Sissel Irene Thon og Gro FossumDrammen kommuneHelsesøstre og spesialister i sexologisk rådgivning NACS

(1)

Seksualitet og små barn

Sissel Irene Thon og Gro Fossum Drammen kommune

Helsesøstre og spesialister i sexologisk rådgivning NACS

(2)

Den største utfordringen vi møter i forhold til barns seksualitet er mangel på kunnskap

Hva trenger vi kunnskap om:

• Seksuell utvikling

• Seksuelle uttrykk/atferd

• Seksuell historie

• Språk

(3)

Våre holdninger til seksualitet

Det viktig at man er trygg på seg selv

Avklart forhold til

•egen seksualitet

•egne holdninger

Seksuell historie

Seksualitet - hva handler det om for deg?

Hvordan er ditt forhold til seksualitet?

Hvem lærte du det av?

Opplevelse i barndommen? Seksuelle leker?

Ungdomstiden?

Forelskelse?

Utforskning?

(4)

Seksualitetens historie

Historie er viktig kunnskap også i arbeide med barns seksualitet.

Diskurs : tankesett eller praksiser satt i system

(5)

Seksualitetens livsfaser

Barndom: UTFORSKNING Ungdom: tilhørighet

Voksenliv: mangfold

Alderdom: forsoning

(6)

«Barn har ikke sex

– det har voksne»

(7)

Barns seksualitet

Nærhet

Utforskning Naturlig

Se Smake

Lukte Kjærlighet

Berøring Føle

Kropp

Nysgjerrighet Spennende

Intimitet

Lyst

Høre Behag

Ubehag Tanker

Fantasier

Ereksjon

Lubrikasjon

(8)

Seksuell utvikling

0-3 år

• Positivt forhold til egen og andres nakenhet.

• Direkte stimulering av kjønnsorganer

• Lyst og nytelse

• Sette ord på alle deler av kroppen

3-5 år

• Egenstimulering

• Opptatt av hverandres kjønnsorganer

• Utforsker hverandre

• Opplever opphisselse

• Kjønnsidentitet og seksuell orientering formes

• Opptatt av ulikhet ved kjønnsorgan, jente-gutt

• Leker; foreldrerollespill, doktorleker

(9)

Onani

• Kos viktig for selvfølelsen

• Fysisk berøring øker mengden av hormonet oxytocin

• Lære grenser

• Barn har glede av å stimulere kjønnsorganene sine

• Barn kan slik som voksne ta i bruk fantasi for å bli kåte og oppleve nytelse

(10)

Identifisere seksuell atferd

Tenk trafikk lys!

Grønn, gul eller rød?

All adferd må vurderes ut fra konteksten!

(11)

GRØNN

seksuell adferd som er vanlig:

betegnes som sunn

 spontan

 nysgjerrig

 lystig

 gjensidig

 lett distraherbar

 eksperimenterende

 samsvarer med alder, størrelse og modenhet

LEGG TIL RETTE FOR Å GI BARNET POSITVE TILBAKEMELDINGER OG INFORMASJON

(12)

GUL

seksuell adferd som er utenfor det «vanlige» med tanke på:

Hyppighet

Intensitet

Manglende samsvar med aldersmessig og utviklingsmessig modenhet

SIGNALISERER AT DET ER VIKTIG Å FØLGE MED FOR Å SAMLE NØDVENDIG INFORMASJON , SLIK AT RETT TILTAK BLIR

IGANGSATT

(13)

RØD

seksuell atferd som er utenfor det som betegnes som vanlig:

Overdreven

Utsvevende

Hemmelighetsfull

Grenseoverskridende

Tvangsmessig eller regredierende

INDIKERER BEHOV FOR UMIDDELBAR INTERVENSJON OG HANDLING

(14)

Vurdere:

Hva sier atferden?

Still spørsmål:

• Hva er det ved atferden som bekymrer?

• Hva kan bekymringen indikere?

Husk at all atferd er kommunikasjon

(15)

Respons:

Hva kan gjøres for å ivareta barnets behov?

• Viktig å tanke at all atferd har en funksjon

• Når voksne forstår hvorfor atferden forekommer kan de møte behovet mer hensiktsmessig

• Atferd reflekterer oftest flere behov

• Flere tiltak kan være nødvendige, direkte til barnet, men også nære voksne

• Nettverket kan ha behov for støtte og veiledning

(16)

Seksuelle overgrep skjer mot barn i alle typer hjem, kulturer og uavhengig av familiens sosioøkonomiske status

(17)

Hvem er overgriperne?

• Begår overgrep mot flere enn ett barn

• Bare ett av ti overgrep begås av en ukjent

• Personer som barna i stor grad har et tillitsforhold til

(18)

(19)

Kjønn

(20)

Biologisk kjønn:

hvordan kroppen ser ut, og hvilke hormoner man har

Kjønnsidentitet:

egen opplevelse av kjønn

Kjønnsuttrykk:

hvordan vi uttrykker kjønn.

Transperson:

biologiske kjønn samsvarer ikke med det man føler seg som

Interkjønn:

fellesbetegnelse på en rekke variasjoner i genetikk, kromosomer og hormoner

(21)

Skam og skyld

• Skamfølelsen oppstår i relasjoner, er en viktig adferds regulator

• Forstå sosiale koder – hva er privat og hva er offentlig?

• Seksualiteten er spesielt sårbar for skamfølelse

(22)

2-årskonsultasjonen

• Samtalen med foreldrene bør inneholde temaer knyttet til naturlig seksuell

utvikling og barnets utforskning og opplevelse av egen kropp og

kroppsfunksjoner, samt foreldrenes ansvar for å lære barna om intimgrenser.

• Foreldrene bør gjøres oppmerksom på betydningen av at barn får et tidlig

begrepsapparat og lære seg å sette navn på kroppsdeler.

• Stellesituasjoner og renslighetstrening er gode arenaer for observasjon og samtale.

(23)

4- årskonsultasjonen

• Samtalen med foreldrene bør inneholde temaer knyttet til seksuell lek. Barn bruker lek til å utforske egen og andre barns kropp, inkludert kjønnsorganer, som en naturlig del av utviklingen fra de er små. De bør få anledning til å eksperimentere, prøve ut og være seg selv uten å oppleve stigmatisering.

• Veiledningen bør også oppfordre foreldrene til å lære barna å sette grenser for egen kropp og om forskjellen på positive og problematiske berøringer.

• Ved 4-årsalderen kan også temaer knyttet til kjønnsidentitet og seksuell orientering inkluderes.

• I 3−4 års alder etablerer barn i økende grad nettverk og vennskap.

Seksuell nysgjerrighet og nysgjerrighet på andres kropp vil kunne blande seg inn i venneleken. Diskusjoner rundt vennskap og trivsel kan være en god anledning til å ta opp temaet seksuell utvikling.

(24)

Forslag til innhold i brosjyre

• Hvorfor og hvordan snakke med barna om seksualitet

• Barns naturlige sekselle utvikling

• Konkrete tips

• Grenser

• Spørsmål til refleksjon

• Tips til bøker og filmer

(25)

I møte med barn og foresatte

• Tøm hodet, ikke tenk tiltak.

• Lytt

• Spør hva de legger i begrepene de bruker.

• Vær nysgjerrig på deres historie

• Tro på det de forteller

Ha noen gode åpne spørsmål på lur:

• Hvordan har du det egentlig?

• Har du vært redd?

• Får du ha kroppen din i fred?

• Har noen gjort noe med kroppen din som du ikke liker?

(26)

Snakk med barnet om

• Kroppen

• Vennskap

• Følelser

• Berøringer

• Gode og vonde hemmeligheter

- at barn er redde for å bryte vonde hemmeligheter - at barn er redde for å ikke bli trodd

- at barn er redde for trusler

- at barn er redde for det som kan skje hvis de forteller

• Grenser

(27)

• La barnet få utforske kroppen

• Ikke forstyrr

• Vis respekt

• La barnet/barna få leke alene

• Ikke le av barn som leker seksuelle leker

• Hvis barnet leker seksuelle leker i full offentlighet, kan du rolig forklare at det er noe vi gjør når vi er alene

• Barn må lære å respektere andres grenser. De som ikke vil være med på leken, skal slippe

(28)

(29)

http://www.vgtv.no/#!/video/106438/dansen de-kjoennsorgan-i-svensk-barne-tv

(30)