Inkluderende miljø
Barn og unge-konferansen 2018 Ingrid Grimsmo Jørgensen
Høgskolen i Innlandet
#dusåmeg
https://www.nrk.no/spesial/_dusameg-1.13591521
Et inkluderende miljø
Et inkluderende miljø er den beste vaksinen mot utenforskap og krenkelser
Et inkluderende miljø gjør at barn opplever å være en verdifull deltaker av fellesskapet
Agendaen i dag er hvordan et tverrfaglig samarbeid kan fremme et inkluderende miljø i barnehage og skole for alle barn
- Å dele informasjon med hverandre (hva kjennetegner vår profesjon) - Å få innspill av hverandre (hva må ligge til grunn for å øke samspill og
samarbeid)
- Å finne løsninger sammen (tiltak, ressurser og muligheter)
Trygghet for alle barn er lovfestet
Kapittel 9a pålegger skolen å drive et kontinuerlig arbeid for å sikre at skolemiljøet fremmer elevenes helse, trivsel og læring
Hver enkelt elev i grunnskolen og den videregående skolen har en lovfestet rett til et trygt og godt skolemiljø
Det er barnet eller elevens subjektive opplevelse som avgjør om miljøet er trygt og godt
Å møte barnets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og
anerkjennelse og sikre at alle får ta del i og medvirke i fellesskapet, er viktige verdier som skal
gjenspeiles i barnehagen
Barns rettsikkerhet styrkes
Opplæringslov 9a
Alle barn skal ha det trygt og godt
Nulltoleranse mot alle krenkelser som mobbing, vold, trakassering og diskriminering
Plikt til aktivitet
- Å følge med – å undersøke
- Å gripe inn – å sette inn tiltak
- Å varsle
Ny rammeplan i barnehagen
Alle barn skal ha det trygt og godt
Omsorg, lek, danning, læring, vennskap, medvirkning, språk
Presisert ansvar for
å forebygge
Å stoppe
Å følge opp alle krenkelser og mobbing
Faktorer i et inkluderende miljøet
Med skole- eller barnehagemiljøet forstås miljømessige faktorer som:
Vennskap og relasjoner til jevnaldrende
Relasjoner mellom elev/barn og voksen
Lærerens/voksnes ledelse av grupper/klasser
Normer, regler og forventninger i miljøet
Fysisk miljø og organisering
Overordna verdier og holdninger
Samarbeid mellom hjem og skole/barnehage
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ulike opplevelser av skolemiljøet
Et skole- eller barnehagemiljø vil erfares og oppfattes på ulike måter av ulike barn
Miljøet i en og samme skole kan være en beskyttelsesfaktor for et barn og en risikofaktor for et annet barn
Det er barnets subjektive opplevelse av faktorene i skolens eller barnehagens læringsmiljø som er sentral i forhold til å vurdere situasjonen til barna
Hva en elev ”tåler” er avhengig av en rekke individuelle
faktorer og ikke minst sosial posisjon, opplevelsen av
mestring og trygge relasjoner til voksne i livet sitt
Adopterte, fosterbarn, skilsmisser – usynlige barn
Én av fem fullfører ikke videregående. Vi vet også at de som dropper ut har en større risiko for å få barn som gjør det samme
Det er mulig å bryte den onde sirkelen, men man må begynne tidlig – ofte allerede i barnehagen
I løpet av intervjuene kom det fram at livshistoriene deres inneholdt mange likheter
Et viktig fellestrekk beskrives på engelsk somabandonment, altså fravær av stabile, støttende voksenpersoner gjennom barndom og ungdomsår
Mobbing, overvekt, ensomhet, psykiske vansker
Taper i skolen uten stabile voksne
Et barn som strever med emosjonsregulering i
fjerdeklasse eller en som blir ekskludert fra felleskapet i klassen
Da kan du med ganske stor sikkerhet si at mange av disse vil slite også oppover i skoleløpet
For en del ender det med at de dropper ut og det er viktig å gripe inn så tidlig som mulig
Et barns tilknytning til en trygg voksen er viktig for at
det skal føle seg trygt nok til å utforske verden, og lære
å regulere sine egne følelse (Ramsdal 2013)
Barnevernsbarn
To av tre ungdommer med barnevernsbakgrunn som var ferdig med tiende klasse i 2008 var i arbeid eller i utdanning i 2015
De har i større grad opplevd skolen som et fristed og gjennomgående vært flinke på skolen
Mange hadde møtt lærere som har sett dem og satset på
dem
Ingrid Grimsmo Jørgensen
Tiltakspyramide
Konsekvenser Påminnelser og signaler
Struktur, ledelse, regler Ros, oppmuntring og mestring
Relasjoner til elever, involvere, lytte, anerkjenne
Dimensjoner i voksenrollen
Kontroll
Autoritær Autoritativ
Varme
Forsømmende Ettergivende
Summing i gruppe
Bli kjent - skriv først ned hver for dere – deretter del med de andre
Hvordan jobber dere på tvers av profesjoner og etater for å skape et trygt miljø i barnehage og skole?
Ta utgangspunkt i egen arbeidsplass og skriv ned tre
suksessfaktorer som bidrar til et godt tverrfaglige
samarbeid
Stort og vondt problem samfunnsproblem
Krenkelser mellom elever, eller mellom elever og voksne, er det største og vondeste problemet i skolen
Titusener av unge opplever dette daglig, ukentlig, månedlig, og noen over mange år
Elever som opplever krenkelser i sin skolehverdag har det ikke trygt og opplever at de ikke hører til i
fellesskapet
Krenkelser og mobbing er ikke bare et problem i
barnehage og skole, foreldre og media spiller en sentral rolle
Forståelse av krenkelser og mobbing
Vi er født som sosiale individer og sosial
interaksjon og deltagelse i fellesskap med andre er avgjørende for vår læring og utvikling
I forskningsfeltet omkring krenkelser og mobbing
har fokus utvidet seg fra et individperspektiv til å
inkludere den interaksjon og sosiale kontekst der
mobbing og krenkelser kommer til uttrykk
Ingrid Grimsmo Jørgensen
Dilemma
Med bakgrunn i skoleforskning er mobbing tradisjonelt definert som gjentatte, negative eller aggressive handlinger fra en eller flere, mot personer som har vanskelig for å forsvare seg (Olweus, 1993)
Hvor mange ganger?
Hvor lang tid?
Er det et ujevnt maktforhold?
Har den som mobber gjort det med mening?
Er eleven aggressiv eller ondskapsfull?
Dessverre så har mobbedefinisjonen gjort at mange elever ikke har fått hjelp
Krenkelser
Enkeltstående episoder med negative ord eller handlinger som gjør at barn og unge opplever å bli såret, skadet eller
ydmyket
Det er noe som går dypere enn dagligdagse uenigheter eller krangler der noen blir sinna eller lei seg
Verbale
Fysiske
Skjulte eller relasjonelle
Ingrid Grimsmo Jørgensen
Mobbing er et sosial gruppefenomen
Årsaken til at elever krenker hverandre er
sammensatt, men vi tenker at det har sammenheng med å fikse det sosiale livet på skolen, opprettholde vennskap og få nye venner
For mange elever betyr det i praksis at når de jobber med å beholde viktige vennskap, så kan de velge negative strategier i møte med andre barn
Det handler om et ønske om «å høre til»
Case
Fredrik går i 7. klasse. Han er kjempeflink i fotball og har store ambisjoner for fotballaget. Men han liker ikke at Espen er med, for Espen er ikke så god i fotball, han sinker laget, synes Fredrik. Så begynner han å erte Espen, sier han er treig. Mange av de andre gutten hiver seg på og blir med på ertingen for Fredrik er jo så kul, han har høy status. Så blir det vanskelig for Espen for hvis han bommer på ballen så buer de og har han en dårlig takling så kommer de med sarkastiske kommentarer. Så etter hvert synes han det ikke er noe gøy å være med og han slutter med fotball. Gutta regner han ikke som en på laget lenger og snakker negativt om han. De andre i klassen slutter også å være sammen med han. Når de voksne spør så trekker han bare på skuldrene.
Han velger etter hvert å bli hjemme fra skolen fordi han har
vondt i magen
Hva trenger Fredrik?
Voksne er ofte nådeløse når de uttaler seg om straffen som mobberen fortjener
Men de som mobber trenger ikke straff, de trenger inkluderende miljøer med klare forventninger og ledelse fra varme og tydelige voksne som gir den støtten de trenger for å bli inkluderende
Krever gode holdninger, god kunnskap og treffsikre tiltak
Ingrid Grimsmo Jørgensen
Elevundersøkelsen 2017
70 prosent av elevene blir kalt stygge ting og ertet på en sårende måte
46 prosent blir holdt utenfor og baksnakket
23 prosent av elevene utsettes for fysisk mobbing som blant annet vold
11ooo barn opplever at de blir krenket av de voksne på skolen
40 prosent sier at de ikke har fortalt noen om krenkelsene
13 prosent sier at skolen visste om krenkelsene, men gjorde ikke noe
Noen grupper er mer usatt enn andre pga av nedsatt funksjonsnedsettelse, kjønn, legning, religion etc
Ingrid Grimsmo Jørgensen
Mobber små barn?
Ut ifra den forskningen som foreligger i dag er det grunn til å tro at barn i barnehagen kan plage andre verbalt, fysisk og relasjonelt helt ned i 2-årsalderen
De kan utestenge andre barn fra lek og spre rykter eller baksnakke
Forskning viser også at barnehagebarn som krenker andre har økt risiko for å fortsette med dette også på barneskolen
Ingrid Lund fant i sine undersøkelser at de voksne ikke la merke til at barn ble systematisk utestengt
Det er behov for en ny tekning
Mobbing av barn eller unge er handlinger fra voksne og/eller andre barn/unge som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull person for fellesskapet (Lund m.fl. 2015)
Med fokus på at mobbing og krenkelser er et resultat av uheldige
gruppeprosesser flyttes fokuset vekk fra at mobbing handler om individuelle egenskaper hos det enkelte barn
Hva er det i våre omgivelser som gjør at krenkelsene opprettholdes- systemrettet tiltak over tid – krever tålmodighet
Ingrid Grimsmo Jørgensen
Mia var ofte lei seg
Da Mia startet på skolen gledet hun seg. Men i løpet av 1. og 2. klasse skjedde det gradvis en endring for Mia.
Hun begynte å stenge seg inne på rommet, gråt når hun var for seg selv og ønsket å tegne tegninger alene fremfor å være sammen med venninner
Det kunne være brillene hennes. Hun var avhengig av dem, og kunne få mange stygge kommentarer på det. Mot slutten av fjerde klasse fikk hun linser for å unngå det problemet. Hun var så lykkelig over at hun endelig skulle slippe brillene, og kom gledestrålende til skolen. Men da var hun plutselig ikke så fin uten briller heller, forteller mamma
Kommentarene kunne gå på klærne hennes, eller skoleresultater. Det verste var de gangene hun ble oversett eller utestengt uten at hun forsto hva grunnen var
Det var ofte noe negativt, og de kommentarene kunne komme hver dag
Da Mia gikk i fjerde klasse meldte foreldrene til skolen at hun ble mobbet. Da var hun mye hjemme fra skolen og hadde ofte vondt i hodet eller i magen
Ingrid Grimsmo Jørgensen
Tiltak som ble satt inn i 5. klasse
Samtaler med helsesøster: Skolen tilbød Mia samtaler med helsesøster i femte klasse
I referat fra et slikt møte beskrives det at Mia gråter og er veldig lei seg for ting som er blitt sagt om henne og som ikke er sant
Mia gikk noen få ganger til helsesøsteren. Etter kort tid protesterte hun, og sa hun ikke ville gå dit mer
Jentegrupper: Skolen samlet jentene i større grupper for å snakke sammen med en voksen til stede. Her skulle de lære hva som er bra å si, og dele positive ting. Hvis samtalen ble ugrei, skulle man vise et stopp-tegn
Etter en stund ble situasjonen verre for Mia og hun ville ikke delta i jentegruppene
Summing i gruppa
Diskuter med utgangspunkt i de ulike profesjonene rundt bordet:
Hva kan være årsaken til at tiltakene ikke fungerte?
Diskuter:
- Tverrfaglig arbeid i skolen
- Høre barnets stemme
- Samarbeid med hjemmet
- Hjelpe den som er utsatt
Analyse og tiltaksutvikling
Når det er avdekket krenkelser er det avgjørende at alle faktorene i et
inkluderende læringsmiljø analyseres
Det er disse analysene som gir mulighet til å iverksette tiltak som senere kan stoppe
mobbing og andre former for krenkelser
Uten gode analyser kan tiltakene lett bli lite effektive
Faktorer i et inkluderende miljøet
Med skole- eller barnehagemiljøet forstås miljømessige faktorer som:
Vennskap og relasjoner til jevnaldrende
Relasjoner mellom elev/barn og voksen
Lærerens/voksnes ledelse av grupper/klasser
Normer, regler og forventninger i miljøet
Fysisk miljø og organisering
Overordna verdier og holdninger
Samarbeid mellom hjem og skole/barnehage
Analyse av opprettholdende faktorer
Utfordring/
problem Opprett- holdende faktor
Opprett- holdende faktor
Opprett- holdende faktor Opprett-
holdende faktor Opprett- holdende faktor
Utvikling av tiltak for å stoppe krenkelser
Pedagogiske tiltak og aktiviteter skal bidra til å redusere eller fjerne betydningen av der som opprettholder krenkelser
Det bør velges og arbeides med tiltak mot flere opprettholdende faktorer samtidig
Systematisk og over tid
Bygd på forskningsbasert kunnskap
Case
Målsetting
Ingen elever skal oppleve seg krenket på skolen Datagrunnlag:
Elevundersøkelsen viser at i ei klasse på 5. trinn er det 11,5 % av elevene som svarer at de har opplevd mobbing 2 – 3 ganger i måneden eller oftere. Det er ei klasse med 26 elever, og dermed utgjør dette 3 elever. Videre er
resultatene på området regler og støtte fra læreren i elevundersøkelsen svakt. De er gjennomført en ikke-anonym undersøkelse om krenkelser og mobbing. De oppdager at det er tre elevene som opplever krenkelser.
Elevsamtaler er gjennomført, og generelt viser elevsamtalene at det er mange elever som opplever utrygghet i klassen. Det er to elever som klart krenker, mens fire andre er identifisert som deltakere. To gutter dominerer i klasserommet og bidrar ofte til uro.
Problemformulering:
Hva opprettholder krenkelser mellom elever i 5. klasse, og hvordan kan krenkelsene forebygges og stoppes?
Krenkelser mellom elevene
Dårlig relasjon elev
- lærer
Konfliktfylte relasjoner
mellom elever
To gutter dominerer Klassereglene
håndheves Liten
oppfølging i friminuttene
Svake relasjoner mellom elever som er involvert i krenkelser og kontaktlærer
Lærer skal styrke relasjonen til de aktuelle elevene og gi de positive oppmerksomhet og feedback i fagene
Jevnlige samtaler med alle som er involvert i krenkelser
Jevnlige samtaler med hjemmet
En støttende relasjon mellom elev og lærer fremmer sosial og faglig læring (Drugli, 2012)
Konfliktfylte relasjoner mellom elevene som kommer til uttrykk i timene
Elevene skal øve på
samarbeidslæring, der læreren bestemmer elev-sammensetningen
Samarbeidslæring har god effekt på læring og elevmiljø (Roseth mfl.
2006) Klasseregler håndheves ikke
konsekvent
Sammen med elevene innføres fire klasseregler som lærer daglig minner elevene på gjennom gode beskjeder
Tydelige klasseregler reduserer problematferd og gir et trygt læringsmiljø (Tveit, 2012)
Lite oppfølging i friminuttene Få fellesaktiviteter
Inspeksjon i friminuttet styrkes og gymsalen åpnes for fysisk aktivitet i storefri
Tilstedeværelse av voksne gir bedre læringsmiljø (Tveit, 2012) To gutter dominerer i klassen Jevnlige samtaler med de elevene
som krenker andre
Tverrprofesjonelt samarbeid for å veilede og støtte guttene Jevnlige samtaler med hjemmet
Samtaler med elever kan bidra til reduksjon av krenkelser og mobbing (Roland, 2014)
Summing i grupper
Vi har utfordringer i tverrfaglig samarbeid og sammen skal vi finne løsninger på hva som kan bidra til at samarbeidet fungerer
Hva trenger barnehagen og skolen hjelp til for å bygge trygge miljøer for utsatte barn?
Hvem kan bidra med hva?
Hvilke dialogarenaer?
Hvilke utfordringer kan oppstå?
Hvilke løsninger kan hjelpe utsatte barn?
Langvarige konsekvenser
Mobbing og krenkelser kan ha alvorlige og langvarige konsekvenser for den som er utsatt
Barn som er utsatt for mobbing og krenkelser kan utvikle forskjellige vansker
Uansett om mobbingen har sluttet, kan mobbeofrene slite med konsekvensene mange år etterpå
Jeg ser ofte at de som er utsatt sliter med ettervirkninger lenge etter at krenkelsene har skjedd – «det startet på barneskolen og vi trodde at alt var bra»
Barn og unge som blir usatt for krenkelser
kan klage over å ha vondt i mage eller hode
kan slite med angst og depresjon
sove dårlig
føle tristhet og fravær av glede
føle seg utestengt og alene
miste appetitten
kan utvikle et negativt selvbilde - de begynner å tro at noe er skikkelig galt med de siden de er mobbet
kan miste gleden over aktiviteter som var kjekke før
kan oppleve stress og dårlig konsentrasjon i timene
kan utvikle en tendens til å isolere seg, å unngå nye barn/folk eller nye aktiviteter-alt som kan skape utrygge omstendigheter
kan få problemer med å danne og beholde relasjoner i framtiden, kan utvikle skolevegring, dropp-out, kan i noen tilfeller gjøre selvmordsforsøk
Det er veldig viktig at vi har kunnskap om hva slags konsekvenser mobbing og krenkelser har
De siste årene har forskning påvist at en del barn som er utsatt for krenkelser utvikler posttraumatisk stress symptomer på lik linje med for eksempel barn som har opplevd naturkatastrofer. Disse
symptomene påvirker læring og normal fungering
Barnehagen og skolen bør utvikle en plan for systemisk oppfølging av den som er utsatt over tid og på skolen eller i barnehagen
God oppfølging krever et godt samarbeid mellom lærere/voksne, foreldre og hjelpeapparat for å støtte og tilpasse læringsmiljøet til de behovene som disse elevene ha
Kristin var en sårbar unge
I oppveksten var jeg en sårbar unge som hadde det tøft på barneskolen
I flere år opplevde jeg mobbing nesten daglig. I tillegg hadde jeg periodevis rus og psykisk sykdom tett på livet, noe som gjorde den totale livssituasjonen vanskelig
Summen av disse faktorene gjorde at jeg i perioder strevde med å holde motet oppe, og synes det var vanskelig å se en mening med alt jeg skulle gå igjennom
Som 11-12-åring overhørte jeg en voksen på skolen si til en annen voksen:
«Det kommer aldri til å bli noe av Kristin. Med den bakgrunnen hun har, kommer hun aldri til å klare seg»
Selv om jeg levde med store belastninger, hadde aldri tanken om å gi opp streifet meg. Jeg hadde heller aldri tenkt at jeg ikke skulle klare meg – at ikke jeg kunne bli hva jeg ville.
Identitet som offer
Får stadig henvendelser fra foreldre som opplever at utenforskap og krenkelser er «universalunnskyldningen» for å ikke ta ansvar, ikke fullføre skole eller andre aktiviteter
Jeg ser også at unge mennesker, gjennom å eksponere seg i rollen som mobbeoffer i ulike medier, får store mengder omsorg, beundring og oppmuntring. Ofte fra andre med liknende erfaringer. Det danner seg sterke fellesskap med utgangspunkt i det vonde de har opplevd. Det råder en «oss mot dem»-holdning og at det er lite åpenhet for innspill til hvordan man skal komme seg ut av det vanskelige
Identiteten blir knyttet til rollen som offer
Fokus på ressurser
Viktig at omgivelsene fokuserer på ressurser og at vi forventer deltakelse i det daglige
Livet skal ikke dreie seg om kun det vonde
Når livet er kaotisk og vanskelig må voksne sørge for normalitet i hverdagen
Barn trenger voksne som ikke mister troen på dem og bærer håpet når de selv ikke har håp
De trenger voksne som veileder og gir dem alternativer å handle ut fra når det de frykter mest skjer
De trenger voksne som tørr å stille krav, og som tåler at det kan ta tid før de klarer å tro at de fortjener å ha det bra
Barn og unge trenger voksne som forstår at man ikke ER det man utsettes for
Summing i grupper
Hvordan kan vi forebygge at barn og unge får seinskader av utrygge læringsmiljøer?
Hvilke tiltak vil bidra til å hjelpe den som er utsatt og familien?
Hvordan kan et tverrfaglig samarbeid bidra til å heve
kompetansen i barnehage og skole?
Ingrid Grimsmo Jørgensen
