Rune Bratlie
Skred- og vassdragsavdelingen Seniorrådgiver
Fra praksis til plan
OVERVANN, ANSVAR OG UTFORDRINGER
Foto: Thomas Widerberg
Urbanisering gir økt vannføring (Q) og volum(V) Ny utbygging, gjerne høyere i feltet
Utilstrekkelig dimensjonering og vedlikehold av over vannsledninger Trender i arkitekturen (rene og harde overflater, kanalisering)
Timenedbøren +70 % siden 1980, årsnedbøren +20 % siden 1900*
Skadedrivende faktorer
*Meteorologisk institutt
Case
Ingen indikasjoner på naturfare i DOK
Men…
• For vitringsmateriale
• Bratt
• Terrenggr yte
• Grøfter
Tr ygt å bygge her?
Kar t: Geovekst
?
Hva prøver kartet å fortelle oss?
Er det snakk om vassdrag etter vannressursloven?
Hvordan påvirkes vannbalansen i feltet?
Vil utbygging blokkere for utbygging høyere i feltet?
Vurderinger som bør ligge i r yggmargen ved all planlegging
Nedbørfeltet
Bygging her kan medføre økt flomfare nedstrømsBygging her kan blokkere for fremtidig bebyggelse oppstrøms
Data: Høydedata Verktøy: Grass GIS
1959: Tradisjonelt landbruk
1965: Tradisjonelt landbruk
Foto: Norge i bilder
Bolig
2005: Delvis endret arealbruk, ny utbygging ved feltets utløp
Planer ing og nydyr king U t bygging
2011: Arealendringene for tsetter
Foto: Norge i bilder
Massepåfylling og ny adkom st
For sum ping
2015: Økt avrenning, ytterligere utbygging
Golfbane Vannspeil synlig i FKB Vann
N y ut bygging
Stillestående og rennende overflatevann med helårs vannføring.
eller
Vannløp uten årssikker vannføring som skiller seg tydelig fra omgivelsene .
Vassdrag etter vrl § 2?
Foto: NVE / Rune Bratlie
Omlegging fra rør i bakken til overflateavrenning på dyrkamark i
Nytt utløp gjennom 780 mm plastrør Bratt, masseførende avrenning fra
golfbane
Verktøy
Foto: Scanpix (fra oppsetning på Det Norske Teatret)
Noen anbefalte nettsider
Tre trinn
Illustrasjon: Asplan Viak / Kim Paus
IVF – intensitet, varighet og…
En del naturfenomener tenderer å opptre periodisk med 63%
gjentakssannsynlighet innenfor perioden.
Returperioden angir årlig sannsynlighet for at en hendelse av minimum oppgitt intensitet skal inntreffe .
Når vi velger returperiode aksepterer vi skadesannsynlighet.
…frekvens
Sumpdannelse Løsmasser
Estimert overflateavrenning ved hjelp av NVE veileder 7/2015
Data: Høydedata
Verktøy: Grass GIS, Klimaservicesenteret og NVE veileder 7/2015
Nåverdimetoden – valg av returperiode
Kalkylerente 0,04 p
Avskrivingsperiode 60 år
Årlige driftskostnader Årlige miljøinntekter Periodiske skadeutbetalinger Sum Returperiode Hendelser Investering Beløp Nåverdi Beløp Nåverdi Beløp Nåverdi Nåverdikostnad
1 59 1 000 10 226 5 113 1 000 22 528 23 642
2 29 1 000 10 226 5 113 1 000 16 984 18 097
5 11 1 000 10 226 5 113 1 000 8 760 9 874
10 5 2 000 12 271 5 113 3 000 13 355 15 514
20 2 2 000 12 271 10 226 3 000 5 658 7 704
25 2 2 000 12 271 10 226 3 000 4 007 6 052 <<<<
30 2 2 000 15 339 10 226 10 000 9 615 11 729
40 1 2 000 15 339 10 226 10 000 9 615 11 729
50 1 2 000 15 339 10 226 10 000 9 615 11 729
100 1 2 000 15 339 10 226 20 000 19 231 21 344
200 1 3 000 18 407 30 679 50 000 48 077 50 805
Feiltrær (fault trees)
Beregner sannsynlighet, frekvens og varighet for topphendelsen.
Egnet for samtidighetsvurderinger.
MOCUS isolerer basishendelser som alene forårsaker topphendelsen.
Forutsetter troverdige inndata.
Leverandør Produkt Lisens Moduler Felt og elvenettverk
Vannføring og flomvannstand
Hydraulisk modellering Geodata AS ArcMap Lisensiert Spatial Analyst x
Nois AS ISY WinMap Lisensiert Grid x
DHI Mike Lisensiert Urban / Flood x x x
NVE Nevina Åpen x x
US Army HEC GPL HMS / RAS x x x
Noen aktuelle GIS-baserte verktøy
Planlegging
Foto: NVE / Rune Bratlie
1) The positive component is a function of the increment of one animal.
Since the herdsman receives all the proceeds from the sale of the additional animal, the positive utility is nearly +1.
2) The negative component is a function of the additional overgrazing created by one more animal. Since, however, the effects of overgrazing are shared by all the herdsmen, the negative utility for any particular
Allmenningens tragedie*
Risikoaksept bør avklares politisk.
Returperioden fastsettes ved hjelp av nåverdikalkyler.
Utelat arealer som er politisk og økonomisk uforsvarlige å bygge ut.
Private* og offentlige** over vannstiltak bør samlet sikre bebyggelsen mot uakseptabel skade ved 200-års nedbør.
Avklar risikoaksept i kommuneplanens samfunnsdel
* Infiltrasjon og fordrøyning
** Fordrøyning og tr ygg bor tledning
Beskriv resipientens kapasitet og egnethet.
Beskriv infrastrukturens kapasitet og egnethet.
Identifiser bekker og bekkelukninger.
Kartlegg interessenter, roller, ansvar og
Kar tlegg nåsituasjonen
Beregn flomveier, nedbørfelt og delfelt.
Estimer avrenningen for hver t delfelt.
Identifiser kritiske punkter og flaskehalser.
Identifiser områder for infiltrasjon og fordrøyning.
Alternativt: utfør full hydrodynamisk modellsimulering.
Kar tlegg fremtidssituasjonen
Bruk DSBs veileder (2017).
Målet er å sikre eksisterende og fremtidig bebyggelse mot over vannssskade .
Utfør risiko og sårbarhetsanalyse
Let etter tiltak som gir verdi utover kun å redusere risiko.
Husk alternative flomveier for alle LOD- tiltak.
Velg blågrønne løsninger (SPR).
Ta miljøhensyn – over vann kan være svært forurenset.
Planlegg over vannstiltak
Planlegg hvor store fremtidige vannmengder skal fordrøyes og ledes gjennom
bebyggelsen.
Still klare krav til infiltrasjon og fordrøyning på egen grunn.
Krev funksjon og ikke prosess.
Lag en over vordnet over vannsplan
Pbl 11-7 Grønnstruktur og teknisk infrastruktur med underformål over vannstiltak.
Pbl 11-8 Hensynssoner.
Pbl § 11-9 Generelle bestemmelser om angitt løsning, rekkefølgekrav, funksjonskrav, miljøkrav mv.
Pbl § 11-10 Fysisk utforming.
Pbl § 11-11 100-metersregelen.
Vrl § 7 om infiltrasjon.
Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.
De viktigste lovhjemlene
§1-8 nytt femte ledd om vassdragets kapasitet i 100-metersbeltet
§3-1 endring for å understreke tilpasning til for ventede klimaendringer
§3-1 ny bokstav i om helhetlig for valtning av vannets kretsløp
§11-9 endring for å kunne gi generelle bestemmelser om avrenning
Prop. 32L (2018-2019) behandlet i Stor tinget 12.02.2019
Illustrasjon: Maria Bryksina
