Vurdering for læring i kroppsøving
Lars H. Eide
Norges idrettshøgskole, 24. april 2013
Mål for innlegget mitt
§ 3-1. Rett til vurdering
Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar,
lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa (Forskrift til
opplæringslova, 2010).
§ 3-11. Undervegsvurdering
Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa
opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og
lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf. § 3-2.
Undervegsvurderinga skal gis løpande og
systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg
(Forskrift til opplæringslova, 2011).
§ 3-12. Eigenvurdering
• Eigenvurderinga til eleven er ein del av undervegsvurderinga
• Eleven skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg
utvikling
(jf. opplæringslova § 2-3 og § 3-4)
Det finnes ikke annet enkelttiltak lærerne kan benytte i sin praksis som har bedre effekt for elevenes
læringsutbytte enn elevenes egenvurdering (Hattie, 2009).
Hvordan jobber vi med egenevurdering?
Egenvurdering
Størst effekt på elevers læring
Område Effektstørrelse Effektvurdering
Egenvurdering 1,44 Stor effekt
Formativ vurdering 0,90 Stor effekt
Halvårsvurdering
Fra 8. trinn stilles det krav til at halvårsvurderingen dokumenteres skriftlig.
Det er allikevel viktig å tenke på at man ikke trenger å
gi karakter annet enn til halvårsvurderingen. Da skal
karakteren dokumenteres skriftlig. Resten av året kan
man i utgangspunktet praktisere formativ vurdering,
og det er også den som gir best læringseffekt ifølge
flere forskere.
• elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
• får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen sin
• får råd om hvordan de kan forbedre seg
• er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget og andres arbeid
(Black og Wiliam, 1998)
Hvordan få vurdering til å fungere?
Når elevene får tilbakemeldinger på hva de kan gjøre bedre til neste time, mener jeg at dette kan betraktes som en lekse til neste gang.
Det ser imidlertid ikke ut som elever og lærere i undersøkelsen har tolket det slik.
6 av 8 lærere svarer at de sjelden gir lekser i
kroppsøving. Samtidig svarer 7 av 8 lærere at de ofte
eller svært ofte forteller elevene hva de må gjøre for å
bli bedre i kroppsøving.
• ”Leksehjelp” i kroppsøving, spesielt viktig på 10. trinn
• Eleven får underveisvurdering i kroppsøving, men hvordan forbedre seg til neste time?
– Layup i basketball – hvem har tilgang på basketkurv, ball og annet utstyr. Viktig at forholdene blir lagt til rette for elevene
Oppfølging av underveisvurdering
Elevsvar fra min masteroppgave
Jeg liker at jeg får tilbakemelding på Fronter, sånn at
ingen andre ser hva jeg sliter med, og at vi slipper å
diskutere. I tillegg til at det er oversiktlig, sånn at hvis
vi har aktiviteten flere uker senere, så kan jeg logge
meg på Fronter å finne ut hva jeg slet med sist vi
hadde det, å jobbe med de gamle feilene. Det er
også greit å vite hva du må bli bedre på for å få en
god karakter (Skole I, karakter 5).
Tilbakemeldingene jeg sjeldent får står det at du ikke må snakke med sidepartneren. Det eneste vi nesten har i gymmen er bare dansing, så kjedelig (Skole III, karakter 5).
Burde få mer tilbakemelding om hva akkurat jeg kan jobbe mer med, kanskje en liten kommentar etter
hver time (Skole IV, karakter 4).
Jeg syntes det er bra å få tilbakemeldinger fordi da
kan man gjøre ting bedre og kanskje oppnå å få en
bedre karakter i faget. Jeg er svært fornøyd (Skole I,
karakter 2).
Elevene kan bare nå et mål hvis de forstår målet og vet hva de må gjøre for å nå det
Alice spurte:
Kan du være så snill å si meg hvilken vei jeg skal gå? Det
kommer an på hvor du skal, sa katten. Det spiller ingen rolle, sa Alice.
Da spiller det heller
ingen rolle hvor du går, sa katten.
Lewis Carroll: Alice i eventyrland
Kompetansemålene må pakkes ut for å kunne gi elevene konkrete mål som er lette å forholde seg til
Her vil det være store forskjeller fra skole til skole
Økonomi, lokale forhold, læreres kompetanse og elevenes interesser vil spille inn
Planene våre for hver undervisning inneholder delmål som kan vurderes underveis for å oppnå de overordnede målene i kunnskapsløftet
Dette arbeidet er tidkrevende, men det gir resultater!
Utpakking av kompetansemål
Oppstart av kroppsøvingstimer
Tavlemaling på veggen i salen
Mål på tavla
før hver time
starter
Repetisjon av mål i løpet av timen
Felles avslutning foran tavla
Hva har vi lært i dag?
Avslutning av kroppsøvingstimer
• Etter hver time får elevene enten en kort tilbakemelding på Fronter, gjennomfører egenvurdering eller kameratvurdering
• Tilbakemeldingene går konkret på hva som må til for å forbedre seg til neste time
• Elevene får enkelte ganger mulighet til å være igjen etter timens slutt i tillegg til at det tilrettelegges for leksehjelp i kroppsøving
Tilbakemelding på Fronter
Hva ser vi etter når vi lager kriterier ?
Hentet fra foredrag med Petter Erik Leirhaug
Noen tanker om volleyball:
Funksjonelt, slik jeg ser det, må først og fremst relateres til spillet volleyball og dets logikk. Dernest vil det også kunne handle om hvordan eleven gjør funksjonell bruk av egne forutsetninger og ferdigheter relatert til dette spillets logikk.
Jeg vil argumentere for at det å spille for å forbedre spill og trene teknikk som kan føre til bedre volleyballspill på sikt, i en
kroppsøvingstime er viktigere enn «resultat» av kamper. Innenfor den logikken er «knyttneveslag» ikke funksjonelle etter min
mening, de er upresise, og derfor uegnet for samspillet på banen.
«Knyttneveslag» er uhensiktsmessig både i mottak, opplegg og som angrepsslag, i en kontekst der spillet begynner å fungere, og da begynner det å bli vanskelig å se hvilken rolle de skulle spille i volleyball i forhold til vurdering, annet enn som et utslag av at «du klarte ikke noe bedre i den sammenhengen»...
22
Noen tanker om volleyball, forts.:
Med denne refleksjonen ser du at jeg er sterkt uenig i at «det å få ballen over nettet» er en god beskrivelse av høy måloppnåelse i
forhold til å «gjere funksjonell bruk av ulike ferdigheiter» i lagidretten volleyball. Å få ballen over nettet er ganske enkelt ikke en ferdighet, og heller ikke et tegn på godt spill. Kvalitet i spillet kommer til syne blant annet i hvordan ballen kommer over nettet. En beskrivelse av høy måloppnåelse må også ta hensyn til hvilke valg vi gjør for
undervisninga, hvilke ferdigheter vi øver på. Øver vi på å bruke f eks bagger-/fingerslag, serve, smash og blokk, så vil det være høy
måloppnåelse å kunne bruke disse meningsfullt i spill. Å bytte ut teknikkene vi trener på med alternative slag er på en måte å gi opp å forbedre egen teknikk. I tillegg vil det å praktisere eventuelle
utvalgte samspillsferdigheter - som vi også har øvd på - være en del av vurderinga.
Hentet fra foredrag med Petter Erik Leirhaug
Høydehopp
Lukasz Mamczarz fra Polen,
bronsjemedaljevinner, London 2012 (Foto: Sebastian Widmann)
Hva skal vurderes?
Skal alle ha like tester/prøver?
Vi har ikke noen vitenskapelig belegg for å si at bruk av Fronter gir noen effekt på elevenes mestring, men vi kan på generelt grunnlag si at det ser ut til at elevene på skolen kommer bedre forberedt til timene nå enn tidligere.
Vi bruker Fronter bevisst for å systematisere tilbakemeldingene til elevene, slik at de får den underveisvurderingen de har krav på.
Karakterstatistikk og statistikk fra skolens egen elevundersøkelse viser at karaktersnittet i kroppsøving har gått ned de siste årene.
Samtidig har trivselen i faget steget og klagefrekvensen ved standpunkt har gått ned.
Resultater
Elevundersøkelsen ved Abildsø skole 2012
10. trinn
Svært
fornøyd/fornøyd
Verken fornøyd eller misfornøyd
82 elever 84% 16%
© LHE
© LHE
© LHE
