Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene

Esten Ødegaard

Direktoratet for naturforvaltning

• Hva er problemet med fremmede arter?

• Hva vet vi om problemet med fremmede arter i Norge?

• Hvordan møter vi utfordringene som fremmede arter utgjør?

• Fremmede arter - en utfordring for de store byene?

• Hvordan vil klimaendringer påvirke utfordringene?

Definisjoner

• Fremmed art

En art/underart som er blitt introdusert utenfor sitt utbredelsesområde

• Fremmed skadelig art

Fremmed art som kan true stedegent biologisk mangfold og/eller domestiserte dyrs og planters helse

Hvordan kommer de hit?

• Bevisst innførsel (lovlig og ulovlig)

-hager, parker, kjæledyr, pelsdyr, landbruksplanter, skogbruk, hagedammer, agnfisk, akvakultur…

• Blindpassasjerer

med planter, smolt, flis, ull (!), fiskeredskap, ballastvann, skipsskrog, mat, fuglefrø …

Hva er problemet med fremmede arter?

Klimaet vårt forhindrer svært mange arter fra å etablere seg i Norge

Fremmede arter gir ofte store positive verdier:

mat, klær, økonomisk gevinst, estetiske verdier

Men: Fremmede arter skaper i en del tilfeller store

problemer for landbruk, fiskeri, hagehold, hobbyfiske og annet friluftsliv, helse, og for det biologiske mangfoldet

Hvorfor skaper de problem?

• Utkonkurrerer stedlige arter, innkryssning i stedlige arter/ underarter, sykdommer og parasitter kan utrydde lokale arter,

habitatsødeleggelse, påvirker økosystemtjenester.

• Vi velger herdige planter i hager og parkanlegg

• Kan følge med parasitter/patogener som organismen selv er motstandsdyktig mot, men som har en katastrofal effekt på stedegne/opprinnelige arter

• Fravær av «gamle» og «nye» naturlige fiender

• Når vi oppdager mulige problemer er det ofte for seint å reagere

Eksempler fra Norge

• Mink

• Gyrodactylus salaris

• Vasspest

• Mårhund

• Villsvin

• Signalkreps/krepsepest

• Sitkagran

• Platanlønn

• Rynkerose

• Boersvineblom

Hva vet vi om problemet med fremmede arter i Norge?

Fremmede arter i Norge -med norsk svarteliste 2012:

• I Norge er det påvist 2320 fremmede arter

• 1180 av disse reproduserer i norsk natur og har blitt risikovurdert etter nyutviklet metodikk

• 217 arter på «Svartelista»

• 963 arter har lavere eller ingen kjent risiko

• 134 dørstokkarter er i tillegg vurdert

• Svært høy risiko (71)

• Høy risiko (64)

• Potensielt høy risiko (155)

• Lav risiko (201)

• Ingen kjent risiko (331)

Karplanter fordeling i risikokategorier

Vektorer (karplanter svært høy risiko)

•tilsiktet utsetting (13)

•utilsiktet introduksjon (17)

•utilsiktet spredning (61)

Utilsiktet spredning (karplanter svært høy risiko)

• fra gartneri (3)

• fra grøntanlegg (42)

• fra hagebruk (3)

• fra privathager (55)

• fra privatpersoners aktivitet (3)

• fra skogbruk (4)

• ukjent spredningsvei (3)

Utilsiktet introduksjon (karplanter svært høy risiko)

• med ballastsand/-jord (6)

• med ferie- og fritidsutstyr (2)

• med frø, kongler osv (5)

• med kornprodukter (5)

• med planter (3)

• med transportmiddel (5)

• vektor ukjent (4)

(insekter alle risikokategorier) Utilsiktet spredning

• fra botaniske hager (33)

• fra bygg og anlegg (6)

• fra gartneri (40)

• fra grøntanlegg (37)

• fra hagebruk (35)

• fra handel (18)

• fra jordbruk (18)

• fra planteskoler (44)

• fra privathager (28)

• fra skogbruk (7)

• fra turisme (10)

• fra zoologiske hager (10)

Hvordan møter vi utfordringene som fremmede arter utgjør?

Tre-trinns tilnærming

1. Forebygge introduksjoner 2. Utrydde

3. Begrense spredning og skade, samt overvåke forekomster av fremmede arter

Tre trinns tilnærmingen-utfordringer

• Forebygge: Mangelfullt regelverk og for lite utbygd grensekontroll. For lite lett tilgjengelig informasjon om risikoen

• Svært stort behov og begrensede ressurser til å utrydde og begrense spredning

• VI har manglet kunnskap om hvilke arter som medfører, eller vil medføre,

problemer i Norge

• Vi mangler fortsatt mye kunnskap om utbredelsen av fremmede skadelige arter

• Det mangler kvalitetssikret metodikk for å bekjempe mange arter

Sentrale virkemidler for å løse utfordringene

• Regelverk- forskrifter under naturmangfoldloven

• Bedre kontroll med innførsel

• Mer målrettede bekjempelsestiltak

• Informasjonsvirksomhet

• Kartlegging og overvåking må styrkes

• Utvikle metodikk

• Økt samarbeid mellom sektorer

• Styrking av innsatsen på regionalt og lokalt nivå

Regelverk

Naturmangfoldloven kap IV om fremmede organismer:

-Kun trådt i kraft for utenlandske treslag til skogbruksformål -Forskrift om fremmede organismer ikke klar for høring

Innførsel

• Utgangspunkt er krav om tillatelse –unntak for landlevende planter

Utsetting

• Utgangspunkt er krav om tillatelse- unntak for planter i hager, parkanlegg dyrkede områder etc dersom de ikke sprer seg.

Aktsomhet

• Den som er ansvarlig for utsetting av levende eller levedyktige organismer i miljøet, skal opptre aktsomt, og så langt som mulig søke å hindre at

utsettingen får uheldige følger for det biologiske mangfold.

Foto: Arnstein Staverløkk

Bedre kontroll med innførsel

Mer målrettede bekjempelsestiltak

• Kartlegging av utbredelsen og problemet

• Lage en langsiktig plan/strategi med metode og målsetning

• Oppfølging/evaluering

Informasjonsvirksomhet

• kunnskapen om effektene av fremmede arter er sentralt at privatpersoner, bedrifter og

andre myndigheter kan opptre aktsomt

• Det er behov for mye informasjon for å underbygge behovet for tiltak

• Miljøstatus, nettsider, brosjyrer, informasjon til media om rapporter etc, er sentrale tiltak

• Viktig med informasjon som er lokalt tilpasset- kommuner og fylkesmenn har en viktig rolle

Kartlegging og overvåking må styrkes

• Artsdatabankens Artsobservasjoner og Artskart er sentrale

• Økt sektorsamarbeid

• Involvere frivillige organisasjoner

• Integrere i annen kartlegging og overvåking av biologisk mangfold

Utvikle bekjempelsesmetodikk

• Mye finnes allerede, men kunnskapen må samles og gjøres mer tilgjengelig

• Behov for metodikkutvikling for mange fremmede arter

• Handlingsplaner må inneholde en anbefalt metodikk

• Faktaark om bekjempelsesmetodikk

Sektorsamarbeid

Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene skal ikke skade eller begrense

økosystemenes funksjon

Styrke den regionale og lokale innsatsen -fylkesmannens rolle

• Fylkesmennene skal bidra til samordning av tiltak mot fremmede arter på regionalt nivå, og fungere som veileder for kommunene på dette temaet

• Fylkesmennene kan også ta initiativ til handlingsplaner og tiltak mot fremmede arter på regionalt nivå

• For å styrke den regionale og lokale innsatsen har DN tildelt

fylkesmennene ca. 6 mill. årlig ila. siste femårsperiode til tiltak mot fremmede arter. Totalt har ca. 27,5 mill. blitt tildelt FMVA ila.

femårsperioden.

• Midlene benyttes bla til koordinering av innsatsen på fylkesnivå, bekjempelsestiltak, og informasjonsvirksomhet

Foto: Uwe Starfinger

•Sannsynligvis innført med malm fra Sør- Afrika

•Giftig for storfe og mennesker

•Kan spre seg til sanddynene langs Lista-strendene?

•Kommunen igangsatte undersøkelser av

utbredelse og bekjempelse

Kommunal innsats er viktig

- Eksempel boersvineblom på Lista

Klimaendringer og fremmede arter

• Det er forventet at lengre vekstsesong, mer nedbør, og kortere, mildere vintre vil øke muligheten for at

fremmede arter etablerer seg i Norge -særlig fra sørligere breddegrader

• Det er vanskelig å forutse hvilke arter som vil utgjøre et framtidig problem i Norge, forventede klimaendringer vil sannsynligvis gjøre dette enda mer vanskelig å forutse

Fremmede arter - en utfordring for de store byene?

• Artsdatabankens oversikt viser at spredning fra hager og grøntanlegg utgjør en stor risiko for biologisk mangfold -en stor andel av disse ligger i og rundt store byer som Oslo og Bergen

• P.g.a. høy befolkningstetthet er risikoen stor for at

«blindpassasjerer» etablerer seg først i og rundt de store byene

Parker og grøntanlegg -hva innebærer den nye kunnskapen?

• Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012 er et viktig grunnlag for alle som arbeider med grøntanlegg

• Det må ved nye utplantinger benyttes planter som ikke sprer seg og medfører risiko for biologisk mangfold

• Eksisterende beplantninger med planter som medfører risiko bør holdes under oppsikt for å hindre at de sprer seg, eller eventuelt fjernes etter en vurdering av hvor stor risikoen er.