og videregående opplæring

Endringer i forskrift til opplæringsloven

kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Gerd Gylder-Corneliussen 09.12.2015

Retten til vurdering

≡

Elever i offentlige grunn- og videregående skoler har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i opplæringsloven jf.

forskrift til opplæringsloven § 3-1 Rett til vurdering. (Denne retten gjelder ikke elever i videregående skoler som gir

yrkesrettet opplæring som ikke blir gitt ved offentlige videregående skoler eller opplæring etter kap 4A)

≡

Retten gjelder både en rett til underveisvurdering,

sluttvurdering og rett til dokumentasjon av opplæringen.

Rett til vurdering forts.

≡

Reglene gjelder ikke for de som får privat opplæring i hjemmet jf. opplæringsloven §2-13.

≡

Kap. 3 gjelder for privatister, så langt det er fastsatt i

forskriften, og praksiskandidater regnes som privatister og ikke annet er fastsatt i forskriften her.

≡

Kap. 3 gjelder også elever i skoler som er godkjent etter opplæringsloven §2-12 Private grunnskoler

Om vurdering (§3-1)

≡

Vurdering i fag:

Det skal være kjent for eleven, lærlingen eller lærekandidaten hva som er målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av hans / hennes kompetanse.

≡

Orden og oppførsel:

Det skal være kjent for eleven hva som er grunnlaget for

vurderingen og hva som blir vektlagt ved vurdering i orden og oppførsel.

≡

Skoleeier har ansvaret for at eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin rett til vurdering blir oppfylt (§3-1)

Formålet med vurdering (§3-2)

≡

Formålet med vurdering i fag er å fremme læring underveis og uttrykke kompetansen til eleven, lærlingen eller

lærekandidaten underveis og ved avslutningen av opplæringen i faget.

≡

Vurderingen skal gi god tilbakemelding og veiledning til elevene.

≡

Formålet med vurdering i orden og oppførsel er å bidra i

sosialiseringsprosessen til eleven, skape et godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og oppførsel.

≡

(Endret 01.08.2015)

Grunnlaget for vurdering i fag (§3-3)

≡

Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemålene i læreplanen for fag slik de er fastsatt i læreplanverket jf. forskrift til opplæringsloven

§1-1 eller §1-3.

≡

Forutsetningene til den enkelte, fravær eller forhold knyttet til orden og oppførsel til eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal ikke

trekkes inn i vurderingen av fag.

≡

I kroppsøving skal innsatsen til eleven være en del av grunnlaget for vurdering.

≡

Eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal møte fram og delta aktivt i opplæringen slik at læreren eller instruktøren får grunnlag til å

vurdere eleven / lærlingen / lærekandidaten sin kompetanse i faget.

≡

Stort fravær eller andre særlige grunner kan føre til at læreren ikke har tilstrekkelig grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter.

(endret 01.08.2015)

Grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel (§3-5)

≡ Grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel er knyttet til i hvilken grad eleven opptrer i tråd med ordensreglementet for skolen.

≡ Grunnlaget for vurdering i orden er knyttet til om eleven er forberedt til

opplæringen, hvordan arbeidsvaner og arbeidsinnsatsen er. Det innebærer blant annet om eleven er punktlig, følger opp arbeid som skal gjøres og har med seg nødvendige læremidler og utstyr.

≡ Grunnlaget for vurdering av oppførsel er knyttet til hvordan eleven oppfører seg

overfor medelever, lærere og andre tilsatte i og utenfor opplæringen. Det innebærer også om eleven viser hensyn til og respekt for andre.

≡ Vurdering av orden og oppførsel skal holdes avskilt fra vurdering av elevens kompetanse i fag.

≡ I vurdering av orden og oppførsel skal det tas hensyn til elevens forutsetninger. Til vanlig skal det ikke legges vekt på enkelthendelser, med unntak om

enkelthendelsen har vært særlig klanderverdig eller grov.

Fravær kan føre til nedsatt karakter enten i orden eller atferd.

Varsling av elever og foresatte (§ 3-7)

≡

Eleven og foresatte skal varsles skriftlig dersom det er tvil om eleven kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i ett eller flere fag.

≡

Elev og foreldre skal varsles skriftlig dersom eleven står i fare for å få karakteren nokså god eller lite god i orden eller oppførsel.

≡

Varselet skal gis uten «ugrunnet opphold». Varselet skal gi eleven

mulighet til å skaffe grunnlag for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i et fag, eller mulighet til å forbedre karakteren i orden eller oppførsel.

≡

Etter at eleven er fylt 18 år skal foreldrene ikke varsles.

Dialog om annen utvikling ( §3-8)

≡

Eleven, lærlingen eller lærekandidaten har rett til jevnlig

dialog med kontaktlæreren eller instruktøren om utviklingen i lys av opplæringsloven §1-1, den generelle delen av

læreplanen og prinsipper for opplæringen (læringsplakaten)

Underveisvurdering i fag

Underveisvurdering (§ 3-11)

≡

Underveisvurdering i fag skal brukes som et redskap i læreprosessen som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag. Underveisvurdering i fag, orden og oppførsel skal gis løpende og

systematisk og kan være både muntlig og skriftlig.

≡

Underveisvurdering skal inneholde informasjon om kompetansen til eleven og gi veiledning om hvordan hun eller han kan utvikle sin kompetanse i faget.

≡

Eleven skal minst en gang i halvåret ha en samtale med kontaktlæreren om utviklingen sin i forhold til kompetansemålene i fagene. Samtalen kan gjennomføres i samband med halvårsvurderingen uten karakter og i

forbindelse med samtalen med foreldre.

≡

Læreren skal i underveisvurderingen vurdere om eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen

Egenvurdering (§3-12)

≡

Egenvurdering er en del av underveisvurderingen, og formålet med egenvurderingen er at eleven reflekterer over og blir

bevisst på egen læring.

≡

Eleven skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling

Halvårsvurdering i fag (§3-13)

≡

Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal vise

kompetansen til eleven opp mot kompetansemålene i læreplanen for faget.

Den skal også gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.

≡

Det skal gis skriftlig og/eller muntlig halvårsvurdering uten karakter gjennom heile grunnopplæringen.

≡

Fra 8. årstrinn skal eleven i tillegg ha halvårsvurdering med karakter.

Halvårsvurderingen med karakter skal gis skriftlig

≡

Skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har nådd ut fra det som er forventet på tidspunktet for vurderingen.

≡

Rektor har ansvaret for at faglæreren gjennomfører halvårsvurdering med og uten karakter. Dersom rektor er i tvil om reglene for halvårsvurdering er fulgt, kan denne be om ny faglig vurdering før karakterene blir fastsatt.

Halvårsvurdering i orden og oppførsel (§3-15 )

≡

Halvårsvurdering i orden og oppførsel er en del av underveisvurderingen.

Det skal gis halvårsvurdering uten karakter av orden og oppførsel gjennom hele opplæringsløpet.

≡

Fra 8.trinn av skal det også gis halvårsvurdering med karakter.

≡

Halvårsvurderingen skal fastsettes midt i opplæringsperioden på 8. – 10.trinn, og ved avslutning av opplæringsårene fra og med 8.- 10.trinn.

Halvårsvurderingene med karakter skal gis skriftlig.

≡

I videregående opplæring skal det gis halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden på hvert årstrinn. Det skal gis halvårsvurdering med karakter ved slutten av opplæringsåret dersom eleven ikke avslutter

opplæringen i skole det opplæringsåret. Når eleven avslutter opplæringen i skole skal det fastsettes standpunktkarakter i orden og oppførsel.

≡

Kontaktlærer skal gi halvårsvurdering i orden og oppførsel i samarbeid med de andre lærerne til eleven.

Sammenhengen mellom underveisvurdering og sluttvurdering (§3-16)

≡ Underveisvurderingen skal fremme læring og gi eleven mulighet til å forbedre kompetansen sin gjennom

opplæringstiden i faget. Den kompetansen eleven har vist underveis i opplæringen er en del av grunnlaget for vurderingen når standpunktkarakterer i fag skal

fastsettes. Jf. § 3-3 og §3-18

Sluttvurdering

Sluttvurdering i fag (§3-17)

≡

Sluttvurderinger er enten standpunktkarakterer eller

eksamenskarakterer.

≡

Sluttvurderingen skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen eller lærekandidaten ved avslutningen av opplæring i fag i læreplanverket jf. §3-3

≡

Sluttvurderinger er enkeltvedtak og kan påklages etter kap 5.

≡

Fylkesmannen er klageinstans ved sentralt gitt skriftlig eksamen. Det kan også klages på vedtak om ikke å sette standpunktkarakter

≡

Sluttvurderinger i videregående skoler er standpunktkarakterer, eksamenskarakterer og karakterer til fag/ svenneprøve og

kompetanseprøve

≡

Elever med individuell opplæringsplan skal vurderes etter de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget

Sammenheng mellom sluttvurdering og elevstatus (§3-17 a)

≡

Når en elev har fullført og bestått opplæringen i et fag skal sluttvurderingen følge eleven fram til kompetansebevis og vitnemål. Eleven kan da ikke få elevstatus i faget på nytt.

≡

En elev som har forsert fag på ungdomstrinnet og har sluttvurdering i et fag fra videregående opplæring kan velge om faget skal godkjennes etter § 1-16 eller ta faget på nytt som elev i videregående opplæring.

≡

En elev som har fått innvilget omvalg kan velge om tidligere sluttvurdering i fellesfag skal godkjennes etter § 1-16, eller velge å ta faget på nytt som elev i videregående skole.

Standpunktkarakterer i fag (§3-18)

≡

Standpunktkarakter skal gis ved avslutningen av opplæringen i et fag

≡

Standpunktkarakter skal baseres på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser elevens kompetanse i faget (jf. §3-3 og §3-16)

≡

Eleven skal være kjent med hva det er lagt vekt på i fastsettelse av standpunktkarakterer

Fastsetting av standpunktkarakterer:

Fag med sentralt gitt eksamen: senest dagen før fellessensurmøtet Fag med lokalt gitt eksamen: senest dagen før gjennomført første

lokalt gitt eksamen i faget på aktuelt trinn innen utdanningsprogrammet

≡

Rektor er ansvarlig for at faglæreren setter standpunktkarakter. Tvil om regelverket er fulgt for fastsetting av standpunktkarakter, rektor kan kreve ny faglig vurdering før fastsettelse av karakter

≡

Rektor er ansvarlig for å fatte enkeltvedtak om ikke å gi standpunktkarakter i fag. For å gjøre enkeltvedtaket om ikke å gi karakter skal eleven først være varslet ( jf. § 3-7)

IV. Fritak fra vurdering med karakter

≡ §3-20 Elever som får opplæring etter individuell opplæringsplan og er fritatt fra vurdering med karakter skal ha halvårsvurdering uten karakter på grunnlag av målene i IOP så langt planen avviker fra læreplanen for faget. Skoleeier skal sørge for at foreldre og elever i grunnskolen får nødvendig veiledning om hva valg av vurdering med eller uten karakter innebærer for eleven

≡ §3-21 Fritak fra vurdering med karakter for minoritetsspråklige elever som ankommer Norge siste halvdel av et opplæringsår.

Vedtak etter § 2-8 eller §3-12 og tilbud om hele/ deler av opplæringen i

innføringstilbud kan fritas fra vurdering med karakter i den perioden (inntil 2 år) I grunnskolen også fritak fra standpunktkarakter i perioden, men halvårsvurdering og annen underveisvurdering.

≡ §3-22 Fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål gis elever som har hatt rett til særskilt språkopplæring på 8., 9.eller 10.trinn eller på Vg1, Vg2 eller Vg3. For elever med IOP avgjør foresatte om elevene skal ha vurdering uten karakter, men da må vedtak omfatte fritak fra skriftlig sidemål. Fritak kan også gis ut fra sykdom,

skade eller dysfunksjon diagnostisert av en sakkyndig om de ikke kan greie begge målformene.

Forts.

≡

§3-22 Fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål gis elever som har hatt rett til særskilt språkopplæring på 8., 9.eller 10.trinn eller på Vg1, Vg2 eller Vg3. For elever med IOP avgjør foresatte om elevene skal ha

vurdering uten karakter, men da må vedtak omfatte fritak fra skriftlig sidemål. Fritak kan også gis ut fra sykdom, skade eller dysfunksjon

diagnostisert av en sakkyndig om de ikke kan greie begge målformene.

≡

Ikke har gjennomgått ungdomstrinnet på norsk grunnskole

≡

Ikke fått fritak pga dokumenterte saksbehandlingsfeil selv om personen fylte vilkårene for fritak.

≡

Bare den skolen eller fylkeskommunen kan skrive ut vitnemål for den det gjelder jf. §3-42, kan gjøre enkeltvedtak om fritak fra vurdering med

karakter i skriftlig sidemål etter denne paragrafen.

≡

Elever fritatt etter denne paragrafen skal ha underveisvurdering og halvårsvurdering uten karakter

≡

Fritatte elever fra kroppsøving med karakter skal ha halvårsvurdering og annen underveisvurdering uten karakter (§3-23)

Eksamen

≡

Eksamen skal være i samsvar med den læreplanverket (§3-25)

≡

Læreplanen i faget er styrende for når i opplæringsløpet det skal være

eksamen i faget, om eleven skal opp i faget eller kan trekkes ut til eksamen i faget, eksamensformen som skal nyttes, og om eksamen skal være lokalt eller sentralt gitt.

≡

Departementet fastsetter hvor mange eksamener det skal være på trinnet

≡

Eksamen skal organiseres slik at eleven kan få vist kompetansen sin i faget.

≡

Eksamenskarakteren skal fastsettes på individuelt grunnlag og uttrykke elevens kompetanse slik den fremkommer på eksamen

≡

Elever som avslutter et fag tidligere enn det som følger av læreplanverket skal delta i trekningen til eksamen i faget det året faget blir avsluttet. Om eleven blir trekt ut kommer denne eksamen i tillegg til de departementet har fastsatt.

≡

Skolen har plikt til å informere elever som tar videregående opplæring om regler som gjelder for ny eksamen, utsatt eksamen og særskilt eksamen (kun videregående)

Tidspunkt for gjennomføring av sentralt gitt eksamen (§ 3-28a)

≡

Sentralt gitt eksamen skal starte kl.09.00 norsk tid og avsluttes etter 5 timer om ikke annet er oppgitt

≡

Vedtak om særskilt tilrettelegging som utvidet tid til eksamen vil være avgjørende for når eksamen avsluttes for denne eleven

≡

Elever som møter opp til eksamen for sent, men før kl. 10.00 skal få gjennomføre eksamen. De som møter kl. 10.00 eller seinere får ikke gjennomføre eksamen. Det gis ikke tilleggstid for bortfallet av tid

≡

Som hovedregel skal ikke elever forlate eksamensrommet før kl. 10.00.

Unntak vurderes konkret . Sikker eksamensgjennomføring og hensyn til helsen til den det gjelder veier tungt.

Dokumentasjon

≡

Fravær skal dokumenteres hvert halvår jf § 3-39

≡

Alle som har fullført grunnopplæringen har rett til å få opplæringen dokumentert (§3-38)

≡

Elever som har gjennomgått deler av opplæringen har krav på å få denne dokumentert (§ 3-38)

≡

Elever som i videregående opplæring oppnår ny(e) karakter(er) i fag eller tar nye fag har rett til ny dokumentasjon

≡

Kravet om gjennomført videregående opplæring på normal tid kan etter søknad bli utvidet til maksimalt 5 år jf §3-43 førstegangsvitnemål.

≡

§3-46For elever i videregående opplæring som har fått sluttvurdering i et fag som elev mer enn en gang jf § 3-17a andre og tredje ledd, skal den siste karakteren som er to eller bedre føres på kompetansebeviset eller vitnemålet (nytt 01.08.2015)

Den viktigste holdning som kan skapes,

er ønsket om å fortsette å lære.

Dewey