• No results found

Kommunens ansvar for forebygging av skader

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Kommunens ansvar for forebygging av skader"

Copied!
16
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Kommunens ansvar for forebygging av skader

Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

NVEs fagsamling om helhetlig for valtning i nedbør sfeltet Arendal, 19. mar s 2019

(2)
(3)

Fylkesmannens oppgaver på beredskapsfeltet

Fylkesmannen

- Instruks for FMs samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

- Årlige styrende dokumenter

Over sikt

Kommunale ROS- analyser

Virksomheters ROS-analyser

ROS Agder

Håndtering

Varsling

Rapportering (fag/ samordn.)

Samordning

Eget planverk stab/ varsling

FB-råd ABU

Komm.

Forebygging

Plangjennom- ganger

Øvelser

Tilsyn

Råd og veiledning

Beredskapsprinsippene:

- Ansvar sprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet

(4)

Samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv i fare. Slike hendelser kan være utløst av naturen, være et utslag av tekniske eller

menneskelige feil eller bevisste handlinger.

(Meld.St. 10 (2016-2017) – Risiko i et trygt samfunn)

Samfunnssikker het

(5)

- Sivilbeskyttelsesloven

- Forskrift om kommunal beredskapsplikt - Plan- og bygningsloven

- § 3-1

- § 4-3, jfr. §§ 11-8 og 12-6.

- § 28-1

- Byggteknisk forskrift (TEK17) med veileder

- SPR for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging - SPR for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning

- Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling (Rundskriv H-5/18) - ++

Kr avene

(6)

Sivilbeskyttelsesloven § 14

Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i

kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og

sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse.

Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27.

juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven).

Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og

byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalysen.

(7)

Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen.

Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret.

Analysen skal som et minimum omfatte:

a. eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen.

b. risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen.

c. hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre.

d. særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur.

e. kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet.

f. behovet for befolkningsvarsling og evakuering.

Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalysen.

Der det avdekkes behov for videre detaljanalyser skal kommunen foreta ytterligere analyser eller oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse. Kommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak.

For skrif t om kommunal beredskapsplikt § 2

(8)

Planstrategi (§

Beredskaps- 3) plan (§ 4)

Øvelser (§ 7)

Areal- planlegging (§

3)

Sektor-ROS (§ 1)

Sektor-

planverk Kommune-

planen

Helhetlig ROS- analyse (§ 2)

Samordning

(9)

Kritisk infrastruktur

Transpor tnettet Tele- og datanett Vann- og avløpsnett Energiproduksjon og -nett

Kritiske

samfunnsfunksjoner

Energiforsyning Fremkommelighet for

personer og gods

Elektronisk kommunikasjon Helse- og

omsorgstjenester

Vannforsyning og avløpshåndtering

Forsyning av mat og medisiner

Kriseledelse og krisehåndtering Forsyning av

drivstoff Husly og varme

Særlig sårbare grupper

Nød- og redningstjeneste

(10)

På bakgrunn av den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal kommunen:

a. utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet.

b. vurdere forhold som bør integreres i planer og prosesser etter lov 27. juni 2008 nr.

71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven).

For skrif t om kommunal beredskapsplikt § 3

(11)

Helhetlig og sys tematisk samfunnssikker hets- og beredskapsarbeid

Planstrategi

Kommune- planens arealdel

Kommune- planens samfunnsdel

Hensyns-soner, temakar t, mm.

Reg.best- emmelser

Strategi, mål, delmål

Økonomi-plan

Helhetlig ROS- analyse

Overordnet beredskaps-

plan

Kommune- delplan for samf sikk.?

Helhetlig ROS

(12)

- Fare- og aktsomhetskart

- Kommuneplan og reguleringsplaner for omkringliggende områder,

herunder hensynssoner med bestemmelser

- Lover, forskrifter, veiledere, rapporter, nasjonale forventninger

- Kommunens helhetlige ROS-analyse og plan for oppfølging

- ROS-analyser for utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel,

områdereguleringer og naboplanområder.

- Fagekspertise og lokal kunnskap - Grunnundersøkelser

- Krav til aktuelle fagområder eller virksomheter

- Funn fra eksisterende ROS-analyser, herunder krav til ROS-vurderinger innen kommunens egne fagområder (f. eks. drikkevann og innsatstid for brannvesenet)

- Klimaprofiler for fylkene eller annen informasjon om klimaendringer.

Kunnskapsgrunnlaget (ref. DSBs veileder)

(13)

- Klimautviklingen gir økt uvisshet («Den ukjente hendelsen») - Kompetansebehovet øker

- Organisering av beredskapsarbeidet og planarbeidet i kommunen - Ny kunnskap som avdekker risiko i allerede bebygde områder

- Er kommunen en kompetent kravstiller (til seg selv og utbyggere)?

Utfor dringer

(14)

God arealplanlegging innebærer å gå fr a høy risiko for

de tt e…..

(15)

til de tt e…..

(16)

Facebook Fylkesmannen i Agder Yngve Årøy

fmavyaa@fylkesmannen.no Tlf.: 38176250 / Mob.: 95136846 fylkesberedskapssjef

Takk for

oppmerksomheten!

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

”… kommunen må ta hensyn til påvirkningen fra overvann i de oppgavene de allerede har ansvar

Kommunen skal være forberedt på å håndtere uønskede hendelser, og skal med utgangspunkt i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen utarbeide en overordnet beredskapsplan.

 Kommunen kan også etter en vurdering av eget behov detaljere kommuneplanens arealdel for hele eller deler av kommunens område med nærmere angitte underformål for

hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. •

Samlet vurdering av usikkerhet Eksempel: Usikkerheten knyttet til vurderingene av sannsynlighet og konsekvens vurderes som middels til liten.. Til grunn for å anslå en

• Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. • Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper,

3 Ikoner: Shashank Singh, Jory Raphael, Pham Thi Dieu Linh, Luis Prado, ProSymbols @ Noun Project6. Fysisk risiko: flom, skred, ras,

 Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2 (og 3) Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere