TRYGT LÆRINGSMILJØ

(1)

TRYGT LÆRINGSMILJØ

Ingrid.grimsmo.jørgensen@inn.no Stipendiat/pedagog Høgskolen i Innlandet

(2)

Stort og vondt problem

•

Krenkelser mellom barn, eller mellom barn og

voksne, er det største og vondeste problemet i skole og barnehage

•

Titusener av barn og unge opplever dette daglig, ukentlig, månedlig, og noen over mange år

•

Barn som opplever krenkelser i sin skole- eller

barnehagehverdag har det ikke trygt og opplever at de

ikke hører til i fellesskapet

(3)

Vi klarer det!!

•Å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser er en umåtelig viktig

samfunnsoppgave – alt for mange barn opplever å bli mobbet i barnehagen, på skolen, på fritiden og i sosiale medier

Agenda

•Et inkluderende miljø med gode relasjoner til voksne gir barn trygghet

•Et inkluderende miljø gjør at barn opplever å være en betydningsfull person i fellesskapet

•Et inkluderende miljø trenger varme, tydelige og kloke voksne

•Et inkluderende miljø er den beste vaksinen mot krenkelser og mobbing

•Lederansvar: Profesjonell holdning, gode kunnskaper og ferdigheter.

Systematikk. Skape en kollektiv forventning til felles mestring

Elevundersøkelsen 2016

•Nesten 90 % av elever trives godt eller svært godt på skolen. Mange

barnehager og skoler jobber godt med å bygge trygge og inkluderende miljøer for barn og unge

•Norge har arbeidet systematisk mot mobbing i over 30 år og det har gitt resultater

•Det er dokumentert at systematisk arbeid mot mobbing hjelper

•Men fortsatt blir 6,3 % av elevene utsatt for krenkelser av medelever, voksne på skolen eller digitalt av medelever to til tre ganger i mnd eller oftere

(4)

Elevundersøkelsen 2016

•70 prosent av elevene blir kalt stygge ting og ertet på en sårende måte

•46 prosent blir holdt utenfor og baksnakket

•23 prosent av elevene utsettes for fysisk mobbing som blant annet vold

•11ooo barn opplever at de blir mobbet av de voksne på skolen

•40 prosent sier at de ikke har fortalt noen om mobbingen

•13 prosent sier at skolen visste om mobbingen, men gjorde ikke noe

Ingrid Grimsmo Jørgensen

Mobber små barn?

•Ut ifra den forskningen som foreligger i dag er det grunn til å tro at barn i barnehagen kan plage andre verbalt, fysisk og relasjonelt helt ned i 2- årsalderen

•De kan utestenge andre barn fra lek og spre rykter eller baksnakke

•Ingrid Lund og kollegaer (UiA) fant i sine undersøkelser at de voksne ikke la merke til at barn ble systematisk utestengt

•Forskning viser også at barnehagebarn som krenker andre har økt risiko for å fortsette med dette også på skolen

(5)

Snakk om 

•Hvorfor mobber barn hverandre?

•Hva tenker jeg om de som mobber? Hvem er de?

•Snakk sammen i noen minutter!

(6)

Dilemma 1 – blir barnet mobbet eller ikke?

•Mobbing kan defineres og forklares på ulike måter. Med bakgrunn i skoleforskning er mobbing tradisjonelt definert som gjentatte, negative handlinger fra en eller flere, mot personer som har vanskelig for å forsvare seg (Olweus, 1993)

•Hvor mange ganger?

•Hvor lang tid?

•Er det et ujevnt maktforhold?

•Har den som mobber gjort det med mening?

•Er barn som mobber aggressive eller ondskapsfulle?

•Dessverre så har mobbedefinisjonen gjort at mange barn ikke har fått hjelp

(7)

Dilemma 2 – voksnes holdninger

• Barn har litt skyld i det selv

• Barn kan unngå mobbing med litt innsats

• Det er egentlig ikke så rart at noen barn blir mobba

• «Kan du ikke være litt blidere?»

• «Kan du ikke bare spørre om å få være med?»

• Dessverre opplever mange barn i stedet at de voksne sier; «dette går over, ikke bry deg om det. Du har da så mange andre venner».

• Hovedårsaken til at mobbing eksisterer, er at vi aksepterer det

• Vi legger noen ganger skylden på ofrene, «ja, ja, hun har alltid vært litt spesiell»

• «Kanskje ikke så rart når du tenker på hans familiebakgrunn»

• Mobbeforsker Roland forteller at barn som blir mobbet ofte føler seg sviktet av voksne

• Barn som mobber andre blir også sviktet

(8)

Barns rettsikkerhet styrkes

•Opplæringslov 9a

•Alle barn skal ha det trygt og godt

•Nulltoleranse mot alle krenkelser som mobbing, vold, trakassering og diskriminering

•Krenkelser kan være enkeltstående episoder, eller gjentatt hendelser over tid

•Ny rammeplan

•Presisert ansvar for å forebygge, stoppe og følge opp mobbing

•Fritt for krenkelser!

•Plikt til aktivitet!

Aktivitetsplikt

Skolens aktivitetsplikt er delt i fem handlingsplikter

•Alle som arbeider på skolen har plikt til å følge med, gripe inn og varsle hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø

•Skolen har plikt til å undersøke og sette inn egnede tiltak (aktivitetsplan) som sørger for at eleven får et trygt skolemiljø

•Men lover og regler lager ikke trygge miljøer!

(9)

Utfordring

• Krenkelser skiller seg fra typiske uenigheter eller konflikter som oppstår mellom venner eller

klassekamerater

• For det er jo slik at ikke alt som oppleves som opprørende, ubehagelig og trist er krenkelser

Erting eller krenkelser - voksenstøtte

•

Erting, uenigheter og krangling er jo ganske vanlig i norske skolegårder, og det betyr at en elev må tåle å plutselig stå midt oppi en krangel når han eller hun er sammen med andre barn

•

I slike situasjoner trenger elever voksne som bryr seg og som hjelper barnet med å sette grenser for seg selv og respektere andres grenser

•

De trenger støtte fra en voksne som ser dem, og hjelper dem

med å sortere følelser og løse konflikter

(10)

Samlebegrep for negative ord og handlinger

•

Krenkelser er et samlebegrep for negative ord og handlinger som gjør at barn og unge opplever å bli såret, skadet eller ydmyket av andre. Jeg vil si at det er noe som går dypere enn dagligdagse uenigheter og diskusjoner

•

En krenkelse handler om å frata deg verdigheten som som menneske og som gjør at du føler deg ekskludert

•

Krenkelser kan være enkeltstående episoder, mobbing, vold,

trakassering eller diskriminering

(11)

Verbale, non-verbale og relasjonelle krenkelser

•Det være en enkeltstående episode, som å kalle noen for en jævla homse, til gjentatte episoder med ryktespredning i skolegården eller på nettet

•Det kan også være non -verbale krenkelser som blikk, tonefall, sukking eller en tommel opp med et utrykk i ansiktet som dette egentlig er teit

•Relasjonelle krenkelser som utfrysing, baksnakking, og ryktespredning er de meste vanlige krenkelsene mellom elever, både mellom guttene og jentene.

Noen er ekstra utsatte pga funksjonsnedsettelser, religion, kjønn, etnisitet, legning

Årsaken til at barn krenker

• Årsaken til at elever krenker hverandre er

sammensatt, men vi tenker at det har sammenheng med å fikse det sosiale livet på skolen, opprettholde vennskap og få nye venner

• For mange elever betyr det i praksis at når de jobber med å beholde viktige vennskap, så stenger de

samtidig ute andre

• Det handler om et ønske om «å høre til»

(12)

Roller, posisjoner og følelser

•

De fleste opplever en ”gevinst” ved å mobbe ( å høre til, være viktig)

•

Gir en følelse av å være litt mektig (å høre til, være viktig)

•

Følelsen av tilhørighet til en gruppe venner blir forsterket ved at noen utestenges fra den gruppen (å høre til)

•

En måte å hevde seg selv ( å høre til, å være viktig)

•

Styrke sin posisjon, nå et sosialt mål eller for selv å unngå å bli mobbet (å høre til)

•

En måte å håndtere vonde følelser (bli sett og forstått)

•

I mange tilfeller vet ikke barn at de krenker andre, det ligger ikke

konflikter eller krangling bak

(13)

Case – begynnende negative strategier

•Bente er en populær jente på fem år. Hun har mange venner og liker å bestemme. Hun bestemmer ofte hva de skal leke, hvem som skal spille hvilke roller, hvilke leker de skal bruke i rolleleken osv.

•Venninnen Trine er uenig og protesterer. Da blir Bente sur og kaller Trine en surpomp.

•Etter hvert foretrekker Hun får med seg de andre til å snu ryggen til Trine og sier at hun ikke får være med hvis hun forsetter å protestere

•Etter hvert blir Trine holdt utenfor leken. Hun henger litt på utsiden av det som foregår, og kan noen ganger kalle Bente dum så de andre voksne hører det

•Bente trenger ledelse. Hun er en potensielt inkluderende venn

•Bente velger strategier som ikke er positive for verken henne eller Trine for å nå sine sosiale mål

Hva skjer?

• Trine som tidligere var innafor i en gruppe venner og hadde en posisjon til å påvirke hvem andre som var med i gruppa, plutselig opplever å bli holdt utenfor fordi andre vennskap av en eller annen grunn har blitt viktig

• Slik kan rollene barn har endre seg. Det kan

oppleves som utrolig vanskelig og sårende for de som

blir utsatt for det

(14)

Barns subjektive opplevelse

• Det er viktig å understreke at det er barnets

subjektive opplevelse som avgjør om handlingene eller ordene er krenkende

• Uansett om krenkelsene er gjort med mening eller

ikke er det ikke den som utfører handlingene eller

den voksne som avgjør om noe er en krenkelse eller

ikke. Det er det kun barnet eller ungdommen som er

utsatt som kan si noe om det

(15)

Aktivitetsplikten i praksis

•

Alle på en skole eller barnehage må sammen reflektere over hvor og når krenkelser kan forekomme, hvem som kan være utsatt for å bli krenket eller krenke, samt hvordan de som arbeider på skolen skal følge med i sin arbeidshverdag

•

Tette relasjoner, observasjon, samtaler, hjem-skole-samarbeid, spørreundersøkelser, logg etc . Systematisk arbeid står sentralt

•

Skolen må også våge å reflektere over de voksnes rolle, og vurdere risiko og sannsynlighet for at voksne kan krenke elever (skjerpet aktivitetsplikt – lederansvar)

(16)

Vurdering av risiko for krenkelser

•

Del skolegården inn i områder og tegn inn på kart. Inspeksjonen skal være innenfor et definert område. Dette kartet bør henge synlig for alle.

Alle skolens elever, besøkende og voksne skal med et raskt blikk se hvem som har inspeksjon. Dette gjøres enklest med bruk av refleksvest

•

Krenkelser skjer oftest der voksne ikke er, i korridorer, skolegården, toaletter, garderober, gymsal, kantine, SFO, leksehjelp, skolevei, skolebuss

•

Skole og barnehage må så langt mulig iverksette tryggingstiltak for å minimere mulighetene for at krenkelser skal skje og øke

sannsynligheten for at uønskede hendelser blir oppdaget

(17)

Gripe inn - stoppe - veilede

•Ser du en situasjon som virker som en potensiell situasjon hvor krenkelser kan skje skal du ta kontakt

•Elever vil ofte si at de bare tuller, men det er din jobb å sjekke ut

•Du kan stoppe leken med å si at dette er en voldsom lek som vi ikke har på denne skolen

•Om du griper inn med en positiv holdning og forklarer hvorfor du stopper barna vil du ofte møte forståelse

•Det er bedre å gripe inn for mange ganger enn for sjelden

•Her trenger voksne kompetanse!

Positiv involvering og relasjonsbygging

•Benytt utetiden til relasjonsbygging og til å bli kjent med elever/barn du ikke kjenner. Gi anerkjennende blikk for godt samspill, ta kontakt med elever/barn som er alene. Følg med over tid for å oppdage!

•Jobb spesielt med dem du har en svak relasjon til, eller som ikke tar kontakt 

•Uansett tema er det viktigste at du møter eleven/barnet med en ikke-

dømmende holdning, undring og ekte nysgjerrighet (jeg vil gjerne bli kjent med deg – det er bare du som vet hvordan det er å være deg)

•Relasjonsarbeid er en sentral nøkkel i forebygging og stopping av alle krenkelser

(18)

Case

•

Fredrik går i 7. klasse. Han er kjempeflink i fotball og har store ambisjoner for fotballaget. Men han liker ikke at Espen er med, for Espen er ikke så god i fotball, han sinker laget, synes Fredrik. Så begynner han å erte Espen, sier han er treig. Mange av de andre gutten hiver seg på og blir med på ertingen for Fredrik er jo så kul, han har høy status. Så blir det vanskelig for Espen for hvis han bommer på ballen så buer de og har han en dårlig takling så

kommer de med sarkastiske kommentarer. Så etter hvert synes han

det ikke er noe gøy å være med og han slutter med fotball. Gutta

regner han ikke som en på laget lenger og stenger han ute. De andre

i klassen slutter å være sammen med han. Når de voksne spør så

trekker han bare på skuldrene

(19)

Hva trenger Fredrik?

• Voksne er ofte nådeløse når de uttaler seg om straffen som mobberen fortjener

• Men de som mobber trenger ikke straff, de trenger trygge miljøer med tydelig ledelse fra varme og tydelige voksne som gir den støtten de trenger for å bli inkluderende

• Krever gode holdninger, god kunnskap og treffsikre tiltak (mest på systemnivå)

(20)

Fredrik er en potensielt inkluderende leder

•

Fredrik trenger ledelse fra foreldre og lærere slik at han ikke forsetter å anvende negative strategier for å oppnå egne sosiale mål (Tove Flack, UiS)

•

Han trenger varm og tydelig veiledning av kompetente voksne som skjønner dynamikken i mobbing og hvilke konsekvenser det kan ha

-

Første spørsmålet som må stilles; hva er det i våre omgivelser som gjør at barna krenker hverandre?

-

Hvordan kan vi voksne re-etablere et inkluderendemiljø?

-

Voksne har og skal ta ansvaret

(21)

Mobbing er et gruppefenomen

•

Alle barn har ulike roller i mobbeprosessen i en gruppe – pådrivere, medløpere, støttespillere, forsvarere og tilskuere

•

Medløpere deltar aktivt i mobbingen, mens støttespillere bidrar med tilrop, latter eller ser på. Forsvarere trøster ofte offeret, men er selv redd for selv å bli utsatt

•

Mobbing kan sjelden løses på individnivå

•

Dessverre føler alt for mange barn at det ikke er noe vits å si ifra til de voksne (kjeft, råd som ikke virker, bagatellisering)

Hurra – ny kunnskap 

•

Mobbing av barn eller unge er handlinger fra voksne og/eller andre barn/unge som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull person for fellesskapet (Lund m.fl. 2015)

•

Viktig fokus på at mobbing er et resultat av uheldige gruppeprosesser og dårlig ledelse fra voksne

•

Fokuset flyttes vekk fra at mobbing kun handler om individuelle egenskaper hos det enkelte barn

•

Alle barn skal ha det trygt – adferd er et språk som må leses og forstås

Nøkkel: Hva er det i våre omgivelser som vi må endre på slik at alle er trygge – systemrettet tiltak fungere best for alle barn

(22)

Systemtiltak som stopper mobbing

•Alle barn kjenner seg trygg og føler mestring

•Alle barn har en god relasjon til de voksne. Krever at den voksne kontinuerlig jobber med å se, lytte, forstå og inkludere alle barn (Garnnøstet)

•Alle barn vet hvilke forventninger , normer og regler som skal følges. Krever at den voksne er et vennlig gnagsår 

•Alle barn har foreldre som samarbeide med og fremsnakke de andre barna og barnehage/skole

•Alle barn har voksne som ser bakenfor atferd og hjelper dem med å ta gode valg

•Barn krenker hverandre sjelden der det bygges trygge læringsmiljøer hvor voksne har tid til å se barn, bygger gode relasjoner og tillitt ( å høre til)

Endringssamtalen

•Samtaler med barn med fokus på jeg-budskap

•Krever kunnskap om målrettet samtaler (DCM)

•Krever høy relasjonskompetanse

•Krever at den voksne snakker minst - Jeg skal hjelpe deg

- Vi to skal sammen få dette til

- Det er ikke alltid så lett å ta gode valg

- Gode avtaler som barnet opplever å få til

- Støtte fra kollegaer og foreldre

(23)

Klassemiljø - normer

• Hvordan elever tillater å samhandle og

kommuniser med hverandre styres mye av hvilke kultur som har fått lov til å utvikle seg ved den

enkelte skole og i den enkelte klasse. En klasse med mange krenkelser har ikke et inkluderende miljø.

Læreren har en viktig rolle i bygging av et

inkluderende miljø med gode normer for positive relasjoner mellom alle elevene i en klasse

Alle mann til pumpene!

• Rektor må ta regien. Viktig å møte foreldre og barn med forståelse, respekt og et tydelig løsningsfokus «Slik skal du ikke ha det ved vår skole»

• Ta barnets subjektive opplevelse på alvor

• Ha fokus på å stoppe krenkelser og mobbing, ikke å ta noen enkeltelever

• Tren på å kommunisere med foreldre som uttrykker sterke emosjoner

• Gjør grundige undersøkelser av hele læringsmiljøet, årsaken til at barna i en klasse krenker hverandre kan ha helt andre forklaringer enn man tror

• Hold foreldre oppdatert og være åpen for innspill til hvordan saken kan løses

• Unngå at mobbing og krenkelser blusser opp igjen, følg opp saken over lang tid

• Gi hjelp til det utsatte barnet. Krenkelser og mobbing er en stor emosjonell belastning

• Når barn krenkes må skolen må ha en holdning som sier; Alle mann til pumpene. Da må alt annet arbeid vike. For så viktig er det å beskytte barn! (Læringsmiljøsenteret, Roland)

(24)

Trygt læringsmiljø

•Bedre læringsutbytte både faglig og sosialt

•Færre krenkelser

•Mindre fravær

•Bedre trivsel, mestring og utvikling

•Positiv holdning til skole og barnehage

•Bedre leksevaner og arbeidsinnsats

•Mindre stress og bekymringer!

•Skole og barnehage skal være en beskyttelsesfaktor, spesielt viktig for sårbare barn