kurshefte i forvaltningsrett

(1)

m o r t e n k j e l l a n d ( r e d . )

ku r s h e f t e i f o rva l t n i n g s r e t t

– e t t e m at i s e r t u t va lg av s e n t r a l e r e t t s k i l d e r

(2)

3. Klage og omgjøring Klage

Stopp Regionfelt Østlandet (Rt. 2003 side 833)

Kjennelse Kommentarer

Saken gjaldt spørsmål om rettslig interesse, jf tviste målsloven § 54, ved krav om midler- tidig forføyning, jf tvangsloven § 15-2, jf § 15-16.

Høyeste retts ﬂ ertall fant at Folkeaksjonen Stopp Regionfelt Østlandet hadde tilstrekkelig tilknyt- ning til søksmålsgjenstanden. Dissens 4–1.

Domssammendraget

I likhet med en rekke andre dommer har denne ﬂ ere kallenavn, slik som «Folkeaksjonen stopp regionfelt Østlandet»-dommen, «Regionfelt Østland»-dommen og «SRØ»-dommen.

Parter: Folkeaksjonen Stopp Regionfelt Østlandet (advokat Gerhard Sanderød) mot Staten v/ Forsvarsdepartementet (advokat Steinar Mageli).

Partene i saken

(1) Saken gjelder spørsmålet om Folkeaksjonen Stopp Regionfelt Østlandet, heretter i det vesentlige SRØ, har rettslig interesse i å begjære midlertidig forføyning med krav om stans av igangsatte anleggsarbeider på det planlagte Regionfelt Østlandet.

I denne saken er Trond Dolva førstvoterende, noe som fremgår forutsetningsvis av dissensen nedenfor (se avsnitt 25). Førstvoterende formulerer hovedproblem- stillingen i saken, om «SRØ» har rettslig (klage)interesse.

L Begrepet midlertidig forføyning kan forklares som «midlertidig sikring av et krav på annet enn penger», jf. Gisle:

Jusleksikon (2010) s. 260.

(2) Regionfelt Østlandet er et skyte- og øvingsfelt for Forsvaret.

Stortinget vedtok 23. mars 1999, etter lang tids utredning og planlegging, at et slikt felt skulle etableres på Gråfj ellet i Åmot kommune i Hedmark. Åmot kommune vedtok 21. oktober 2002 å gi Forsvarsbygg rammetillatelse for anleggsveier i om- rådet. Igangsettingstillatelse ble deretter gitt 29. oktober 2002.

Saksforholdet i dommen blir beskrevet herfra og nedover. Som en hjelp for tanken har jeg satt inn en miniatyrskisse over Regionfeltet Østlandet:

Kartet er hentet fra NOU 2004: 27 s. 77 (vedlegg 6).

(3)

Som ledd i faktumbeskrivelsen skisseres hovedtrek- kene i behandlingen i tidligere instanser:

(3) SRØ fremmet 1. november 2002 begjæring om midlertidig forføyning til Sør-Østerdal namsrett med krav om stans i anleggsarbeidene.

Kjennelsen fra Sør-Østerdalen namsrett

(4) Sør-Østerdal namsrett besluttet å avgjøre avvisnings- spørsmålet særskilt, og avsa 15. november 2002 kjennelse med slik slutning:

«1. Begjæring fra Folkeaksjonen Stopp Regionfelt Østlandet om midlertidig forføyning om stans av anleggsarbeider i Regionfelt Østlandet, avvises.

2. Folkeaksjonen Stopp Regionfelt Østlandet betaler innen 2 – to – uker fra forkynnelse saksomkostninger til Staten v/ Forsvarsdepartementet v/ Forsvarsbygg med 16.180 – sekstentusenetthun- dreogåtti – kroner.»

(5) Namsretten la til grunn at SRØ, som måtte betraktes som en ad hoc-organisasjon etablert med det ene formålet å forhindre regionfeltet, ikke var bærer av slike generelle ideelle interesser som er nødvendige for å ha rettslig interesse.

L En kjennelse er en «beslutning av en domstol som loven uttrykkelig betegner som kjennelse, eller beslutning som av- slutter saken eller en selvstendig del av den uten at realitets- avgjørelse i doms form ﬁ nner sted», jf. Gisle: Jusleksikon (2010) s. 204.

L En dom kan forklares slik: «I sivile saker er dommer de beslutninger av retten som helt eller delvis avgjør det krav som er gjenstand for tvistemålet, jf. tvl. § 19-1.», jf. Gisle op.cit. s. 80 (kursivering i original).

(6) SRØ påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett, som 6. februar 2003 avsa kjennelse (LE-2002–995) med slik slutning:

«1. Namsrettens kjennelse stadfestes.

2. I tillegg til de tilkjente saksomkostninger for namsretten betaler Stopp Regionfelt Østlandet til staten v/ Forsvarsdepartementet v/ Forsvarsbygg Utbyggingsprosjektet Østerdalen forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 fra 2 – to – uker etter forkynnelsen av namsrettens kjennelse.

Lagmannsrettens kjennelse (avsagt under dissens)

3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Stopp Regionfelt Østlandet til staten v/ Forsvars- departementet v/ Forsvarsbygg Utbyggingsprosjektet Østerdalen 10.000 – titusen – kroner med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 fra 2 – to – uker etter forkynnelsen av denne kjennelse.»

(7) Kjennelsen ble avsagt under dissens. Flertallet mente at SRØs formål ikke gjør organisasjonen til bærer av hen- syn som ivaretas gjennom den lovgivningen som er påstått tilsidesatt i forvaltningens vedtak, og sluttet seg til namsrettens begrunnelse. Mindretallet kom under tvil til motsatt resultat, og pekte på at SRØ i realiteten ivaretar natur- og miljøvernhensyn, og at organisasjonen er anerkjent av myndighetene, bl.a. ved å ha fått adgang til å påklage en rekke forvaltningsvedtak.

(4)

(8) SRØ har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse.

Høyeste retts kjæremålsutvalg besluttet at kjæremålssaken i sin helhet skulle avgjøres av Høyesterett, jf. høyesteretts- loven § 6 annet ledd. Saken har deretter vært behandlet skrift lig i avdeling.

Kjennelsen blir påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg (som nå heter Høyesteretts ankeutvalg, eller kortformen:

Ankeutvalget). Saken ble henvist til behandling (i muntlig tale oft e uttrykt som at «saken slapp inn for Høyesterett»).

L Begrepet kjæremål kan forklares slik: «tdl. betegnelse på rettsmiddel mot domstolsavgjørelser som ikke var gjenstand for anke», jf. Gisle 2010 s. 205. Bestemmelser om kjæ- remål sto blant annet i tvml. 1915 kapittel 26. Da tvisteloven 2005 trådte i kraft 1. januar 2008 ble begrepet kjæremål av- skaﬀ et, og avløst av begrepet anke. Dette benyttes så vel om det tidligere (og snevrere) ankebegrepet som det tidligere kjæremålsbegrepet.

(9) Folkeaksjonen Stopp Regionfelt Østlandet har i hovedsak gjort gjeldende:

(10) Mindretallet i lagmannsretten har gitt en riktig vurdering av saken. Motstanden mot skyte- og øvingsfeltet er begrunnet i overordnete miljø- og naturvernhensyn. For- muleringen i vedtektene er ikke avgjørende. Grunnlaget for stift elsen var å hindre Norgeshistoriens største naturinngrep. SRØ samarbeider med en rekke andre natur- og miljøorganisasjoner.

(11) Det vises dessuten til det vern miljøet har fått ved vedtagelsen av Grunnloven § 110b og til at Norge har sluttet seg til Århuskonvensjonen, hvor det legges vekt på at miljøorganisasjoner skal kunne få prøvet for domstolene oﬀ entligrettslige vedtak som berører natur og miljø.

(12) Det gjøres gjeldende at SRØ sitter inne med kompetanse og innsikt i forhold til de problemer etableringen av Regionfelt Østlandet skaper i relasjon til natur og miljø, og at SRØ har hatt en helt sentral rolle i motstanden mot et nytt øvingsfelt.

SRØs anførsler og påstand "

(13) Organisasjonen er veletablert med en organisasjons- struktur og har et høyt aktivitetsnivå. Organisa sjonen har uten forbehold fått sine klager behandlet av en rekke for- valtningsorganer og har vært anerkjent av det oﬀ entlige både som høringsinstans og gjennom møter med departe- mentene.

(14) Folkeaksjonen Stopp Regionfelt Østlandet har nedlagt slik påstand:

«1. Begjæring om midlertidig forføyning tatt ut av Folkeaksjon Stopp Regionfelt Østlandet mot Staten v/ Forsvarsdepartementet v/ Forsvarsbygg hjemvises til fortsatt behandling ved Sør-Østerdal namsrett.

2. Folkeaksjonen Stopp Regionfelt Østlandet tilkjennes sakens omkostninger for behandling i namsrett, lagmannsrett og Høyesterett.»

(15) Staten v/ Forsvarsdepartementet har i hovedsak gjort gjeldende:

Staten v/Forsvarsdepartementets (forvaltningens) anførsler og påstand "

(5)

(16) Lagmannsrettens fl ertall har truff et en riktig avgjø- relse. Staten kan fullt ut slutte seg til fl ertallets begrunnelse.

(17) En organisasjon må for å ha rettslig interesse være bærer av de ideelle interesser som søksmålet har til hen- sikt å beskytte. SRØs formålsbestemmelse er helt klar. SRØ har ikke til formål å ivareta interesser i form av miljø, natur og kulturverdier, men er dannet for å kjempe mot en konkret lokaliseringssak. I de tilfeller hvor det er akseptert aktiv søksmålskompetanse for en organisasjon, har dessuten denne hatt et formål og virkefelt utover den sak som er brakt inn for domstolene.

(18) Organisasjonen har aldri hatt en formalisert stilling som høringsinstans. Det er heller ikke dokumentert at de instanser som har behandlet SRØs klager, har vurdert om SRØ har klagerett.

(19) Verken Grunnloven § 110b eller Århuskonven sjonen medfører noen endring i vilkårene for søksmålskompetanse etter tvistemålsloven § 54.

(20) Dersom Høyesterett kommer til at SRØ er bærer av ideelle miljø- og naturverninteresser, kan det ikke avsies beslutning om at begjæringen fremmes til realitetsbehandling.

Namsretten har ikke tatt stilling til om de ideelle interesser SRØ pretenderer å være bærer av, er tilgodesett av de lov- bestemmelser SRØ anfører regulerer det materielle forholdet. Namsrettens kjennelse må derfor i tilfelle oppheves, og saken hjemvises til fortsatt realitetsbehandling.

(21) Staten v/ Forsvarsdepartementet har nedlagt slik påstand:

«1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes med tillegg av lovens forsinkelsesrente etter forsinkelsesrente loven § 3, for tiden 12% fra forfall og til betaling skjer.

2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med tillegg av lovens forsinkelsesrente etter forsinkelses- rentelovens § 3, for tiden 12% fra forfall og til betaling skjer.»

(22) Høyesterett bemerker at lagmannsretten har stadfestet namsrettens avvisningskjennelse. Selv om det dreier seg om et videre kjæremål, har Høyesterett derfor full kompetanse, jf. tvistemålsloven § 404 nr. 1.

Førstvoterendes syn på saken

(23) Saken gjelder krav om midlertidig forføy- ning etter tvangsfullbyrdelsesloven § 15-2 jf. § 15-16.

Det er sikker rett at en slik sak ikke kan fremmes uten at saksøkeren har nødvendig rettslig interesse i hovedkravet. Dette følger av tvangsfullbyrdelsesloven § 15-14 første ledd første punktum sammen- holdt med tvistemålsloven § 54.

Et vilkår for å kunne fremme sak om midlertidig for- føyning, er at vedkommende har rettslig interesse (i hovedkravet). Derfor må det tas stilling til om SRØ oppfyller dette inngangskriteriet.

(6)

(24) Innledningsvis bemerkes videre at hovedkravet til SRØ går ut på at rammetillatelsen fra Åmot kommune er ugyldig. Konkret begrunnes kravet med at fylkesmannens dispensasjonsvedtak i henhold til plan- og bygningsloven § 95a, jf. § 7, som ligger til grunn for kommunens vedtak, lider av en rekke saksbehandlingsfeil, feil i rettsanvendelsen og feil fakta- grunnlag. Som saksbehandlingsfeil er blant annet anført at rammetillatelsen generelt sett ikke tilfreds- stiller de krav til saksbehandling i miljøsaker som følger av Grunnloven § 110b. Også vedtak som igjen ligger til grunn for fylkesmannens vedtak, angripes.

De tidligere retter har funnet at saken må avvises fordi søksmålet ikke naturlig faller innenfor organisasjonens formål, men har ikke foretatt en nærmere vurdering av hvilke interesser som er tilgodesett i de rettsregler som er påberopt som grunnlag for begjæ- ringen om midlertidig forføyning.

(25) Høyesterett har ved avgjørelsen av avvis- ningsspørsmålet delt seg i et ﬂ ertall – dommerne Dolva, Gjølstad, Matningsdal og Bruzelius – og et mindretall – dommer Stabel. Flertallet er under tvil kommet til at kjæremålet bør tas til følge og kan i det vesentlige slutte seg til lagmannsrettens mindretall.

Førstvoterende uttaler allerede her at avvisnings- avgjørelsen er avsagt under dissens (4–1).

(26) Flertallet ser saken slik:

(27) Spørsmålet om organisasjoner kan anlegge søksmål er dels et spørsmål om organisasjonen har partsevne, dels – hvor saken ikke gjelder organisasjonens egne rettigheter og plikter – et spørsmål om organisasjonen har rettslig interesse. For organisasjoner med mindre fast struktur vil imidlertid vurderingen av partsevne og rettslig interesse gli noe over i hverandre.

(28) Folkeaksjonen Stopp Regionfelt Østlandet har eksistert i ni år. Den ble stift et i 1994 og har egne vedtekter vedtatt på stift elsesmøte, 4. juni 1994. Ifølge vedtektene har den et styre på fem medlemmer, med en styreleder som velges for to år av gangen. På organisasjonens hjemmeside opplyses det at styret nå består av ni personer, at den har noe over 1000 medlemmer på landsbasis, aktive lokallag i Osen, på

Flertallsvotumet blir formulert først. Det føres i pennen av førstvoterende dommer Dolva, som her klargjør forholdet mellom begrepene «partsevne» og

«rettslig interesse». Særlig bør man merke seg den siste setningen om at disse begrepene kan gli noe over i hverandre.

Her suppleres saksforholdet som er presentert foran.

(7)

Rena, i Elverum og i Oslo, og at det avholdes årlige medlemsmøter. Virksomheten ﬁ nansieres ved kon- tingenter mv., og det avlegges regnskap.

(29) Det er alminnelig antatt at «døgnﬂ ueaktige»

aksjonskomiteer og ad hoc-organisasjoner etablert for det formål å fremme et søksmål, ikke har partsevne, jf. NOU 2001: 32 Rett på sak bind B side 655–656. SRØ har som formål å hindre etablering av et regionalt øvings- og skytefelt og er opprettet i anledning av denne saken. Det er likevel ikke tvilsomt at organisasjonen har den nødvendige, faste organi- sasjonsstruktur til å tilfredsstille kravet til partsevne.

(30) Spørsmålet om organisasjonen har rettslig interesse i å fremme begjæringen om midlertidig forføyning, vil bero på en nærmere vurdering av om den har rimelig grunn til å kreve at spørsmålet blir prøvd av domstolene. Som redegjort for i NOU 2001:

32 Rett på sak bind A side 193 med henvisning til rettspraksis, har det vært en betydelig rettsutvikling de seneste tiår når det gjelder organisasjoners adgang til å anlegge søksmål med krav som ikke direkte gjelder organisasjonens egne rettigheter og plikter. Dette er blant annet begrunnet med behovet for rettslig kontroll med den oﬀ entlige forvaltning. Men forut- setningen er at organisasjonen ut fra [1] formål, [2]

virksomhet og [3] representativitet har tilstrekkelig tilknytning til søksmålet. Det er nettopp dette tilknyt- ningskravet – om SRØ har tilstrekkelig tilknytning til søksmålsgjenstanden – den foreliggende kjæremåls- sak gjelder. Det er ikke omstridt at sakens tvistetema gjelder et rettsforhold og at det foreligger aktuell interesse i søksmålet.

(31) SRØ gjør gjeldende at den må betraktes som en miljø- og naturvernorganisasjon med den nød- vendige representativitet som bærer av naturvern- interessene til å kunne angripe vedtakene på dette grunnlag. Staten bestrider dette, særlig under henvisning til SRØs formålsbestemmelse og at organisasjonen er opprettet for denne ene saken.

Et element i vurderingen av om det foreligger «rettslig interesse», er hvorvidt komitéen/organisasjonen har en viss fasthet i strukturen. Førstvoterende pre- siserer når dette kravet ikke er oppfylt, med henvisning til tvistelovens forarbeider. Dette minstekravet er oppfylt for SRØ. Siden det beskrevne minstekravet er oppfylt, må det foretas en nærmere vurdering av om SRØ har rettslig interesse. Dette beror på en sam- mensatt vurdering. I forarbeider og rettspraksis er det utviklet momenter for drøft elsen av organisasjoners søksmålsadgang. Ytterligere momenter blir fremhevet – og kan trekkes ut av premissene – for å avgjøre om det foreligger tilstrekkelig tilknytningsforhold.

Det legges vekt på organisasjonens:

- [1] formål - [2] virksomhet - [3] representativitet (mine klammeparenteser)

At denne typen organisasjoner prinsipielt sett kan ha rettslig interesse, følger av blant annet høyesteretts- praksis. Alta ( Rt. 1980 side 569) er sentral.

(8)

(32) Det er etter rettspraksis ikke tvilsomt at miljø- og naturvernorganisasjoner kan ha rettslig interesse i utbyggings- og reguleringssaker så langt det gjelder et søksmål for å ivareta miljø- og naturvern, og organisasjonen kan ses som en naturlig representant for de interesser som søkes ivaretatt. I Rt. 1980 side 569 – Alta-kjennelsen – ble det således åpnet for at Norges Naturvernforbund kunne reise søksmål om gyldigheten av utbyggingsvedtaket for Altavassdraget. Det ble presisert at dette bare gjaldt anførsler som hadde tilknytning til naturvernet. I sak om Borregaard i Rt. 1992 side 1618 kom Høyesterett til at bevegelsen Fremtiden i Våre Hender hadde et formål og en virksomhet som sto i så nær sammenheng med vern av natur at den måtte ha den tilstrek- kelige rettslige interesse i å gå til søksmål.

Alta-kjennelsen er av plasshensyn ikke med i papirutgaven av heft et, fordi den her fanges inn av SRØ-saken. Alta-kjennelsen er tilgjengelig på nettressurs en (NfF).

Ved å trekke linjer til tidligere avgjørelser, blir skjønnsmomentene underbygd og konkretisert.

Sammen likningen med andre saker gir Høyesterett preferanser for den etterfølgende vurderingen av SRØ.

(33) Ved den nærmere konkrete vurdering i den foreliggende sak er det naturlig å ta utgangspunkt i vedtektene. SRØ er en ideell organisasjon med formål fastsatt i vedtektene punkt 2:

Etter å ha trukket opp generelle prinsipper og ret- ningslinjer, går førstvoterende over til den konkrete rettsanvendelsen.

«SRØ har til formål å forhindre etablering av et regionalt skyte- og øvingsfelt på Østlandet.

For å nå målet tar SRØ sikte på å samle bredest mulig interesse fra enkeltpersoner, institusjoner, bedrift er, nasjonalt og internasjonalt for å påvirke og gi nødvendig informasjon til de myndigheter som tar beslutninger i saken.»

I drøft elsen av organisasjonens formål, tolker retten vedtektene til SRØ. Merk at vedtektene – anvendt i en slik sammenheng – blir brukt for å klarlegge faktum (ikke jussen).

(34) Det står således intet uttrykkelig i formåls- bestemmelsen om miljø- og naturvernhensyn; det uttrykte formål er å hindre etablering av et skyte- og øvingsfelt på Østlandet. Formålet åpner etter sin ordlyd for tilslutning til organisasjonen på ulike grunnlag. I formålsbestemmelsen ligger videre en begrensning til den konkrete sak; når målet om å stanse etablering av et skyte- og øvingsfelt eventuelt er nådd, skal organisasjonen legges ned. Begge disse sider, som henger sammen, ved organisasjonen og dens formål taler i utgangspunktet mot å akseptere organisasjonen som søksmålsberettiget.

Selv om vedtektene tolkes nokså inngående, […]

(9)

(35) Etter ﬂ ertallets syn vil det imidlertid i den helhetsvurdering som skal foretas, være en noe for snever betraktningsmåte å la formålet slik det er formulert i vedtektene, alene være avgjørende. At også organisasjonens virksomhet har betydning, er dessuten lagt til grunn i saken om Borregaard i Rt. 1992 side 1618.

[…] kommer førstvoterende til at det er for snevert bare å betrakte formålsangivelsen slik den er formulert i vedtektene. Et videre perspektiv må anlegges – og her kommer momentet om organisasjonens virksomhet inn (med henvisning til rettspraksis).

(36) Flertallet viser til at allerede i forbindelse med invitasjonen til etableringsmøtet da SRØ ble stift et, ble det presisert at det man ønsket var å «sette en stopper for Forsvarets naturødeleggelser». I ved tektene punkt 11 heter det dessuten at penger som måtte bli til overs når organisasjonen nedlegges, skal gå til «tilsvarende ideell forening eller annet naturvernformål». Etter det som foreligger, må det legges til grunn at miljø- og naturvernhensyn har vært det gjennomgående og bærende argument i organisasjon ens aktiviteter gjennom årene. Det planlagte skyte- og øvingsfelt omtales i SRØs informasjonsmateriell som Norgeshistoriens største planlagte naturinngrep. Som et representativt eksempel på de interesser organisasjonen har ivaretatt, vises til informasjonsbrosjyre fra 1995:

«Forsvaret vil etablere en naturkatastrofe midt i Østerdalens hjerte. Området er trolig det siste i Norge hvor man har en viss sjanse til å treﬀ e på alle våre ﬁ re store rovpattedyr: Bjørn, Gaupe, Jerv og Ulv. Nesten urørt østlandsnatur vil bli ødelagt for all ettertid. Kulturverdier vil gå tapt og det vil være umulig for mennesker å leve i nærheten av et slikt felt.»

(37) Som mindretallet i lagmannsretten også peker på, kan det ikke ses at det i materialet er benyttet andre argumenter mot skyte- og øvingsfeltet enn hensynet til naturen og miljøet. Således er det ikke fremført pasiﬁ stiske argumenter, argumenter mot Forsvaret eller forholdet til fremmede stater.

(38) SRØ har videre i sin virksomhet samarbeidet nært med andre naturvernorganisasjoner. I namsretten ble fremlagt erklæring av 12. november 2002 fra Samarbeidsrådet for Naturvernsaker, som er et ufor- melt samarbeidsorgan for ﬁ re friluft s- og naturvernorganisasjoner med til sammen 320.000 medlemmer.

Det heter i erklæringen:

Konkret vurdering opp mot faktum"

(10)

«Arbeidet med å unngå etablering av Regionfelt Østlandet i Åmot kommune har i mange år vært en prioritert sak for SRN. I dette arbeidet har vi hatt et tett og konstruktivt samarbeid med SRØ, som har vært både spydspiss i arbeidet og representert den lokale og regionale forankring. SRØ har delvis koordinert dette arbeidet, i tillegg til å skaﬀ e svært viktig faktamateriale og knytte nyttige kontakter. …»

(39) Flertallet nevner videre SRØs engasjement i planprosessen ved å avgi uttalelser i anledning høring er. Organisasjonen har fått anledning til å fremføre sine synspunkter overfor oﬀ entlige organer og har fått klager behandlet av forvaltningen. Den har fått bevilget midler fra fylkeskommunen til å innhente en NUPI-utredning.

(40) Etter ﬂ ertallets syn viser det arbeid som organisasjonen har drevet, til dels i samarbeid med andre naturvernorganisasjoner, entydig at virksomheten er bygget på miljø- og naturverninteresser. Denne virksomheten har nå strukket seg over ni år, og grunnlaget må sies å ha vært fast og konsistent. At miljø- og naturvern ikke er nevnt i organisasjonens formåls- bestemmelse, har antagelig sammenheng med at organisasjonen er opprettet for denne saken, slik at det har vært naturlig å knytte formålsbestemmelsen til saken. Slik forholdene her ligger an, bør dette etter ﬂ ertallets syn ikke hindre at organisasjonen anses som bærer av miljø- og naturverninteresser.

Førstvoterende foretar en deloppsummering: Gjen- nomgangen så langt etterlater inntrykk av en tilstrekkelig tilknytning for SRØ til å ha rettslig interesse.

(41) Det gjør seg imidlertid gjeldende motforestil- linger mot å anerkjenne ad hoc-organisasjoner opprettet i anledning av en konkret lokaliseringssak som søksmålsberettigede. Men heller ikke på dette punkt ﬁ nner ﬂ ertallet at det bør oppstilles noen absolutt skranke for aktiv søksmålskompetanse. SRØ er en organisasjon med [a] en forholdsvis stor medlemsmasse, som [b] har virket gjennom mange år, [c] i samarbeid med de store naturvernorganisasjonene for ivaretakelse av miljø- og naturvern interessene knyttet til det planlagte Regionfelt Østlandet. Selv om det ikke foreligger noen uttrykkelig aksept fra forvaltningen for at organisasjonen har rettslig klageinteresse, bør organisasjonens virksomhet

Etter å ha fremhevet forhold som tilsier at SRØ har rettslig interesse, blir mothensynene avveid. Som det fremgår nedover, styrker imidlertid denne overveiel- sen de hensynene som taler for at det foreligger rettslig interesse:

− [a] stor medlemsmasse

− [b] virket over tid

− [c] i samarbeid med store naturvernorganisasjoner (mine klammeparenteser)

(11)

overfor det oﬀ entlige gjennom årene tillegges en viss betydning ved vurderingen av tilknytningen til søksmålet. Riktignok ﬁ nnes det andre organisasjoner som også kunne ha gått til søksmål. Ut fra den erklæ- ring som foreligger fra Samarbeidsrådet for Natur- vernsaker om at SRØ har vært spydspiss i arbeidet og representert den lokale og regionale forankring, er det imidlertid vanskelig å se at andre skulle være nærmere til dette.

(42) SRØ har påberopt seg Århuskonvensjonen av 25. juni 1998 om allmennhetens deltagelse i beslut- ningsprosesser og adgang til klage og domstols- prøving på miljøområdet. Konvensjonens artikkel 9 nr. 3 overlater søksmålsadgangen for organisasjoner til nasjonal lovgivning, og kan derfor ikke ses å ha direkte betydning i saken. Flertallet vil likevel bemerke at å åpne for søksmålskompetanse i dette til- fellet vil harmonere med formålet med konvensjonen om at allmennheten, herunder organisasjoner, skal ha en reell adgang til domstolsprøving på miljøområdet.

Førstvoterende tar opp betydningen av konvensjonen, foranlediget av SRØs anførsel.

Konvensjonen ble ikke ansett for å ha direkte betydning, men det bærende formålet med den tillegges relevans i saken.

(43) Flertallet er etter dette kommet til at SRØ ut fra det formål som er vist gjennom organisasjonens mangeårige virksomhet og dens representativitet, har en tilknytning til søksmålsgjenstanden som gjør det rimelig å akseptere organisasjonen som søksmåls- berettiget for ivaretakelse av miljø- og naturvern- interessene.

En sterkt komprimert sammenfatning av de forholdene som ble vektlagt frem mot konklusjonen om å anse SRØ for å ha rettslig interesse.

(44) Namsrettens og lagmannsrettens kjennelser blir etter dette å oppheve. Saken må hjemvises til namsretten for en nærmere vurdering av i hvilken utstrek- ning de interesser som SRØ er ansett å være bærer av – miljø- og naturverninteresser – er tilgodesett ved de rettsregler som er trukket inn i søksmålet.

Saken blir hjemvist til behandling for namsretten.

(45) Kjæremålet har ført frem. Flertallet ﬁ nner at staten bør tilpliktes å erstatte SRØ saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesterett. SRØ har påstått seg tilkjent 28.060 kroner i saksomkostninger for lagmanns retten og Høyesterett. Beløpet inkluderer gebyrer og merverdiavgift . Påstanden tas til følge.

Flertallets konklusjon

(46) Mindretallet skal bemerke: Mindretallsvotumet begynner her.

(12)

(47) Mindretallet har et annet syn på spørsmålet om SRØ har den nødvendige tilknytning til søks- målsgjenstanden. Som fl ertallet har pekt på, er det etter rettspraksis ikke tvilsomt at naturvernorganisasjoner kan ha den nødvendige rettslige interesse i utbyggings- og reguleringssaker. Av avgjørende betydning her vil være om det gjennom søksmålet pretenderes brudd på regler som skal vareta de hen- syn organisasjonen er bærer av. Mindretallet er her enig med fl ertallet i at formålet, slik det er defi nert i vedtektene, ikke er avgjørende, og at det må foretas en helhetsvurdering der også organisasjonens virksomhet trekkes inn. Mindretallet er, etter en slik helhetsvurdering, kommet til at SRØ ikke kan betraktes som en miljø- og naturvernorganisasjon.

(48) Planene om et regionalt skytefelt på Øst- landet oppsto i 1991. På dette tidspunkt forelå tre alternativer for plassering, Gråfj ell, Holmsjøen og Gravberget. På stift elsestidspunktet i 1994 forelå et program for konsekvensutredning i hele det aktuelle området, godkjent av Miljøverndepartementet. I 1997 ble det klart at Holmsjøen var uaktuelt, og i 1999 kom stortingsvedtaket om plassering på Gråfj ellet. På det tidspunkt organisasjonen ble etablert, var det klart hvilket område et eventuelt skytefelt skulle legges i.

Aksjonens formål var å forhindre at planen ble reali- sert. Etter at lokaliseringsvedtak ble fattet, har aktivi- teten vært knyttet til å motarbeide dette. Både formål og aktivitet er dermed knyttet til denne ene saken.

Mindretallet er enig i de generelle utgangspunktene, og kunne i denne sammenhengen slutte seg til ﬂ ertallet.

Uenigheten gjelder den konkrete rettsanvendelsen.

(49) Mindretallet er enig med ﬂ ertallet i at hensynet til naturen og miljøet har vært det gjennom- gående og bærende argument i organisasjonens aktiviteter gjennom årene. Aktivitene er likevel ute- lukkende begrenset til det å stoppe regionfeltet. SRØ har, til tross for samarbeid med andre naturvernorganisasjoner, ikke engasjert seg i andre natur- og miljø- vernsaker. Når målet om å stanse regionfeltet eventuelt er oppnådd, skal organisasjonen nedlegges. Det vil således ikke være aktuelt for den å engasjere seg i andre mulige natur- og miljøinngrep i det samme området eller andre steder i landet.

Sterk vektlegging av SRØs avgrensede og konkrete formål (motarbeidelse av det planlagte Regionfelt Østlandet).

(13)

fremstår hensynene til miljø- og naturressurser som argumenter mot skytefeltet, men ikke som de bærende idelle interesser som organisasjonen bygger på. Formålsbestemmelsen er så vid at den favner alle beveggrunner for motstand mot skytefeltet, også slike som ikke nødvendigvis er forenlige med hensynet til naturvern. Organisasjonen har dermed mer preg av en politisk aksjon mot Stortingets vedtak, og opp- følgingen av dette.

de ulike hensynene.

Anses som en politisk aksjon mot Stortingsvedtaket.

Mindretallet fremhever i større grad enn ﬂ ertallet forskjeller mellom tvml. 1915 § 54 og fvl. § 28.

(52) Etter mindretallets oppfatning kan det heller ikke ha betydning at SRØ på andre måter er anerkjent av myndighetene, f.eks. ved å ha avgitt hørings- uttalelser eller ved å ha mottatt oﬀ entlige midler.

Momentet om at organisasjonen er anerkjent av det oﬀ entlige i andre sammenhenger synes å bli tillagt mindre vekt enn av ﬂ ertallet.

Slutning:

1. Namsrettens og lagmannsrettens kjennelser oppheves, og saken hjemvises til namsretten for videre behandling.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten og Høyeste retts kjæremålsutvalg betaler staten v/ Forsvars- departementet til Folkeaksjonen Stopp Regionfelt Øst- landet 28.060 – tjueåttetusenogseksti – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av kjennelsen.

Forming av slutning (konklusjon), basert på ﬂ ertallets standpunkt