Rune Bratlie
Skred- og vassdragsavdelingen Seniorrådgiver
Fra praksis til plan
OVERVANN, ANSVAR OG UTFORDRINGER
Foto: Christen Ræstad
Kilder: Finans Norge og Forskningsrådet
Urbanisering gir økt vannføring (Q) og volum(V) Ny utbygging, gjerne høyere i feltet
Utilstrekkelig dimensjonering og vedlikehold av over vannsledninger
Trender i arkitekturen (kjellerinnredning, rene og harde overflater, kanalisering) Timenedbøren +70 % siden 1980, årsnedbøren +20 % siden 1900*
Skadedrivende faktorer
*Meteorologisk institutt
Case
Foto: NVE / Lars Løkeland Slåke
Ingen indikasjoner på naturfare i DOK
Men…
• For vitringsmateriale
• Bratt
• Terrenggr yte
• Grøfter
Tr ygt å bygge her?
Kar t: Geovekst
?
Hva prøver kartet å fortelle oss?
Er det snakk om vassdrag etter vannressursloven?
Hvordan påvirkes vannbalansen i feltet?
Vil utbygging blokkere for utbygging høyere i feltet?
Vil fremtidig utbygging øke flomfaren nede i feltet?
Vurderinger som bør ligge i r yggmargen ved all planlegging
Nedbørfeltet
Bygging her kan medføre økt flomfare nedstrømsBygging her kan blokkere for fremtidig bebyggelse oppstrøms
Data: Høydedata Verktøy: Grass GIS
1959: Tradisjonelt landbruk
Foto: Norge i bilder
1965: Tradisjonelt landbruk
Foto: Norge i bilder
Bolig
2005: Delvis endret arealbruk, ny utbygging ved feltets utløp
Foto: Norge i bilder
Planer ing og nydyr king U t bygging
2011: Arealendringene for tsetter
Foto: Norge i bilder
Massepåfylling og ny adkom st
For sum ping
2015: Økt avrenning, ytterligere utbygging
Foto: Norge i bilder
Golfbane Vannspeil synlig i FKB Vann
N y ut bygging
Stillestående og rennende overflatevann med helårs vannføring.
eller
Vannløp uten årssikker vannføring som skiller seg tydelig fra omgivelsene .
Vassdrag etter vrl § 2?
Foto: NVE / Rune Bratlie
Omlegging fra rør i bakken til overflateavrenning på dyrkamark i kvikkleiresonen
Nytt utløp gjennom 780 mm plastrør Bratt, masseførende avrenning fra
golfbane
Foto: NVE / Rune Bratlie
..hvor renner vannet?
..hvor mye vann renner det?
..hva kan vi gjøre med vannet?
..hvordan bestemme returperioden?
Foto: Scanpix (fra oppsetning på Det Norske Teatret)
Verktøy
Leverandør Produkt Lisens Moduler Felt og elvenettverk
Vannføring og flomvannstand
Hydraulisk modellering Geodata AS ArcMap Lisensiert Spatial Analyst x
Nois AS ISY WinMap Lisensiert Grid x
DHI Mike Lisensiert Urban / Flood x x x
NVE Nevina Åpen (x) x
US Army HEC GPL HMS / RAS (x) x x
US Epa SWMM GPL (x) x x
OSGeo Grass GIS GPL x (x)
OSGeo Quantum GIS GPL x
Noen aktuelle GIS-baserte verktøy
Noen anbefalte nettsider
Tretrinns overvannsforvaltning
Illustrasjon: Asplan Viak / Kim Paus
Foto: Christen Ræstad Trinn 3 2 1 Strategi Led vekk Fordrøy Infiltrer
IVF – intensitet, varighet og…
Noen naturfenomener tenderer å opptre periodisk med 63%
gjentakssannsynlighet innenfor perioden.
Returperioden angir årlig sannsynlighet for at en hendelse av minimum oppgitt intensitet skal inntreffe .
Når vi velger returperiode aksepterer vi skadesannsynlighet.
…frekvens
Sumpdannelse Løsmasser
Data: Høydedata Verktøy: Grass GIS
Estimere overflateavrenningen ved hjelp av NVE veileder 7/2015
Data: Høydedata
Verktøy: Grass GIS, Klimaservicesenteret og NVE veileder 7/2015
Valg av returperiode ved hjelp av nåverdimetoden (forenklet)
Feiltrær (fault trees)
Finner sannsynlighet, frekvens og varighet for topphendelsen.
Egnet for komplekse , uavhengige samtidighetsvurderinger.
MOCUS finner basishendelser som alene forårsaker topphendelsen.
Forutsetter troverdige inndata.
Planlegging
Foto: NVE / Rune Bratlie
1) The positive component is a function of the increment of one animal.
Since the herdsman receives all the proceeds from the sale of the additional animal, the positive utility is nearly +1.
2) The negative component is a function of the additional overgrazing created by one more animal. Since, however, the effects of overgrazing are shared by all the herdsmen, the negative utility for any particular decisionmaking herdsman is only a fraction of -1.
Allmenningens tragedie*
* Garrett Hardin, Science Vol. 62, 1968
Risikoaksept bør avklares politisk.
Private* og offentlige** over vannstiltak bør samlet sikre bebyggelsen mot uakseptabel skade ved 200-års nedbør.
Dimensjonerende returperiode bør fastsettes ved hjelp av nåverdikalkyler.
Unngå tiltak som er økonomisk uforsvarlig å sikre til politisk akseptabelt nivå.
Risikoaksept bør avklares i kommuneplanens samfunnsdel
* Trinn 1 (infiltrasjon) og trinn 2 (fordrøyning)
** Trinn 2 (fordrøyning) og trinn 3 (tr ygg bor tledning av ekstrem nedbør)
Beskriv kapasitet og egnethet for resipient og infrastruktur.
Identifiser bekker og bekkelukninger.
Kartlegg interessenter, roller, ansvar og
finanisieringsmuligheter for over vannstiltak.
Kar tlegg over vanssituasjonen
Beregn flomveier, nedbørfelt og delfelt.
Identifiser kritiske punkt.
Estimer avrenningen for hver t delfelt og kritiske punkt.
Alternativt: bestill full hydrodynamisk
modellsimulering dersom du har data og ressurser til det.
Kar tlegg potensiell over vannsrisiko
Bruk DSBs veileder (2017).
Målet er å sikre eksisterende og fremtidig bebyggelse mot over vannsskade .
Etabler langsiktige arealer for tr ygg fordrøyning og bor tledning av
ekstremnedbør.
Utfør risiko og sårbarhetsanalyse
Bruk over vann som et positivt argument for blågrønn arealbruk - let etter tiltak som gir verdi utover kun å redusere risiko.
Høy arealutnyttelse kan ofte kombineres med LOD.
Krev blågrønne løsninger i henhold til SPR.
Ta miljøhensyn – over vann kan være svært forurenset.
Planlegg lokal over vannsdisponering
Kommunen bør sikre areal til et overordnet nettverk for tr ygg fordrøyning og bortledning av store vannmengder til resipient (trinn 2 og 3).
• Juridisk bindende hensynssoner etter pbl § 11-8 a.
• Juridisk bindende temakart med bestemmelser hjemlet i pbl § 11-9, primær t pkt. 3 og 4.
Still krav om at tiltakshaver infiltrerer og fordrøyer egenprodusert vann på egen eiendom (trinn 1 og 2).
Still krav om at tiltakshaver leder ekstreme vannmengder til det overordnede nettet.
Krev funksjon og ikke prosess.
Gjør over vann til premiss i kommuneplanens arealdel
De viktigste lovhjemlene
Pbl 11-7 Grønnstruktur og teknisk infrastruktur med underformål over vannstiltak.
Pbl 11-8 Hensynssoner.
Pbl § 11-9 Generelle bestemmelser om angitt løsning, rekkefølgekrav, funksjonskrav, miljøkrav mv.
Pbl § 11-10 Fysisk utforming.
Pbl § 11-11 100-metersregelen.
Vrl § 7 om infiltrasjon.
Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (SPR).
De viktigste lovhjemlene
Pbl §1-8 femte ledd: Regler om vassdragets kapasitet i 100-metersbeltet
Pbl §3-1 første ledd bokstav g: Tilpasning til for ventede klimaendr inger er planoppgave . Pbl §3-1 første ledd bokstav i: Helhetlig for valtning av vannets kretsløp er planoppgave . Pbl §11-9 første ledd nr. 3: Bestemmelser om avrenning i kommuneplanen.
Vass- og avl.anleggslova § 1 andre ledd: Over vannsanlegg unntas regelen om kommunalt eierskap.
Lovendringer fra og med 8. mars 2019
Illustrasjon: Maria Bryksina
