Eksamensmøtet for

Eksamensmøtet for

Grunnskoleeksamen 2015

15. januar 2015

Program:

09.00 Åpning

09.10 Tilbakeblikk på gjennomføring av eksamen 2014 09.40 Klagebehandling

10.00 Resultater fra skriftlig eksamen 2014 10.30 Pause

10.45 Muntlig eksamen våren 2014 11.00 Nytt om matematikk 2015

11.20 Grunnskoleeksamen våren 2015 Rett til å klage på karakterer

Når – våren 2015, aktuelle datoer å merke seg 11.50 Avslutning

12.00 Lunsj

Tilbakeblikk på gjennomføring av

eksamen 2014

Resultater fra skriftlig eksamen i grunnskolen 2014

0 10 20 30 40 50 60

Engelsk, nasjonalt

Engelsk, Østfold

Matematikk, nasjonalt

Matematikk, Østfold

Norsk hovedmål,

nasjonalt

Norsk hovedmål,

Østfold

Norsk sidemål, nasjonalt

Norsk sidemål,

Østfold

Norsk u.

sidemål, nasjonalt

Norsk u.

sidemål, Østfold

1 2 3 4 5 6 Snitt

Trekk til skriftlig grunnskoleeksamen 2014, Østfold jf forskrift til opplæringsloven § 3-28 Sentralt gitt

eksamen

• Engelsk: 1068 elever

• Matematikk 1181 elever

• Norsk: 989 elever

• Norsk for elever som ikke har skriftlig vurdering i sidemål:120 elever

God, jevn fordeling mellom fagene i 2014.

PAS • Færre vansker meldt enn tidligere

• PAS og PGS-A benyttes nå som hovedregel i Østfold

• Husk oppdatering av fagpersonregisteret –frist 15. februar

• Klager skriftlig eksamen: Skolen må selv

følge opp i PAS og evt. gi Inntakskontoret

beskjed om endrede karakterer

Registrerte fagpersoner og sensorer 2014

• God dekning i matematikk og engelsk

• Norsk (hovedmål og sidemål) minimum med sensorer

Endringer 2015:

Sensorer i norsk vil kunne få begge målformer

Behov 2015:

Flere fagpersoner i norsk og

engelsk, matematikk som i 2014

Sensorskolering (fagdager) og fellessensur • Sensorskolering (fagdager)

Åpnet for alle innmeldte fagpersoner Mål: Lærings- og ensrettingsperspektiv

• Fellessensur, oppmannsrapporter og tilbakemeldinger til

skolene

Utfordringer ved gjennomføring av eksamen 2014 Få større utfordringer

Fylkesmannen fikk i år færre henvendelser fra skoler under selve eksamensgjennomføringen.

Eksempel:

Fikk ikke generert og skrevet ut brukernavn og passord

(Manglet ansvarlig for gruppene og hadde i tillegg 0-grupper som var den som ble forsøkt åpnet)

Besvarelser må alltid sendes ekspress over natten

.

Erfaringer fra oppmennene

Norsk:

Inger Lind Edvardsen og Beate Drillestad Matematikk:

Inger-Marie Torp Mellby og Kjersti Gummesen Engelsk:

Inger Lise Koren og Olav Wennevold

EKSAMEN I

NORSK 2014



Utfordringene ved norsk eksamen 2014



Elevene bruker ikke tilgjengelige hjelpemidler som lærebøker i del A.



Større krav til lesekompetansen, elevene får ukjent tekst i del A.



Elevene svarer ikke på alle deler av bestillingen i oppgaven.



Elevene trenger i større grad å lære seg grunnleggende grammatikk i nynorsk



Bruke kilder aktivt under skrivearbeidet og

henvise til kilder og sitater på en etterrettelig måte direkte i teksten. Se

eksamensinformasjonen fra U-dir.



De største positive endringene fra tidligere år.



Veldig få skoler hadde elever som leverte eksamen med feil kandidatnummer



Veldig få skoler hadde elever som manglet innlevering av eksamen i PAS



Elevene får vist bredere kompetanse i faget

fordi flere kompetansemål blir prøvd

 Hva bør skolene ha fokus på for å forberede elevene best mulig fram til eksamen 2015.

 Revidert læreplan, nye fagbegreper og konsekvenser for skriveopplæringen

 «Skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium»

 Elevene vil derfor ikke lenger bli bedt om å skrive tekster til

eksamen i de tradisjonelle sjangerne, som for eksempel novelle, kåseri og artikkel.

 Eksamensoppgavene er todelt med en obligatorisk og en valgfri oppgave, hvor oppgave 1 er basert på vedlagt ukjent tekst og del 2 består av valgfrie oppgaver.

 Den nye eksamensformen krever bedre lesekompetanse hos elevene, fordi oppgavene i større grad enn tidligere knyttes til forberedelsesmaterialet.

 Lærerne bør trene elevene på å lese og svare på alle deler av bestillingen, selv om oppgaven ikke er delt i kulepunkter.

 Skolene bør i større grad vektlegge skriftlig arbeid i opplæringen, selv om lærebøkene tradisjonelt sett ikke har så mange

skriveoppgaver.

Eksamensmøte 15.januar 2015

«FUNN» – matematikkeksamen våren 2014 Veien videre mot eksamen våren 2015

Tre største utfordringene vi så i matematikk våren 2014

 Tydelig skiller på klasser som har/ikke har fått god

opplæring i dynamiske verktøy – obligatorisk våren 2015.

Nærmere 20% av vektlegging «i poeng» er på oppg. hvor digitale hjelpemidler skal brukes. Husk forøvrig at elevenes breddekompetanse er viktigere enn elevenes

spisskompetanse!

 Mange oppgaver forlanger at elevene kan konkludere hypotetiske oppgaver. Eks: Vis at…. Gitt at…… Kontroller at….. Beskriv metoden….. Forklar at….. Undersøk om……

Avgjør om…. Det å gå ut fra et svar/påstand og begrunne.

Dette virker ukjent for mange av elevene.

 Del 2 setter store krav til begrunnelser og konklusjoner, utregninger og til selve presentasjonen av løsningen/svaret.

Problemløsning, modellering og kommunikasjon!!! Elevene må trene mer på sammensatte oppgaver, og finne ut hva som egentlig er oppgaveteksten. Lesing – også viktig i matematikk!

Positive endringer fra tidligere år:

 Generelt mer praktisk rettede oppgaver – greit å sanke delpoeng gjennom hele oppgaven. Dette motiverer flere elever til å holde ut. Den er rimelig forutsigbar, variert vanskegrad og tester ok i forhold til kompetansemålene.

 Positiv utvikling i utskrifter av regneark – rader, kolonner, rutenett  Husk det er lov å lage utskriftsprosedyre

for/sammen med eleven på forhånd, men eleven må gjøre jobben selv på eksamensdagen! Avslørende ved vurdering!

 Mange elever behersker faktorisering (brøk,

algebra)!...men må øve mer på forkorting. Husk:

kvadratsetningene! Husk: revidering av kunnskapsløftet i matematikk 2013!

 Flere lærere ønsker å være sensorer til eksamen 

Fokus fram mot eksamen våren 2015 - lærere:

 Vi må klare å vise elevene at matematikk båre er spennende og kreativt, og ikke minst nyttig i yrkeskarriere og dagligliv. Faget er også viktig for å kunne delta aktivt i demokratiet og samfunnslivet (planlegge

priv.økonomi, lese/vurdere informasjon) Motivasjon er nær knyttet til mestring uansett elevens nivå!

 Husk at likeverdig opplæring ikke er ensbetydende med lik opplæring – opplæringen bør være rommelig, fleksibel og differensiert. Variere arbeidsformene, bruk konkreter – legg til rette for utforskende

matematikkundervisning. Faget handler mye om å resonere, tenke logisk, være kreativ og problemløsende, se mønster og sammenhenger.

 Jobb godt med digitalt verktøy – krav f.o.m 2015: REGNEARK og GRAFTEGNER obl.!

 Øv på kombinatorikk, formlikhet, generell omgjøring av måleenheter.

 Matematisk samtale handler om å utvikle et felles matematisk språk – å kunne forstå skriftlige og muntlige forklaringer og begrunnelser –

SAMMENSATTE OPPGAVER!!!!

Fokus fram mot eksamen våren 2015- lærere forts.

 Hva vurderes? Regneferdigheter, matematisk forståelse,

gjennomfører logiske resonnementer, ser sammenhenger i faget, er oppfinnsomme og kan ta i bruk fagkunnskap i nye situasjoner, kan bruke hensiktsmessige hjelpemidler, vurdere om svar er rimelige, forklare framgangsmåter og begrunne svar, og KOMMUNISERE riktig!

 Matematikkompetansen etter 10.årstrinn er delt inn i tre kategorier:

• Begreper og ferdigheter

• Problemløsning og modellering – vektlegges mest i vurdering!

• Kommunikasjon

 Oppdateres på Eksamensveiledningen 2015, merk event endringer fra 2014! Jobb med tidligere eksamensoppgaver/eksempeloppgaver.

Integreres i undervisningen!

Fokus fram mot eksamen 2015 – ledere:

 PC - tilgang under hele del 2 ?? Kapasitet – nok maskiner? Skrivere? Er programmer installert på maskinene?

 Har skolen en utskriftsmal ? Korrekt utfylling av innleverte ark. (skolens navn, kand.nr, oppgavens nr, rader, kolonner, rutenett,

formelutskrifter……)

 Fortsatt postsending. Husk: «overnattensending» – ikke rekommandert eller som brev!! Mye ark, ikke send oppgavehefte del 2 til sensor!

 Kursing av matematikklærere i bruk av dynamisk verktøy. Pålegg om minstekrav? Tidligere sensur viser varierende kompetanse blant lærere.

 Sende lærere på sensorskolering – bruk deres kompetanse til kollegalæring!

 Være informert om årets eksamensveiledninger og eventuelle endringer.

 Nettverksbygging med barneskolen – tidlig innsats, bevisst felles mål!

Eksamensmøte Moss 15.01.2015

Engelsk

Utfordringer

 Fremdeles en utfordring å heve karaktersnittet.

 Endringene som ble gjort med eksamen i fjor, synes stort sett å ha virket positivt, spesielt at det er mindre tekst i forberedelsesmaterialet.

Alle skal forberede seg på alt. Viktig at elevene vet at det også kommer en tekst på

eksamensdagen, i oppgavesettet.

• Men: Andre oppgaveformuleringer, sjanger som begrep borte (gjelder også norsk).

Elevene får utfordringer i forhold til «type tekst». Viktig å fokusere på

kommunikasjonssituasjonen.

• Ikke samme bruk av kulepunkter i

oppgaveformuleringene: mer «overlatt» til elevene å finne relevante løsninger på

oppgavene (dvs tolke oppgavene!)

 Hvordan vise digital kompetanse? Jobbe i

forhold til digitale formkrav.

Positivt

 Eksamensmøte for lærere som skal ha elever opp til eksamen arrangert på fylkesnivå. Gode

tilbakemeldinger, viktig at alle lærerne som er i målgruppa får delta. (Også som kjent noen

kommuner som gjør dette)

 Eksamensavviklingen går greit.

Men: (noe smårusk i maskineriet – for eks

paginering, topptekst osv. Skolene får tilsendt

tilbakemeldingsskjema fra sensorene – viktig at

dette blir tatt alvorlig der det er noe å anmerke)

• Gode rutiner for å gjennomføre forberedelsesdagen

• Et godt sensorkorps, med en kjerne av erfarne sensorer, i tillegg til at det er noe

nyrekruttering. Viktig arbeid – hvordan tilrettelegge best mulig? for dette?

• M ellommøtet for sensorene i skoletiden

Fokus fram mot eksamen 2015

 I god tid gjennomgå eksamensveiledningen.

Viktig at det er siste utgave. Ha fokus på det som er nytt.

 Ansvar for ledelsen: Gode rutiner når det

kommer endringer. Hva betyr dette i praksis?

Hvordan best mulig legg til rette for lærere og

elever? (I fjor ikke alle lærere som hadde like

god kunnskap om endringene)

 Bruke de vurderte oppgavene som ligger ute på udir, både i kollegiet og sammen med elevene.

 Jobbe med tidligere eksamensoppgaver, med

fokus på og trening i å tolke oppgavebestillingene.

Kan ikke gjøres nøye nok!

• Jobbe med «Veiledende kjennetegn på

måloppnåelse» (skriftlig og muntlig, i forhold til å sette standpunktkarakter, men også som

eksamensforberedelse)

 Ulik praksis fra skole til skole med å oppgi kilder og hvordan dette evt gjøres. Ingen «oppskrift» på hvordan det skal gjøres, men viktig å trene på det (står beskrevet i eksamensveiledningen).

 Hvordan organisere forberedelsesdagen? Ulik praksis fra skole til skole, med alt fra en lærer som er ansvarlig for alle elevene hele dagen, til skoler som setter inn flere lærere slik at det er mulighet for mer fleksibel

veiledning/organisering.

• Oppgavene mer «pensumnære». Fokus på background-kunnskaper:

• In your answers, you can use information,

ideas, useful words and phrases from the texts you worked with on your preparation day and from other material that you have worked

with in your English course.

 Lage mest mulig eksamenslike

treningssituasjoner (les: tentamen, heldagsprøver). Trygge elevene i

prøvesituasjonen og lære dem hvordan de skal

utnytte den tilgjengelige tiden best mulig.

Eksamensresultater

2014

Klagebehandling

Klagebehandling – standpunktklager

53 klagesaker behandlet inkl. 3 klager på muntlig eksamen og 2 ordensklager

-

32 vedtak opphevet (60 %) og 21 vedtak stadfestet - tilnærmet samme antall som i 2013, men nedgang i antall klager fra 2012

- Valgfag – flest klager i 2014

klager til Fylkesmannen utover høsten

- Oppheving av vedtak – ofte sammenheng med at

skolen ikke i tilstrekkelig grad viser kompetansemål og vurdering

- Oppfølging og bruk av Fylkesmannens vedtak

Klager på karakterer ved skriftlig eksamen

• 72 elever klaget ved skriftlig eksamen, 16 karakterer endret (14 hevet, 2 satt ned)

• En av fem elever får hevet karakteren ved klage i Østfold

• Norsk hovedmål har prosentvis høyeste andel hevet karakterer (hver 4. elev)

• Norsk sidemål har minst andel elever som får medhold i klage

• Norsk hovedmål og norsk sidemål har flest klager (22 klager hver)

• 2 elever satt ned (norsk hovedmål og sidemål)

• Ingen karakterer hevet eller satt ned mer enn en karakter

• Færrest klager i engelsk

• Ingen klager i NOR1415

Muntlig eksamen

våren 2014

Muntlig eksamen

- Erfaringer fra våren 2014

Fordeling mellom fagene (positivt)

Flest elever rapportert oppe i engelsk fulgt av matematikk, norsk og samfunnsfag (som i 2013)

Arbeidslivsfaget – 25 elever oppe til eksamen Fravær og fritak

200 elever fraværende fra muntlig eksamen (3407 elever totalt)

95 elever fritatt for vurdering med karakter i alle fag – muntlig eksamen 63 elever ikke møtt pga. sykdom

24 elever uteble fra eksamen uten grunn

13 elever fikk ikke gjennomført muntlig eksamen pga fravær av en sensor

5 elever hadde annen grunn til ikke å møte til eksamen Konklusjon: Svært få endringer fra 2013 til 2014

Minner om

• Rektors ansvar for utvelgelse av sensorer - kvalitetssikring

• Rektors ansvar for å gjennomgå

lokale retningslinjer for muntlig eksamen hvert år

• Rektors ansvar for å sikre kommunikasjon mellom eksaminator og ekstern sensor

• Rektors rolle i kvalitetssikring av temaer /

oppgaveutforming ved muntlig eksamen

Oppsummering av de nye retningslinjene for lokalgitt muntlig eksamen 2014

Jf. forskrift til opplæringsloven § 3 – 29

Lokalt gitt eksamen i grunnskolen

Erfaringer: Mer lik gjennomføring av muntlig eksamen

Lenke: http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen/Muntlig-eksamen/

WWW.udir.no/Vurdering/Eksamen/Muntlig-eksamen/

Endringer i matematikkfaget

2015

Skriftlig eksamen 2015

Jf. forskrift til opplæringsloven kapittel 3 –

Eksamen § 3- 25 til § 3 - 37

Viktig nettsted:

http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen-grunnskole/

Her vil du bl.a. finne følgende «steg» for eksamen:

Før eksamen

Eksempel- og eksamensoppgaver og eksamensveiledninger, datoer for

eksamener, hva er nytt ved årets eksamen, påmelding av eksamenskandidater, trekking av eksamensfag, om IKT-basert eksamen, IP-adresser og tekniske krav Under eksamen

Forberedelsesdagen og forberedelsesdeler, hjelpemidler, identifisering av elevene, eksamenstid, brukerveiledning for IKT-basert eksamen, fusk og plagiat

Etter eksamen

Levering av eksamenssvar, karakterer, sensur, klage på karakter

Eksamen – Lovverk (forskrift)

§ 3–24 Fritak frå eksamen

(Bl.a. om at elever som er fritatt for vurdering med karakter i faget ikke skal delta i eksamen i faget, om søknad om fritak når det foreligger tungtveiende årsaker)

§ 3-25 Generelle føresegner

(Bl.a. om elevar på ungdomstrinnet som avsluttar eit fag tidlegare enn det som følgjar av læreplan- verket, jf. § 1-15. Videre at det ikke er ny eksamen, utsatt eller særskilt eksamen i grunnskolen)

§ 3-26 Melding av elevar til eksamen

(Bl.a. at skolen melder til eksamen alle elever som tar del i opplæringen i et fag som blir avsluttet med eksamen)

Elever som er fritatt fra vurdering med karakter i fag som avsluttes med eksamen, også er fritatt fra eksamen.

Avhengighet av at det er gitt fritak fra vurdering med karakter etter en av

bestemmelsene i §§ 3-20 til 3-23. Kan gjelde en rekke fag særlig for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning/IOP, jf. § 3-20.

Paragraf 3-24 annet ledd: Her er det et selvstendig grunnlag for fritak fra eksamen for elever som ikke er fritatt fra vurdering etter §§ 3-20 til 3-22.

Dette er en snever unntaksregel, som kun skal brukes dersom det foreligger tungtveiende grunner. Hva som kan være ”tungtveiende grunner”, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Det er kun rektor som kan frita fra eksamen på grunnlag av særlige tungtveiende grunner. Rektor må være tilbakeholdende med å innvilge fritaket fra eksamen. Rektor må fatte et enkeltvedtak hvor eleven fritas fra eksamen etter § 3-24 annet ledd.

http://lovdata.no/dokument/SF/

forskrift/2006-06-23-724/*#*

§ 3-25 regulerer blant annet trekk til eksamen for elever i grunnskolen som avslutter et fag tidligere enn 10. årstrinn fordi han eller hun tar fag fra

videregående opplæring. En elev som følger opplæringen på et høyere nivå og som vil avslutte et trekkfag før 10. årstrinn, må regnes som avgangselev et året faget avsluttes og skal være med i eksamenstrekket i faget.

Uavhengig av om eleven er trukket ut til eksamen i tidligere avsluttede fag, må eleven fortsatt være med i trekket i de andre fagene på 10. årstrinn.

Man kan altså bli trukket ut i flere fag enn det som er kravet på ordinært løp.

Alle eksamener eleven er trukket ut til, skal føres på vitnemålet.

Paragrafen omhandler også at eksamenskarakteren skal fastsettes på

individuelt grunnlag for hver enkelt elev eller privatist (jf. ved gruppeeksamen må det settes en eksamenskarakter for hvert enkelt medlem i gruppen.

Paragraf 3-26 første ledd pålegger skolen en plikt til å melde til eksamen alle elever som deltar i opplæring i fag som avsluttes med eksamen. Det er

læreplanen for fag som avgjør om faget avsluttes med eksamen eller ikke.

Skolens plikt gjelder både for fag eleven skal opp til eksamen i, og fag eleven kan trekkes ut til eksamen i.

Eksamen – Lovverk (forskrift)

§ 3-28 Sentralt gitt eksamen

(Bl.a. om kommunens ansvar for trekk og gjennomføring)

§ 3-32 Særkild til rettelegging av eksamen

(Bl.a. om å få lagt forhold til rette men ikke slik at det gir fordeler fremfor andre som ikke får slik tilrettelegging, om søknad, enkeltvedtak og klagerett)

§ 3-36 Bortvisning frå eksamen

(Bl.a. om å hindre/forstyrre eksamen, krav til enkeltvedtak ved bortvisning m.v.)

Viktig nettsted: http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/*#*

http://lovdata.no/dokument/SF/

forskrift/2006-06-23-724/*#*

§ 3-28 viser til at Utdanningsdirektoratets ansvar for sentralt gitt eksamen. Ved sentralt gitt eksamen i grunnskolen har kommunen har ansvaret for trekningen av elever og fag til eksamen og for den praktiske gjennomføringen av sentralt gitt eksamen.

Kommunen kan fastsette lokale retningslinjer for gjennomføringen av sentralt gitt eksamen og kan, dersom ønskelig, delegere oppgavene til skolene. Disse retningslinjene må være innenfor rammene som trekkes opp for eksamen i kapitlet her og innenfor det Utdanningsdirektoratet har fastsatt med hjemmel i første ledd. Utdanningsdirektoratet minner om at dersom oppgavene i

forbindelse med gjennomføringen delegeres til skolene, så har kommunen fortsatt ansvaret for at sentralt gitt eksamen gjennomføres i samsvar med bestemmelsen her.

Elever og privatister med behov for særskilt tilrettelegging skal få forholdene lagt til rette slik at de kan få vist kompetansen sin i faget. Tilrettelegging skal være basert på elevens behov. Det må gjøres en konkret vurdering etter

søknad. Det er ikke krav om enkeltvedtak om spesialundervisning for at eleven gis rett til særskilt tilrettelegging av eksamen. Tiltakene må være av en slik art at de er egnet til å avhjelpe elevens behov, men skal ikke gi fordeler

sammenlignet med dem som ikke får en særskilt tilrettelagt eksamen.

Det må foreligge søknad om særskilt tilrettelegging av eksamen. Rektors avgjørelse er et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven.

Det er ikke adgang til å bortvise fra eksamen med hjemmel i § 3-36 med mindre eleven på en aller annen måte hindrer eller forstyrrer gjennomføringen av eksamen. Det er kun de groveste tilfellene av forstyrrelser og hindring som vil kunne føre til bortvisning.

Bortvisning fra eksamen er en svært inngripende og streng sanksjon, og det stilles strenge krav til grunnlaget for bortvisningen. Det må være gitt advarsel først. Det skal være mulig å korrigere atferden. Det er kun rektor som kan avgjøre om bortvisning skal skje, og det er ”rektor sjølv” som skal treffe enkeltvedtaket. Før det fattes enkeltvedtak om bortvisning, skal eleven mulighet til å uttale seg. Vedtaket kan påklages

fylkesmannen.

Endringer for eksamen 2015 - oppsummering

Matematikk:

•Revidert eksamensordning i matematikk gjelder (elever og privatister)

•Krav til obligatorisk bruk av digitale verktøy

•Gjennomføring av del 2 av eksamen:

• Del 2 av eksamen kan gjennomføres som papirbasert eksamen. Elevene og

privatistene må likevel ha datamaskin, påkrevd programvare og utskriftsmuligheter under hele del 2 av eksamen. Papirbasert eksamen krever bruk av digitale verktøy på datamaskin

• Skoler har også anledning til å gjennomføre IKT-basert eksamen Les mer om IKT-basert eksamen, tekniske krav og godtatte filformater.

Kilde: http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen-videregaende/Endringer-og-overgangsordninger/Endringer/eksamensordning-skriftlig-eksamen-i-matematikk/

Engelsk:

• Udir oppgir at det ikke er endringer til eksamen - kun et par justeringer

• Ingen nye eksempeloppgaver fordi oppgavestrukturen er uendret

• Eksamen i engelsk vil ha to kortsvar

• Ett av disse vil være knyttet til tekstvedlegg som ikke er i forberedelsesmateriellet, men som er innenfor samme tema

• I tillegg skal elevene, som tidligere, svare på èn av fire langsvaroppgaver innenfor temaet for eksamen

• Ved eventuell bruk av tidligere eksamensoppgaver for å forberede elever til eksamen, må oppgavene tilpasses etter de reviderte kompetansemålene i læreplanen

• Forberedelsesmateriell blir publisert kl. 09.00 på forberedelsesdagen

Kilde: http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen-grunnskole/Endringer-for-eksamen/Justeringer-til-eksamen-i-engelsk/

Norsk

• Eksamen består av to deler, en del med oppgaver ut fra vedlagt tekst og en del med oppgaver til valg.

• Skolen får tilgang til forberedelsesmateriellet kl. 09.00 samme dag som elevene skal forberede seg.

Nynorsk:

Ny nynorskrettskriving (2012 – overgangsordning for eksamen t.o.m. 2014)

Husk oppdatert ordliste.

Kilder:

http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen-grunnskole/Endringer-for-eksamen/Eksempeloppgaver-for-norsk-hovedmal-og-norsk-sidemal-2014/

http://www.sprakradet.no/upload/Brosjyrer/Ny%20nynorskrettskriving.pdf Hovudpunkt i den nye rettskrivinga

 Skiljet mellom hovudformer (læreboknormalen) og sideformer

(klammeformer) i rettskrivinga er oppheva. Alle former er no jamstilte.

Det er ikkje lenger noko skilje mellom kva former elevane kan bruke, og kva former som kan brukast i lærebøker for skulen og i statstenesta.

 Bøyingsverket er enklare enn før ved at fleire kategoriar av ord no kan bøyast på berre ein måte.

 Ein del former, både tidlegare sideformer og hovudformer, er tekne ut av rettskrivinga.

 I mange tilfelle blir valfridommen ståande. Ein del sideformer har vorte gjeldande rettskrivingsformer, og nokre få nye former er tekne inn. I reforma er det lagt vekt på å ta vare på former som er i allmenn bruk blant nynorskbrukarar.

2015

Når – våren 2015

•

Før 1. mars: Oppdater fagpersonregisteret

Trekking av elever skal være gjennomført (se Udir-1- 2009 Trekkordning ved eksamen

i Kunnskapsløftet)

Lenke:http://www.udir.no/Regelverk/Rundskriv/2009/Udir-1-2009-Trekkordning-ved-eksamen-i-Kunnskapsloftet/

•

1. mars: Frist for å melde inn elever i PAS

• 1. mars: Frist for bestilling av materiell til særskilt tilrettelegging (lydfiler : PAS, Eks.

oppg.blinde og svaksynte – bestillingsskjema UDIR

Lenke: http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen-grunnskole/For-skolen/For-eksamen/Pamelding-av-kandidatar/

• Påmeldinger etter 1. mars:

Kontakt Fylkesmannen – skolen må selv laste ned oppgavene fra PAS

Aktuelle datoer å merke seg:

Januar: Eksamensveiledningene blir publisert (Udir.) 17.mars: sensorskolering, matematikk

18.mars: sensorskolering, norsk 19.mars: sensorskolering, engelsk Alle dager kl. 09.00 – 15.30.

Sted: Statens Hus, Moss

13.05 kl.09.00: Elevene får opplysning om trekkfag 18.05 – 27.05: Skriftlig eksamen gjennomføres

Forhåndssensur: 28.-29.05 (eng., norsk)og 1.-2.06 matematikk.

Midtveismøter for sensorer: 01.06 norsk og engelsk, 03.06 matem Fellessensur: mandag 15. juni, Grålum u.skole.

Muntlig eksamen: torsdagene 4. og 11. juni