Barnekonvensjonen – internasjonal avtale og norsk lov med praktisk betydning
Seniorrådgiver Kjell-Olaf Richardsen, FMOS Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus, FMBU
Om barnekonvensjons stilling i Norge
• FNs barnekonvensjon ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1989
• Norge godkjente konvensjonen i 1991
• I 2003 ble den inkorporert som norsk lov gjennom menneskerettsloven
– Folkerett gjøres slik til norsk rett for at den skal binde rettssubjektene
• Dersom intern norsk rett er i strid med barnekonvensjonen, er det bestemt at barnekonvensjonen går foran
• Fra mai 2014 er flere av barnekonvensjonens grunnleggende prinsipper en del av Grunnloven. Den nye § 104 i Grunnloven bygger på artikkel 3 i FNs barnekonvensjon
• Barnekonvensjonen har betydning for alle dem som har omsorgen for barnet og har betydning i skolehverdagen
Grunnloven § 104
Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling.
Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige
økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.
Hvorfor bruke barnekonvensjonen saksbehandlingen?
I Sivilombudsmannssak 2016/800 heter det:
«[…] Ombudsmannen kan vanskelig slutte seg til den avgrensningen av
barnets beste-vurderingen som Fylkesmannen har gitt uttrykk for. Hensynet til barnets beste er styrende for utformingen av lovgivning som gjelder barn, men hensynet spiller også en viktig rolle i forvaltningens avgjørelser.
Utgangspunktet for en vurdering av barnets beste i enkeltsaker er behovene og forutsetningene til den eleven søknaden gjelder […]»
(Har dette betydning for saksbehandling på områder jeg jobber på?)
Fire grunnleggende prinsipper
• Rett til ikke-diskriminering, art. 2
• Barnets beste, art. 3 nr. 1
• Rett til liv og helse, art. 6
• Rett til å bli hørt, art. 12
Andre viktige bestemmelser
• Art. 4 – Gjennomføring av konvensjonen
• Art. 8 – Retten til identitet
• Art. 16 – Retten til privatliv
• Art. 17 – Retten til å motta og spre informasjon
• Art. 19 - Rett til frihet fra alle former for vold, inkl. mobbing og andre krenkelser.
• Art. 23 – Barn med nedsatt funksjonsevne
• Art. 24 – Rett til nødvendig helsehjelp
• Art. 28 og 29 – Retten til utdanning og utdanningens formål
• Art. 42 – Plikt til å gjøre konvensjonen alminnelig kjent blant voksne og barn
Generelle kommentarer
• FNs barnekomité utarbeider generelle kommentarer (general comments) til barnekonvensjonen
• Det er foreløpig utarbeidet 17 slike generelle kommentarer
– Foreligger også i norsk versjon
• Retten til å bli hørt: Generell kommentar nr. 12 (2009)
• Barnets beste: Generell kommentar nr. 14 (2013)
• Utdanningens formål: Generell kommentar nr. 1 (2001)
• Frihet fra alle former for vold: Generell kommentar nr. 13 (2011)
Generelle kommentarer som rettskilde
• Kommentarene er ment å fungere som en veiledning
• De generelle kommentarene er ikke folkerettslig forpliktende
• Kommentarene er i sin natur ulike, noen er klare tolkinger, andre ikke
• Høyesteretts praksis er ikke klar på hvilken vekt de skal tillegges ved tolkingen av barnekonvensjonen (1)
– Men i Rt. 2015 side 93 fremgår det at de generelle
kommentarene er et naturlig utgangspunkt ved tolking av Grunnloven § 104
1. Randi Sigurdsen, Retfærd årgang 37 2014 nr. 1/144
Barnets rett til å bli hørt
Retten til å bli hørt
• Grunnloven § 104
• Barnekonvensjonen artikkel 12
– Generell kommentar nr. 12 (2009)
• Forvaltningsloven § 17
Artikkel 12
Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og
tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en
representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.
Om å si meningen sin i skolen
«Alle barn har rett til å si meningen sin, og meningen deres skal bli tatt på alvor.»
«Alle barn i skal få si meningen sin, og de skal bli lyttet til. Det kan være på skolen med lærere og andre elever […].»
Barneombudet
«Barnet har rett til å si sin mening i alt som angår dem.
Barnets meninger skal telle.»
UNICEF
Skolen snakker med elever hver dag. Hva betyr gjennom- føring av retten til å bli hørt i skole og utdanning?
«I alt som angår dem». Bli hørt…
• for å skape et godt sosialt klima i klasserommet og på skolen som stimulerer til samarbeid og gjensidig støtte
• for å avskaffe diskriminering og forebygge mobbing
• …og respektert fullt ut i saker som gjelder retten til et trygt og godt skolemiljø
• når det gjelder bruk av disiplinære tiltak på skolen
• gjennom klasseråd, elevråd eller tilsvarende og ulike former for medvirkningsorgan
• når det gjelder overgang til neste skoletrinn, valg av kurs eller linje
• …og respektert fullt ut i disiplinære saker
– …særlig i tilfeller der barn blir utvist fra skolen eller nektet å delta i undervisningen
• i vurderingssammenheng, og i den jevnlige dialogen med kontaktlæreren om annen utvikling i lys av § 1-1 i friskoleloven og godkjent læreplan
Listen over er ikke uttømmende.
Kilde: Komiteen for barnets rettigheter, Generell kommentar nr. 12 (2009) Barnets rett til å bli hørt Friskolelova og forskrifter 2017 - 2018
Generelt om retten til å bli hørt
• Å lytte til barn bør ikke bli sett på som et mål i seg selv, men heller et
middel til å gjøre samhandlingen med barn og handlinger på barns vegne innrettet mot gjennomføringen av barns rettigheter
• Barn må ikke bli involvert og rådspurt for syns skyld
• «Skal garantere» er et sterkt utrykk.
– Er ikke avhengig av økonomiske ressurser
– Ordningene med å høre barn må være konsekvente og vedvarende
Kilder: Komiteen for barnets rettigheter, Generell kommentar nr. 12 (2009) Barnets rett til å bli hørt Barnekonvensjonen –Barns rettigheter i Norge (Sandberg (red.) m.fl., 2016
Professor Kirsten Sandbderg
Medlem av FNs barnekomite 2011 –2019 Leder av denne i to år 2013 - 2015 Foto:
Trine Lise S. Helgerud,
Sjumilssteget –Barnekonvensjonen i praksis
Høring av barn i enkeltsaker
• Nær sammenheng med barnets beste
• Alle barn har rett til å bli hørt
– Bruk av tolk?
• Skal tillegges vekt etter barnets alder, men også de minste barna har en rett til å bli hørt
– Barn kan også høres gjennom tegning, lek eller andre uttrykksformer
• Rett, ikke plikt
Vilkår for å bli hørt
• I stand til å danne seg egne synspunkter
– Fra skolealder og oppover, men også yngre barn
– Generell kommentar: Barn er i stand til å uttrykke en mening fra tidligste alder
– Også barn med funksjonshemming
• Kan ha meninger om deler av en sak
– Ikke nødvendig at barnet har meninger om hele saken, herunder løsninger
Hvem skal høre barnet?
• Bør snakke med barnet direkte, det kan være interessekonflikt mellom barn og foreldre
• Kan benytte oppnevnt representant
– Mer aktuelt i mer formelle settinger enn skole – Men kan være aktuelt i svært alvorlige saker
• Den som skal snakke med et barn om sensitive spørsmål, bør ha opplæring
– PPT?
– BUP?
– Helsesykepleier?
– Andre?
Barnets eget syn
«Et hovedpoeng med artikkel 12 er nettopp at barnet selv skal få delta»
(K. Sandberg i Møller og Andenæs, 2016)
«Om foreldrene bør være tilstede under samtaler med
barnet, kommer an på hva samtalen gjelder, og hva barnet ønsker. Noen barn føler seg tryggere med foreldrene til stede, andre snakker mindre fritt»
«Men hvis det skal holdes en planlagt samtale om et bestemt tema, kan det være riktig å spørre barnet om han eller hun vil ha med foreldrene . Foreldrene vil ofte ha krav på
informasjon i kraft av foreldreansvaret , men det betyr ikke at de skal være tilstede ved enhver samtale med barnet»
(K. Sandberg i Møller og Andenæs, 2016)
Hvordan høre barn?
• Barnet skal ha informasjon om hva saken gjelder slik at det kan gjøre seg opp en mening
• Barnet skal få uttale seg fritt
• Situasjonen må tilrettelegges og ufarliggjøres
• Vurdere hvem som skal være til stede
– Foreldre
– Ansatte i skolen/barnehagen barnet kjenner – Andre barn
– Behov for tolk?
• Informere barnet om resultatet i etterkant
Vekten av barnets mening
• Medbestemmelse, ikke selvbestemmelse
• «Behørig vekt»
• Samsvar med alder og modenhet
• Type spørsmål/sak
• Omstendighetene
• Styrken og fastheten av barnets ønske
• Avveiing mot motargumentene
Grunnleggende krav til gjennomføringen av barnets rett til å bli hørt. Prosessene skal være…
Åpne og informative
Frivillige
Basert på respekt Relevante
Barnevennlige
Inkluderende
Støttet av opplæring
Sikre og sensitive med hensyn til risiko
Ansvarlige
Kilde: Komiteen for barnets rettigheter, Generell kommentar nr. 12 (2009) Barnets rett til å bli hørt
3 ulike måter å samle innspille og involvere Foto: Fylkesmannen i Østfold
Tanker til slutt
• Respekt for barnets rett til å bli hørt i skolesammenheng er grunnleggende for realiseringen av retten til utdanning
• Det må være en atmosfære som oppmuntrer barna til å gi utrykk for synspunktene sine
• Barn skal læres opp til å spille en aktiv rolle i læringsmiljøet
• Barns rett til å bli hørt blir særlig prøvd i skolen, da barna kan observere om synspunktene deres faktisk blir tillagt vekt
Kilde: Generell kommentar nr. 12 (2009) Barnets rett til å bli hørt
Aktuelle tema-/ressurssider m.v.
https://www.reddbarna.no/jegerher/
verktoy/hvordan-snakker-jeg-med- barn-om-vanskelige-ting#1
http://barneombudet.no/for-voksne/voksne- hjelper-barn/snakke-med-barn-om-vanskelige- ting/hvordan-snakke-med-barn-om-kriser/
Redd barna Barneombudet
http://www.forandringsfabrikken.no/
http://www.rvts.no/
Barnets beste
Barnets beste – art. 3 nr. 1
Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,
domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende
hensyn.
Rettighet og prinsipp
• «skal være»: en rett for barnet til at barnets beste tas i betraktning som et grunnleggende hensyn
• Kan ikke brukes til å tilsidesette andre rettigheter i BK
• Saksbehandlingsregel: Barnets beste-vurderingen må gjennomføres i avgjørelser som berører barn
– Kan være en saksbehandlingsfeil dersom man ikke tar stilling til barnets beste
• Dynamisk begrep
«ved alle handlinger»
• Både generelle avgjørelser og individuelle vedtak
– Lovgivning, budsjetter, planer – Enkeltsaker
– Forslag
– Saksbehandling, herunder samtaler – Tjenesteyting (barnehage, skole) – Fysiske handlinger
– Unnlatelser
«som berører»
• Som har direkte virkning for barn
• Som har indirekte virkning for barn
• Reell direkte eller indirekte virkning må kreves
«barn»
• Mellom 0-18 år
• Under statens jurisdiksjon (på statens territorium), uten diskriminering
• Barn som enkeltindivider
• Barn som grupper
• Barn kollektivt
«av»…
• Offentlige eller private velferdsorganisasjoner: alle som yter tjenester til barn, herunder skoler og barnehager
• Administrative myndigheter, herunder barnehage- og skolemyndigheten
• Lovgivende organer
• Domstoler
• Foreldre er ikke forpliktet av konvensjonen, men det følger av barneloven § 30 at foreldrene skal ta hensyn til barnets beste
«barnets beste»
• Sammensatt, fleksibelt begrep
– Åpner for ny kunnskap om barns utvikling – Har blitt misbrukt
• Må tas stilling til i hver enkelt sak
– Det konkrete barnets beste
– Ut fra de konkrete omstendigheter vedrørende barnets situasjon og behov
• I generelle avgjørelser: omstendighetene for den aktuelle gruppen barn eller for barn generelt
«skal være et grunnleggende hensyn»
• «skal være»: Plikt til å vurdere
• «grunnleggende»: Sterk posisjon på grunn av barnets avhengighet, modenhet og rettslige posisjon
• «et»: Ikke det grunnleggende hensyn, men ett av de grunnleggende hensynene
– Behov for fleksibilitet
• Skal tillegges stor vekt
– Andre interesser må veie tungt for å gå foran
– Bevisbyrden påhviler den som vil vektlegge andre interesser – Disse må konkretiseres og begrunnes
Momenter i barnets beste-vurderingen
• Barnets eget syn – ref. retten til å bli hørt
– Har rett til å bli hørt på en barnevennlig og trygg måte – Kan ha meninger om deler av en sak
– Barn som har blitt mobbet/plaget må få uttale seg uten at utøverne er til stede
• Barnets identitet og karaktertrekk
– Barnets personlige, fysiske, sosiale og kulturelle sider
– Kjønnsidentitet, seksuell orientering, nasjonal tilhørighet, religion og trosforhold, kulturell identitet, funksjonsevne og personlighet vil spille inn i denne vurderingen
• Barnets familiesituasjon og tilknytning
• Omsorg
• Beskyttelse og sikkerhet
– Skolen har en omsorgsplikt
– Rett til beskyttelse mot mobbing og andre krenkelser
– Det viktigste er å stoppe mobbingen for å gjenopprette trygghet
• Sårbarhet
– Alle barn er sårbare i større eller mindre grad
– Barn som blir mobbet eller plaget er i en særlig sårbar situasjon
• Helse
• Utdanningsmuligheter mv
Momentene må avveies mot hverandre for å komme frem til hva som er dette barnets beste
Hvordan bruke barnets beste når vi saksbehandler?
Vurdere Vekte Vise
Barnets beste er en viktig del av begrunnelsen for vedtaket.
