• No results found

trapp_1985_7.11-20.11.pdf (1.145Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1985_7.11-20.11.pdf (1.145Mb)"

Copied!
9
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

FARTØY AVGANG ANKOMST OMRADE

FORMAL PERSONELL

TOKTRAPPORT Bare til internt bruk

F/F "G O Sars11

Tromsø, 7 november 1985 kl 2000 Hammer f es t , 2 O n·o v em ber kl 1 7 O O Barentshavet

Undersøkelser av O-gruppe sild

o.

Alvheim, K. Lauvås, T. Mørk, I. Røttingen I. Svellingen .. ·

GJENNOMFØRING

Fig. 1 viser trål og hydrografiske stasjoner. I området vest for 35°Ø hadde en gode værforhold, i motsetning til området øst for 35°Ø hvor en hadde kuling og dårlige registrerings- forhold. I dette området ble det benyttet tauet svinger. Til identifikasjon av registreringene ble det benyttet en Fotø sildetrål (62 masker med maskevidde 3.2 m i åpningen).

RESULTATER O-gruppe sild

Utbredelsen av O-gruppe sild er vist i Fig. 2. Det er en vid geografisk utbredelse, men tettheten er svært lav. Det var et slør i de øvre 100 meter av vannmassen i hele utbredelses-

området. Trålfangstene viste at sløret bestod av O-gruppe uer hvor det var iblandet enkelte individer av O-gruppe sild.

De største forekomstene av O-gruppe sild ble funnet i den sør- østlige del av utbredelsesområdet. Der sto O-gruppen i tettere forekomster og sammen med større sild av 1983-årsklassen.

Lengdefordelingen av silda er vist i Fig. 3. For 0-gruppem kan

(2)

det være en antydning til en bimodal lengdefordeling (Fig. 3A, B,D,G)' dvs at O-gruppen kan komme fra forskjellige gyte-

områder, eventuelt forskjellige gyteperioder i samme område.

2-gruppe sild

I surveyområdet ble det registrert svært begrensede mengder med 2-grupp~sild. Utbredelsen er vist på Fig. 4. Det er to separate utbredelsesområder, ett ved Skolpenbanken og ett område lengre øst. (Ved ca. 71°N, 40°Ø). Fig. 5 viser ekko- gram av en forekomst med 0- og 2-gruppe sild i det østlige områder. Østgrensen av utbredelsesområdet for 2-gruppe sild ble ikke kartlagt. Lengdefordelingen av 0- og 2-gruppe sild i det øslige området går fram av Fig. 3H og I.

Bestandsberegning

Til bestandsberegning av sild ble følgende lengde-målstyrke relasjbn benyttet:

TS = 19.1 log L - 74.0 (L= lengde av silda) En fikk følgende resultat:

Ars~lasse: 1983 1984

Antall (N X 10- 6 ) 1729 196 Gj.snitts leng. (cm) 20.3 17.0 GJ.snitts vol. (ml) 53.2 30.1 Lodde

1985 4335 10.8

6.6

Fig. 6 og 7 viser utbredelsen av større lodde og O-gruppe lodde henoldsvis. Østlig og nordlig grense på utbredelsesområdet ble ikke registrert på toktet. De største forekomstene av stor lodde ble registrert i området ved 74°N, 37°Ø. Lodda sto i store stimer. Fig. SA viser lende og aldersfordeling av denne lodda. Det går fram at det er 1-år gammel lodde som dominerer forekomstene.

(3)

O-gruppe lodde sto i et sammenhengende slør av varierende tett- het i store deler av det østlige surveyområdet (Fig. 7).

Ved 72°30'N og 37°-38°0 var det et relativt tett slør av O- gruppe lodde. Lengdefordelingen av O-gruppe lodde går fram av Fig. 88.

Temperatur

Fig. 9, 10 og 11 viser temperaturfordelingen i

o,

50 og 100 meter.

F/F "G O Sars", i sjøen 851127

Ingolf Røttingen (sign.).

(4)

74°

r-·

- l - - - - l

' ;>

730

'l

å l

l l

{;;

~. / '

l

/

no

l

z

1!.2/

l ~

l

z CTD

å Pelagisk trål

35° 40°

Fig. 1. Trål og hydrografiske stasjoner, 7- 20 nov. 1985.

25°

Fig. 2. Utbredelse av O-gruppe sild, nov. 1985. (Enhet:

kvadratmeter reflekterende flate per kvadratnautisk mi l).

(5)

%

30 20 10

40- 30 20 10

20 10

20 10

20 10

20 10

20 10

20- 10

20- 10

l

~

A N 72°58' E 30°00f n = 16

B

c

o

E

F

N 72°33' E 30°00' n = 20

N 73°53' E 32°00' n = 15

N 74°11' E 33°23' n =100

N 72°00' E 36°00' n = 15

G N 73°00' E 36°00' n =100

H N 70°48' E 38°48' n =100

7 i . :;::----... i

N 70°30' E 40°00' n = 17

8 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 cm

Fig. 3. Lengdefordeling av sild, Barentshavet, nov. 1985.

(6)

74°

73°

o

40°

Sig. 4. Utbredelse av 2-gruppe sild, nov. 1985. Enhet som Fig o 2 o

Fig. 5. Forekomst av

0-

og 2-gruppe sild posisjon

70°3o•N,

40°oo•ø,

11 nov. 1985.

(7)

Fig. 6. Utbredelse av lodde. 1-gruppe og eldre. Enhet som Fig. 2.

L__,,

25

Fig. 7. Utbredelse av O-gruppe lodde. Enhet som Fig. 2.

(8)

%

10 A

9 10 11 12 13 14 15 16 17 cm 2 3 4 Ar

5 6 7 8 cm

Fig. 8. Lengde og aldersfordeling av lodde, Barentshavet, nov. 1985. A) 1-gruppe og eldre, B) O-gruppe.

Fig. 9. Temperaturfordeling overflaten, nov. 1985

(9)

74°

(,

n•

t•c i som

25° 30° 35°

Fig. 10. Temperaturfordelingen i SOm, nov. 1985

Fig. 11. Temperaturfordelingen i 100m, nov. 1985.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

undersØkelser, Økologi. Barentshavet: O-gruppe fisk - kartlegging. Barentshavet: Lodde, utbredelse og mengde. Nedreaas Mengdemåling av sei og annen bunnfisk.

Sild av 1991-årsklassen vart funnen austanfor Berlevåg, og denne stod i småknutar nær overflata, saman med O-gruppe fisk og lodde.. I området vart det elles kartlagt ein

Det er antagelig O-gruppe lengre nord - under de internasjonale O gruppeundersøkelser i august-segtember ble det registrert O-gruppe sild sammenhengende nord til

Integratorverdiene ble fordelt på følgende kategorier av marin fauna: O-gruppe sild, lodde, blandet pelagisk registrering (all annen O-gruppe enn sild), bunnfisk

forekomster, mens innenfor Tautra besto registreringene av en blanding av O-gruppe norsk vårgytende sild, I-gruppe trondheimsfjordsild og I-gruppe brisling.. (Norsk vårgytende

Generelt utgjorde plankton hovedmengden i den østlige delen og O-gruppe fisk hovedmengden i den vestlige delen av området (Fig.2).. De høyeste plankton verdiene

Nær land, og der det ble funnet larver, satte vi l O n.mil mellom stasjonene, ellers 15 n.mil..

9 viser at eksepsjonellt gode år som 1989 og 1992 på O-gruppe stadiet, gir gode årsklasser om enn ikke proporsjonalt med O-gruppe indeksen. 1993 årsklassen ga indekser i overkant