Innst. 2 S
(2014–2015)
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Meld. St. 1 (2014–2015), Prop. 1 S (2014–2015) og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2014–2015)
Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2015 og forslaget til statsbudsjett for 2015
MILJØMERKET
07 Xpress - 241 570
Trykk: 07 Media AS - 2014
www.stortinget.no
1. Innledning ... 7
2. Nasjonalbudsjettet 2015 ... 8
2.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi ... 8
2.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2014–2015) ... 8
2.1.2 Komiteens merknader ... 15
3. Statsbudsjettet 2015 ... 15
3.1 Hovedtrekk og prioriteringer i budsjettet for 2015 ... 15
3.1.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Gul bok ... 15
3.1.2 Komiteens merknader ... 16
3.1.2.1 Merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet ... 16
3.1.2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet ... 18
3.1.2.3 Merknader fra Kristelig Folkeparti ... 21
3.1.2.4 Merknader fra Senterpartiet ... 24
3.1.2.5 Merknader fra Venstre ... 30
3.1.2.6 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti ... 31
3.2 Gjennomgang av forslaget til statsbudsjett for 2015 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder ... 33
3.2.1 Rammeområde 1 (Statsforvaltning), under kommunal- og forvaltningskomiteen ... 33
3.2.1.1 Sammendrag ... 33
3.2.1.2 Komiteens merknader ... 34
3.2.1.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ... 34
3.2.1.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ... 34
3.2.1.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ... 34
3.2.1.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ... 34
3.2.1.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre ... 34
3.2.1.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ... 36
3.2.1.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 1 ... 36
3.2.2 Rammeområde 2 (Familie- og forbruker), under familie- og kulturkomiteen ... 37
3.2.2.1 Sammendrag ... 37
3.2.2.2 Komiteens merknader ... 38
3.2.2.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ... 38
3.2.2.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ... 38
3.2.2.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ... 39
3.2.2.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ... 41
3.2.2.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre ... 41
3.2.2.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ... 46
3.2.2.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 2 ... 47
3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur), under familie- og kulturkomiteen ... 47
3.2.3.1 Sammendrag ... 47
3.2.3.2 Komiteens merknader ... 48
3.2.3.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ... 48
3.2.3.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ... 48
3.2.3.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ... 49
3.2.3.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ... 51
3.2.3.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre ... 51
3.2.3.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ... 57
3.2.3.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 3 ... 57
3.2.4 Rammeområde 4 (Utenriks), under utenriks- og forsvarskomiteen ... 58
3.2.4.1 Sammendrag ... 58
3.2.4.2 Komiteens merknader ... 58
3.2.4.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ... 58
3.2.4.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ... 61
3.2.4.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre ... 61
3.2.4.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ... 63
3.2.4.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 4 ... 63
3.2.5 Rammeområde 5 (Justis), under justiskomiteen ... 63
3.2.5.1 Sammendrag ... 63
3.2.5.2 Komiteens merknader ... 64
3.2.5.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ... 64
3.2.5.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ... 65
3.2.5.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ... 66
3.2.5.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ... 67
3.2.5.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre ... 68
3.2.5.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ... 70
3.2.5.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 5 ... 70
3.2.6 Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig), under kommunal- og forvaltningskomiteen ... 71
3.2.6.1 Sammendrag ... 71
3.2.6.2 Komiteens merknader ... 72
3.2.6.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ... 72
3.2.6.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ... 73
3.2.6.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ... 73
3.2.6.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ... 74
3.2.6.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre ... 74
3.2.6.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ... 79
3.2.6.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 6 ... 80
3.2.7 Rammeområde 7 (Arbeid og sosial), under arbeids- og sosialkomiteen ... 80
3.2.7.1 Sammendrag ... 80
3.2.7.2 Komiteens merknader ... 81
3.2.7.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ... 81
3.2.7.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ... 82
3.2.7.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ... 83
3.2.7.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ... 84
3.2.7.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre ... 84
3.2.7.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ... 90
3.2.7.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 7 ... 91
3.2.8 Rammeområde 8 (Forsvar), under utenriks- og forsvarskomiteen ... 91
3.2.8.1 Sammendrag ... 91
3.2.8.2 Komiteens merknader ... 92
3.2.8.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ... 92
3.2.8.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ... 93
3.2.8.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ... 93
3.2.8.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ... 93
3.2.8.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre ... 94
3.2.8.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ... 95
3.2.8.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 8 ... 95
3.2.9 Rammeområde 9 (Næring), under næringskomiteen ... 95
3.2.9.1 Sammendrag ... 95
3.2.9.2 Komiteens merknader ... 96
3.2.9.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ... 96
3.2.9.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ... 97
3.2.9.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ... 98
3.2.9.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ... 99
3.2.9.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre ... 99
3.2.10 Rammeområde 10 (Fiskeri), under næringskomiteen ... 105
3.2.10.1 Sammendrag ... 105
3.2.10.2 Komiteens merknader ... 105
3.2.10.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ... 105
3.2.10.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ... 105
3.2.10.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ... 106
3.2.10.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ... 106
3.2.10.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre ... 106
3.2.10.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ... 107
3.2.10.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 10 ... 107
3.2.11 Rammeområde 11 (Landbruk), under næringskomiteen ... 107
3.2.11.1 Sammendrag ... 107
3.2.11.2 Komiteens merknader ... 108
3.2.11.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ... 108
3.2.11.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ... 108
3.2.11.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ... 109
3.2.11.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ... 110
3.2.11.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre ... 110
3.2.11.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ... 112
3.2.11.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 11 ... 113
3.2.12 Rammeområde 12 (Olje og energi), under energi- og miljøkomiteen ... 113
3.2.12.1 Sammendrag ... 113
3.2.12.2 Komiteens merknader ... 113
3.2.12.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ... 113
3.2.12.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ... 114
3.2.12.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ... 115
3.2.12.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ... 116
3.2.12.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre ... 116
3.2.12.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ... 118
3.2.12.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 12 ... 118
3.2.13 Rammeområde 13 (Miljø), under energi- og miljøkomiteen ... 119
3.2.13.1 Sammendrag ... 119
3.2.13.2 Komiteens merknader ... 119
3.2.13.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ... 119
3.2.13.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ... 120
3.2.13.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ... 120
3.2.13.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ... 121
3.2.13.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre ... 121
3.2.13.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ... 128
3.2.13.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 13 ... 128
3.2.14 Rammeområde 14 (Konstitusjonelle institusjoner), under kontroll- og konstitusjonskomiteen ... 129
3.2.14.1 Sammendrag ... 129
3.2.14.2 Komiteens merknader ... 129
3.2.14.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ... 129
3.2.14.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ... 129
3.2.14.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ... 129
3.2.14.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ... 130
3.2.14.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre ... 130
3.2.14.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ... 130
3.2.14.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 14 ... 130
3.2.15 Rammeområde 15 (Helse), under helse- og omsorgskomiteen ... 130
3.2.15.1 Sammendrag ... 130
3.2.15.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ... 132
3.2.15.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ... 134
3.2.15.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ... 136
3.2.15.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre ... 136
3.2.15.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ... 139
3.2.15.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 15 ... 140
3.2.16 Rammeområde 16 (Kirke, utdanning og forskning), under kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ... 140
3.2.16.1 Sammendrag ... 140
3.2.16.2 Komiteens merknader ... 142
3.2.16.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ... 142
3.2.16.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ... 142
3.2.16.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ... 143
3.2.16.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ... 146
3.2.16.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre ... 146
3.2.16.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ... 155
3.2.16.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 16 ... 156
3.2.17 Rammeområde 17 (Transport og kommunikasjon), under transport- og kommunikasjonskomiteen ... 156
3.2.17.1 Sammendrag ... 156
3.2.17.2 Komiteens merknader ... 157
3.2.17.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ... 157
3.2.17.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ... 158
3.2.17.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ... 159
3.2.17.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ... 160
3.2.17.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre ... 160
3.2.17.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ... 163
3.2.17.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 17 ... 164
3.2.18 Rammeområde 18 (Rammetilskudd mv. til kommunesektoren), under kommunalkomiteen ... 164
3.2.18.1 Sammendrag ... 164
3.2.18.2 Komiteens merknader ... 164
3.2.18.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ... 164
3.2.18.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ... 164
3.2.18.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ... 165
3.2.18.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ... 166
3.2.18.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre ... 166
3.2.18.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ... 170
3.2.18.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 18 ... 171
3.2.19 Rammeområde 19 (Tilfeldige utgifter og inntekter), under finanskomiteen ... 171
3.2.19.1 Sammendrag ... 171
3.2.19.2 Komiteens merknader ... 171
3.2.19.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ... 171
3.2.19.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ... 171
3.2.19.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ... 171
3.2.19.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ... 172
3.2.19.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre ... 172
3.2.19.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ... 172
3.2.19.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 19 ... 172
3.2.20 Rammeområde 20 (Finansadministrasjon mv.), under finanskomiteen ... 173
3.2.20.1 Sammendrag ... 173
3.2.20.2 Komiteens merknader ... 173
3.2.20.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ... 173
3.2.20.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ... 174
3.2.20.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre ... 174
3.2.20.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ... 174
3.2.20.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 20 ... 174
3.2.21 Rammeområde 21 (Skatter, avgifter og toll), under finanskomiteen ... 174
3.2.21.1 Sammendrag ... 174
3.2.21.2 Komiteens merknader ... 175
3.2.21.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ... 175
3.2.21.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ... 175
3.2.21.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ... 176
3.2.21.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ... 178
3.2.21.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre ... 178
3.2.21.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ... 188
3.2.21.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 21 ... 188
3.2.22 Rammeområde 22 (Utbytte), under finanskomiteen ... 189
3.2.22.1 Sammendrag ... 189
3.2.22.2 Komiteens merknader ... 189
3.2.22.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ... 189
3.2.22.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ... 189
3.2.22.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ... 189
3.2.22.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet ... 189
3.2.22.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre ... 189
3.2.22.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ... 190
3.2.22.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 22 ... 190
3.3 Oversikt over forslagene til rammevedtak ... 190
4. Gruppering av budsjettets inntekter og utgifter etter art ... 191
4.1 Sammendrag ... 191
4.2 Komiteens merknader ... 191
5. Utviklingstrekk på statsbudsjettets utgiftsside i perioden 2009–2015 ... 191
5.1 Sammendrag ... 191
5.2 Komiteens merknader ... 191
6. Flerårige budsjettkonsekvenser 2016–2018 ... 191
6.1 Sammendrag ... 191
6.2 Komiteens merknader ... 191
7. Gjennomføringen av inneværende års budsjett ... 191
7.1 Sammendrag ... 191
7.2 Komiteens merknader ... 191
8. Omtale av særskilte saker ... 191
8.1 Sammendrag ... 191
8.2 Komiteens merknader ... 192
9. Forslag fra mindretall ... 192
10. Komiteens tilråding ... 196
VEDLEGG 1 ... 198
VEDLEGG 2 ... 199
VEDLEGG 4 ... 212 VEDLEGG 5 ... 230
(2014–2015)
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Meld. St. 1 (2014–2015), Prop. 1 S (2014–2015) og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2014–2015)
Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbud- sjettet 2015 og forslaget til statsbudsjett for 2015
Til Stortinget
1. Innledning
K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i - d e r p a r t i e t , L i s b e t h B e r g - H a n s e n , T o r e H a g e b a k k e n , I r e n e J o h a n s e n , M a r i a n n e M a r t h i n s e n , T o r s t e i n T v e d t S o l b e r g o g T r u l s W i c k h o l m , f r a H ø y r e , S o l v e i g S u n d b ø A b r a h a m s e n , S v e i n F l å t t e n , S i - g u r d H i l l e , H e i d i N o r d b y L u n d e o g S i r i A . M e l i n g , f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , E l - l e n E r i k s e n , G j e r m u n d H a g e s æ t e r o g H a n s A n d r e a s L i m i , f r a K r i s t e l i g F o l - k e p a r t i , l e d e r e n H a n s O l a v S y v e r s e n , f r a S e n t e r p a r t i e t , T r y g v e S l a g s v o l d V e d u m , f r a V e n s t r e T e r j e B r e i v i k , o g f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , S n o r r e S e r i g s t a d V a l e n, viser til at det i Stortingets for- retningsorden § 43 bl.a. står følgende om finansko- miteens oppgaver:
«Senest 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i sam- svar med inndelingen i rammeområder fastsatt av Stortinget. Forslag til bevilgningsvedtak som utfor- mes i innstillingen eller fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt for- slag.»
K o m i t e e n viser til at regjeringen Solberg la frem Prop. 1 S Tillegg 1 (2014–2015) 31. oktober 2014 og Prop. 1 S Tillegg 2–3 (2014–2015) 7. no- vember 2014. Disse blir behandlet i de respektive faginnstillinger, men er også lagt inn i denne innstil- lingen.
K o m i t e e n har disponert denne innstillingen som følger:
I kapittel 2 behandles nasjonalbudsjettet for 2015, herunder hovedlinjer i den økonomiske poli- tikken.
I kapittel 3 behandles regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 1 S (2014–2015) og vedtak i Stortinget 16. oktober 2014, supplert med vedtak 11. november 2014. I pkt. 3.1.2 presenterer fraksjo- nene sine alternative økonomiske opplegg for 2015.
I kapittel 4 behandles diverse budsjettfullmakter, i kapittel 5 utviklingstrekk på statsbudsjettets utgifts- side i perioden 2009–2015, i kapittel 6 flerårige bud- sjettkonsekvenser for perioden 2016–2018, i kapittel 7 gjennomføringen av inneværende års budsjett, og i kapittel 8 behandles omtale av særskilte saker. For- slag fra komiteens mindretall er gjengitt i kapittel 9 og komiteens tilråding finnes i kapittel 10.
Komiteens tilråding utgjøres av komiteens med- lemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet, som største fraksjon. Tilrådingen tilsvarer regjeringens forslag, men har ikke flertall i komiteen. Innstillingen har dermed ingen flertallstilråding.
Det vises til brev fra finansminister Siv Jensen av 9. oktober 2014 om feil i Prop. 1 S (2014–2015) Gul bok og av 27. oktober 2014 om feil i Meld. St. 1 (2014–2015). Brevene er lagt ved denne innstillin- gen.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i - d e r p a r t i e t viser til den uavklarte situasjonen
rundt budsjettforhandlingene i Stortinget. En situa- sjon hvor finansinnstillingen avgis uten at det fore- ligger et flertall hører til sjeldenhetene og skaper en uryddig og uoversiktlig situasjon. D i s s e m e d - l e m m e r viser til statsministerens uttalelse 12. no- vember 2014 om at det «helt sikkert» kommer mer penger på bordet. I finansinnstillingen fremgår at et flertall i finanskomiteen mener regjeringens rekord- høye oljepengebruk er minst to milliarder kroner for høy, så d i s s e m e d l e m m e r antar at det ikke er tale om å hente ytterligere oljemilliarder fra Statens pensjonsfond utland. Med dette premisset til grunn vil det altså frigjøres penger som også partiene som ikke forhandler skal ha til disposisjon. På tidspunktet hvor finansinnstillingen avgis er ingen informasjon om endrede rammer gjort kjent for opposisjonsparti- ene som ikke deltar i forhandlinger. D i s s e m e d - l e m m e r er kritiske til at slik informasjon holdes til- bake.
2. Nasjonalbudsjettet 2015
2.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi
2.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2014–2015) Norge er et land med store muligheter. Vi har en åpen økonomi, en høyt utdannet befolkning og store naturressurser. På lang sikt er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutvik- lingen i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn før. Regjeringen vil derfor særlig priorite- re tiltak som fremmer verdiskaping og økt produkti- vitet i norsk økonomi. Regjeringen vil bidra til å ska- pe et robust og mangfoldig næringsliv. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for fram- tiden.
Vår framtidige arbeidsinnsats utgjør den største delen av nasjonalformuen. Regjeringen vil styrke ar- beidslinjen og satse på kunnskap. Et høyt kunnskaps- nivå er viktig for produktiviteten og gir samtidig den enkelte større valgmuligheter.
Regjeringen vil føre en politikk som gir nærings- livet økt konkurransekraft og mulighet til å skape større verdier og trygge arbeidsplasser for framtiden.
Regjeringen vil arbeide for gode rammebetingelser for næringslivet med et forutsigbart skattesystem, bedre infrastruktur, en kompetent arbeidsstyrke og tilgang på kapital.
Skatter og avgifter skal finansiere fellesgoder mest mulig effektivt. Regjeringen vil redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået for å øke verdiska- pingen og gi større frihet for familiene og den enkel-
te. Det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere.
Skatter og avgifter skal også stimulere til mer miljø- vennlig atferd.
Regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk po- litikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepen- ger. Budsjettpolitikken må innrettes slik at den styr- ker grunnlaget for et vekstkraftig næringsliv og gjør offentlig virksomhet mer effektiv. Den økte bruken av oljepenger skal vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser. Den offentlige pengebruken skal innenfor handlingsregelens rammer tilpasses situa- sjonen i økonomien. Regjeringen legger til grunn et generasjonsperspektiv i den økonomiske politikken.
Regjeringen vil bygge sin politikk på forvalter- ansvaret og føre-var-prinsippet. Klimautfordringen er global og krever globalt samarbeid. Regjeringen arbeider for en bred og ambisiøs internasjonal kli- maavtale i tråd med togradersmålet. Regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimafor- liket.
BEDREUTSIKTERFOR NORGESHANDELSPARTNERE
Utviklingen i verdensøkonomien de siste årene illustrerer at det kan ta lang tid å komme tilbake i nor- malt gjenge etter en finanskrise. Arbeidskraft og pro- duksjonsutstyr utnyttes dårligere nå enn før krisen. I euroområdet er verdiskapingen fortsatt under nivået fra 2008. Etterspørselen trekkes ned når husholdnin- ger, bedrifter, banker og myndigheter ønsker å styrke sine finanser samtidig. Budsjettene er fortsatt stram- me, men det meste av innstrammingene i offentlige finanser ligger nå bak oss. Selv om rentene er svært lave, har bankene liten kapasitet til å øke sine utlån, særlig i de sør-europeiske landene. De fleste steder er investeringene fortsatt lave.
Veksten i internasjonal økonomi var lavere enn lagt til grunn i første halvår i år, men ventes å ta seg noe opp framover. For Norges handelspartnere sett under ett anslås veksten til om lag 2 pst. i år og 2 1/2 pst. neste år. Anslaget for neste år er på linje med gjennomsnittet for de siste tjue årene. Arbeidsledig- heten ventes å gå noe ned, men nivået er fremdeles høyt.
Situasjonen er fortsatt usikker, selv med bedre ut- sikter til vekst. Det siste året har utviklingen i Midt- østen og Ukraina vært kilde til ny regional og geopo- litisk uro. De restriktive økonomiske tiltakene mot Russland, og landets mottiltak, kan dempe veksten hos våre handelspartnere noe. Også i framvoksende økonomier har usikkerheten økt det siste året. Et markert tilbakeslag i disse økonomiene vil trekke den globale veksten ned og gi lavere priser på petroleum og andre råvarer.
MODERATVEKSTINORSKØKONOMI
De siste ti årene har flere forhold bidratt til å trek- ke veksten i fastlandsøkonomien opp, også mens an- dre industriland har vært tynget av ettervirkningene av den internasjonale finanskrisen. Prisene på olje og annen eksport har vært høye, mens importprisene har vært lave. Det har gitt et godt bytteforhold mot utlan- det og høye realinntekter i Norge. Økt aktivitet på norsk sokkel har gitt sterke impulser inn i fastlands- økonomien. Etterspørselen fra husholdningene er trukket opp av den høye veksten i inntektene og en lånebølge understøttet av lave renter. Boligprisene har steget raskt. Etterspørselen er også trukket opp av stigende bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet og store gjeldsopptak i kommunene. Oppgangen i sam- let etterspørsel har bidratt til høy lønnsvekst og ster- kere krone. Det har dempet aktiviteten i konkurran- seutsatt virksomhet og fristilt arbeidskraft og realka- pital. Sammen med innvandring har disse ressursene gjort oss i stand til å møte høyere etterspørsel etter varer og tjenester fra det offentlige og andre skjerme- de sektorer.
Økt etterspørsel fra petroleumssektoren har de siste tiårene gitt vekstimpulser til norsk økonomi.
Denne medvinden ser nå ut til å snu til motvind. In- formasjon fra selskapene tyder på at petroleumsin- vesteringene vil gå markert ned til neste år. Nivået anslås likevel høyere enn i 2012 og kan øke litt igjen de kommende årene. Framover må vi vente at etter- spørselen fra petroleumsnæringen vil variere noe fra år til år, men langs en nedadgående bane. Lavere pri- ser på olje og gass kan forsterke nedgangen. Omsla- get i etterspørselen fra oljenæringen vil stille vår evne til omstilling på prøve.
Veksten i produktiviteten falt tilbake fra midten av forrige tiår. Også i mange andre europeiske land ser vi den samme utviklingen. Noe av avdempingen må ses i sammenheng med konjunkturene, men for- hold av mer varig karakter ser også ut til å ha bidratt.
Investeringene i fastlandsbedriftene har vært lave gjennom flere år. Samtidig har aktiviteten i tjeneste- ytende næringer med lav produktivitet vokst med til- gangen på arbeidskraft fra nye EU-land.
Etter 2008 har nesten hele veksten i sysselsettin- gen kommet fra arbeidsinnvandring. Den høye inn- vandringen har løftet vår evne til å produsere, men innebærer også at vi er blitt flere. Det har økt presset på infrastruktur som boliger, samferdsel, kommunale tjenester og på justissektoren. Selv om tilstrømmin- gen kan avta ved et økonomisk tilbakeslag, er det usikkert om arbeidsinnvandrere med lang botid og rettigheter til velferdsgoder vil returnere til hjemlan- det.
Norsk økonomi preges også av ubalansene som bygget seg opp i perioden med sterk inntektsvekst et- ter årtusenskiftet. Gjelden i husholdningene og kom-
munene er kommet opp på høye nivåer og vokser fortsatt raskere enn inntektene. Sammen med høye boligpriser utgjør det en fare for den finansielle sta- biliteten. Samtidig har lønningene i en årrekke økt raskere i Norge enn i andre land. Svekkelsen av kro- nen gjennom 2013 har motvirket noe av tapet i kost- nadsmessig konkurranseevne, men det er fortsatt lang vei tilbake til situasjonen ved årtusenskiftet. Det høye kostnadsnivået er en utfordring for norsk næ- ringsliv og gjør det vanskeligere å høste fruktene av noe bedre tider ute.
Veksten i den norske fastlandsøkonomien anslås til rundt 2 pst. både i år og neste år. Det er om lag på linje med fjoråret, men litt lavere enn gjennomsnittet for de siste fire tiårene. Veksten i forbruk og investe- ringer trekkes ned av den svake utviklingen hos våre handelspartnere. Veksten i sysselsettingen er imidler- tid god, og ledigheten er lav. Det er lite ledig kapasi- tet i deler av det norske arbeidsmarkedet.
Utsiktene til litt svakere vekst i norsk økonomi i årene framover ser i hovedsak ut til å være et resultat av strukturelle forhold. Aldring av befolkningen kan trekke veksten ned framover. Det samme kan en noe svakere utvikling i produktiviteten, dersom vi ikke greier å snu utviklingen fra de siste årene. Veksten i levestandard kan da bli litt lavere enn i de siste fire tiårene, selv om vi skulle ha konjunkturene med oss og ledigheten forblir lav.
De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i ka- pittel 2 i meldingen.
HOVEDUTFORDRINGERIDENØKONOMISKE POLITIKKEN
Sundvolden-erklæringen understreker at bruken av oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. For Norge, som har store, svingende og forbigående inntekter fra na- turressurser, er det viktig å ha et troverdig ankerfeste for budsjettpolitikken. Et viktig siktemål med Statens pensjonsfond utland og handlingsregelen er å legge til rette for stabilitet og høy verdiskaping i fastlands- økonomien og for at også fremtidige generasjoner skal kunne bruke av oljepengene.
De siste årene har kapitalen i pensjonsfondet vokst svært raskt. I 2013 alene økte fondet med 1 200 mrd. kroner, og kapitalen utgjør nå mer enn to års verdiskaping i fastlandsøkonomien. Kursene på va- luta, aksjer og obligasjoner kan endre seg på kort sikt, og uten at svingningene er i takt med norske konjunkturer. Svingninger i fondets verdi og i for- ventet fondsavkastning kan bli store sett i forhold til størrelsen på statens øvrige inntekter og størrelsen på norsk økonomi, og særlig sett i forhold til den under- liggende veksten i fastlandsøkonomien fra ett år til det neste. Det gjør banen for forventet realavkastning på 4 pst. av fondet mindre egnet som operativt mål
for finanspolitikken på kort sikt. Dette illustreres av dagens situasjon, der en rask tilbakevending til banen for forventet fondsavkastning ville gitt en svært sterk økning i bruken av oljeinntekter over en kort tidspe- riode. Regjeringen vil sette ned et ekspertutvalg som skal se nærmere på praktiseringen av retningslinjene for bruken av oljeinntekter i lys av dette og utfordrin- gene for norsk økonomi.
I innretningen av finanspolitikken må vi også se hen til banen for bruk av oljeinntekter framover. Som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien vil bruken av oljeinntekter etter hvert nå en topp, før bi- draget fra finanspolitikken i flere tiår vil trekke ned etterspørselen i norsk økonomi. Ved å holde igjen i fi- nanspolitikken nå blir banen for bruk av oljeinntekter framover jevnere. Da etterlater vi mer til kommende generasjoner og reduserer det framtidige behovet for omstillinger.
Vår økonomi og konkurranseevne påvirkes av hvor mye oljepenger vi bruker, men også av hvordan vi bruker dem. Da Stortinget sluttet seg til handlings- regelen, ble det understreket at økningen i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien. En enstemmig finanskomité pekte på at skatte- og avgiftspolitikken og satsing på infra- struktur, utdanning og forskning er viktig for å få en mer velfungerende økonomi. Brede skattelettelser kan stimulere til sparing og høyere arbeidstilbud. Da påvirkes ikke bare samlet etterspørsel, men også pro- duksjonskapasiteten i økonomien.
Med utsikter til svakere vekstevne i økonomien må vi øke oppmerksomheten mot produksjonssiden i norsk økonomi. Skal vi opprettholde om lag den samme veksten i levestandard som vi har vent oss til gjennom de siste 40 årene, må produktivitetsveksten ta seg opp fra dagens nivå. For å finansiere velferds- ordningene på lang sikt må dessuten fellesskapets inntekter brukes fornuftig. Det krever målrettede re- former både i offentlig forvaltning og i resten av øko- nomien. Regjeringen startet dette arbeidet i budsjet- tet for inneværende år og viderefører det i budsjettet for 2015. Arbeidet må ha høy prioritet, men vurderes i et langsiktig perspektiv. Erfaringer tyder på at det kan ta tid før reformer slår ut i økt produktivitet.
Arbeidsinnsatsen er viktig for verdiskapingen i økonomien og bærekraften i offentlige finanser. Vi har høy sysselsetting, men den gjennomsnittlige ar- beidstiden er lav, slik at arbeidsinnsatsen per innbyg- ger ikke er høyere enn gjennomsnittet for EU-lande- ne. Samtidig har vi mange på trygd. Andelen som står utenfor arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere i Norge enn i mange andre land. Å redusere denne andelen er en krevende, men sentral utfordring.
Aldring av befolkningen vil framover gi markert høyere utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstje- nester. Bare en mindre del av de økte utgiftene kan fi- nansieres av inntektene fra pensjonsfondet. Pen- sjonsreformen er utformet for å gi betydelige lang- siktige innsparinger og økt arbeidstilbud, men er ikke tilstrekkelig til å lukke gapet mellom statens utgifter og inntekter på lang sikt. Det vil derfor bli nødvendig med ytterligere tiltak for å finansiere de velferdsord- ningene som allerede er etablert.
AVVEININGENEIBUDSJETTPOLITIKKEN
Budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i produk- sjon og sysselsetting. Renten er rettet inn mot lav og stabil inflasjon, men er også vår første forsvarslinje mot en svakere økonomisk utvikling. I juni satte Nor- ges Bank ned sin bane for styringsrenten framover, med utgangspunkt i lavere rente ute og utsikter til litt lavere oljeinvesteringer. Et lavt rentenivå gir vekstimpulser til norsk økonomi.
Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi ser ut til å være nær det normale, mens vekstutsiktene dras ned av strukturelle forhold. Det trekker i retning av tilba- keholdenhet i finanspolitikken, og økt vekt på struk- turpolitikk. Bruken av oljeinntekter bør gradvis dreies i retning av tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien. Dette må suppleres med tiltak som virker på produksjons- siden i økonomien, herunder færre og mer målrettede reguleringer og flere markedsbaserte løsninger.
Det høye kostnadsnivået og høy gjeld i hushold- ninger og kommuner gjør økonomien sårbar og kan bidra til å bremse aktiviteten på kort og mellomlang sikt. Den økonomiske politikken må støtte opp under omstillinger i retning av en mindre oljeavhengig fast- landsøkonomi, der ressurser som nå er sysselsatt med å levere til norsk oljevirksomhet gradvis flyttes over i eksportrettet virksomhet. Disse hensynene tilsier at oljeinntektene ikke fases inn for raskt. En for rask innfasing vil kunne forsterke kostnadsutfordringene og føre til en for stor avskalling av konkurranseutsatt sektor. Økt bruk av oljepenger hever etterspørselen i skjermet sektor. Motposten vil i hovedsak være økt arbeidsinnvandring, med tilhørende utfordringer for kommunene og økt press på veier og annen infra- struktur. Økt etterspørsel etter boliger kan bidra til å løfte boligprisene og øke risikoen for et kraftig tilba- keslag på et senere tidspunkt.
Avstanden vi nå har opp til 4-prosentbanen, gir oss handlefrihet på kort sikt. Den er også en viktig buffer mot økonomiske tilbakeslag. Erfaringer fra andre land viser at det som framstår som stabile strukturelle skatte- og avgiftsinntekter kan svikte be- tydelig i møte med økonomiske forstyrrelser. For Norge er det også usikkerhet om utviklingen i pen-
sjonsfondet og dermed om rammene for bruk av ol- jeinntekter framover.
BUDSJETTETFOR 2015
Regjeringens forslag til budsjett for 2015 inne- bærer en bruk av oljepenger på 164 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Det svarer til 3,0 pst. av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året, opp fra 2,8 pst. i 2014. Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet anslås til 6,4 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge i 2015. Det utgjør om lag 31 700 kroner per innbygger. Hver niende krone som brukes over offentlige budsjetter, hentes nå fra pensjonsfondet. Realveksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 2,3 pst. Den nomi- nelle veksten anslås til 5,3 pst., litt høyere enn den nominelle veksten i fastlandsøkonomien.
Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte un- derskuddet brukes ofte som et enkelt mål for hvordan budsjettet virker på samlet etterspørsel etter varer og tjenester. Fra 2014 til 2015 ligger bruken av oljepen- ger an til å øke med 17 mrd. kroner. Det gir en bud- sjettimpuls på 1/2 prosentenhet av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det er om lag samme impuls som regjeringen la opp til for 2014 i tilleggsproposisjonen i fjor høst.
De underliggende inntektene fra skatter og avgif- ter mv. anslås å vokse med om lag 18 mrd. kroner fra 2014 til 2015. Sammen med økt bruk av oljepenger gir dette et samlet handlingsrom til neste år på om lag 35 mrd. kroner. Bruken av handlingsrommet kan de- les i fem om lag like store deler. Nye lettelser i skatter og avgifter legger beslag på én del, mens to deler dekker økte utgifter til folketrygden, kommuner og helseforetak som følge av befolkningsutviklingen.
De siste to delene, sammen med enkelte innsparin- ger, bruker regjeringen til å styrke innsatsen på prio- riterte områder i budsjettet.
Som private bedrifter kan også offentlig forvalt- ning bli mer effektiv over tid. Gevinstene ved økt produktivitet må hentes ut til prioriterte satsinger som gjør Norge bedre i stand til å møte framtidens ut- fordringer og til å bedre tjenestene til innbyggerne.
Som fast praksis innfører regjeringen derfor en avby- råkratiserings- og effektiviseringsreform med en år- lig innsparing på 0,5 pst. av alle driftsutgifter som be- vilges over statsbudsjettet. I 2015 øker dette hand- lingsrommet for prioriterte satsinger med 1,4 mrd.
kroner. Reformen er i tråd med anbefalinger fra OECD og praksis i andre land, jf. nærmere omtale i Prop. 1 S (2014–2015) Gul bok.
Litt lavere vekst i fastlandsøkonomien reduserer også veksten i statens inntekter fra skatter og avgif- ter. Deler av dette antas å være forbigående. Samtidig må vi også ta høyde for de varige virkningene på sta- tens inntekter av at den underliggende veksten i fast-
landsøkonomien kan bli lavere enn det vi har sett de siste 40 årene.
Realveksten i kommunenes samlede inntekter i 2015 er 6,2 mrd. kroner, regnet fra anslått inntektsni- vå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett 2014. Det er høyere enn det som ble varslet i Kommuneproposi- sjonen 2015. Av den samlede veksten i inntektene er 4,4 mrd. kroner frie inntekter. En mer effektiv res- sursbruk i kommuner og fylkeskommuner vil kunne styrke tjenestetilbudet ut over det inntektsopplegget gir rom for.
Budsjettpolitikken og utviklingen i offentlige fi- nanser er nærmere omtalt i kapittel 3 i meldingen.
SKATTE- OGAVGIFTSOPPLEGGET
Hovedmålet med skatter og avgifter er å finansi- ere fellesgoder mest mulig effektivt. Et bedre skatte- og avgiftssystem kan også gjøre økonomien mer pro- duktiv. Regjeringen arbeider for et mer vekstfrem- mende og enklere skattesystem. Det skal lønne seg mer å jobbe, spare, investere og opptre miljøvennlig.
En slik skattepolitikk vil også ha gode dynamiske virkninger på økonomien. Økt deltakelse i arbeidsli- vet og høyere økonomisk vekst vil bidra til større skattegrunnlag, som over tid kan finansiere deler av skattelettelsen. I 2014 reduserte vi inntektsskatten for alle og skatten på formue. Det fremmer vekst og sys- selsetting. Budsjettet for 2015 tar nye skritt i samme retning.
Forslaget til budsjett for 2015 innebærer nye let- telser i skatter og avgifter på knapt 8,3 mrd. kroner påløpt og 6,9 mrd. kroner bokført. Lettelser i for- muesskatten står for om lag halvparten. Skattesatsen på formue reduseres til 0,75 pst., og bunnfradraget økes til 1,2 mill. kroner. Samtidig øker verdsettingen av sekundærboliger utover den først anskaffede og næringseiendom til 80 pst. av markedsverdien, slik at den skattemessige favoriseringen av slik eiendom re- duseres. Endringene i formuesskatten vil øke avkast- ningen etter skatt og slik stimulere til økt sparing.
Det er også store lettelser i skatten på inntekt.
Minstefradraget øker for lønn, trygd og pensjon.
Trygdeavgiften på lønn og trygd går ned. Færre vil betale toppskatt siden innslagspunktet økes. Det vil dermed lønne seg mer å arbeide. I tillegg vil regjerin- gen fullføre utfasingen av skatteklasse 2 for ektepar i 2015. Det vil styrke insentivene til arbeid, integre- ring og likestilling, samtidig som gifte og samboende i større grad behandles likt.
Regjeringen foreslår omlegging og kutt i mange avgifter. I avgiftene på kjøretøy gis det betydelige lettelser. Avgiften for å omregistrere kjøretøy reduse- res i gjennomsnitt med 35 pst. Vektårsavgiften for tyngre kjøretøy mer enn halveres. Det reduserer kost- nadene og styrker lastebilnæringens internasjonale konkurransekraft. Drivstoffavgiftene går ned reelt,
siden noen av satsene ikke justeres for inflasjon. En- gangsavgiften for motorsykler og snøscootere går ned med 30 pst. For campingvogner foreslår regje- ringen å fjerne årsavgiften.
Merverdiavgiften forenkles og gjøres mer nøy- tral. Blant annet foreslås en ordning som nøytralise- rer merverdiavgift for statsforvaltningen slik at pri- vate aktører skal kunne konkurrere på likere vilkår om å løse oppgaver for fellesskapet. Som en forenk- ling heves omsetningsgrensen for å betale merver- diavgift.
Regjeringen vil fortsette arbeidet for et bedre skattesystem bl.a. med utgangspunkt i utredninger fra flere offentlige utvalg. Scheel-utvalget, som vur- derer selskapsskatten i lys av den internasjonale ut- viklingen, skal vektlegge forslag som bidrar til effek- tiv ressursbruk og gode investeringer i bedriftene.
Grønn skattekommisjon skal fremme forslag om grønne skatteskift som øker skatten på miljøskadeli- ge aktiviteter. I tillegg vil regjeringen gå helhetlig gjennom bilavgiftene i forbindelse med revidert na- sjonalbudsjett for 2015. Landbruksbeskatningen skal også vurderes med sikte på enklere regler og mer ef- fektiv ressursbruk.
En nærmere omtale av skatte- og avgiftsoppleg- get finnes i kapittel 4 i denne meldingen og i Prop. 1 LS (2014–2015) Skatter, avgifter og toll 2015.
REGJERINGENSSATSINGER
Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og rus- ter Norge for framtiden. I budsjettet satses det særlig innenfor de åtte områdene som er trukket fram i er- klæringen fra Sundvolden, mens utgiftene reduseres på enkelte andre poster. Oppfølgingen av satsings- områdene er også omtalt på en egen temaside på re- gjeringen.no.
– Regjeringen vil bygge landet. Effektiv kommuni- kasjon reduserer kostnadene og reisetidene for næringslivet og innbyggerne. Regjeringens bud- sjettforslag øker de samlede bevilgningene til veg og jernbane betydelig. Samferdselsdeparte- mentets budsjett går opp med om lag 5 mrd. kro- ner fra Saldert budsjett 2014 til knapt 55 mrd.
kroner i 2015. I tillegg foreslås et innskudd av ka- pital i infrastrukturfondet på 40 mrd. kroner. Na- sjonal transportplan 2014–2023 har høye ambi- sjoner om å trappe opp investeringene i veg og kollektivtransport. Med forslaget til budsjett lig- ger bevilgningene til slike formål i 2015 over gjennomsnittet for planperioden. Regjeringen vil reformere transportsektoren med en mer effektiv bompengeordning, tydeligere mål og anbud i jernbanen, bruk av offentlig-privat samarbeid, samt et eget utbyggingsselskap med vekt på hel-
hetlig utbygging, økt effektivitet og større sam- funnsøkonomisk lønnsomhet.
– Konkurransekraft for norske arbeidsplasser.
Næringslivets kostnader er langt høyere enn hos våre handelspartnere. Samtidig har veksten i pro- duktiviteten falt tilbake fra midten av forrige tiår.
Dette utfordrer næringslivets evne til å konkurre- re med utenlandske bedrifter. Omslaget i etter- spørselen fra oljenæringen vil også sette vår evne til omstilling på prøve. Regjeringen tar disse ut- fordringene på alvor. Bruken av oljepenger må tilpasses situasjonen i norsk økonomi og rettes inn mot tiltak som bedrer vekstevnen. For å sti- mulere til arbeid, sparing og investeringer fore- slår regjeringen lavere skatter og avgifter og økt satsing på infrastruktur, innovasjon, forskning og kunnskap. I langtidsplanen for forskning og høy- ere utdanning 2015–2024 er en av hovedpriorite- ringene å utvikle verdensledende fagmiljøer.
– Kunnskap gir muligheter til alle. Regjeringen har høye ambisjoner for Norge som kunnskapsna- sjon. Det krever kvalitet i alle ledd fra barnehage via skole til høyere utdanning og forskning. Be- vilgningene til barnehagene øker for å bedre den faglige kvaliteten og for å legge til rette for et mer fleksibelt barnehageopptak. I skolen er lærerne nøkkelen til å løfte kunnskapsnivået hos elevene.
Regjeringen satser derfor mer på videreutdan- ning av lærere. I universitets- og høgskolesekto- ren vil regjeringen se på institusjonsstrukturen med sikte på å bedre kvaliteten og ressursbruken.
Som en del av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning foreslås det i 2015 midler til nye rekrutteringsstillinger innenfor helse- og so- sialfag, lærerutdanning og ingeniørutdanning og til oppgradering av bygg. Studiefinansieringen styrkes, og det legges til rette for bygging av om lag 1 500 nye studentboliger i 2015.
– En enklere hverdag for folk flest. Regjeringen vil legge større vekt på frihet for den enkelte. Vi vi- ser tillit til innbyggerne og vil skape større rom for private, frivillige og lokale initiativ. Lavere skatter vil gi den enkelte større frihet til å dispo- nere egen inntekt. Mindre byråkrati vil forenkle hverdagen for innbyggerne. I budsjettet for 2015 forenkles systemet for skatter og avgifter og det legges bl.a. til rette for raskere og enklere flyt av plan- og byggesaker. Regjeringen etablerer også en digital postkasse mellom forvaltningen og innbyggerne for vedtak og andre viktige henven- delser.
– Trygghet i hverdagen og styrket beredskap.
Straffesakene må håndteres godt og effektivt i hele sakskjeden. Budsjettforslaget gir rom for flere påtalejurister, nye stillinger i domstolene og for at antall nye og ledige stillinger i politiet øker
tilsvarende antall studenter som uteksamineres fra Politihøgskolen. Regjeringen vil utvide soningskapasiteten med nye lukkede fengsels- plasser i Kongsvinger, Hustad, Bergen og Bodø, en ny ungdomsenhet på Østlandet og med mid- lertidig leie av fengselsplasser i Nederland. Nød- nett foreslås utbygget i hele landet i 2015, og det foreslås om lag 500 mill. kroner til nye rednings- helikoptre. Budsjettforslaget vil gi flere og raske- re returer av personer uten lovlig opphold i Nor- ge.
– Et velferdsløft for syke og eldre. Regjeringens mål er at alle skal ha tilgang til likeverdige helse- tjenester av god kvalitet. Budsjettforslaget gir rom for en høy vekst i aktiviteten på sykehusene, sykehusutbygging i Tønsberg og videre utbyg- ging av et nytt barne- og ungdomssenter ved Haukeland universitetssjukehus. Regjeringen vil i 2015 starte reformen med fritt behandlingsvalg for å redusere ventetiden, øke valgfriheten for pa- sientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Omsorgstjenesten skal bidra til at hver enkelt får mulighet til å leve et aktivt og godt liv og tilpasses slik at flere eldre kan bo lenger hjemme. Budsjettet legger til rette for at kommunene kan heve kvaliteten på omsorgstje- nestene, bygge flere heldøgns omsorgsplasser og bedre kapasiteten i dagtilbudet for demente. Bru- kere med stort behov får en rettighet til bruker- styrt personlig assistanse.
– Et sterkere sosialt sikkerhetsnett. En av utfor- dringene for Norge som kunnskapsnasjon er å gi flere voksne mulighet til å skaffe seg grunnleg- gende ferdigheter og kompetanse som arbeidsli- vet etterspør. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til basiskompetanse i arbeidslivet og til et nytt program som åpner for at frivillige organisasjoner kan gi opplæring i grunnleggende ferdigheter til voksne. Budsjettet gir rom for å styrke arbeids- og velferdsetatens tilbud til døv- blinde og personer med nedsatt hørsel og for en bedre målretting av etatens stønader til bil. Det statlige barnevernet foreslås styrket med 150 mill. kroner i 2015. Budsjettet gir også grunnlag for at sykehusene og kommunene kan bedre til- budet for personer med rusproblemer og psykis- ke lidelser.
– Levende lokaldemokrati. Regjeringen vil gi en- keltmennesker, lokalsamfunn og kommuner stør- re frihet og mer innflytelse over egen hverdag.
Statlig styring skal begrenses, makt og ansvar skal delegeres. Innbyggere over hele landet skal få et godt og likeverdig velferdstilbud. Rammene for kommunereformen ble lagt ved Stortingets behandling av Kommuneproposisjonen 2015.
Regjeringens mål er bærekraftige og robuste
kommuner som kan styrke lokaldemokratiet, bedre planleggingen i regionene og gi bedre og mer likeverdige tjenester.
PENGEPOLITIKKEN
Norges Banks operative gjennomføring av pen- gepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil infla- sjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang sikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Pengepolitikken skal også bidra til sta- bile forventninger om utviklingen i kronekursen. Fi- nans- og pengepolitikken må virke sammen for å bi- dra til en stabil utvikling i norsk økonomi.
Styringsrenten er Norges Banks viktigste virke- middel, og renten kan endres raskt dersom de økono- miske utsiktene tilsier det. Etter at Norges Bank i mars 2012 satte styringsrenten ned med 0,25 prosent- enheter til 1,5 pst. har renten blitt holdt uendret. Iføl- ge Norges Banks rentebane fra september i år vil sty- ringsrenten holdes om lag på dagens nivå ut 2015, for deretter å bli satt gradvis opp til vel 2 pst. mot slutten av 2017. Norges Bank anslår at veksten i konsumpri- sene vil ligge noe lavere enn inflasjonsmålet de nær- meste årene.
Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.
FINANSIELLSTABILITET
Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet er solid nok til å formidle finansiering, ut- føre betalinger og omfordele risiko på en tilfredsstil- lende måte, både i oppgangs- og nedgangstider. For å redusere risikoen for svikt i finanssektoren vil regje- ringen fremme soliditet, likviditet og god atferd gjen- nom offentlig regulering og myndighetstilsyn.
I lys av erfaringene fra finans- og gjeldskrisen har EU siden våren 2010 endret regelverket for ban- ker og andre finansinstitusjoner. Flere av endringene i EUs regelverk er nå endelig vedtatt, herunder krise- håndteringsdirektivet og regler for en bankunion. Det vil kunne styrke den finansielle stabiliteten i Europa.
Finansdepartementet besluttet i desember i fjor at bl.a. banker skal ha en motsyklisk kapitalbuffer som består av ren kjernekapital. Denne bufferen øker ka- pitalkravet med én prosentenhet fra 30. juni 2015. Fi- nansdepartementet har også varslet hvilke banker som skal anses som systemviktige i Norge. Disse bankene skal oppfylle et krav til ren kjernekapital på 11 pst. fra 1. juli 2015 og 12 pst. fra 1. juli 2016. Mot- syklisk kapitalbuffer kommer i tillegg. Kapitalkrave- ne bygger på EUs regelverk.
Utviklingen i norsk økonomi har bidratt til gode resultater i norske banker og finansinstitusjoner. Nye
soliditetskrav for banker fases nå gradvis inn. Det er lettere å styrke soliditeten i gode økonomiske tider.
Finansdepartementet har lenge arbeidet for en enighet blant de nordiske landene om at bankene i større grad skal ta hensyn til den økonomiske utvik- lingen og risikoer i det landet hvor virksomheten dri- ves, slik det kommer til uttrykk i vertslandets krav til soliditet. Finanstilsynet har mottatt brev fra danske og svenske myndigheter om at de er positive til verts- landsregulering av kapitalkrav for boliglån. Dette er et viktig skritt i arbeidet med nordisk harmonisering.
Finansiell stabilitet og regulering av finansmar- kedene er nærmere omtalt i avsnitt 3.5 i meldingen.
TILTAKFORENMERPRODUKTIVOGEFFEKTIV ØKONOMI
Regjeringen arbeider for å heve produktiviteten i norsk økonomi. God ressursbruk i privat og offentlig sektor bidrar til høy verdiskaping og er viktig for vår levestandard og bærekraften i våre velferdsordnin- ger. For å bruke ressursene godt må vi ha omstillings- evne. Regjeringens arbeid kan oppsummeres under fem hovedpunkter:
1. Reformer i offentlig sektor skal bidra til en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. En vellykket kommunereform kan gi færre og mer robuste kommuner som er bedre tilpasset naturli- ge bo- og arbeidsmarkedsregioner. Det kan gi større fagmiljøer, mer effektiv ressursbruk og gjøre det enklere å redusere statlig detaljstyring og øremerking. Regjeringen satser på infrastruk- tur, men vil også legge mer vekt på samfunns- økonomisk lønnsomhet og gjennomføre prosjek- ter mer effektivt. Strukturreformer innen politiet og høyere utdanning skal bedre resultatene i po- litiet og kvaliteten i utdanningen. Det skal også brukes mer digitale tjenester.
2. Gjennom mer konkurranse, avregulering og av- byråkratisering vil regjeringen bidra til økt vekst i norsk økonomi. Konkurransepolitikken styrkes ved et nytt uavhengig klageorgan for konkurran- sesaker. Regelverket for offentlige anskaffelser og ordninger som hindrer etablering og svekker konkurransen skal gjennomgås, herunder be- stemmelser om åpningstider, konsesjoner, løyver og bevillinger. Plan- og bygningsloven skal for- enkles. Stordriftsfordelene i landbruket må ut- nyttes bedre, og regjeringen vil forenkle tilskud- dene og redusere nivået på støtten. Arbeidstiden vurderes av et eget utvalg.
3. Et bedre skatte- og avgiftssystem som er enklere og mer vekstfremmende, jf. omtalen ovenfor. I tillegg til å endre nivået og innretningen på skat- ter og avgifter skal forvaltningen legges om for å forenkle, bedre ressursbruken, bekjempe svart
økonomi og styrke skattyters rettssikkerhet. Fag- områdene skal rendyrkes og samles i sterke enhe- ter. Regjeringen vil etablere en ny ordning for klagenemnder og vil foreslå en ny og enhetlig lov som samler regelverket på området.
4. Økt vektlegging av resultater i offentlig sektor krever at ressursene styres dit de kaster mest av seg. Da trenger vi et godt og relevant grunnlag for beslutninger. Kvalitetssikringen av store stat- lige investeringer skal bli bedre. Statens utred- ningsinstruks for reformer og tiltak skal gjen- nomgås. Vi bør sammenligne vår ressursbruk i offentlig sektor og våre resultater mer med andre lands, og gjennomføre reformer på en slik måte at virkningene kan etterprøves. En effektiv res- sursbruk i samfunnet må bygge på priser som tar hensyn til eksterne effekter som f.eks. utslipp av klimagasser.
5. Tydelige budsjettprioriteringer trengs for å nå målet om mest mulig velferd for hver krone som brukes over statens og kommunenes budsjetter, samtidig som vi skal styrke næringslivets vekst- evne. Da må vi også begrense pengebruken på mindre viktige områder. Et sentralt tiltak er en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform der deler av gevinstene fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av midler hentes ut til prioriter- te satsinger som gjør Norge bedre i stand til å møte framtidens utfordringer og til å bedre tje- nestene til innbyggerne.
Regjeringen har satt ned en produktivitetskom- misjon. Kommisjonen skal fremme konkrete forslag som kan styrke produktiviteten i norsk økonomi, både i privat og offentlig sektor. Kommisjonen vil legge fram sin første rapport i begynnelsen av februar neste år. Rapporten vil bli sendt på høring. Regjerin- gen vil i tillegg sette ned et utvalg som skal vurdere behovet for flerårige budsjetter på utvalgte områder og et tydeligere skille mellom investeringer og drift i budsjettet. Utvalgets tilrådinger skal gi et bedre be- slutningsgrunnlag for statlige prioriteringer og frem- me en effektiv bruk av offentlige midler.
Regjeringens arbeid med å øke produktiviteten i norsk økonomi er nærmere omtalt i kapittel 5 og 6 i meldingen.
KLIMA- OGFATTIGDOMSUTFORDRINGENE
Klimautfordringen er global og løses best glo- balt. Regjeringens mål er at forhandlingene under FNs klimakonvensjon fører til en ambisiøs klimaav- tale som legger til rette for å redusere utslippene på en samfunnsøkonomisk best mulig måte. Norge skal være en pådriver i arbeidet for å sette en internasjonal pris på CO2 og etablere effektive, fungerende inter- nasjonale karbonmarkeder. Siden kostnadene ved å
redusere utslipp varierer mye mellom land, kan inter- nasjonale karbonmarkeder bidra til å redusere utslip- pene der det koster minst. En slik kostnadseffektiv tilnærming er avgjørende for å få til tilstrekkelige re- duksjoner i utslippene.
Regjeringen fører en offensiv klimapolitikk og forsterker klimaforliket. Hovedvirkemidlene i klimapolitikken er avgifter og deltakelse i det euro- peiske systemet for handel med utslippskvoter innen- for et fastlagt tak for utslipp. I budsjettet for 2015 foreslår regjeringen bl.a. en ny støtteordning til ef- fektiv energibruk i husholdningene, større satsing på kollektivtransport og økt innsats mot avskoging i utviklingsland. Klimapolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.7 i meldingen, som også inneholder nye framskrivinger av utslipp til luft.
Innsatsen mot internasjonal fattigdom er også et felles globalt ansvar. Regjeringen foreslår å øke utviklingsbudsjettet med over 1 mrd. kroner fra 2014 til 2015. Prioriterte satsinger er utdanning, humani- tær bistand, global helse og næringsutvikling. Innen- for satsingen på utdanning vil særlig jenter og margi- naliserte grupper bli prioritert. Utviklingspolitikken legges om med bl.a. større vekt på resultater og kon- sentrasjon om færre land.
STATENSPENSJONSFOND
Statens pensjonsfond skal understøtte statlig spa- ring og underbygge langsiktige hensyn ved anven- delsen av statens petroleumsinntekter. Pensjonsfon- det skal forvaltes for å oppnå høyest mulig avkast- ning over tid innenfor moderat risiko. En langsiktig og god forvaltning av fondet bidrar til rettferdighet mellom generasjoner ved at også de som kommer et- ter oss kan bruke av petroleumsinntektene.
Statens pensjonsfond Norge investerer hovedsa- kelig i aksjer og obligasjoner i det norske markedet.
Statens pensjonsfond utland investerer i aksjer, obli- gasjoner og eiendom og i et bredt utvalg av land, sek- torer og selskaper. Det reduserer den samlede risiko- en. Statens pensjonsfond skal forvaltes på en ansvar- lig måte. God finansiell avkastning over tid antas å avhenge av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand, samt av velfungerende, effektive og legitime markeder.
Forvaltningen av Statens pensjonsfond er nær- mere omtalt i kapittel 7 i meldingen.
2.1.2 Komiteens merknader
K o m i t e e n tar omtalen til orientering og viser for øvrig til merknadene under pkt. 3.1 nedenfor.
3. Statsbudsjettet 2015
3.1 Hovedtrekk og prioriteringer i budsjettet for 2015
3.1.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2014–2015) Gul bok
Norge er et land med store muligheter. Vi har en åpen økonomi, en høyt utdannet befolkning og store naturressurser. På lang sikt er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutvik- lingen i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn før. Regjeringen vil derfor særlig priorite- re tiltak som fremmer verdiskaping og økt produkti- vitet i norsk økonomi. Regjeringen vil bidra til å ska- pe et robust og mangfoldig næringsliv. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag, og ruster Norge for fremtiden.
For 2015 ventes en moderat vekst i fastlandsøko- nomien på rundt 2 pst. Det er om lag på linje med fjoråret, men litt lavere enn gjennomsnittet de siste fire tiårene. Veksten i sysselsettingen holder seg oppe, og ledigheten er lav. Etter flere år med høy ak- tivitet i oljenæringen ventes etterspørselen å gå mar- kert ned til neste år. Omslaget i etterspørselen fra ol- jenæringen vil kreve omstillinger. Framover viser ut- siktene en litt svakere vekst i norsk økonomi. Aldrin- gen av befolkningen og en noe svakere utvikling i produktiviteten ventes å trekke veksten ned.
Den offentlige pengebruken skal tilpasses situa- sjonen i økonomien. Regjeringen foreslår å bruke 163,7 mrd. kroner av oljeinntektene i 2015. Dette innebærer en økt bruk av oljeinntekter som svarer til om lag 1/2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.
Det tilsvarer 3,0 pst. av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året, opp fra 2,8 pst. i 2014.
Regjeringen legger vekt på hvordan oljepengene brukes. Stortinget har understreket at økningen i bru- ken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i økonomien. Satsing på infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for å få en mer velfungerende økonomi. Brede skattelettelser kan stimulere til spa- ring og høyere arbeidstilbud.
Regjeringens tilleggsproposisjon for 2014 inne- bar en ny retning i budsjettpolitikken. Dette følges opp i regjeringens budsjettforslag for 2015:
– Landet bygges ved et kraftig løft for samferdsel.
– Helseområdet styrkes betydelig.
– Det foreslås en stor satsing på kunnskap for å gi muligheter for alle og bedre konkurransekraften.
– Hverdagen trygges og beredskapen styrkes gjen- nom forslag om økte midler til justissektoren.
– Kommunene gis mulighet til å tilby flere og bed- re tjenester.
Regjeringen vil forvalte skattebetalernes penger med respekt og motarbeide sløsing med offentlige midler. Regjeringen innfører derfor en reform for av- byråkratisering og effektivisering i 2015 som skal gi insentiver til mer effektiv drift. Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for pengene vil frigjøre ressur- ser til prioriterte formål.
Det vises til Prop. 1 S (2014–2015) Gul bok for nærmere redegjørelse for regjeringens forslag til budsjett og hovedprioriteringer i 2015.
3.1.2 Komiteens merknader 3.1.2.1 MERKNADERFRA HØYREOG
FREMSKRITTSPARTIET
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til betydningen av et budsjett for effektiv ressursbruk, høyere produktivi- tet og en enklere hverdag. Regjeringen legger til rette for fortsatt vekst i norsk økonomi, slik at det kan ska- pes flere arbeidsplasser for å styrke de viktigste vel- ferdsområdene. Hovedmålet for regjeringspartienes økonomiske politikk er å prioritere tiltak som frem- mer verdiskaping og økt produktivitet i norsk økono- mi. Tiltak for å effektivisere offentlig sektor er viktig for å styrke vekstevnen til norsk økonomi og sikre bærekraftige offentlige finanser. Det skal føres en politikk som gir næringslivet økt konkurransekraft og mulighet til å skape større verdier og trygge ar- beidsplasser for fremtiden. På lang sikt er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge, og da er det viktig med tiltak som bidrar til å skape et robust og konkurranse- dyktig næringsliv. Dette innebærer å arbeide for gode rammebetingelser for næringslivet med et for- utsigbart skattesystem, bedre infrastruktur, en kom- petent arbeidsstyrke og tilgang på kapital.
D i s s e m e d l e m m e r mener at forslaget til budsjett for 2015 bidrar til å nå disse målene. Regje- ringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for fremtiden.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er vår fremtidige arbeidsinnsats som utgjør den største delen av nasjonalformuen, og vil understreke betyd- ningen av at det satses på arbeidslinjen samt kunn- skap, utvikling og forskning som kan øke produktivi- teten.
D i s s e m e d l e m m e r understreker betydnin- gen av å redusere det samlede skatte- og avgiftsnivå- et for å øke verdiskapingen og gi større frihet for fa- miliene og den enkelte. Et lavere skattenivå, som an- befalt av OECD i den siste landrapporten om Norge, vil stimulere arbeid, investeringer og sparing. Bud- sjettpolitikken må innrettes slik at den styrker grunn- laget for et vekstkraftig næringsliv og gjør offentlig virksomhet mer effektiv.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at utsiktene for Norges handelspartnere synes å være noe bedre selv om utviklingen i verdensøkonomien i de siste årene viser at det tar lang tid å komme tilbake i en normal- situasjon etter en finanskrise. Særlig i euroområdet er det land som sliter med å rette opp ubalanser som bygget seg opp i forkant av og under krisen. Under ett anslås veksten hos våre handelspartnere å være om lag 2 pst. i år og 2,5 pst. neste år. Arbeidsledighe- ten hos våre handelspartnere ventes å gå noe ned, men er fremdeles på et høyt nivå. Utviklingen i Midt- østen og Ukraina har vært kilde til ny regional og geopolitisk uro, og også i framvoksende økonomier har usikkerheten økt det siste året.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at norsk økono- mi fremdeles er preget av høy økonomisk aktivitet.
Sysselsettingen stiger og arbeidsledigheten er på et lavt nivå sett i et historisk perspektiv og sammenlik- net med de fleste andre land.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at det legges til grunn en moderat vekst i norsk økonomi neste år.
Veksten i den norske fastlandsøkonomien anslås til rundt 2 pst. både i år og neste år. Økt etterspørsel fra petroleumssektoren har de siste årene gitt vekstim- pulser til norsk økonomi, men investeringsnivået i denne sektoren forventes å avta de neste årene. Rap- portering fra selskapene trekker i retning av lavere investeringer de nærmeste årene enn hva som lå til grunn for revidert nasjonalbudsjett for 2014. I regje- ringens forslag til budsjett for 2015 er det lagt til grunn et fall i investeringsnivået i petroleumssekto- ren på 8 pst. sammenliknet med nivået for 2014.
D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at det er knyttet usikkerhet til denne prognosen. Omslaget i etterspørselen vil stille vår evne til omstilling på prø- ve. Norsk økonomi er følsom for utviklingen i olje- pris, og vi vet av erfaring at denne kan svinge kraftig.
I tillegg er det betydelig usikkerhet om utviklingen i gassmarkedet fremover. D i s s e m e d l e m m e r vi- ser til at oljeprisen har falt etter regjeringens fremleg- gelse av budsjettet i oktober 2014. En oljepris som stabiliserer seg på et klart lavere nivå, vil stille krav til omstillingsevnen til norske bedrifter og arbeidsta- kere. Myndighetene bør legge til rette for vekst i næ- ringer utenfor petroleumssektoren gjennom et lavere skattenivå samt satsing på kunnskap og samferdsel.
D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at budsjett- politikken og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i produksjon og syssel- setting. Renten er rettet inn mot lav og stabil infla- sjon, men er også vår første forsvarslinje mot en sva- kere økonomisk utvikling. Et lavt rentenivå gir vekstimpulser til norsk økonomi. Kapasitetsutviklin- gen i norsk økonomi ser ut til å være nær det normale, mens vekstutsiktene dras ned av strukturelle forhold.
De siste årene er den økonomiske veksten i mindre
