En kvalitativ studie av miljøinteresserte unge voksnes kommunikasjon av klimaholdninger i hverdagen

Masteroppgave

ADM755 Samfunnsendring, organisasjon og ledelse

En kvalitativ studie av miljøinteresserte unge voksnes kommunikasjon av klimaholdninger i hverdagen

Sofie Hoff Jensen

Totalt antall sider inkludert forsiden: 75

Molde, 09.06.20

Obligatorisk egenerklæring/gruppeerklæring

Den enkelte student er selv ansvarlig for å sette seg inn i hva som er lovlige hjelpemidler, retningslinjer for bruk av disse og regler om kildebruk. Erklæringen skal bevisstgjøre studentene på deres ansvar og hvilke konsekvenser fusk kan medføre. Manglende erklæring fritar ikke studentene fra sitt ansvar.

Du/dere fyller ut erklæringen ved å klikke i ruten til høyre for den enkelte del 1-6:

1. Jeg/vi erklærer herved at min/vår besvarelse er mitt/vårt eget arbeid, og at jeg/vi ikke har brukt andre kilder eller har mottatt annen hjelp enn det som er nevnt i besvarelsen.

2. Jeg/vi erklærer videre at denne besvarelsen:

• ikke har vært brukt til annen eksamen ved annen

avdeling/universitet/høgskole innenlands eller utenlands.

• ikke refererer til andres arbeid uten at det er oppgitt.

• ikke refererer til eget tidligere arbeid uten at det er oppgitt.

• har alle referansene oppgitt i litteraturlisten.

• ikke er en kopi, duplikat eller avskrift av andres arbeid eller besvarelse.

3. Jeg/vi er kjent med at brudd på ovennevnte er å betrakte som fusk og kan medføre annullering av eksamen og utestengelse fra universiteter og høgskoler i Norge, jf. Universitets- og høgskoleloven §§4-7 og 4-8 og Forskrift om eksamen §§14 og 15.

4. Jeg/vi er kjent med at alle innleverte oppgaver kan bli plagiatkontrollert i URKUND, se Retningslinjer for elektronisk innlevering og publisering av studiepoenggivende studentoppgaver

5. Jeg/vi er kjent med at høgskolen vil behandle alle saker hvor det forligger mistanke om fusk etter høgskolens retningslinjer for behandling av saker om fusk

6. Jeg/vi har satt oss inn i regler og retningslinjer i bruk av kilder og referanser på biblioteket sine nettsider

Personvern

Personopplysningsloven

Forskningsprosjekt som innebærer behandling av personopplysninger iht.

Personopplysningsloven skal meldes til Norsk senter for forskningsdata, NSD, for vurdering.

Har oppgaven vært vurdert av NSD? ja nei

- Hvis ja:

Referansenummer: 611543 - Hvis nei:

Jeg/vi erklærer at oppgaven ikke omfattes av Personopplysningsloven:

Helseforskningsloven

Dersom prosjektet faller inn under Helseforskningsloven, skal det også søkes om

forhåndsgodkjenning fra Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, REK, i din region.

Har oppgaven vært til behandling hos REK? ja nei

- Hvis ja:

Referansenummer:

Publiseringsavtale

Studiepoeng: 30

Veileder: Christina Berg Johansen

Fullmakt til elektronisk publisering av oppgaven

Forfatter(ne) har opphavsrett til oppgaven. Det betyr blant annet enerett til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten (Åndsverkloven. §2).

Alle oppgaver som fyller kriteriene vil bli registrert og publisert i Brage HiM med forfatter(ne)s godkjennelse.

Oppgaver som er unntatt offentlighet eller båndlagt vil ikke bli publisert.

Jeg/vi gir herved Høgskolen i Molde en vederlagsfri rett til å

gjøre oppgaven tilgjengelig for elektronisk publisering: ja nei

Er oppgaven båndlagt (konfidensiell)? ja nei

(Båndleggingsavtale må fylles ut) - Hvis ja:

Kan oppgaven publiseres når båndleggingsperioden er over? ja nei

Dato: 09.06.20

Forord

Masteroppgaven min er en del av studieprogrammet samfunnsendring, organisasjon og ledelse, og symboliserer slutten på mine 5,5år ved Høgskolen i Molde. Det har vært krevende år, men som til tross for det har gitt meg opplevelser og kunnskap som jeg ikke ville ha vært foruten.

Arbeidet med oppgaven har vært en tidskrevende og altoppslukende prosess, men den har samtidig vært lærerik og gitt meg mye lærdom som jeg kan ta med meg videre i livet. Jeg har fått lov til å undersøke noe som jeg interesserer meg for, jeg har fått prøv meg på kvalitativ metode og lært meg å jobbe strukturert og målrettet.

Jeg vil først rette en stor takk til min veileder, Christina Berg Johansen. Takk for at du har fått meg ut av utallige skrivesperrer, hatt tro på min oppgave og gitt meg veiledning som jeg ikke kunne ha vært foruten.

En stor takk må rettes til mine informanter for å ha gitt meg et innblikk i deres forståelser og opplevelser. Uten deres gode og detaljrike refleksjoner hadde ikke oppgaven vært mulig.

Takk til familien og mine nærmeste venner som har heiet på meg og gitt meg støtte og oppmuntring gjennom hele prosessen.

Molde, 09.06.20 Sofie Hoff Jensen

Sammendrag

Ifølge tall og statistikker er aldersgruppen 18-29år de som er mest bekymret, men også de som er engasjert og mest miljøbevisst innenfor klima og miljø (Aasen et al.2019;

Thingsted 2019). I oppgaven vil jeg undersøke hvordan og eventuelt om dette viser seg i hverdagen til 8 miljøinteresserte unge voksne. Dette vil jeg belyse gjennom

problemstillingen: «Hvordan kommuniserer miljøinteresserte unge voksne sine klimaholdninger i hverdagen, og hva påvirker denne kommunikasjonen?»

Gjennom en kvalitativ metode har jeg gjennomført 8 semistrukturerte intervju med miljøinteresserte kvinner i alderen 20-25år, hvor jeg vil løfte frem og studere deres opplevelser og erfaringer rundt å kommunisere deres klimaholdninger i hverdagen.

Gjennom en netnografisk innsamlingsmetode undersøker jeg også hva som karakteriserer kommunikasjonen av klimaholdninger i en Facebook gruppe hvor man kan ytre sine holdninger rundt klima og miljø.

Formålet med oppgaven er å løfte frem og få en forståelse for hvordan og hva som skjer når vi skal snakke om våre klimaholdninger i hverdagen. Gjennom de empiriske funnene og drøftelsen ser vi at informantene i liten grad faktisk kommuniserer sine

klimaholdninger, og noe av det som påvirker dette er; kunnskapshindring, konflikt og diskusjon.

Innhold

1.0 Introduksjon og problemformulering ... 1

1.1 Innledning ... 1

1.2 Problemformulering ... 2

1.2.1 Avklaringer ... 3

1.2.2 Underspørsmål ... 3

1.3 Oppgavens struktur ... 3

2.0 Teori ... 4

2.1 Sosiologi og sosiologisk handlingsteori ... 4

2.1.1 Begrunnelse for valg av teori ... 4

2.2 Pierre Bourdieu ... 5

2.3 Habitus ... 5

2.3.1 Kroppsliggjøring ... 6

2.3.2 Disposisjoner/ predisposisjoner ... 6

2.3.3 Produkt av historien / tidligere erfaringer ... 7

2.3.4 Grenser/ sosiale betingelser ... 7

2.3.5 Homologe/ kollektive habituser ... 9

2.3.6 «Ecological habitus»/ økologisk habitus ... 9

2.4 Sosialt rom og felt ... 11

2.4.1 Det sosiale rommet ... 11

2.4.2 Felt ... 12

2.5 Kapital ... 14

2.5.1 Økonomisk kapital ... 15

2.5.2 Kulturell kapital ... 16

2.5.3 Sosial kapital ... 17

2.6 Oppsummering av teori ... 19

3.0 Metode ... 20

3.1 Valg av metode ... 20

3.2 Valg av forskningsdesign ... 21

3.2.1 Semistrukturerte intervju ... 21

3.2.2 Netnografi ... 23

3.3 Etiske vurderinger ... 27

3.3.1 Intervju ... 27

3.3.2 Netnografi ... 28

3.4 Analyseteknikk ... 28

3.4.1 Intervju ... 28

3.4.2 Netnografi ... 30

4.0 Analyse ... 30

4.1 Primæranalyse intervju ... 31

4.1.1 Forskjellen på kommunikasjonsformene ... 31

4.1.2 Kunnskapshindring ... 36

4.1.3 Konflikt og diskusjon ... 38

4.2 Sekundæranalyse netnografi ... 42

4.2.1 Hvem poster? ... 42

4.2.2 Hvilke typer innlegg poster de? ... 43

4.2.3 Likes/reaksjoner ... 44

4.2.4 Konflikt og diskusjon ... 44

4.2.5 Kunnskapshindring ... 46

5.0 Drøftelse ... 47

5.1 «Enten klimaskeptikere eller miljøaktivist» ... 47

5.2 Nettverk, relasjoner og sosiale mediers påvirkning ... 48

5.2.1 Kunnskapshindringen ... 50

5.2.2 Sosiale medier; det perfekte bildet ... 51

5.2.3 Anerkjennelse, status og posisjon ... 51

5.3 Konflikt og diskusjon ... 52

5.3.1 Snakker med de man er enig med ... 53

5.3.2 «Kampen mot klimamotstandere» ... 54

6.0 Konklusjon ... 55

6.1 Analysene ... 55

6.2 Drøftelsen ... 56

6.3 Videre forskning ... 57

Referanseliste ... 58

Vedlegg 1 Intervjuguide

Vedlegg 2 Informasjonsskriv og samtykkeerlæring

1.0 Introduksjon og problemformulering

1.1 Innledning

Min oppgave sentrerer seg rundt temaet klima og klimaendringer, og det er derfor hensiktsmessig å starte med en kort introduksjon om hva det er og hva det innebærer for samfunnet. I den vitenskapelige forklaringen på hva klima er forklarer FN- sambandet (2019) det som «gjennomsnitt av været målt over lang tid». Her presiseres det videre at klimakrisen og klimaendringene er den største utfordringen vi som samfunn står ovenfor, gjennom økt temperaturer, is som smelter og flere naturkatastrofer (FN- sambandet 2019).

Klimaendringen har gått fra å være et fysisk fenomen, til å bli en samfunnsutfordring som påvirker oss alle, med konsekvenser av kulturelle, politiske, etiske og økonomiske

dimensjoner (Fløttum 2017:58)

Klimaendringene, eller klimakrisen, er slik et dagsaktuelt tema og vil være noe som har innvirkning på samfunnet som en helhet. Samfunnsdebatten rundt klima har lenge sentrert rundt om klimaendringer er menneskeskapt eller ikke. Forskning viser at flesteparten av befolkningen mener at klimaendringene er reelle, at menneskelig aktivitet har påvirkning på klimaet og at de har negative konsekvenser. Selv om flesteparten mener at det er menneskeskapt, så er det også individer som mener at klimaendringene ikke er

menneskeskapt og heller er naturlige svingninger (Aasen et al. 2019:4). Ved at det er flere som mener at menneskene har skylden for de utfordringene vi nå opplever, er måtene vi lever livene våre på med på å skape problemer for de neste generasjonene om vi ikke begynner å tenke mer på miljøet og hvordan vi kan forhindre mer utslipp i fremtiden.

Spesielt de siste årene har det blitt mer fokus på hva både land og mennesker kan gjøre for å være med å begrense klimaendringene og klimautslippene. Her kan det nevnes sortering av søppel, spise mindre kjøtt, kaste mindre mat, kildesortere mm (Aasen et al. 2019)

Dette har gjenspeilt seg i mediebildet, og Holsten og Kildal (2018) forteller at media har tidligere fokusert på usikkerhet og de ekstreme konsekvensene som klimaendringer kan føre til. Men nyere forskning viser at mediene nå fokuserer mindre på usikkerhet og de dramatiske aspektene, og heller på løsninger og måter vi kan bidra til mindre utslipp og mer miljøvennlige måter å leve på (Holsten og Kildal 2018). Slik har vi gått bort fra såkalte dommedagsprofetier, og motstridende holdninger og meninger til mennesker som

har ulik oppfattelse av om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte eller ikke, og heller mot å finne løsninger på hvordan vi som samfunn, men også individer kan bidra til den kollektive dugnaden. Gjennom aviser og nettsteder får vi informasjon og kunnskap om hvordan vi på best mulig måte kan leve et mer miljøvennlig liv og ta bedre valg for kloden.

Sosiale medier som Instagram og Facebook får mennesker muligheten til å dele og legge ut forskjellig innehold rundt klima og hva klimaendringene har å si for menneskeheten.

I nyere tid ser vi også en økt tendens til at ungdommer og unge voksne har fått en større rolle i klimadebatten, og at unges klimakamp har blitt et større fokus i samfunnet.

Undersøkelser viser at unge i alderen 18-29 år er mest bekymret for konsekvensene av klimaendringer, men at de også er de som er mest miljøbevisste (Aasen et al.2019;

Thingsted 2019). Gjennom FridaysForFuture har flere unge mennesker involvert seg aktivt i klimakampen, og den politiske interessen for klima har blitt større og kommet på

dagsordenen mer enn noen gang før (Thingsted 2019). Vi ser at ungdommer og unge voksne får en stadig mer aktiv og engasjert rolle, og at bilder av unge voksner som demonstrer og involverer seg i klimaproblematikken pryder flere kjente nyhetssteder.

Slik det er presentert ser vi at debatten rundt klima har endret seg, og at det har blitt større fokus på unge menneskers stemme og rolle i klimadebatten. Men samtidig så oppleves det som om at det er størst fokus på de som roper høyest og som engasjerer seg mest.

Gjennom tall og statistikker får man inntrykk av at det er slik at de fleste unge som bryr seg om klima og miljø, er aktive og demonstrerer.

Som en relativt oppegående og miljø interessert ung kvinne lurer jeg derfor på hvorfor jeg ikke opplever mer av dette engasjementet og involveringen i hverdagen og på mine sosiale medier. Dette vekket en nysgjerrighet for å se om det tallene og statistikkene forteller om unge og deres engasjement, viser seg i hverdagen; om det mediene viser om unge som er mer engasjert gjenspeiler seg i de hverdagslige samtalene og kommunikasjon av

holdninger knyttet til klima på sosiale medier?

1.2 Problemformulering

Med min oppgave vil jeg rette fokuset på den hverdagslige kommunikasjonen av

klimaholdninger. Jeg opplever at det fortsatt er fokus på de som roper høyest og engasjerer seg mest, og at hverdagskommunikasjonen og engasjementet ikke blir fokusert på. Dette legges til grunn for valget av problemformulering:

«Hvordan kommuniserer miljøinteresserte unge voksne sine klimaholdninger i hverdagen, og hva påvirker denne

kommunikasjonen?»

Gjennom problemformuleringen vil jeg se på hvordan holdninger, meninger og verdier rundt klima og miljø kommuniseres i hverdagen. Implisitt i problemformuleringen ligger det en søken etter å se om de unge kvinnene faktisk kommuniserer sine klimaholdninger i hverdagen, og eventuelt hvorfor /hvorfor ikke. Den åpner også for å se på hva det er som påvirker hvorvidt vi snakker om det eller ikke.

1.2.1

I min oppgave vil kommunikasjon innebære både personlige samtaler med venner, bekjente, familie og kollegaer, og posting og deling av innlegg og kommentarer på sosiale medier. Videre har jeg valgt å ha fokus på miljøinteresserte unge voksne. De unge voksne som jeg har tatt utgangspunkt i er i aldersgruppen 20-25år, og hører dermed til, som nevnt ovenfor, i aldersgruppen som betegnes som mest bekymret, men også mer engasjert. I forhold til miljøinteressert er dette hensiktsmessig ved at jeg ønsker belyse hvordan mennesker som bryr seg og interesserer seg for klimaet og miljøet (på ulike nivå) faktisk snakker om i hverdagen.

1.2.2

Ved at mye av dagens kommunikasjon skjer via sosiale medier, ser jeg et behov for å studere hvordan kommunikasjonen av klimaholdninger på sosiale medier faktisk foregår og hva den inneholder. Det kan være med å gi innsikt i om kommunikasjonen her påvirker informantenes egen kommunikasjon av klimaholdninger i hverdagen. Underspørsmålene lyder som følger:

1. Hva karakteriserer kommunikasjonen av klimaholdninger på sosiale medier?

2. Hvem poster og hva poster de?

1.3 Oppgavens struktur

Oppgaven er strukturert slik at jeg først vil beskrive teorien jeg har brukt, hvor jeg trekker frem sentrale begreper som er relevante for oppgaven. I kapittel 3 beskriver og gjennomgår jeg den kvalitative metoden som har blitt brukt til å samle inn empiri, etiske vurderinger

jeg har tatt underveis og analyseteknikk. I kapittel 4 analyserer jeg funnene fra mine undersøkelser. I kapittel 5 drar jeg ut funn og drøfter de i lys av teorien opp mot problemstillingen. Avslutningsvis kommer det en konklusjon hvor jeg oppsummerer oppgaven og går gjennom de viktigste funnene som belyser problemstillingen.

2.0 Teori

Dette kapittelet vil ta for seg det teoretiske grunnlaget for min oppgave. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i Pierre Bourdieu sine teorier om habitus, felt og kapital.

2.1 Sosiologi og sosiologisk handlingsteori

Innenfor sosiologien finnes det utallige teorier og vinklinger innenfor feltet. Sosiologi betegnes ofte som en generell del av samfunnsvitenskapen. En viktig del av det

samfunnsvitenskapen ønsker å undersøke er å finne forklaringer på sosiale fenomener. Her vil man finne ut hvorfor noe skjer eller opptrer som det gjør (Aakvaag 2008).

Derfor mener jeg at det er aktuelt å gå nærmere inn i den delen av sosiologi som handler om forholdet mellom samfunnet og individ, sosiologisk handlingsteori (Nygaard 1995).

Nygaard (1995) legger frem relevante spørsmål som hvordan samfunnet påvirker individet og omvendt; Hvordan skal vi forstå sosiale handlinger, hva driver disse og hvilke

betingelser fungerer disse under?

2.1.1

Før jeg presenterer Bourdieu og hans begreper vil jeg forklare hvorfor jeg har valgt nettopp denne teorien. Gjennom begrepene til Bourdieu, da spesielt habitus og sosial kapital, vil jeg kunne få en bedre forståelse for hvordan unge kvinner kommuniserer sine klimaholdninger. Habitusbegrepet vil være relevant i den forstand at det kan gi meg bedre innblikk i hva som faktisk preger deres kommunikasjon og hvordan de kommuniserer sine klimaholdninger.

Videre er ikke disse kvinnene medlemmer i en gruppe med spesielle verdier og praksiser som skiller de fra alle andre. De kan kategoriseres som «nabojentene», ved at de lever liv som ligner mange andre i samme aldersgruppe. Jeg ønsker å forstå logikken i hvordan de kommuniserer deres klimaholdninger og er interessert se om det vil være en relasjon mellom habitus og de dominerende sosiale strukturene i samfunnet, og om dette vil være påvirket av hvilken type kapital (spesielt sosial kapital) de unge kvinnene har.

Det vil også være relevant å se om habitus og sosial kapital vil være med på å belyse og eventuelt gi en bedre forståelse om det er utfordringer knyttet til det å kommunisere sine holdninger om klima. Vi mennesker har våre egne måter å handle, tenke og gjøre ting på, men disse vil være formet av kulturen og samfunnet som vi er en del av. Jeg vil derfor se om jeg får en bedre forståelse for hvilken påvirkning samfunnet og kvinnenes nettverk av bekjente og venner har å si for om de velger å ytre sine holdninger og meninger rundt klima og miljø.

2.2 Pierre Bourdieu

Sentralt i Bourdieu sin teori og begreper er at han er opptatt av dialektikken mellom

enkeltaktørene og de sosiale strukturene i samfunnet. Bourdieu advarer mot at man avleder handling og interaksjon fra strukturen og at man reduserer strukturer til interaksjoner, handlinger og oppfattelser (Bourdieu, 1994: 51). Dette henger sammen med at Bourdieu avdekker sosiale strukturer som eksisterer uavhengig av aktørers oppfatninger og

intensjoner, men som beskriver de betingelsene som de handler under, og det er her han bruker begreper som sosialt rom, sosialt felt og kapital (Aakvaag 2008: 159). Men han har også fokus på den dyktige og kreative aktøren fordi det er disse aktørene som iverksetter samfunnslivet. Dette gjør han gjennom å bruke habitus begrepet, og legger vekt på at man må anerkjenne at aktører selv har en evne til å forstå, håndtere og endre situasjonene sine, selv om habitus i høy grad er de sosiale strukturene som styrer aktørens indre kropp og tanke (dette utdypes i neste avsnitt) (Aakvaag 2008:159).

2.3 Habitus

Habitusbegrepet er sentralt i Bourdieu sitt teoretiske rammeverk, og utgjør selve kjernen i hans aktørforståelse og handlingsteori (Aakvaag 2008). Bourdieu har i sin teori fokus på hvordan de sosiale strukturene og enkelt individenes egen agens kan ses sammen, og hvordan det «ytre» sosiale og det «indre» selvet er med på å forme hverandre (Grenfell 2014:49). Helt enkelt forklart beskriver habitus våre måter å handle på, føle, tenke og være. Den fanger opp hvordan vi bærer med oss historien vår, hvordan vi bringer denne historien inn i våre nåværende omstendigheter, og hvordan vi tar valg om å handle på bestemte måter (Grenfell 2014: 51). Habitus er Bourdieu sin måte å forklare regulariteter i atferd som er assosiert med sosiale strukturer som etnisitet, klasse og kjønn, uten at de sosiale strukturene skal være determinerende for atferden eller miste synet på den enkeltes egen agens (Power 1999:48).

Habitus begrepet er dog mye mer enn denne korte og enkle beskrivelsen, og den krever en mer utfoldende beskrivelse for å få frem essensen og alt det habitus faktisk er. Jeg skal nå prøve å redegjøre for hva habitus er og begreper som er viktig for å forstå habitus.

2.3.1

Habitus skildrer en kroppsliggjøring av varige og overførbare system for handling, tenking og oppfattelse. Kroppsliggjøringen betegner en internalisering av sosiale strukturer i kroppene, og man bruker derfor gjerne kroppens språk som en betegnelse på habitus (Bourdieu og Wacquant 1995). Gjennom vårt livsløp tar vi med oss historier om ulike materielle, sosiale og kulturelle omgivelser og situasjoner (Bourdieu 1995: 21). Disse historiene, som utgjør sosiale strukturer og betingelser, blir naturliggjort og inkorporert i habitusen, og man «glemmer» av den. Slik sett kan man se på habitus som noe ubevisst gjennom at historien er blitt internalisert i kroppen og at man på slikt vis «glemmer» den (Bourdieu og Wacquant 1995:12). Kort fortalt vil dette innebære at vi internaliserer de ytre strukturer for å passe inn i omgivelsene vi er sosialisert inn i. Et eksempel på dette kan være hva man gjennom oppveksten har lært om hva som er riktig eller galt i forhold til kildesortering. Her vil man da ikke tenke over hvordan eller hvorfor man f.eks.

kildesorterer, man bare gjør det slik man har «lært» det, og det fungerer derfor som en ubevisst og indre del av oss, ved at vi ikke tenker over det.

2.3.2

Habitus blir skapt av en bestemt klasse av eksistensbetingelser (f.eks. ytre betingelser som inntekt og formue, men også adskillelse i forhold til hvor vi befinner oss i den sosiale verden) og betegnes som disposisjonssystemer som er vedvarende og overførbare disposisjonsmønstre (Bourdieu 2006b: 54). Med disposisjoner menes det her varige (snarere enn permanente) måter å registrere, være. handle og tenke (Bourdieu 2008:73).

Habitus begrepet gjør det mulig å gjøre rede for det vedvarende i disposisjonene, smakene og preferansene til individer. De disposisjonene som habitus innehar er interne for

individet, og både former hvordan individet forstår verden og handler i den, og reflekterer de ytre sosiale strukturene. De sosiale strukturene som er nedfelt i habitus bestemmer ikke atferden til individet, men gjør at det er disponert for å handle i enighet med de sosiale strukturene som har vært med å forme individet, ved at kroppsliggjøringen gjør at individet bærer de sosiale strukturene med seg.

2.3.3

Habitus ses på som et produkt av historien og dette gjør at man vil være påvirket av tidligere erfaringer, opplevelser og ytre faktorer. Dette vil da bety at man vil være preget av disse tidligere faktorene, og det gjør at man står igjen med en serie determinerende erfaringer og ubevisste disposisjoner som vil påvirke tanker, valg og handlinger, og hva som er mulig å oppnå, om vi er klar over det eller ikke (Bourdieu og Wacquant 1995:12).

I tillegg til å være strukturert av ens tidligere omstendigheter, som familieoppdragelse, er den også strukturert av de nåværende omstendighetene som utdannende opplevelser og erfaringer. Den strukturen som omtales, omfatter et system av disposisjoner som genererer oppfatninger, forståelser og praksis. Selv om vi er påvirket av historien og tidligere

erfaringer, vil habitus kunne skape kreativ handling som bryter med det sosiale systemet, ved at det er mange ulike sosiale systemer og hvert individ er sammensatt av normer og rutiner fra flere. De passer derfor ikke helt inn i ethvert sosialt system. Bourdieu forklarer det slik;

“It expresses first the result of an organizing action, with a meaning close to that of words such as structure; it also designates a way of being, a habitual state (especially of the body) and, in particular a predisposition, tendency, propensity or indication”. (Bourdieu 1977b:214 i Grenfell 2014:50)

De tidlige erfaringene som vi får gjennom sosialiseringen, venner, skole, familie og omgivelsene våre, vil ha stor påvirkning på hvordan vi oppfatter alt av stimuli og

erfaringer. Gjennom de tidligere erfaringene vil man utvikle kategorier, og dette gjør at de opprinnelige erfaringene vil brukes først. Man få da en slags relativ avstenging av habitus sine disposisjoner (Bourdieu og Wacquant 1995: 119).

2.3.4

Bourdieu sier selv at habitus har stor likhet med det som det som blir kalt personlighet.

Men det er en viktig forskjell som gjør at han ikke bruker den betegnelsen, og det er at habitus er noe «non natural», altså noe som ikke kommer naturlig, men som heller er ervervede kjennetegn som er produktet av gitte sosiale betingelser (som sosial erfaring og utdannelse), og som på bakgrunn av det kan være delvis eller helt felles for personer, som er produkt av de samme eller lignende sosiale betingelser (Bourdieu 2008:75). I dette ligger det at det på bakgrunn av å være et produkt av historien også kan endres av historien

gjennom nye erfaringer, opplæring eller utdannelse. Disposisjonene er varige, ved at de ofte har en tendens til å videreføre seg og reprodusere seg selv, men de er ikke evige. Et eksempel på en slik reproduksjon er den maskuline dominans, som Bourdieu var opptatt av å studere og forstå. Et av hovedpoengene som han kommer med her er at man ser på statistikken at motstillingen mellom maskulin vs. feminin, hard vs. soft mm. fortsatt er gjeldende. Grunnen til dette er fordi at den er inkorporert (i kroppene), og vi forholder oss til verden ut fra denne strukturen, og da igjen så har vi en tendens til å bidra til en

reproduksjon av denne struktur. Det skal nevnes at dette er fra 1970/80 tallet, men det gir et godt eksempel på reproduksjon av strukturer som vi er kjent med (Bourdieu 2008:74).

Selv om det her kan virke som om menneskers atferd er ensartet ved at de har en tendens til å reprodusere sine sosiale betingelser og strukturer, så er den ikke det. Den er variert og åpen, men innenfor visse grenser. Med visse grenser menes det grenser som er satt av historiske og sosialt beliggende forhold for habitus sin produksjon; vi er påvirket av betingelsene som har produsert habitus (Bourdieu 2008:74/75). Måten habitus fremstilles på gjør at det kan virke gjentakende, men det er aldri et rent gjentakelsesprinsipp, og det er det som utgjør den avgjørende forskjell mellom vane og habitus. Gjennom å være et dynamisk system av disposisjoner som påvirker hverandre, har habitus en generativ kapasitet ved at den er i stand til å skape uendelig nye «setninger» ut fra bestemte mønstre og innenfor bestemte grenser. Det vil derfor være et oppfinnsomhetsprinsipp fordi det frembringer improvisasjoner og oppdagelser, men innenfor noen grenser (Bourdieu

2008:76). Dette ses på som begrensingsmomentet til habitus, ved at det er under de sosiale betingelsene og innenfor visse grenser som er satt for dens opprinnelse. Vi er påvirket av betingelsene vi er underlag, de betingelsene som har produsert habitus.

Selv om habitus er produktet av sosiale strukturer og produsent av praksis, er den også reprodusent av strukturer. Habitus har en tendens til å reprodusere strukturene den ble skapt under, ved at man forsetter å handle i samsvar med strukturer som bidro til dens skapelse vil man fortsette å reprodusere disse strukturene (potensielt med noen endringer) (Power 1999:49). Man vil være dømt til å være i og møte omstendigheter som er lik den som skapte habitusen og man vil da få erfaringer som er med på å styrke disposisjonene (Bourdieu og Wacquant 1995:119). Dette kan indikere at habitus er fanget i en slags ond sirkel, ved at man ofte har en tendens til å (ubevisst) reprodusere strukturer gjennom at man gjerne går for ting man er kjent med.

Gjennom sosialiseringen, som skjer i første rekke gjennom familien, blir vi sosialisert inn i et samfunn (eller sosiale kontekster) hvor vi i første omgang vil internalisere ytre

strukturer for å passe inn i omgivelsene. Habitus er, ifølge Bourdieu, et sett med

fremgangsmåter som gjør at agentene er i stand til å møte situasjoner som er svært ulike, og fungerer som en strukturerende mekanisme som funker i det indre av aktørene

(Bourdieu og Wacquant 1995: 36).

2.3.5

Et begrep/ ord som blir trukket frem innenfor habitus begrepet er homologi. Det blir sett på om et forbilde for valgene hvor habitus tenderer å beskytte de erfaringen som vil forsterke den, ved at man eksempelvis snakker politikk med de som man deler mening med, og gjennom dette vil habitus unngå kriser ved å lete etter en omverden den er best tilpasset til, en plass hvor habitusen kan forsterke sin posisjon. (Bourdieu 2006b :67). Ved at man søker etter en omverden som habitusen er best tilpasset til, vil den kunne frembringe atferder som kan bli positivt sanksjoner fordi den vil være tilpasset og «godkjent» av de sosiale omgivelsene som den ble produsert under (Bourdieu 2006b: 63).

Habitus kan ses på som kollektiv ved at de som vokser opp under like sosiale betingelser, kan sies å ha lignende, homogene habituser, da det er produktet av lignende betingelser.

Dette kan ses i sammenheng med at de opplevelsene som man opplever i løpet av livet vil være unike i innhold, men de vil være kollektive med bakgrunn i at strukturen deres deles med andre i samme sosiale klasse, kjønn, etnisitet osv. Medlemmer av samme sosiale klasse deler strukturelt like posisjoner i samfunnet som skaper strukturelt like opplevelser av sosiale relasjoner, prosesser og strukturer. Vi er hver en unik konfigurasjon av sosiale krefter, men disse kreftene er sosiale, slik at selv om vi er individuelle og «forskjellige», gjør vi det på sosiale regelmessige måter (Grenfell 2014: 52).

2.3.6

I moderne sosiologi har habitusbegrepet blitt utviklet videre ved føre den inn i en mer klimaorientert retning. Denne utvidelsen av habitus gir oss muligheten til å kunne se hvordan habitusbegrepet kan videreføres og vise hvordan habitus kan forklare hvordan og hvorfor vi tenker og handler som vi gjør i forhold til klima.

Det vil bli presentert to ulike forklaringer på hva økologisk habitus innebærer og hva som karakteriserer den.

Hos Kasper (2009) kan økologisk habitus bli forstått som verktøy som fokuserer på sosiale praksiser for å utforske forholdene mellom mennesker og de økologiske kontekstene de lever i (Kasper 2009:312). Utviklet fra Bourdieu sitt konsept om habitus, refererer

begrepet økologisk habitus til «kroppsliggjøringen av et holdbart, men foranderlig system av økologisk relevante disposisjoner, praksis, oppfatninger og materielle forhold» (Kasper 2009:318, egen oversettelse).

Kasper (2009) økologiske habitus er verdinøytral, og innebærer verken pro- eller antimiljøtendenser. Hun bruker den økologiske habitusen til å referere til de økologiske relevante aspektene ved habitus. I hennes arbeid spenner økologisk habitus fra «økologisk støttende» til «økologisk antagonistisk». Hun antyder videre at alle har en økologisk habitus, men at den ikke alltid vil være «pro-environmental» (Kasper 2009:320). Ved at hun omtaler den som verdinøytral, handler om at vi må forså vår plassering i verden som noe som alltid involverer en økologisk habitus, og at den økologiske habitusen kan handle om naturen som; noe som skal utnyttes å brukes (ser på det som en ressurs) eller så handler det om for noen at den må beskyttes og at man skal ta hensyn og respektere den.

Kasper (2009) referer til Haluza-DeLay (2007) som bruker begrepet økologisk habitus til å beskrive en «orientering som verdsetter økologiske hensyn» (Kasper 2009: 319, egen oversettelse). Videre referert i Evans (2018) skriver Haluza- Delay (2007) at økologisk habitus genererer «.. sosiale praksiser som er passende for det sosioøkologiske

egenskapene til et bestemt sted.. en måte som er i samsvar med miljømessig bærekraft»

(Haluza-DeLay 2007:3, i Evans 2018:26, egen oversettelse). Dette vil da si at individer bør skjønne ting på en måte som er i harmoni med kunnskapen om de økosystemer som de er en del av.

For å kunne forstå økologisk habitus trekker Haluza-DeLay (2008) som referert i Evans (2018) frem at det vil kreve å definere hva som er økologisk forsvarlig sosial praksis, kritiserer sosiale strukturer som hemmer en økologisk forsvarlig livsstil og å oppdage hvordan sosiale relasjoner kan få folk til å motarbeide et økologisk verdensbilde og livsstil (Haluza-DeLay 2008:214; Haluza-DeLay 2006:66 referert i Evans 2018:26). Dette ses i sammenheng med Haluza-Delay (2007) som referert til i Evans (2018) hvor det legges frem at det er to habitus, en økologisk habitus og en dominerende habitus. Miljøaktive

mennesker kan oppleve at de ikke lever den økologiske livsstilen som de ønsker, og denne bevisstheten «.. demonstrerer hvordan en økologisk habitus presser opp mot dominerende habitus og sosiale praksiser» (Haluza-DeLay 2007:10, i Evans 2018:26, egen oversettelse).

Innenfor begrepet økologisk habitus ser vi at de to retningene skiller seg fra hverandre.

Kasper tar utgangspunkt i at alle har en økologisk habitus, men at det vil være ulikheter i hvordan man ser på og tolker naturen og økologi. Haluza- DeLay på den andre siden setter faktisk verdi på hva en økologisk habitus vil innebære, gjennom å forklare at det handler om at det skal være på en bestemt måte, og definerer hva som er økologisk forsvarlig og presiserer hva som hemmer det som blir sett på som forsvarlig.

2.4 Sosialt rom og felt

Bourdieu mente at verden ikke kan forklares godt nok med betegnelsen «samfunn», og derfor bruker han heller begrepene «felt» og «sosialt rom» (Bourdieu og Wacquant 1995:

34).

2.4.1

Bourdieu vektlegger at det ikke finnes samfunnsklasser, men at det heller finnes et sosialt rom. Innenfor dette rommet finnes klassene ikke som et faktum, men mer i en virtuell tilstand (Bourdieu 1995: 42). Man kan sammenligne det sosiale rommet med et geografisk rom som er delt opp i regioner. Desto tettere agentene, gruppene eller institusjonene er til hverandre, desto flere egenskaper har de til felles, og desto fjernere de er fra hverandre, desto færre egenskaper til felles (Bourdieu 1994: 56). I forhold til dette med nærhet i det sosiale rom, så definerer det bare en objektiv mulighet for enhet (Bourdieu 1995: 40). Hvis man skal starte en politisk bevegelse, har man en bedre sjanse for å bringe sammen folk som hører til i samme sektor av rommet, og det blir en større sjanse for at enhetene i gruppen er «samarbeidene» desto tettere de er i det sosiale rommet (Bourdieu 1994:58).

Den sosiale verden er noe som må konstrueres og utføres først og fremst kollektivt, gjennom konflikt og samarbeid, men også individuelt. Posisjonene man har i det sosiale rommet, bestemmer forestillingene man har om rommet (Bourdieu 1995: 42). Posisjoner vil ha en avgjørende rolle innenfor det sosiale rommet. Posisjonene vil avgjøre hvor godt man er stilt i fordelingen av ressurser (spesielt i form av makt) og vil også påvirke hvilken

mulighet man har til å tilegne seg goder; i form av innflytelse og bedre levevilkår

(Bourdieu 1994: 57). Videre vil synspunkter være påvirket av posisjon innenfor det sosiale rommet, og det vil være forskjellige synspunkter basert på hvilken posisjon man innehar i det sosiale rommet. Posisjonene man har vil også være avgjørende for hvilken type makt man har. Dette fordi at de som har mer makt i form av anerkjennelse og være erkjent i form av en posisjon (symbolsk kapital) vil være bedre stilt og ha mer makt for å fastsette hierarkiet og for å produsere og påtvinge en visjon om den legitime verden. I forhold til begrepet hierarki, så skal ikke dette forstås helt i den tradisjonelle formen. Det er ikke slik at det sosiale rommet er delt opp i et hierarki, med en ”konge” eller ”hersker” på toppen.

Det handler om at man gjennom posisjoner vil ha mulighet til å definere hva som er legitmit og ikke, i form av kapital eller hvike regler og normer som vil være viktig (Bourdieu 1994). Posisjoner defineres kun gjennom den relasjon den har til andre posisjoner, og har derfor en relasjonell struktur. For at noen skal være lengre oppe, må noen være lengre nede. Ting er hva de er i kraft av sin relasjon til andre ting (Aakvaag 2008: 151).

2.4.2

Bourdieu legger frem at den sosiale verden er delt inn i mindre felt, og at hver av disse feltene har en spesiell logikk og virkemåte. Økonomiske, religiøse og bærekraftige felt er eksempler på felt som har ulike logikker og verdier i bunn (Bourdieu og Wacquant 1995, 83). Det sosiale rom og felt har mange likhetstrekk, som for eksempel at begge er preget av en objektiv struktur av sosiale posisjoner, og at hos begge to, er disse relasjonelt og hierarkisk definerte (Aakvaag 2008:155). Feltet kan ses på som en sfære i det sosiale rommet, og er derfor ikke like omfattende som det sosiale rommet. Et annet likhetstrekk er at det både i feltet og i det sosiale rommet ligger det en ambisjon om å forsterke og bevare sine posisjoner (Aakvaag 2008:155/156).

Begrepene felt og habitus er nært tilknyttet. Et felt er sammensatt av et sett av objektive historiske relasjoner mellom posisjoner som er forankret i visse former for makt (eller kapital), mens habitus er historien kroppsliggjort i form av kroppslige og mentale modeller for handling, tenking og vurdering (Bourdieu og Wacquant 1995: 34).

Bourdieu forteller det på denne måten:

“On one side it is a relation of conditioning: the field structures the habitus … On the other side, it is a relation of knowledge or cognitive construction. Habitus contributes to

constituting the field as a meaningful world” (Bourdieu og Wacquant 1992a:127 i Grenfell 2014:51)

Dette vil da si at de trenger hverandre for å eksistere. Aktørene trenger en plass for å utfolde seg, og «plassen» trenger aktører som handler (Bourdieu og Waquant 1995: 36).

Felt og habitus er homologe ved at de er preget av den samme underliggende sosiale logikken. Forholdet mellom felt og habitus er dynamisk og pågående ved at begge stadig er i utvikling (Grenfell 2014: 56).

Et eksempel på dette viser seg i sosiale situasjoner hvor aktører føler seg utilpass, som en fisk utenfor vannet. Man finner ut at dette ikke er «noe for meg». I en slik situasjon stemmer ikke struktureringen av habitusen til aktøren overens med den sosiale kontekst. I en situasjon hvor aktøren faktisk føler seg tilpass, og som «fisken i vannet» vil det være fordi den stemmer med din habitus, og du er da i harmoni med doxaen, de uskrevne spillereglene som ligger til grunn for praksiser innenfor det feltet (Grenfell 2014: 56). Felt begrepet preges også av en form for homologi i den forstand at selv om hvert felt er organisert på basis av ulike former kapital (dette begrepet presenteres i neste kapittel), er de strukturert på samme måte. Feltene er strukturert på samme måte ved at selv om hvert enkelt felt har en viss egen logikk, som for eksempel en logikk for hva som er klima og bærekraftig, og en dominerende kapitalform, vil dette finnes innenfor alle felt, bare med andre egne logikker og andre dominerende kapitalformer (Wilken 2008).

Et felt kan defineres som et slags nettverk som består av objektive assosiasjoner mellom posisjoner. Det at de er objektivt definerte vil si at de finnes og legger føringer for personene som besitter ulike posisjoner og gjør at man får tilgang til de «godene» som finnes i feltet og i forbindelse med andre posisjoner (Bourdieu og Wacquant 1995:82).

Bourdieu legger videre frem at om man tenker innenfor felt-begrepet, tenker man rasjonelt.

Grunnen til det er at det vi finner i den sosiale verden, er relasjoner, som eksisterer uavhengig av individuelle viljer og bevisstheter. Ved at relasjonene er uavhengige av individuelle bevisstheter vil si at de eksisterer utenfor individenes tankegang og legger føringer på menneskene om man vil det eller ei (Bourdieu og Wacquant 1995: 82).

Bourdieu forklarer at feltet er en arena for konflikter og konkurranse, og at kampene ikke handler om saker, men om makt og kapital. Hvert felt vil være preget av en dominerende kapital (mer om kapitalbegrepet i avsnittet nedenfor) som vil være mest relevant innenfor

det gitte feltet. Feltene er bundet av habitus ved at den vil ha innvirkning på hvilke muligheter aktørene ser. For å sikre seg monopol og minske konkurransen på denne kapitalen, arbeider deltakerne i et felt konstant for å skille seg fra konkurrentene som befinner seg nærmest (Bourdieu og Wacquant 1995: 85). I forhold til klima og miljø kan man her si at deltakerne i et «klima» felt vil være opptatt av å skaffe seg mest mulig makt og innflytelse på dette feltet. Det vil her være snakk om mennesker som vil sørge for at deres meninger og holdninger, enten positivt eller negativt, vil være de som er

dominerende innenfor dette feltet. I dagens opphetede klimadebatt, som man på mange måter kan kalle en konkurranse innenfor klimafeltet, ser vi at det er to motstridende sider, klimaskeptikerne og klimaforskerne, hvor begge gruppene prøver å etablere en makt og innflytelse for deres meninger.

Bourdieu anvender en spill metafor når han forklarer felt begrepet. Her vektlegges det at det må være en erkjennelse om at det er verdt innsatsen som legges inn. Innenfor feltet blir kapital sett på som innsatsen eller «våpenet». I forhold til dette vil aktørene ha ulike trumfkort basert på den relative verdien av de kapitalene som de har. Man kan både skaffe seg mer kapital og bytte til seg andre typer kapital. Om man sitter med den relevante kapitalen i et gitt felt, vil man være i stand til å utøve makt innenfor dette gitte feltet (Bourdieu og Wacquant 1995: 84).Den mengden og type kapital som aktører har med seg, vil ha stor påvirkning og muliggjør agenters evne til å både sikre og forbedre sin posisjon.

Kapitalformene vil også ha innvirkning på endring og dynamikk i feltet (Bourdieu og Wacquant 1995: 87).

2.5 Kapital

Kapital blir definert som en eksklusiv kapasitet eller ressurs, som blir til over tid gjennom for eksempel sosialisering og utdanning . Kapitalbegrepet er med på å definere avstander og forskjeller i det sosiale hierarkiet. Begrepet åpnet for å definere forholdet mellom forskjellige sosiale grupper og agenter, og begrense og regulere deres handlemuligheter.

Det er begrensende og regulerende i den forstand at hvilken type kapital man besitter vil enten kunne fremme ens posisjon i det sosiale rom/felt eller så vil det kunne være

begrensende for hvilke muligheter man har og ser. Ved at det sosiale livet er preget av arv og historie, og slik også av gjentagende mønster, fører dette til at agenter har forskjellige forutsetninger basert på hvilke sosiale ressurser og historier de har med seg (Prieur &

Sestof 2006 :87/89). Bourdieu skiller vanligvis mellom tre ulike typer kapital; økonomisk, kulturell og sosial.

Kapitalbegrepet til Bourdieu er hentet fra Marx; som poengterer at tilgangen til makt blir bestemt av tilgangen til materiell kapital (Wilken 2006:40). Kapital og kapitaltype kan ses på som et våpen eller en innsats ved at det gir den som sitter med den mulighet til å utøve makt og til å eksistere innenfor et fastlagt felt (Bourdieu & Wacquant 1995: 84).

Kapital kan bli forstått som et redskap for å erverve seg mulighetene som teoretisk sett tilbys alle. Selv om mulighetene teoretisk sett er tilgjengelig for alle, så vil det være ulikheter i hvor hvilke muligheter hver aktør eller klasse har; noen vil ha mindre

økonomisk kapital, mens andre vil ha mindre kulturell kapital og motsatt. Kunsten å være i stand til å gripe mulighetene som tilbys/oppstår vil være avhengig av disposisjoner som erverves under visse sosiale betingelser (Bourdieu 2006b: 71/72)

Kapital kan betegnes som akkumulert arbeid, og det tar tid å akkumulere det. Kapital i alle dens former tenderer mot å opprettholde seg selv gjennom å produsere og reprodusere seg både i utvidet form og identisk form, og på den måten vil det være begrensinger på hva som er mulig og ikke mulig. Rulett sies å være et godt eksempel på en «verden» hvor det er perfekt likhet og konkurranse i muligheter, for her står alle fri fra tilegnede og arvede egenskaper og hvert øyeblikk er ikke avhengig av det som kom før. Men slik er det ikke, og vi vil være preget av de arvede og tilegnede egenskapene vi har, og de foregående øyeblikkene i historien vil ha noe å si for hvilke muligheter vi har (Bourdieu 2006a :5/6).

2.5.1

Økonomisk kapital blir sett på som den vanligste formen for kapital. Kapitalformen gir økonomisk makt ved at den omfatter former av økonomiske ressurser som umiddelbart og direkte kan gi avkastning og investeres (Aakvaag 2008:152/153).

Bourdieu slår fast at de andre typene kapital har sine røtter i økonomisk kapital, og at det er den økonomiske kapitalen som gjør at både kulturell og sosial kapital kan akkumuleres her. Dette skjer ved at økonomisk kapital setter noen bestemte betingelser til de to andre kapitalformene, og at de vil være konvertible under disse bestemte betingelsene (Bourdieu 2006a: 8). Penger og inntekt vil være med på å kunne øke personers posisjoner i sosiale felt. Med røtter menes det at for å akkumulere sosial og kulturell kapital, så må man

investere både tid og ressurser. Tid og ressurser vil her være i form av f.eks. tapt

arbeidstid, som igjen fører til tapt inntekt, som igjen kan føre til mindre eller mer begrenset økonomisk kapital. Man må derfor være oppmerksom på hvor mye tid og ressurser

(inntekt og tap av inntekt) man er villig til å «ofre» for å skaffe seg de to andre

kapitalformene, og slikt sett setter økonomisk kapital ulike begrensninger på de to andre kapitalformene (Bourdieu 2006a: 8).

2.5.2

Begrepet kulturell kapital utviklet Bourdieu først som en teoretisk hypotese som kunne være en forklaring på hvorfor barn fra ulike klasser hadde ulike skoleresultater. Den kulturelle kapitalen omfatter de ressurser vi, som individer, har i form av kunnskap, språk, ambisjoner mm.

Den kulturelle kapitalen eksisterer i tre ulike former. I den kroppsliggjorte formen, som varige disposisjoner i sinn og kropp i form av habitus. I denne kroppsliggjorte tilstanden av kulturell kapital betegnes som den formen som omtales som kultur. Tilegnelsen kan bare gjøres av den enkelte person, og er knyttet til den individuelle aktør. Denne legemliggjorte kapitalen kan ikke overføres direkte som gave eller arv, da det er en ytre formue som har blitt gjort om til en del av den individuelle aktøren. Her handler det om at man gjennom sosialiseringen og oppdragelsen får en sans for hva som f.eks. er bra eller dårlig i forhold til den dominerende kulturen eller «kulturelle smaken» i samfunnet og slik sett kan være bedre stilt enn andre som ikke har denne sansen for hva som er bra og dårlig eller god og vond smak (Bourdieu 2006a:10). I den objektiverte formen, gjennom kulturelle goder som bøker, bilder mm. Her vil den kulturelle kapitalen være overførbar som materielle goder.

Og i en institusjonalisert tilstand, hvor det her er snakk om kapital i form av formelle titler eller diplomer som man skaffer seg gjennom utdanningssystemet. Denne formen for kulturell kapital vil kunne være med på å gi adgang til økonomiske vinninger, ved at man vil kunne være bedre stilt om man har en utdanningstittel som er høyere enn andre (og dermed en høyere kulturell kapital. (Bourdieu 2006a :8)

2.5.3

De individuelle aktørene opparbeider seg sosial kapital gjennom deltakelse i sosiale nettverk. Gjennom medlemskap i varige nettverk av gjensidige bekjentskap, som

medlemskap i en Facebook gruppe og mer forpliktende ting som interessegrupper, dugnad i bestemte felleskaper mm., gis individer tilgang til ressurser. Det kan slik bli sett på som en bevisst investering som kan gi tilgang til individuelle goder (Bourdieu 2006a: 16/17).

Mengden en aktør både får og innehar av sosial kapital avhenger på den ene siden av størrelsen på nettverket hun er med i. Størrelsen på forbindelsene hun har gjennom nettverket vil ha mye å si for om hun effektivt kan mobilisere gruppen. Videre vil størrelsen ha noe å si for den støtten hun kan få gjennom en kollektiv kapital og

anerkjennelse blant gruppen. På den andre siden vil mengden av den kapitalen som hun selv har spille en viktig rolle, men også den kapitalen hun får gjennom de hun er i gruppe med (Bourdieu 2006a: 17).

Dette kan ses i sammenheng med hvilke «ties» (heretter omtalt som bånd) man har vil ha påvirkning på den sosiale kapitalen. Paxton (1999) referert i Smith, Anderson og Moore (2012) nevner at den første hovedkomponenten i sosial kapital involverer de objektive båndene mellom individer; det vil si deres assosiasjoner til hverandre. Her skiller man mellom uformelle og formelle gruppe bånd. Uformelle bånd er de båndene til andre individet kjenner, enten gjennom jobb eller fritid. Disse er ofte fylt av historier og minner, og følelser av personlig forbindelse. De uformelle vennskapene/ båndene (eks. med kollegaer eller venners venner) kan skape sosial kapital gjennom økt kommunikasjon og spredning av informasjon og sosial støtte. Formelle gruppe bånd vil si at man er bundet til andre gjennom involvering i formelle organisasjoner og institusjoner; man er ikke bare knyttet til individer man har følelsesmessige bånd til. Gjennom slike bånd har personer tilgang til en rekke bånd utenfor deres uformelle sosiale nettverk (Smith, Anderson og Moore 2012:384). Kort fortalt vil dette si at gjennom ulike typer bånd får man tilgang til ulike typer relasjoner og nettverk, som kan være med på å øke og styrke den sosiale kapitalen.

Tilhørighet i en gruppe fører ofte med seg både materiell og symbolsk profitt. Det er ikke snakk om profitt i samme form som ved økonomisk kapital (penger), men det er snakk om

profitt i form av anerkjennelse og solidaritet. De materielle og symbolske profittene er basert på bytter, og disse byttene forutsetter en form for nærhet. Det er også en

forutsetning at aktørene som er med i gruppen gjør en bevisst investering både kollektiv og individuelt for å reprodusere eller etablere sosiale relasjoner som de kan anvende direkte innenfor ulike situasjoner (Bourdieu 2006a: 18). Medlemskap i en gruppe gir de

individuelle aktørene anerkjennelse, både innenfor gruppen/ nettverket de er medlem i, men også i forhold til omverden. Den anerkjennelsen medlemmene får av å være i gruppen vil kunne være med å styrke deres posisjon i forhold til deres sosiale omgivelser, da

spesielt om de er medlem i en gruppe som er høyt anerkjent i samfunnet. Medlemskap i en gruppe vil kunne gi de aktørene som er medlemmer potensielt større fordeler, enn de som ikke er medlem. Gjennom medlemskap vil man være sikret legitimitet, anerkjennelse og varige rettigheter (Bourdieu 2006a).

I møte med endringer vil tillit være en viktig komponent. Smith, Anderson og Moore (2012) forteller at tillit til andre vil ha mye å si for hvor villig individer er til å ta risiko, planlegge og interessert i å endre oppførsel rundt klimaendringer. Dette vil da si at individers villighet til å endre sine holdninger og tilpasse seg klimaendringer vil være påvirket av hvor mye de stoler på andre i deres sosiale nettverk (Smith, Anderson og Moore 2012:385).

For at gruppen skal eksistere og opprettholdes vil det være avgjørende å «samle» individer som er like, fordi man da lettere vil klare å opprettholde den strukturen som blir sett på som viktig innenfor gruppen. Likhet vil være viktig for å opprettholde gruppen og videre eksistens. Reproduksjonen av sosial kapital avhenger av en uendelig sosialisering. De som har en arvet sosial kapital (gjennom ett kjent eller stor familienavn f.eks.) blir sett på som ettertraktet ved at de har en sosial kapital som gjør at deres bekjentskaper også får fordeler ved å kjenne de (Bourdieu 2006a: 19)

I forhold til klimaendringer vil motstandsdyktighet («resiliance»), som referer eksplisitt til fleksibiliteten hvor individer håndterer og tilpasser seg til endringer i klima og miljø, være viktig. Motstandsdyktige mennesker betegnes som essensielle for samfunn til å klare seg i møte med usikre omstendigheter, ved at de er fleksible og forbedret for endring og

usikkerhet (Smith, Anderson og Moore 2012: 381). Ved tilpasningsprosesser først og fremst er sosiale og involverer individer som bruker kollektive sosiale ressurser, kan et

individs lager av sosial kapital være viktig når det gjelder å bestemme sin evne til å tilpasse seg klimaendringer (Smith, Anderson og Moore 2012: 383)

Selv om presentasjonen ovenfor tegner et bilde av at sosial kapital er utelukkende positiv for å tilpasse seg endringer, så er det faktisk noen former for sosial kapital som kan redusere individers villighet til å tilpasse seg klima endringer. De sosiale båndene som binder individer til andre i sosiale nettverk kan bli definert som «bonding» eller «bridging»

bånd. «Bonding» (interne) er de relasjoner mellom familiemedlem, venner og naboer i lukkede, tett koblede nettverk. Her kan man få sterk tillit og tette nettverk, men det kan også her være strenge sosiale normer som setter begrensinger og fraråder endring, og sørger for at gruppen ikke er variert. På denne måten vil den sette begrensninger på hvilke alternativer individet kan ha for å bli akseptert av gruppen. «Bonding» av sosial kapital kan adskille individer fra nødvendig informasjon eller sette sosiale normer som hindrer tilpasning (Smith, Anderson og Moore 2012: 385) «Bridging» (eksterne) gir tilgang til ressurser og muligheter i et nettverk til et medlem av et annet nettverk. Denne typen sosial kapital gir enkeltpersoner tilgang til informasjon og muligheten til å handle utover

begrensningen som settes av det interne sosiale nettverket. Den kunnskapen og ressursene som man får gjennom et eksternt nettverk eller et ekstra samfunnsnettverk vil gi en større mulighet til å kunne tilpasse seg skiftende miljøforhold. Dette støttes også av Howden et al. (2007) og McAllister et al. (2006) som referert i Smith, Anderson og Moore (2012) som viser til at studier har funnet at individer med mer omfattende formelle sosiale nettverk er mer sannsynlig til å ha potensial til å lære om potensiell tilpasningsatferd (Smith,

Anderson og Moore 2012: 386).

2.6 Oppsummering av teori

Før vi går videre i oppgaven vil jeg gi en kort oppsummering av de viktigste delene av teorien. I sin enkle beskrivelse er habitus et kulturbegrep som forklarer de dynamiske relasjonene mellom individet og det sosiale; hvordan det «indre» og «ytre» former

hverandre. Det beskriver våre måter å handle, tenke og være på; og hvordan vi bærer med oss historien vår og hvordan vi anvender denne for å handle meningsfullt i verden

(Grenfell 2014). Det finnes ikke samfunnsklasser, men et sosialt rom. Den sosiale verden må konstrueres kollektivt først og fremst, men også individuelt. Posisjoner i rommet vil være med på å avgjøre fordelingen av ressurser, påvirke tilegnelsen av goder (f.eks.

innflytelse) og påvirke synspunkter individene har (Bourdieu 1995). Felt kan ses på som

en sfære i det sosiale rommet, og er derfor ikke like omfattende. Hvert felt har sin spesielle logikk og virkemåte og preges av en dominerende kapitaltype. Viktig å være klar over at begrepene felt og habitus er tett knyttet sammen, og at det er et dynamisk forhold mellom disse to ved at begge er i stadig utvikling (Aakvaag 2008). Kapital betegnes som

eksklusive ressurser eller kapasitet. Tre ulike typer kapital; økonomisk (vanligste formen;

gir makt ved at den omfatter økonomiske ressurser som direkte gir avkastning), kulturell kapital (som omfatter de ressurser vi har i form av kunnskap, språk, ambisjoner mm.) og sosial kapital (som man får gjennom deltakelse i sosiale nettverk). Hvilken type kapital man har kan være med på å fremme aktørers posisjon i det sosiale rom/felt, men det kan også være begrensende for mulighetene man ser og har (Bourdieu 2006a; Bourdieu 2006b).

3.0 Metode

I dette kapittelet vil jeg redegjøre for de ulike valgene jeg har tatt gjennom hele

forskningsprosessen. Jeg vil presentere de ulike metodene jeg har valgt for datainnsamling, analyse og etiske vurderinger.

3.1 Valg av metode

I en kvalitativ metode vektlegges det forståelse og innsikt til dem man forsker på, i

motsetning til kvantitativ forskning som vektlegger forklaring og oversikt (Tjora 2017:28).

Mens kvantitativ forskning opererer med data i form av tall og en deduktiv (teori og hypotesedrevet) tilnærming, opererer kvalitativ forskning med data i form av tekst og en induktiv (eksplorerende og empiridrevet) tilnærming (Tjora 2017:24)

Ved at kvalitativ metode egner seg godt når man har mindre antall enheter og et mer avgrenset miljø, vil denne metoden være relevant for min oppgave. Gjennom en kvalitativ forskningsmetode ligger fokuset på å få frem informantenes egne meninger og opplevelser av et gitt fenomen. En slik tilnærming vil kunne hjelpe meg å få et bedre innblikk i

hverdagssituasjoner til mine respondenter, slik de er tolket og forstått av respondentene selv. Videre vil den hjelpe meg til å avdekke mønstre i våre forståelser og praksiser og hvordan de henger sammen med de situasjonene de kommer frem i; gjennom familien, sammen med venner eller på arbeid, og hvilke dynamikker som opererer (Tjora 2017)

3.2 Valg av forskningsdesign

Datainnsamlingen i studien min ble generert gjennom å bruke to ulike typer for datainnsamling: semistrukturerte intervju og netnografi. Det ble gjennomført totalt 8 semistrukturerte intervju med faste spørsmål. I intervjuene var det fokus på å få frem informantenes egne tolkninger og forståelser av verden, og dette har blitt gjort gjennom å stille spørsmål som «Hvordan opplever du..?» og «Hva er dine tanker rundt det?» (Tjora 2017 (vedlegg 1) . Netnografien tar utgangspunkt i en klimapositiv Facebook gruppe. Jeg så behovet for å bruke denne innsamlingsmetoden ved at mye av dagens kommunikasjon foregår i sosiale medier. Dette vil være en sekundærinnsamling, og vil være relevant fordi den vil gi et bedre innblikk i hvordan kommunikasjonen av klimaholdninger foregå på sosiale medier.

3.2.1

Tjora (2017) forklarer at semistrukturerte intervju ofte brukes som en annen betegnelse på dybdeintervjuer. Forskjellen på disse er at i semistrukturerte intervju er strukturen gjerne halvfast, som vil si at man har gitte spørsmål/tema man skal gjennom, men man har mer rom for å få bredere svar på spørsmålene man stiller. Ved at jeg søker å forstå livsverden til et fåtall enheter vil denne metoden være bedre egnet enn for eksempel

spørreundersøkelser, da den metoden ikke har fokus på holdninger, vurderinger og følelser i like stor grad som kvalitative intervju (Ringdal 2018).

Gjennom kvalitative intervju er målet å få til en situasjon hvor informanten kan snakke relativt fritt om temaer som er bestemt av forskeren på forhånd. Slik sett er dette en mer fleksibel måte som gir mulighet til å ikke måtte følge intervjuguiden slavisk, og kan slik føre til at man får en dypere innsikt i informantens perspektiv og deres subjektive opplevelser av deres kommunikasjon av klimaholdninger i hverdagen. (Tjora 2017).

En av fordelene ved å velge seminstrukturerte intervju er at det kan føre til at jeg får input fra informantene som jeg ikke hadde tenkt på fra før. En annen fordel er at det vil ta lite av tiden til mine informanter, noe som gjør at jeg ikke stjeler mer av deres tid enn nødvendig.

En av utfordringene ved denne innsamlingsmetoden er at jeg som forsker kan påvirke svarene til informantene. Det vil derfor være viktig at jeg gir informantene rom til å snakke og svare på egne premisser og ikke legger føringer på dem (Tjora 2017; Grønmo 2016).

Det vil også være viktig å etablere tillit, da dette fører til en god kommunikasjonssituasjon og gjør at informantene åpner seg mer opp (Grønmo 2016: 173).

3.2.1.1 Intervjuprosessen

Det ble intervjuet totalt 8 unge kvinner og hvert intervju varte i snitt 30 min. Intervjuet startet med enkle spørsmål om alder og bakgrunn, før jeg gikk videre til hoveddelen i intervjuet; som er å forstå hvordan de kommuniserer egne holdninger og meninger rundt klima og miljø i hverdagen. Før hvert intervju spurte jeg eksplisitt om bruk av

båndopptaker, som alle samtykket til. Lydopptakene ble tatt opp via Diktafon appen og intervjuene ble transkribert i sin fullhet.

Planen var å gjøre alle intervjuene personlig (ansikt-til-ansikt), men på grunn av Covid-19 pandemien og tiltakene som ble innført, måtte jeg gjøre noen endringer. Jeg fikk

gjennomført 4 av intervjuene personlig, mens resten måtte jeg gjøre via Skype for Business. Dette gikk relativt knirkefritt. Selv om den tekniske delen av intervjuene gikk bra, opplevde jeg utfordringer rundt selve intervjuet med 2 av intervjuene.

Grunnen til dette er at 2 av intervjuene ble gjennomført samme dagen som regjeringen gikk ut med de strenge tiltakene (12.03.20). Jeg merket på informantene at de ikke helt klarte å omstille seg, så jeg måtte bruke mer av underspørsmålene mine for å klare å opprettholde en samtale. Dette sa de også i etterkant av intervjuet, når båndopptakeren ble skrudd av, at de synes det var vanskelig å skulle sette seg ned å prate om temaet når det foregikk så mye annet i Norge, og i verden. De ga beskjed om at jeg bare måtte ta kontakt i etterkant av intervjuet (når ting har roet seg litt ned) om det skulle være noe jeg trengte mer utfyllende svar på, noe som jeg benyttet meg av.

3.2.1.2 Informantene

Informantene mine er strategisk utplukket da jeg anser de som relevante i forhold til problemstillingen. Kvinnene er i aldersgruppen 20-25år, og er studenter, fulltidsarbeidene og deltidsarbeidene. Det har vært viktig å finne kvinner som er miljøinteresserte, noe jeg spurte de om da jeg tok kontakt ift. om de ville være med i prosjektet. Ved at informantene har noe ulike bakgrunn vil de kunne gi meg et unikt innblikk gjennom sine ståsted og synspunkter i forhold til holdninger og meninger rundt klima og miljø.

Informantene har jeg «funnet» ved at dette er mennesker som er i mitt nettverk, men som jeg ikke har daglig kontakt med. Jeg kontaktet de via Facebook og mail, hvor jeg

presenterte formålet med oppgaven og at det ville være frivillig å delta.

3.2.1.3 Informantoversikt

Alder Bakgrunn

Informant 1 25år Fulltidsstudent

Informant 2 24år Jobber 100%

Informant 3 24år Deltidsstudent

Informant 4 20år Fulltidsstudent

Informant 5 20år Går på folkehøyskole

Informant 6 22år Fulltidsstudent

Informant 7 24år Jobber 80%

Informant 8 25år Fulltidsstudent

3.2.2

3.2.2.1 Tradisjonell etnografi

Innledningsvis være relevant å ta med en kort introduksjon til tradisjonell etnografi, da netnografi baserer seg på mye av de samme teknikkene og praktikkene. Grønmo (2016) betegner etnografi som en type beskrivende studier. I dette ligger det at slike studier har som hensikt å belyse og avdekke fenomener eller faktiske forhold, og kan omfatte enheter på ulike nivåer og forskjellige typer informasjon om enheter (Grønmo 2016: 376).

Etnografi er en del av den kvalitative metodelæren, hvor forskeren er både deltakende og observerende, og denne metoden kan gi innsikt i hvordan man forstår ulike sosiale aktiviteter og grupper (Kozinets 2002).

3.2.2.2 «Netnography»/ netnografi

Netnografi anvender teknikker og praktikker fra etnografi og bruker disse for å studere kulturer og kommunikasjon som blir til på internett (Kozinets 2002: 64). I dagens samfunn preger online interaksjon menneskers daglige erfaringer og opplevelser av deres verden, noe som gjør at netnografi vil være gunstig å bruke ved at den fokuserer på online interaksjoner og opplevelser (Belk og Kozinets, under publisering: 9). Metoden baserer seg på deltakelse og observasjon, og er godt egnet for å forstå kollektivt online språk, meningsskaping,

oppførsler og samtaler (Belk og Kozinets, under publisering: 10). Netnografi bærer ofte preg av å være langvarig, og gjerne over flere år. Dette vil ikke være mulig for min del av praktiske grunner som tid og ressurser. Jeg har derfor måtte tilpasset metoden til oppgaven, og har valgt å gjøre en «short-term» netnografi, hvor jeg har nærmet meg metoden så nær idealet som mulig.

Når det gjelder innsamling av data og hvordan man skal velge hvilke sider som er

relevante, legger Belk og Kozinets (under publisering) vekt på at man skal se etter plasser (eller sider) hvor interaksjon og opplevelse oppstår. Videre burde man finne sider som gir sosiale interaksjoner som er mer detaljert og rike på beskrivelser, som har direkte relevans for studiens forskningsspørsmål og en substansiell mengde av relevant data. Videre nevner Belk (2006) at det burde ikke bli lagt for mye vekt på en bestemte datainnsamling og analyse. Siden dette er en form for etnografi, burde den omfatte flere metoder,

tilnærminger og analyseteknikker, og kan derfor betegnes som en «multi- metode» (Belk 2006: 132).

En av fordelene med netnografi er at samtalene og «handlingene» er offentlig tilgjengelig og genereres i skriftlig tekstform (Kozinets 2002: 64). En annen fordel med netnografi er at det kan være en mindre invaderende metode enn andre. Man har kontinuerlig tilgang til informanter i online sosiale situasjoner, og man har muligheten til å se de i sitt naturlige habitat (Kozinets 2002: 62). Det er viktig å være klar over at det man studerer/observerer er tekstualisert diskurs, og at man da må ta utgangspunkt i at informanten presenterer et mer forsiktig og kontrollert bilde av seg selv (Kozinets 2002: 64). Videre er det også viktig å være klar over denne type observasjon vil være preget av spesielle etiske vurderinger.

Grunnen til dette er at det er mindre klare grenser om hva som er offentlig og hva som er privat. Her må man vurdere om de som deltar oppfatter de som lukkede eller åpne (Tjora 2018: 86).

3.2.2.3 Valg av gruppe

Når man søker etter grupper som tar for seg klima og miljø på Facebook, kommer det opp mange forskjellige grupper. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i en norsk Facebook gruppe, som har over 10.000 medlemmer og hvor det postes flere titalls innlegg hver dag. På bakgrunn av personvernregler har jeg valgt å anonymisere gruppen.

Denne gruppen betegnes som «klimapositiv», og er en gruppe hvor medlemmer kan ytre sine meninger og holdninger rundt forskjellige temaer innenfor klima og miljø. Her står medlemmene nesten fritt til å poste og dele sine holdninger og meninger med andre likesinnede mennesker. Selv om gruppen i hovedsak er av overbevisning om at klima og miljø er reelle og viktige temaer, er det også medlemmer som ikke deler samme

overbevisning, og det vil derfor også være medlemmer som har motstridende meninger.

Netnografien gir meg en gylden mulighet til å studere medlemmene i en naturlig setting hvor de har mulighet til å ytre sine meninger rundt klima. Grunnen til at jeg har valgt denne gruppen er fordi at den tilbyr en kontekst for medlemmene som kan oppleves som naturlig og trygg plass for å dele sine meninger. Gruppen både åpner og legger opp til å kunne ytre seg om sine meninger rundt temaet. Videre vil det være viktig for min oppgave at gruppen jeg studerer er så naturlig som mulig, og derfor vil det være aktuelt å bruke en gruppe som ikke er av en så «offentlig» karakter, men heller en plass hvor «naboen» kan dele sine holdninger og meninger.

3.2.2.4 Presentasjon av eget innlegg og tall og informasjon fra administrator

Netnografien vil på mange måter fungere som sekundærdata, ved at jeg samler inn data som allerede er skrevet/generert av andre. Belk (2006:134) nevner imidlertid at en viktig del av metoden er å være en slags «mellommann» mellom å være «autonetnograf» og fullstendig observatør. Jeg valgte derfor å poste et eget innlegg hvor jeg presenterte meg selv og formålet med oppgaven, og lagde en meningsmåling. I all hovedsak kan man si at mitt innlegg på gruppen var en meningsmåling, hvor jeg eksplisitt spurte etter alderen på de som aktivt poster og kommenterer i gruppen. Videre spurte jeg om hvilke type innhold de helst legger ut, og gjerne om de kunne kommentere hvordan de opplever

kommunikasjonen av klimaholdninger i gruppen.

Det var totalt 270 som svarte på meningsmålingen, mens når det kom til spørsmålene var det betraktelig mindre svarprosent. Dette kan være fordi jeg spurte på en måte hvor spørsmålene ikke kom tydelig nok frem i forhold til meningsmålingen; at det ble gjort på en måte som gjorde det litt vanskelig og utenfor blinken ift. gruppen. Det kan være at dette sier noe om at det er «gøyere» og lettere å trykke på en knapp, likevel har jeg valgt å ta med kommentarene jeg har fått i analysen, fordi jeg ser at de speiler noe av det som jeg også ser i primæranalysen.