• No results found

utfordringer for de største byene

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "utfordringer for de største byene"

Copied!
35
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Klimaendringer og naturforvaltning – utfordringer for de største byene

Fagdag om klimaendringer og naturforvaltning, Framtidens byer 17.06.13

Åsa Alexandra Borg Pedersen

(2)

Oversikt

• Klimaendringer og effekter på naturen

• Klimaendringer et av mange trussel mot naturen

• Hva sier Klimatilpasningsmeldingen

• Utfordringer for byene – avveininger

• Eksempler på utfordringer, og tiltak/løsninger

(3)

Foto: SFT

Verdenssamfunnets utfordringer

• Utslipp av klimagasser og medfølgende klimaendringer

• Tap av biologisk mangfold

• Koblede til hverandre

Foto: Torgrim Asphjell Foto: Kari Berglie Paauw Foto: Sissel Rübberdt

(4)

Klimaendringer

IPCC AR4 2007:

Klimaendringer og dess effekter observeres allerede i dag

Effekter av økt CO2-innhold i atmosfæren

• Økt temperatur

• Havforsuring

Foto: Jon Aars, NP Foto: Reidar Hindrum

Foto: Erling Svendsen

(5)

Klimaendringer

Effekter av økt temperatur

• Økt nedbør

• Økt flomrisk

• Økt skredrisk

• Havnivåstiging

• Økt fare for ekstremvær

Påvirker natur, individer, infrastruktur og samfunn

Foto: Winfried Dallman, Norsk Polarinst.

Foto: Heidi Hansen Foto: FRM/Odd Skarbomyr

(6)

Effekter på naturen

Økt temperatur:

• forflytting av klimasoner – forflytting av arter nordover og oppover i fjellet

• fremmede arter – utkonkurrerer stedegne arter

• overskrider fysisk tilpasning – utdøing av bestand

• isbreer, permafrost og palsmyrer smelter

• høyere primærproduksjon – økt gjengroing

Foto: Olav Strand Foto: Linda

Dalen

Foto: Annika Hofgaard Foto: Akse Østebrøt Foto: Magnus Gammelgaard

(7)

Effekter på naturen

Økt nedbør:

• økt avrenning – eutrofiering

• forandret vannføring

Havnivåstiging:

• kystnatur og kystarter får mindre leveområder

Foto: Børre Dervo Foto: NIVA Foto: Arild Espelien

(8)

Naturens tilpasningsevne

Naturen er foranderlig - har evne til å forandre seg og tilpasse seg

• Elementer i økosystemfunksjoner kan byttes ut (arter kan ta over roller for hverandre)

• Arter tilpasser seg forandring gjennom

– fenotypisk plastisitet

– forflytte seg (trenger sammenhengende leveområder)

– naturlig seleksjon og evolusjon (trenger store bestand og stor genetisk variasjon)

(9)

Naturens tilpasningsevne

Naturen er foranderlig - har evne til å forandre seg og tilpasse seg

Men naturen utsatt for mange påvirkningsfaktorer – samlet belastning kan gjøre det vanskelig for naturen å tilpasse seg

• Økologiske vippepunkter

• Bestander/arter dør ut

• Økosystemtjenester forsvinner eller degraderes

(10)

Menneskelig påvirkning

Påvirkningsfaktorer:

• Arealbruk: habitatødeleggelse og fragmentering

• Forurensing

• Overhøsting

• Fremmede arter

Foto: Kristin S. Karlsen Foto: Line Fjellvær Foto: Reidar Hindrum Foto: Tore Høyland

(11)

Menneskelig påvirkning

Påvirkningsfaktorer:

Arealbruk: habitatødeleggelse og fragmentering

• Forurensing

• Overhøsting

• Fremmede arter

Foto: Kristin S. Karlsen Foto: Line Fjellvær Foto: Reidar Hindrum Foto: Tore Høyland

(12)

Menneskelig påvirkning

Påvirkningsfaktorer:

Arealbruk: habitatødeleggelse og fragmentering

Forurensing

Overhøsting

Fremmede arter

• Klimaendringer

Foto: Kristin S. Karlsen Foto: Line Fjellvær Foto: Reidar Hindrum Foto: Tore Høyland

(13)

Menneskelig påvirkning

Hva kan vi gjøre?

• Legge til rette for naturlig tilpasning

• Minske belastning fra andre påvirkningsfaktorer

• Verne områder, naturtyper, arter

Robuste bestander og økosystem

(14)

Norge og klimatilpasning

NOU 2010:10 «Tilpassing til eit klima i endring»:

• Norge har et godt utgangspunkt for å håndtere klimaendringene godt

• Forutsetter at vi tilpasser oss klimaendringene i dagens samfunnsplanlegging

(15)

Klimatilpasningsmeldingen

• Meld. St. 33 (2012-2013)

• 7. mai 2013

(16)

Klimatilpasningsmeldingen

• Meld. St. 33 (2012-2013)

• 7. mai 2013

• Bygger på bl. a. NOU

2010:10 «Tilpassing til eit klima i endring»

(17)

Klimatilpasningsmeldingen

Nasjonalt tilpasningsarbeid:

• Sekretariat i DSB i 5 år

• Erfaringer skal vurderes

• Plassering avklart etterpå

(18)

Klimatilpasningsmeldingen

Peker på

• Overvann

• Flom

• Skred

• Ekstrem vær

• (Havnivåstigning)

• Forflytting av klimasoner

• Tap av biologisk mangfold og økosystemtjenester

• Fremmede arter

som noen av de største utfordringene for Norge

(19)

Klimatilpasningsmeldingen

Hvor store konsekvensene blir avhengig:

• evne

• mulighet

• vilje

til å ta hensyn til og tilpasse seg klimaendringene

Og samfunnsendringer som påvirker sårbarheten – gjelder spesielt i byene

(20)

Klimatilpasningsmeldingen

For å møte utfordringene og

minske konsekvensene trenges :

• Robuste økosystem

• Robuste lokalsamfunn/kommuner

• Best tilgjengelig kunnskap og kunnskapsoppdatering

• Overvåking av endringer og konsekvenser

(21)

Klimatilpasningsmeldingen

Robuste økosystem

• førstelinjeforsvar mot konsekvensene

– Våtmarker – flom

– Kantvegetasjon – erosjon/skred

• samfunnet avhengig tjenester fra økosystemene

• Et rikt og robust naturmangfold har en viktig funksjon i

samfunnets tilpasninger

(22)

Klimatilpasningsmeldingen

Robuste lokalsamfunn

• «Klimaendringene vil i første rekke endre rammebetingelsene for

planleggings- og

beslutningsprosesser, ikke oppgavene som skal løses»

• Forsterke utfordringer

• Merkostnad uten tilpasning

• Tilpasning knyttet til område og oppgave

• Aktøren ansvarlig – trenger å forstå påvirkning

(23)

Klimatilpasningsmeldingen

Robuste lokalsamfunn

• Klimaendringer og konsekvenser avhengig lokale forhold →

kommunene i førstelinje i møte med klimaendringene

• Hensynet til et endret klima må bli en integrert del av de

kommunale ansvarsområdene

(24)

Klimatilpasningsmeldingen

Hensyn:

• Helhetlig naturforvaltning klima en av flere faktorer,

økosystembasert tilnærming

• Naturens egen

tilpasningsevne - bygge opp under denne, minske sårbarhet

• Tidshorisonthensyn til klima spesielt viktig for langsiktige

investeringer og planlegging

• Usikkerhet legge til grunn høye alternativer for nasjonale

framskrivninger

(25)

Klimatilpasningsmeldingen

Virkemiddel/verktøy

• Plan- og bygningsloven –

arealplanlegging sentral i

tilpasningsarbeid og avveining mot andre hensyn

• Naturmangfoldloven – kapittel II kan brukes for å minske sårbarhet og øke robusthet til økosystemer, blant annet bærekraftig bruk,

kunnskapsgrunnlag og samlet belastning

• Nytte-kostnadsanalyser for avveininger

(26)

Klimatilpasningsmeldingen

Virkemiddel/verktøy

• Klimatilpasning.no

• Regjeringen skal opprette nasjonalt senter for

klimatjenester

• Skal utarbeidas statlig

planretningslinje for arbeid

med klimatilpasning i areal og samfunnsplanlegging – bidra til samordning på tvers av sektorer og forvaltningsnivå

(27)

Klimatilpasningsmeldingen

Norske byer - utfordringer:

• Forventes vokse

• Ligger ved kysten eller inntil vassdrag

• Har mye infrastruktur

• Har mye tette flater

• Befolkningstetthet

• Minskende naturområder

• Økt press på naturområder

• Minskende naturmangfold

• Minskende jordbruksareal

• Fremmede arter

(28)

Klimatilpasningsmeldingen

Norske byer - tiltak:

• Få inn hensyn til klima i kommuneplanen

• Analysere sårbarhet

• Arealplanlegging

• Redusere nedbygging av verdifulle områder

• Områdevern

• Legge til rette for naturlig infiltrasjon av vann

• Gjenåpne vassdrag

• Grønnstruktur

• Ivareta økosystemtjenester og naturverdier

• Kunnskapsoppdatering

(29)

Klimatilpasningsmeldingen

Norske byer - avveininger:

• Mange gode formål og

hensyn å ta i kommunenes arbeid → utfordrende å

oppnå tilstrekkelig prioritering av tilpasningsarbeidet

• Avveininger mellom forskjellige sider av klimatilpasningen

(30)

Utfordringer – ulike avveininger

Klimaendringer

Økt temperatur

Økt nedbør

Havnivåstigning

Økt flom/skredfare

Ekstremvær

Befolkningsvekst

Økt behov for bebyggelse

Økt behov for matsikkerhet

Økt behov for rekreasjon

Naturmiljøet

Nedbygging av habitat

Fremmede arter

Forurensing

Minsket biodiversitet

Minskede

økosystemtjenester

(31)

Utfordringer – ulike avveininger

Eksempler på avveining mellom klima og annen hensyn:

• Matproduksjon – biodiversitet – utbygging – avbøtende klimatiltak

• Overvannshåndtering via naturlig infiltrasjon - økt behov for boligutbygging grunnet økt innbyggerantall

• Flom- og skredsikring – utbygging

• Grønnstruktur – vannbruk

(32)

Utfordringer – ulike avveininger

Eksempler på avveining mellom ulike klimatilpasningshensyn:

• Grønnstruktur – fremmede arter

• Fortetting – flom- og skredsikring

• Fortetting – grønnstruktur

(33)

Utfordringer - løsninger

• Kristianstad vattenrike (http://www.vattenriket.kristianstad.se/index.php?page=hem)

• Opprettholde biologisk mangfold etter utbygging (UK Post- 2010 Biodiversity Framework, Biodiversity 2020: A strategy for

England’s wildlife and ecosystem services)

• Ta i bruk biologisk/økologisk kompetanse ved planlegging!

(34)

Tiltak og forvaltning

Hva kan vi gjøre?

• Legge til rette for tilpasning

• Minke belastning fra andre påvirkningsfaktorer

• Verne områder, naturtyper, arter

Robuste bestander og økosystem

Gjøre mere av det som allerede gjøres Se etter vin-vin-tiltak

(35)

Foto: Torbjørn Moen

Takk for oppmerksomheten!

Spørsmål?

Foto: Heidi Hansen Foto: Linda Dalen

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Det er, ifølge Karlsen & Øverland (2010, s.17), viktig som leder å være bevisst handlingsrommet i en tid med endring hvor en må forholde seg til både fortiden, nåtiden og en

Det vil bli presentasjonar frå Kompetansesenter rus vest Bergen v/Reidar Dale, Statsforvaltaren i Vestland v/Line Sperre, seniorrådgjevar/jurist, Utdanningsavdelinga

Foto: NVE / Rune Bratlie.. 1) The positive component is a function of the increment of one animal. Since the herdsman receives all the proceeds from the sale of the additional

Foto: NVE / Rune Bratlie.. 1) The positive component is a function of the increment of one animal. Since the herdsman receives all the proceeds from the sale of the additional

Nøkkelen ligger i styrket kommunikasjon og bedre forståelse for at vi må løse oppgavene i fellesskap; lokalt – regionalt – nasjonalt.

skolesamfunnet på samme vis som alle andre, men begrensningene i rammebetingelsene slår inn og reduserer deres valgmuligheter slik at de til slutt ikke har annet igjen å velge

Foto: Hanne Sofie Trager, Fylkesmannen i

The Bergen Maritime Museum Knut Andreas Bergsvik, Bergen Reidar Bertelsen, Arendal Ann Katrine Birkeland, Bergen Lars Øyvind Birkenes, Bergen Kirsten and Narve Bjørgo, Frekhaug