingen av hva som er akseptabel usikkerhet for hver enkelt komponent, skal det legges vekt på størrelsen på utslippet og hvorvidt utslippet anses å ha miljømessig betydning. Selskapene skal vurdere mulighetene for å redusere usikkerheten. Dersom usikkerheten kan reduseres vesentlig ved hjelp av tiltak som ikke medfører urimelige kostnader eller ulemper, forventer vi at selskapene gjennomfører disse tiltakene.
For komponenter som reguleres gjennom utslippsgrenser og analyseres av eksterne laboratorier, stiller vi krav om at laboratoriene skal være akkrediterte for de aktuelle metodene. For komponenter som reguleres gjennom utslippsgrenser og analyseres av operatøren selv, fastsetter vi krav om kvalitetssikring gjennom årlig tredjepartskontroll og deltakelse i ringtester.
For utslipp av NOx fra den konvensjonelle turbinen fastsetter vi egne krav i tillatelsen til bestemmelse av utslippsmengder og usikkerhet i tråd med gjeldende praksis. En ny internasjonal standard for PEMS er under utarbeidelse, og det må påregnes at
Miljødirektoratet vil kunne fastsette endrede krav til bestemmelse av NOx-utslipp når denne foreligger.
For utslipp av NMVOC fra lagring og lasting av olje til tankskip fastsetter vi også egne krav til bestemmelse av utslippsmengder og usikkerhet. Vi fastsetter dessuten et tilleggskrav
om felles rapportering til Miljødirektoratet i tråd med gjeldende praksis på andre felt med bøyelasting.
5. Frister
Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever:
Tiltak Frist Henvisning til
vilkår Redegjørelse om BAT og mulige tiltak for å redusere
utslipp av metan og NMVOC 1.oktober 2017 13
Utarbeide HOCNF for Turbway 46 og Mobil DTE832 Type
ISO VG 32 1. oktober 2017 3.7/11
Redegjørelse om fjernmåling (deteksjon av akutt
forurensning) 1. oktober 2017 13
Redegjørelse om NMVOC-utslipp fra Gina Krog lagerskip 31. desember 2017 13
6. Tilsyn
Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten.
7. Gebyr
Miljødirektoratets arbeid med tillatelser etter forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning, jf. forurensningsforskriftens kapittel 39. For arbeid med endring av tillatelser og nye tillatelser skal det innkreves gebyrer i henhold til § 39-4. Statoil
Petroleum AS ilegges et gebyr etter sats 3, tilsvarende kr. 112 500,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Faktura ettersendes.
8. Klageadgang
Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet.
En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes.
Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.
Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken.
Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste.
Hilsen
Miljødirektoratet
Ingvild Marthinsen Bjørn A. Christensen
seksjonsleder sjefingeniør
Vedlegg: Tillatelse med vilkår Kopi til: Petroleumstilsynet
Oljedirektoratet Fiskeridirektoratet Fiskebåt
Kystverket
Havforskningsinstituttet
