Kultur for læring
Individuell og kollektiv læring
Thomas Nordahl 22.09.17
Hva er læring?
• Læring er en bevissthetsskapende virksomhet, og læring er primært et resultat av egen innsats
• Undervisning og annen pedagogisk praksis kan ikke automatisk føre til læring, og en bestemt pedagogisk innsats kan sjelden føre til et bestemt læringsresultat.
• Det er likevel dokumentert at det finnes noen pedagogiske strategier som har langt større sannsynlighet for læring enn andre.
Noen ulike læringsteorier
• Kognitiv læringsteori - perspektivet er at kunnskap læres eller konstrueres kognitivt. Læring i form av endringer i vår kunnskap gjør at vi kan endre atferd eller handlingsstrategier (Piaget).
• Behaviorisme baserer seg på ytre styring og
påvirkning av vårt atferdsmønster og handlingsvalg.
Vi lærer av primært av ytre stimuli og ikke av
kognitive prosesser. Insentiver. (Skinner, Pavlov)
Noen ulike læringsteorier
• Sosial kulturell læringsteori – læring er situert og knyttet til aktivt deltagelse i et sosialt og kulturelt fellesskap.
Sosiale og kulturelle betingelser er avgjørende for hva og hvordan vi lærer. Utviklingsone (Dewey, Mead, Vygotski)
• Sosial-kognitiv læringsteori – læring foregår i et
samspill mellom det indre kognitive livet og de ytre sosiale omgivelsene vi er en del av. Forventning om mestring.
Mindset. (Bandura, Dweck)
Anvendelse av læringsteorier
• Hensikten med bruk av læringsteorier i forhold til både individuell og kollektiv læring er at du selv er klar over hvilke teorier du bruker og hvorfor.
• Om du som leder anvender belønning/insentiver så bør du vite hvorfor og hva som er utfordringene.
• Det er vanskelig å si hvilke læringsteorier som gir
mest forståelse, men sosial-kognitiv læringsteori har i dag sterk empirisk støtte.
Grunnleggende forståelse av læring i skolen som organisasjon
Overflatelæring
Dybdelæring
Overføring av læring Systemisk læring
Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Kunnskapsformer og organisatorisk/systemisk læring
Kunnskapsformer Kunnskapssystematikk Kunnskapsbetegnelse
1. Ordens kunnskap -
faktakunnskap Kunnskap om omverden Kvalifikasjoner
2. Ordens kunnskap – situert kunnskap
Kunnskap om situasjoner Kompetanser
3. Ordens kunnskap refleksiv kunnskap
Kunnskap om kunnskap Refleksjon og kreativitet
4. Ordens kunnskap –
systemisk kunnskap Kunnskap om
kunnskapssystemene Kultur
Thomas Nordahl
Kunnskapsformer og organisatorisk/systemisk læring
Kunnskapsformer Kunnskapssystematikk Kunnskapsbetegnelse
1. Ordens kunnskap -
faktakunnskap Kunnskap om omverden Kvalifikasjoner 2. Ordens kunnskap –
situert kunnskap Kunnskap om situasjoner Kompetanser 3. Ordens kunnskap
refleksiv kunnskap
Kunnskap om kunnskap Refleksjon og kreativitet
4. Ordens kunnskap –
systemisk kunnskap Kunnskap om
kunnskapssystemene Kultur
Thomas Nordahl
Overflatelæring - faktakunnskap Overflatelæring -
faktakunnskap Kursaktivitete
r,foredrag Kursaktivitete r,foredrag
Dybdelæring -prinsipper og premisser Dybdelæring -prinsipper og premisser Felles refleksjon
og drøfting Felles refleksjon og drøfting
Overføring av læring -anvendelse
Overføring av læring -anvendelse
Utprøving i praksis og drøfting
Utprøving i praksis og drøfting
Systemisk læring -endring i kultur Systemisk læring -endring i kultur Ta nye perspektiv/se
seg selv
utenfra/paradigme- skifte
Ta nye perspektiv/se seg selv
utenfra/paradigme- skifte
Kompetanse og praksisendring
(Irgens, 2015)5. Organisatorisk læring
--- 4. Kunnskapsanvendelse
--- 3. Kunnskapstilegnelse
--- 2. Innlæring
--- 1. Påvirkning
Collective Teacher Efficacy (Kollektiv forventing om mestring)
• Kollektiv forventning om mestring har en effektstørrelse på 1,57 og ligger i toppen på Hattie sin sisteoversikt www.visiblelearning.com
• Kollektiv forventing om mestring har en markant større effekt på elevenes læring enn f.eks. foreldrenes utdanningsnivå.
• Kollektiv forventning om mestring kan defineres som lærernes felles tro på sin egen mestringsevne.
• Lærerne med en sterk kollektiv forventing om mestring kjennetegnes ved at de har en felles overbevisning om at de sammen kan løfte elevenes læringsutbytte både faglig og sosialt.
• De deler f.eks. oppfatningen om at de er i stand til å kompensere for foreldrenes utdanningsnivå
Gunnskole Yrkesfag Allmennfag 1 - 3 års høyere utdanning Mer enn 3 års høyere utdannning
420 440 460 480 500 520 540 560
462
490 498
517
537
Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner
Pygmalion-effekten
Lærerne er overbevist om at elevene vil prestere på et høyt nivå
Elevene arbeider og Lærerne gir elevene positiv viser en positiv atferd støtte og oppmerksomhet
Elevene får høy forventing til egen mestring
Lave forventninger
• En selvoppfyllende profeti oppstår også når lærere har lave forventinger til elever.
• Lærerne vil direkte og indirekte uttrykke lave forventinger og være lite støttende
• Elevene får stadig mindre forventinger til egen mestring
• Elevene viser en lite hensiktsmessig atferd og synkende framgang i læring.
Kilder til kollektiv forventning om mestring
• Den sterkeste kilden er autentiske mestringsopplevelser. Suksess bygger læreres forventinger til egen mestring
• Den nest sterkeste kilden er vikarierende erfaring. Det vil si å se at andre lærere og skoler lykkes med tilsvarende oppgaver og
utfordringer.
• Den tredje kilden er sosial overbevisning. Det vil si at gruppen blir overbevist av andre om at de kan mestre utfordringer.
• Den minst betydningsfulle kilden er det affektive. Emosjoner som spenning eller frykt tilknyttet ulike situasjoner og forventinger til egen mestring.
Drøftingsoppgave
• Beskriv hvilke kollektive forventninger til mestring av ulike elevgrupper som du mener finnes i skolene i din kommune.
Analyse av opprettholdende faktorer
Utfordring/
problem Utfordring/
problem Opprett- holdende
faktor Opprett- holdende
faktor
Opprett- holdende
faktor Opprett- holdende
faktor
Opprett- holdende
faktor Opprett- holdende
faktor Opprett-
holdende faktor Opprett- holdende
faktor Opprett-
holdende faktor Opprett- holdende
faktor
Drøftingsoppgave
• Analyserer hvilke faktorer som opprettholder de
kollektive forventingene til mestring blant lærere og skoleledere i kommunen
