Barnekonvensjonen
Tema
• Konvensjonens aktualitet
• Kort om konvensjonen
• Status i norsk lovgivning
• Artiklene 1 - 4 - 3 - 12
Aktualitet
• Norges rapport til Barnekomiteen 2016
• Flyktningsituasjonen
• Økende barnefattigdom
Om konvensjonen
• Barn har de samme rettighetene som voksne – menneskerettigheter
• Skrevet i 1990 – Norge ratifiserte den i 1991.
• Ratifisert av alle stater med unntak av USA og Sør-Sudan
Status i norsk lovgivning
• Menneskerettsloven (21.5.1999)
– § 2 – «skal gjelde som
norsk lov
»– § 3 – «skal ved
motstrid
gå foran bestemmelser i annen lovgivning»• Grunnlovens kapittel E
• Forvaltningsloven
• Særlovgivning
Artikkel 1
I denne konvensjonen menes med barn ethvert menneske under 18 år, hvis ikke barnet blir myndig tidligere etter den lovgivning
som gjelder for barnet.
Artikkel 4
Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige,
administrative og andre tiltak for å gjennomføre de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon.
Når det gjelder økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, skal partene treffe slike tiltak i størst mulig utstrekning innenfor de ressurser de har til rådighet, om nødvendig innenfor rammen av
internasjonalt samarbeid.
Hurtigversjonen
Det er staten som har ansvaret for disse
rettighetene.
Hvem er staten?
Hva skal staten gjøre?
Staten det er deg!
Lovgivning Domstolene Forvaltningen
---
Økonomiske tiltak
Lovgivningsmessige og administrative tiltak Evaluering og nye tiltak
Opplæring og kompetanseutvikling (art. 42) Samordning
Artikkel 3 – barnets beste
Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende
organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
[…]
Hurtigversjonen
Voksne skal gjøre det som er best for barn.
Eller
I alle saker som berører barn skal barnets beste være et grunnleggende hensyn og førende prinsipp.
Hva betyr det?
• Både en saksbehandlingsregel og
• bestemmende for utfallet i saken
• Både en individuell rettighet og
• en kollektiv rettighet
• Et tolkingsprinsipp
«Barnets beste» - Hva betyr det?
• I alle saker som «berører barn» – direkte og indirekte
• Et dynamisk innhold – varierer etter kontekst
• Kunnskapsbasert – kan ikke basere seg på antagelser om hva som er barnets beste
• En «skal»-regel
• Ett hensyn blant flere relevante hensyn i en gitt sak
– Men der barnets beste settes til side kreves begrunnelse
Artikkel 12 – retten til å bli hørt
Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter
i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og
modenhet.
For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et
egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.
Hurtigversjonen
Alle barn har rett til å si sin mening, og deres mening skal bli tatt på alvor.
Hva betyr det?
• En individuell rett
• En rett for barn som gruppe
• En demokratisk rettighet
• Ikke en rett til selvbestemmelse
Hvilke barn har rett til å bli hørt?
• «… er i stand til å danne seg egne synspunkter, …»
• En rettighet – ingen plikt – de som vil kan høres
• Ingen nedre aldersgrense
Hvordan hører vi barn?
Som gruppe I individuelle saker
Barnets mening skal fritt komme til uttrykk Hvem er tilstede?
Non-verbal og verbal kommunikasjon
Hvordan spør vi?
Via representant
Hvilke hensyn må vi ta?
Å bli hørt via representant
• Er ett av to alternativer til hvordan barnet skal bli hørt.
• Det er imidlertid opp til barnet å bestemme
– Om det vil bli hørt
– Om det vil bli hørt selv eller via representant
• Krever en viss kvalitetssikring – det er BARNET som skal høres, ikke foreldrene
Hva gjør vi med det vi vet?
• Når vi har hørt barnet skal vi tillegge dets mening vekt i samsvar med barnets
– alder
– modenhet
