Mye må gjøres annerledes,

(1)

(2)

Mye må gjøres annerledes,

mange må gjør mer - sammen

Molde 15. april 2015

(3)

Disposisjon

• Fakta om barn og unge

• Forebygging og folkehelsearbeid

• Helhetlige tjenester til barn og unge

– Aktiv brukermedvirkning – Tydelig ledelse

– Tverrsektoriell samhandling – Kunnskapsbaserte tjenester

• Hva skjer i Helsedirektoratet?

(4)

Fakta om barn og unge

(5)

15-20 % av barn og unge har nedsatt funksjon på grunn av psykiske

vansker.

Ca. 8% har en psykisk lidelse med behov for behandling fra spes. htj De vanligste lidelsene er angst, depresjon og atferdsforstyrrelser

3 av 4 av barn og unge i barneverns- institusjoner hadde en psykisk lidelse, siste tre måneder.

17 % av unge mellom 16-25 år har ikke bestått vgo, og er ikke i

utdanning eller arbeid

(6)

Barndommen kommer ikke i reprise

• Familien; viktigste arena for barns oppvekst og utvikling

• Sosial inkludering; venner, fritid og fritidsinteresser sentralt i barn og unges hverdag

• Tidlig inn; hindre mobbing, understøtte og utvikle barnets selvfølelse og egenverd

• Personalet i barnehage, helsestasjon og skole har en sentral rolle

(7)

Forebygging og folkehelsearbeid

Ny melding til Stortinget – Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter

(8)

God helse skapes gjennom god samfunnsutvikling

• Miljøet påvirker barnets utvikling og helse

• Gode oppvekstsvilkår og tjenestetilbud til barn og unge forutsetter at kommunene har oversikt over helsetilstand, folkehelseutfordringer, påvirkningsfaktorer og ressurser

• Omgivelsene må kartlegges; tiltak må utformes og iverksettes i barnets egen kontekst

(9)

St.meld. 19 Folkehelsemeldingen - Mestring og muligheter

• Program for folkehelsearbeid i kommunene

– Med vekt på psykisk helse og rusforebyggende arbeid rettet mot barn og unge

– styrke tverrsektoriell innretning og politisk forankring av folkehelsearbeidet

• Integrere psykisk helse i folkehelseprofilene – Utvikle sektorvise indikatorer, hvor psykisk helse og trivsel inngår

(10)

Helhetlige tjenester til barn og

unge

(11)

Kommunalt psykisk helsearbeid inkluderer:

• Forebygging

• Kartlegging

• Behandling

• Rehabilitering

• Oppfølging

Tjenestene må integreres i

hverdagslivet - hvor livet skal

mestres - for å ha best effekt

(12)

Årsverk psykisk helsearbeid barn og unge 2013 (n= 2590)

42 % 49 %

9 % Helsestasjon- og

skolehelsetjeneste (n=1080)

Behandling, oppfølging, rehabilitering, miljøarbeid (n=1280)

Aktiviteter, kultur- og fritidstiltak (n=230)

(13)

Høy kompetanse i tjenestene rettet mot barn og unge

• Stadig flere har relevant høyskole/

universitetsutdannelse (88 % i 2013)

• Økende andel med videreutdanning i psykisk helsearbeid

• 81 % av psykologene i kommunalt psykisk helsearbeid jobber i tjenester rettet mot barn og unge

(14)

Rekruttering av psykologer til kommunene

• Alle fylker deltar i ordningen - stor bredde i kommunestørrelse

• 270 stillinger; fordelt på 165 kommuner/bydeler i 2014

• Ca. 50 kommuner/bydeler mottar tilskudd til mer enn én psykologstilling

• Psykologenes rolle og oppgaver:

• Flere kommuner retter psykologtilbudet inn mot helsefremmende og forebyggende arbeid på individ- og systemnivå

• Kompetansen benyttes i økende grad til å styrke rusfeltet og sammenhengen med psykisk helse

• Ca. 70 psykologstillinger; rettet mot økt gjennomføring i videregående opplæring Mål:

• styrke det kommunale tilbudet innen psykisk helse- og rusfeltet

• styrke det samlede og flerfaglige kommunale tilbudet

Tilskuddsordning: Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

(15)

Barnehage; rangert som viktigste tjeneste for utsatte barn, foran helsestasjon og

barnevernstjenester

• 47% av kommunene oppgir at de trenger psykologer/ psykiatere

• 56% hadde behov for bedre kartleggingskompetanse

• 49% ønsker mer etterutdanning/ felles videreutdanning

«Kompetente medarbeidere har større forutsetninger for å bidra på tvers, og se potensialet av tverrfaglig samhandling»

«Tidlig oppvekst og helhetlig organisering av tjenester for barn og unge»

Møreforskning/Høgskolen i Molde

(16)

Bruker som viktigste aktør

Illustrasjonsbilde

(17)

Barn- og unges behov må stå i sentrum

• Tjenestene bør ha en systematisk tilnærming til bruker- og pårørendeinvolvering

• Barn som pårørende skal ivaretas ut fra sine egne behov

 et ansvar for både kommunen og

spesialisthelsetjenesten

(18)

Brukerinvolvering i praksis

• Brukerfokusert organisering;

– Ulike tilbud /reelle valgmuligheter

• Inkluderende arbeidsmetoder

– Vektlegge oppsøkende virksomhet – Benytte samtaleverktøy

• Jevnlig innhenting av brukernes erfaringer og synspunkter

• Kan kreve kulturendring i virksomheten

24.04.2015 18

(19)

Tydelig ledelse

(20)

Nasjonale og lokale prioriteringer

Samhandlingsrefomen gir retning

• Forebygge mer

• Tidlig innsats

• Tverrsektorielt samarbeid

(21)

Samhandlingstrappen

21

(22)

Leders rolle for tverrsektorielt samarbeid

• Ledernes syn på samhandling er

avgjørende for ansatte på tvers av fag og etater skal arbeide mot felles mål og se nytten av samarbeidet

• Sørge for rett kompetanse

• Prioritere tid til samarbeid

• Samordne ressursene

(23)

«Helsesøster må vite om ulike

instanser og bruke dem. Lover du å gjøre noe (for eksempel henvise til BUP) så må du gjøre det med en gang. Jeg går og venter»

Barnas råd: Skolehelsetjenesten må ha flere yrkesgrupper, og samarbeide med andre

(24)

Tverrsektoriell samhandling

(25)

Mange må gjøre mer

Flerfaglig og tverrfaglig samhandling fremmer:

• Tidlig identifisering av fysiske, psykiske og sosiale utfordringer hos barnet og i familien

• Rett behandlingsnivå; flere bør få oppfølging og behandling i kommunen

• Et samordnet og koordinert tilbud

– Tilgjengelige tjenester for barn og familier – Felles informasjon og kommunikasjon

med brukerne

(26)

Respekt og likeverd mellom tjenestenivåene

Kommune og spesialisthelsetjeneste har ulike faglige tradisjoner, virkemidler og kompetanse

– sammen kan de tilby et bredt spekter av tjenester og tilnærmingsmåter

• Kommunene har breddekunnskap

• Spesialisthelsetjenesten har dybdekunnskap

(27)

Grensen er ikke alltid skarp

• Ansvars- og oppgavefordelingen mellom BUP, DPS og de ulike kommunale

tjenestene følger av særlovgivningene, men overgangene vil være glidende

• Kommunen skal ved behov henvise til spesialisthelsetjenesten

• Arbeids- og ansvarsdelingen bør avklares lokalt

(28)

Samhandlingsmodeller - lokalt

• Samordning/samlokalisering – Familiens hus/ Familiesentre

• Regelmessige fag- og samarbeidsmøter

– Felles konsultasjoner mellom BUP og kommunale instanser

• Tverrfaglige team (barnehage/skole) – Helsefremmede og forebyggende

• Oppsøkende samhandlende team – Forebyggende og behandlende

(29)

Oppsøkende og samhandlende team til barn og unge

• Helhetlig og samtidig tjenesteyting fra kommuner og spesialisthelsetjeneste

• Etablert gjennom forpliktende samarbeidsavtale

• Aktiv og oppsøkende arbeidsform

• Teamtilnærming; høy kompetanse

• Fleksibel og tilgjengelig

• Daglig til ukentlig kontakt

29

Tilskuddsordning:

Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte hjelpebehov innen psykisk helse og rusfeltet

(30)

Hvorfor jobbe etter en modell?

• En kunnskapsbasert og systematisk tilnærming kan bidra til bedre kvalitet og innhold i tjenesten

• Gir informasjon til brukere, pårørende og tjenestene om tilbudets innhold

• Sikrer tilgang til tjenestene og bidrar til mer likeverdige tjenester

• Gir grunnlag for å sammenligne resultater

• Sikrer tidlig intervensjon av barn og ungdom med et stort forventet helsetap

• Gir mer transparente tjenester

(31)

Helhetlige, kunnskapsbaserte tjenester;

felles kunnskapsbasert praksis

(32)

Kunnskapsbaserte tjenestene

Må

• ta utgangspunkt i kommunenes kartlagte behov for kunnskap,

kompetanse og tjenesteutvikling

• bygge på kunnskaps- og

evidensbaserte behandlingsmetoder

(33)

Systematiske tilbakemeldinger og evalueringer

• Tilbakemeldingene fra brukerne må anvendes i kvalitetsforbedringsarbeid

• God effekt i forbedringsarbeidet forutsetter et system der resultatene blir innhentet, evaluert og sammenlignet over tid

(34)

Kunnskaps- og kompetansesentrene

• Kompetansesentrene innen psykisk helse, barnevern, rus, vold og traumer skal understøtte kommunene og statlige tjenesters arbeid med kompetanseutvikling

• Benytt

kompetansesentrenes

kunnskap og kompetanse i tjenesteutviklingen!

• Regionsentrene for barn og unges psykiske helse (RKBU)/Regionsenteret for barn og unges psykiske helse (RBUP)

• Regionale kompetansesentre rus (KoRus)

• Regionale ressurssenter om vold,

traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)

• Nasjonalt kompetansesenter for

kommunalt psykisk helsearbeid (NAPHA)

• Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging (NSSF)

• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

(35)

Senternes felles samfunnsoppdrag

• Identifisere og styrke kunnskapen og

kompetansen innen eget fag- og arbeidsområde

• Være en tjeneste for tjenesten; med vekt på kommunene

• Bidra aktivt til samhandling og effektiv

ressursutnyttelse på regionalt og nasjonalt nivå

• Understøtte kvalitetsutvikling og innovasjon i tjenestene

• Ha kontakt med relevante faginstanser,

forsknings- og undervisningsmiljø, universiteter og høyskoler og internasjonale

samarbeidspartnere

(36)

Tverrsektoriell kompetanse- og praksisutvikling

• Tverrfaglig videreutdanning i

psykososialt arbeid med barn og unge (10 høgskoler i 2014)

– Målgruppe: Høgskoleutdannede som

arbeider med barn og unge; barnehager, skoler, sosial- og helsetjenester,

barnevern, politi, kultur og fritid – Tilskuddordning: 50% av

lønnskostnadene

(37)

Hva skjer i Helsedirektoratet?

(38)

Nye retningslinjer for

helsestasjon/skolehelsetjenesten

– Retningslinje helsestasjon ventes ferdig i løpet av 2015 – Retningslinje skolehelsetjeneste og helsestasjon for

ungdom klar for ekstern høring 2016

• Fokus – hva skal anbefales?

– Styrking av samhandling: Internt, og med andre instanser som fastleger, koordinerende enhet, psykologer,

barnehager, skoler, kommunenes folkehelserådgivere m.fl.

– Utvidet tilbud som går utover basistilbud til de barn som trenger noe mer, herav oppsøkende virksomhet som flere hjemmebesøk

– Prioritere områder som psykisk helse, søvn, ernæring, motorisk/ fysisk utvikling/fysisk aktivitet, vold, rus

(39)

Økt gjennomføring i videregående opplæring – felles oppdrag for direktoratene innenfor områdene

• Utdanningsdirektoratet, Barne-,ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeid og

velferdsdirektoratet, Integrering- og mangfoldighetsdirektoratet og

Helsedirektoratet har etablert et forpliktende samarbeid om barn og unge som er utsatt for flere eller alvorlige risikofaktorer som levekårs- utfordringer, sosiale problemer,

helseutfordringer, vanskelig hjemmesituasjon eller språkutfordringer.

Formål:

• Samordne innsatsen og foreslå tiltak for å bedre oppfølgingen av utsatte barn og unge

(40)

Søk tilskuddsmidler!

Eksempler på tilskuddsordninger

• Samordnet tjenestetilbud til barn og unge med

sammensatte hjelpebehov

• Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

• Psykisk helse i skolen

• Kompetansetiltak innen

psykisk helse- og rusarbeid

• Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge (lønnstilskudd)

Helsedirektoratet utlyser midler til styrking av psykisk helse og rusarbeid

Sjekk:

https://helsedirektoratet.no/tilskudd

(41)

Takk for oppmerksomheten

(42)

(43)

UNGDATA resultater fra

kommunene i Møre og Romsdal

En forelesning av Rita Valkvæ

(44)

• Generasjon prestasjon

• Generasjon perfekt

• Generasjon politisk korrekt

• I Generation

• Screenagers

• Generation Next

• Me Generation

• MySpace-generasjonen

Generasjon Z

(45)

Hva er folkehelsearbeid ?

• St.meld. nr. 47 (2008–09)

Målet med

folkehelsearbeid er

flere leveår med god helse i

befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller.

(46)

• Vi vil skape et samfunn som i større grad fremmer psykisk helse

gjennom å legge mer vekt på

forhold i omgivelsene som fremmer mestring, tilhørighet og opplevelse av mening.

• (Folkehelsemeldinga 2015)

(47)

Individualitet

«hver er sin egen lykkes smed…»

Konsumere og prestere ?

Globalt samfunn

Lille speil på veggen der-

hvem er lykkeligst i landet her ?

(48)

Fellesskap

«den største lykke du kan ha det er å

gjøre andre glad…»

Produsere og bidra

Lokal

samfunnet

(49)

Fellesskap

«den største lykke du kan ha det er å

gjøre andre glad…»

Lokal

samfunnet

Veileder i Psykisk

helsearbeid for barn og unge i kommunen - 2007

(resiliens-

beskyttelses

faktorer)

(50)

Fellesskap

«den største lykke du kan

ha det er å gjøre andre glad…»

Lokal

samfunnet Individualitet

«hver er sin

egen lykkes smed…»

Globalt samfunn

(51)

Fellesskap

Lokal

«hver er sin

Globalt samfunn

(52)

Fellesskap

Lokal

«hver er sin

Globalt samfunn

MENING

(relasjon

⁾

(53)

Fellesskap

Lokal

«hver er sin

Globalt samfunn

MENING (relasjon

⁾

MESTRING

(virksomhet

⁾

(54)

Fellesskap

Lokal

«hver er sin

Globalt samfunn

MENING (relasjon

⁾

MESTRING (virksomhet

⁾

Tilhørighet

(kontekst)

(55)

Hva er Ungdata?

• Standardisert og kvalitetssikret

spørreundersøkelser som gjennomføres for elever på ungdomstrinnet og i videregående skole. Kommunen står for planlegging og gjennomføring lokalt.

• 22 av 36 kommuner har gjennomført

undersøkelse i vårt fylke. Det tilsvarer 6029 elever på ungdomskolen og 2564 elever på videregående. www.ungdata.no

Hva er UNGDATA ?

(56)

Andel gutter og jenter som er fornøyd med foreldrene sine.

87 86 85 83 85 83

80 82

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

8. trinn 9. trinn 10. trinn VG 1

Gutter Jenter

(57)

Andel gutter og jenter som har en venn de kan stole på.

90 91 90 92 88 90 88 90

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Gutter Jenter

(58)

Hva er viktig for å få status i ditt vennemiljø?

3 8

42 47

59 57

92

17

25

51 50

38 40

7

81 67

6 3 3 3 1

0 25 50 75 100

Å røyke hasj Å drikke seg full Å ha moteriktige klær Å være god på skolen Å være flink i idrett Å ha et bra utseende Å være til å stole på

Øker statusen Har ingen betydning Minker statusen

(59)

Andel gutter og jenter som blir mobbet (minst hver 14. dag).

6 7 6

6 8 7 5

6

0 5 10 15 20 25 30

Gutter Jenter

(60)

Andel gutter og jenter som er fornøyd med lokalmiljøet sitt.

81

74

67 67

63 62

79

67 62 60

56 52

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

8. trinn 9. trinn 10. trinn VG 1 VG 2 VG 3

Gutter Jenter

(61)

Organisert fritid:

Andel gutter og jenter som er aktiv i fritidsorganisasjon

^.

64 64

57

44 40

36

70 67

57

46

31 27

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

8. trinn 9. trinn 10. trinn VG 1 VG 2 VG 3 Gutter Jenter

(62)

65

56 54

0 10 20 30 40 50 60 70

God råd Verken god eller dårlig Dårlig råd

Andel som er aktive i fritidsorganisasjoner – etter

familiens sosioøkonomiske situasjon.

(63)

Andel gutter og jenter som bruker to timer eller

mer på aktiviteter foran en skjerm i løpet av en dag.

53

63

70 65

46

55 60 58

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Gutter Jenter

(64)

56 61

72

0 10 20 30 40 50 60 70 80

God råd Verken god eller dårlig Dårlig råd

Andel på ungdomstrinnet som bruker to timer eller mer på en skjerm i løpet av en dag – etter familiens

sosioøkonomiske situasjon.

(65)

37 43

52 58 47 40

58

36 35

29 26 33 31

25

18 15

12 11 14 18

9

9 7 7 6 6 10

7

0 20 40 60 80 100

Følt at alt er et slit Hatt søvnproblemer Følt deg ulykkelig, trist eller…

Følt håpløshet med tanke på…

Følt deg stiv eller anspent Bekymret deg mye om ting Følt deg ensom

Ikke plaget i det hele tatt Lite plaget Ganske mye plaget Veldig mye plaget

Psykiske plager: ungdomstrinnet

Har du i løpet av den siste uka vært plaget av

følgende ;

(66)

Andel gutter og jenter med depressivt stemningsleie.

3 5 7 7 6

9 11

15

21 23

28

21

0 10 20 30 40 50

Gutter Jenter

(67)

8

14

34

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50

God råd Verken god eller dårlig

Dårlig råd

Psykiske plager:

Andel med depressivt stemningsleie – etter

familiens sosioøkonomiske situasjon.

(68)

Røyker du?

96

2 1 1

95

3 1 1

100 2030 4050 6070 8090 100

Røyker ikke Røyker sjeldnereenn en gang i uka Røyker ukentlig,men ikke hver dag Røyker daglig

Prosent

Møre og Romsdal

(69)

3 4

13

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50

Dårlig råd

Tobakk:

Andel som røyker daglig eller ukentlig – etter

familiens sosioøkonomiske situasjon.

(70)

Bruker du snus?

94

2 1 3

92

3 2 4

0 20 40 60 80 100

Bruker ikke snus Snuser sjeldnereenn en gang i uka Snuser ukentlig,men ikke hver dag Snuser daglig

Prosent

Møre og Romsdal

(71)

9,5

39,1

13,1

48,3

0 10 20 30 40 50 60

Drukket seg tydelig beruset

ungdomskoleelever

Drukket seg tydelig beruset VG 1

Møre og Romsdal Norge

Drukket seg beruset en eller flere ganger ?

(72)

Andel som har vært tydelig beruset siste 12 måneder etter klassetrinn.

3 8

20

39

65

73

2

9

25

46

75 81

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Gutter Jenter

(73)

Får du lov til å drikke alkohol av foreldrene dine?

2

89

5 9

80

11 15

68

26 20

51

22

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Ja Nei Hvet ikke

(74)

45

7

18

0 10 20 30 40 50 60 70 80

Ja Nei Vet ikke

Alkohol:

Andel som har vært tydelig beruset – etter om

de får lov til å drikke av foreldrene sine.

(75)

10 13

28

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50

Dårlig råd

Andel som har drukket seg beruset de siste tolv måneder – etter familiens sosioøkonomiske

situasjon.

(76)

Hasj:

Hvor mange ganger i løpet av siste år har du brukt hasj eller marihuana?

98

1 1 0 1

97

1 1 0 1

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Ingenganger 1 gang 2-5ganger 6-10ganger 11gangerellermer

Prosent

Møre og Romsdal Norge

(77)

2 3

4

8 8

11

1 1 2

4

7

14

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20

8. trinn 9. trinn 10. trinn VG 1 VG 2 VG 3

Gutter Jenter

Andelen jenter og gutter som har brukt hasj eller

marihuana siste år.

(78)

77

55

41

0 10 20 30 40 50 60 70 80

Dårlig råd

Helse:

Andelen som er fornøyd med helsa si – etter familiens sosioøkonomiske situasjon.

Tilsvarende resultater i undersøkelser (Elstad 2012, Dahl 2014)

(79)

Årsaksforklaringene er ikke gitt..men resultatene understøttes av andre

undersøkelser.

(Bradley 2002, Poulton 2002, Lorant 2003 og Hilamo 2014

mening

mestring og tilhørighet

Vi ser

sammenheng mellom

sosioøkonomisk

status i

familien og

helse hos

ungdom.

(80)

Foreldre er viktig og foreldres omsorg og grenser er en beskyttelsesfaktor mot uhelse, men hvordan bidra til at de

familiene som trenger det får nødvendig støtte ?

mening

mestring og tilhørighet

Hvordan føre en

politikk som utjevner

økonomisk og sosial

ulikhet ?

(81)

Fellesskap

«den største lykken du kan ha det er å gjøre andre glad…»

Produsere og bidra

Lokal

samfunnet

..det skal en hel

landsby til for å

oppdra et barn..

mening

mestring og

tilhørighet

(82)

mening

mestring og tilhørighet Barn og unge

prøver å plassere seg selv inni en større

sammenheng

hvor de prøver å forstå hva

fremtiden og alt handler om…

…men fremtiden må være

håndgripelig i øyeblikket , for det er i nuet man hutrer etter

berøring.

(83)

Takk for meg 

(84)

(85)

Robust oppvekst for barn og unge, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og

Møre og Romsdal Fylkeskommune, Scandic Seilet, Molde 15.-16. april 2015

Arne Holte

Professor dr. philos.

Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt

Slik fremmer vi barn og unges psykiske helse, forebygger psykiske lidelser og

får en mer fornuftig samfunnsøkonomi!

(86)

86

Hedda-Pernille Sørensen

8 år

(87)

87

Hanna Marina Lie (16 år) Avbrutt videregående 20% økt sannsynlighet

for å bli ung og

uføretrygdet

(88)

Depresjon

88

Svein (56), uføretrygdet siden han var 42

(89)

89

Hotel Radisson Blue

Tallinn, Estland

11. april, 2015

(90)

90

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

Nattklubben «Sky», Hotel Radisson Blue Tallinn, Estland

11. april, 2015

(91)

91

Jonas,

visste du at psykiske lidelser er

landets største

helse-

utfordring?

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre

Arbeiderpartileder

(92)

92

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

Selvfølgelig, Siv!

Det gjelder både i

• Forekomst

• Belastning på barn

• Frafall i videregående

• Sykefraværskostnad

• Uføretrygdskostnad

• Tapte arbeidsår

• Sykdomsbyrde

• Totale kostnader

• Kostnadsratio

• Dødelighet

(93)

93

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

Det sier de ved Folkehelse-

instituttet også,

Jonas. Det er visst en hovedårsak til frafall i

videregående skole.

Det er visst ingen andre sykdommer som koster landet mer i trygder og tapt arbeidsfortjeneste.

Tror du det er sant,

Jonas?

(94)

94

Det må jo du vite, Siv, det er jo du som er

finansminister. Jeg har jo bare vært en skarve helseminister i noen måneder. Men vi må jo stole på

Folkehelseinstituttet, må vi ikke?

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre

Arbeiderpartileder

(95)

95

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

Tenk, Jonas!

Nesten

halvparten av oss vil oppleve det minst en gang i løpet av livet.

En tredjedel av

oss i løpet av et

år.

(96)

96

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

Vet du, Jonas, at tre barn i hver

skoleklasse har det? Hvis vi tar med psykiske plager – ikke

bare diagnoser – så er det fem

barn i hver

skoleklasse som

har det…

(97)

97

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

Ja, Siv, psykiske lidelser er like vanlig som

influensa.

Alle kjenner

noen som

har det. Du

vet det bare

ikke.

(98)

98

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

Har du ikke tenkt på det,

Siv? Selv du og

jeg kan få det

en dag.

(99)

99

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

Ja, huff !

(100)

100

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

Men, vi kan da ikke løse dette med å

bygge ut enda flere behandlings-

plasser? Tror du

vel det, Jonas?

(101)

101

Nei, nei, Siv!

Behandling har

• for lav effektivitet

• koster for mye

• når bare noen få

• og overser gjerne språklige

minioritetsgrupper

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre

Arbeiderpartileder

(102)

102

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder Og du vet, Siv:

Ytterligere utbygging av

behandlingstilbudet, er nok bra for dem

som er syke, men det bidrar knapt til å

redusere frafall i

videregående eller å styrke folkehelsen i

rike land som vårt. Du har lest din David

Marks (2000), har du

ikke?

(103)

103

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

Klart, Jonas! Jeg har lest min Andrews,

2004, også, jeg. Han helse-økonomen som viste at selv om vi

skulle klare å tilby alle psykisk syke optimal behandling, ville vi

bare kunne fjernet 1/3

av sykdomsbyrden fra

psykiske lidelser. Det

visste du ikke!

(104)

104

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

Hva skal vi gjøre Jonas?

(105)

105

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

Forebygging, selvfølgelig!

Forebygging, Siv, har vært en enorm

suksess-

historie. Bare

se på hva vi

har fått til i lille

Norge – under

vår regjering:

(106)

106

Siv Jensen

Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

Ikke så bråkjekk nå, Jonas! Det var Kristin og jeg

som fikk til forliket om barnehage- utbyggingen i Norge. Glem ikke

det! Det er

forebygging, det!

(107)

107

Vil du ikke se på

plansjene

mine, Siv?

(108)

108

Forebygging:

En suksess-

historie

(109)

109

Infant mortality in Norway Boys and girls, 1967-2008

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18

1967 1969

1971 1973

1975 1977

1979 1981

1983 1985

1987 1989

1991 1993

1995 1997

1999 2001

2003 2005

2007 År

Antall døde 1. leveår per 1000 levende fødte

Source: Norgeshelsa/MFR

(110)

110

Coronary heart disease and stroke mortality in Norway Men, 45-64, 65-79 and 80+ years, 1990-2009

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008

År

Døde per 100 000 personer

Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 45-64 år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 65-79 år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 80+ år Hjerneslag (I60-I69) 45-64 år

Hjerneslag (I60-I69) 65-79 år Hjerneslag (I60-I69) 80+ år

Source: Norgeshelsa/DÅR

(111)

111

Road traffic deaths in Norway

Men, all age groups and by age, 1970-2009

Source: Norgeshelsa/DÅR

(112)

112

Tobacco smoking in Norway Adults, 16 - 74 years, 1972-2009

0 10 20 30 40 50 60

1972 - 1974 1974 - 1976

1976 - 1978 1978 - 1980

1980 - 1982 1982 - 1984

1984 - 1986 1986 - 1988

1988 - 1990 1990 - 1992

1992 - 1994 1994 - 1996

1996 - 1998 1998 - 2000

2000 - 2002 2002 - 2004

2004 - 2006 2006 - 2008

2008 - 2009

3-årig gjennomsnitt (prosent)

menn dagligrøykere menn av og til-røykere kvinner dagligrøykere kvinner av og til-røykere

Source: Norgeshelsa/SSB

(113)

113

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

0 20 40 60 80 100 120

1876- 1880

1891- 1895

1906- 1910

1921- 1925

1936- 1940

1951- 1955

1966- 1970

1981- 1985

1996- 2000

No of deaths pr 1000 born Average life expectancy

Women

Men

Children

(114)

114

Caries free teeth in Norway 5 and 12 olds

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Prosent

5 år 12 år

Source: Norgeshelsa/SSB

(115)

115

Men, Jonas, det har jo ikke skjedd noen vesentlig

endring i forekomst av psykiske

lidelser. Ikke i USA, ikke i Europa - ikke en gang i ditt

sosial-

demokratiske

Norge! (Kessler &

Ustun, 2008;

Wittchen et al.,

2011, www.fhi.no)

(116)

116

Men, Siv, vi har jo heller ikke noen gang i stor skala, systematisk og befolkningsrettet forsøkt å forebygge dette. Tenk på den enorme sykdomsbyrden! Tenk på kostnadene! Tenk på frafallet i videregående! Tenk på all lidelsen! Og vi har ikke gjort noen ting – ingen ting! – for å forebygge det. Du må innrømme det, Siv, vi har

begge forsømt oss…

(117)

Jeg tror vi trenger et crash

kurs i forebygging, Jonas.

(118)

Ok, her kommer det!

Mr. Holte Crash course

leader

(119)

Tre minutters

Kræsj-kurs i forebygging

119

(120)

Forebygging

• Tiltak som settes inn før folk blir «syke»

• Reduserer antall nye tilfeller av sykdom

120

(121)

To hovedstrategier

Sykdomsforebyggende:

Reduserer:

• Antall nye tilfeller («insidens») av sykdom

...snarere enn å styrke helse og trivsel.

Helsefremmende:

Styrker:

• Robusthet («Resilience»)

• Trivsel og velvære

• Positiv psykisk helse

– Regulere følelser – Tenke smart

– Koordinere adferd

– Mestring sosiale utfordringer

…snarere enn å redusere symptomer og sykdom

(122)

122

Psykisk helse: Forebygging og behandling

(123)

Geoffrey Rose’s

forebyggingsparadigme

Hvis sykdomsrisikoen er utbredt (f.

eks. depresjon eller karies), er

virkemidler som reduserer risiko for hele befolkningen mer effektive i å redusere sykdomsbyrde enn det høy-risiko-tilnærminger er - der

virkemidlene er siktet inn mot bare de individene som har en betydelig forhøyet risiko for å få sykdommen (Rose, 1993).

Geoffrey Rose 1926-1993

(124)

Geoffrey Rose’s

forebyggingsparadigme

Fordi: Jo mer sykdomsratene øker

fortløpende med økende grad av å bli utsatt for risikofaktoren, desto mer vil de med bare litt hevet risiko bidra med

sykdomstilfeller til den samlete

sykdomsbyrde, sammenlignet med det mindre antallet individer som er utsatt for høy risiko vil gjøre. (Rose, 1993)

Geoffrey Rose 1926-1993

(125)

Forskyvning av hele befolkningen til en lavere risikokategori når flere enn å forskyve individer med høy risiko til en lavere risikokategori

Rose’s forebyggingsparadigme

(126)

Forebyggingsparadokset (Rose, 1981, 2008)

• En liten endring av risikofordelingen i befolkningen som helhet kan gi større fordeler for befolkningen som helhet, men kan gi lite til de mange enkeltmenneskene i midten av fordelingen, og kan derfor komme til å virke mindre attraktivt for dem

• … og for politikere.

(127)

Siv Jensen Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

Nå må vi bruke det vi har lært, Jonas,

og legge frem en plan – du og jeg.

(128)

Nei, vi må ha fakta, Siv, fakta!

Siv Jensen Finansminister

Jonas Gahr Støre

Arbeiderpartileder

(129)

Ok da, siden jeg likevel er her!

Mr. Holte

Faktaspesialist

(130)

Samfunnsutfordringen

130

(131)

131

Utbredelse:

Halvparten av oss får det

• Hver andre - tredje av oss får det i løpet av livet

• Kringlen E. et al. Am.J.Psychiat, 2001, 1091-8

• Hver tredje av oss får det i løpet av året

• Kringlen E. et al. Am.J.Psychiat, 2001, 1091-8

• Like vanlig som influensa;

– Noe går over av seg selv – Noen blir alvorlig syke – Noen dør

(132)

132

Utbredelse:

Berører særlig kunnskapsbaserte sektorer

Figures from Dame Carol Black's Review of the health of Britain's working age population (2008)

(133)

133

Barn i Norge med minst én psykisk syk eller alkoholmisbrukende forelder - siste år

• Psykisk lidelse: 410 000 (37,3 %)

• Alkoholmisbruk: 90 000 (8,3 %)

•

Totalt: 450 000 (40,5 %)

• Høyre tall i løpet av hele oppveksten

•

Vanlig å ha foreldre som oppfyller kriteriene for psykiatrisk diagnose, slik det er vanlig å en forelder med diagnostiserbar fysisk sykdom

(134)

134

Hver åttende barn hadde siste år en mor eller far med alvorlig

psykisk sykdom eller alvorlig alkoholmisbruk

(alkoholavhengig)

• Psykisk sykdom: 115 000 (10,4 %)

• Alkoholavhengig: 30 000 ( 2,7 %)

• Totalt: 135 000 (12,2 %)

(135)

135

Sykefraværet:

Hovedårsak til sykemeldt fravær fra arbeid

(136)

136

Langtidssykefraværet:

• Depresjon står alene for halvparten av det

langtidssykemeldte fraværet for psykisk lidelse

– Nystuen, 2002

(137)

137

Uføretrygd:

Hovedårsak til økningen i uføretrygd

(138)

138

Uføretrygding for psykisk lidelse skjer i

ung alder

Uføretrygding for muskel-skjellett skjer

i moden alder

Muskel/Skellett Psykisk lidelse Andre diagnoser

Alder ved uførhetstrygding i Norge (2000-2003)

(139)

139

Antall arbeidsår mistet til psykiske lidelser: Gj.sn = 21 år per uføretrygd 2000-2003, gitt pensjonsalder 67 år

Psykisk lidelse

Kreft

Nerve

Hjerte-kar

Skade/forgiftning

Mykletun A. & Knudsen AK., NIPH, 2004

Muskel/skjellett

Annet Lunge

(140)

140

Sykdomsbyrde:

Tapte funksjonsjusterte leveår:

Burden of disease, EU-25

• ¼ av all sykdomsbelastning i EU 25

– Disability Adjusted Life Years – DALY

• 50% mer enn belastningen fra all kreftsykdom

• 50 % mer enn belastningen fra all hjerte/karsykdom

• 4 x belastningen fra alle lungesykdommer

• 4 x belastningen fra alle veitrafikkulykker

• Målt i Disablity Adjusted Life Years (DALY). Global burden of disease study 25 EU-land, Andlin –Sobocki, Jönsson,

Wittchen, Olesen, 2005

(141)

141

Sykdomsbelastning i EU 25

Disability adjusted life years (DALY) ^Total Per 1000 % DALY

• Psykiske lidelser 14 857 720 32.8 25.3

• Hjerte/kar 10 088 093 22.2 17.1

• Kreft 9 839 035 21.7 16.7

• Skader 5 099 011 11.2 8.7

• Luftvei 3 523 243 7.8 5.9

• Fordøyelse 2 925 351 6.5 4.9

• Muskel/skjellett 2 563 271 5.7 4.4

• Infeksjoner 2 282 694 5.0 3.9

• Andre ---- --- 13.1

• Totalt 58 807 846 129.7 100.0

• Disabilty adjusted life years (DALY). Global burden of disease study i 25 EU- land, Andlin–Sobocki et al. 2005

(142)

Siv Jensen Finansminister

Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

Stemmer det at det er de vanligste lidelsene som angst og depresjon – ikke de alvorligste - som koster oss

mest?

(143)

143

«Jeg velger meg depresjon»: Halvparten av

sykdomskostnadene ved psykiske lidelser, Sverige

€ PPP millioner

Helse- tjenester

Direkte ikke-med

Indirekte kostnader

Total kostnad Affektive 331 mangler 1096 1427

Avhengig 206 40 519 765

Angst 294 mangler 265 559

Psykoser 317 17 mangler 334 Psyk. tot. 1148 57 1880 3085

Demens 198 554 mangler 752

Olesen et al. (2007). Sykdomskostnader etter type psykisk lidelse