INNHOLD - CONTENTS

Amv. reda-

Sigbjorn Lomelde Kontorsjef

Øvstein ØYdand Karl S. .bhamesen

Ekspedisjon:

Dagmar Meling Freydis Madsen Fiskets Ganga adresse:

Fikeridirektoratet

Postboks 185. 5001 Bergen Telf

.:

(05) 23 03 W

Trykt i offset An John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbelepet pA postgiro- konto 505 28 57. pa konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor.

Abonnementsprisen p& Fiskets Gang er kr. 125.00 pr.

ar.

Denne pris gjelder ogsA for Danmark.

Finland. Island og Sverige. Øv- rige utland kr. 200.00 pr. Ar. Ut- land med fly kr. 250.00.

Fiierifagshidenter kr. 75.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2400 114 kr. 700 IL? kr. 1300

Eller kr. 3.95 pr. spalte m.m.

Andre annonsealtemativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA

FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

1SSN 0015-3133

INNHOLD - CONTENTS

The markel price on Tish an: How b duca the risk in W i wm-ptbs cm soya-oii.

k t nonlg

m

^1957-1-

The NomegWi squid-fishery fiwn 1957 b 1983

Redakspnen avslutta 14.9.84

m

^{Flm Sihol}

fFiikets Gang

Langtidsplanarbeid i gang:

Sildemjølindustrien vil på

_-

offensiven igjen

-

^{Vi skal koma} p& offensiven igjen

og

anna Landsforening, Hans Pelter Koppernæs, under leysningar som pB sikt kan leggja gninnlaget for opninga av generalfonramlinga i Stavanger i slut- ein ny giv i næringa. Vi m& skaffa fram

sB store ten

av august. Koppemæs umlerstreka at det ikkje inntekter at dei gjenværande fabrikkane kan sj& er grunn til

B

^svarbdla situasjonen

trass

i ei

framtida

lyst i

mate.

utrygg framtid for næringa.

Dette

sa

styreformann i Sildemelfabrikkenes

-

Prisutviklinga dei næraste Bra gjev heller iklqe grunn til d rekna med ein

d

sterk inntektsauke at vi kan venta B fB dekka

v h

produksjonskostnader. Vgir industri vil l i a langt fr& det overskot m er naudsynt for gi utvikla seg.

Summen av produksjonskostnadane er altfor h q e i hm? til dei inntektene

som

saisprisar og rsstoffkostnader kan

@va. Dette er og& hovudhaka til at sbukturrasjMialiseringa i v&' bran*

har vom naudsynt for at dei gjenvæ- rande fabrikkane kan haida fram i si verksemd

.

Tiltak

Koppemæs kom vidare inn pA fleire tiltak som m4 setjast i verk for B halda hjula i gang. Han meinte mellom anna at marknaden for spesialprodukta ikkje p& langt nær vert godt

nok

utnytta.

Myiqe tyder p& at sildemjd- og _sildeo- ljeindustrien sW framfor stene utfor&

ringar enn nokon sinne med omsyn til 3piSiiprobukta.

-

Vi har framleis ein aukande mark- n i d for spesialprodukta og lenger fram i tida ser vi nye marknader og nye produkt. Dei strarste forveniningane l i innanfor marknaden for spesialfor og herdingsindusbien. men det kan c

@ finnasi produkt for næringsmedel.

sjdv om det her truleg er snakk om

smil mengder, sa Koppemæs.

m

meinte at industrien

d

fA inntekter store nok til B feigja opp dei investerin- gar ^og utviklingskostnader

som

er naudsynte. For B n& denne dlsetjinga det produserte kvantumet for kvar fabrikk aukast. samt at industrien f&r ein &irre del av betre betaite produkt.

I Brcmeldinga til Landsforeininga vert det understreka at eit h m dstoffkvan- turn er heilt avgjerande for det

&om-

miske resultatet for kvar einskild fab- rikk. Det vil igjen s i a at det er behov for framleis stnikturrasjonaiiing. Ut- viklinga synesi B gB i retning av færre og stane einingar. Dersom industrien

F.G. nr. 17. uke 35. 1984

483

skalværaistandlilA~deiufforb ringane han

d r

wanfor, krevst det ogs8 store investeringar, heiter det i grsmeldiia

Trassiatijor&retvareitgodt&rmed

~ t i l g o n g p A ~ o g e i p o s i o n r prisutviiding for sildem@- og sildo- ljeindustrien, fekk fabrikkane

eit _gen-

nomsnittleg overska p& berre 1 ,l % av produkqonsverciii. Samanlikna

med

andre bransjar i

norsk

industri

er

dette eit relativt

svakt

resultat.

1 1983 var det 34 siidemjdfabrikkar i produksjon, med

ca.

1200 tilsette. Tre fakikkar sakte

om

tilskott til nedleggj- ing. P& generafforsamlinga oppiysb styreformann Koppemæs at Lan(Lsfo-

reininga har teke initiativ til

B

utarbeida ein Langbidsphn ku bransjen. Uivaiei

som

arbeider med denne langadSPla- nen har

-tantar

id fiskanine, mdwtrb~, Nonlsildmel

og

SSF (Sildo-

484

^{F.G. nr. 17, uke 35. 1984}

48-0gsildemellickistriensForskmig- sinstihi#). S i ~ e n e s Land- sforening ynskjer at det faste utkastet fr4

utvalel

skal vera ferdig innan u$ak gen av desember i &r. Det synest som

om

det er eit aukande bekw for at samarbeidet melkm dei ulike ledda i nmringa

skal

vidareuhnldast, heiter det igfsmeldiiDettekiillarfiaistog

framt

pA

ein

langsiktig og forpliktande mmbkkavtale mellom

fiskarane og

industrien,

m

grunnlag for det prak- tiske samarbeidet som nd finna stad.

OgsB administrerande direktejr i Nor- siklmel, Ole Enger, gjorde generalfor- samlinga merksam pii det vekstpoten-

&et som finst i marknaden for spesialprodukt.

-

^{Men vi er ilqe i stand til B}

produsera meir i dag. Ein av ii8ire flaskehakar

er

ujamn rkWtiii0rsei.

Deteruidareileirefonrtsetningarsom i k k j e e r t i l s t e d e s t o r a l w n n a ~ ra pA marlaiadwi. For det ferste d veit viildgekvavivil.Vierikkjesamdem eit feWes m&. For det andre SA har vi weinlarigtidsplanfor&n&eitd.

sa

Enger som dermed ga si st0tte til behovet for ein langtidsplan ior n e r i n g a s

- P A e i a n n a s i d e s B e r d e t o g &

ti l stades for ein ekspar+

sjon.BgdeMdusbieriogfffkaraneer viljuge til B

ta

risikoinvesteringar der-

som

*sysiemet* veti lagt til rette for det. Dette *systemet* nd leva i tab med maiiaraden, og vi m4

iMQe

halda saivnakka p6

eit

fast

system.

Eksempe- iel viser at utan ein langsiktig plan g&

vi glipp av dei

store

inntektane. Vi d skaffa ein naudsynt p l a n l e g g i [email protected] naudsynt for

6

overleva. sa Enger-

Han

sa ogd at andre viktige omrilde som del

m4 arbeid-

innador

er

mark- nadsfiwSrig og foiskning.

Men

heile bransjen m4 vera med.

-

Næringa

d

slutte med

seictor-

tenkjii. Vi nd unn@ suboptimaliser- ing, og heller ieggja

toEale

kritedar til grunn for det framodsreaa arbeidet Vi m4ndctamangeubehagelegestand- punkt. men det vil væra mykja meir ubehageleg

B

i&je ta problerna

ahiw-

leg enn ubehaget ved

A ta

fatt p4 uffordringaneina#inga,avsluttaEn- ger,

sum

ogs8 fekk full statIe

MI

di~LarsRotnesiLancisfomnhga.

Rotnes gprde det heilt klart

at deisom

næringa vil vidare, d vil det kosta mykje. Dersom næringa vil auka

spesi-

aJproduksjonen. SA

er

det m g e

@at*-

rWofFet Dette vil fma til

auka

konlair- ranse.Roibiesundersnekaogdbeh0- vei for ei auka tilpasriing mellom r&

Mkvaiitet og produkt. Til det krevst ei uhrelgjing.NokrefabrikkarmBprefere- rast, dersom næringa vil opp& betre ^a resultat i &ra framover. RWoiftildeli ga m4 verta meir d r e t t a enn tidlega- re.

sa

_Rotnes.

Men

og&

Rotnes gjorde det heilt

klart at eit av dei heilt store probierna for næringa i

Ara

frametter l i pA iastonsida.

-

^Vi veit ildcje om rhtofltil- gangen vert jamn, sa Rotnes.

PA generallorsamiinga vart det dessutanelt~eilivigtbetrepre- miering av det gode &offet. Her

d

det m a s tmed fidrarane. Prisen pA rAstoiiet m4 bestemmast etter kva for kvalidet r8stoPfet har

n&

det kjem til kaien.

-

Vi nd oppmuntra fiskarane til

IL

B koma med

eit godt

rbtoif, var ei linga i

Stavanger.

~ 0 Y s t e i n W d a n d

*dets

Gang

Kan auka konsum av fiskefeitt tra hels 'i~lstanden?

Dette spmsdlet tok for- skningssjef ved Sildolje- og Sil- demeiindustriens Forskningsin- stiMt, dr. agric. Johannes Ops- Wedt, opp i eit foredrag pB eit ope mate i samband med gene- miforsamlinga i Sildemelfabrik- kenes Landsforening i Stavan- ger nyleg. Opstvedt kunne opp- lysa at nyare amerikanske for- sek med dyr har vist at konsum av fiskefeitt kan ha farebyggjan- de verlaiad mot visse typar kreft, spesieli brystkreft.

Desse

resul- tata

vert

sett p& som svært

lo-

vande og det vert planlagt &

gjennomfera forsak

for

& stude m den fembyggjande effekten

+ 4 u - ~ ~ h o s ,

kvinner.

Interessa for fiskefeii

som

ein positiv fal<tor i kosthaldet starnmar fr& 1950- h. Allereie d& vari det @vist at kon- sum av fiskedje reduserte kaiestero- linnhaldet i blodet. Det har lenge vore kjent frA undersekingar @ Grenland, at hjarteinfarkt og andre sjukdommar som har stor utbreiing i industrilanda er ein rdatRR sjeldan sjukdom mellom Gren- landseskimoane. Det var dei to danske warane Dyerberg og Bang som i 1971 la fram resultata fr& undersekin- gar pi3 Grenland.

Dyerberg, som er overlege pA kli- nisk-kjemisk avdeling ved Aalborg sju- kehus, var ein av fardragshaldarane p&

den 3. Nordiske Emæringskongress i Bergen i juni i &r. Dyerberg gjorde det

d4

heilt klart at marint feitt venteleg vil koma til A ta ein plass i framtidige kost- haldsanbefalingar.

Arsakssamanheng

Sjukdomar som hjarteinnfarkt, slag, astma, diabetes, psoriasis og multipel sklerose er sjeldne mellom eskimoane p& Gmland, viser desse forskingsre- sultata til Dyerberg og Bang. Dei ireistar no & finna -hengar

mellom konsum av fiskefeitt og desse sjukdomane.

Opstvedt freista 4 kasta ljos over desse forskningsresuttata i sitt fore- drag i Stavanger ved & ta utgangspunkt

i hjarteinnfarkt og slag. Delte

er

sjuk- domrnar som er

eit

resultat av kroniske endringar i karveggane kombinert med akutt Modpropp. Utviklinga av endrin- gar i karveggane heng saman med vis- se feitisyrer i blodet.

-

Det er vist at auka konsum av feittsyrer (polyurnetta feittsyrer) redu- serar innhaldet av desse feittstoffa i

blodet og motverkar endringar i kar- veggane, mens metta feittsyrer har den motsette verknaden. Eskimoane sitt hage konsum av feitisyrer fr& fiskefeitt kan derfor forklara

den

lage utbreiinga av desse endringane i karveggane, sa Opstvedt. Han understreka @ at dei marine feittsyrene reduserar sjansane

for & f& blodpropp (trombosedanning).

Det er ynskjeleg at kosten i dei vei- staanda industrilanda inneheld 15- 20% av kaloriane i forn av feittsyrer.

C Et meir feit fisk

-

Nyare forskningsresultat har vist at + . dersom heile mengda av feittsyrer vert _I tilfrart gjennom konsum av plantefeitt

d -

. .

_v ^-i

blodpropp (trombose). Det kan @ ha ein uheldig verknad for personar med allergi, u- Oplvedt. Men han la

stor

vekt at det trengsi rneir kunn- skap bhde om positive og negative vedmader av ulike iypar feitt far det kan irekkjast sikre konklusjonar.

-

Med ba- sis i noverande kunnskap syntest det li- kevel rett A anbefala auka konsum av feit &k. Det vil truleg vera eifekw skifta ut ein del av planteoljene i mar- garin og matfeitt med uherda fiskedje, meinte Opsivedt. Denne løysinga vil by pA Reire fordelar. Ho vil ikkje auka det totale feittkonsumet og ho vil opprett-

Utbreiing av nokre sjukdommar h j8 gmnlandseskimwr og i den danske befolkning

Danskar Eskimoar

Akutt hjarteinfarkt 40 3

Psoriasis 40 2

Bronkial astma 25 1

Diabetes 9 1

Thyro toksikose 7 O

Muitipel sklerose 2 O

Magesar ²⁹ 19

Kreft 53 46

Apopleksi 15 25

Epilepsi 8 16

Etter Kromann. N 8 Green. A. (1 980). Acta Med. Scand. 208,401.

F.G. nr. 17, uke 35. 1984

485

fiskets Gang

halda eller auka konsumet av feitbyrer (polyumetta) samtidig

som

ein kan oppnB ein reduksjon i konsumet av feiitsyrer i plantefeitt. Men framleis er det teknologien

som

set grenser for ei slik bysing, sa Opstvedt.

Vi et fiskefeitt i ferste rekkje gjennom fiskefilet og fiskefarseprodukt, rogn m 4 meir. Feittinnhaldet varierar likevel svært mykje fr& fiskeslag til fiskeslag.

Mager fisk

som

torsk og sei inneheid mindre enn ein prosent feitt. Feittinn- haldet i feit fisk

som

makrell, laks og sild kan koma opp i 20 prosent. Fike- feitt fAr vi dessutan i

oss

gjennom mar- garin og matfeitt, men dette er industri- elle produkt. sakalla herda fiskefeitt (olje). Herdingsprosessen medferer at dei polyumetta feilisyrene glir tapt.

til dette er at Fellesmahaden,

som

er den store fortnukaren av herda marint feitt, i praksis har utelukka norsk marint feitt med ein s v a i hnig tollsats p& dette produktet. Herda mafint feitt vert sett pA som eit landbruksprodukt. Feiles- marknaden tiliet ein tilsvarande import av landbruksprodukt frA Fellesmaikna- den. Vedeler ser det derfor siik at den norske fiskeoljeindustrien og feittindu-

strien

er med p& B betah for vernet av norsk landbruk

-

^Sjehi

^om

vi h i i l ikkje har probiem med B fB seldt heile produksjonen v&

av r6 iiskeolje er det naturlegvis sevgje- ieg at Noreg ikkje kan dra nytte av den ineirverdi

com

vert skapt ved raffiner- ing og herding av fiskeolje i Noreg.

Aukande eksport av r6

olje

gier

oss og- d

meir avhengig av fB store uten- landske kjeparar, sa Vedeier.

Marint feitt i

staden

for vegetabilsk feitt

Direkm Bernt C. Vedeler i Norsildmel -fclr@d--at

det er fullt mogieg B erstatta dyrt impo- teti ma~arinr&ofl med billegare norsk &off. Dette fAr ildpe nok0 ulem- pe for helsetilstanden, men derimot store akonomiie fordelar for forbru- karane.

-

Ved B erstatta herda vegetabilsk feitt i margarinindustrien med herda marint feitt ville heimemarknaden auka med 12.000 tonn fiskeolje. Prisdiieran- sen kan utgjera ein Brleg gevinst

N

36 milliiar kroner for margarinindustrien nBr fiskeoljene er gunstigare i forhold til soyaolje slik dei er i dag. understreka Vedeler, som frykta at mjdkefeittet kan fortrengja margarinen og dermed får vi eit nytt døme på at landbruket leyser problema sine pA kostnad av fiskeria.

Usynleg feiti

Vedeler meinte og& at Emæringsmel- dinga konsentrerar seg om det synlege feittet (smer og margarin). Det usynle- ge feittet, til dames feitt i kjet, ost og snacks, er -gleymt. i Ernæringsmel- dinga. Usynleg feitt utgjer 64% av det totale feittforbruket. Vi har det tredje hegste forbruket av margarin i verda.

Likevel har det sunke fr& 23,5 kg pr. Br p. innbyggjar i 1960 til 153 kg i dag.

Nedgangen i margarinforbruket har særleg gatt ut over herda marint feitt.

Vedder sa dessutan at berre 116 av fiskeolja vert eksportert

som

heea feitt til vanleg betalande marlaiader. Arsaka

Under lossing av kjmbiler ved Fome bu er det i den senere W oppdaget og stoppet flere partier oppdrettsfisk pga.

ismangelikassene.

Dette m e d f m at fisken r d tas ut av kassene og ny absorbent innsettes far ny og tilstrekkehg ismengde tilfores.

Ettersom ingen godkjente absorben- ter idag har kapasitet til mer enn 7 1.

vann, nd en ikke nytte mer enn 7 kg.

is. Dette er

da

og& tiktrekkelig der- som fisken er nedkjelt til 2 grader C.

eller lavere fer tilsetiing av is. Denne m& være finknust og i kontakt med plastikk-folien rundt fisken. Viere m&

fisken holdes nedkjelt under transport til, og under opphold p& flyplass, heter det i en minnelse fra Avdeling for kvalitetskontroll.

K.S.J.

Sildernjdindustrien hadde omlag 1.200 tilsette i 1983, fordett pA 34 fabrikker.

Produksjonskapasiteten var

fl

ca.

200.000 hlldegn. RAstoffmottaket vart rekna til omlag 19.5 m i l l i a r hl. Den totale oppfiska fangsten i Noreg i 1983 var p& 3.0 millionar tonn, og heile 66%

av denne fangsten vart levert til s i k b mindustrien, som igjen produserte 344.000 tonn siklemjel og 211.000 tonn fiskeolje. Eksportverdi for mj0l og olje i 1983 kom p4 1.250 millionar

Sildemjd innettekl ca. 70% hagverdig protein. 1 1983 vari det produsert 344.000 tonn sildemjd

som

tilsvarar ca. 240.000 tonn protein. Dette kvan- tum inneber at sildenæringa i 1983 produserte ca. 6 gonger meir protein enn proteinmengda i den totale pro- duksjonen av kjetvarer i det norske landbruket.

Kunngjmiring fra

Garantikassen for fiskere

Nytt skjema for d c n d om fonrkuddsl8n

De nye forskriftene for garantiordningen fastsatt ved Kongelg res. 22. juni 1984 innebærer noen endringer vedmnde saknad om forskuddslh.

Dersom båteier/hmedsmenn snsker Ihebevis utstedt, nd skjemaet

=S8knad om forskuddslBn. sendes Garantikassen i utiyit stand.

Skjemaet kan f&s ved henvendelse til fiskernes faglige organicasjoner.

reitledningstjenesten og ved henvendelse til Garantikassen.

Det gamle skjemaet *Melding til Garantikassen. utgAr.

486

F.G. nr. 17. uke 35, 1984

Siskets Gang

Priser på fiskeolje: Risikorc ^' ~ksjon ved utnyttelse av termin-priser på soyaolje

Av Øystein Gjerde Nordland Distrikbhmigskole

Store prisvariasjoner p& fiskeolje medfemr usik-

sert bmrrs,

oppnhs redusert prisrisiko ved fiskeolje- k- for fiskeoljeprodusentenes ekonomlske si- salg. Denne artikkelen beskriver nærmere hvor- tuasjon. Ved & felge bestemte strategier ved kjep dan, og viser resultater fra hypotetiske og faktiske og salg av terminkontrakter i soyaolje p& organi- eksempler.

1. Problemstilling

I figur (la) nedenfor er framstilt m&- nedspriser pA fiskeolje i tidsrommet januar 1976

-

desember 1983.') Figu- ren gir inntrykk av store prisvariasjo- ner. Prisene kan endre seg mye nAr man &r fra Bn mlned til den neste.

Ca. 20% av slike prisendringer var _- p&

mer enn $30.

'ktige-prsW&mwJiar-ogd e a b i l e . Man ser at prisene viste

en stigemk tendens i 1976 med topp vlren 19ii. Et brAlt fall ble avlost av et noenlunde jevnt nivA fram til 1981.

hvoretter prisene faller til et bunnivA M e n 1982. 1983 har vært et atskillig lysere Ar hva fiskeoljeprisen angir, sett fra produsenthoid. Sehr om m t e r e t er uklatt, gir figuren @ en indikasjon

p& at fiskeoijeprisen i vårnianedene

jevnt over ligger noe hqere enn ellers i Aret.

Store prisvariasjoner, uten noe tyde- l i menster, gier usikkerheten stor for hva framtidig fiskeoljepris vil bli. Dette virker igjen inn p& fiskeoljeprodusente- nes økonomiske situasjon. Selv har de i svært liten grad mulighet for 3 påvirke pris og prisutvikling.

Fornialet med denne artikkelen er

a

vise Bn mulighet for redusert prisrisiko ved fiskeoljesalg. Fiskeolje utgjer en liten del av verdens *spisefettpakke- (ca. 2%). Soyaolje er den viktigste konkurrenten. I analysene inngAr forn- ten ikkeoljepriser og& soyaoljepriser.

Fgur (Ib) viser M l g e soya*

ijeprisec notert tiisvarende som for fis- kedjepriser for samme tidsrom. Merk at priskurvene for de to oijeslagene har ') PriseneermteriiUSytomi,ciiRotter-

dam. og r-er baset pA

&I not- p. uke iRg. oil Worldæ.

Norsildmel har skaffet prisene fl veie.

Figur 41) Priser pB spireoljer jan, 1976

-

de*. 1983 (US $/tonn, cif R o t t e r d a m , i f l . ' O i l World')

F.G. nr. 17, uke 35. 1984

487

mange felles trekk. Dersom soyaoljep risen f.eks. er

m,

er det en tendens til at fiskedjeprisen og& er h@y, sdv om det ikke er noe perfekt sam~var.~)

Denne positive samvariasjonen mel- lom soyaolje- og fiskeoljepriser vil være grunnlaget i analysene for hvor- dan prisrisikoen for fiskeolje kan redu- seres. Innledningsvis orienteres i punkt 3 om hva en terminsikring av priser innebærer og hvilke muligheter fiskeo- ljeproduseritene har for dette. I punkt 4a vises med hypotetiske eksempler at terminhandel med soyaolje pd organi-

sert

b r s kan utnyttes til risikoreduk- sjon for fiskeoljepriser. I punkt 4b bes- krives hva man faktisk ville oppnddd som felge av d gjennomfere bestemte strategier for brshandel med soyaolje.

Noen avsluttende bemerkninger gis i punkt 5.

3. Terminsikring av priser En terminhandel innebærer at kjeper og seiger p& et gitt tidspunkt gjor avtale L ~ l e v e F i R Q a v - v a F e r - * e t ~ -

.

tidspunkt. En pris som fastsettes p&

avtaletidspunktet og som skal gjelde ved betaling av varene, kalles en ater- minpris.. Utveksling av penger skjer imidlertid forst vedletter levering. Den prisen man kan oppnd for en vare med snarlig levering, kalles en -spotprisn.

Terminsikring av priser kan foregA enten i et -fornard* marked eller i et -futures* marked. Det sistnevnte er betegnelsen pil organisert basmarked med standardiserte kontrakter. I for- ward markedet inngb individuelle kon- trakter gjennom direkte kontakt mellom to parter.

N&

prisen blir fastsatt pA avtaletids-

punktet, har dette den fordel at hverken kjoper eller selger behøver d engste seg for eventuelle prisendringer på spotmarkedet for varene fram til lever- ing. Selger har eliminert risiko for at prisen skai falle, men samtidig vil han ikke nyte godt av en eventuell prisopp- gang. Tilsvarende har kjeper eliminert risiko for prisstigning, men vil ikke nyte godt av eventuell prisnedgang pd spot- markedet. ~Hedgingm er betegnelsen for slik terminsikring av framtidige pri- ser. Utgangspunktet for analysene er at fiskedjeprodusentene er interessert i dette.

I noen utstrekning benytter Norsild- mel seg av terminhandel i forward marked. med kontrakter om levering 2-3 m&neder fram i tid. I denne ariikke- len konsentreres oppmerksomheten om hvordan futures marked kan utnyt-

tes til fordel for fiskeoijeprodusentene.

Problemet i denne sammenhengen er at det ikke foreg& organisert b h a n - del i standardiserte kontrakter for fiske- olje. Soyaoljekontrakier er derimot gjenstand for slik handel Wde ved

C h i i

Board of Trade og ved Lon- don Commodii Exchange. I det folg- ende vil det detfor bli vist hvordan futures for &I vare (soyaolje) kan be- nyttes til d redusere prisrisiko for en annen vare (fiskedje). Dette gar under betegnelsen -cross hedgingn.

4. Eksempler p4 hedging av fiskeoljepris gjennom futures kontrakter p4 soyadje a. HypteWe

GA ut fra en fiskeoljeprodusent som i september vet at han kommer til d selge et bestemt kvantum fiskedje i desember. Anta at spatprisene i sep- tember er $400 for fiskedje og $450 for soyaolje (pr. tonn). Pd samme tidspunkt er bmsnotert terminpris for

- f o ~ ~ ~ 7

Hvis man antar at denne terminprisen gjenspeiler marked& beste gjetning i september for hva spotpris pi3 soyadje vil Mi i desember. indikere^ detie at markedet fonrenter samme prisnivh pA soyaoije i desember som nd. PA grunn av den sterke prositive samvariasjonen i prisene pA soyaolje og fiskedje, antyder og& terminprisen p4 soyadje indirekte at spotprisen p& fiskeolje i desember forventes d Mi $400 som i september.

Hvilken mulighet har fiskeoljeprodu- senten for & sikre seg $400 pr. tonn fiskeolje solgt i desember? For d il- lustrere hvordan dette kan oppnh, ta den urealistiske forutsetning at soya*

Ijeprisen alltid Igger $50 over fiskeo- Ijeprisen. Folgende strategi garanterer da fiskeoljeprodusenten prisen $400:

Selg i september soyaolje p& termin for levering i desember. Kjep soyaoljekon- trakten tilbake like for utlop i desember, og selg fiskeolje pd spotmarkedet da.

Terminprisen for soyaoljekontrakten må p& gjenkjepstidspunktet nedven- digvis være tilnærmet lik spotprisen pd soyaolje for desember. La effektiv fis- keoljepris i desember være definert som spotprisen pil fiskedje i desember pluss gevinst i desember p& soyaolje- kontrakten.

Hvis prisene synker fra september til desember, slik at man i desember fdr spotprisene f.eks. $350 for fiskeoije og

$400 for soyadje, blir konsekvensene:

Desember

Spotpris fiskeolje $350

Spotpris soyaolje $400

Resultat desember soyaolje

kontrakt $450

-

$400 = $ 50 Effektiv fiskeoljepris

$350+$50=$400 Man ser at gevinst fra terminhandd ($50) akkurat kompenserer for det prisfall man har hatt fra september til desember i spotpris fiskeolje.

Hvis spotprisene stiger, f.&. til

$430 for fiskeolje og til $480 for soyaolje. blir forholdet slik:

I

Desember Spotpris fiskeolje

Spotpris soyaolje $ 4 3 0 .

$480 ^' Resultat desember soyaloje-

kontrakt $450-$480=-$30 Effektiv fiskeoljepris

$430- $30=$400

l

I dette tilfellet tilsvarer tapet ira termin- handelen oppgangen i spotpris fiskeo- Det ovenstdende

er

eksempel p4

en

perfekt hedge. Konstant forsir&ll mei- lom spotprisene p4 soya- og fiskeolje gir alltid en eifektiv fiskeoljepris p&

$400. En forutsetning for totalt B opp- nd $400 pr. tonn solgt fiskeolje

er selvsagt

at man opererer p& termin- markedet for soyaolje med et kvantum tilsvarende fiskeoljesalget i desember.

Merk at terminsikringen ikke innebærer noen fysisk forfiytning av soyadje.

I neste eksempel er forskjellen mel- lom spotprisene &ende med prisniiå- et uten at det er noe konstant fornold mellom prisene. Da fdr man ingen' perfekt terminsikring. Med spotpriser i september som for, og _{med samme} terminpris pA soyaolje levert i desem- ber. anta at spotprisene synker, f.eks.

til $360 for fiskeolje og til $390 for soyaolje. Bilde blir da:

Desember

Spotpris fiskeolje $360

Spotpris soyaolje $390

Resultat desember soyaolje-

kontrakt $450

-

$390 = $60 Effektiv fiskeoljepris

$360+ $60=$420 I dette tilfellet har gevinst fra termin-

handel ($60) mer enn oppveid prisfal- ;- let i fiskeolje ($40). Dermed blir effek-

tiv fiskdjepris hqere enn $400.

') K o r r e i a y a n s k o e ~ for fiskedie-

og . .

bie dit til 0.824.

488

F.G. nr. 17. uke 35. 1984

giskets Gang

Hvis spotptisene stiger, f-eks. til (ii) Resuitater Ettersom fiskeoljeprisen i september

$420 far fiskeoije og til $480 for N& presenteres hva en fiskedjeprodu- steg fra et & til det neste i 197Yi6- soyaolje, blir oppstillingen:

sent

faktisk ville o p p r i a

om

han i 1977l78, skblle man forvente et nega- virkeligheten hadde fulgt fdgende stra- tivt resultat fra terminhandelen da. Det-

-ber tegi: te skjer i to av de tre

&ene.

1 197-

Spotpris fiskeolje $420

Spotpris soyaolje $480

Resultat desember soyaolje-

kontrakt $450-$m=-$=

Eflektii fiskeoljepris

$420- $30=$390 Her utgjer tap fra terminhandel ($30) mer enn 8kningen i spotpris fiskeolje ($20), slik at effektiv fiskeoijepris Mir lavere enn $400.

Formålet med eksemplene har vært

A

vise den prisutjevnende effekt opera- sjoner pA Mures markedet for soyaolje kan innebare. I praksis vil det aldri være tale om noen perfekt hedge av fiskeoljeprisen. Man kan imidlertid h&

pe p& at ved uventede prisfall pA iiskeoije gir terminhandel med soyaolje gevinst. Ved uventede prisstigninger m& man regne med at terminhandel med soyaolje jevnt mer gir tap.

b. Faktiske (i) Terminprisdata

For terminpriser p4 soyaolje ville det vært mskdg

A

ha benyttet data fra futures markedet i London, da de ville vært direkte sammenlignbare med spotpnsene på fiske- og soyaolje. Men onisetningen av Mures kontrakter i soyaoije Me i London f m t -t i 1982, og dermed ville man ha f& et altfor spinkelt datagninnlag derfra.

Derfor benyttes i stedet terminpriser fra Chicago Board of Trade. Der note- res priser pil soyaolje i cents pr. pound, og disse omregnes til $Itonn. Center of Futures Markets Studies ved Columbia Utiiversity i New York har gitt en EDB-tape med daglige opplysninger om terminhandelen i soyaolje pA Chi- cago-brsen fra 1966. Analysene ba- seres pA priser i perioden januar 1976

-

mai 1983, samt i noen grad fra 1975.

Dermed f&r man dekket inn tidsrom hvor det har vært både stigende og fallende spiseoljepriser. Som repre- sentant for terminprisen i en gitt måned benyttes oppgjersprisen (esettlement pricem)

en

bestemt dag midt i måneden (om mulig den 15., ellers den 16..

eventuelt den 14.).

PA Chicago Board of Trade er det mulg & inngå terminkontrakter i soyao- lje for levering i &te av

h t s

maneder.

Unntakene er februar, april. juni og november.

-

I en gitt m h d selges på termin en fast mengde soyadje for hvert tonn fiskeo- lje

som

planlegges solgt i tilsvarende mhed Aret

eiter.

Temiinkontrakten utleper i samme d n e d som fiskeolje skal selges, og den gjenkjepes like fm

w.

Strategien er selvsagt bare gjennom- farbar for de htte m W r terminkon- trakter i soyaolje kan utliape.

For september far man falgende resultater ved å operere terminrnar- kedet med ett tonn soyaolje for hvert tonn fiskeolje som selges:

1981~82 synker prisen hvert fra september til september, og da fotven- tes eiter teorien positivt resultat fra tetminhandelen. Dette skjer i tre av fire

&r. Resultatene for september er derfor positive med hensyn til hedgingmu- ligheter. Noen entydig sammenheng kunne man ikke vente seg.

Oppstillingen over gir ikke noe godt inntrykk av at

en

prisutjevning har funnet sted. Den effektive fiskeoljepri- sen varierer sterkere enn den faktiske.

Arsaken til dette er at terminprisen på soyaolje flukturerer mye mer enn spotpris soyaolje, noe

en

sammenlik- Periode

Cep 75/76 Sep 76/77 Sep 77/78

m--

S e p m

SeP

m 1

%p 81/82

Fis kedje Terminhandel Effektiv

PrWer Endring Salg K j q Resultat fiskeoljepris 306409 103 474 520

-

46 363 (409-46) 40441 2 3 471 391 80 492 (412+80) 412-447 35 445 587 -142 305 (447-142)

-i 2-522- - i 4 9 - ~ - t 4 9 ) 4

W 2 6

-

9 596 590 6 432 (426+6) 426-370 -56 632 465 167 537 (370+167) 370-295 -75 535 377 158 453 (295+158)

'

Styret i Distiikdenes utbyg- gingsfond disponerte 98,6 milli- oner kroner av fondets midier i sitt mhedlige mute 23. august.

BelepetsombieforddtpB42 a e r e

som

fikk 98 tilsagn om an, garanti for IBn, imraaterings- tilskott og andre tilskott.

Nord-Norge iikk 34.3 mill.

kroner av totalbelepet. Trwide- hg 3,s mill. kroner, Ser- og Vestlandet 38,l mill. kroner og 0stiandet 22, 7 mill. kroner.

Haveysund Fiskaisamvirkeiag, Haveysund er beviiget 770.000 kroner i lån og investeringstilskott til investeringer i samband med produksjon av diverse spesialpro- dukter i ui-iygronorbygget~ i Hav- 8ysund.

Bedriiten er samtidig bevilget 34.000 kroner i tilskott til opplær- ing av ansatte for en kortere perio- de i forbindelse med produksjon av diverse spesialprodukter.

Hav~ysund Fiskarsamvirkelag

er

og& bevilget 170.000 kroner i

IAn og investeringstilskoit til inves- teringer i EDB-utstyr.

Tangtdgfisk AIS, Tangstad er bevilget 275.000 kroner i lih til investeringer i virksomheten.

Bedriften driver fiskeforedling.

Selskap under stifting vISteinar Olaissen, Lovund er bevilget 1 million kroner i lån og investerings- tilskott til finansiering av fiskefo- redlingsanlegg ph Lovund.

Bedriftens virksomhet omfatter filet,- og farseproduksjon.

Kristiansund Mek. Verksted er bevilget 600.000 kroner i lån i forbindelse med investeringer i nytt slippanlegg.

Bedriftens virksomhet omfatter blant annet reparasjon av skip.

VS Sea Farm N S & Co, Ølve er bevilget 1.,3 millioner kroner i lh og investeringstilskott til finansier- ing av klekkeri og settefiskanlegg i Ølve, Kvinnherad.

F.G. nr. 17, uke 35, 1984

489

ning av kolonnene *Endring Fiskeoljen og -Resultat Terminhandel= ogsi gir inntrykk av. En regresjonsanalyse viser at endring fiskeoljepris fra en m Wtil tilsvarende aret etter i gjennomsnitt er omkring 40% av tilherende endring i terminpris soyaolje. Det virker derfor urimelig B gå inn p& terminmaikedet med ett tonn soyaolje for hvert tonn fiskeolje planlagt solgt. Ta heller en lavere andel, f.eks. 0.4 t soyaolje pr. 1 t fiskeolje. I

s6

fall endres resultatene for september til:

de sammenheng kan forventes & fore- komme oftere n& prisendringene er store, enn når de er s d . Grunnlaget for cross hedging skulle være til stede.

Samme analyser som i det foreg&

ende kan gjennomfrnes med kortere tidshorisont, f.eks. tre mheder. Dette innebærer en strategi hvor det selges soyaolje pfi termin med gjenkjep av kontrakten om tre maneder, like b r utbp, samtidig som fiskeolje leveres.

Fiskeoljeprisen har en tendens til B blge et sesongmenster over Bret. Eks- Periode Resuitat terminhandel Effektiv fiskeoljepris

Sep 75/76 -1 8 391 (409-18)

Sep

76/77 32 444 (412+32)

Sep 77/78 -57 390 (447-57)

Cep 7 W 9 -60 375 (435-60)

s e p m

² 428 (426+2)

SV

m1 67 437 (370+67)

Sep 81/82 63 358 (295+63)

-

Man f t n& en mye mindre variasjon i

- - .

effelRiv-nslceefjepris.

Ved B foreta tilsvarende analyser for de 8vnge syv aktuelle maneder, finner man den samme tendensen ti l negativ samvariasjon mellom endring fiskeo- ijepris og resultat av terminhandel i soyaolje. 1 36 av totalt 56 tilfeller vil v e r d i pd endring fiskeoljepris og pfi resultat av terminhandd fB motsatt fortegn. Vanlige statistiske tester for- kaster da en hypotese om ingen syste- matisk sammenheng mellom de to variablene.

N& man kun ser pfi fortegn, tar man

ikke hensyn til starrelsen pa endringer.

Det er Apenbart at jo starre endringen i fiskeoljeprisen er fra en måned til den tilsvarende gret etter, jo mer vesentlig er det at resultatet av terminhandelen gir i motsatt retning. Følgende oppstill- ing viser at sb og& er tilfelle:

Prisendring fiskeolje $ (tallverdi)

e m p e k er juni en høypnsrnhed,

- ~ s e p t ~ - 8 ~ - e r d a ~

Hvis formAlet med hedging er å garde- re seg mot uventede prisendringer, ville det være rimelig B renske ut sesongpåvirkningene i fiskeoljepri- sene. Gjennom arbeid .ined predik- sjonsteknikken eksponensiell utjev- ning, bie muitiplikative sesongfaktorer for f.eks. juni og september anslhii til hhv. 1 ,O6 og 0.97.3) Siden sesongfak- tor 1,00 gir uttrykk for gjennomsnittspri- sen i Bret, forstar man at juniprisen jevnt over ligger 6% heyere enn den- ne. og at septemberprisen ligger 3%

under. Et bedre bilde av uventet pri- sendring

H

fiskeolje fra juni til septem- ber oppds dermed ved B dividere de respektive fiskeoljepriser med tilher- ende sesongfaktorer.

Basert p i slike utrenskninger av mbnedlige sesongsvingninger far man Antall Herav ulikt tegn obse~asjoner prisendring og

terminhandelsresultat

Sum

Terminhandelen i soyaolje virker bedre ved tre mheders tidshorisont og& nå jo ctnine prisendringen fiskeolje er. I i 36 av 56 tilfeller at endring (seson- alle Btte tilfeller hvor prisendringen var gjustert) fiskeoljepris og resultat av pii mer enn $100. ble den motvirket terminhandel i soyaolje g t i motsatt gjennom terminhandelen. Den mske- retning. Ved betydelige uventede pri-

sendringer pfr fiskeolje er denne sammenhengen sterkere, eksempeivis har variablene i bare 3 av 19 tilfeller samme fortegn for prisendringer (i tall- verdi) pfi minst $40.

For de fire M e d e r i t e t hvor terminkontrakter i soyaolje pd

C h i i

Board of Trade ikke uti0per (februar, april. juni og november), m& man be- nytte en alternativ strategi for & hedge fiskeoljeprisen. En nærliggende utvei er å selge soyaolje pd termin for levering i en vilkaflg måned etter fiske- oljesalget. Gjenkjep av kontraMen skjer som før i salgsmlned for fiskeo- Ije. Slike analyser er i noen utstrekning foretatt. Det ble seit pfi virkningen av i mai A seige soyadje pfi termin for levering i mai &et etter. Kontrakten antas gjenkjept enten i juni, november.

februar eller april, avhengig av hva som settes som salgsmAned for f i s k e lje. Og& nB ble det foretatt sesongjus- teringer av fiskeoljeprisene. 1 20 av 30 tilfeller bie fortegnet forskjellig for endr- ing sesonsljustert fiskeoljepris

og

resul- 4 a t - a H e m i - i e

gjaldt i 12 av 16 tilfeller hvor prisendrin- gen var pd minst $30 i tallverdi.

5. Avsluttende bemerkninger I punkt 4 er det vist at fiskedjeprodu- sentene har muligheter til B terminsikre fiskeoljeprisen i futures markedet for soyaolje. Det mB understrekes at kun prinsippet for en slik hedging er illu- strert. Strategiene som er valgt er mer eller mindre vilkaflge, og ingenting tilsier at de er optimale i en eller annen forstand.

Enkelte analyser tyder pd at hedgingl med soyaoljekontrakter som utløper i' en vilkhrlig rnbned etter gjenkjøpstids- punktet gir bedre resultater enn B benytte kontrakter med utløp ved gjen-I kjepstidspunkt. Det betyr at strategien benyttet ved hedging av fiskeoljepris ved salg i februar, april, juni og novern- ber også med fordel kan anvendes for de Btte mrige maneder i Aret.

Til slutt skal bare kort nevnes det faktum at bare priser i US dollar har inngatt i analysene. Valutakurssving- ninger er derfor holdt utenfor, til tross b r at oppgjøret i kroner er avgjørende for norske fiskeoljeprodusenter. Men ettersom det eksisterer mulighet til BI terminsikre valuta, kan usikkerheten tilknyttet framtidig kursutvikling elimi- neres.

3

Se Gjerde (1983) ss. 24-27 eller Ekem og Gjerde (1983) ss. 28-29.

490

^{F.G. nr. 17,} uke 35. 1984

gishets Gang

Det norske akkarf isket 1957 -1 983

av

Kr. Fr. Wiborg

Akkariisket har hng t r a d i i i Norge, men det kom ikke med i fiskefkhtkM- ken fBr i 1957. Tiur 1 og Tabell 1 viser utbyttet av dette iisket fordeit de viktigste fylker i 1957-1971 og 1977- 1983. 1 den fsrste perioden foregikk nesten ali fisket i Nordland og Troms.

litt fiske ogsil i Finnmark i 1965.1 Amne 19i%1976 var akkaren borte. Fra 1977 ble det etterhvert akkarfiske leng- re syd. Sogn og Fmane iyike hadde fiske hele tiden, mens Hordaland, Mare

og

Romsdal f m kom med fra 1-

1981. 1 1982 fotegikk det akkarfbke helt ned til Vest-Agder. I den siste pedalen hadde Tmna W rtarPe ut-

m =

p& topp. Fyikene syd for

Nordland

hadde i 1982 ca 10% av totalutbyitet.

Simeisa av utbyttet har variert sterkt.

1 1957-1 971 var maksimum vei 10 000 tomi. Fra 260 tonn i 1977 steg kvm- tumket steritt til ca 18 000 tonn i 1983.

Det siste W var det i perioder fangst- stopp eller kwtebegrensning. Kvantu-

met

kunne derfor vært atskillig sirarre.

F i r 2 viser fordelingen av fangsten prosentvis for de enkelte mbeder i 1964-1 983. Mesteparten bie tatt i sep ternber+kwmber,

som

regel med maksimum i oktober. I Ar med st0rre innsig fortsetter fisket gjerne inn i neste Ar, og dette kommer da med i neste

&rs

kvantum.

FBistehandsverdien av oppfisket kvantum har steget enormt, særlig i de tre siste Arene (Tabell 2). 1 perioden 1957-1 971 var maksimumsverdien 2- 3 millioner kr og tilmarende fang- simengde 9.00&10.000 tonn. Fangst-

en

gikk mest til agn, i 1958 og 1965 og& til olje og mel. Fra 1979-1 980 har

en

stigende _{del av fangsten} @ti til konsum, og verdien var i 1983 kommet opp i over 44 millioner kr. Til sammen- likning var v e r d i av fisket av fetsild 37 mill. kr., brisling 34 mill. og uer 29 mill. kr.

Akkari&etersomnevnietsesorig- iiske

som

i hipryden varer i 4-5 m h e - der. og drives for det meste med

s d

sjaher med 1-2 manns besetning.

Enkelte stme båter deltar, i 1981 b1.a.

Tabeil 1. Det norske 1977-1983. Utbytte i tonn og % fordelt de enkelte fylker.

Fyike 1977 1978 1979 1980 1981 1- 1-

Tonn 0 3

Vest-Agder % 0.0002

Tonn 9,4

R o g a i d % 0.06

Tonn 5 89 275

+

Hordaland % 0.2 0,9 1.6

Sogn & Tonn

+ + + ⁺

^{165 610 157}

Flordane

% 1.7 3.5 1,1

Mae8 T m 60 411 239

9

Sa- Tonn B 262 81

Tnaidelag % 0,2 1.5 0.6

Nord- Tonn 43 52

T-g % 0,3 0.4

Tonn 174 12 776 716 2386 1570 3225 Nordhnd % 66,9 3.5 46.5 24,l 242 9,l 22.5

Tonn 86 332 790 1518 5570 6775 7401

Troms % 33,l 96,5 47,4 51,l 56.6 39.2 51,7

Tonn 102 739 1547 7318 3148

Finnmark % 6.1 24.9 15,7 42.4 22.0

Total Tonn 260 344 1668 2973 9860 1727314303

(l 8 371)(17 91 2) Tabell 2. Antall båter som deitok i akkariiske i Arene 1978-1983. Fangst pr bat, i tonn. i parentes.

h

1978 1979 1980 1981 1982" 1983"

Wenes hjemstedsfylke

Vestfold l(11) 3(6,0)

Telemark 1(1,0)

Vest-Agder 5(0) 2(0)

Rogaland 2(0) q0.8) 18(1,4) 4(0,2)

Hordaland 4(2,0) 1 (2,O) l 1 1(1,3) 68(0,4)

Sogn og Fprdane

+ + + +

184(2,7) 95(1,7)

bhre og Romsdal 3(1,5) 2(7,0) 4(2,3) 186(2,3) 280(0,9)

Sw-Trtmdekg g(2.4) 1 12(2,4) 77(2,0)

Nord-Twndelag l(27) 30(1.6) 21 (1 .l

Nordland 18(0.5) 155(2,7) 143(3,1) 278(4,8) 492(3,6) m 4 . 7 ) Troms 91 (2.3) 144(2,8) 256(3,6) 472(3,4) 867(6,0) 874(10.0) Finnmak 4(0.3) 25(4,0) 54(11,4) 101 (1 1,0)553(10.2)251(14,4)

Heie

landet 1 1 q3.0) 326(5,1) 459(6.5) 872(11,2)2560(6,8)2356(7.6) x) Forelapise tall

F.G. nr. 17, uke 35. 1984

491

giskets Gang

Flg. 1.

Utbytt6 1957-1983. ^De

a n k d t a f y i k c i . a n d e i e r ~

en 90 fots reketraer som pA 1-2 m h d e r fisket over 100 tonn akkar.

Antall U e r har steget fra 1 16 i 1978 til -2500 i 1982-1983 (Tabell 2).

Nordland, Troms og Finnmark har hele tiden hatt de fleste Mtene, inntil 1981 over 97%, men i 1982 og 1 983 kom ca 25% av Mtene fra fylkene lengre syd, helt ned til Hordaland.

Bgter fra Troms og Finnmark hadde stBiSt utbytte, opptil 10-1 1 tonn p M t pr sesong, Nordland opptil 5 tonn,

mens

Mtene lenger %r med fA unntak ikke kom opp i 3 tonn. En vet ikke hvor de enkelte Mter har fisket, men gAr ut fra at farbyer som brer hjemme fra Hordaland og nordover for det meste har levert fangsten lokait.

I ar begynte akkarfisket ved Fæmye- ne i begynnelsen av august. Tre uker senere (uke 35) var fisket i gang utenfor Vesteden, og akkaren hadde

vist

seg

ved Vestlandet og Mwe.

Akkaren er et verdifullt &off, og p3

TUSEN

TONN UTBYTTE AV AKKARFISKET 1957- 1983

grunn av de store innsig er Norge ett av ren er mest ettertraktet til konsum, de land som har de beste muligheter gjelder det A fA fisket mest mulig fra

for

a

utnytte

den.

begynnelsen av cesongen.

Akkaren er minst i begynnelsen av t n haper at omsetningen kan orga- sesongen, og &er i ctramlse utover niseres slik at en unngh fangststopp hasten og vinteren. Da den sm8 akka- eller kvotebegrensning.

Tailmaterialet i artikkelen er dels tait fra den offentli statistikk, dels stilt til disposisjon av Fiskerhkmisk Av- deling ved Fiskeridirektoratet.

Tabell 3. Fersteh4ndsverdi av akkarfis- ket ifelge den offentlige statistikk i mill. i kr. :

1957 1958 1959 1960 ^q

0,03 2,40 0,66 0,W

Fig. 2 -I

Aldrslfisket 196C1983. Utbytte forddt

-

llmemkpBda--,- maksimum bbarrh

t

492

^{F.G. nr. 17. uke 35. 1984}

I

Boka om Lofotfisket

- ^{en orgie} av blinkskudd

Frank A. Jenssen: .Boka om Lofotfl*

k a m . Forbga Nord, Svolvær, 1984.136

~ . l W f o t o a F o r m a t Z l x 2 8 a n . R l s b. 1%.

Jwmalien. NRK-reporteren, musikeren, fjellklatreren. jegeren og forfatteren Frank A. Jensen, har virkelig gjort det store notkastet i billedbokctimen. Fra hans nye tablerte Forlaget Nord har vi n& endelg fatt den etterlengtede og virkelige boka om Lofoten. B&a om Lofoiiisket. Fiskerinærin- gen sett fra de fleste synsvinkler, men med hovedvekt pa strabasene fokusert gjennom fiskemes sinn. dialekt og v e . Ei bok med intervjuer, fotos og en smule facts.

Det er ingen tvil om at forfatteren kan formidle en næ~ærenhet som er svært sjelden finne i &kaite oppslagsbeker. S&

fikk da Jenssen o g 4 Vesaas-prisen for sin dekitroman -Saltbingen= i 1981. Hans i ievner skulle felgelg være klarert.

Ge. 40 personer blir intewjwt om siit iomold til hskerinærirga. og -spr&tIrep- l i i suser skottimellom. Reportasjeboka og sakspmaen svinger som i et s k j & n l i rært verk. H e r i i i utsagn fra uventede vinkler med mye musikk i spraket. Stilen er k n a p p o g t i a f f - m e n s a m t i d i g m o g forstAekesfull

-

i slekt med Herningways forfatterskap. Lofoten blir nesten beskrevet

& saftruilt og Rerfoldi som om regionen skulle være Europas Macondo. Som om Gabriel Garcia Marques med sine 100 dagers ensomhet er overilyttet fra Columbi- as skoger.

Her er de alle:

Snurrevaddriveren

-

den nye Lofotadelen eller commandofiskeren. Linefiskeren pA yttersida - ylterværingen eller havets cow- boy. Juksakallen

-

Lofotens bluesfisker.

Gamfiskeren som tiw vilt pa ^hester.

Jern-Henrik og &rungen. Tungeskjærerne

-

medlemmer av det blodige lauget. Jan med trekkspillet pA Knusam i Henningsvær.

Væreieren. Fiskeindustnarbeideren. Spare- banksjefen

-

i fiskemes s ~Twrfiskvra- . keren

-

Lofotens trollmann, svaret pB Sy- dens vinsmaker. Folka pA redningsskayta som allod er i nærheten. Lineegnerne.

Kokka. Oppsynssjefen og betjenten. Tran- damperen. Den Indre Cjemamicnwyon. ^{. .} Kvinneskikkelsene.

Overskriitene er aforictiske mestervetk.

Hm bare pA denne: =Garn:

-

Kan ete smhtein..

Og la meg sitere sjarkeieren fra Væmy (side 20): -Ingen kommer og vekk dæ om morran.ÆskalkjempemedneWog~.

De trur de sett trygt der oppe p& Kornmu-

Ved Fiskerisjefkontoret i Trøndelag, Trondheim, er det ledig l -&ig vikariat som førstesekretær. Det er ønskelig med snarlig tiltredelse.

Stillingen er primært tillagt saksbehandling og utredningsarbeid som gjelder fiskeindustrien og fangstsektoren samt arbeid med fylkesplanen.

Stakere bor ha heyere utdanning. Godt gjennskap til fiskerinæringen i landsdelen er en fordel.

Stillingen lønnes etter statens regulativ fra I.tr. 15-21, brutto pr. år kr. 100.418

-

^{kr. 129.554} avhengig av tidligere praksis. Lsnnen er under , regulering. Søkere med heyere akademisk utdanning innplasseres på I.tr.

i

^{18 som} utgangspunkt, eller heyere dersom vedkommende har lang

1

praksis. Det trekkes 2% av brutto I m n for lovbestemt medlemskap i Statens pensjonskasce.

Interesserte W e r e kan ta kontakt med fiskerisjef A. Albngtcen. tif.

(07) 51 23 88 for nærmere opplysninger om stillingen.

Saknad mrk. .165/84~ med kopier av vitmrdi og attester sendes Fiskerisjefen i Trøndelag, Boks 4544 Kalvskinnet, 7001 Trondheim innen 28.9.1983.

nen. Men det gjBT de nu ikkje. Det e vi som hold dem med skrivepapir og telefona. Det tBT æ si. Sjd om vi har hatt fmti uværsdaga i vinter..

Eller trarrfiskvrakeren i Stamsund om yr- ket sitt (side 64): -Det mA sitte i blodet. En slags galskap, pA en mate. Eller besettelse.

det er et bedre ord. Det rna være lidenskap med i bildet..

To unge Rastfiskere (side 73):

-

Ka vi bruke pengan tel? Reis tel Syden. Det @r alle her ute. Ellers k j q ~ vi li klær. bila og motorsyklan.

Lineegnerskene til fiskeiAten -Herleik- som har bu i Henningsvær (side 85):

-

Tjener vi 35.000 pA denne sesongen, &e vi fom0yde. Men vi riv ikkje Skodda av Vær- aya heller, om det skulle bli li mindre..

Men det som fyller trefjerdedeler av bd<a er bildene. Hele 169 fotografier er det hinnet piass til p& de 136 sidene. Nesten alle er i farger. forfatteren seh-har tatt mestepar- ten. men de kjente fotografene Bjwn Eirik Olsen. Eirik Veigbd. Ola Ree, Bjwn Tho- massen, Thomas Flajmyr og Kjell Ove Storvik har og& gitt glimrende bidrag. Jeg er b l i totalt fortapt i de visuelle dokwnenta- cjonene av verdens mest kjente og beramte cecongfiskeri. En sann svir og orgie for 8ynene. Og for m i g gjengir Fujiinnnefil- men vinterlysei meget godt.

Heit bakerst er det satt opp liste over samtlige Mter som var med under Lofotiis- ket i 1983. B&tnavn, skipper, antall mann og redskap. -Les den. Det er og& ei liste over kystens optimisme og diktertrang*

-

^sier

forfatteren.

Han forteller og& i forordet at: -Lofotfis- ket blir gjeme framstilt som et Klondyke der alle tjener seg rike. Det har lite med virkelig- heta A gjwe. Spennende er det. Vakkert er det og&. Det hender at enkelte gjsr de store varpene. Men i det lange er det dyktighet som skal til. Den Lofotfiskeren som gjør det godt Ar etter Ar. er ikke heldig.

Han kjenner havet fra alle sider. Straumsett- ing. stormfall. Han kan alt om redskapet.

Hvor høyt det skal sti3 i sjeen. Hvor mye stein som skal til. Hvor sjansene er best.

Hvor mye Uten uler. Hvor hardt bruket kan raynes far det ryker.

Han er fagmann av beste klasse.- Jo, Lofotfisket er en digel der hundre dialekter synger. Hver bht sin egen filosof, hvert snare sin egen tanke. Lofotfisket er kultur.

Jeg anbefaler denne boka pA det aller beste til alle som har en aller annen tilknytning til Lofoten

-

^margen i Kyst- Norge. ei lense av fjell med sluser i.

Julegaven, fedselsdagsgaven, firmaga- ven og gaven til deg sek skulle heNed

~ p p

~ være klarert! Ragnar Sandbsdr

F.G. nr. 17. uke 35. 1984

493

wskets Gang

L I , L

L m

T-2

Kunngjmrring fra

Garantikassen for fiskere

A-bygd kan ferst til& fra det tidspunkt krav om stmad blir fremmet (poststempiets dato).

Telefonisk melding kan gis ved sykdom, forlis. havari (forskriftene § 2.1 a) og forlenget verkstedsopphold (forskriftenes

g

2.1 d). Dato for den telefoniske melding legges til grunn for utbetalingstidspunktet, &fremt skjema sendes innen 14 dager.

Ny autopilot for fiskeflhten

Den norske produsenten av auto- piloter, Robertcon Als, fortsetter sin produktfornyelse med intro- auksjonen av AV411 autopliot,

no-

vedsakli beregnet pa fiskeflaten.

Det nye autopilotsystemet fnlger AP9 piloten som kom p& made dd i mai i &r. og i likhet med denne tar AP40 o@ i bruk mik- roprosessorbasert teknologi.

Det

som

imidlertid skiller disse to autopilotene er selve betjenin- gen. Robertson mener sehr at AP40 er enklest B betjene av samtlige autopiloter de har produ- sert hiitil. Den ofte komplirte prosessen med individuelle settin- ger for ror, rnotror etc., er redusert til et trykk på Bn knapp. Slik velges ett av ni astyreprogramm man har til disposisjon. Hvert enkelt av disse består av den infonnasjo- nen piloten har behov for. I prak- sis betyr dette at man velger det programmet som passer best til skipets egenskaper.

NBr det gjelder selve styringen, er AP40 autopilot utstyrt med et nytt rorkontrollsystem utviklet av Robertson. Dette systemet sorger for enda mer nøyaktig styring ved ta hensyn til bAde rorets og styresystemets spesielle egen- skaper nBr en kommando blir gitt.

Rorstillingen blir ekstremt wyak- tig fordi oversving av roret i prak- sis blir eliminert.

Robertson har lagt særskilt vekt

informasjonen pil til den som be- tjener den. I denne siste piiotge- nerasjonen har bedriften tatt ⁱ bruk

t c -

med to slike avlesninger,

en

for B bekrefte betjeningsrnodus og den andre for å angi kursen. Et inter- essant særtrekk her er at den fmste avlesningen anvender klar tekst valgt rett fra ett av fire sprak, mens kursavlesningen. er digital.

Standardutgaven av AP40 rep resenierer belydeiige framskritt p& ftere omrader. Blant annet er det mulg B tilpasse piloten til navigasjonsrnottaker, et særtrekk som Robertson har g& i bresjen for B utvikle. Ved B ta hensyn til NMEA spesifikasjonen, kan både Loran C og Decca mottakere til- passes AP40 autopilot. PA denne måten blir det mulig for autopilo- ten 4 kombinere kontroll av Mde styring og nevigering. I Apen sje kan denne doble kontrollen kutte ned bunnstofforbruket &vel som seilingstiden.

Dem nye autopiloten ira Roberbon

m.

p4 maten en autopilot presenterer

w

Verdi av utfarsel av fisk og

fiskeprodukter, seifangst- og

w

hvalfangstprodukter juli 1984 Jan. juii

I

1 984

1

kr. 1 000

1

og fm-k-

...

Fisk, krepsdyr og biatdyr 2 672 301 Fisk, krepsdyr og bletdyr, CI-

...

beredt eiler konsenrert 850 753 ...

Sildolje og annen iiskedje l 18 671 Tran (herun&r haitran og

h-

...

viiarninhoidiitranogdje) 26154 Herdet fett (fra fisk og sjapatte-

dyr ... 151 657 Mjal og pulver av fisk. krepsdyr

...

425226

... 3388 Andre fiskeprodukter

...

I ah jan.-juli 1983

I alt 4 288 841

Wi<iat ... 169 Hvalolje ...

-

spemi-og-je ...

-

Hvallqettekstrakt ...

-

Kj0mnj0l ... 47 Andre hvalfangstprodukter

...

388

l alt 624 3 218 I alt jan. j u l i 1983

Ri3 og beredte pelsskinn av sel.

. . .

kobbe eller klappmyss 6 672 I an 6672 I alt jan.juli 1983 18 947

-

. . . . . . . . .

u ..:.:.,.::.: . . . . . . ... _... 1 ,

L

t'::

r i Ekkolodd

^-i

494

F.G. nr. 17, uke 35, 1984