Kommunens ansvar for forebygging av skader
Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
NVEs fagsamling om helhetlig for valtning i nedbør sfeltet Arendal, 19. mar s 2019
Fylkesmannens oppgaver på beredskapsfeltet
Fylkesmannen
- Instruks for FMs samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid
- Årlige styrende dokumenter
Over sikt
Kommunale ROS- analyser
Virksomheters ROS-analyser
ROS Agder
Håndtering
Varsling
Rapportering (fag/ samordn.)
Samordning
Eget planverk stab/ varsling
FB-råd ABU
Komm.
Forebygging
Plangjennom- ganger
Øvelser
Tilsyn
Råd og veiledning
Beredskapsprinsippene:
- Ansvar sprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet
Samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv i fare. Slike hendelser kan være utløst av naturen, være et utslag av tekniske eller
menneskelige feil eller bevisste handlinger.
(Meld.St. 10 (2016-2017) – Risiko i et trygt samfunn)
Samfunnssikker het
- Sivilbeskyttelsesloven
- Forskrift om kommunal beredskapsplikt - Plan- og bygningsloven
- § 3-1
- § 4-3, jfr. §§ 11-8 og 12-6.
- § 28-1
- Byggteknisk forskrift (TEK17) med veileder
- SPR for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging - SPR for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning
- Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling (Rundskriv H-5/18) - ++
Kr avene
Sivilbeskyttelsesloven § 14
Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i
kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og
sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse.
Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27.
juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven).
Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og
byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalysen.
Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen.
Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret.
Analysen skal som et minimum omfatte:
a. eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen.
b. risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen.
c. hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre.
d. særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur.
e. kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet.
f. behovet for befolkningsvarsling og evakuering.
Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalysen.
Der det avdekkes behov for videre detaljanalyser skal kommunen foreta ytterligere analyser eller oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse. Kommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak.
For skrif t om kommunal beredskapsplikt § 2
Planstrategi (§
Beredskaps- 3) plan (§ 4)
Øvelser (§ 7)
Areal- planlegging (§
3)
Sektor-ROS (§ 1)
Sektor-
planverk Kommune-
planen
Helhetlig ROS- analyse (§ 2)
Samordning
Kritisk infrastruktur
Transpor tnettet Tele- og datanett Vann- og avløpsnett Energiproduksjon og -nett
Kritiske
samfunnsfunksjoner
Energiforsyning Fremkommelighet for
personer og gods
Elektronisk kommunikasjon Helse- og
omsorgstjenester
Vannforsyning og avløpshåndtering
Forsyning av mat og medisiner
Kriseledelse og krisehåndtering Forsyning av
drivstoff Husly og varme
Særlig sårbare grupper
Nød- og redningstjeneste
På bakgrunn av den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal kommunen:
a. utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet.
b. vurdere forhold som bør integreres i planer og prosesser etter lov 27. juni 2008 nr.
71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven).
For skrif t om kommunal beredskapsplikt § 3
Helhetlig og sys tematisk samfunnssikker hets- og beredskapsarbeid
Planstrategi
Kommune- planens arealdel
Kommune- planens samfunnsdel
Hensyns-soner, temakar t, mm.
Reg.best- emmelser
Strategi, mål, delmål
Økonomi-plan
Helhetlig ROS- analyse
Overordnet beredskaps-
plan
Kommune- delplan for samf sikk.?
Helhetlig ROS
- Fare- og aktsomhetskart
- Kommuneplan og reguleringsplaner for omkringliggende områder,
herunder hensynssoner med bestemmelser
- Lover, forskrifter, veiledere, rapporter, nasjonale forventninger
- Kommunens helhetlige ROS-analyse og plan for oppfølging
- ROS-analyser for utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel,
områdereguleringer og naboplanområder.
- Fagekspertise og lokal kunnskap - Grunnundersøkelser
- Krav til aktuelle fagområder eller virksomheter
- Funn fra eksisterende ROS-analyser, herunder krav til ROS-vurderinger innen kommunens egne fagområder (f. eks. drikkevann og innsatstid for brannvesenet)
- Klimaprofiler for fylkene eller annen informasjon om klimaendringer.
Kunnskapsgrunnlaget (ref. DSBs veileder)
- Klimautviklingen gir økt uvisshet («Den ukjente hendelsen») - Kompetansebehovet øker
- Organisering av beredskapsarbeidet og planarbeidet i kommunen - Ny kunnskap som avdekker risiko i allerede bebygde områder
- Er kommunen en kompetent kravstiller (til seg selv og utbyggere)?
Utfor dringer
God arealplanlegging innebærer å gå fr a høy risiko for
de tt e…..
til de tt e…..
Facebook Fylkesmannen i Agder Yngve Årøy
fmavyaa@fylkesmannen.no Tlf.: 38176250 / Mob.: 95136846 fylkesberedskapssjef