Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) Tillegg til Innst. 2 S (2014–2015) til Stortinget fra finanskomiteen

(1)

(2014–2015)

Tillegg til Innst. 2 S (2014–2015) til Stortinget fra finanskomiteen

Innst. 2 S (2014–2015), jf. Meld. St. 1 (2014–2015), Prop. 1 S (2014–2015) og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2014–2015)

Tilleggsinnstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for

2015 og forslaget til statsbudsjett for 2015 (endret konklusjon)

(2)

(3)

Side Side

1. Innledning ... 5 2. Endringer i det økonomiske

opplegget for 2015 i forhold til

Innst. 2 S (2014–2015) ... 5 2.1 Avtale om statsbudsjettet for 2015

mellom Høyre, Fremskrittspartiet,

Kristelig Folkeparti og Venstre ... 5 2.1.1 Generelt om endringer i det økonomiske

opplegget ... 5 2.1.2 Forslag til rammevedtak ... 18 2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet ... 18 2.2.1 Generelt om endringer i det økonomiske

opplegget ... 18 2.2.2 Forslag til rammevedtak ... 22 2.3 Merknader fra Senterpartiet ... 22

2.3.1 Generelt om endringer i det økonomiske opplegget ... 22 2.3.2 Forslag til rammevedtak ... 26 2.4 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti 26 2.4.1 Generelt om endringer i det økonomiske

opplegget ... 26 2.4.2 Forslag til rammevedtak ... 30 2.5 Oppsummering av forslagene til

rammevedtak ... 30 3. Forslag i Innst. 2 S (2014–2015) som

trekkes i denne innstilling ... 31 4. Forslag fra mindretall ... 31 5. Komiteens tilråding ... 36

(4)

(5)

(2014–2015)

Tilleggsinnstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Innst. 2 S (2014–2015), jf. Meld. St. 1 (2014–2015), Prop. 1 S (2014–2015) og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2014–2015)

Tilleggsinnstilling fra finanskomiteen om nasjo- nalbudsjettet for 2015 og forslaget til statsbud- sjett for 2015

Til Stortinget

1. Innledning

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i - d e r p a r t i e t , L i s b e t h B e r g - H a n s e n , T o r e H a g e b a k k e n , I r e n e J o h a n s e n , M a r i a n n e M a r t h i n s e n , T o r s t e i n T v e d t S o l b e r g o g T r u l s W i c k h o l m , f r a H ø y r e , S o l v e i g S u n d b ø A b r a h a m s e n , S v e i n F l å t t e n , S i g u r d H i l l e , H e i d i N o r d b y L u n d e o g S i r i A . M e l i n g , f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , E l l e n E r i k s e n , G j e r m u n d H a g e s æ t e r o g H a n s A n d r e a s L i m i , f r a K r i s t e l i g F o l k e - p a r t i , l e d e r e n H a n s O l a v S y v e r s e n , f r a S e n t e r p a r t i e t , T r y g v e S l a g s v o l d V e d u m , f r a V e n s t r e , T e r j e B r e i v i k , o g f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , S n o r r e S e r i g s t a d V a l e n , viser til vedtak i Stortinget 25. november 2014 om tilbakesending av Innst. 2 S (2014–2015).

K o m i t e e n avgir denne innstillingen som tillegg til Innst. 2 S (2014–2015). K o m i t e e n viser til

at alle forslag som er fremsatt under kapittel 9 For- slag fra mindretall og kapittel 10 Komiteens tilråding i Innst. 2 S (2014–2015), er tatt inn under kapittel 4 Forslag fra mindretall eller kapittel 5 Komiteens til- råding i denne innstillingen, med de endringer som følger av denne innstillingen.

2. Endringer i det økonomiske opplegget for 2015 i forhold til Innst. 2 S

(2014–2015)

2.1 Avtale om statsbudsjettet for 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folke- parti og Venstre

2.1.1 Generelt om endringer i det økonomiske opplegget

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til budsjettforliket inngått mellom partene 21. november 2014.

F l e r t a l l e t viser til at forliket innebærer en økt satsing på sosialt sikkerhetsnett og solidaritet, tiltak for å ruste Norge for fremtiden, klima og miljø. F l e r - t a l l e t viser til at forliket medfører følgende endringer sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015:

Samarbeidspartiene

Hovedinnretning 2015

Beskrivelse Påløpt endring Bokført endring

Utgiftsøkninger sosialt sikkerhetsnett og solidaritet 1 945 400 000 1 945 400 000

Utgiftsøkninger ruste Norge for fremtiden 1 035 217 000 1 035 217 000

Utgiftsøkninger klima og miljø 1 528 800 000 1 528 800 000

(6)

Detaljert opplegg:

Utgiftsøkninger annet 161 745 000 161 745 000

Sum økte utgifter 4 671 162 000 4 671 162 000

Reduserte utgifter og økte utbytter 1 905 162 000 1 905 162 000

Sum reduserte utgifter og økte utbytter 1 905 162 000 1 905 162 000

Grønt skatteskift, økte skatter og avgifter 2 198 000 000 1 993 000 000

Andre økte skatter og avgifter 3 105 000 000 2 510 000 000

Sum, økte skatter og avgifter 5 303 000 000 4 503 000 000

Grønt skatteskift, reduserte skatter og avgifter 995 000 000 728 000 000

Sosial profil, reduserte skatter og avgifter 1 283 000 000 1 009 000 000

Sum, reduserte skatter og avgifter 2 278 000 000 1 737 000 000

Sum utgiftsøkninger og skattelettelser 6 949 162 000 6 408 162 000 Sum utgiftsreduksjoner og skatteøkninger 7 208 162 000 6 408 162 000

Sum alle endringer 14 157 324 000 12 816 324 000

Samarbeidspartiene

Hovedinnretning 2015

Beskrivelse Påløpt endring Bokført endring

2015

Dep. Kap. Post Beskrivelse Påløpt endring Bokført endring

Utgiftsøkninger sosialt sikkerhetsnett og solidaritet

UD 160 70 Sivilt samfunn, opprettholde RORG på

dagens nivå 177 300 000 177 300 000

UD 166 72 Det grønne klimafondet (GCF) 200 000 000 200 000 000

UD 167 21 Refusjon til JD og BLD ODA-godkjente

utgifter (500 flere kvoteflyktninger) 54 600 000 54 600 000

UD 167 21 Sum ODA-effekter av barnehage og EMA 19 800 000 19 800 000

KD 255 76 Raftostiftelsen 2 000 000 2 000 000

KUD 326 78 Kristent arbeid blant blinde (KABB) 1 000 000 1 000 000

JD 430 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner,

kriminalomsorg 2 000 000 2 000 000

JD 440 1 Registrering politiet (500 flere kvote-

flyktninger) 1 800 000 1 800 000

JD 440 1 Styrke kapasiteten ved Statens Barnehus;

etablere egne spesialiserte grupper i politiet i de største byene med både etterforskere og jurister som skal etterforske menneske-

handelsaker. 25 000 000 25 000 000

JD 440 70 Humanitære tiltak EØS-borgere, tilskudd til

organisasjoner 10 300 000 10 300 000

JD 440 70 Menneskehandel og voldsoffer, til

oppfølging av stortingsmelding 7 000 000 7 000 000

(7)

JD 440 70 Styrke tilskuddsordningen til arbeid mot

vold i nære relasjoner 2 500 000 2 500 000

JD 444 1 Uttak PST (500 flere kvoteflyktninger) 500 000 500 000

JD 470 72 Økt støtte til fri rettshjelp i asylsaker 2 000 000 2 000 000

JD 490 1 UDI, Drift (500 flere kvoteflyktninger) 6 700 000 6 700 000

JD 490 21 Mottaksplasser enslige mindreårige

asylsøkere 4 700 000 4 700 000

JD 490 60 Gratis barnehage for 4–5-åringer i asyl-

mottak 42 200 000 42 200 000

JD 490 71 Aktivitetstilbud barn asylmottak 4 000 000 4 000 000

JD 490 71 Informasjonssenter au-pairer 3 000 000 3 000 000

JD 490 73 Gjenbosetting – støttetiltak (500 flere

kvoteflyktninger) 3 600 000 3 600 000

JD 490 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra

utlandet (500 flere kvoteflyktninger) 3 100 000 3 100 000

KMD 571 60 2600 flere barnehageplasser og mer

fleksible opptak 207 000 000 207 000 000

KMD 571 60 Foreldremoderasjon, inntektsgrense

utvides til 473.000 og innføres fra 1.5.2015 123 000 000 123 000 000 KMD 571 60 Rusarbeid i kommunene, øremerking av

midler -100 000 000 -100 000 000

KMD 571 60 Utsette økningen i barnehagemakspris til

1.5.2015 108 000 000 108 000 000

KMD 571 60 Økt kommuneramme begrunnet med flere stillinger i skolehelsetjenesten og helse-

stasjoner 70 000 000 70 000 000

KMD 572 60 Styrking av barnevernet i Oslo 10 000 000 10 000 000

KMD 572 60 Styrking av tapskompensasjonsordningen 60 000 000 60 000 000

KMD 572 60 Økning i rammen som gjør fylkeskom- munen i stand til å videreføre tiltak under

den kulturelle spaserstokken 30 800 000 30 800 000

KMD 575 60 Ressurskrevende tjenester. Reversering av innslagspunkt utover lønns- og prisjuste-

ring. 220 000 000 220 000 000

ASD 605 1 200 flere plasser for varig, tilrettelagt arbeid

(VTA) 5 200 000 5 200 000

ASD 605 1 500 flere tiltaksplasser for personer med

nedsatt arbeidsevne 13 000 000 13 000 000

ASD 634 76 500 flere tiltaksplasser for personer med

nedsatt arbeidsevne 46 000 000 46 000 000

ASD 634 77 200 flere plasser for varig, tilrettelagt arbeid

(VTA) 16 800 000 16 800 000

HOD 718 70 Bevilgning til NM-avholdshotellene,

rusfrie arenaer for ungdom 3 000 000 3 000 000

HOD 732 70 Økt rekruttering av blodgivere 1 000 000 1 000 000

HOD 732 78 Forskning, muskel- og skjelettlidelser og

psykiske lidelser 10 000 000 10 000 000

2015

(8)

HOD 761 21 Senter for alders- og sykehjemsmedisin

(prosjektmidler) 2 000 000 2 000 000

HOD 761 21 Verdighetssenteret (2 mill.) Kompetanse-

tiltak, lindrende enheter (8 mill.); 10 000 000 10 000 000 HOD 762 73 Etablering av Sex og samfunn-sentre i

samarbeid helsestasjon for ungdom 5 000 000 5 000 000

HOD 762 74 Tilskudd til abortforebyggende tiltak,

Amathea 2 000 000 2 000 000

HOD 765 60 Ettervern rus og psykisk helse 2 000 000 2 000 000

HOD 765 60 Oppsøkende behandlingsteam alvorlig

psykisk syke 10 000 000 10 000 000

HOD 765 62 Rusarbeid i kommunene, øremerking av

midler 100 000 000 100 000 000

HOD 765 72 Frivillig arbeid: Rus og psykisk helse,

inkludert Kirkens SOS 30 000 000 30 000 000

HOD 765 72 Prosjektet "Snakk om mobbing" 1 500 000 1 500 000

HOD 765 73 Fontenehus 10 000 000 10 000 000

HOD 781 79 Etablering av flere Kompasset-tilbud (lavterskeltilbud for barn og unge fra alkoholiserte hjem); Diabetesforbundet (videreføre prosjektmidler, innvandrer-

kvinner). 6 000 000 6 000 000

BLD 820 1 IMDi, drift (saksbehandling og kultur- orienteringsprogram) (500 flere kvote-

flyktninger) 4 100 000 4 100 000

BLD 821 60 Integreringstilskudd (500 flere kvote-

flyktninger) 87 500 000 87 500 000

BLD 821 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige

mindreårige (500 flere kvoteflyktninger) 600 000 600 000

BLD 821 62 Utvidelse av gratis kjernetid i barnehage

4- og 5-åringer i lavinntektsfamilier 51 000 000 51 000 000

BLD 821 71 Mirasenteret + tidsskriftet Samora 1 000 000 1 000 000

BLD 822 60 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap

(500 flere kvoteflyktninger) 6 000 000 6 000 000

BLD 842 1 Opptrapping av familievernet 25 000 000 25 000 000

BLD 842 70 Til stiftelsen Kirkens familievern (2 mill.

kr); kapasitetsøkning, kirkelige kontorer

(8 mill. kr) 10 000 000 10 000 000

BLD 847 71 Tiltak for personer med nedsatt funksjons-

evne – universell utforming 9 800 000 9 800 000

BLD 852 70 Økt adopsjonsstøtte til 1G 6 000 000 6 000 000

BLD 853 1 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale

saker 10 000 000 10 000 000

BLD 854 60 Styrke det kommunale barnevernet 20 000 000 20 000 000

BLD 854 65 Refusjon barnevernsutgifter (500 flere

kvoteflyktninger) 3 000 000 3 000 000

2015

(9)

BLD 854 71 Tilskudd til organisasjoner på barneverns- området, for eksempel Forandrings-

fabrikken 2 000 000 2 000 000

BLD 857 61 Styrking av tilskuddsordningen mot

barnefattigdom 20 000 000 20 000 000

BLD 857 61 Økt støtte til ferietiltak til vanskeligstilte

barn 2 000 000 2 000 000

BLD 858 1 Rekruttering av fosterhjem og ideelle barne- og familiesentre, mødrehjem,

samlivskurs og foreldrekurs 45 000 000 45 000 000

KD 2410 70 Fjerne behovsprøving borteboerstipend 85 700 000 85 700 000

BLD 2530 71 Økt engangsstønad fra 38.750 kr til 44.190

kr ved fødsel og adopsjon 55 700 000 55 700 000

JD 3490 3 ODA-godkjente utgifter, reiseutgifter 500

flere kvoteflyktninger -3 100 000 -3 100 000

JD 3490 4 ODA-effekt gratis barnehage 4- og

5-åringer asylmottak -17 700 000 -17 700 000

JD 3490 4 ODA-effekt mottaksplass EMA -2 100 000 -2 100 000

JD 3490 6 ODA-godkjente utgifter, gjenbosetting 500

flere kvoteflyktninger -3 600 000 -3 600 000

BLD 3821 1 ODA-godkjente utgifter, integrerings-

tilskudd 500 flere kvoteflyktninger -46 800 000 -46 800 000 BLD 3821 2 ODA-godkjente utgifter, integreringstil-

skudd (EM) 500 flere kvoteflyktninger -1 100 000 -1 100 000 Sum utgiftsøkninger sosialt sikkerhetsnett og solidaritet 1 945 400 000 1 945 400 000 Utgiftsøkninger ruste Norge for fremtiden

KD 225 60 Sogn jord- og hagebruksskule 5 000 000 5 000 000

KD 225 74 Antimobbearbeid i regi av frivillige

organisasjoner 3 500 000 3 500 000

KD 226 22 Kompetanseløft for ufaglært undervis-

ningspersonell 50 000 000 50 000 000

KD 226 63 (Ny) Tidlig innsats i skolen gjennom økt

lærertetthet fra 1.-4. trinn. 200 000 000 200 000 000

KD 228 82 Kapitaltilskudd friskoler 10 000 000 10 000 000

KD 231 70 Tilskudd for svømming i barnehagene,

prøveprosjekt frivillige organisasjoner 10 000 000 10 000 000

KD 253 70 Økt bevilgning til folkehøyskoler 22 700 000 22 700 000

KD 254 70 Studieforbund 40 000 000 40 000 000

KD 260 50 100 nye stipendiatstillinger (hvorav 50 øremerkes nye universitet), private får sin

andel 37 867 000 37 867 000

KD 260 50 Basisbevilgninger UH-sektoren, økning av

den resultatbaserte omfordelingen (RBO) 50 000 000 50 000 000 KD 260 50 Ekstra tilskudd til arkivarutdanning Høg-

skolen Sør-Trøndelag, jf. fremtidig helsear-

kiv på Tynset 6 000 000 6 000 000

2015

(10)

KD 260 50 Fjerne studieavgift for utenlandske

studenter 80 500 000 80 500 000

KD 260 50 Studiesenter Finnsnes, bevilget under UiT 5 700 000 5 700 000

KD 260 70 Basisbevilgninger UH-sektoren 4 000 000 4 000 000

KD 270 75 500 flere studentboliger 28 500 000 28 500 000

KD 287 21 Forskningsinstitutt 10 000 000 10 000 000

JD 410 1 KVU Stavanger Tinghus 3 500 000 3 500 000

KMD 567 72 Opplysningstiltak i regi av det mosaiske

trossamfunn 3 500 000 3 500 000

KMD 572 60 Økt lærlingtilskudd med 4.000 per kontrakt 78 400 000 78 400 000

HOD 761 21 Velferdsteknologi 30 000 000 30 000 000

NFD 900 75 Nasjonalt pilegrimssenter 2 000 000 2 000 000

NFD 910 1 Døgnbemanning på skipsregistrene 5 000 000 5 000 000

NFD 920 50 Forny 2020 TTO 25 000 000 25 000 000

NFD 920 50 Marin forskning 5 000 000 5 000 000

NFD 925 1 Havforskningsinstituttet 10 000 000 10 000 000

LMD 1137 50 Landbruksforskning 32 000 000 32 000 000

LMD 1138 70 Rette opp kutt i støtte til organisasjoner 5 500 000 5 500 000

LMD 1149 72 Økt bruk av tre 6 700 000 6 700 000

SD 1380 71 Tilskudd bredbåndsutbygging 60 000 000 60 000 000

FD 1719 71 Det frivillige skyttervesen 1 600 000 1 600 000

OED 1820 73 Overføringstariffer 20 000 000 20 000 000

KD 2410 50 10 mnd. studiestøtte folkehøyskoler 11 900 000 11 900 000

NFD 2421 51 Tapsfond, såkornkapitalfond 89 250 000 89 250 000

NFD 2421 53 Risikoavlastning for nye såkornfond 45 000 000 45 000 000

NFD 2421 74 Reiseliv, internasjonal markedsføring 20 000 000 20 000 000

NFD 2426 70 SIVA, styrke inkubasjonsvirksomheten 8 000 000 8 000 000

ASD 2650 72 Omsorgs- og pleiepenger, selvstendig

næringsdrivende. 100 % kompensasjon 9 100 000 9 100 000

Sum utgiftsøkninger ruste Norge for fremtiden 1 035 217 000 1 035 217 000 Utgiftsøkninger klima og miljø

KD 285 53 Forskning, klima, miljø og miljøvennlig

energi 25 000 000 25 000 000

KMD 581 77 Bærekraftig bolig- og byggkvalitet 2 000 000 2 000 000

LMD 1161 75 Fjellstyrer 1 800 000 1 800 000

SD 1300 71 Tilskudd til organisasjoner på trafikk-

sikkerhetsområdet 6 000 000 6 000 000

SD 1320 63 Belønningsordning gang- og sykkelveier 75 000 000 75 000 000

SD 1330 61 Belønningsordning for kollektivtransport, som åpner for økt planlegging og avtaler

med for eksempel Tromsø 325 000 000 325 000 000

SD 1350 23 Jernbane drift og vedlikehold 380 000 000 380 000 000

2015

(11)

SD 1350 30 Økte jernbaneinvesteringer, herunder

planlegging av Intercity-strekningene 100 000 000 100 000 000

SD 1351 70 Bratsbergbanen 18 000 000 18 000 000

SD 1351 70 Styrke lokaltogtilbudet Salten-pendelen 4 000 000 4 000 000

KLD 1400 21 Skogplanting 12 000 000 12 000 000

KLD 1400 70 Frivillige miljøorganisasjoner 3 000 000 3 000 000

KLD 1410 21 Miljøovervåkning 25 000 000 25 000 000

KLD 1420 22 Kalking villaks 35 000 000 35 000 000

KLD 1420 22 Laksesperre, Driva 35 000 000 35 000 000

KLD 1420 35 Nytt skogvern 210 000 000 210 000 000

KLD 1420 71 Marin forsøpling 10 000 000 10 000 000

KLD 1420 78 Friluftsorganisasjoner 10 000 000 10 000 000

KLD 1420 82 Truede naturtyper 20 000 000 20 000 000

KLD 1420 85 Våtmarkssentre/sjøfuglsentre 2 000 000 2 000 000

KLD 1429 74 Fartøyvern 5 000 000 5 000 000

KLD 1432 50 Kulturminner 15 000 000 15 000 000

OED 1820 22 Flom og skredsikring, kartlegge faresoner 20 000 000 20 000 000 OED 1825 50 Enova, utvidelse av ramme til enøk-tiltak i

hjemmet 40 000 000 40 000 000

OED 1825 50 Overføring til Energifondet blant annet for

å styrke satsing på lav- og nullutslippsbiler 50 000 000 50 000 000 NFD 2421 76 Innovasjon Norge, miljøteknologiordning 100 000 000 100 000 000

Sum utgiftsøkninger klima og miljø 1 528 800 000 1 528 800 000

Utgiftsøkninger annet

KUD 310 70 Øvrige trossamfunn 2 400 000 2 400 000

KUD 310 75 Tilskudd private kirkebygg 5 000 000 5 000 000

KUD 315 82 Mva.-kompensasjon ved bygging av

idrettsanlegg 27 400 000 27 400 000

KUD 323 55 Tilskudd til ensembler, kor og det frie feltet 10 000 000 10 000 000 KUD 323 55 Økt festivalstøtte til Oslo Internasjonale

Kirkemusikkfestival 2 000 000 2 000 000

KUD 326 55 Innkjøpsordning, litteratur for barn 5 000 000 5 000 000

KUD 326 78 Kristelig pressekontor 500 000 500 000

KUD 326 78 Litteraturhus 7 000 000 7 000 000

KUD 326 78 Nynorsk Avissenter 2 200 000 2 200 000

KUD 328 70 Lysbuen museum 1 500 000 1 500 000

KUD 328 78 Jødisk museum, Oslo 1 000 000 1 000 000

KUD 328 78 Jødisk museum, Trondheim 500 000 500 000

KUD 334 78 New Nordic Films 400 000 400 000

KUD 335 71 Pressestøtte 50 000 000 50 000 000

KUD 335 73 Institutt for journalistikk i Fredrikstad 1 500 000 1 500 000

KUD 335 75 Samiske aviser 4 100 000 4 100 000

KUD 340 1 Den norske kirke – omstillingsmidler 16 000 000 16 000 000

2015

(12)

KUD 342 60 Rentekompensasjon kirkebygg, utvidet

investeringsramme på 500 mill. kroner 245 000 245 000

KUD 342 70 Sikring kirkebygg 2 000 000 2 000 000

KMD 571 64 Omstillingsmidler Tinn kommune 10 000 000 10 000 000

SD 1310 70 Kjøp av innenlandske flyruter 10 000 000 10 000 000

KUD 2445 30 Saemien Sijte, prosjekteringsmidler, nytt

forprosjekt 3 000 000 3 000 000

Sum utgiftsøkninger annet 161 745 000 161 745 000

Reduserte utgifter og økte utbytter

KD 226 50 Kutt i nasjonale sentre under Utdannings-

direktoratet 5 000 000 5 000 000

KD 260 50 Kutt i oppgradering av bygg i UH-sektoren 10 000 000 10 000 000

JD 468 1 Redusert driftsbevilgning – kommisjonen

for gjenopptakelse av straffesaker 1 000 000 1 000 000

KMD 530 33 Endret utbetalingstakt for byggeprosjektet

i Tromsø, Helsebygg UiT 160 000 000 160 000 000

HOD 732 70 Anslagsendring: Det antas nå at de private institusjonenes pensjonskostnader i 2014 går ned med anslagsvis 700 mill. kroner.

Dette trekkes ikke inn i nysalderingen.

Nedjusteringen er et resultat av leve- aldersjustering av pensjonene for personer

født i 1954 eller senere. 200 000 000 200 000 000

BLD 860 50 Forskjøvet oppstart av ny tvisteordning 3 000 000 3 000 000

NFD 920 50 Moderert styrking av basisbevilgningen for de teknisk-industrielle forsknings-

instituttene 10 000 000 10 000 000

NFD 920 50 Moderert styrking av Muliggjørende

teknologier 10 000 000 10 000 000

NFD 926 45 Bygging av nytt isgående forskningsfartøy

(ren forskyvning av utgifter) 50 000 000 50 000 000

SD 1320 30 Nasjonale turistveier 30 000 000 30 000 000

SD 1320 30 Redusert fornying 245 000 000 245 000 000

SD 1320 36 Kutt i E16 over Filefjell 55 000 000 55 000 000

KLD 1481 22 Redusert kvotekjøp 306 300 000 306 300 000

OED 1810 21 Mindre geologisk kartlegging i nord-

områdene 20 000 000 20 000 000

OED 1840 72 Ingen nye investeringer ved testsenteret på

Mongstad (TCM) 40 000 000 40 000 000

KMD 2445 33 Sikring av departementsbygg. Bevilgning til sikker teknisk infrastruktur (STI) kan settes ned uten at det påvirker planlagt

ferdigstillingstidspunkt. 76 000 000 76 000 000

HOD 2751 70 Redusere apotekavansen med et halvt

prosentpoeng 37 500 000 37 500 000

2015

(13)

ASD 5607 80 Øke normrenten med 15 basispunkter.

Virkning via SPK. 95 000 000 95 000 000

FIN 5618 85 Økt utbytte fra Posten Norge AS 100 000 000 100 000 000

FIN 5656 85 Økte utbytter fra statlig eide selskaper, opp

på Entra og Ambita, ned på Cermaq 131 500 000 131 500 000 Mange Sette avbyråkratiseringsreformen til 0,6 pst. 275 195 000 275 195 000

FIN 2309 1 Ymse 44 667 000 44 667 000

Sum reduserte utgifter og økte utbytter 1 905 162 000 1 905 162 000 Grønt skatteskift, økte skatter og avgifter

FIN 5501 72 Nytt bunnfradrag på 16.000 kroner i

reisefradraget (opp fra 15.000) 110 000 000 90 000 000

FIN 5536 73 Omdisponere regjeringens forslag til lettelse i vektårsavgiften for tyngre

kjøretøy 200 000 000 200 000 000

FIN 5538 72 (Ny) Utvide veibruksavgift til også å

omfatte naturgass og LPG, fra 1. juli 45 000 000 38 000 000

FIN 5541 70 Økt elavgift 1 øre 640 000 000 480 000 000

FIN 5543 70 Økt CO₂-avgift på 0,48 kroner per liter for innenriks kvotepliktig luftfart og 0,19

kroner for annen innenriks luftfart. 180 000 000 165 000 000 FIN 5548 70 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og

perfluorkarboner (PFK) økes med 5 % 20 000 000 18 000 000 FIN 5549 70 Avgift på utslipp av NO_x økes med 1,50

kroner per kg 3 000 000 2 000 000

FIN Nytt.

kap 5560

70

Miljøavgift på plastposer, kr 1,50 per pose 900 000 000 900 000 000

FIN Nytt.

kap 5560

71

Miljøavgift på papirposer, kr 1,50 per pose 100 000 000 100 000 000 Sum grønt skatteskift, økte skatter og avgifter 2 198 000 000 1 993 000 000 Andre økte skatter og avgifter

FIN 5501 72 Endringer i formuesskatten. 0,1 pst.poeng økning til 0,85 %. Verdsettelsesrabatten for næringseiendom og alle sekundærboliger

settes til 30 % 1 410 000 000 1 130 000 000

FIN 5501 72 Øke normrenten med 15 basispunkter.

Proveny av økt skattepliktig fordel. 5 000 000 5 000 000

FIN 5521 70 Ny grense for avgiftsfri import settes til 350 kroner ink. frakt og forsikrings-

kostnader 105 000 000 90 000 000

FIN 5501 70 Toppskatt. Innslagspunktet justeres til

550 550 kroner 145 000 000 115 000 000

2015

(14)

FIN 5700 71 Omdisponere regjeringens lettelse i trygde- avgiften på lønn/trygd, fiske, fangst og

barnepass 1 370 000 000 1 100 000 000

FIN 5700 71 Omdisponere regjeringens lettelse i trygde-

avgiften på næringsinntekt 70 000 000 70 000 000

Sum andre økte skatter og avgifter 3 105 000 000 2 510 000 000

Sosial profil, skatte- og avgiftsreduksjoner

FIN 5501 72 Beholde skatteklasse 2 for ektepar 310 000 000 250 000 000

FIN 5501 72 Heve grensen for lønnsoppgaveplikt i

frivillige organisasjoner til 8.000 kr. 8 000 000 6 000 000 FIN 5501 72 Øke gavefradraget fra 16.800 kroner til

20.000 kroner 15 000 000 5 000 000

FIN 5501 72 Øke grensen for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift til 50.000 kroner per ansatt / 500.000 per

organisasjon 10 000 000 8 000 000

FIN 5501 72 Øvre grense i minstefradraget justeres til

89.050 kroner 775 000 000 620 000 000

FIN 5501 72 Økt maksgrense for skattefradrag fra 20.000 til 100.000 i overgangsordningen fra gammel til ny uføretrygd, og innslags-

punktet holdes på 6000 kroner. 40 000 000 20 000 000

FIN 5521 70 Beholde omsetningsgrensen for registre-

ringsplikt moms på dagens nivå 125 000 000 100 000 000

Sum sosial profil, skatte- og avgiftsreduksjoner 1 283 000 000 1 009 000 000 Grønt skatteskift, skatte- og avgiftsreduksjoner

FIN 5501 72 Øke avskrivningssatsen for lastebil,

vogntog og busser fra 20 til 22 pst. 220 000 000 45 000 000 FIN 5536 71 Lavere avgift på hybridbiler: bortfall av

laveste oppnåelige engangsavgift (3713 kr) 10 000 000 9 000 000 FIN 5536 71 Øke fratrekket i vektkomponenten i

engangsavgiften til 26 % for plug-in

hybrider 340 000 000 312 000 000

FIN 5536 71 Økning i CO₂-fradrag i engangsavgiften fra

0 gram/km til 105 gram/km, med 50 kroner 50 000 000 45 000 000 FIN 5538 70 Øke omsetningspåbudet for biodrivstoff til

veitrafikk til fra 3,5 til 5,5 pst. Halv veibruksavgift på bioetanol. Endringene

gjelder fra 1.7.2015 30 000 000 25 000 000

FIN 5538 71 Øke omsetningspåbudet for biodrivstoff til veitrafikk fra 3,5 til 5,5 pst. Fjerning veibruksavgift på biodiesel. Endringene

gjelder fra 1.7.2015 275 000 000 230 000 000

FIN 5542 71 Beholde avgiftsfritaket for spillolje m.m. 70 000 000 62 000 000 Sum grønt skatteskift, skatte- og avgiftsreduksjoner 995 000 000 728 000 000

2015

(15)

Eventuelle endringer forutsetter enighet mellom alle de fire samarbeidspartiene i fagkomiteen.

F l e r t a l l e t henviser for øvrig til vedleggget i denne innstillingen for oversikt over de enkelte ram- meområder samt kapittel og post.

F l e r t a l l e t presiserer at innføringen av avgifter på poser gjelder poser i forbindelse med handel i dag- ligvare- og detaljhandelen. Finansdepartementet vil komme tilbake med nærmere retningslinjer og avgrensninger før avgiften innføres 15. mars 2015.

F l e r t a l l e t viser til regjeringens varslede gjen- nomgang av bil- og drivstoffavgifter. Kristelig Folke- parti og Venstre inngår som følge av denne avtalen i arbeidsgruppen som skal gjennomgå disse avgiftene, og partiene vil i fellesskap legge frem en omforent avtale om fremtidens bil- og drivstoffavgifter.

F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen frem til revidert nasjonalbudsjett for 2015 avklare rammer og finan- siering for en ny folkehøyskole, SKAP, i et samarbeid mellom det offentlige og næringslivet i Lindes- nesregionen.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en helhetlig næringspolitikk for finansnæringen som en del av finansmarkedsmeldingen.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp at Nav-kon- torene styrker barneperspektivet, i tråd med formåls- bestemmelsen i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, og at arbeids- og velferdseta- tens oppfølging av familier med alvorlig syke barn bedres.»

«Stortinget ber regjeringen i fremtidige nasjonalbudsjett videreutvikle omtalen av bærekraftig utvikling med vekt på grønn vekst.»

«Stortinget ber regjeringen lage en helhetlig plan for utfasing av fossil grunnlast i alle statlige bygg.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en nasjonal handlingsplan for naturmangfold som en stortingsmelding.»

«Stortinget ber regjeringen medvirke til at helse- foretakene følger opp HelseOmsorg21-strategiens målsettinger om mer innovative innkjøp.»

«Stortinget ber regjeringen om å ivareta de langtidsledige i forbindelse med endringer i dagpenge- ordningen og gjøre nødvendige tilpasninger i regelverket eller kompensasjonsgraden, og komme tilbake til Stortinget med forslag til løsninger som ivaretar denne gruppen.»

«Stortinget ber regjeringen prioritere arbeidet med økt rekruttering av fosterhjem, slik at barn ikke må stå i uforsvarlig lange køer i venting på et hjem.»

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte gi en oversikt over den samlede kapasiteten til å ta imot flyktninger i alle landets kommuner.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at omleggingen av skattesystemet for uføretrygdede i 2015 i minst mulig grad påvirker fordelingen av frie inntekter mellom kommunene.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle kom- mende fergeanbud har krav til nullutslippsteknologi (og lavutslippsteknologi) når teknologien tilsier dette.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide statistikk over ventetid for å komme inn på arbeidsmarkedstil- tak.»

«Stortinget ber regjeringen utforme tiltak som kan bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser i anbudskonkurranser.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en betalings- ordning for utenlandske vogntog for å sikre at disse betaler sin andel av bruken av norsk infrastruktur.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en modell for formuesskatt der arbeidende kapital fritas for beskat- ning.»

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for å kunne kombinere kontantstøtte og barnehage.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere en avgift på plast basert på fossilt CO₂-innhold, og samtidig unnta bioplast fra avgiften. Regjeringen bes om å vurdere om en slik avgift kan erstatte dagens grunnavgift på engangsemballasje.»

«Under streken»

NFD 2421 95 Egenkapital, såkornfond 255 000 000 255 000 000

Sum «under streken» 255 000 000 255 000 000

2015

(16)

«Stortinget ber regjeringen vurdere en modell for avgiftsendringer eller en incentivordning som vil bidra til økt lønnsomhet for fly som går på biodrivstoff.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere forbud mot norsk pelsdyroppdrett i arbeidet med oppfølging av pelsdyrutvalget.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan avgiften på elektrisk kraft bør avgrenses med redusert sats i lys av at det etableres ny, energiintensiv virksomhet utenfor tradisjonell industri, bl.a. data- sentre, og legge frem et forslag i statsbudsjettet for 2016.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om Nasjonal- galleriet kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design uten en ny totalrenove- ring.»

«Stortinget ber regjeringen utrede om GIEK og Eksportkreditt Norges mandater kan utvikles for å fremme økte investeringer i fornybar energi, innenfor virksomhetens formål. Utredningen bør blant annet se på hvordan selskapene også kan dekke kommer- siell risiko knyttet til investeringer i fornybar energi, i tillegg til andre risikoavlastende og investerings- fremmende tiltak.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å frita biodiesel fra veibruksavgift og innføre halv veibruksavgift på bioetanol i revidert nasjonalbudsjett for 2015. Det bes særlig om at det tas hensyn til de avgiftstekniske, EØS-rettslige, miljømessige og øko- nomiske konsekvenser av endringene.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med arbeidet med mer gunstige avskrivinger på vindkraftanlegg også vurdere avskrivingsregler for vindkraft med 40 prosent meravskriving over de fire første år.»

F l e r t a l l e t er videre enig om noen spesielle enkeltpunkter:

F l e r t a l l e t støtter regjeringens forslag om overgangsordning for uføre med store skattefradrag, i tilknytning til ny uføreordning som ble vedtatt i Stortinget 2011 med virkning fra 2015. F l e r t a l l e t er opptatt av at uføre som har vært omfattet av skat- tebegrensningsregelen og således har hatt større fradrag enn de får med ny ordning, gis anledning til gradvis å tilpasse endringer i nettoinntekt ved at øvre tak for skattefradrag økes fra 20 000 kroner i regjeringens forslag til 100 000 kroner i 2015 og trappes ned over foreslåtte tre år.

F l e r t a l l e t viser til at ny ordning med uføre- trygd er enstemmig vedtatt av Stortinget, og at denne reformen skulle gjøre det enklere å kombinere arbeid

og trygd ved å forenkle regelverket og likestille tryg- deytelser med arbeidsinntekt. F l e r t a l l e t vil understreke betydningen av arbeidslinjen og at offentlige trygdeordninger må utformes slik at de gir arbeidsin- centiv. Samtidig skal kvalitet og nivå på offentlige ytelser utformes slik at mottakerne gis trygge og for- utsigbare sosiale rammer og kan ivareta sitt forsør- geransvar. I tråd med dette viser f l e r t a l l e t til enighet om at dagens ordning med behovsprøvd barnetil- legg videreføres samtidig som det innføres et tak på 95 pst. kompensasjonsgrad brutto, det vil si maks 95 pst. av inntekt før uførhet (IFU). Ny ordning innføres fra 1. januar 2016 med tre års overgangsperiode.

F l e r t a l l e t viser til at for å ta høyde for uforut- sette utslag knyttet til uførereformen samt endringer i kompensasjonsnivået, bes regjeringen følge konsekvensene nøye og eventuelt komme tilbake til Stor- tinget på egnet måte dersom innretningen av uføre- ordningen og gjennomføringen av overgangsreglene skulle tilsi dette.

F l e r t a l l e t viser til den pågående høringen ved- ørende endringer i folketrygdloven når det gjelder regler knyttet til overgangsstønad og avventer en egen sak om dette til Stortinget.

F l e r t a l l e t viser til regjeringens forslag om å endre retten til ferietillegg for personer som har mot- tatt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av et kalen- derår. F l e r t a l l e t støtter regjeringens forslag om lik kompensasjonsgrad uavhengig av lengden på dag- pengeperioden. Samtidig er f l e r t a l l e t opptatt av at de som blir langtidsledige utover 52 uker skal gis en økonomisk mulighet til å ta ferie uten reduksjon i dagpengene eller andre ytelser i denne perioden.

F l e r t a l l e t viser til at Kommunal- og moderni- seringsdepartementet i samarbeid med Samferdsels- departementet skal se på ytterligere endringer i kost- nadsnøkkelen for båt og ferje i sammenheng med Stortingets ønske om å utrede en ferjeavløsningsord- ning for fylkesveiferjer innenfor inntektssystemet, jf.

Innst. 300 S (2013–2014). Det vil kreve mer tid å vurdere en ferjeavløsningsordning, og den vil også kunne påvirke utformingen av andre deler av inntektssystemet. Det holdes derfor fast på kriteriene i delkostnadsnøkkelen for båt og ferje som ble presen- tert i kommuneproposisjonen for 2015, mens fylkes- faktoren for båter oppdateres med siste tilgjengelige regnskapstall og baseres nå på et gjennomsnitt for årene 2011–2013. F l e r t a l l e t imøteser at regjeringen vil komme med en vurdering av en ferjeavløs- ningsordning for fylkesveiferjer og forslag til del- kostnadsnøkkel for båt og ferje i kommuneproposisjonen for 2016.

F l e r t a l l e t viser til at finansministeren har varslet en evaluering av land-for-land-regelverket.

F l e r t a l l e t ber om at det i den forbindelse vurderes utvidelse av rapporteringskravene til også å gjelde

(17)

land hvor det norske selskapet har støttefunksjoner, herunder skatteparadiser.

F l e r t a l l e t viser til økningen i bevilgning på 207 mill. kroner til 2 600 flere barnehageplasser, noe som vil gi en samlet bevilgning til mer fleksibelt opptak i 2015 på 307 mill. kroner. Satsingen vil være noe større enn det regjeringen Stoltenberg II la opp til i sitt budsjettforslag for 2014, og vil legge til rette for at betydelig flere barn født om høsten vil kunne få plass i barnehage det året de fyller ett år.

F l e r t a l l e t viser til omtalen i Meld. St. 19 (2013–2014) kapittel 2.6 om investeringer i fornybar energi og fremvoksende markeder. F l e r t a l l e t har merket seg at regjeringen for 2015 har valgt å øke ressursene til Norfund for å kunne øke volumet av risikable investeringer i fremvoksende markeder innenfor fornybar energi og slutter seg til dette.

F l e r t a l l e t mener likevel at dette ikke utelukker at en kommer tilbake til spørsmålet om det skal åpnes for at Statens pensjonsfond utland kan foreta unoterte investeringer, herunder investeringer i fattige land og fremvoksende markeder samt investeringer i infra- strukturprosjekter og fornybar energi, med samme krav til forvaltning som andre investeringer. F l e r - t a l l e t ber om at dette omtales i meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland våren 2015, slik at Stortinget kan ta stilling til dette gjennom behandlingen av meldingen. F l e r t a l l e t viser videre til at det i Innst. 200 S (2013–2014) ble vedtatt å øke rammene for de miljørelaterte investerings- mandatene. Intervallet for markedsverdiene av disse mandatene har normalt utgjort 20–30 mrd. kroner, men det ble vedtatt å øke disse fremover, til en nor- malinvestering på 30–50 mrd. kroner. F l e r t a l l e t viser til omtalen av disse investeringer i Meld. St. 19 (2013–2014) og vil understreke at det er aktuelt å vurdere ytterligere økninger i eksisterende miljøin- vesteringsmandater i Statens pensjonsfond utland når det er høstet erfaring fra den siste økningen. F l e r - t a l l e t forventer at dette spørsmålet blir vurdert og omtalt i meldingen til Stortinget om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland våren 2015.

F l e r t a l l e t viser til Kulturdepartementets omtale av innføring av felles lav merverdiavgift for papir- og e-aviser i Kulturdepartementets fagproposi- sjon, Prop. 1 S (2014–2015). F l e r t a l l e t ber regjeringen foreta samtidig ESA-notifisering av lav, platt- formnøytral merverdiavgiftssats på 8 pst., og platt- formnøytral likebehandling gjennom nullsats for

merverdiavgift både for papiraviser, e-aviser og digi- talt redaksjonelt innhold. F l e r t a l l e t ber regjeringen samtidig med notifisering av lav sats, å notifisere en overgangsordning for papiravisene hvor dagens nullmoms videreføres i fem år fra innføringspunktet for lav sats. F l e r t a l l e t ber regjeringen foreta avgrensingen av e-aviser på prinsipielt grunnlag.

Dette for å sikre at mediestøttens intensjon om å sti- mulere til mediemangfold og en åpen og opplyst offentlig samtale bevares, uavhengig av den påvirk- ning den teknologiske utviklingen har for mediestøt- tens virkemiddelapparat. F l e r t a l l e t forutsetter at resultatet av notifiseringen meddeles Stortinget på egnet måte.

F l e r t a l l e t viser til at det er flere humanitære kriser av kategori 3 i verden. På den bakgrunn åpnes det for et ekstraordinært mottak av FN-godkjente kvoteflyktninger i 2015 på 500 personer. F l e r t a l - l e t ber om at barnefamilier prioriteres.

F l e r t a l l e t støtter prinsippet om en forsiktig geografisk konsentrasjon av bistand. Denne geografiske konsentrasjonen skal ikke omfatte humanitære midler og frivillige organisasjoner. F l e r t a l l e t ber regjeringen legge frem en egen sak før budsjettet for 2016 når det gjelder fokusland og geografisk konsentrasjon. F l e r t a l l e t mener at det ikke er riktig at Norfund skal kunne innbefatte naturgassinvesterin- ger i sin investeringsportefølje i utviklingsland.

F l e r t a l l e t viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2015 omtaler arbeid med forslag om mer gunstige avskrivinger for vindkraftanlegg. F l e r t a l l e t viser til at et forslag vil bli sendt på høring med sikte på fremleggelse for Stortinget våren 2015 og med virkning for inntektsåret 2015. F l e r t a l l e t merker seg videre at notifikasjonsplikt etter EØS-avtalen må vurderes før forslaget fremmes.

F l e r t a l l e t viser til at en forutsetning for at bevilgningsøkningen for 2015 ikke gjennomføres under rammeområde helse, er at den forventede kost- nadsreduksjonen for de private institusjonenes pensjonskostnader i 2014 som følge av planendringer er større enn økningen på 200 mill. kroner i 2015.

F l e r t a l l e t viser til forslaget om 200 mill. kroner til tidlig innsats i skolen gjennom økt lærertetthet på 1.–4. trinn. F l e r t a l l e t vil komme nærmere tilbake til anvendelse og innretning av denne bevilgnin- gen i fagkomiteen.

F l e r t a l l e t foreslår at NRK-lisensen for 2015 økes med 25 kroner utover regjeringens forslag.

(18)

2.1.2 Forslag til rammevedtak

2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t tar budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre til etterretning.

D i s s e m e d l e m m e r mener Høyres parlamenta- riske leder, Trond Helleland, beskrev budsjettforliket godt da han under presentasjonen av forliket slo fast:

«Hovedgrepene i regjeringens budsjett ligger fast.»

Det er fortsatt slik at skattekutt som i all hoved- sak tilfaller de mest velstående fremstår som budsjet- tets definitive hovedsatsing, mens norske kommuner må gå inn i 2015 med en anstrengt økonomi som vil føre til kutt i velferdsoppgaver for folk flest over hele landet. D i s s e m e d l e m m e r viser på denne bakgrunn til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) for nærmere omtale av Arbeiderpartiets syn på statsbudsjettet og hovedprioriteringer innenfor de enkelte rammeområdene.

D i s s e m e d l e m m e r vil videre påpeke at komiteen på grunn av at forlikspartienes forhandlin- ger som foregikk langt utover komiteens frister, har

jobbet med tilleggsinnstillingen med en svært tidskri- tisk fremdriftsplan. Til tross for at finansdebatten måtte flyttes som følge av fristbrudd, har d i s s e m e d l e m m e r hatt liten tid til å sette seg inn i reali- tetene i forliket, og konsekvensene av de ulike bevilgnings- og kuttforslagene som presenteres. Det har heller ikke vært anledning for Stortinget til å stille spørsmål i etterkant av forliket. D i s s e m e d l e m - m e r setter spørsmålstegn ved om Stortinget er til- strekkelig informert om konsekvensene av de vedtak som Stortinget er i ferd med å gjøre. Det er uheldig.

D i s s e m e d l e m m e r mener statsbudsjettet har fått en noe bedre miljøprofil og en noe mindre skjev sosial profil gjennom dette forliket. Kristelig Folke- parti og Venstre har således brakt budsjettet noen skritt nærmere stortingsflertallet. D i s s e m e d l e m - m e r merker seg at en stor del av enigheten i forliket delvis møter Arbeiderpartiets alternative budsjett på sentrale punkter. Dette gjelder blant annet på områ- dene bistand, kollektivtrafikk, jernbane, klimatekno- logi, skogvern, flere barnehageplasser, styrket tidlig innsats i skolen, flere tiltaksplasser, opprettholdelse av gratisprinsippet i høyere utdanning, flere studentboliger, økt satsing på idrett og frivillighet, reverse-

Nr. Betegnelse Kroner

1 Statsforvaltning ... 6 173 469 000 2 Familie og forbruker ... 45 670 067 000 3 Kultur ... 10 186 479 000 4 Utenriks ... 37 264 343 000 5 Justis ... 25 319 716 000 6 Innvandring, regional utvikling og bolig ... 15 841 077 000 7 Arbeid og sosial ... 400 595 381 000 8 Forsvar ... 38 183 395 000 9 Næring ... 3 972 356 000 10 Fiskeri ... -159 264 000 11 Landbruk ... 16 581 106 000 12 Olje og energi ... -112 085 249 000 13 Miljø ... 7 955 658 000 14 Konstitusjonelle institusjoner ... 2 204 710 000 15 Helse ... 170 341 458 000 16 Kirke, utdanning og forskning ... 64 134 264 000 17 Transport og kommunikasjon ... 54 334 497 000 18 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv. ... 160 868 380 000 19 Tilfeldige utgifter og inntekter ... 10 308 033 000 20 Finansadministrasjon mv. ... 40 071 189 000 21 Skatter, avgifter og toll ... -1 095 559 065 000 22 Utbytte mv. ... -31 932 490 000 Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland -129 730 490 000

(19)

ring av kutt til folkehøyskoler og studieforbund, grønnere avgiftsprofil og reversering av enkelte usosiale kutt.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at forlikspar- tiene sikrer seg inndekning for en rekke nye enkeltforslag, blant annet gjennom økt utbytte fra enkelte statlige selskaper, anslagsendring for private institu- sjoners pensjonskostnader og endret fremdrift for enkelte prosjekter. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at komiteen på grunn av tidspress har hatt liten mulighet til å vurdere konsekvensene av disse inn- dekningsforslagene, men legger til grunn at forsky- ving av investeringer skyldes at fremdriften i pro- sjektene reelt sett er endret, og at finansieringsbeho- vet i 2015 således er redusert. D i s s e m e d l e m m e r velger på denne bakgrunn å slutte seg til flere av forlikspartienes inndekningsforslag, og disponerer disse midlene slik det redegjøres for under.

D i s s e m e d l e m m e r er imidlertid kritiske til at posten Fornying under Samferdselsdepartementets budsjettområde foreslås redusert med hele 245 mill.

kroner i 2015. Dette kuttet står i sterk kontrast til regjeringens argumentasjon i Prop 1 S (2014–2015) der en sier: «Med foreslått bevilgning til fornying vil vedlikeholdsetterslepet reduseres i 2015.»

D i s s e m e d l e m m e r merker seg regjeringens reduserte ambisjoner på veivedlikehold.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer også med for- undring at budsjettavtalen mellom Høyre, Frem- skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebæ- rer at veiprosjektet E16 over Filefjell foreslås redusert med 55 mill. kroner i 2015. D i s s e m e d l e m - m e r påpeker at dette kuttet står i sterk kontrast til regjeringens retorikk om at de satser ekstra på veiut- bygging, og raskest mulig prosjektering, planlegging og gjennomføring for å redusere kostnader i veiprosjektet.

Kjøp av klimakvoter er nødvendig for å oppfylle Norges internasjonale klimaforpliktelser. Norge skal kjøpe kvoter for perioden 2013–2020, som supple- ment til nasjonale tiltak, jf. omtale i Prop. 173 S (2012–2013) Samtykke til godkjennelse av endringer av 8. desember 2012 i Kyotoprotokollen av 11. desember 1997. D i s s e m e d l e m m e r er kritiske til at regjeringen, etter budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre, vil sette bevilgnin- gen for 2015 på kap 1481 post 22 Kjøp av klimakvoter, lik null. Ifølge departementet er dette ikke i sam- svar med realistisk budsjettering. Av Prop. 26 S (2014–2015) framgår det at erfaringene så langt viser at en bør komme tidlig i gang om en skal få levert til- strekkelig antall kvoter før utløpet av forpliktelsespe- rioden (2013–2020) under Kyotoprotokollen. D i s s e m e d l e m m e r foreslår derfor en bevilgning på 100 mill. kroner til kvotekjøp i 2015, i tillegg til overfø- ringer fra 2014.

D i s s e m e d l e m m e r er også kritiske til de reduserte bevilgningene til nasjonale sentre under Utdanningsdirektoratet og testsenteret ved Mongstad da dette fremstår som rene kutt. D i s s e m e d l e m - m e r går på denne bakgrunn imot disse forslagene.

RAMMEOMRÅDE 1 (STATSFORVALTNING)

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringens såkalte avbyråkratiseringsreform, som økes til 0,6 pst. i forliket, innebærer et ostehøvelkutt på flere hundre poster. D i s s e m e d l e m m e r velger for enkelthets skyld å legge hele kuttet på kapittel 20 post 1. Følgelig vil ramme 1 (statsforvaltning) bli redusert med 275,2 mill. kroner. Dette er å anse som en teknisk justering.

D i s s e m e d l e m m e r viser til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og fagkomiteenes innstillin- ger.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår at rammeområde 1 settes til 5 898 853 000 kroner, som er en reduksjon på 511 200 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

RAMMEOMRÅDE 2 (FAMILIEOGFORBRUKER) OG

3 (KULTUR)

Til tross for en grunnleggende skjev fordelingsprofil i stortingsflertallets forslag til statsbudsjett, er d i s s e m e d l e m m e r glade for at deler av det øko- nomiske handlingsrommet i forliket brukes til å styrke innsatsen mot barnefattigdom. D i s s e m e d - l e m m e r vil peke på utvidelse av ordningen med gratis kjernetid i barnehagen til alle 4- og 5-åringer som et godt forslag som vil få Arbeiderpartiets støtte.

D i s s e m e d l e m m e r vil videre uttrykke støtte til styrking av tilskuddsordningen mot barnefattigdom, økt støtte til ferietiltak for vanskeligstilte barn, flere midler til rekruttering av fosterhjem, økt engangsstø- nad ved fødsel og adopsjon og styrkede tiltak overfor personer med nedsatt funksjonsevne.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår at rammeområde 2 settes til 46 054 819 000 kroner, som er en reduksjon på 443 000 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår at rammeområde 3 settes til 10 864 418 000 kroner, som er en økning på 790 300 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

RAMMEOMRÅDE 4 (UTENRIKS)

D i s s e m e d l e m m e r viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor prinsippet om at en prosent av vår velferd skal gå til verdens fattige, legges til grunn. Dette er en målsetting som har flertall i Stor- tinget, og d i s s e m e d l e m m e r er forundret over at

(20)

regjeringen i sitt budsjettforslag valgte å overse dette.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at budsjettforliket bidrar til å øke bistandsrammen sammenlignet med regjeringens forslag, men at nivået fortsatt ligger under Arbeiderpartiets forslag.

D i s s e m e d l e m m e r viser til merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og forslag i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2014, og støtter forlikets punkt om å ta imot 500 nye kvoteflyktninger. Dette følges opp på alle aktuelle bud- sjettposter innenfor ulike rammeområder.

RAMMEOMRÅDE 5 (JUSTIS)

D i s s e m e d l e m m e r viser til en rekke mindre enkeltforslag på justisområdet i forliket, knyttet til blant annet styrking av kapasiteten ved Statens Bar- nehus, humanitære tiltak for EØS-borgere og arbeid mot menneskehandel og vold i nære relasjoner, og slutter seg til disse.

RAMMEOMRÅDE 6 (INNVANDRING, REGIONAL UTVIKLINGOGBOLIG)

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det foreslås flere endringer i forliket, herunder 500 flere kvoteflyktninger, gratis barnehage for 4–5-åringer i asylmottak og en rekke andre mindre endringer som d i s s e m e d l e m m e r slutter seg til.

RAMMEOMRÅDE 7 (ARBEIDOGSOSIAL)

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen foreslår en rekke kutt på ytelser til syke, uføre, funk- sjonshemmede og arbeidsledige. Flere av disse usosiale kuttene blir reversert i forliket, men ikke regjeringens kutt i bilordningen for gruppe 1-biler eller forsørgertillegget for personer over 65 år. D i s s e m e d l e m m e r ønsker å rette opp i dette.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår at rammeområde 7 settes til 400 606 592 000 kroner, som er en reduksjon på 26 200 000 kroner sammenlignet med Gul Bok

RAMMEOMRÅDE 8 (FORSVAR)

D i s s e m e d l e m m e r viser til budsjettavtalen der regjeringens avbyråkratiserings- og effektivise- ringsreform settes til 0,6 prosent. Dette utgjør sammen med regjeringens budsjettforslag som ikke skjermer forsvarssektoren fra et dobbelt effektivise- ringskrav, et kutt under Forsvarsdepartementets bud- sjettområde på over 112 mill. kroner.

Forsvaret har tatt ut en samlet, dokumenterbar effektiviseringsgevinst på over 40 mrd. kroner siden årtusenskiftet, som tilsvarer mer enn et årlig forsvars- budsjett. D i s s e m e d l e m m e r understreker at dette i sum utgjør en av de mest omfattende omstil- lingsprosesser i det offentlige Norge, og har mulig- gjort en betydelig styrking og modernisering av Hæren og Heimevernet, innfasing og drift av nye fre- gatter, korvetter, helikoptre og transportfly, betydelig fornyelse av Kystvakten og styrking av Etterret- ningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Cyberforsvaret.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Forsvaret er vesentlig styrket, og forsvarssektoren er en del av sta- ten som allerede drives mest effektivt. Kravet til interneffektivisering i Forsvaret for 2015 som følger av langtidsplanen for Forsvaret er på 193 mill. kroner. Et ytterligere trippelt krav til interneffektivisering, som ikke investeres i prioritert virksomhet fremstår som meget urimelig for en sektor som har vist betydelige resultater knyttet til effektiv forvaltning av fellesskapets ressurser.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at verden rundt oss er i sterk sikkerhetspolitisk endring. Dette har konsekvenser også for norsk forsvarspolitikk.

D i s s e m e d l e m m e r prioriterer derfor i sitt budsjettforslag å reversere budsjettavtalens triple effekti- viseringskrav for Forsvaret. Dette vil etter d i s s e m e d l e m m e r s syn skape bedre balanse mellom bevilgninger, struktur og oppgaver. D i s s e m e d - l e m m e r prioriterer en styrking av budsjettet under Forsvarsdepartementets område for å følge opp lang- tidsplanens forutsetninger og bidra til å sikre økt ope- rativ aktivitet og evne i Norge.

(21)

RAMMEOMRÅDE 9 (NÆRING), 10 (FISKERI) OG 11 (LANDBRUK)

D i s s e m e d l e m m e r er glade for at det i budsjettforliket er satt av penger til nye såkornfond, og støtter disse bevilgningene. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at næringsklyngene på Sørlandet sam- arbeider om etableringen av Mechatronic Innovation Lab, også kalt Sørlandslaben, som et senter for utvikling, testing og pilotering av nye og innovative teknologiske løsninger. D i s s e m e d l e m m e r mener at dette initiativet er et viktig bidrag til å flytte mer kompetanse og teknologi fra petroleums- til forny- barsektoren, og foreslår en oppstartsbevilgning på 5 mill. kroner til dette prosjektet i 2015.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår at rammeområde 10 settes til -136 919 000 kroner, som er en økning på 22 000 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

RAMMEOMRÅDE 12 (OLJEOGENERGI) OG

13 (MILJØ)

D i s s e m e d l e m m e r støtter styrking av enkelte poster under KLDs budsjett. D i s s e m e d - l e m m e r viser til at regjeringen foreslo å redusere tilskuddet til utjevning av overføringstariffer med 10 mill. kroner, og at budsjettforliket innebar en styrking av posten med 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Tilskudd til utjevning av over- føringstariffer reduserer geografiske forskjeller i nettleien, som oppstår på grunn av naturgitte forhold, nærings- og bosettingsstruktur. D i s s e m e d l e m - m e r foreslår å øke bevilgningene til utjevning av overføringstariffer med 30 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår at rammeområde 12 settes til -111 962 762 000 kroner, som er en økning på 190 000 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

RAMMEOMRÅDE 15 (HELSE)

D i s s e m e d l e m m e r viser til en rekke mindre enkeltforslag på helseområdet i forliket, knyttet til

blant annet rus og psykisk helse, oppfølging av barn og unge, forskning på muskel- og skjelettlidelser og slutter seg til disse.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår at rammeområde 15 settes til 171 754 678 000 kroner, som er en økning på 1 277 800 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

RAMMEOMRÅDE 16 (KIRKE, UTDANNINGOG FORSKNING)

D i s s e m e d l e m m e r viser til at et svakt budsjettforslag fra regjeringen ble styrket gjennom forliket og således trakk stortingsflertallet nærmere Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett. Forliket inneholder tiltak som kompetanseløft for ufaglært undervisningspersonell, tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats fra 1.-4. trinn, 100 nye stipendiatstillinger, økte basisbevilgninger UH-sektoren og en rekke mindre endringer som d i s s e m e d l e m - m e r slutter seg til.

RAMMEOMRÅDE 17 (TRANSPORTOG KOMMUNIKASJON)

D i s s e m e d l e m m e r vil fremheve behovet for en stor satsing på kollektivtrafikk. Etter at nye midler er frigjort gjennom forliket ønsker d i s s e m e d - l e m m e r å støtte økte jernbaneinvesteringer, herunder planlegging av Intercity-strekningene.

RAMMEOMRÅDE 18 (RAMMEOVERFØRINGERTIL KOMMUNESEKTORENMV.)

(22)

RAMMEOMRÅDE 19 (TILFELDIGEUTGIFTEROG INNTEKTER)

D i s s e m e d l e m m e r foreslår at rammeområde 19 settes til 10 250 105 000 kroner, som er en reduksjon på 252 595 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

RAMMEOMRÅDE 20 (FINANSADMINISTRASJONMV.) D i s s e m e d l e m m e r foreslår at rammeområde 20 settes til 40 078 985 000 kroner, som er det samme som regjeringens forslag.

RAMMEOMRÅDE 21 (SKATTER, AVGIFTEROGTOLL) D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at det samlede skatte- og avgiftstrykket i Arbeiderpartiets

alternative statsbudsjett skal ligge fast. D i s s e m e d l e m m e r viser til Innst. 3 S og 4 L for nærmere omtale av skatte- og avgiftsopplegget.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår at rammeområde 21 settes til -1 103 816 065 000 kroner, som er en økning på 10 425 000 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

RAMMEOMRÅDE 22 (UTBYTTEMV.)

D i s s e m e d l e m m e r foreslår at rammeområde 22 settes til -31 932 490 000 kroner, som er en reduksjon på 231 500 000 kroner sammenlignet med Gul Bok, og i tråd med budsjettforliket.

2.2.2 Forslag til rammevedtak

2.3 Merknader fra Senterpartiet

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t vil vise til Senterpartiets merknader til Innst. 2 S (2014–2015).

D e t t e m e d l e m viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett hadde en svært dårlig sosial og geografisk fordelingsprofil. Budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer ingen vesentlige endringer. Resul- tatet er fortsatt en politikk som tar Norge i feil ret- ning.

Nr. Betegnelse Kroner

1 Statsforvaltning ... 5 898 853 000 2 Familie og forbruker ... 45 054 819 000 3 Kultur ... 10 864 418 000 4 Utenriks ... 37 414 323 000 5 Justis ... 25 394 054 000 6 Innvandring, regional utvikling og bolig ... 16 349 195 000 7 Arbeid og sosial ... 400 606 592 000 8 Forsvar ... 38 321 701 000 9 Næring ... 4 171 971 000 10 Fiskeri ... -136 919 000 11 Landbruk ... 16 744 822 000 12 Olje og energi ... -111 962 762 000 13 Miljø ... 8 142 151 000 14 Konstitusjonelle institusjoner ... 2 204 892 000 15 Helse ... 171 754 678 000 16 Kirke, utdanning og forskning ... 64 132 343 000 17 Transport og kommunikasjon ... 55 288 144 000 18 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv. ... 163 613 700 000 19 Tilfeldige utgifter og inntekter ... 10 100 105 000 20 Finansadministrasjon mv. ... 40 078 985 000 21 Skatter, avgifter og toll ... -1 103 816 065 000 22 Utbytte mv. ... -31 932 490 000 Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland -131 712 490 000

(23)

D e t t e m e d l e m vil vise til at skattelettelse til høyinntektsgrupper etter budsjettavtalen fortsatt er den aller største satsingen i budsjettet. Siden regjeringen overtok i fjor høst, har Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i budsjettforlikene gitt 4,3 mrd. i kroner i skattelettelse på formuesskatten alene. Disse pengene burde etter d e t t e m e d - l e m s mening heller blitt brukt til å bevare gode vel- ferdstjenester i hele landet og til å utvikle næringsli- vet gjennom målrettede skatte- og avgiftslettelser. I stedet gjennomføres omfattende lettelser i formuesskatten, som regjeringen selv ikke er i stand til å dokumentere vil bidra til økt sysselsetting og verdiskaping. Senterpartiet gir målrettede skattelettelser til næringslivet på Fastlands-Norge og til den halvde- len av befolkningen som har lavest inntekt. Det er en slik skattepolitikk som gir sterkest positiv effekt for næringsliv og arbeidsplasser.

D e t t e m e d l e m vil vise til beregninger fra Finansdepartementet, gjengitt av VG 26. november 2014, som viser at personer med inntekt under 500 000 kroner etter budsjettavtalen kun vil få 200–

400 kroner i skattelettelse neste år, mens de som tje- ner over 2 mill. kroner i gjennomsnitt får en skatte- lette på 22 600 kroner. I tillegg velger avtalepartene å la være å lønnsjustere det særskilte fradraget i lønns- inntekt, foreldrefradraget for ulegitimerte utgifter til stell og pass av barn og særfradraget for enslige for- sørgere. Det innebærer en reell svekkelse av disse ordningene. Satsene for toppskatt lønnsjusteres deri- mot. I sum bidrar budsjettforliket etter d e t t e m e d - l e m s syn til å videreføre regjeringens usosiale profil, en politikk som øker inntektsforskjellene.

D e t t e m e d l e m ser at statsbudsjettet etter budsjettavtalen på områder som frivillighet, miljø og bistand har kommet nærmere sentrum, og at Kristelig Folkeparti og Venstre har bidratt til å reversere noen av de mest ytterliggående forslagene fra regjeringen.

På alle disse områdene ville Kristelig Folkeparti og Venstre imidlertid oppnådd bedre resultater og kunne fått flertall gjennom samarbeid med andre partier på Stortinget. Gjennom et slikt samarbeid ville man kunnet få reelle forbedringer, i stedet for å være kun en bremsekloss for Høyre og Fremskrittspartiet.

D e t t e m e d l e m har merket seg at Kristelig Folke- partis leder uttalte til NTB 17. november 2014 at «de to regjeringspartiene kan sette agendaen 365 dager i året.» Dette illustrerer etter d e t t e m e d l e m s syn på en tydelig måte konsekvensene av at Kristelig Fol- keparti og Venstre har innsatt Høyre og Fremskritts- partiet i regjeringskontorene.

D e t t e m e d l e m vil vektlegge at budsjettavtalen ikke er i nærheten av å gi tilstrekkelige rammer for kommunenes økonomi og innebærer en fortsatt nedbygging av tiltak for desentralisering og livskraft i hele landet. Statsbudsjettets store taper er de gamle

og de pleietrengende. Kommuner over hele landet forbereder i disse dager dramatiske kutt innenfor eldreomsorg, helsevesen og skole. Budsjettavtalen er et gedigent løftebrudd fra samarbeidspartiene overfor disse gruppene.

Etter d e t t e m e d l e m s syn tar Høyre, Frem- skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ikke hensyn til kommunesektorens rolle som tilrettelegger for nye arbeidsplasser og økt verdiskaping ved siden av å dekke innbyggernes tjenestebehov innen omsorg, helse, oppvekst, kultur og tekniske tjenester.

D e t t e m e d l e m er sterkt bekymret over flertallets store kutt i bevilgningene til regional utvikling og nyskaping. Fylkeskommunene må redusere sitt samarbeid med kommuner, næringsliv, Innovasjon Norge og andre om verdiskapingsprogram som har stor betydning for at distriktene skal kunne få sin del av nyskapingen i Norge. D e t t e m e d l e m merker seg for øvrig at budsjettavtalen viderefører det alt vesentlige av det omfattende kutt som Høyre, Fremskritts- partiet, Kristelig Folkeparti og Venstre foretok i ordningen for utjevning av overføringstariffer i budsjettet for 2014.

D e t t e m e d l e m viser til at Senterpartiet gjennom endringer i næringsbeskatningen gir en rekke skattelettelser for næringsliv i hele landet, blant annet å fjerne gevinstbeskatning på jord- og skogeiendom, øke fiskerfradraget og jordbruksfradraget, bedre avskrivningssatser for industrien, lønnsjustere sjø- mannsfradraget og nettolønnsordningen, øke føringstilskuddet, samt redusere totalisatoravgift og kjøttkontrollgebyr. D e t t e m e d l e m har merket seg at budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ikke innebærer lettelser for næringsdrivende på noen av disse områdene.

D e t t e m e d l e m vil vise til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår lettelser i årsavgiften for tyngre kjøretøyer på 200 mill. kroner, samtidig som det foreslås lettelser gjennom endring av avskriv- ningssatsene på 380 mill. kroner. I sum vil dette gi vesentlig forbedrede rammevilkår for en transport- næring som møter sterk konkurranse og som har fått økte kostnader gjennom endringene som stortingsflertallet vedtok i forhold til differensiert arbeidsgiveravgift fra 1. juli 2014. D e t t e m e d l e m har merket seg at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folke- parti og Venstre i budsjettavtalen går imot regjeringens forslag til lettelser i årsavgift for tyngre kjøretøy og bare foretar en begrenset bedring i avskrivnings- satsene.

D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå konkur- ransevilkår og øvrige rammebetingelser for trans- portnæringen med sikte på bedrede vilkår.»