Konkurransesituasjon og rolle i det maritime miljø

Terje Vassdal Kjersti Kleven Låra Konrådsd6ttir

Den norske havfiskeflåten Konkurransesituasjon og rolle i det maritime miljø

Fafo-rapport

₂₁₅

© Forskningsstiftelsen Fafo 1997 ISBN 82-7422-178-8

Omslag: Jon Lahlum Omslagsfoto: P.O.Dybvig Trykk: Falch Hurtigtrykk

Innhold

Tabell register og figurregister ....^.....^.....^....^......^........ 4

Forord ... 8

Sammendrag ...........^{. .}.^......^... 10

Kapittel

₁

Innledning

... 17

Kapittel

₂

Havfiskeflåtens omfang

... 21

2.1 Mannskapet i den norske havfiskeflåten ^.....^....^....^....^...^.....^{. . .}...^......^.. 31

2.2 Driftsmønster for havfiskeflåten og konkurrerende båttyper .^..^......^.. 37

2.3 Oppsummering ^.....^{. . .}.^.....^....^..^.....^{. .}.^...^.....^{. .}.^..^.....^...^..^....^...^..^....^{. .}.^...^......^.. 47

Kapittel

₃

Den nære internasjonale fiskeflåten

... 49

3.1 Den islandske fiskeflåten - alder og sammensetning ^....^......^..... 49

3.2 Utviklingen i alder og omfang av den nordvest-russiske fiskeflåten ^..^....^......^.....^.......^...^......^..^..^.....^..^...^.. 54

3.3 Omfanget av og alder på fiskeriflåten i EU ... 58

3.4 Oppsummering ^....^....^.....^..^.....^......^.....^...^....^...^......^....^.....^.....^... 63

Kapittel

₄

Havfiskeflåten og myndighetene

... 65

4. 1 Retningslinjer for fiskeripolitikkenl ... 65

4.2 Adgangen til og utøvelsen av fiske og fangst ... 67

4. 3 Tekniske reguleringer som angår havfiskeflåten ... 72

4.4 Enhetskvoteordning for fiskebåter ^.....^....^..^..^...........^.... 75

4.5 Skatte- og avgiftsregler for fiskere, sjøfolk og båteiere ....^... 78

4.6 Ressursfordeling - kvotefordelingsnøkler ... 82

4.8 Oppsummering ^{. . .}.^...........^....^.....^....^... . . ...^....^....^....^... 85

Kapittel

₅

Lønnsomhet og kostnader i havfiskeflåten

... 87

5.1 Kostnadsstrukturen ........^....^........... 87

5.2 Krav til bedrift søkonomisk lønnsomhet for å kunne gjennomføre reinvestering ... 90

5.3 Oppsummering ^....^.....^....^....^....^.....^....^....... 94

Kapittel

₆

Havfiskeflåtens betydning

for det maritime miljøet

.... tl ••••••••••••••••••••• "" ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• 95

6.1 Tema og problemstilling ..^{. .}.^.........^....^........^....^...^.....^....^... 95

6.2 Tidligere forskning .^..^....^.......^....^....^......^.....^....^.. 100

6.3 Nybygg av havfiskefartøy ved norske verft .^.....^......^....^...^..^...^... 105

6.4 Havfiskeflåtens betydning i kraft av kompetanse .........^... 111

6.5 Tegn til endring? .....^....^....^.......^......^....^....^....^....^.... 121

6.6 Fiskebåtredere er ikke som andre redere? Oppsummering ..^....^... 132

Vedlegg 1 Temaliste intervju ....^....^.........^...^....^... 135

Vedlegg 2 Norske verft ....^.....^....^.....^............^....^....^.....^.. 136

Vedlegg 3 Større norske skipskonsulenter ..^....^{. .}.^{. .}.^....^...... 138

Vedlegg 4 Tilskudd til eksportleveringer av fiskebåter; nybygg og ombygging .....^....^..............^.. 139

Litteratur . ....^....^.....^.....^...... ....^.....^....^........^... 141

Tabel lregister

Tabell ^{2 . 1} Antall fiskefartøy i størrelsesgruppen ¹³ m st.1. og over 1 982-1 994. Fordelt på regioner og størrelsesgrupper ^......... 21

Tabell ^2.2 Antall registrerte fiskefartøy i havfiskeflåten for hvert annet år i perioden 1 982-1 994. Fylkesvis fordeling ^............... 22

Tabell ^2.3 Antall merkeregistrerte fartøy i havfiskeflåten i 1 994. Fordelt på fylker og seks størrelsesgrupper (Meter) ..................... 23

Tabell ^2.4 Fylkesvis fordeling: helårsdrevne fiskefartøy over ⁸ meter, 1 994 ... 20

Tabell 2.5 Fiskefartøy i størrelsesgruppen ²⁸ m st.1. og over i ^{1 994.} De største fiskerikommunene etter antall fartøy ^....... 26

Tabell ^2.6 Antall og prosentvis fordeling av registrerte fiskefartøy ^{1 3} m og over, etter byggeår ........ 27

Tabell ^.2.7 Gjennomsnittlig alder for fiskefartøy ^{1 3} m og over, 1 982-1996 ... 29

Tabell ^2.8 Gjennomsnittsalder i ^{1 994,} fordelt på fylker og på fartøygrupper ²⁸ meter og over . ..................................... 30

Tabell ^2.9 Antall ombygde fartøy ⁽²⁸ m og over), fordelt på tre lengdegrupper og tre perioder ^{. ............}... 31

Tabell ^2.10 Antall personer med til knytning til fartøy over ²⁸ meter, fordelt etter personens hjemfylke, i perioden 1 990-1 993 ... 32

Tabell ^{2. 1 1} Prosentvis fordeling mellom aldersgruppene < 20 år, ^20-29 år, ^30-39 år; ^40-49 år og ^{> 49} år for ^{1 990} og ^{1 993} (Prosent) ......... 33

Tabell 2.1 2 De største hjemstedskommunene

for mannskapet organisert fylkesvis, 1993 ... 35

Tabell 2.13 Antall personer med tilknytning til båter under og over 27 meter i 1 993. Fordelt på driftstid (uker) og fylke eller region ^... 36

Tabell 2.14 Antall helårsdrevne fiskefartøy 28 m st.1. og over i 1994. Fordelt på seks størrelsesgrupper og etter viktigste driftsform38 Tabell 2.1 5 Antall helårsdrevne fiskefartøy 1 3-27,9 m st.1. og 28 m st.1. og over i 1 994. Regionalt fordelt etter viktigste driftsform ^.... 42

Tabell 2.1 6 Havfiskeflåtens fangstkvantum og førstehåndsverdi i prosent av leveransene fra den totale fiskeflåten. Prosent ... 46

Tabell 3.1 Antall årsverk innen fangstleddet i perioden 1 988-1994 og prosentvis andel av de totale årsverkene på Island ^.... 49

Tabell 3.2 Antall registrerte fiskefartøy 28 meter og over per 1 . august 1 995. Fordelt på lengdegrupper og opprinnelig byggeår ... 52

Tabell 3.3 Sammensetningen av flåtene i de fem fangstorganisasjonene. Antall fartøy ^{. ...}.^........... 56

Tabell 3.4 Alderssammensetningen til «Sevrybas» fangstflåte per 1 . januar 1 993 ....... 57

Tabell 3.5 Antall fartøy for de elleve medlemslandene i EU i 1 993. Kilde: The New (ommon Fisheries Policy ... 59

Tabell 3.6 Antall fartøy fordelt på fire lengdegrupper i 1990 ... 60

Tabell 3.7 Irland 1 995 - Antall og prosentvis fordeling av registrerte fiskefartøy 28 m og over, fordelt på lengdegrupper og byggeår ... 61

Tabell 3.8 Storbritannia 1995 ^-Antall og prosentvis fordeling av registrerte fiskefartøy 28 m og over, fordelt på lengdegrupper og byggeår ^.... 62

Tabell 4.2 Ressursfordelingen innen den pelagiske sektoren for perioden 1 995-2001 . 7 ... 81

Tabell 4.3 Ressursfordelingen innen torskesektoren for perioden 1995-2001 ... 82

Tabell 4.1 «Trålstigen». Ressursfordelingen i torskefisket for perioden 1990-1 994 ... 82

Tabell 6.1 Nybygg av fiskefartøy ved norske verft 1990-1996. Ordrebok per 3 1 . 1 2, leverte fartøy og inngåtte ordre i løpet av kalenderåret ... 106

Tabell 6.2 Fiskefartøyenes andel av ordrebok per 31.12, leverte fartøy og inngåtte ordre ved norske verft i løpet av kalenderåret, 1990-1996 1 07 Tabell 6.3 Utbetalinger til eksport av fiskebåter 1990 - 1 996. Antall fartøy ... 109

Tabell 6.4 Antall oppdrag per eksportland ....^....^....^... 109

Tabell 6.5 Søking til fiskeri rettet videregående utdanning, høsten 1996 ... 123

Figurregister

Figur 2.1 Gjennomsnittsalder for registrerte fiskefartøy 13 m st.1. og over hvert annet år i perioden 1980-1994 ... 28

Figur 2.2 Fartøy 1 3-27,99 m st.1. ... 37

Figur 2.3 Fartøy 28 m st.1. og over ^.....^....^....^.....^........... 37

Figur 2.4 Fylkesvis fordeling av ringnot flåten, 1 982-94 ... 39

Figur 2.5 Fylkesvis fordeling av torsketrålere, 1982-94 ... 40

Figur 2.6 Fylkesvis fordeling av reketrålere, 1 982-94 ... 40

Figur 2.7 Reketrålere og torsketrålere til sammen, 1 982-94 ... 41

Figur 2.8 Fylkesvis fordeling av nordsjøtrålere, 1 982-94 ... 41

Figur 2.9 Fylkesvis fordeling av båter med konvensjonelle redskaper, 1 982-94 ... 42

Figur 2.10 Fangstmengde og førstehåndsverdi (nominelle verdier) for de norske fiskeriene i perioden 1 986-1995 ... 43

Figur 2.1 1 Samlet fangstmengde og førstehåndsverdi per kilo (nominelle verdier) for de norske fiskeriene i perioden 1 986-1 995 .................. 44

Figur 2.1 2 Fangstmengde av de viktigste fiskeriene i norsk fiskerinæring i perioden 1 986-1995 . ... 45

Figur 2. 1 3 Førstehåndsverdi for de viktigste fiskeriene i norsk fiskerinæring i perioden 1 986-1 995 . ... 45

Figur 3.1 Antall dekte fartøy 1 975 - 1 995 ... 49

Figur 3.2 Antall båter < 1 2 brt, >12 brt og trålere for hvert femte år i perioden 1 975-1995 . ... 50

Figur 3.3 Flåtens gjennomsnittsalder i perioden 1 965-1995 ... 5 1 Figu r 3.4 D e n islandske flåtens totale fangstkvantum i perioden 1 984-1 995. Fangstkvantumet tatt i islandsk farvann, og fangstkvantumet tatt utenfor .....^{......... 53}

Figur 3.5 Gjennomsnittlig alder for fiskeflåten i Norge, Island og Storbritannia, fordelt på lengdegrupper ..............................^{... ..}.............. 62

Figur 5.1 Ringnotflåten, fartøy 28 meter og over ... 87

Figur 5.2 Torsketrålere, fartøy 28 meter og over ................^......................^{........ 88}

Figur 5.3 Reketrålere, fartøy 28 meter og over ....... ......^.......................^..^............ 88

Figur 5.4 Nordsjøtrålere, fartøy 28 meter og over .......................................^{............... 89}

Figur 5.5 Konvensjonelle fartøy, 28 meter og over .................................................... 89

Figur 5.6 Lønnsevne i forhold til arbeidsgodtgjørelse for ringnotflåten, 1 985-95 ... 92

Figur 5.7 Lønnsevne i forhold til arbeidsgodtgjørelse for torsketrålere, 1 985-95 ... 92

Figur 5.8 Lønnsevne i forhold til arbeidsgodtgjørelse for reketrålere, 1 985-95 ... 93

Figur 5.9 Lønnsevne i forhold til arbeidsgodtgjørelse for nordsjøtrålere, 1 985-95 ... 93

Figur 5.1 0 Lønnsevne i forhold til arbeidsgodtgjørelse for konvensjonelle fartøyer, 1 985-95 ...^{.................................. ...................}.^{................}.^.... 94

Figur 6.1 Det maritime industrielle miljøet ... 96

Figur 6.2 Det sjømatindustrielle miljøet ... 96

Figur 6.3 Samspill mellom næringer (Utg.pkt. i Reve mJI. 1 992) ... 97 Figur 6.4 Klynger i norsk fiskeri ... 1 03 Figur 6.5 Fiskefartøyenes andel av ordrebok og leverte

fartøy målt i cgt, 1 990-1 996. Prosent .....................................................^.....^{........ 1 07}

Figur 6.6 Regional fordeling av havfiskerelatert virksomhet .........................^...^.............^{... 1 1 6}

Figur 6.7 Relasjonene mellom de maritime næringene med hensyn til utvikling ........ 1 17

Barents Blues

(På vei i n n tel fryseriet fra et gavmildt, men steinhardt Barentshav med god fangst og passelig førrba in na på feskprisan som nettopp ha gådd ned igjen)

Sår i auan med litt kaffe og gul Mix ser æ trynet på Fruholmen fYr.

Beinan skjælv - æ e trøtt som en visp radar' n mal' - sjå dagen han gryr.

Nerri rommet står fesken i trengsel og kø femten mainn ligg og søv som om de va dø.

Refr: Æ nynna Barents Blues Barents Blues nu kainn det bli penga tel avdrag og hus.

Barents Blues - Barents Blues men prisan og fesken de e ikkje dus.

Du Marie, du kainn ikkje tru mæ men vi sleit tel oss masser av tonn.

Men det hjelp ikkje - det kainn æ si dæ førr nu e prisan kommen heilt ne på bånn.

En mykje større innsats for selvsamme lott nu e krettan snart oppbrukt så far det vær' nok.

Førr æ tenk nu som så, du Marie oppi styrhuset ensom og ør.

Først et dugelig kyss ska æ gje dæ ja så mange du mein at æ bør.

Heile havet her nord har æ lengta mæ sjuk etter dæ - oppun armen i stabbsei og bruk.

Ja, nu e nok det værs te vel over innasjærs og farvel Barentshav.

Fjorten daga vi kjempa i gråver men tel slutt du all fesken oss gav.

Vllegg tel kai i mårra hiv tampan i lainn tar ho Marie i hainna, mens æ søng på en sang.

Refr: Vi søng Barents Blues, Barents Blues Med nyslipte kniva, litt storm, en pris snus.

Barents Blues, Barents Blues

opp med prisan på fesken så skal vi søng blues.

Ragnar Sandbæk

Forord

Formålet med denne rapporten er å få fram relevant kunnskap om havfiskeflåtens konkurransemessige posisjon og om hva havfiskeflåten betyr som kunde og leve­

randør til maritime næringer på land. Det er lagt vekt på å gi en bred skildring havfiskeflåten for å tegne et så helhetlig bilde av denne næringen som mulig.

Rapporten er skrevet på oppdrag av Maritimt Forum, og medlemmene de­

res har også finansiert prosjektet. Maritimt Forum oppnevnte denne referansegrup­

pen, som har fulgt prosjektarbeidet fra starten av:

Arnt Amble, Marintek

Knut Axelsen, Teknologibedriftenes Landsforening - skip Asbjørn Eikeland, Maritimt forum

Tore Gjestrum, Norsk sjøoffisersforbund

Gustav Henriksen, Teknologibedriftenes Landsforening - skipsutstyr Jan Ivar Maråk, Fiskebåtredernes forbund

Svein Muffetangen, Fellesforbundet

Arnljot Muren, Det norske maskinistforbund Tormod Storås, Norsk sjømannsforbund Paul Sørensen, Norges forskningsråd Sigurd Teige, Fiskebåtredernes forbund

Vi takker referansegruppen for konstruktive diskusjoner og tilbakemeldinger un­

derveis i arbeidet. Takk også til alle som velvillig har stilt opp til intervjuer og sam­

taler i forbindelse med prosjektet.

Gode kollegaer ved Norges fiskerihøgskole og Fafo, og dessuten Kristen Knudsen, har kommet med verdifulle synspunkter på utkast til rapporten. En spe­

siell takk til Ove Langeland ved Fafo.

Kjersti Kleven har selv bakgrunn i maritim virksomhet, noe som må ses som en styrke i gjennomføringen av prosjektet. Det kan også opplyses at Kleven har fi­

nansielle interesser i bransjen gjennom John Kleven AS. Dette har vært kjent for oppdragsgiveren, prosjektmedarbeidere og ledelsen ved Fafo.

Ledelsen av prosjektet har ligget hos Fafo, men rapporten er et fellesprodukt som har blitt gjort mulig gjennom samarbeid med Norges fiskerihøgskole. Terje Vassdal og Lara Konradsd6ttir har hatt ansvaret for kapittel

2, 3

og

4.

I tillegg til å

lede prosjektet, har Kjersti Kleven hatt ansvaret for kapittel 5 og 1. Forfatterne står ansvarlig for innholdet i rapporten.

Oslo/Tromsø, mars 1997

Kjersti Kleven Prosjektleder, Fafo

Terje Vassdal Norges fiskehøgskole

Lira Konradsd6ttir Norges fiskehøgskole

Sammendrag

Båter med en lengde over

28

meter er i vår analyse kalt havfiskebåter. Det er om lag

360

båter som tilhører havfiskeflåten i

1 994.

Samtidig finnes det om lag

1 250

båter mellom

13

meter og

28

meter og vel

5000

fiskebåter i størrelsesgruppen

8-12,9

meter. Havfiskeflåten er fordelt langs kysten fra Rogaland i sør til Finnmark i nord.

Til tross for det forholdsvis beskjedne antall havfiskebåter i forhold til an­

tall fiskebåter av mindre størrelse, er havfiskeflåten av avgjørende betydning for fangsten som leveres i Norge. Målt i volum leverer de rundt

360

havfiskebåtene om lag

70

prosent av all fisk som landes i Norge. Det er bare i torskefisket de leverer mindre enn halvparten, men der har andelen vært på

46-48

prosent siden

1 994.

Havfiskeflåten er derfor ryggraden i norske fiskerier hvis vi ser på landinger og verdien av fangsten. Det er også slik at havfiskeflåten er mer karakterisert av helårsdrift enn mindre fiskebåter.

92

prosent av havfiskeflåten er helårsdrevet som fiskebåter. Om lag

2

prosent er ikke i drift som fiskebåter, men er i aktivitet som kystvakt, bruksvakt og lignende. Rundt

1 000

av

1 250

båter mellom

1 3

og

27,9

meter er definert som helårsdrevne, mens bare om lag

1 900

av vel

5000

i gruppen

8-12,9

meter er helårsdrevne. I den grad det er et ønske å ha en helårsdrevet flåte for å opprettholde jevn inntekt på sjø og land, er det spesielt havfiskeflåten som bidrar til det.

Havfiskefåten finnes først og fremst i Nord-Norge og i vestlandsfYlkene, fra Møre og Romsdal til Rogaland. Møre og Romsdal er det fYlket som har flest regis­

trerte havfiskefartøy. I dette fYlket er det to og en halv ganger så mange havfiskebå­

ter som i det fYlket som har nest flest, nemlig Troms. Troms og Hordaland har om lag like mange havfiskebåter, med litt under

50

i hvert fYlke. Deretter kommer Nordland, Finnmark, Rogaland og Sogn og Fjordane med om lag

30

båter hver.

Når båtene i disse fYlkene er talt opp, er det bare knapt ti havfiskebåter i resten av Norge.

Sysselsettingen i havfiskeflåten er spredt utover den fiskeriavhengige delen av Norge på samme måte som hjemmehørigheten til flåten. Vi har ikke maktet å finne ut hvor mange årsverk som utføres av fiskere som er tilknyttet havfiskeflåten.

Derimot vet vi hvor mange personer som har vært tilknyttet havfiskefiskeflåten i løpet av ett år, der arbeidet på havfiskeflåten har vart lenger enn eventuelt arbeid på mindre fiskebåter. Det har siden

1 990

årlig vært om lag

8000-8500

personer som har arbeidet på havfiskeflåten. Antallet har holdt seg stabilt rundt

8000

de siste

årene vi har statistikk for. Antall årsverk er nok noe mindre. Likevel gir havfiskeflå­

ten en betydelig sysselsetting og sysselsetter kanskje halvparten av alle aktive fiskere.

Sysselsettingen i havfiskeflåten viser at Møre og Romsdal er fYlket med flest sysselsatte. I dette fYlket er også fiskerne forholdsvis jevnt fordelt over et større an­

tall kommuner, med om lag tolv kommuner med mer enn 100 «havfiskere». Fylket som har nest flest sysselsatte, er Troms. Deretter følger Nordland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Dette er alle fYlker med mange havfiskebåter. Stort sett er derfor mønsteret for sysselsetting det samme som for registrert hjemmekommune for båtene. Ett unntak mener vi å finne for Finnmark, som har påfallende ra sysselsatte i havfiskeflåten i forhold til antall havfiskebåter i fYlket.

Det er mest unge personer som arbeider i havfiskeraten. Halvparten av de sysselsatte er under 30 år. Bare 10 prosent er over 49 år. Dette betyr at det er en god del gjennomtrekk og at arbeid i havfiskeflåten kan være en opplæring til andre maritime yrker. En antar også at det er en del overlapping mellom havfiskeflåten og kystflåten.

Når vi i denne rapporten ser på havfiskelåtens driftsaktivitet, deler vi flåten i fem grupper. Disse er ringnot, torsketrål, reketrål, nordsjøtrål og konvensjonelle redskaper. Det er en del overlapping mellom disse gruppene. Det er mange båter som både har reketrål og torsketrål . Det er klare regionale forskjeller mellom lands­

delene. RingnotfYlkene er Møre og Romsdal og Hordaland. NordsjøtrålfYlket er Rogaland, Båter med såkalte konvensjonelle redskaper hører hjemme i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Slår vi samamen reketrål og torsketrål, dominerer disse redskapene i Møre og Romsdal, Troms og Finnmark.

Den norske fiskerinæringen er sterkt konkurranseutsatt, siden vi eksporte­

rer det aller meste av det vi fanger og oppdretter. Norge er verdens tredje største eksportnasjon av fisk og fiskeprodukter. Men vi er ikke blant de ti største som fangst­

nasjon. Det er derfor viktig at vi er konkurransedyktige på alle leddene i verdikje­

den, fra fisker til konsument. Den norske havfiskeflåten konkurrerer derfor både direkte og indirekte med fiskebåter fra andre land. Direkte konkurrerer den med utenlandske fiskebåter ved at norske fiskebåter kan levere til utlandet i konkurran­

se med andre utenlandske fiskere. Det er også mulig for norske foredlingsbedrifter å kjøpe fisk direkte fra utenlandske båter. Importen av torsk fra russiske båter er meget omfattende. Indirekte konkurrerer norske fiskere med utenlandske fiskere og foredlingsanlegg i og med at de ferdige produktene i stor grad ender opp på de sam­

me markedene til slutt. En lite effektiv norsk fiskeflåte vil derfor ikke bare være et problem for fiskerne og båteierne som er direkte berørt, men vil være ødeleggende for konkurranseevnen for både landanlegg og eksportører.

Den russiske fiskeflåten som fisker i Barentshavet, er i ferd å bli gammel. Den planlagte fornyelsen er, såvidt vi kan se, ikke satt i verk. I Irland, Storbritannia og Island fornyes de store fiskebåtene. Både Island, Storbritannia og Irland har en mer

moderne fiskeflåte enn Norge for båter over

45

meter. For båter under

40

meter har alle de nevnte landene om lag like gamle båter. Mellom landene som fisker i Nordøst Atlanteren og Barentshavet, er det en meget markert forskjell når det gjelder utskiftingshastighet for store fiskebåter. Fortsetter dagens utvikling, vil aldersfor�

skjellen bli stadig større i Norges disfavør. I tillegg har utenlandske fiskebåter lette�

re adgang til byggestøtte enn norske båter dersom båtene bygges i Norge. Norske fiskebåter må konkurrere om en meget knapp ramme for verftsstøtte.

Det er en rekke lover og reguleringer som regulerer deltakelse i fiske. Disse lovene har kommet til over lengre tid og har gjennom endringer og tilføyelser blitt tilpasset aktuelle problemstillinger. De tekniske reguleringene av fiskerfartøy er tatt opp i denne rapporten med utgangspunkt i arbeid gjort av MARINTEK, Trondheim. De fartøytekniske reguleringene som brukes for å begrense fangstka­

pasiteten, går i hovedsak på bruttotonnasje, fattøylengde og lasteromskapasitet. Den praktiske tilpasningen til disse begrensningene har ført til bygging av båter som har dårlig drivstofføkonomi, dårlige sjøegenskaper og som kan være lite egnet til kvali�

tetsbehandling av fiskefångsten. Dårlig drivstofføkonomi fører til unødig mye for�

urensing i form av avgasser. Dårlige sjøegenskaper fører til dårlige arbeidsforhold med unødig stor fare for skade og ulykker. Båttekniske reguleringer for å regulere fangstkapasiteten, bør forenkles og helst bare avgrenses til reguleringer av lasterom­

skapasiteten. Da vil det bli bedre plass til kvalitetsbehandling av fisken og til bedre bo- og arbeidsforhold ombord.

Enhetskvoteordningen er nå innført som en fast ordning for trålflåten, ring­

notflåten og båter med konsesjon for Grønlandsreketrål. Ordningen har blitt prøvd forsøksvis tidligere, men er nå gjort permanent fram til år

201 1 .

Dette er såpass lang tid at det vil påvirke investeringsmønsteret. Enhetskvoter innebærer at et rederi med flere båter kan ta en båt ut av fiske og fordele kvoten på resterende båter. To rederier kan også slå seg sammen for å oppnå det samme. De aktive båtene får dermed stør­

re kvoter og større driftsinntekt i løpet av et år. Det er for tidlig å si hvordan ord­

ningen vil fungere i praksis for utviklingen av strukturen i flåten. Men den vil for­

håpentligvis føre til to ønskede virkninger: overkapasiteten, som faktisk finnes, vil bli redusert,· og lønnsomheten til de gjenværende båtene vil bli bedre. Enhetskvo­

ter er ikke omsettelige, og ordningen betyr derfor ikke det samme som fri omset­

ning av kvoter.

Skattereglene for fiskere og båteiere blir ktitisert av næringen. Ordningen med produktavgift for fiskere er moden for revisjon. Fiskere bør komme inn under de samme reglene for avgiftstrekk som næringsdrivende hvis det i det hele tatt er hensiktsmessig at de fortsatt skal bli betraktet som næringsdrivende. Det bør drøf­

tes seriøst om vanlige fiskere som ikke eier båt eller redskap, nå bør bli betraktet som vanlige arbeidsrakere i skattemessig forstand, men fortsatt med det særfradra­

get de har nå, på samme måte som sjøfolk. For redere er problemstillingen en annen.

De er klart næringsdrivende. Siden de i utgangspunktet må være aktive eiere, kom­

mer de inn under delingsmodellen for næringsdrivende. Dette fører til ekstra skat­

tebelastning sammenlignet med næringsdrivende som slipper delingsmodellens beregning av «personinntekt fra virksomheten». Den øvrige delen av skipsfarten har også en del spesielle skatteregler eller refusjonsordninger. Rederier som opererer i utenriksfart, kan oppnå fullt skattefritak. Under visse forhold kan de også få refun­

dert lønnsutgifter. Per i dag utgjør refusjonen om lag 20 prosent av bruttolønn. En del havfiskebåter mister viktig mannskap til den delen av flåten som kan dra nytte av slike gunstige skatteordninger og refusjonsordninger.

Fornying er for en fiskebåteier oftest et spørsmål om bedriftsøkonomisk lønnsomhet dersom tillatelse gis fra myndighetene. Myndighetene har også ført en streng praksis med hensyn til adgangen til å fornye flåten. De siste ti årene før

1994

har det for store grupper av havfiskebåter ikke vært lønnsomt å fornye. Når alle andre kostnader er betalt, gir ikke overskuddet en rimelig avkastning på kapitalinnsatsen.

Spesielt har dette vært markant for nordsjøtrålere som har hatt og fremdeles har dårlig lønnsomhet. Ringnotbåtene har opplevd flere magre år med liten lodde- og sildebestand. Nå er imidlertid utsiktene adskillig lysere for den siste gruppen.

Næringen ønsker å basere driften og eventuell fornyelse på reelle bedriftsø­

konomiske lønnsomhetskriterier. Den markerte reduksjonen av subsidier fra staten til fiskerinæringen som har funnet sted, støttes av denne delen av næringen og tro­

lig også av resten av fiskerinæringen. Det har vist seg å være mulig å drive uten de store overføringene som en tid preget fiskerinæringen. Men fremdeles blir det gitt mye støtte til andre næringer og til utenlandske konkurrenter. Noe av denne støt­

ten forrykker konkurransesituasjonen i havfiskeflåtens disfavør.

Vi tar også opp havfiskeflåtens rolle overfor de relaterte maritime næringe­

ne på land: verft- og utstyrsindustri, skipstekniske konsulenter og foredlingsindus­

tri. Vi finner et sterkt felles læringsmiljø mellom havfiskeflåten og resten av det maritime miljøet. De maritime næringene opplever havfiskeflåten som en spesiell kunde som ikke bare har betydning gjennom det aktivitetssvolumet den represen­

terer, men også i måten den opptrer på som kunde.

I kapitlet om havfiskeflåten og det maritime miljøet blir det lagt vekt på det felles læringsmiljøet som vi finner mellom havfiskeflåten og de relaterte maritime næringene på land. De fleste maritime næringene opplever havfiskeflåten som en spesiell kunde, som ikke bare har betydning gjennom det aktivitetsvolumet den representerer, men også i måten den opptrer på som kunde. Fiskebåtrederen som kunde blir karakterisert som direkte, kresen, utålmodig og med god evne

til

å spesifi­

sere krav og behov. Dessuten er han ei trofast kunde. Kunderelasjonen blir karakteri­

sert som tett og personlig. Ifølge industrien utgjør dette i sum et spesielt godt læringsmiljø, der kunnskapen lett finner veien fra den ene maritime næringen til den andre.

Læringsmiljøet gir seg i neste omgang utslag i utviklingsarbeidet som skjer i de maritime næringene. I første omgang er det i utviklingen av fartøy og utstyr at en merker effekten av nært og godt samarbeid. Det at norsk utstyr til fiskefartøy er markedsledende også internasjonalt, blir i første rekke tilskrevet det gode lærings­

miljøet, der fiskebåtrederen er aktivt til stede med sin brukerkompetanse. I neste omgang blir kunnskapen som er ervervet med fiskebåtene, overført til andre far­

tøy. Overføringsverdien ligger her også i at fiskefartøyene er kompliserte fartøy, noe som gjør at de ofte inneholder mer teknisk avansert utstyr og stiller større krav til funksjonalitet og slitasje enn andre fartøytyper.

Å

ha fiskeflåten som kunde stiller også krav til leverandørens organisering.

Særlig reparasjonsverftene og utstyrsleverandørene framhever at sesongene i fiske­

riene stiller store krav til deres evne til omstilling /fleksibilitet og til å ha et godt ser­

viceapparat. Det blir også hevdet at dette ikke bare er et organisatorisk spørsmål, men også et spørsmål om mentalitet.

De fiskeriene som den norske flåten deltar i, ser ut til å være pådrivere for videreutviklingen av båt og utstyr. Dette er i tråd med det som er sagt om hva nær­

het betyr for læringsmiljøet. De ulike maritime næringene har med seg ulik kom­

petanse inn i læringsmiljøet, og de har ulike roller i utviklingsarbeidet. Miljøet blir sammenliknet med en prosjektorganisasjon, der det skifter over tid og fra prosjekt til prosjekt hvem som er initiativtaker, prosjektleder og deltaker. Alle rar likevel til slutt nytte av resultatene. Denne effekten er ikke tilfeldig og utilsiktet, men skjer i og med forståelsen av et gjensidig avhengighetsforhold mellom de enkelte aktørene.

Vi ser også etter tegn til endring i det maritime miljøet rundt havfiskeflå­

ten. I den forbindelse ser vi nærmere på havfiskeflåten som marked for industrien, rekrutteringen til de maritime næringene, generasjonsskiftet i miljøet og arbeids­

delingen mellom land og sjø. Fiskebåtmarkedet er svært svingende, særlig for ny­

byggingsverftene. Det har ikke kommet fram tegn til at havfiskeflåten kommer til å endre seg vesentlig som marked framover.

I

dag går en stor del av nybyggingen ved norske verft til eksport. Fra hele miljøet bli det understreket at det er svært vik­

tig med et reelt hjemmemarked som basis for produktutvikling og eksport også i framtiden.

Rekrutteringen til både flåten og landindustrien kan bli kritisk framover.

Flåten og fiskeindustrien framhever særlig rekrutteringen til de ledende posisjone­

ne i næringene. I verkstedindustrien er det en mangel på fagarbeidere som rammer både verft og utstyrsprodusenter. Pågangen til de ulike fagutdanningene tyder på at flere av næringene vil ha en stor underrekruttering av faglært personale framover.

Rekruttering dreier seg også om hva slags kvalifikasjoner de ansatte har. I tråd med vektleggingen av fiskernes brukerkompetanse er næringene opptatt av å ha en ba­

lanse mellom teoretisk kunnskap og erfaringskunnskap. De opplever at ensidig teoretisk skolering av personalet er en fare for kommunikasjonen i læringsmiljøet.

Mange av bedriftene i det maritime miljøet rundt havfiskeflåten har vokst fram sammen med flåten de siste 50 årene. I dag skjer det et generasjonsskifte i store deler av dette miljøet. Som et resultat av dette skiftet blir det blant annet færre familie­

bedrifter, og i en slik prosess forekommer det også oppkjøp som fører til større enheter. Generasjonen som overtar, har dessuten mer teoretisk skolering, og legger dermed andre vurderinger til grunn enn den forrige generasjonen. Vi ser genera­

sjonsskiftet som en test på om de mekanismene vi har pekt på i denne rapporten, i hovedsak er basert på personlig lojalitet, eller om det læringsmiljøet vi har skildret, er så grunnleggende at neste generasjon vil søke å opprettholde det.

Vi ser på forholdet mellom fiskeriene og fiskeindustrien i lys av den arbeids­

delingen som eksisterer mellom disse næringene. Fiskeriene er råvareleverandører til fiskeindustrien, men i den grad det skjer foredling ombord, så er de også kon­

kurrenter. Samtidig hører de til to ulike kulturer, der fangstelementet er en viktig drivkraft i fiskeriene, mens fiskeindustrien nettopp er industriell. Vi karakteriserer disse næringene som komplementære: næringene kan trolig vinne mye på å se på sine respektive konkurransefordeler framfor å konkurrere på de samme produkte­

ne. Skjæringspunktet mellom sjø og land handler derfor om hvordan en kan opti­

malisere arbeidsfordelingen med hensyn til verdiskaping og lønnsomhet.

I

tillegg ser vi på hvordan definisjonen av ombordproduksjon er et hinder for kommersiell utnyttelse av det som i dag blir regnet som avfall og ufisk. Det finnes for eksempel, både et nasjonalt og internasjonalt marked for innmaten. Det blir ikke utnyttet, fordi konsesjonsvilkårene hindrer at det blir plassert nødvendig maskineri ombord som kan ta vare på innmaten. Nisjer for fiskeslag som delvis må bearbeides straks etter fangst, blir av samme årsak heller ikke utviklet. Dette hindrer også produktutvik­

lingen av det utstyret som skal til for disse operasjonene.

Det vi finner, er i tråd med de mekanismene som tidligere er identifisert for det totale norske maritime miljøet. Vi identifiserer i tillegg havfiskeflåten som en aktør med en større utviklingseffekt for enkelte deler av det maritime miljøet enn det som har kom­

met fram i tidligere furskning. Vi ser at havfiskeflåten ser ut til å være tilnærmet like viktig for "sitt" kluster som handelsflåten er det for sitt. Men vi understreker at det er en sterk gjensidighet i forholdet mellom havfiskeflåten og de relaterte maritime næringene.

De mekanismene vi har funnet, er det vanskelig å «sette to streker unden>; de vil endres gradvis over tid, og de er avhengige av de sosiale relasjonene mellom aktørene for å opprettholdes. Derfor kommer de ikke direkte til syne som poster på et budsjett eller som et ledd i utregningen av bruttonasjonalproduktet. Men de er like fullt virk­

somme, og når en vet at mekanismene er der, kan en legge til rette for at de også skal fortsette med å virke og kanskje forsterkes.

Kapittel 1 Innledning

Fiskeridebatter er som oftest meningsbrytninger som f'ar temperaturen til å stige sterkt hos de involverte. Kystfiske mot havfiske, norsk flåte mot russisk og islandsk flåte, fiskedag mot myndigheter, reder mot mannskap, sentre mot distrikter. Lis­

ten kunne gjøres mye lengre. De ulike rammevilkårene for havfiskeflåten og arbeids­

delingen mellom havfiskeflåten, kystflåten og fiskeindustrien er i dag aktuelle po­

litiske debattemaer. Havfiskeflåten er likevel en næring som er lite beskrevet andre steder. Denne rapporten er en samlet beskrivelse av en norsk næring med 360 far­

tøy - «bedrifter» - og 8000 fiskere. Næringen framskaffer store deler av Norges vik­

tigste eksportartikkel etter oljen - fisken. Vårt mål er at rapporten skal være en kil­

de til relevant informasjon for aktører innen næringen selv, i organisasjonene og hos de offentlige myndighetene.

Tema

Formålet med dette prosjektet er å få fram relevant kunnskap om den konkurran­

semessige posisjonen til den norske havfiskeflåten og om hva havfiskeflåten betyr som kunde og leverandør for de maritime næringene på land. Det er lagt vekt på å få en så omfattende beskrivelse av næringen som mulig.

Vi har avgrenset havfiskeflåten til å omfatte fiskebåter på 28 meter eller mer.

Flåten er videre delt inn i:

• ringnotflåten

• torsketrålere

• reketrålere

• nordsjøtrålere

• konvensjonelle fartøy

Tematisk er rapporten delt i fire:

1. Omfanget av havfiskeflåten;

en beskrivelse av havfiskeflåten, hvor den er hjem­

mehørende og hvor mannskapet i flåten er bosatt. Fangstmønsteret til de ulike fartøytypene i flåten blir også skildret her.

2. Den nære internasjonale fiskeflåten:

det blir trukket sammenligninger inter­

nasjonalt til den islandske flåten, den nordvest+fussiske flåten og de nærmeste konkurrentlandene innen EU-flåten.

3. Havfiskeflåten og myndighetene;

vi går gjennom ulike lover og reguleringer som setter viktige rammer for havfiskeflåtens virksomhet.

4.

Kostnadsstrukturen og lønnsomheten i havfiskeflåten;

en oversikt over hvordan kostnadene i ulike deler av flåten er sammensatt og hvilke krav til bedrifts­

økonomisk lønnsomhet som må stilles for at en skal kunne gjennomføre rein­

vestering i flåten.

5. Forholdet mellom havfiskeflåten agde maritime næringene på

land; det blir rettet søkelys mot relasjonen mellom flåten og de relaterte maritime næringene.

Samlet sett gir dette en helhetlig beskrivelse av struktur og konkurranseforhold i havfiskeflåten, i tillegg til det gjensidige samspillet med aktørene i det maritime klusteret rundt flåten.

Metode

Rapporten bygger på ulike datakilder og gjør bruk av ulike vitenskapelige metoder.

Fiskeridirektoratet i Bergen samler inn data som beskriver strukturen i den norske fiskeflåen. Dataene blir hvert annet år publisert i en aktivitets- og strukturanalyse, siste gang i

1995.

I vår rapport har vi brukt en annen inndeling i fartøygruppe enn den Fiskeridirektoratet bruker. Vi har derfor fått laget en rekke spesialtabeller for vår rapport. Tallene i våre tabeller er også i noen tilfeller mer ajourførte enn i den siste publiserte aktivitets- og strukturanalyse.

Budsjettnemda for fiskerinæringen publiserer hvert år grundige driftsunder­

søkelser for fiskebåter

13

m sd. og over. Det er Kontoret for driftsøkonomiske undersøkelser ved Fiskeridirektoratet som gjennomfører undersøkelsene. Den inn­

delingen etter driftsform og båtlengde som brukes i den publiserte driftsundersø­

kelsen, passer ikke helt vårt formål. Vi har derfor fått beregnet egne driftsundersø­

kelser for de fartøygruppene som passer med de inndelingene vi har brukt i vår rapport. Fiskeridirektoratet skal ha stor takk for den hjelp de har ytt oss.

18

Garantikassen for fiskere har gitt oss oversikt over registrerte fiskere på kommune­

nivå fram til

1993.

Disse dataene er også sortert på båtstørrelse. Det finnes ikke tilsvarende data etter

1993.

Vi har ellers konsultert skipsregistre i Storbritannia, Irland, Island og Nor­

ge for å ra en detaljert oversikt over båter over

28

meter. FAO i Roma har gitt oss oversikt over fiskebåter i de ulike EU land. Statistikken fra FAO er noe eldre enn annen statistikk vi har ratt tak i, og vi har derfor benyttet tallene fra FAO med noe forsiktighet.

Andre studier av norsk og utenlandsk fiskerinæring har tatt opp problem­

stillinger som tangerer eller delvis overlapper vår problemstilling. Vi har benyttet oss av det arbeidet som andre forskere allerede har dokumenter i sine rapporter.

Fullstendige referanser er gitt til de kildene vi har brukt. Imidlertid har vi ofte måttet bearbeide eller sette sammen på en annen måte informasjon som finnes i andre trykte kilder. I slike tilfeller er det alltid en mulighet at feil oppstår eller andres arbeid blir gjengitt på en ufullstendig måte. Feil og uklarheter vi blir gjort oppmerksom på, vil bli rettet opp ved seinere opptrykk av rapporten.

Den siste delen av prosjektet, som tar for seg havfiskeflåtens betydning for de maritime næringene, retter søkelyset mot

relasjonene

mellom havfiskeflåten og resten av det maritime miljøet. Vi vil undersøke hva som er rollen til fiskeriene i dette miljøet i dag, og hva relasjonene består av. Slike «hva»- spørsmål kan ^{på den} ene siden utforskes ved å gjennomføre en rundspørring, der en statistisk analyserer svarene fra et representativt utvalg av de maritime aktørene. Vi er derimot først og fremst ute etter de

kvalitetene

som relasjonene mellom havfiskeflåten og de andre maritime næringene står for. Fra tidligere forskning vet vi litt om hva dette har betydd historisk, men vi har lite dokumentasjon som sier noe om dagens situasjon.

Vi har altså et utforskende utgangspunkt for vårt spørsmål og har derfor valgt en metodisk innfallsvinkel med utgangspunkt i kvalitative forskningsteknikker (Yin

1984).

Vi har gjennomført

ekspertintervjuer

med ti nøkkelinformanter fra de ulike delene av det maritime miljøet for å ra fram samspillet mellom havfiskeflåten og de andre maritime næringene:

• fiskebåtredere

• verft - nybygg og reparasjonsverft

• skipsutstyrsprodusenter

• fiskeutstyrsprodusenter

• skipskonsulenter

• fiskeindustrien

• utstyr til foredling ombord og på land

Alle informantene er personer med lang erfaring fra sine respektive bedrifter og bransjerl, Informantene ble besøkt av Fafo, og intervjuene varte opp til halvannen time. Informantene ble bedt om å svare på spørsmålene mer som representanter for sin egen næring enn på vegne av sin egen bedrift (se temaliste for intervjuene i ved­

legg

1).

Vårt inntrykk er at dette gjorde de også, selv om eksemplene naturlig nok oftest var hentet fta hverdagen i egen bedrift. De fleste informantene er hentet fra foretak på Nordvestlandet. Dette ble delvis gjort av hensyn til datainnsamlingen, men på denne måten har vi også studert det maritime miljøet i en av regionene der havfiskeflåten står sterkt. Nordvestlandet har et identifisert maritimt kluster, og en skulle dermed forvente at de mekanismene vi er på leting etter, skulle være tydelige i denne landsdelen. På denne måten er utvalget en styrke ved prosjektet. I utvalget ligger det på den andre siden en metodisk risiko for at vi far et bilde av det mariti­

me miljøet som i for sterk grad er preget av situasjonen på Nordvestlandet og som kanskje ikke funger opp mekanismer i andre regioner. Sammensetningen av refe­

ransegruppen er en sikring for å funge opp slike skjevheter. I tillegg har vi sendt utkast til kapittel

5

til gjennomlesning hos relevante aktører innen forskning, maritime organisasjoner og utdanning hvor det blir jobbet med disse problemstillingene.

Informantene har også hatt anledning til å kommentere utkast til kapitlet.

I tillegg til intervjudata er informasjonstilfanget i kapittel

5

supplert med statistikk over blant annet bygging av fiskebåter ved norske verft, eksport av fiske­

fartøy og søknaden til fiskerirettet utdanning. Det vil bli gjort rede for de ulike datakildene etter hvert som dataene blir anvendt. Studien støtter seg også på tidligere forskning på dette feltet, særlig studier av det norske maritime miljøet som er blitt gjort på

90-

tallet. Et resyme av tidligere forskning er inkludert i kapittel

5.

, Vi har ikke fått tilbakemelding fra alle informantene om hvorvidt de vil stå på en infor­

mantliste, derfor har vi valgt å ikke sette opp en slik liste.

Kapittel 2 Havfiskeflåtens omfang

Hjemmehørigheten til havfiskeflåten.

Merkeregisteret for fiskefartøy føres av Fiskeridirektoratet og omfatter alle fartøy med motor som brukes til ervervsmessig fiske og som eies av fiskere som oppfyller betingelsene for å være innført i fiskermanntallet. I tabell

2. 1

nedenfor vises utvik­

lingen i antall registrerte fiskefartøy fordelt på regioner og størrelsesgruppene

1 3- 27,9

m sd. og

28

m sd. og over. Vi har tatt med fiskebåter fra

1 982

til

1 994,

som er det siste året det er blitt publisert tabeller for. På landsbasis er antall fartøy

1 3

^m

st.!. og over betydelig redusert, fra

2400

i

1 982

til

1617

i

1 994.

T ilbakegangen er på

33

prosent på tolv år. Andelen av store fiskebåter, dvs de som er over

28

meter,

Tabell 2.1 Antall fiskefartøy i størrelsesgruppen 13 m st.1. og over 1982-1994. Fordelt på regioner og størrelsesgrupper

1982

. -

Nord-Norge, hvorav: 1237

13-27,9 m st.1. 1067

28 m st.1. og over 170

� ... _--�--_.-

Trøndelag, hvorav: 113

13-27,9 m st.1. 100

28 m st.1. og over 13

Vestlandet, hvorav: 675

13-27,9 m st.1. 405

28 m st.l. og over 270 RogalandNest-Agder, hvorav: 265

13-27,9 m st.1. ^t 219

28 m st.1. og over 46

. ' _ 0 -

Skagerrakkysten, hvorav: 110

13-27,9 m st.1. 110

28 m st.1. og over O

Hele landet. hvorav: 2400

13-27,9

m

st.1. 1901

28 m st.!. og over 499

Kilde: Fiskeridirektoratet 1996

1984 1162 1004 158 113 98 15 627 379 248 256 214 42

- -_ .. .. -

102 102 O 2260 1797 463

1986 976 819 1 57 95 80 15 529 281 248 209 167 42 88 88 O 1897 1435 462

1988 1990 1992 1994 926 861 848 840 773 720 716 725 153 141 132 115

96 93 95 96

78 80 86 88

18 13 9 8

517 472 427 434 275 238 221 226 242 234 206 208 220 213 190 172 179 173 151 141

41 40 39 31

113 91 78 75

113 91 78 75

O O O O

-

1872 1730 1638 1617 1418 1302 1252 1255 454 428 386 362

er relativt stabil i forhold til antall båter mellom

13

og

28

meter. Store fiskebåter er imidlertid ikke likt fordelt langs kysten, verken absolutt eller i forhold til andre fis­

kebåter. Store fiskebåter er helt fraværende på Skagerrakkysten, hvor det er ingen fartøy i størrelsesgruppen

28

m sd. og over. De fleste kystfartøyene (under

28

m sd.) hører hjemme i de tre nordligste fYlkene, mens havfiskeflåten

(28

m sd. og over) i hovedsak er hjemmehørende på Vestlandet og i Nord-Norge med konsen­

trasjon i fYlkene Troms, Hordaland og Møre og Romsdal.

Den fYlkesvise fordelingen av havfiskeflåten er vist i tabell

2.2

for perioden

1982-94.

I

1994

er det registrert

362

havfiskefartøy. Av disse hadde

131

tilhørig­

het i Møre og Romsdal. Der er litt over en tredel av alle havfiskefartøyene. Deret­

ter kommer Troms og Hordaland med

48

fartøy i hvert fYlke. Troms har tradisjo­

nelt hatt et par flere havfiskefartøy enn Hordaland, men fYlket har hatt en markert nedgang etter

1990.

Nordland og Troms er de to fYlkene som har hatt den største relative nedgangen i sin havfiskeflåte. Den største absolutte nedgangen finner vi imidlertid i Møre og Romsdal. Dette fYlket har likevel beholdt sin relative andel av flåten.

Det samlede bildet viser altså en jevn nedgang i havfiskeflåten. På landsba­

sis var nedgangen spesielt stor fra

1990

til

1992.

Den jevne nedgangen er fordelt på alle fYlkene, men med noe ulikt mønster. Den største reduksjonen i antall far­

tøy hadde Møre og Romsdal i perioden

1990-1992

med en nedgang på

25

fartøy, men fram til

1990

hadde fYlket et forholdsvis konstant antall fartøy. Hordaland hadde i toårsperioden

1992-1994

en økning på seks fartøy. Troms, Finnmark, Sogn og Fjordane og Hordaland hadde en forholdsvis jevn tilbakegang i perioden, men Tabell 2.2 Antall registrerte fiskefartøy i havfiskeflåten for hvert annet år i perioden 1982- 1994. Fylkesvis fordeling

1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994

Finnmark 44 40 43 41 40 36 32

Troms 69 66 67 63 60 55 48

Nordland 57 52 47 49 41 41 35

Nord-Trøndelag 1 3 4 6 4 5 4

Sør-Trøndelag 12 12 11 12 9 4 4

Møre og Romsdal 166 158 163 163 162 137 131

Sogn og Fjordane 40 36 35 32 29 27 29

Hordaland 64 54 50 47 43 42 48

Rogaland 45 41 41 41 38 39 30

Vest-Agder 1 O 2 O 1

Hele landet 499 463 462 454 428 386 362

Kilde: Fiskeridirektoratet 1994

de to sistnevnte fYlkene var de eneste som fikk stigning i antall fartøy i tidsrommet

1992-1994.

Endringen er imidlertid så liten at det er vanskelig å kalle den en trend.

Den forholdsvis sterke nedgangen fra

1988

til

1994

faller sammen med en periode med svak lønnsomhet for alle grupper havfiskefartøy. På grunn av den lave lønn­

somheten har det vært liten utskifting i havfiskeflåten. Det er først fra

1 994

og se­

nere at lønnsomheten har forbedret seg. De statlig gitte totalrammene for fornying av fiskeflåten har vært knappe og har i tillegg gått til både fornying og ombygging.

For havfiskeflåten er det bare tilstrekkelig kontraktramme for to til tre store fiske­

fartøy hvert år. Dette vil vi komme tilbake til i et senere kapittel.

Antall fiskefartøy fordelt på størrelsesgrupper

Det kan være av interesse å dele havfiskeflåten opp i undergrupper og undersøke disse nærmere. I strukturanalysen har vi delt båtene over

28

meter i undergrupper etter lengde. Tabell

2.3

viser antall merkeregistrerte havfiskefartøy fordelt på seks størrelsesgrupper og fYlker i

1 994.

Naturligvis vil lengde være et noe enkelt mål, siden moderne fiskefartøy vil variere i lengde i forhold til de tekniske begrensing­

ene som gjelder for båtgruppene. Moderne ringnotbåter bygges lengre enn moder­

ne torsketrålere. Forskjellen mellom fYlkene slik den kommer fram i tabellen, vil derfor være et utslag av fiske etter ulike fiskeslag.

Det framgår av tabellen at de virkelig store havfiskefartøyene, de over om lag

50

meter, finnes i Møre og Romsdal og i Hordaland. Om lag tre firedeler av alle store fiskefartøy over

50

meter tilhører disse to fYlkene. Disse båtene er først

Tabell 2.3 Antall merkeregistrerte fartøy i havfiskeflåten i 1994. Fordelt på fylker og seks størrelsesgrupper (Meter)

28-30,9 31-35,9 36-40,9 41-45,9 46-50,9 51 og over

Finnmark 2 8 O 5 14 3 32

Troms 9 9 6 9 10 5 48

Nordland 3 4 5 10 12 35

Nord-Trøndelag ^O 1 O 1 4

Sør-Trøndelag ^O 1 O O 2 4

Møre og Romsda 8 37 19 9 12 46 1 3 1

Sogn o g Fjordane O 1 1 9 4 2 3 29

Hordaland 2 7 5 O 5 29 48

Rogaland 7 11 5 5 1 1 30

Vest-Agder ^{O O O O O}

Hele landet 32 89 47 38 54 102 362

Kilde: Fiskeridirektoratet 1996

og fremst store ringnotbåter som fisker etter pelagisk fisk, i tillegg til båter med lisens for ombordproduksjon. Finnmark har imidlertid de fleste registrerte fartøyene i størrelsesgruppen

46-50,9

meter, mens Troms har de fleste fartøyene i størrelses­

gruppen

28-30,9

meter. Troms og Møre og Romsdal har like mange fartøy i stør­

relsesgruppen

41-45,9

meter.

Utviklingen i perioden

1982-1994

for antall fartøy innen hver lengdegruppe vises ikke i detalj i tabell

2.3.

Hordaland har hatt en 'viss økning i den største grup­

pen i perioden

1992-1994.

Møre og Romsdal hadde en markert økning på mer enn

20

fartøy fra

1982

til

1990,

men har etter

1990

hatt en reduksjon av gruppen spesielt store fiskefartøy. Ingen av de andre fylkene hadde en dramatisk endring innen den største lengdegruppen.

Vi kan oppsummere dette avsnittet med å sammenligne registrerte havfis­

kebåter med antall helårsdrevne fiskebåter

8-12,9

meter og

13-27,9

meter. For mindre fiskebåter er det viktig å skille mellom registrerte fiskebåter og helårsdrev­

ne fiskebåter. Hallenstvedt og Søvik

(1996)1

har vist at bare om lag

19

prosent av fiskefartøyene under

28

meter som er registret i merkeregisteret, kan klassifiseres som helårsdrevne.

Tabellen viser at om lag elleve prosent av alle fiskefartøyene med helårsdrift er over

28

meter. Spesielt i vestlandsfYlkene, fra Møre og Romsdal til Rogaland, er det mange havfiskefartøy i forhold til fiskebåter under

18

meter. Særlig i Nordland og langs strekningen AgderfYlkene til svenskegrensen er det ta havfiskefartøy i for­

hold til totalt antall fiskefartøy med helårsdrift.

Tabell 2.4 Fylkesvis fordeling: helårsdrevne fiskefartøy over 8 meter, 1 994

8-12,9 1 3-27,9 28 og over Sum

Finnmark 258 1 13 32 403

Troms 284 148 48 444

Nordland 655 344 35 1034

Nord- og Sør-Trøndelag 160 61 8 235

Møre og Romsdal 242 90 131 463

Sogn og Fjordane 67 49 29 145

Hordaland 50 29 48 1 27

Rogaland 51 60 30 141

Resten av landet 1 1 7 1 16 234

Hele landet 1884 1016 362 3263

Kilde: Hallenstvedt og Søvik (1996) og Fiskeridirektoratet

1 A. Hallenstvedt og Greta Søvik: «Struktur og kapasitetstilpasning i kystflåten», Norges fiskerihøgskole, Tromsø, mai 1996, side 29.

Store fiskefartøy er helårsdrevne

I 1 994 var 92 prosent av fiskeflåten i størrelsesgruppen 28 m sd og over helårsdre­

vet. Helårsdrift er definert som 30 uker eller mer på fiske i løpet av et år (det finnes unntak for enkelte fartøygrupper). Omtrent to prosent av havfiskeflåten var ikke i drift som fiskefartøy i 1 994. Disse to prosentene besto av fartøy som enten var beskjeftiget i annen virksomhet som kystvakt, bruksvakthold, oppsynstjeneste, frakt­

fart o.l. eller som lå i opplag hele året. Resten på seks prosent defineres som ikke­

helårsdrevne fiskefartøy. I 1 994 var 8 1 prosent av den merkeregistrerte kystflåten (1 3-28 m sd.) helårsdrevet, fire prosent var ikke i drift som fiskefartøy og resten på 1 5 prosent var ikke helårsdrevet. Det er derfor en klar tendens til at fiskebåter er helårsdrevet i større utstrekning jo større de blir.

Havfiskeflåten i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland er mer helårsdrevet enn flåten i de tre nordligste fylkene. Det er om lag 30 havfiskefartøy på landsbasis som i 1 994 ikke kan karakteriseres som helårsdrev­

ne som fiskefartøy. Om lag 20 av disse ligger i de tre nordligste fylkene. De tre nordligste fylkene har derfor en uforholdsmessig stor andel av den delen av havfis­

keflåten som har liten aktivitet. I Nordland, som har lavest andel helårsdrift, er bare 82 prosent av havfiskeflåten helårsdrevet etter den definisjonen vi har brukt.

De største havfiskekommunene

Vi har tidligere i dette kapidet konsentrert oss om å vise båttilhørighet på fylkesnivå.

Denne oppdelingen gir det klareste bildet når vi skal se på utviklingen i den havgå­

ende fiskeflåten over tid. Det er 31 kommuner som har fire eller flere havfiskebå­

ter. I Møre og Romsdal har elleve kommuner mer enn fire havfiskebåter. I andre fylker er det imidlertid en viss konsentrasjon. I Finnmark er havfiskeflåten konsen­

trert til kommunene Hammerfest, Båtsfjord og Nordkapp. Dette er på mange måter naturlig, siden de to første stedene har store produksjonsbedrifter for produksjon av torskefisk. I Nordkapp kommune er det bare registrert fire havfiskebåter. Dette er etter vår mening lite i forhold til den store ftskeriaktiviteten som ellers finner sted i denne kommunen. Ferskfisktrålere er i stor grad knyttet til bestemte landanlegg via eierforhold og vertikal integrering. I Troms er flåten i stor grad konsentrert til Tromsø kommune, og i Hordaland står Austevoll og Bømlo som to spesielt sterke havfiskekommuner.

Tabell 2.5 gir en oversikt over hjemmehørigheten i havfiskeflåten på kom­

munenivå i 1 994. Bare kommuner med minst fire båter over 28 m er tatt med i tabellen. Herøy kommune i Møre og Romsdal har desidert de fleste fartøyene i havfiskeflåten. Rundt en tredel av fiskerikommunene på denne lista tilhører Møre og Romsdal fylke. Deretter kommer Troms og Nordland med fire kommuner i hvert fylke.

Tabell 2.5 Fiskefartøy i størrelsesgruppen 28 m st.1. og over i 1 994. De største fiskerikom- munene etter antall fartøy

Rangering Kommune Fylke Fartøy i alt

1 Herøy Møre og Romsdal 28

2 Tromsø Troms 21

2 Haram Møre og Romsdal 21

4 Giske Møre og Romsdal 20

4 Austevoll Hordaland 20

6 Karmøy Rogaland 17

7 Ålesund Møre og Romsdal 15

8 Vågsøy Sogn og Fjordane 12

8 Bømlo Hordaland 12

10 Hammerfest Finnmark 9

11 Vestvågøy Nordland 8

11 Sande Møre og Romsdal 8

13 Selje Sogn og Fjordane 7

13 Eigersund Rogaland 7

13 Fræna Møre og Romsdal 7

16 ørsta Møre og Romsdal 6

16 Båtsfjord Finnmark 6

18 Smøla Møre og Romsdal 5

18 Lenvik Troms 5

18 Øksnes Nordland 5

18 Harstad Troms 5

18 Bremanger Sogn og Fjordane 5

23 Fjell Hordaland 5

23 Hareid Møre og Romsdal 4

23 Sandøy Møre og Romsdal 4

23 Andøy Nordland 4

23 Hadsel Nordland 4

23 Vikna Nord-Trøndelag 4

23 Skjervøy Troms 4

23 Averøy Møre og Romsdal 4

23 Nordkapp Finnmark 4

Kilde: Fiskeridirektoratet 1996

Aldersutvikling for havfiskeflåten

Den norske havfiskeflåten er nå gammel. Spesielt båter over om lag 40 meter er eldre enn havfiskeflåten i Irland, Storbritannia og Island. Vi skal komme tilbake til disse landene, og vi] nå først konsentrere oss om den norske havfiskeflåten.

Tabell 2.6 viser fiskefartøy 1 3 meter og over som er registrert i merkeregis­

teret ved utgangen av 1 994, slik de fordeler seg på opprinnelig byggeår og størrel­

se. Det at fartøyets byggeår legges til grunn, innebærer at ombygde båtskrog er oppført med opprinnelig byggeår av skroget og ikke med ombyggingsår.

Over 50 prosent av fartøyene er bygd før 1 970. Hvis vi ser på hver enkel størrelsesgruppe, oppdager vi at de fleste fartøyene i størrelsesgruppen 28-30,9 m ble bygd i perioden 1 960-69, mens de fleste fartøyene i de neste fire størrelsesgrup­

pene er bygd i perioden 1 970-79. I størrelsesgruppen 5 1 m og over er de fleste far­

tøyene bygd i perioden 1 980-89.

En regional fordeling etter byggeår for fartøy 13 m sd. og over viser at Nord­

Norge hadde de fleste nybyggede fartøyene i disse seks periodene. Vestlandet er på andre plass og har økt sin andel av nybygg de to siste periodene.

Tabellen viser at det er

fa

fiskebåter som har blitt anskaffet etter 1 990. Det­

te gjelder både store og små båter. Men fiskeflåten over og under 28 meter, hen­

holdsvis, har holdt ulik takt i oppbyggingen. Båter under 28 m som fremdeles er i drift, ble anskaffet noenlunde jevnt hvert tiår fra 1 950. Flåten av store fiskebåter er bygd opp spesielt på 1 960- og 70-tallet. Dette har sine historiske grunner og skyl­

des både de teknologiske endringene i sidefisket som fulgte med innføringen av kraftblokk, og overgangen til moderne trålteknologi med hekktrålere. Flåten av skip med ombordproduksjon ble bygd opp på slutten av 1980-tallet, men denne flåten er relativt liten sett i forhold til hele havfiskeflåten og omfatter i dag 22 fartøy.

Nyanskaffelser av store fiskebåter følger derfor et annet mønster enn mindre båter.

Tabell 2.6 Antall og prosentvis fordeling av registrerte fiskefartøy 1 3 m og over, etter byggeår

1 3-28 m Over 28 m Alle m

Antall Prosent Antal l Prosent Antall Prosent

Før 1 950 og uoppgitt 231 1 8 20 6 251 1 6

1950--1 959 201 1 6 38 1 0 239 1 5

1 960--1 969 276 22 89 25 365 23

1970--1 979 235 1 9 1 36 38 371 23

1 980--1 989 258 2 1 68 1 9 326 20

1 990--1 994 54 4 1 1 3 65 4

Hele flåten 1 255 1 00 362 100

I

^{1 6 1 7 1 00}

Kilde: FiSkeridirektoratet 1 995