Skredfarevurdering ny 66 kV Tomasgard – Hellesylt

(1)

Skredfarevurdering ny 66 kV Tomasgard – Hellesylt

Fase 1: Skredfarevurdering for ulike traséalternativer

20140417-01-R 20. juni 2014

Rev. nr.: 2 / 2015.04.24

(2)

(3)

Prosjekt

Prosjekt: Skredfarevurdering ny 66 kV Tomasgard – Hellesylt

Dokumenttittel: Fase 1: Skredfarevurdering for ulike traséalternativer

Dokumentnr.: 20140417-01-R

Dato: 20. juni 2014

Rev. nr./rev. dato: 2 / 2015.04.24

Oppdragsgiver

Oppdragsgiver: Jøsok Prosjekt Kontaktperson: Åsmund Kleiva Kontraktreferanse:

For NGI

Prosjektleder: Christian Jaedicke

Utarbeidet av: Christian Jaedicke, Peter Gauer, Arni Jonsson

Kontrollert av: Arni Jonsson

Sammendrag

På oppdrag av Jøsok prosjekt har NGI vurdert skredfaren for seks ulike traséalternativer for en ny 66 kV ledning mellom Tomasgard og Hellesylt. Traséalternativene følger Langedal på øst- eller vestsiden. Området er kjent som skredutsatt og det er observert flere store snø- og sørpeskred de siste 200 år. På østenden av den nye linjen skal også en ny transformatorstasjon anlegges. Tre ulike alternative plasseringer er til vurdering.

Skredfarevurderingen viser at fem av seks alternativer er delvis skredutsatt. Det er spesielt alternativene på vest- og nordsiden av dalen som er mest utsatt for skredfare.

Revisjon 1 av rapporten inneholder vurderingen av to nye linjealternativer (B-1-f og B-1-2) og en ny, fjerde plasseringsalternativ for transformatorstasjonen.

Revisjon inneholder en vurdering av en femte plasseringsalternativ for transformatorstasjonen

(4)

Dokumentnr.:20140417-01-R Dato: 2015-04-24

Rev. nr.: 2 Side: 4

Innhold

1 Innledning 5

1.1 Arbeidsomfang 5

1.2 Befaringer 5

1.3 Datagrunnlag 6

1.4 Begrensninger og forbehold 6

2 Topografiske forhold 6

3 Geologiske forhold 7

4 Klimatiske forhold 7

5 Kort beskrivelse av aktuelle skredtyper i området 9 5.1 Generell beskrivelse av relevante skredtyper 9 5.2 Skredtyper med størst relevans for planområdet 10

6 Metodikk for skredfarevurderingene 10

6.1 Historiske opplysninger 11

6.2 Spor i terrenget 11

6.3 Tolkning av gamle terrengformer 11

6.4 Terrengforhold som påvirker størrelsen og utbredelsen av skred 11

6.5 Statistiske modeller 12

6.6 Dynamiske modeller 12

7 Farevurdering for traséalternativene 13

7.1 Alternativ B-1 14

7.2 Alternativ B-1-1 og B-1-c 14

7.3 Alternativ B-1-d 17

7.4 Alternativ B-1-e 18

7.5 Alternativ B-2-b 18

7.6 Alternativ B-2-a 19

7.7 Alternativ B-2-d 19

7.8 Alternativene C-1-a, C-1-b, C-2-a, C-2-b 20

7.9 Alternativ B-1-f 20

7.10 Alternativ B-1-2 21

7.11 Diskusjoner av traséalternativene 21

8 Vurdering av transformatorstasjoner 22

8.1 Alternativ 1 22

8.2 Alternativ 2 23

8.3 Alternativ 3 24

8.4 Alternativ 4 25

8.5 Alternativ 5 26

Kart

Kontroll- og referanseside

(5)

Rev. nr.: 2 Side: 5

1 Innledning

For å øke produksjonskapasiteten ønsker SFE Nett 66 kV linje gjennom Langedal fra Tomasgard til Hellesylt. Linjen skal dimensjoneres og bygges for 132 kV, men drives på 66 kV de første årene. Det er foreslått ti ulike traséalternativer gjennom terrenget.

Området er kjent for store og hyppige snø- og sørpeskred. Deler av strekningen kan også være utsatt for steinsprang. I østenden av linjen er det planlagt en ny transformatorstasjon. Det er foreslått fire ulike plasseringer for stasjonen og alle fire ligger innenfor rød sone på NGIs oversiktskart og på NVEs aktsomhetskart for snøskred og steinsprang. NGI er godt kjent i området fra flere tidligere oppdrag.

1.1 Arbeidsomfang

NGI følger en tretrinns modell for skredfarevurdering av kraftlinjer.

Fase 1: Oversiktsvurdering

Ulike alternativer for trasé og installasjoner blir vurdert på et overordnet plan.

Ut fra topografi, geologi, klima og skredhistorikk blir de ulike alternativene klassifisert for å kunne peke ut løsningen med minst skredproblemer. Det blir ikke tatt hensyn til enkelte masteplasseringer, men muligheten for å spenne over kritiske skredområder vil bli vurdert.

Fase 2: Detaljvurdering

Når traséalternativ og endelig plassering av installasjoner er valgt, blir enkelte mastepunkter vurdert for skredfare. Det vil bli tatt stilling til årlig nominell skredsannsynlighet for ulike skredtyper for å identifisere master som er utsatt for større fare enn akseptabel for linjen.

Fase 3: Dimensjonering av enkelte mastepunkter

Ved de mastene hvor sannsynligheten for å bli truffet av skred er høyere enn akseptabel sannsynlighet, vil det beregnes skredhastigheter, flytehøyde og krefter mot mastepunktet. Resultatene kan brukes som utgangspunkt for prosjektering av sikringstiltak.

Etter at fase 3 er avsluttet kan prosjekteringen av eventuelle sikringstiltak starte.

Denne rapporten omhandler fase 1, oversiktsvurdering.

1.2 Befaringer

Befaring ble gjennomført den 27.05.2014 av Christian Jaedicke (NGI). Hele linjen ble synfart fra veien og i terrenget. Videre ble de tre alternativene for transformator- stasjonene synfart i terrenget.

De to nye traséalternativene B-1-2 og B-1-f samt alternativ 4 for plassering av transformatorstasjonen er ikke eksplisitt vurdert i terrenget, men observasjonene fra befaringen den 27.05.2014 er brukt i vurderingen.

(6)

Rev. nr.: 2 Side: 6

Figur 1-1: Kraftlinjen og GPS – logg over befaringen 27.05.2014 (kart: Geodata)

1.3 Datagrunnlag

Skredfarevurderingen er basert på Kartverkets digitale høydemodell (DEM) med 10 m oppløsning for hele landet. I tillegg er det brukt flybilder, skredatabase og eldre registreringskart fra 70-tallet som viser de fleste store skredene i området. For klimaanalysen er værdata fra met.no hentet fra eklima.no.

1.4 Begrensninger og forbehold

Skredfarevurderingene er gjennomført etter beste skjønn og er basert på informasjon som er tilgjengelig per dags dato. Dersom ny informasjon om snø- eller skredforhold skulle bli tilgjengelig kan det bli nødvendig å endre vurderingenes konklusjoner.

Skredfarevurdering er begrenset er kun utført på et oversiktsnivå (fase 1) og kan endre seg når flere detaljer i terrenget blir studert i fase 2.

2 Topografiske forhold

Linjen fører gjennom Langedalen fra den eksisterende trafostasjonen (370 m.o.h.) ved garden Kvernhusbakken til Øygarden (70 m.o.h.) ved ovenfor Hellesylt. Store deler av linjen går gjennom myr og skogsområder. Alternativet B-1-c når det høyeste punktet med 475 m.o.h. ved Littlesalen. Linjen holder seg mest mulig i sideterreng slakere enn 10 grader og når ikke opp til typiske utløsningsområder for snøskred eller steinsprang. I den nedre delen mot Hellesylt blir dalen smalere og traséalternativene ligger delvis i nederste del eller rett under terrengformasjoner som kan gi opphav til både steinsprang og snøskred.

(7)

Rev. nr.: 2 Side: 7

3 Geologiske forhold

I henhold til berggrunngeologisk kart fra NGU (http://geo.ngu.no/kart/arealisNGU/, 15.05.2014) går traséen fra Tomasgard til Hellesylt i sin helhet i glimmergneis og kvartsglimmergneis med mindre mengder granatamfibolit, granatglimmerskifer og anortisit. Med mindre disse bergartstypene har svekket styrke pga. forvitring, er det sterke bergarter. Det betyr at potensielle steinsprang/-skred kun kan forekomme pga.

ugunstig orientering av sprekker i forhold til skråningsfronten.

4 Klimatiske forhold

Området ligger om lag 70 km i luftlinje fra kysten i et område der nedbør vanligvis er ledsaget av vind fra vest til nordvest. Det ligger to nedbørstasjoner i nærheten, Hornindal (58960) litt vest for linjen og Geiranger (60300) 20 km øst for linjen. Den nærmeste klimastasjonen som også observerer vind og temperatur er Stryn Kroken (58900), 15 km sørvest fra linjens vestlige startpunkt.

Figur 4-1: Klimatiske data fra Stryn Kroken (58900) som ligger omtrent 15 km sørvest fra linjens vestlige startpunkt.

Største registrerte snøhøyde ved stasjonen ved stasjonen Hornindal (58960) er 290 cm 17. februar 1902. Snøhøyden kom over 250 cm fire ganger siden stasjonen

Statistikk

Stasjonsnummer 58900

Stasjonsnavn STRYN - KROKEN

Data tilgjengelig fra 23/11/1993 - 28/05/2014

Parameter Min Date Max Date Middel Std

Temp. (^oC) -20.3 05/02/2001 30.6 17/07/2003 NaN NaN

Vind (m/s) -99.9 - 13.2 20/01/1995 NaN NaN

Snø (cm) - - 43.8 10.4 11.0

Årsnedbør: 1447.6 mm

Sommernedbør: 508.0 mm

Vinternedbør: 939.6 mm

Maks. ettdøgnsnedbør: 106.5 mm 21/03/2011

Maks. tredøgnsnedbør: 356.3 mm 01/04/1997

Maks. femdøgnsnedbør: 465.6 mm 03/04/1997

07/12/2013

Maks. snøhøyde: 44 cm Dato: 7/12/2013

(8)

Rev. nr.: 2 Side: 8

begynte observasjonene i 1895. Sju ganger kom mer enn 80 mm nedbør i løpet av et døgn i samme periode. Dersom så store nedbørsmengder kommer som snø, vil muligheten for utløsning av snøskred i området være gode. Den mest framherskende, nedbørførende vindretningen er fra nordvest ved større snøfall (Stryn - Kroken). Fra sektoren nord til vest forekommer det derimot sjeldent nedbør som snø i området (Figur 4-2).

Figur 4-2: Vindrose for nedbørførende vindretning om vinteren ved stasjonen Stryn Kroken (58900)

Ved den meteorologiske stasjonen Hornindal (58960) har det blitt observert nedbør siden etableringen av kraftanlegget i 1895. En så lang tidsserie kan brukes til å analysere returperioden for ekstreme nedbørmengder. Figur 4-3 viser at nedbørs- hendelser med mer enn 90 mm i løpet av tre døgn forekommer flere ganger årlig ved denne stasjonen. I slike tilfeller kan man regne med naturlig snøskred i området dersom nedbøren kommer som snø. For en returperiode på 150 år må man regne med en døgnnedbør på ca. 95 mm. Dessverre mangler temperaturdata fra denne stasjonen, slik at vi ikke kan studere vinternedbør for seg selv.

30

210

60

240

90 270

120 300

150 330

180 0

Stasjonsnavn: 58900 STRYN - KROKEN

Prosent av tilfeller

Spørringsparameter:

Lufttemperatur < 1 ^oC

Vindhastighet > 3 m/s

Snøhøyde > 0 cm

Nedbør (1 døgn) > 10 mm

Vindsektor 0 til 360 degr.

Valgt periode: all/all/all til all/all/all Antall tilfeller funnet i perioden: 78 av 28469

Data tilgjengelig fra 23/11/1993 til 28/5/2014 Total antall obervasjoner: 28469

(9)

Rev. nr.: 2 Side: 9

Figur 4-3: Ekstremverdianalyse av nedbørdata fra Hornindal. Tredøgnsnedbør rett under 100 mm forekommer årlig. Tredøgnsnedbøren som forventes med 150 års returperiode er 180 mm. Figuren viser både sommer- og vinternedbør fordi stasjonen mangler temperaturobservasjoner.

5 Kort beskrivelse av aktuelle skredtyper i området 5.1 Generell beskrivelse av relevante skredtyper

Aktuelle skredtyper innenfor de undersøkte områdene er:

• snøskred, våte og tørre

• sørpeskred, dvs. vannmettet snø

• steinsprang (< 100 m³), steinskred (100 – 10 000 m³)

• flomskred, jordskred

Snøskred utløses vanligvis der terrenget er mellom 30º og 60º bratt. Der det er brattere, glir snøen oftest ut i små mengder uten at det dannes større snøskred.

Fjellsider som ligger i le for de vanligste nedbørførende vindretninger er mest utsatt for snøskred. Likeledes går det oftest skred i skar, bekkedaler og andre forsenkninger fordi det samles opp mest snø på slike steder.

Fjellrygger og fremstikkende knauser blåses som regel frie for snø. Hvis skogen står tett i fjellsiden vil dette hindre utløsning av snøskred. Forutsetningen er at trærne er så høye at de ikke snør ned. Som regel må det komme fra 0,5-1 m snø i løpet av to til tre døgn sammen med sterk vind for at store snøskred skal bli utløst. Markerte temperaturstigninger kan også føre til at det går snøskred.

2 5 10 20 25 50 100 200 500 1000

50 100 150 200 250 300

Returperiode (år)

nedbør (mm)

Nedbør (1 døgn) Nedbør (3 døgn) Nedbør (5 døgn)

Stasjonsnavn 58960 HORNINDAL

Analysen er basert på 120 år med observasjoner

(10)

Rev. nr.: 2 Side: 10

Sørpeskred er en spesiell type snøskred der snøen inneholder så mye vann at den blir flytende. Skredene utløses i og følger helst bekke- og elvedrag slik som myrområder, vann eller slake forsenkninger. Sørpeskredene kan forekomme i ulike terrengtyper og kan være vanskelig å forutsi. De utløses helst når snøen er løs og lett, i nysnø eller grovkornet løs snø, som følge av sterkt regn eller snøsmelting. Sørpeskred kan nå langt selv i slakt terreng.

Steinskred og steinsprang forekommer vanligvis i bratte, oppsprukne fjellpartier der terrenghelningen er større enn 40 - 45º. De vanligste bruddmekanismene i sterke bergarter er utgliding langs én eller to sprekkeflater, rotasjonsutvelting (toppling og slumping) og direkte fall fra overheng. Det vanligste er mindre utfall på noen fåtalls kubikkmeter og større steinsprang eller steinskred forekommer sjeldnere. Stein- sprang forekommer helst om våren og høsten, enten som følge av frysing/tining og rotsprengning eller pga store nedbørmengder som fører til høyt vanntrykk i sprekkene i fjellet. Frittliggende blokker kan også bli satt i bevegelse av slike prosesser.

Jordskred utløses i bratte fjellsider der det ligger løsmasser og hvor terrenget er brattere enn 25-30º. Løsmasser med stort finstoffinnhold som for eksempel i leire, kan bli utløst i enda slakkere terreng. Flomskred som følger bekker og elver kan bli utløst i løp med helning helt ned mot 15^o. Jord- og flomskred blir gjerne utløst etter langvarig nedbør, eller etter korte, men intense regnskyll. Sterk snøsmelting kan også føre til utløsning av slike skred, men da oftest i kombinasjon med regn.

5.2 Skredtyper med størst relevans for planområdet

På de strekningene der linjetraséen ligger under store fjellsider er linjen utsatt for både snøskred og steinsprang. I mange bekkeløp, også i flatere terreng kan det forekomme flom- og sørpeskred. Ved befaringen ble det observert spor etter alle disse fire skredtypene.

6 Metodikk for skredfarevurderingene

Utbredelsen av skred med ulike returperioder vurderes vanligvis etter følgende metoder:

• Historiske opplysninger om tidligere skred finnes i skriftlige kilder og ved intervju av eldre lokalkjente personer

• Observasjon av tidligere skred gjort under befaringen basert på skredskader og vegetasjonsgrenser i terrenget

• Tolkning av terrengformer som kan indikere tidligere skredaktivitet

• Observasjon av terrengforhold som kan ha innvirkning på rekkevidden av skred; særlig utflatinger og forsenkninger som kan bremse eller dreie skredretningen

• Statistisk/empiriske modeller basert på erfaring med skred fra lignende terrengforhold andre steder i landet

• Dynamiske modeller der fysiske parametere kan varieres

(11)

6.1 Historiske opplysninger

Grunnleggende for farevurderingen er å få oversikt over tidligere skredhendelser i området. Dette er nyttig i vurderingen av potensialet for rekkevidden til ulike typer skred. Langedal er kartlagt med registreringskart fra syttitallet og de fleste store skredhendelsene er tegnet inn i disse kartene. I tillegg finnes det en del punkregistreringer i den nasjonale skreddatabasen. Registreringen viser tallrike og store skred i de fleste fjellsidene. Flest hendelser er registrert på vest- og nordsiden av dalen. Det er overraskende få registreringer av snøskred på veien i nedre delen av Langdalen.

6.2 Spor i terrenget

Tidligere skredhendelser vil i noen grad kunne observeres i terrenget. For eksempel vil spor etter nyere snøskred kunne vises i form av skader på vegetasjonen. Skred- blokker vil i de fleste tilfeller bli liggende som vitnesbyrd på tidligere steinsprang, men dersom det er innmark kan blokker ha blitt fjernet. I fjellsider og skråninger er det også ofte spor av ferske utfall av steinblokker i form av lysere stein. Det kan være problematisk å skille skredblokker ut fra moreneblokker som har blitt transportert med isen. Spor etter flomskred, knekt skog som følge av snøskred og lyse partier i fjellpartiene som tyder på ferske steinsprang er observert flere steder ved linjetraséen.

6.3 Tolkning av gamle terrengformer

Skred som er masseførende slik som jord- og flomskred vil som oftest gi varige spor i terrenget. Det kan enten være erosjonsformer slik som nedskjæringer (raviner) eller avsetningsformer (som regel vifteformet). Utfordringen er å vite hvor gamle disse skredene er, og i hvilken grad de er representative for dagens forhold. I tiden like etter siste istid gikk det et stort antall jord- og flomskred i ustabile løsmasseskråninger i fjellsidene, og under helt andre vegetasjonsforhold enn i dag, og med stor vann- tilgang grunnet nedsmeltning av isen. Også steinsprang/-skred aktiviteten var generelt høyere rett etter siste istid enn den er i dag.

Det er spor etter flom- og sørpeskred i hele det vurderte området. Disse vil bli vurdert i detalj i fase 2 når endelig traséalternativ er valgt.

6.4 Terrengforhold som påvirker størrelsen og utbredelsen av skred

Rygger og forsenkninger vil ha en tendens til å lede skredmassene. Utflatinger og bratte partier vil også kunne påvirke rekkevidden ved at skredet tappes for energi.

Også grunnforholdene vil ha stor betydning, og steinsprang vil nå lengst når under- laget er hardt og jevnt (berg i dagen) i motsetning til når bakken er myk (f.eks. myr).

Store deler av linjen går gjennom skogsområder. Skog vil til en viss grad utgjøre en beskyttelse mot ulike typer skred dersom skredene forblir små og ved lav hastighet.

Store skred derimot, slik som tidligere observert i området, vil ikke bli bremset nevneverdig eller stoppet av skogen.

(12)

Detaljene i terrenget blir vektlagt i fase 2, når enkelte masteplasseringer vurderes. Da kan ofte plasseringen på rygger og andre mindre terrengformer redusere skredfaren betydelig.

6.5 Statistiske modeller

Den statistiske modellen som er brukt for beregning av snøskred (Figur 6-1) er basert på observasjoner av rekkevidden til skred. Utgangspunktet for modellen er at rekkevidden korreleres med et sett topografiske faktorer som man erfaringsmessig vet har betydning. Viktigste topografiske faktor er terrenghelning, men også uregelmessig- heter i lengdeprofilet vil ha innvirkning.

Modellen forutsetter at man har en digital terrengmodell. Den vil gi en indikasjon på den mest sannsynlige rekkevidden av skred langs et utvalgt terrengprofil. I tillegg må det tas hensyn til lokale klimaforhold og foretas et subjektivt skjønn for å vurdere om det er andre spesielle forhold som tilsier at skred går kortere eller lengre enn det modellen indikerer.

Figur 6-1: Eksempel på modellberegninger av utløp for snøskred. Statistisk modell med angivelse av normal rekkevidde angitt med rød sirkel (Alfa). Grønn sirkel (Beta) angir et referansepunkt der skredbanen blir slakere enn 10º.

6.6 Dynamiske modeller

I fase 1 av prosjektet er det ikke brukt dynamiske modeller for analysen av skredfare.

Modellene vil bli brukt i fase 2 for å bestemme hvilke hastigheter og trykk som kan forventes ved enkelte utsatte mastepunkter.

(13)

7 Farevurdering for traséalternativene

Traséalternativene er oversiktsvurdert basert på kartanalyser og observasjoner fra befaringen. Strekningene er delt opp i avsnitt som er klassifisert i tre klasser, dvs. "ikke utsatt for skredfare" (grønn), "kan være utsatt" (gul) og "utsatt for skredfare" (rød).

Denne klassifisering orienterer seg grovt til en årlig nominell sannsynlighet 1/150 for treff mot linjen. Terrenget er ikke vurdert i detalj og mulige trygge mastepunkter er ikke vurdert. Hver traséalternativ er kort beskrevet og kritiske punkter dokumentert med bilder. Resultatene er vist i Tabell 7-1 og Figur 7-1. Vurderingen er også levert som ArcGis database.

Tabell 7-1: Resultatene fra skredfarevurderingen for alle traséalternativene

Nr Alternativ Ikke utsatt Kan være utsatt Utsatt Totalt

1 B-1 1 339 0 0 1 339

2 B-1-1 1 268 90 1 612 2 970

3 B-1-2 2 174 555 57 2 786

4 B-2-a 1 988 1 283 173 3 444

5 B-2-b 1 131 1 782 389 3 302

6 B-1-c 857 748 1 667 3 273

7 B-1-d 2 741 376 2 373 5 490

8 B-2-d 1 692 0 1 755 3 447

9 B-1-e 3 932 277 542 4 751

10 B-1-f 4 682 309 248 5 240

11 C-1-a 292 342 0 634

12 C-1-b 0 103 731 834

13 C-2-a 0 0 259 259

14 C-2-b 0 0 249 249

Totalt 22 096 5 865 10 055 38 016

(14)

Figur 7-1: Grafisk fremstilling av resultatene fra skredfarevurderingen for de ulike traséalternativene.

7.1 Alternativ B-1

Nord for dette alternativet ligger det en bratt fjellside som kan gi opphav til snøskred.

Avstanden til linjen er så stor at bare svært store skred vil kunne nå frem til linjen. Det er ikke observert historiske skred i denne fjellsiden. Etter vår vurdering er alternativet B-1-1 ikke utsatt for skredfaremed større en årlig nominell sannsynlighet 1/150.

7.2 AlternativB-1-1 og B-1-c

Alternativet B-1-1 og B-1-c ligger på sørsiden av dalen. Linjetraséen er utsatt for skredfare flere steder og det er observert historiske skred som har krysset linjen.

Under Litlesalen går linjen tett inntil bratte fjellsider. Her ligger flere utløsningsområder for snøskred (Figur 7-1). Skredene vil kunne oppnå store hastigheter ved linjen og det er ikke tilrådelig å plassere master i skredløpene. Midt under fjellet ligger det også et oppsprukket fjellparti som kan gi opphav til steinsprang. Ferske spor tyder på et aktivt steinsprangområde. Topografien er variert med tydelige renner og rygger og det vil være mulig å finne til dels trygge mastepunkter i fjellsiden.

Lengre vest, i bekkene Hjelleelva og Tronstadelva kan det forekomme sørpeskred. I Tronstadelva er det registrert en historisk hendelse uten årstall. Begge bekkeløpene vil kunne spennes over.

Videre mot Gråfjellet ligger terrenget til rette for både snø-, sørpe-og flomskred. Det er registrert flere hendelser, for eksempel et stort snøskred fra Gråfjellet i 1952. I dag

(15)

er det spor etter et stor flomskred (15.11.2013, www.hellesylt.no) i samme område (Figur 7-2).

Figur 7-2: Under Litlesalen går traséalternativ B-1-c gjennom flere skredbaner. På høyresiden er det snøskred, i midten også steinsprangaktivitet. På venstre siden ble et stort snøskred observert i historisk tid, men året for hendelsen er ukjent.

(16)

Figur 7-3: Fersk flomskred under Gråfjellet

(17)

Figur 7-4: Under Brisedalsnakken ligger det en brattkant som kan gi opphav til steinsprang. Lyse partier tyder på ferske utfall.

Ved Brisedalsnakken kommer linjen tett under en brattkant som kan gi opphav for steinsprang og i mindre grad snøskred. Brattkanten viser lyse områder som kan tyde på ferske utfall de siste årene (Figur 7-3).

7.3 Alternativ B-1-d

Alternativet B-1-d går på vestsiden av dalen og ligger i store deler tett under en bratt fjellside under Høgfjellet der store snøskred kan utløses. Fjellsiden ligger i le for vind fra nordvest som ofte fører til snønedbør i dette området. Det er registrert flere skredhendelser i denne fjellsiden, for eksempel i 1968. Lokalkjente forteller om at denne siden ofte går som et stort skred i 2 km bredde.

Linjen ligger stort sett der hvor terrenget er ca. 10 grader bratt. Store snøskred vil starte å bremse opp ca. ved 10 graders terrenghelning og man kan fortsatt forvente store hastigheter ved denne plasseringen. Terrenget viser noen rygger som kan gi en tryggere plassering av master. Men siden man må anta at hele fjellsiden kan løsne i et stort skred, vil det bli vanskelig å finne trygge plasser for master på denne strekningen. Vi anser den årlige nominelle sannsynligheten for store snøskred i denne fjellsiden til å være større enn 1/50.

(18)

Figur 7-5: Fjellsiden under Høgfjellet. Store snøskred forekommer med jevne mellomrom i denne siden.

7.4 Alternativ B-1-e

For å unngå skredene fra Høgfjellet, er dette alternativet trukket mer mot dalbunnen.

Beregningene viser at denne linjeføringen holder seg ca. ved alfapunktet i utløpsberegningene for snøskred. I tillegg vil topografien i nedre del av fjellsiden gi muligheten til å sette mastene på tydelige rygger og forhøyninger, slik at eventuelle skred vil passere rundt mastene. I nordenden av dette traséalternativet nærmer linjen seg igjen fjellsiden, slik at den kan bli nådd av snøskred over større strekninger og av flom og sørpeskred i bekkeløpene.

7.5 Alternativ B-2-b

Dette alternativet fortsetter på sørsiden av dalen i retning Hellesylt. Traséen krysser flere bekker og en mindre elv (Toskedalselva) som kan gi opphav til sørpeskred.

Disse kan enkelt spennes over. Under fjellet Nakken ligger store områder som er brattere enn 30 grader og som kan gi opphav til snøskred. Hele fjellsiden er i dag dekket av tett skog og vi anser muligheten for naturlig utløste snøskred som liten.

Det er heller ikke registrert observasjoner i denne fjellsiden. Vi antar derfor at den nominelle årlige sannsynligheten for snøskred i denne fjellsiden er lavere enn 1/150, forutsatt at skogen vedlikeholdes i god stand.

(19)

Figur 7-6: Fjellsiden under Nakken er i store deler brattere enn 30 grader og kan gi opphav til snøskred. Fjellsiden er i dag dekket av tett skog og sannsynligheten for utløsning av naturlige skred anses til å være liten.

7.6 Alternativ B-2-a

De samme vurderingene som er gjort for B-2-b gjelder også for B-2-a. Alternativet ligger stort sett i dalbunnen nære elven og må krysse de samme bekkene. Nede ved elven ligger en bratt parti "Gjeldet" der elven går gjennom et trangt juv. De bratte partiene vil her lett kunne spennes over.

7.7 Alternativ B-2-d

Dette alternativet på nordsiden av dalen ligger tett under en stor fjellside under Bjørnstigfjellet. Her forekommer hyppige og store snøskred. Registreringskartene viser flere hendelser de siste 200 år. Spor i skogen og skader på bruer (kommunikasjon med Statens Vegvesen på stedet) viser at langt fra alle skred er registrerte. Terrenget mangler tydelige skredløp og rygger og identifisering av trygge mastepunkter vil bli utfordrende. En må regne med store skredhastigheter (>20 m/s) ved traséen og skredvind over større områder enn bare selve skredbanene. Vi anser sannsynligheten for snøskred i denne fjellsiden for betydelig høyere enn 1/150.

(20)

Figur 7-7: Fjellsiden under Bjørnstigfjellet. Hele fjellsiden er brattere enn 30 grader og det finnes flere spor etter store snøskred. Bildet er tatt fra Norge3D.

7.8 Alternativene C-1-a, C-1-b, C-2-a, C-2-b

Disse tre traséalternativene ligger i nederste delen av Langedalen og valget av trasé avgjøres av plasseringen av transformatorstasjon.

- C-1-a ligger på sørsiden av dalen og ligger utenfor brattområdene lengre vest i fjellsiden. Når linjen nærmer seg juvet krysser den to brattkanter som eventuelt kan gi opphav til steinsprang.

- C-1-b er fortsettelsen av alternativ B-2-d. Linjen kommer tett innpå et steinsprangområde og er utsatt for både store snøskred fra toppen av fjellet og for steinsprang fra kildeområder bare noen timeter ovenfor linjen.

- C-2-a krysser dalen ved trafostasjonsalternativ 2. På sørsiden av elven ligger det et bratt område som ut fra kartet kan gi opphav til steinsprang. Eventuelt er det mulig å komme over dalen i et langt spenn (ca. 250 m) for å unngå dette brattområde.

- C-2-b forbinder alternativ B-2-d med transformatorstasjonsalternativ 2.

Linjeavsnittet ligger tett under fjellsiden og er utsatt for store snøskred fra toppen av fjellet.

7.9 Alternativ B-1-f

Dette nye alternativet er en kombinasjon av B-1-d og B-1-e. Linjen stort sett i god avstand fra fjellsiden og krysser dalen over til østsiden av dalen for å unngå de utsatte avsnittene under Høgfjellet. I den nordlige enden av alternativet er deler av linjen utsatt for skredfare på samme som B-1-c.

(21)

7.10 Alternativ B-1-2

Alternativet B-1-2 helt vest på linjen følger FV 60 veien gjennom dalen til Stormyrbakken hvor den svinger østover og mot et kjent skredområde under Litlesalen. Linjen har her mer avstand til fjellet enn alternativ B-1-1 og er dermed mindre utsatt. Store skred kan likevel komme frem til linjen i dette området. Lengre øst krysser linjen et bekkeløp hvor også alternativ B-1-1 er markert som utsatt.

7.11 Diskusjoner av traséalternativene

NGI er særlig bedt om gi en samlet vurdering i sammenligning av traséalternativene B-1-c, B-1-d og B-1-e. Alle tre alternativer er til en viss grad utsatt for skredfare.

Likevel rangerer linjene i følgende rekkefølge sett under et:

- B-1-e er det minst utsatt alternativet. Linjen ligger nærmest dalbunnen og i store avsnitt god nok avstand til fjellsiden. Det er også tydelig rygger og forhøyninger i terrenget som tillater trygge masteplasseringer. Det er kun i nordenden av dette alternativet at linjen igjen kommer for nære fjellsiden. Her krysser linjen tidligere registrerte skred og er tydelig utsatt for snøskred og i bekkeløpene flomskred og sørpeskred.

- B-1-1 og B-1-c på østsiden av dalen har flest meter utsatt linje. Men sannsynligheten for at skredene når til mindre enn ved alternativ B-1-d. Derfor rangerer dette alternativet som nr. 2

- Alternativ B-1-d går tett under Høgfjellet og er det mest utsatte alternativet av de tre.

Av B-2 alternativene er B-2-a den foretrukne med hensyn til skred. Som nr. 2 kommer B-2-b. Mest utsatt er klart B-2-d som fører tett under Bjørnstigfjellet.

Med de nye alternativene B-1-2 og B-1-f til vurdering fører forbedringene som er gjort ved endre traséen B-1-e til B-1-f til tydelige forbedringer i skredfaren, slik at B-1-f fremstår som det sikreste alternativet.

(22)

8 Vurdering av transformatorstasjoner

Det er antydet tre ulike alternativer for plassering av en ny transformatorstasjon.

Siden det handler om faste bygekonstruksjoner der personer kan oppholde seg, antar vi at stasjonene vil falle i sikkerhetsklasse 1 eller 2 som beskrevet i plan og bygningsloven og TEK 10 (Tabell 8-1).

Tabell 8-1: Sikkerhetsklassene for bygninger i skredutsatt terreng (TEK10)

Sikkerhetsklasse

for skred Konsekvens Største nominelle

årlige sannsynlighet

Beskrivelse

S1 liten 1/100

byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser.

• garasje, uthus og båtnaust

• mindre brygger

• lagerbygning med lite personopphold

S2 middels 1/1000

byggverk der det normalt oppholder seg

maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser.

• enebolig, tomannsbolig og eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med maksimum 10 boenheter

• arbeids- og

publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg maksimum 25 personer. Byggverk der det er nødvendig å kreve et høyere sikkerhetsnivå ut fra hensynet til personsikkerhet inngår i sikkerhetsklasse S3, eksempelvis sykehjem, skole og barnehage.

• driftsbygning i landbruket

• parkeringshus og havneanlegg

S3 stor 1/5000

byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser.

• eneboliger i

kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med mer enn 10 boenheter

• arbeids- og

publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg mer enn 25 personer

• skole, barnehage, sykehjem og lokal beredskapsinstitusjon

8.1 Alternativ 1

Alternativ 1 ligger lengst øst ved Øgarden på ca. 70 m.o.h. Stasjonen skal ligge på et området i trekanten mellom hovedveien og de to elvene. Det er flere bratte fjellsider rundt dette området som kan gi opphav til skred. På nordvestsiden ligger det en ca.

900 m høy fjellside som kan gi opphav til store snøskred. Lengre ned i fjellsiden mellom kote 185 og 255 ligger det en brattkant med delvis oppsprukne fjellpartier

(23)

som kan gi opphav til steinsprang. På sørsiden ligger det også en brattkant på sørsiden av elven. Elvegjelet er så dypt at eventuelle utfall av stein ikke vil kunne føre til skade på nordsiden av elven. En detaljert vurdering av fjellstabiliteten må gjennomføres for å kunne vurdere som større utfall som kan demme opp elven her er mulig. I så fall vil vannet kunne søke seg nye veier over området der stasjonen skal ligge. Vi mener derfor at lokaliseringen tilfredsstiller kravene til sikkerhetsklasse 1 (årlig nominell sannsynlighet 1/100) men ikke til klasse 2 (årlig nominell sannsynlighet 1/1000).

Figur 8-1: Brattkanten ovenfor trafostasjon alternativ 1. Fjellet er oppsprukken og kan gi opphav til steinsprang mot området.

Alternativ 2 ligger lengst vest av alle tre forslag i dalen på ca. kote 110 og på nedsiden av veien. På nordsiden ligger den store fjellsiden som kan gi opphav til store snøskred fra ca. 900 m.o.h. Et lite bekkefar fører nesten direkte ned mot den planlagte stasjonen. Ovenfor veien er det spor etter nyere skred som har gått helt ned til veien.

Skredskadene er vanskelige å se, siden mange av trærne er kappet i etterkant. Men man kan fortsatt se knekte trær ved siden og lengre opp ved bekkeløpet. Skredløpet er ikke undersøkt lengre opp en ca. 200 m fra veien.

På sørsiden av elven ligger det også en brattkant som kan gi opphav til snøskred. Men denne siden er dekket av tett skog og vi antar at eventuelle skred herfra vil ikke nå over elven og frem til området der stasjonen skal plasseres. Etter vår vurdering tilfredsstiller alternativet ikke kravene til sikkerhetsklasse 1 (årlig nominell sannsynlighet 1/100).

(24)

Figur 8-2: Åpning i skogen ovenfor alternativ 2 pga. nyere snøskredhendelse.

Skadene er kamuflert ved at tømmeret er kuttet og tatt ut, men enkelte skader kan ses i trærne på siden av skredløpet (røde ringer).

Alternativ 3 er plassert ca. 60 m nord for på kote 114. Området ligger utsatt for snøskred fra fjellsiden i nord og for steinsprang fra en brattkant mellom kote 175 og 285. Lyse partier i fjellet viser til nyere nedfall av stein fra dette fjellpartiet. Det ligger også løse blokker på oversiden av kanten. Etter vår vurdering tilfredsstiller ikke alternativ 3 kravene til sikkerhet i sikkerhetsklasse 1 (årlig nominell sannsynlighet 1/100).

(25)

Figur 8-3: Oppsprukket fjellparti ovenfor trafostasjon alternativ 3. Det er flere lyse partier (rød ring) som kan tyde på nyere utfall og minst én løs blokk (blå ring) på kanten som løsne.

Alternativ 4 er ikke vurdert i terrenget. Observasjoner fra befaringen, bilder og kartmateriale er brukt i vurderingen. Alternativet ligger lengre vest enn de andre tre alternativene på vestsiden av elven ved gården Litlebø. Terrenget ligger til rette for at snøskred fra Vardfjellet kan nå frem mot denne plasseringen. De historiske kartene viser derimot at de store skredene har enten dreid litt bort fra denne plasseringen eller ikke nådde helt frem. Vi mener derfor at lokaliseringen tilfredsstiller kravene til sikkerhetsklasse 1 (årlig nominell sannsynlighet 1/100) men ikke til klasse 2 (årlig nominell sannsynlighet 1/1000).

(26)

Figur 8-4: Fjellsiden ovenfor stasjonsalternativ 4 og 5. Skred fra høyre fjelltopp kan nå frem til stasjonsplasseringen 4 med en årlig nominell sannsynlighet mellom 1/100 og 1/1000. Skred fra midten av skaret kan komme frem til stasjonsalternativ 5 med en årlig nominell sannsynlighet mellom 1/100 og 1/1000

Det nye alternativet ligger ca. 350 m sør for alternativ fire på østsiden av veien mellom veien og elven. Området er utvist som potensielt skredutsatt i NVE automatisk genererte aktsomhetskart og på de eldre manuelle oversiktskartene fra NGI. Terrenget ligger til rette for at snøskred fra Vardfjellet kan nå frem mot denne plasseringen, men avstanden til fjellsiden er større er dermed sikkerheten noe høyere enn ved alternativ 4. De historiske kartene viser at det største skredet fra fjellet var på vei mot alternativ 5, men svingte noe til sør. Vi mener derfor at lokaliseringen tilfredsstiller kravene til sikkerhetsklasse 1 (årlig nominell sannsynlighet 1/100).

Avstanden til fjellet er så stor at det kan være mulig at stedet tilfredsstiller kravene til klasse 2 (årlig nominell sannsynlighet 1/1000). For å kunne fastslå dette må stedet undersøkes nøyere med befaring av fjellsiden.

(27)

#

*

^d

#

*

^d

#

*

^d

#

*

^d

# *

^d

5 4

2

3 1

B-1-f

B- 1- d B- 1- e

B- 2- a

B-2-b

B- 1-c

B-1 -1 B-1-2

B-2-d

B-1

C- 1-a

B-2 -d

Fv 60 Kjellstadlia

Målestokk (A3):

20140417

2015-04-24 01 CJ

Ny 66 kV Tomasgard - Hellesylt Linjealternativer

Datum: EUREF89, Kartprojeksjon: UTM33

AJo 1:30 000

Utført

Kontrollert

Kart nr.

Dato Prosjektnr.

¯

0 0.5 1 2km

Tegnforklaring

#

*

^d Nye trafostasjoner

Alternativ

B-1 B-1-1 B-1-2 B-1-c B-1-d B-1-e B-1-f B-2-a B-2-b B-2-d C-1-a C-1-b C-2-a C-2-b

Eksiterende Linjer

# *

^d

#

*

^d

#

*

^d

2

3 1

0 75 150 300Meter

(28)

#

*

^d

#

*

^d

#

*

^d

#

*

^d

# *

^d

5 4

2

3 1

B-1-f

B- 1- d B- 1- e

B- 2- a

B-2-b

B- 1-c

B-1 -1 B-1-2

B-2-d

B-1

C- 1-a

B-2 -d

Fv 60 Kjellstadlia

Målestokk (A3):

20140417

2015-04-24 02 CJ

Ny 66 kV Tomasgard - Hellesylt Skredregistreringskart

Datum: EUREF89, Kartprojeksjon: UTM33 1:30 000

Utført

Kontrollert

Kart nr.

Dato Prosjektnr.

¯

Tegnforklaring

# *

^d Nye trafostasjoner Ny linje

Eksiterende Linjer

Skredhendelse skredType

Fjellskred (> 10000 m3) Ikke angitt

Jordskred

Løsmasseskred, uspesifisert

"

)

Snøskred, uspesifisert Steinskred, uspesifisert

"

)

Sørpeskred

(29)

#

*

^d

#

*

^d

#

*

^d

#

*

^d

# *

^d

5 4

2

3 1

B-1-f

B- 1- d B- 1- e

B- 2- a

B-2-b

B- 1-c

B-1 -1 B-1-2

B-2-d

B-1

C- 1-a

B-2 -d

Fv 60 Kjellstadlia

Målestokk (A3):

20140417

2015-04-24 03 CJ

Ny 66 kV Tomasgard - Hellesylt Skredfarevurdering

Datum: EUREF89, Kartprojeksjon: UTM33

AJo 1:30 000

Utført

Kontrollert

Kart nr.

Dato Prosjektnr.

¯

0 0.5 1 2km

Tegnforklaring

#

*

^d Nye trafostasjoner

Vurdering

Ikke utsatt

Kan være utsatt Utsatt

Eksiterende Linjer

# *

^d

#

*

^d

#

*

^d

2

3 1

0 75 150 300Meter

(30)

Kontroll- og referanseside/

Review and reference page

Dokumentinformasjon/Document information

Dokumenttittel/Document title

Fase 1: Skredfarevurdering for ulike traséalternativer

Dokumentnr./Document No.

20140417-01-R

Dokumenttype/Type of document

Rapport/Report

Distribusjon/Distribution

Begrenset/Limited

Dato/Date

20. juni 2014

Rev.nr.&dato/Rev.No.&date 2 / 2015.04.24

Oppdragsgiver/Client

Jøsok Prosjekt

Emneord/Keywords

Kraftlinje, skredfarevurdering, Hellesylt Stedfesting/Geographical information

Land, fylke/Country, County Havområde/Offshore area

Kommune/Municipality Feltnavn/Field name

Sted/Location Sted/Location

Kartblad/Map Felt, blokknr./Field,Block No.

UTM-koordinater/UTM-coordinates

Dokumentkontroll/Document control

Kvalitetssikring i henhold til/Quality assurance according to NS-EN ISO9001

Rev./

Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision

Egen- kontroll/

Self review av/by:

Sidemanns- kontroll/

Colleague review av/by:

Uavhengig kontroll/

Independent review

av/by:

Tverrfaglig kontroll/

Inter- disciplinary

review av/by:

0 Originaldokument CJ sign AJo sign

1 To nye linjealternativer og en ny trafoplassering CJ sig. AJo sign 2 Vurdering av et nytt alternativ (nr. 5) for

transformatorstasjonen ^CJ ^Ajo

Dokument godkjent for utsendelse/

Document approved for release

Dato/Date

24. april 2015

Sign. Prosjektleder/Project Manager

Christian Jaedicke

(31)

(32)