- og livligere fiske.

U f g i t f a v F i s k e r i d i r e k f ø r e n .

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.

32.

årg. Bergen, Torsdag

9.

mai

1946.

A b o n n e m e n t kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Kr. 16.00 utenlands.

A n n o n s e p r i s : Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,,Fiskets Gangus telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: ,Fiskenytt".

Uken som endte

4.

mai:

værforhold og livligere fiske.

Det var gjennomgående forholdsvis bra værfor- hold i ulgen som endte 4. mai og til dels godt fiske.

Sildeifisket i Nord-Norge g å r det imidlertid tregt med. Storsilden har ikke vist sqg på helgel land, men der fiskes litt i Vikna. I Sør-Trøndelag og Møre tas det en del småsildfanglster, i Sogn og Fjor- dane likedan. I Hordaland har dorifangstsildfisket tatt et opp~vi~ng. P å Sørlandet er dlet rike sildeifore- komster. Vårtorgliefisket i Finnmark gir fontsatl godt utbytte, inen der er nå alminnelig agnmangel nordpå. De føriste (fartøyer ler inkommet til Kr.sund fra ~Haltenibanlien med ibra fangsitler. Sn~rreva~dfisket og kystfisket for øvrig på Mørekysten var bedre enn tidligere. Seifisket med snurpenot h a r gjort en be- gynnelse på Nordmøre. Hårbrandfislcet foregår n2 hovedsakelig på Tampen. Malirellifisket har hittil overveiende gitt sinå fangster. De fleste selfan- gere er nå hjemkoinne.

Sildefisksl.

Det g å r tregi ined sildefisket i Troins og Nord- laiiid. Der er forekomster av sinåsild

i

Tyslfjord, men ultefangs~ten for Troms og Nordland nådde ilclre høyere enn 300,O $1 tils.

,

I Nord-Trøndielag fortseiter storsilclfisltet i Vikna, hvor fangsten en~ltelte dager !har gitt til dels bra utbytte.

I Stjørna i Sør-Trøndelag ble det i siste uke stengt 3000 111 mussa, størrelse 10-13 cm. Da silden bare

holdt en ~fettprosnet på 2,4 pst. kan den ildie anven- des til hermetikk, inlen leveres til sildolje.

M

ø

r e o g R olm s d a l

:

I siste ulke bbe det stengt på Ytre Nordmøre 600 hi1 stolifallen mussa fordelt

på

mange smsteng 2 30-40 hl )hver. I Roms- dal ble det kastet omlag 1100 hl, hvorav for Træna 450, Moldedistrilitet 500 og 1s:fjorden 150 /hl. P å Sunnmøre 'har det iforegåltt kasting ved Sjøholt, Bor- gund, Ulsiein, Skodje og ved Volda, tilsammen i uken

ca. 20100 hl. Sildens størrelsie e r 35-79 stk. pr. kg og noe av den kan anv~eadies til agn, men det meste g å r til sildolje.

I Sogn og Fjordane (ble det i uken stengt 3-4000 hl småsild

-

mest i Solund, Aslivold og Gulen.

Silden leveres til sildolje'fabri~klier.

H o r d a l a n d

:

Med det varmlere v2r slo det til med et gansllie godt forfangstsiilfiske. P å streknin- gen Fjell-Fitjar er clet \blitt satt en rekke steng fra 50 oppover til 3-400 hl, tilsaiiirnen rundt oin 7000 hl. Silden blir benyttet til frysing og hjeinine- bruk.

S

B

r l

a

n c1 e t

:

Det har i noen tid v z r t meget

sild

å

få på S~rlandet. Fisket h a r foregått med not

og (fangster på 40-50 bl, som etter sørlandsilce for-

hold er bra, har vxrt adminnelige. Kvantitativt har

fisliet kastet så pass av seg, at der /har v z r t levert

også til sildolje, liksoin der er solgt til frysleriene og

til agn ihelt nord til Ålesuild. Enkelte større steng

slkal være sluppet løs, men dette skyldes at det inn- traiff notfiske etter nia~lirell, og at enkelte av de fiskere som .hadde sildesbeng stående foretrakk

å

stlippe fri silden ifor

å

få nøtene til disposisjon til ma!lirell- kasting.

Torskefisket.

Der har ikke foregått noe torsilieifislie utenoin v å r t o r s k e f i s k e t i F i n n m a r k . I Finn- mark har juksafisiliet dabibet sterkt av i det siste, men til gjengjeld har linefisket tatt seg ganske godt opp. Der er bra ined fisk i Østfinnmark, unntatt Varanger og bra med ifis~li

i

Vestfinnmarlr, især i Sørøydistriktene. Detltalielsen i Finnmariksfisket har vært økende og inange ligger llrlar til

å

g å til Finn- mark fra Troms, men venter foreløpig på agn. De større båtler går da som selvprodusenter og salter fisken i eget roin. Pr. 27. april er der i Finnmark oppfislcet 2665 tonn torsli, hvorav i Ostfinilrnarls 2307 tonn. Ytterligere er der fisket 77 tonn hyse og noe annen fisk. Av torsk er der )hengt 1711, saltet 520, anvendt fersli 120, til filet 14 tonn, tilvirket 532 hl tran, 465 hl lever er gåtl til annen tran.

Bank fisket og kystfisket.

De første Sunn~n~ørs~banlufisilierne kom inn fra Hal- tenlbanlieln i siiste helg. Det haidde v z r t bra med fisk på banken og fartøyene 'hadde på ca. en r~ilies tur rundt om 9000 kg rundfisk og 7-800 kg kveiie

hver. Fangstene blle lievert i EZr.sund N.

0111

kystfisket meldes fra Tromsø at det ble tatt bra fangstmer i silste ulre. I særdelesihet har de far- tøyer coin lio om mer inn fra Vestfinnmark pent med fislr. For Tromsø )ble det i sis8te t~llie ilandført

220

tonn fisk, 'hvorav nevnles 205 tonn torsk.

F r a Ålesund meldes det om en ulielfangst i M

ø

r e- d i s t r i li t e n e av 2001 tonil (bankfisllc ililre med- renget) . Silurrevadfisliet har tatt seg ganslie bra opp og g a pent med 'hyse. For øvrig er snurpenot- fislliet etter sei !begynt for Bremsnes på Nordmøre, hvor ukefangsten var 32 tonn sei (på Gripfeltet).

Av ukefaiigsteti 200 tonn nevnes 64 tonn torsli, -28 tonn sei, 29 tonn lange, 15 tonn brosme, 35 tonn hyse, 5 tonn Irveite samt noe lyr, skate, hå etc.

F r a K r s a n d S meldes at det lhar v ~ r t bra med sei og lyr den seilere tid. Beglge deler, solm delvis er blitt tatt med not, ihar funnet lett avsetning.

På strekningen Kr.sand S-Egersund har det foregått et godit reliefis~lie med fangster på 400- 700 kg pr. tur 2 2 døgn. Situasjonen på reliemarke-

det beslireves soin ~liaotisk. I Oslo i. elis. er der pla- sert 7-8 tonn usoljgte reker på fryseri. Rekeifisket er for tiden ineget større enn at 'hjemmemarkedet kan konsumere alt og eksportinuligheter er der ikke i øyeiblildliet. En mangler dessuten bokser flor pakning av eltsiportrelrer.

Fra Ålesund meldes at et par båter er innkomlmet ined 2800 kg springerkjøtt

-

17 og 26 stylrlrer sprin- ger p å hver båt.

Hdbraizd fislzet .

Håtbrandl~utterne søker nå ihovedsa~lielig til Tain- pen, minldre til Shetland, men det har iililse alltid vært så lett

å

finne fisken i siste uke. Til Bergen er der innlioiuiilet 7 fartøyer med tils. 60,4 tonn hå- brand.

/Ilnkrellfis/zet.

Ulieuibyttel for hele lrysten i siste ulre Iran settes til 2001 tonn. Der har ikke v z r t noen fart i drivgarn- fisket, solin overveien~de !bare 'har gitt mindrle fangsler.

Derimot har det på strekningen I<r.sand S-Mandal foreglått et noe ekstraordinært notfiske, som var godt, men nå er avsluttei. Arstiden er uvanlig for noltfiske og en antar derfor at det (bare dreier seg om mindre forekomster som enten har stått under kysten, eller har søkt inn.

Som rimlelig kan være [har. det vzrt lett avsetning på makrellen. Fisket har ihovedsakelig foregålt på strekningen Kr.sand-Utsira. Østenfor har fangsten vært iiiler tillfeldig preget.

Selfarzgsten.

Til Ålesund er der fra Vesteriseil inn~liom~met ytter- ligere 3 fangstsl~uter med 1400, 17010 og 2000 dyr og ytterligere ventes 1 med 1500 dyr. Fangsten for Møreskutene sliulle dermed vzre 16 300 dyr. F r a Tro,msø mleldes at 2 sellfangere er kommet Ifra Vester- isen med 2000 dyr hver og 2 skuter ifra Nordisen (Kvitsjøen) med 2400 og 2500 dyr (overgangsdyr).

Abonner på Fiskets Gang!

D e t e r v å r i luften også i »Fisket Gang.. Prente- svarteri har i den anledning klusset med overskriften på Thor Iversens artikkel i sisle nummer. »Vår-Ishavsfangst«.

Det skulle være: »Vår ishavsfangst«.

M o r I< j ø p t e h a m p i Bergen, forteiler en eldre Iisker. Hun spant den selv og f a r bandt not. Det var før maskinenes tid, men det er ikke mer enn 80 å r siden.

Fisket etter torsk med not har vokset fram i all stillhet, kan en nesten si. Det var finnmarkingene som særlig dreil ined det i de siste å r før krigen, men det lorekoni også l e n ~ e r _- sør.

F l s l t e r i b a n k e n s b e r e t n i n g o g r e g n s l t a p viser ,it bankens virksomhet i regnskapsåret har vlert preget av tilbakegang. Tallene for inrivilgete søknader, søkriadsbeiøp.

bevilgiiinger og utbetalinger er lavere enn tidligere år. Antall utlån er sunket til 1120 pr. 30. juni 1945, hvilket er det lavcste antall debitorer banken har hatt. Ved starten i 1921 forvaltet banken ca. 1400 utlån i havfiskefondene.

Sannsynligvis skyldes tilbakegangen dels at fiskerne har inntatt en rier avvventende holdning med sine låneprosjekter enn i tidligere å r p å grunn av at de regnet med krigens opphør, og dels a t mulighetene for å skaffe fartøyer har vlert sterkt begrenset.

(Fra Stortingsmeddelelse nr. 13 (1945-46).

Stortingets sjøfarts- og fiskerikomit6 har foreslåtl 6 m i l l. I< r o n e r som bevilgning til nedskrivning av prisene på fiskeredskaper i terminen 1945-1946.

Eiskeriadn~inistrasjoiisI~o~niteens itnistilling vil foreligge trykt i i F r framtid. Men det er enda iltlte besteint noe on1 når den vil bli behandlet i Stortinget.

B r i s l i n g f i s k e t : Fiskeriassistent T. Krog avreiser den 7. mai med mlk »Malni,< fra Bergen til Sunnhordland og Hardanger i anledning det anstundende brislingfiske. I første rekke gjelder toktet 5 få i stand prøvefiske og ta prøver av brislingen.

F i s l t e r i p r o d u l t t e n e s e r n æ r i n g s v e r d i . ^{V i} gjengir i oversettelse en artikkel av Hugo W. Nilson, Chicago, kjemiker ved Division of Commercial Fisheries. Artikkelen utkom under krigen under en kampanje for øket forbruk av fisk og skalldyr i U. S. A.

Protein, fett, mineraler og vitaminer er de nærings- bestanddeler som finnes i fisk og skalldyr. Omkring 20°/0 av vektinnlioldet av så vel fersk som frossen fisk og tilsvarende spiselige deler av skalldyrene består av protein. Fra mindre enn 1 0,io og til omkring 20 " / O består av fett, beroende på hvilken art det gjelder, og omtrent 1010 utgjør inineraler.

Hermetisk og tilvirket fisk taper i alminnelighet en del av vanninnholdet ved koking eller preservering, så protein, fett og mineralinnholdet vil her bli tilsvarende høyere, unntatt hvor det er tilsatt salt. Da vitamininnholdet varierer betydelig kan en eksakt sammensetning vanskelig gis.

Av disse næringsstoffer er protein det viktigste. Fisk og skalldyr er utvilsomt en fortreffelig kilde med animalslr protein av høy kvalitet. Omkring en tredjedel av ens daglige behov av protein bør sikres ved animalsk ernaering for å supplere proteinen i korn og grønnsaker, da denne ikke har samme virkende egenskaper. Et ringe måltid fisk eller skall- dyr inneholder fullt tilstreltkelig animalsk protein for ens daglige behov.

l) Herav 86 t o n n saltfilet. ^2, H e r a v sukkersaltet 5162. Herav 20 t o n n til rotslcjjær. *) 833 hl lever til t r a n etc. e r f ø r t vel& f r a distriktene. ^{6 )} Ukefangst pr. 2714. Herav 64 tonn rotslcjær. ^S, H e r a v 3512 t o n n som er solgt til filetanlegg utenom Lofoten. ^Y) F r a fyllcesmannen i Finnmark oppgis 893 hl lever uten oppgave for anvendelsen. E n e r fra a n n e t liold blitt meddelt at lever f r a Finnmark er transportert til Troms for damping. ^$0) 32 h l lever brulrt fersk. ¹¹⁾ Heri inngår 335 tonn som e r a n v e n d t til fiskemel. ¹²⁾ H e r a v i Østfinnmarlr 229 fartøyer med 814 mann, i Vesffiniimarlc 88 fartøyer mod 297 mann.

Dessuteit er. d e r stasjonert i 0stfiiinmarlc 26 Iandlijøpere, 5 produlrsjonslag, 9 selvprodnse~lter og 5 trandamperier. I Vestlinn- marlc 12 landljøpere og 4 trandamperier.

Rapport nr. 13 om torskefisket pr. 4k 1946.

Obs. A v leverpartiet under vinterfisltet i Fin~imarlc (note 9) og leverpartiet i Troilis er der produsert 1459 h l industritran.

Lever

Kg. fisk pr. Rogn

l

Anvendelse p

Saltet hl.

155

-

-

954171 7138 114 119 210

Fersk m.m- hl.

148 2312 9488 4172 242 146 i386 til

annen tran

hl.

O)-

465 2082 - - lo)- 12

4)157

-

Distrikt

Fiiinmarltvinterfislte

-e- v å r f i ~ k e t . ~ ) 2 2 0 3 Troms

. . . . . . . . . . . .

Lofotens 0pps.d..

. .

Lofoten forøvrigi Vesterålen j ' ' '

Helgeland-Salten

. . .

Nord-Trøndelag.

. . .

Sør-Tløndelag

. .

.

. .

878 Tran-

pro- sent

- -

- -

-

-.

-

-

Møre og Romsdal.

. .

--w

- 930

- - 172162 45867 101673 19858 4429 96612 2716 62785 18824

-p-

- -

Tils.

Uke- fangst

-

- - 65

-

-

-

Antall fiske- fark.

- 12)317

-

- - -

2268 -

100 stk.

fisk slgyd

1 -

250-320 -- - -

-

.-

M

- Hl. lever

- 1100-1200

u

-

-

-

4449 Hengt

tonn 76 26653)1711

349 73971 1 3867 152 - 1 mann

-

- tonn

- 14 129

")4059 139 - 18

2 -

1111

M

-

-

- -

Saltet tonn

642 820 9366 ')77690 11824 48 1 107

hl.

11 532 4878 77204 11108 474 107 392 68 toliri

916 12343

L1)128760

20072 722 30 1 1925

Fersk tonn

198 120 2499 6974 4242 504 299 1816

1175 3206 1906

85 til 90 Ola av proteineri i fisk og sltallclyr er fordøyelig, og biologis!<e uiiclersølielser viser at deil iiiiieholcler alle 11ød- vendige aminosyrer som kreves for vekteils vekst og vedlike- hold. Fisk og sl<alldyr kan således iileci god grunn iiiedtns i kostholdet i full tillit til a t de hører inii urider våre fremste animalske proteinkilder.

Fettholdig fisk stekes eller kokes i almiinielighet, hvorvecl ei1 del av fettinnholdet skilles ut. Olieii i bokser med nedlagl _u fislt, som f . eks. laks og makrell, bør nyttes da deli er e11 verdifull kilde med A- og D-vitaminer.

Mineralinnholdet i fileten av fisk er som oftest meget liten. Fisk kan i så heilseende sammenliknes med kjøtt, bare med den forskjell at jodkvantumet er så meget større. Benene i hermetiske fiskel~rodultter er vanligvis skjøre og kati så- ledes spises, hvilket man også bør gjøre da de inneholder gode kilder med calsium og fosfor. Laken i hermetislte fiske- produkter bør milcses sammen med kjøttet av fisken under I<okingcn, da denne inneholder utskilte mineraler og protein.

Spiselige skalldyr som østers, reker og krabbe inneholder tilnærmelsesvis like meget calsium, fem eller mer ganger ilinholdet a v magnesium o g mer fosfor enn en tilsvarende vekt med melk. Disse fiskeprodukter må betraktes som sær- lige gode jern-, kobber- og jodkilder.

Forholdsvis f å vitaminprøver av fislreprodukter har valrt fremstillet. Undersøkelser godtgjør at jevnt forbruk av fett- holdige fiskesorter så som laks og makrell skaffer f r a l50 til 700 int?riiasjonale eiiheter av vitamin A, og fra 30 til 200 eiiheter av vitamin D. Disse enheter forsyiier en med f r a 1/20 til 1/10 av eiis daglige rasjon vitamin A og fulit tilstrekkelig kvantum ined vitamin D. En iniddels stor por- sjon fisk eller skalldyr utfyller 1/20 til 115 a v ens daglige behov thiamine, 1/25 til 115 av riboflavin, og f r a 1110 ti1 l i 2

niaciii. Mindre fettholdige fiskesorter gir ltiiii en liteil dei av Iettopl~løselige vitaiiiiiier.

Av vani~oppløselige vitairiiiier fraiiislraffer en i~iidclels stor porsjoii hermetiske fiskeprodukter 0,s til 1 iiiilligrain tliia- miile (vitamin BI) og annen kokt fisk fra 1 til 3 milligram thiamine. Hvert iiiåltid forsyner en altså nied fra 1 til 4 milligram riboflavin (vitamin B2), og fra 2 til 7 milligram niacin.

N a t u r g r u n n l a g e t m å s i k r e s ! Isineinnledetide bemerkninger sier Fisl<eriadministrasjonslromiteen blant annet følgende om Fiskeridirektoratets Havforsl<ningsiilstitutt (som navnet foreslås endret til) :

»Den betydning det har for våre fiskerier at utforslc- ningen av iiaturgrunillaget for næringen ligger på et høyt plaii, er alminnelig erkjent. Våre havforskere har ytet eri betydelig innsats og har gjenilomført undersøkelser og opp- nådd resultater som er kjent blant havforslrerrie verdeii over. Vi står godt når det gjelder havforslrninge~i. O g dette på tross av at arbeidet er utført under vanskelige forhold.

Det er på langt n æ r ytet havforskningen den støtte son1 den har krav på.

Komiteen har hatt anledning til å gjøre seg kjent med avdelingens arbeidsforhold og må uttale at det er på høy tid at det settes iioe inn på å f å dem bedret, og det i helt vesentlig grad. Skal våre havforskere kunne løse de opp- gaver som vil bli stillet dem i framtiden, og skal vi Itunrie hevde vår stilling som fiskerinasjon, må avdelingen utvides med tilstrekkelig og kvalifisert arbeidshjelp, lønningene må komme opp p å et nivå som muliggjør en tilfredsstiiletlde rekruttering, og fram for alt må avdelingen få lolcaler o::

utstyr som setter den i stand til rasjonelt og effektivt i g å inn for de mange og store arbeidsoppgaver..

Situasjonsrappor#er for annen ha av april 1946.

F r a fiskeriilispektøren i F i n n ni a r k, datert 1. mai:

Juksefisket er avtagende på strekniilgen Honningsvåg- Kiberg, men clet tas til dels store fangster på loddeegnet line med 55 t11 halvparten hyse Inii gjennom Varanger- fjorden er fisket ubetydelig. Eillrelte større skøyter fra Hon- iiiiigsvåg, Kjøllefjord og Nordvaranger drifter utfor Berle- våg, Blåtsfjord, Vardø og Kiberg. I'ra IZjøllefjord meldes juksebåter 5-600 kg. Aarsæthers da~tiperi overtar nå all lever for ctarnpiiig. Mehamn liten cleltakelse, avlageilcte jukse- fiske, eii enkelt jul<sesl<øyte 2000 kg. Agnsild ventes fra Troinsø. EII del kaiarbeid iitføres etter al<l<oixl, 3 øre kg iillcl. sperring, hautrcirig, lastiiig, heiigiiig og sI<ylling. IZjørii~g av heiigt fisk og oinleggii~g saltfislc bæres av kjøpereri. For Berlevåg er jul<sefislcet avtageiicle, mer1 det er beclre med arbeidsfolk som betales iiied 2,14 og 2,25 arbeidstimeil, men forlanger aklcord 3 øre kg iiiltlusiv sperring, Icjøriiig og hengning, men ikke orillegging saltfisk. For Båtsfjord er juksefisket ujeviit og avtagende, liiiefisket deriiiiot bedre med oii~lag halvparteii hyse. 6 kjøpere er i virksomhet og 4 ventes å påbegyiiiie driften tiærineste ticl, samt 3 damperier _{. -} i iuiiltsjon. Der er mangel på hester til fisketransport, mei1 noen vente; fra Tana. For Vardø er jultsefislret noe av- tagende, meii er de siste dager blitt betraktelig bedre på

litie, med K til % hyse, hvorav en de1 eksporteres. Dcr er 7 tilvirkere og 2 damperier i funksjon og etter det opplysle er 2 Itjøpefartøyer underveis hertil. Etter et inasseniøle er enighet oppnådd med kaiarbeiderile om kr. 2,14 og 2,25 i timebetaling, ineii da iiigen har forplilttelse til å ta lraiarbeid er der fremdeles vanskelig med avsetningen. For Kiberg foregir et mindre jukse- og Iiiiefislre, oinlag $4 hyse. Masqe lodde til stede. 3 kjøpere, og avsetniiigen g å r bedre. Alclrorcl- arbeidet på kaiene betales med 3 øre kg iiiklusiv sperriiig, ii~cii kjøring av heiigt fisk og onileggirig av saltfislc b a r e s av kjøperen.

Fra fisl<eriirispeIctøreii i T r o m s, datert 7. inai:

Vteret har vært gjeiinorngående godt, vekslende bris mecl lite nedbør og meget sol. Fiskerne son1 deri senere ticl har forsøkt siile redskaper på Fugløybaiilren, Malangsgruiinen og Sveinsgrunnen meddeler oin svart hav. Soin rievnt i forrige situasjonsrapl~ort var det til stede eii hel del kveite. Dette fisket fortsatte til oiiil<ring 24.-25. april, inen er nå slutt, og clet ser ut som all fislt har søkt østover etter lodden. Selija- oppsynet hevet for Hillesøy og Byfjord oppsynsdistrikt lar- dag 13. april og for Berg og Torsken 27. april. Det store j~il<seiisl<et som har foregått ved Sørøya liar fortsatt den

seilere tid o g det meddeles fremdeles om store ansamlinger av skrei, med fangster hertil på 15500 kg, med gjennom- snittlig 8000 kg på mindre farkoster. I følge de opplysninger en har mottatt f r a Vestfinnmarlten har et stort antall båtlag tilvirket egen fangst, grunnet vanskelige avset~~ingsforkiold.

De11 senere tid har Nordfile og Marina her sendt en del båter til Yestfinnmarlten for hentning av fersltfislc som sltal briikes til filet. Son1 tidligere meddelt a v s l ~ ~ t t e t alle silde- fiskere driften til påslte for reparasjon av sine redskaper, så sildefiske har det praktisk talt ikke vært. De siste dager har tre bruk i IZallfjord tatt noen inindre fangster, i alt 700 hl stor pen vare, som er brukt til agn.

F r a fislteriinspelttøren i N o r d l a n d, datert 5. mai:

Gode værforhold men ubetydelig fislte denne periode.

Skråpfisltet for Vesterålen er siste dager ebbet helt ut og sommerfisltet ennå iltke Itonlmet i gang. Bortsett fra litt ilerfiske. Det Itlages over ubrultelig agn. Ingen drift av betydning i Lofoten etter viiiterfisltets slutt o g heller iltlte utsikt nevneverdig fislte inneværende måned. Fra Tysfjord meldes bra sildeforeltoinster. Hjemmefisket delvis hindret av bruksinangel. Rusefisltet Alstahaug opphørt. Fiskerne venter på agn til mulig vårdrift i skjærgården. F r a B i i ~ l n l meldes om bra lislreforekomster. 20 båter med 30 mann deltar.

DeItalt~lsen over alt forholdsvis liten da fisiterne tar pause etter Lofotfisket. Antallet rorbuer meget desimert under krigen, og det klages over dårlige eller matiglende rorbuer i flere vær i Lofoten.

Hvalsesongen er så smått begynt. En hel del fangere fra Møre og Trøndelag allerede kommet oppover og de fleste nordlandsfangerne gjør seg klar for driften, men hvalfore- Irornstene hittil forholdsvis små.

Fra fiskeriinspektøren i M 0 r e o g R o in s d a l o g T r ø n d e l a g , datert 3. mai:

Været har i hele perioden vært ugunstig og fisltet har av deil gruliil vært hindret i vesentlig grad. Fislteforeltoii~- stene på kysten har va'rt små. Enkelte banltfislrere har for- søkt på Halten- og Røstbanken, men med dårlig utbytte. 5 selfangere er hjemlto~nmet f r a Vesterisen med fangster fra 1100 til 3200 dyr. Det meldes om vanskelige isforhold i år, og en båt er gått tapt. Fiskerne herfra som deltok i Lofot- fisket er n i kommet hjem, cle fleste tiied godt utbytie. T:ii

stor del av flaten ruster nå for banlzfislret, og de 1ors:e g å r ut i disse dager. Snurrevadfisket hittil smått. Seifisket er begynt i Trøndelag. Agnmangel over hele disti-ilrtet, van- skelig om fiskeredskaper, særlig bariltliner.

Fra fiskeriinspektøren for V e s t l a 11 d e t, datert 2. mal:

Værforholdene har vært dårlige i siste halvdel av 'lpril, og alr deniic giurin og av hensyil til påslrehelgeii ii'ir ilrlte fisket vært nevneverclig drevet. Fislzeforelton~stene har også vært sinå i hele distriktet sorn vanlig på deritie årstid, når nniitas at har~~efisltet etter sei er begynt i Ryfylltefjordeile.

Dct gode snurrevadfisket ved ICarinøy er slutt, da tilsiget

L I V åte synes være slutt. Rapportøren i Sltudenes skriver i

~ l c n anledning blant annet: »Det sltulle vore telte ein prøve 'iv dette f r å Fiskeridirektøren, slik at eiii fekk som ei meining on1 Itvifor fisltefelta er reine f o r fisk no.(( Drivn~altrellfisltet er så smått begynt i Nord-Rogaland, og de første fangster ble tilrørt Haugesund den 30. april, i alt ca. 1100 kg. Makrel- le11 Itoin i å r noe tidligere enn de siste år, o g fiskerne ruster

seg nå for dette fiske. I Sunnhordland er tatt enkelte s n ~ J slinnper forfangstsild, og i Sogn og Fjordane er likeledes tatt en d e l ~ n u s s a . Nordsjøsildfisket blir dessverre ikke drevet ennå 13å grunn av eksport- og prisvanslter, men en får håpe disse vansker snart Iran overvinnes. De gode hummerpriser, kr. 10-12 pr. kg, har foranlediget en betydelig øking i deltal<elseii i dette fislte, og selv om faiigsteiie ikke er s i store blir utbyttet likevel godt.

På grunn av ruslteværet og påslrehelgen har fisltet pa de y tre felter ikke vært nevneverdig drevet og deltakelsen i f i ~ k e t har således v z r t liten. En del fiskere er sluttet fisltet for å gjøre vårvinna.

Snurrevadfiskerne på Karmøy klager fremdeles over de urene sriurrevadfelter etter aile ininene som gikk av i fjor under siidcfisl<et, og nå ligger spredt over de beste feltene.

Restene av disse og antagelig en del senkete miner ødelegger eii~irrevadredcltal~ene og va~~slteliggjør driften. Planen on1 opprensking med 2 fartøyer ined wirenot inellom seg har fiskerne god tro på, o g en tror også planen har meget for seg da her iltke er så dypt, ca. 30 favner.

Fra Skudenes klages over at fordelinge~i av fiskegarn er overlatt handelsinennene, og fiskerne mener at viderefor- delingeli b~irde vært foretatt av fiskeslagene, som ville kunne foreta en mer rettferdig fordeling.

Redskapcsituasjorien synes ilnidlertid å bedre seg. Brensel- oljerasjoiieri~~geti til fisltet er sorn Itjent opphevet fra 1. mai, og oljeiieinndenes arbeid opphører dermed. Bensin er derimot fortsat rasjonert, mrri blir fordelt gjei~iioni Transportformid- lingssentralene.

F r 3 f i ~ l ~ e ~ i i n s p e l t t ø r e ~ i på S It a g e r a It It y s t e 11, datert 2. mai:

P i Sørlandet har fjordsildfisket va'rt rikt i clenrie periocle, så rikt at innenla~idsmarlredet har vært toltalt sprengt og omsetningen har desfor brudt samineil, hvilket igjen har foranl~cliget fangststopp. Større partier fin-fin iset fjordsild I ~ a r inuttet omdirigeres til sildoljefabriltasjo~~. Det er beltla- gelig s t der iltlte har vært eltsportn~uligheter for denne vare.

Makrellen er så smått begynt å vise seg. 25. april hadde inan en god for~leminelse sør-ost av Homborsund på driv- garn, og i de siste dager har en fått niakrell i snurpeilot kloss i land ved Songvår.

Slrjnrgårdsfisltet etter sei og lyr 111. v. har tatt seg ganske godt opp.

Iieltetrålingen på Vest-Revet Iiar gitt bra Iarigster, prisene Iiar hittil holdt seg bra, rilen hvis deltaltelsen sltulle bli vesentlig større, regiler en med sarilmenbrudd, idet avset- iiingsmuligl-ietei~e er s i sterkt begrenset.

HuinnierIisltet pågår frerildeles, fangstene er SITIR, 1nen prisene bra.

Det i Iorrige rripport iieviite ItveiteEiclte på Siragr~iiiiieri er 11% slutt. Fiskerne mener at den Itveite son1 var til stede lier var fisk på vai-idriilg, og at den 11% er trul<ket til havs igjen.

Lal<sefisl<et er så sinått begyrit,

I Oslofjorcle~~ har den forløpne periode vært preget :iv d3rlig vær, og fiskerne har benyttet tide11 til oppnssi~ig av sine farkoster og til istandgjøririg av sine redsltaper for Itoii~ineiide soi-innerfislterier.

Sildegarnfisket ved Hvaler og snurrevadfisltet i Oslo- [jorden anses nå slutt, og reltetråliiigen gir for tideti lite11 avkastning.

Linefisktet i fjorden aiises også praktisk talt sliitt, men der drives ei1 del fislte ined forskjellige småredskaper etter sei, lyr, flyndre og torsk, fangstene er dog ubetydelige.

Oljerasjoneriiigeii oppheves fra o g tned 1. mai.

ur-

andet.

n 9 1

shillings pr. cran eller intet fiske.<<

I Iølge >\The Fishing News. for 20. april forlanger de skotske silclefisltere at fjorårets malrsitnalpris 91 sh pr. crari må bli opprettholdt. 1 motsatt fall blir fiskeflåten liggende in!le. På et møte i Aberdeen i Scottish Herrit-g Producer$' Association ble det sendt Miiiistry of Food et ultimatuiri med dette innhold.

Deri av ministeriet foreslitte prisreduksjon er på 2 sh 4 J.

Denne differarise, oppgis det, vil medgå til å dekke tap p l transportonikostningene.

P a den annen side aksepterte fiskerne ei1 avtale on]

leveriiig av inntil 70 000 cratis til en pris av 701- til den britiske herinetiltkindustri. Fiskerne ser salgsforholdet til herinetikkindustrien p i lang sikt og regner tned at denne industri i framtiden Iran erstatte noe av den nedgang som før eller siden vil finne sted i leveransen av sild til salting.

Hermetikkindustriens represeiitaiiter gjorde for øvrig opp- merltsom på at 70i/- var det nieste industrien Itiinne betale, dersom den sltulle Itunne konkurrere ined importert silde- hermetikk.

Ytterligere har fiskerne avslått Ministry of Foods tilbiid om levering til frysing til et1 fast pris av 701- og der reise.;

kritikk mot regjeringen fordi den har latt seg forlede til A selge 500 000 tønner salt sild til UNlRRA på basis av 551- pr. cran til fiskerne, mens disse i å r forlanger 601-.

Aberdeenavisen »Press and Journal. framholder at fislterrie neppe har råd til å tape en sildesesong iner enii det vanskeligstillete Europa har riid til å tape sildeti som n ~ r i n g s m i d d e l , og maner til rimelighet på begge sider.

Etter norske iorliold er 88 sli 8 d ei1 bra pris for 170 liter sild, selv til fersk bruk. Norge har i øyeblikket adgang til R eksportere 300 toilli forfangstsild pr. ulre "ri Storbritaniiia, ineri til tross for at clet nå er forfailgstsild av god Itvalitet å få, ltomiiier eltsporteti ikke i gang, da deri pris som Stor- britaririia vil betale ikke gir de norske fiskere større pris eiin den sotn sildoljeindustrien betaler.

biten fortjeneste til de britiske sildesaltere.

De britiske sildesaltere har i henhold til Ministry of Foods bestemmelser anlednirig til å beregne seg 351- pr.

tønne ganet sild o g 321- pr. tønne uganet. »The Fishing News« skriver at denne pris bare levner en ganske liten margiii til salterne. Samtidig finner bladet det tvilsomt at

Andre "land, andre s k i k k e r .

Fiskefartøyer i havn i Seattle på vestkysten av Amerilr;~

iioveinber 1945. Fotografi for »Fiskets Gang« fra en av pirene. Seattle er en meget betydelig fiskehavn og mange fartøyer e r hjemmehørende i byeli. Det norske innslaget e r ganske betydelig.

I Itveitesesongen rigger fiskerne gjerne opp denne egne- plassen på det rommelige akterdekket, hvor snurpenoteri e r

det virkelig vil lyltltes levere et så stort Irva~it~im, soiii de 500000 tøililer saltsild de britislte myndigheter har solgl til UNRRA.

Prisøkning for vegetabilske oljer.

»Coniinercia1 Fishermeii's Weel<ly<( itlecldeler at de ltaria- diske liermetil<ltprodusetiter har fått tillatelse til å beregne seg høyere malrsimalpriser til konlpensasjori for er1 25(Ji~i stigning i prisen på vegetabilske oljer som importeres fra U. S. A.

Verdien av Kanadas fiskeeksport større enn noensinde.

Verdien av IZanadas eksport av fisl<eriprod~il<ter beløp seg i 1945 til 80,2 mill. dollars - 16,4 inill. dollars mer enn i 1944 og 23 mill. dollors mer enn i 1943. Eksporten

plasert under sildefisket. Bildet nedetifor er tatt i havn. Til sainrneiililtniiig kan meddeles at i jariuar 1939 ritførtes Under fisket er egnerne beskyttet inot vind og vær av et av nevnte vare 3162 torin til ei1 verdi av 17 mill. escudos.

seildulrstali som trekkes over. Utførselen av sardinlikrtende fiskeavtev i olivenolje ellev sauser var i ianuar 1946 235 tonn til en verdi av 4.7 mill.

Utstyret Itunne variere en del. Dette er fra fiske li ut te re^^

»Bergen 11..

av fersk og frossen fisk var størst med 44,2 mill. dollars, livorav hovedmengden gikk til U. S. A. Eksportverdien for kiermetil<l<produkter, hovedsakelig herinetisli laks og sild, andro til 23,Q mill. dollars og eksportverdien for virket fisft til 11,8 mill. dollars.

Stans i importen av svensk ferskfisk i Storbritannia.

I følge »Fish Trades Gazetteg for 20. april vil det fr;^

l. riiai og iniitil videre iltlte finne sted import av sveiislt ferskfisk i kasser eller sveilslrfaiiget fisk direkte Era fislte- feltene til Storbritannia. Der pågår forliaiiclliiiger.

Portugals sardineksporf.

I følge den offisielle portugisisite statistil<lt iitgjorde eksporten av sardiner i olivenolje eller snusev i januar 1946:

3507,7 tonn til en verdi av 50,6 mill. escudos. Derav utførtes til England 2193,2 tonn, til Aineriltas Forente Stater 597,9 toiiii, til deri Sydafrikariske Union 414,2 tonn og til Italia 251,6 tonn, mens resten e r fordelt på en rekke land samt de portugisiske kolonier (til Mosambik utførtes 28,7 tonn).

escudos. Derav utførtes til Amerikas Forente Stater 116,8 tonn, til Sveits 55 tonn, til den Sydafriltanslte Union 18 tonn, til Brasil 15 tonn, til Belgia 5,5 tonn o g til Sverige 3 tonn, :nem resten er fordelt på en rekke land og de portugisiske kolonier.

'Til sammenlikning kan ineddeles at i jaiiuar 1939 titførtes av denne vare 130 tonn til en verdi av 450 845 escudos.

N y e trålere til Frankrike.

Der er avsluttet I<ontraltt n-iellom deil franske stat og

~irmaet Marine Industries Ltd., i Sorel, Quebec, om bygging av 15 trålere. Dlisse skal ha ei1 lengde på 134 fot, bredde 23 fot, o g skal utstyres med diselniotorer på 600 hl<. Bygge- :;uiiliiieil pr. fartøy er 330 000 dollars.

Spanias fiskere og fiskefartøyer.

Spania hadde i 1944 i beskjeftigelse i sine fislteriei- 264 332 personer, hvorav 190 279 iiiel~n, 47 874 ltviiiiier og 26 179 barn. Heri er ikke iiieclregiiet besltjeftigelsesantaller i den tilknyttete fiskeriindustri.

Samtidig hadde landet 33655 fiskefartøyer ined ei1 sainler toniiasje på 200 617 tonii til verdi 497 mill. pesetas.

Ny_svensk fiskerorganisasjon.

Representanter for fisltere fra Skåne og Bleltiiige :r blitt enige oin dannelsen av ei1 iiy fellesorganisasjon, »Sydkust- fisk«, som skal ha sitt sete i IZarlsltrona.

organisasjonen sltal ha til hovedoppgave å ta seg av oinsetningen og eksporten av deil såltalte »overskuddsfiskeii(~, noe som tidligere lå inn under Livsineclelskomiiiissionei~.;

virkeområde.

Svensk fiskeriorganisasjon.

I følge pressemeldinger vil clet i l ~ q ~ e t av den i~ærineste framtid bli gjort store anstrengelser for å øke salget av svenskfanget fisk.

De store hovedorganisasjonene innenfor fiskerinzringeri på vestltysten, Svenslta vastltustfiskari~as centralforbtind, Sveriges åiigtrålarforening, Fiskgrossisterilas forening og Svenska fisl<liandelsforbundet, har besluttet å utbygge og eifektivisere sitt fellesorgan. Det er Foreningeti for fiskpro- paganda som skal utstyres iiied et perinanent kontor i

Gøteborg.

I<ontoi-et får til oppgave å drive propaganda for mer fiskespisniiig i sin alminnelighet, og for sveiisltfanget fisk i særdeleshet. Dessuteil skal Itoritoret stå til disposisjoii for presseil og orgaiiisasjorieiie inecl iilforinasjoner o111 fiske og iislteriprobleiner.

Redaktør Stig Ericsoii, Gøteborg, er utneviit til l<oii- torets leder.

Markedsnyff.

Sforbrifannin.

Fislteriutseiidiilg Carsteil I-Iaiiseii, Newcastle, telegraferer 23. april: Ferskfiskltvoteii Storbritannia fire uker fra 29.

april 300 tonn ukentlig, samme fiskesorter som hittil.

193

Sildtønneprodu ksjonen og dens organisasjon.

A v vrakerinspektør

Chr.

^Ruus.

Vår tønneprodulisjon er opp~byg~get på 2 lratego- rier av tilvirkere. En skjelnet melloni bølliliertø!l- ner, tilvirket av håiidverltsbedrifter i og omkriiig byene delvis av bietydlellig omfang og ined en arbeids- ctolili av fagmessig utdannete svenner, og landst,-ln- nes, clelvis ren lijeinriieind~istri, delvis siiiåbedrif-ter tiled leiet arbeidskraft) nleln i ielgelen sesongdritt (iiielloin fislie- og salte~sesongene), idiet såvel inne- haveren som arbeiderne da vlar opptatt hermed.

Bøliliertønnene var i regelleil av iner pålitelig kva- litet, landstlønnene iner usilire og ble gjerne stolgi til 5-101 pst. lavere pris, hva der clevis ble utjevnet vecl den lavere arbeidslønn.

Begge kategorier tok maskiner til hjelp til stry- Icing, pusising, bunnslijæring, lia~pping etc. og herav mecllførte utvilrlingen 'de nåværende tønnefajbrilrliet s0111 er en koinibiiiasjo~i av industri og håndverk, av maslriiler og fagutlærte bøkkere.

Kraliket etter (forrige verdenskrig raililmei i s ~ r l i g hård grad tønne- og stavprodusentene, og der var iliire illange tønneprodusenter (eller stavforihandllere) soili i'lilre årene etter 1920 var iner eller mindre in.

solvente.

Følgen var en produksjon nærmest finansiert vet1 aksepter med tilsvarende nøidvendighet for salg hen- imot den tid alliseptetie forfalt, et forlhold som måite demoralisere prisene og også gikk ut over lrvaliteteri av de på denne måte til underpris tvangssolgte tøri- ner.

De solide produsenter måtte liide under denne lron- lr~irra~iise, og ei1 lian trygt si at utbyltlet av sildetønne- produksjonen i ~inellomlrrigsårene i regellen lå linder et rimelig lønnsodhetsnivå og ofte lr«n førte til hel stanis.

I årene 1927128 ble gjort et forsøir på organisa- sjon på (Frivillig basis, n ~ e n forsøliet rriislyktes so~ii alltid vecl frivillige prisavtaler p. g. a. lroiilrurrai~scii f r a outsicleriie, og diårlig 'holdte avtaler.

Forutseende represeiilanter innen bedriften arbei-

I-Iensilrten var

å

få en oversikt over hvorledes pro- du'lrsjonen fordelte seg på de forskjellige distriliter og på store og slmå produsenter.

Hetisilrten v1ar videre på grunnlag av oppgavene

å

revidere tønneregisteret som omfatter over 900 pro- dusenter uten noen som helst iklassifiilrasjon. En var lrlar over at svaert niange av disse var opphørt og at et flertall1 iøvrig var rene t hus industri, nnrmesl av og i/s tønner.

Oppgavene ible ibearbeidet av direktoratets stali- slisllre avdeling etterat N. T . L. var dannet og på grunnlag av N. T. L.s distriktsinndeling. Herav fram,gAr at av de 902 registrerte tønnepro~dusenler hadde bare 455 drevet produirsjon i disse å r og xv diss'e vrir igjen 307 nene husindustri (mindre enii 300

^l/,

eller 500

-

% og i/s tnr.) 106 bedrifter hadde produsert inellom 300 og 400 tønner (eller tilsva~rienide mindre onibaillasje) .

Av bedrifter m~ed en produksjon av iner enn 4.000 tnr. var der 42. Herav 'hadde 3 en proldulrsjon av over 50.000 tønner (tilsaminen 215.000), 4 en p i + d«ksjon av melloim 50-30{.0000 (tils. ca. 150.000), 6 inelloni 30-20.0010 (tils. ca. 145.0010), 4 melloin 20-10.000 (tills. 58.000) o g 25 melloin 10-4.000 tønner (tils. 165.000).

Av småbedriftene hadde 9 en produlrsjoii mellom 4.000 og 3.0i00 tønner, 10 melloin 3.000 og 2.000, 24 iliellom 2.000 og 1.000 og 58 mellom 1.0i010 og 300 tønner.

Altså: 3 store faibrilqker produserte ca. 215.000 tnr.

ilieiis 1ClO stnåibedrifter tilsammen ikke produserte mer enn ca. 120.0'00. 25 små falbrilrlrer haclcle en samlet produlisjon av ca. 165.000, mens omlrring 40 pst. av produllisjoi~en var fordelt på 14 rnellomctore fabrikker iiied tilsaiiiiiien ca. 350.000.

Dessuten hadde en del bedrifter, særlig i Sunn- fjord og på Nordiiiøre en ikke ulbietydelig protl~t~ircjon av futter'aler til trantøliner.

Produksjonen fordeler seg med:

det stadig med tanlien

p å

organisasjon, men alle for- 1 1 , ~ pst. i Iste distrilit (Søllileilfor Jairelis Rev).

søli bile (forgjeves inntil Norske Tølineproduseriters 34,3

^j>

i 21liet

^D

(Jærens Rev-Se~libjørii).

Landsforening (N. T. L.) ble dannet i 1941. l6,2 i 31dje

>>

horda dal and ilordeiilfor Sel- Uavhengig herav ihaldde Fiskeridirektoratet i slut- bjørn).

ten av 1940 utsendt spørreslijeir~a til alle tønnepro- 13,2 i 4de

^B

(Sogn og Fjoridane).

dusenter iiled antiiodning om oppgave over produlr- 19,6

^B

i 5te

^X

(Møre og Romsdal).

sjonen i 1938, 1939 og 1940. 5,O

D

i 6te (Nord-Norge).

Sommeren 1941 ble der fra tøiin~eprodusenter ret- tet henvendelse til Fisliericlirelrtoratet om

å

medvirlre til clannelse av ei1 tøilneprodusentetles latidsiforeiiing.

Der bile aviholclt noen lionferatiser, utarbeidet ut- kast til veidteiliter og foneningen ble stiftet i Bergen i novainber 1941.

Det må ikke glemines at selv om det var den

I aktuelle krigssituasjon og delvis forhandlinger med Pris~direkioratet som g a sitøtet til dannelsen av N.

T. L. på det tidspunkt, s å vlar dette en sak som der som ovenfor nevnt hadde varrt arbeidet for i årrek- lier og at dlet var en uttalt iforutsetning at 'foreninger1 tilåtte sette seg soin inål

å

bringe oridnete ifoflhold inn i bedriLfeti og ved felles bestenimelser olm sallgisibetin- gelser og priser

å

iholde produksjonen oppe p2 et rimelig Iønnsom~hetsnivå også utover lrrigsårene.

l M. h. t. medleni~sikap i foreiiingeln var en enig o111 at der burde v z r e en viss begrensnhg - men

l

der iiiåtte v z r e adgang for nye medleimmei.

å

bli opptatt.

Ved vurdering herav sliulle på den eile side tas i betraktning ve~dkoin~nien~des forutsetninger \for

å

delta i bedriftlen, på den annen slide o111 der var behov for tiltvidelse av produksjoneii i vedllroininende c1istrikL Der må her vises iforsiktig,het. Det var- på del retie at kapasiteten av de i drift værend'e fabriklrer langl overstiger årsbdhovet for tønner.

En rekke bedrifter hadde i de foregåe ei ide å r inn- stillet prod~iflisjonen :fordi de ikke ihadde funnet den lønnsom, og en niåtte 'ha rett tiil

å

verge seg mot ny lionl~urranse med Irrav oin medlemsskap Irun på basis av at det måtte lykkes foreningen

å

gjeiiopprette Iønns~omihieten.

En fant det 'hensilrtsmessig

å

soiidre melloni A- medlemmer med en ~~rsprodulrsjoii av over 4.000 tøti- nes og ,B-medleinnier med ei1 procluksjon av mellani 300 og 4.000 tønner.

Den ~beslryttellse liiati søkte deil olffentlige oiii gilrk ut på forbud mot salg fra produsent av nye

^l/,

og

^l/::

tøriner soin g å r inn under tøiineloveil, for andre enil foreiliiigens iiiedlemiiier.

Statistilillren viste 307 produsenlier tiled iiiindre proclulisjoti enil 300 ' l , tnr. eller 500 av ininclre ein- ballasje.

Det var på del reile ai de aller fleste av disse Icutl interesserte seg for I/r og % tnr. som ligger ulteno111 N. T. L.s bestemiiielser.

Iiiiicllerticl var foriiien for deil søkte beskyttelse nettopp beregnet på at disse sinåprodusenter ililre sliulle lhiiidres i

å

p r o d u s e r e tønner. Mei1 dr ble henvist til

å

s~elge sine tønner gjeniion~ et mecl- lein som på den ene silde 'hadde ansvaret for at

^101-

cningens omsetningsbestemmelser bile overholdt, og

på den annen side, ved

å

forsyne tønnene med sitt stempel i 'heiihold til tønneloveti, o~rertolr aiisvaret for t~iineiles lovli@het.

D a clct er liusindustrieil som leverer cle iiiest uens- artete tønner og er vansikligst

å

kontrollere, Iiadde denne ordning sitor belydniiig også rent kvalitetsilics- sig sett.

Hva Statens Fiskeriforsøksstasjon arbeider med.

En uttalelse til ,>Nationen(( a v styrer Notevarp.

- Vi har siden før krigen arbeidet med frossen fisk Tor

å finne fram til de krav sorn en må stille til førsteklasses varer, sies Notevasp i en samtale med »Nationeii«s ined- arbeider. Og vi skulle ha de beste betingelser på grunn av lrvaliteteii av våre fisltersstoffer. Det som lrreves er en telt- nisk utbygging av apparatet for produksjon, og særlig for forsendelse og distribusjon. Fislc vil kunne føres inn ti!

stasjonsanleggene samme dag den er fanget i de bedre aistrilrter.

Metodene vi bruker er dyp- og hurtigfrysing. Vi har nå filetfabrikker i gang i Trondheim og i Bodø og vi vil ^f;i anlegg i Vesterålen og i Tromsø. Dessuten fryses det fislr mange steder i Lofoten. Filetprodulrsjonen vil vaere av s z r - lig betydning for Finnmark med lett adgang til råstoffer hele året. Det er oppført et provisorisk fryseanlegg i Vards, dessuten skal det bygges større fryserier i Båtsfjord og i Honningsvåg.

-

Vil filetprodulrsjoiien helt fortrenge 'I<lippfislren og tørrfisken?

- En del av den fisk soin før gikk til Irlippfislr og tørrfisk vil nolr g å som filet, inen ellers er det hele et avsetningsspørsmål, som igjen henger sammen med om vi skal kreve førsteklasses kvalitet. I tillegg til inarltedene i Europa håper man på Amerilta, som slrulle vaere et godt niarked for frossen fisk. Noen private firmaer har alt for- søkt seg med forsølrssendinger til Syd-Ainerilta.

- Hvillre krav inå stilles til lager og traiisportmidler?

- Det må lrreves at de holder minst

+

20 grader C. hele tiden under lagring og transport. Det er helt regulzrt telriiislt gjennomførlig. Men det lrre\es spesialbygde b5ter eller spesielt innredete fryserom i rutebåter. Det ~nateriell vi har nå er for lite.

Det gjelder både lzysttrafilzlreii og Icariskje særlig Tor elrs~~orteii.

E12 n y r res se fisk type for fjerrzere nzarkeder.

I øyebliltlret er det også satt i gang et anlegg i Ålesund for forsm1r;frametilling av pressefislc -- en valt~iiiiterltet fislre.

filet som etterpå e r beregnet å skulle presscs sainrtieii til bloklrer. Den slrulle være ubegrenset holdbar, selv i alminne- lig temperatur. Spesielt slrulle deiiiie vare v z r e av b e t y d n i n ~ hvor ilet gjelder å spare på transl~ortutgiftene og til omsider hvor det er vanskelig å eksportere kjølefislc og frossen fislr.

De forsøkene som gjøres har stor iilteresse for å lruiine be- dømme kvaliteten av produlrtene og få nærmere rede på

marltedsavsetriiilgen. De fiskearter som egner seg er torsl.:

og hyse, og lransl<je lange på Nløre-distriktet. Metodeii egner scg bare for iiiager fislr. Fct fislr, soiii I. eks. kveite, blir lett harslt cig krever en hell lufttett pril<iiiiig.

Tørrfrysing av sild og sildemelfabri~nsjonen.

Vi arbeider ellers med alle fiskesorter. Således har vi arbeidet meget i~iecl frysing og lagring av sild for å finrie ut betingelsene Tor å nå fram til de beste lcvalitetsprodulcter.

O g det har vist seg at eri tørrfrysing av silden fører til er1 iner lioldbar vare mot harsl<ning enn lakefrysing.

For en del å r tilbalte eksperimenterte vi ut en lettrøkt frossen sildefilet soin burde ha gode muligheter. Det er et ii-ieget velsmaltende produltt soin passer for stor eller mindre sild og er bedre enil meget god kippers når den lagres på riktig måte.

- O g sildemelfabriltasjonen?

- Det aller meste sildemel framstilles i dag av fersI<

vare, da fabriltlrenes lrapasitet nå er større. Når tilførseleri er Ior stor - slik som ofte var tilfelle tidligere - slik at Iabriltkene iklre kan f å arbeidet opp råvaren innen en vis, tid, iuå man salte på den. Det er mindre wltonomislt, cl:~

priseil selvsagt blir deretter. Praktisk talt alt sildemel blir nå tørket på gjennomfyringstørlter. Valtumtørlcer er lite brukt.

Det gir nok et bedre produlrt, men de vanlige tørkemetoder g i r så godt sildemel at valturntørking er uten pralttislc be- tydning. Kvaliteten av sildemelet e r også blitt farbedret ved at vi nå Itlarer å presse s å meget mer fett ut av silden, og framstille et produkt med høyere eggehviteinnhold. Vi har i ~ å stasjonslrontroll med sildemel og sildoljeprodul<sjonen. Det er først og fremst råstoffets fettinnhold som blir undersøkt for å se om oljeutbyttet faktisk svarer til hva silden bør gi.

IZontrollen av anleggets evne til å utnytte materialet er nød- vendig, da sildoljefabrikl<ene arbeider med statsstøtte.

Fra tran til vitaminpreparater og malerolje.

Vi arbeider ellers med tran, klippfisk, salt sild o g Iiske- inel, først og fremst for å søke å Iorbedre produktene. For- søksarbeid er i g a n g i Lofoten og ved de tekniske anlegg ved fabrikkene. Det er nærmest en undersøkelse for å kon- statere om avlrastningsytelsen er optimal. Vi kunne selge dobbelt så ineget sild- og fiskeinel som vi produserer, særlig av fiskemel. England øiisl<er således helst å l<jøpe fettfritt Iisltemel.

Med ht?i~syii til tran så har avsetningen i de seilere åi- vært trcgere. Under hele krigen er de såkalte vitaminprepa- rater blitt ytterligere ut~~iltlet, så vi lrali ikke regne ined a l iiiarltedssituasjoneri for trall vil bli som før Irrigeii. Det har reist spørsii~ålet om å ta ut vitaiiii~iiililholdet av trane11 og lage et s~esialvitaininpre~,arat og bruke reste11 av traiien til inaler- olje. Vi innfører atskillig linolje, og traiien kan g i ei1 be- tydelig bedre inalerolje enii den sildolje vi brukte under Itrigen. Sildoljen er i motsetriiiig til traiien iklte egilet til inalerolje.

Til slut! må nevnes at ei1 vesentlig del av vårt arbeid g å r i iner teoretisl<ltjemislt retning med undersøkelser av de tirig som betinger fiskens fersltiiskgrad som bestemmes ved bakteriologiske, kjemiske og fysikalske undersøkelser. Videre uiidersøkes næringsverdien av fiskeproduktene samt vitamin- undersøkelser av tran og forskjellige fiskeprodukter. Vi driver forsøk og undersøker alle fislteprodukter, unntatt hermetikk.

Lov og bestemmelser

gitt i

medhold av lov.

Dispensasjon fra tønnelovens

Cj 3.

I medlhlold av 3 14 i lov av 24. juni 1932 om tønner for saltet silid in. v. ihar Fiskeridirektøren den 1.

mai 1946 gitt følgen(de disipensaisjon fra lovens 3 3:

»For saltet vintersiild som skipes for hurtig kon- sum innen 15. jluni 1946 skal det vvarre tillatt

å

an- vende tønner av stav som ikke er )helt tørr, d. v. s.

at staven er produksjonstørr selv om tønnene ikke er lagringstørre. Betingelslen er at tønn~eprodusenten ved levering av iikke la~g~ringstørre tønner ihollder dislse atskilt ifra tønner av helt tørr stav. Tønnene skal på bluken med sjalblon og sverte eller bl5blyailt merkes P. S. (pa'lrlres straks) og ikke leveres i større partier enri kjøperens behov for pakning de naer- ineste par dager.«

Banks, A.: The freezing and cold storage of herrings. The Institute of Refrigeration. March 20th 1945, Londoil.

Bølin, Leif: binmark and the fishing industry. Bull. Nor- wegian American chamber of commerce, Januar 1946.

Cutting, C. L.: Some practical aspects of fish smoking.

Chemistry and Industry. No. 9 p. 66. London 1945.

- The effect of refrigeration and dehydration on the composition, keeping quality and culinary properties of fish. Proceed. Nutrition Soc. Vol. 2 Nos 1 and 2.

Londoii 1943.

Loverti, J. A.: The effect of preservation processes on the vitamin content of fish. Proceed. Nutrition soc. Vol.

2 Nos 1 and 2. London, May 1943.

Shewan, J. M.: Sorne of the pri~iciples involved in the srnoke curing of fsh. No. 13, p. 98. Londoil 1945.

Arbeidskundsltap for unge fiskere. Godl<jendt til Brug i praktislrbetonet Undervisning i Ungdomssl<oler, Aften- sltoler og på Højskoler af Ministerit for Laridbrug o g Fiskeri. Redigeret a i Arne Jørgenseii og Albert Nielsen. Esbjerg 1945. IZr. 6,75.

I l ~ r d y , A. C.: New Norwegian staildard iii trawler design. The I-ishing News. No. 1726, p. 12. Aberdeen 20. April 1946.

Internatioilal overfisliing conference. Fish Trades Gazette, No. 3282, p. 4. Londoil 20. April 1946.

Jangaard, Nils: Den interriasjonale regulering av elrsporteii av fisl<evarer. Norges Utenrikshandel 8, s. 227.

Lainbert, L.: L'ostriiculture. La peclie inarit. No. 817, p.

81. Paris Avril 1946.

L'industrie des peches maritimes sur le plan interilational.

La peche marit. .No. 817, p. 73. Paris Avril 1946.

Overfishing. The Fishing News. No. 1726, p. 1. Aberdeen 20. April 1946.

verdens fiskerier.

(Fork. f r a nr.

15,

s.

169).

23. I det foregående har oppmerksomheten vesent- lig vært henvendt på sj~fiskeriene. Men verden har også viktige ferslivannsifiskerier. Få 'tall er tilgjen- gelige for produksjonen av disse \fiskerier. Men i mange land er det en viktig liilde {for aniinalslr pro- teinføde. F. eks. fiskeriene i de store sjøer i Nord- Amerirka uflf'ført av amerikansllie og kanadiske fiskere gir mer enn 100 mi'll. pund. I tillegg 'fanges mange mill. pund i andre sjøer i De Forente Stater og Ka- nada og M'ississippifloden og dens kilde i De Forente Stater. Fiskeriene i Amazonfloden er viktige, likeså de i elvene og sjøene i det nordlige Europa og Asia (Eurasia) .

24. Fislrebestanden i mange elver og sjøer er ølrt ved kunstig utkleliket fis~keyngell. Utkleilking av fiskeyngel i dainmer er også meget praktisert

i

mange land ved

å

til'fore kunstig n ~ r i n g i tillegg

'

til den loliale 'føde. Damkultivering er praktisert i stor utstreilining i C'hina (sxrllig i rismarliene), i Sentral Europa og på Balkan, og på mange av Stille- havsøyene hvor {både saltvanns- og ferskvannssorter

~itlildrlies i dammer like ved eller i forbindelse med sjøen. I de sydllige og sydvelstlige deler av De ' Forente Stater er fisli som produseres i små daminer på bon~degårdene og i bassenger [bygget for lrunstig vanning av jordenle blitt en vikrtig ernzrinskilde.

Det er sannsynlig at hvis moderne metoder for damkultivering ble mer kjent, ville resultatet bli er1 ineget sltørre produilisjon av fisk

25. Tillgjengeilige tall viser at procl~~lrsjonen av sorter som bass og sunfis'h ifra dammer i (De Forente Stater når en høyde på 150 pitind pr. alrre pr. år, tl~eils dammer som er kunstig gjødslet, viser et1 pro- clulisjon på opp til 400 pund pr. alrre. Dette Irari med 'fordel sammenliknes ined lrjøttprocluksjoneri på åpne beiter.

I dammer som har vært lrunstig gjødslet, liari kar- peprodti~lisjonen pr. å r pr. alrre nå 1000 pund.

I det siste har der også vzrt gjord noen elrsperi- menter på vestkysten av Skottiand, hvor en trang fjordarm er blitt atskilt ined en demning. Den ei- så iblitt til'ført lrunstig gjødning og resultatene hittil har v& lovende.

26. Man er ~liommet til at der er 300.000 dammer spredt utover bondegårdene i De Forente Stater, og disse dekker tilsammen et areal på 360.000 :ilkres.

I forbindelse med jordbevarings-progrmamet i De Forente Staher er der blitt opprettet mer enn 23.000 som er /blitt forsynt med yngel av ispiselig fislr. Dette antall kan økes mange ganger. Uten tvil er der lik- nende muligheter i andre deler av verden. Dette i til- legg til projektet olm

å

ølie produlctiviteten i vann, elver og endog i de trange ffj~r~darmer og bukt er, ved lcunstig gjødsling og ved andre inidber, må Lunile utviililes hurtig nok til

å

tilføre protein'forsyningene i de deler av verden hvor der er en akutt mangel.

Iilje~~zlizefiske og sportsfisfze.

27. Over hele verden er det mange fiskere som bare fisker til eget behov. Dler er ingen tall som viser størrelsen av disse fangster, som sannsynligvis overstiger 1000 mill. pund årlig. I tillegg er sportsfiske drevet i større og mindre målelstokk ut over verden.

I De Forente Stater alene er der mer enn

8

mill. soin har lisens, og kanskje likså malnge a\ndne steder hvor der ikke kreves noen lisens. Deres ifangster er grovt anslått til 250 milll. pund årlig. Således er sett under ett fangstene tatt av lheiinelfisliere og sportsfislrer?

på ingen måte et ubetydelig tillegg til verdens inat- forsyninger.

Hval og sel.

28. Verdens lhvallfangst er ingen direkte ernærings- liilde, unntatt når prosessen foregår så n z r kon- sutileringssentrene at man Iran selge (fersk kjøtt til dem. Men den er en viktig Bilde ifor indusitri'elt o~g spiselig fett og olje. I de siste å r er der blitt utvun- net fors~lrjellige andre produliter av 'hvalen, så som vitaminer og 'hocmoner. Hvalindustriens plass i ver- dens fis~lierialtonomi tiiå derifor llromtne i betraliltning.

Framgangen i hva[liridtistrien har vnrt ujevn på grunn av den gradvise utryddiilg av hvalen og n ~ d - vendigheten for

å

ifinne nve felter. På noen felter som ligger i de lettere tilgjeiigelige havgmråder er hvalibestanclen så godt soin hellt utryddet. Fra be- gynnelsen av dette årh>indre har de antarktiske

^0111-

råder ytt en overveiende dell av verdens hvaloljepro- duksjon. I de siste 10 å r før den annen verdeiislrrig tellet de for mer enn 90 pst. av den totale verdens- produksjon.

Un~der krigen har produksjonen vxrt under det

normale, og den største del av hvalflåten er gått

tapt under lrrigsaflrsjoner. For lenge siden hadde

hvalifangsiten nådd sitt malisimum, og internasjonal

allisjon bPe gjort for

å

beskytte hvalbestancleii

iiiot

utslettelse. Nå er der imidlertid ingen mulighet for

å

kunne overstige førkrigsprodulisjonen. Det vil tvert imot ta flere å r for

å

gjenibygge hvaliflåten og bringe proiduksjonen tilbake til sitt før~lirigsnivå.

30. Fors~lcjellige selsorter er viktige i ernnringen for bdfolkningen i !de arilctiske olmråder. Skinnene av selen i det nordlige Stiillelhav og særlig på Pribilof- øyene, er en viktig handelsvare. Av selartene i Nord-Atlanteren er >>The pdagic 'harpe og »hooded seals« jaktet på drivilsen ved Newfoundland, ved Jan Mayen og Grønlandsområdet og i IZviiehavet.

Slkinnet av disse selarter er ]benyttiet både til pelsverli ag til lær. O g disse selarter gir også industrielt og spiselig fett og oljer. Den viktigste er h a r p selen.

Den årlige fangst av dennle selart varierte i de sisile 10 å r lfør annen verdenskrig mellom 200.0010 og 500.000 stk. Selv om selfangsten ikke lhar noen stor internasjonal standard, er den av stor akonomisk betydning for kystibefolikningen på Newfoundland, i Norge og i det nordlige Sovjet.

Hvalfangsten i Sydishavet sesongen

1938-39

og på nordfeltene sommeren

1939.

England og lrolo- niene . . . Noi-ge

...

J apan . . . Tyskland

. . .

U . S . A

. . .

Panama

. . . . . .

Argentina

...

Sovjetunionen

. . .

Chile

. . .

Portugal

Danmark

. . .

Land

Island

-

. . .

_Total

1

_{40 662} ¹³⁰

1

₄₈₈

^637.31 _910.0

_{1 2} ¹

1

^--

1

^-₃₁₄ ^{-3 p}

Ekspedisjoner Olje-

"'

^-:;;P

En ser lilart de store vekslinger fra Ar til år. Under lirigen har f a n g s t m e n g d e n v z r t min- dre enn i de fleste år etter 1930.

Men kurven for f a n g s t v e r -

d i e n har tatt en annen kurs og forteller om tall som vi aldri nådde opp til i mellomkrigstiden. (Fra publiiiasjonen »Vintersildfiskets lr~nnsomhet 1940-

1944«).

Ga bladef Dem noe i dag? Skriv om De har noen spesielle ønsker!

198