• No results found

132 kV midlertidig reserveforbindelse Sture-Kollsnes. Oversendelse av tillatelse

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "132 kV midlertidig reserveforbindelse Sture-Kollsnes. Oversendelse av tillatelse"

Copied!
6
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

NVE E

BKK Nett AS Postboks 7050 5020 BERGEN

Vår dato: 30.8.2013

Vår ref.: 201305391-9 kn/tcm

Arkiv: 611 Saksbehandler:

Deres dato: 23.8.2013 Tanja Midtsian

Deres ref.: 22 95 94 93, [email protected]

132 kV midlertidig reserveforbindelse Sture-Kollsnes. Oversendelse av tillatelse

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i dag gitt BKK Nett AS anleggskonsesjon for å bygge og drive en ca. 9,7 km lang 132 kV midlertidig luftledning fra Stureterminalen til Kollsnes transformatorstasjon i Øygarden kommune, Hordaland fylke. Kraftledningen vil fungere som midlertidig reserveforsyning for å opprettholde en forsvarlig forsyningssikkerhet til Kollsnes- anleggene. Kraftledningen skal gå i traseen som ble omsøkt som et alternativ for den nye 300 (420) kV-kraftledningen Mongstad-Kollsnes og rjernes så snart ordinær reserverforsyning er reetablert.

Vedlagt oversendes NVEs tillatelse av i dag.

Denne tillatelsen kan påklages, se opplysninger i konsesjonsdokumentet. Eventuelle klager vil bli sendt Dem til uttalelse før saken legges fram for Olje- og energidepartementet.

Bakgrunn

BKK Nett AS fikk 9. august feil på eksisterende sjøkabel mellom Merkesvik og Kollsnes, noe som innebærer at Kollsnes er uten reserverforsyning dersom det oppstår feil på hovedforsyningen til Kollsnes.

NVE ga 27. august konsesjon til BKK Nett for å erstatte dagens 132 kV oljetrykkskabler mellom Merkesvik og Ljøsneset med et nytt PEX-isolert kabelsett som har større kapasitet enn dagens anlegg.

BKK Nett har en framdriftsplan som tilsier at nytt kabelsett kan legges innen årets utgang, men forhold utenfor BKK Netts kontroll kan medføre forsinkelser. De har derfor søkt om konsesjon for å etablere en midlertidig reserveforsyning fra Stureterminalen i påvente av at sjøkabelen er lagt, idriftsatt og verifisert som leveringssikker. søknaden ber de om at det gis konsesjon med varighet til utløpet av 2015.

Forbindelsen vil bli stående spenningsløs ved normal drift på hovedforsyningen til Kollsnes. BKK Nett søker om å bruke en av traseene som ble utredet og omsøkt for den nye 420 kV-Iedningen Mongstad- Kollsnes.

E-post nve@nve no Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO Telefon 09575 Intemett www nve no Org nr NO 970 205 039 MVA Bankkonto 7694 05 08971

Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst

Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn 18 Vangsveien 73

Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223

0301 OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

(2)

Begrunnelsen for at det er behov for en midlertidig forsyning i den forholdsvis korte perioden fram til ny sjøkabel er på plass er at hovedforsyningen til Kollsnes i dag er en 300 kV jordkabel, som det ved feil vil kunne ta flere uker å reparere. Konsekvensen vil bli full stans av produksjonsanlegget på Kollsnes og Troll A-plattformen, som vil ramme all gasseksport fra Kollsnes. Det tilsvarer 35 % av all norsk

gasseksport. I tillegg vil det kunne få betydelige konsekvenser for produksjonen på flere felt på norsk sokkel. Energiverk Mongstad er også avhengig av gassforsyning fra Kollsnes. Alminnelig forsyning kan i hovedsak opprettholdes selv ved feil på hovedforsyningen.

En midlertidig reserveforsyning fra Stureterminalen vil ha mindre kapasitet enn forbindelsen fra Merkesvik, men vil allikevel være tilstrekkelig til å opprettholde ca 1/3 av normal gasseksport og sikre alminnelig forsyning.

Behandlingsprosess

Det er samfunnskritisk at reserveforsyningen til Kollsnes er ute av drift, og det vil ta tid før den er reetablert. Behovet er stort for raskt å få på plass en forsvarlig midlertidig reserveforsyning og etablere akseptabel forsyningssikkerhet.

BKK Nett har søkt om konsesjon etter energiloven og ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova. BKK Nett er innstilt på å inngå minnelige avtaler med grunneierne om grunn og rettigheter til kraftledningen, men i det tilfelle det ikke er mulig å oppnå med alle grunneierne er ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse nødvendig for å etablere ledningen. Søknaden om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse er i tråd med oreigningslova § 12 sendt på høring til grunneierne. Høringsfristen er satt til li. september, og NVE vil avgjøre denne søknaden snarest etter fristens utløp.

Søknaden om konsesjon gjelder en midlertidig kraftledning i en trase som ble omsøkt som et trasealternativ til den nye 300 (420) kV-Iedningen Mongstad-Kollsnes, som nylig er gitt endelig

konsesjon i en annen trase. Traseen var i forbindelse med behandlingen av denne ledningen på offentlig høring flere ganger, og traseen er utredet i en omfattende konsekvensutredning. BKK Nett har i forbindelse med søknaden om midlertidig ledning i møter orientert og mottatt reaksjoner fra Øygarden kommune, Hordaland fylkeskommune og grunneierne. Tilbakemeldingene har ifølge BKK Nett vært forståelse for situasjonen og ingen vesentlige innvendinger til den omsøkte, midlertidige løsningen. Sett i lys av hvor viktig det er å etablere reserveforbindelsen så snart som mulig og at ledningen kun skal stå i kort tid, unnlater NVE derfor høring av konsesjonssøknaden i medhold av energiloven § 2-1.

NVEs vurdering

NVE viser innledningsvis til vedtaket av 27. august, der BKK Nett gis tillatelse til å erstatte eksisterende oljetrykkskabler mellom Merkesvik og Kollsnes med nye PEX-isolerte kabler med større kapasitet.

Behovet for kraftledningen og alternativer

Fram til den nye 300 (420) kV-Iedningen mellom Kollsnes og Mongstad og en kobling mot gasskraftverket på Mongstad er etablert, er 132 kV-Iedningen Merkesvik-Kollsnes en viktig reserveforbindelse. Når denne er ute av drift, er Kollsnes uten reserveforbindelse.

Dersom det oppstår en feil på hovedforsyningen til Kollsnes i dagens situasjon vil avbruddskostnadene bli formidable. De forventede årlige avbruddskostnadene er beregnet til 283 mill. kr, og det er ikke en akseptabel situasjon. Med den midlertidige reserverforbindelsen på plass reduseres forventede årlige avbruddskostnader med 144 mill. kr. En midlertidig reserveforsyning er beregnet å koste 27 mill. kr

(3)

(investering og riving/demontering om et år), noe som gir en lønnsomhet på hele 117 mill, kr bare på ett år. BKK Nett framholder dessuten at de fleste anleggsdelene vil kunne brukes i framtidige

ledningsutbygginger eller som inventar i beredskapslager. En viss restverdi vil det derfor være i anlegget. Taps-, drifts- og vedlikeholdskostnader vurderes å være tilnærmet null, ettersom anlegget normalt bare vil være i beredskap og kun driftes ved behov.

Det er en viss usikkerhet knyttet til tidsplanen for produksjon, legging og idriftsetting av ny 132 kV sjøkabel Merkesvik-Kollsnes. Denne usikkerheten gjør at den midlertidige luftledningen fra

Stureterminalen til Kollsnes er et fornuftig tiltak uavhengig av idriftsettelsesdato for Merkesvik- Kollsnes.

BKK Nett har vurdert flere alternative til den omsøkte luftledningen, som alle er forkastet på grunn av høy risiko, høye kostnader eller uakseptabel tidsbruk. NVE er enig i BKK Netts vurderinger av de alternative løsningene.

Virkninger for natur, miljø og samfunn

I forbindelse med NVEs innstilling til Olje- og energidepartementet for den nye 420 kV kraftledningen Mongstad-Kollsnes, gjengir vi følgende oppsummering av våre vurderinger av trase 3 (nå omsøkte trase):

"IVar vi beveger oss bort fra industriområdet over Straumsundet og videre nordover mener vi imidlertid at disse områdene utgjør et unikt kulturlandskap, og at alternativ 3 vil legge urimelig beslag på

betydelige deler av kommunens areal. Dette gjelder i særlig grad areal som benyttes til friluftsliv og som er best egnet til utbygging av boliger, forretningsområder, skole og oppvekstsenter."

Kryssingen av Straumsundet med høye, synlig master, nærføring til boliger og nærheten til Tjeldstømarka naturreservat ble også vurdert som negative virkninger av trase 3. Ifølge konsekvensutredningen går traseen gjennom minst tre hekketerritorier for hubro og berører to naboterritorier. Hubro er kategorisert som sterkt truet på Norsk rodliste for arter. Andre fuglearter på Norsk rødliste som ble omtalt i vurderingen var makrellterne (sårbar) ved Harkestad og Eide og vipe (nær truet) på Sture. Området fra Straumsundet og sørover og området i nærheten av Stureterminalen vurderte vi å være preget av industrivirksomheten og i så måte mindre sårbar for inngrepet.

Olje- og energidepartementet støttet i sitt vedtak av 22. juni 2012 NVEs vurdering av traseen og gjorde ingen nærmere vurdering av trase 3 fra Breidvik og nordover. Sør for Breidvik trekker departementet fram virkninger for planlagt hotellanlegg i Breidvik og en lokalt viktig kystfuruskog mellom Ona og Breidvik.

BKK Nett har i søknad gjengitt og delvis kommentert konsekvensutredningens beskrivelser og NVEs vurderinger av virkninger for friluftsliv, landskap, naturmangfold, naturvernområder og inngrepsfrie områder. De trekker fram at en 132 kV kraftledning har mindre rydde- og klausuleringsbelte enn en 420 kV ledning og at det kun vil ryddes minimalt med skog. BKK Nett søker om å bygge den midlertidige ledningen med vanlige portalmaster i tre eller kompositt med utvendige barduner. Ved kryssingen av Straumsundet vil de benytte bardunerte fagverksmaster i aluminium (beredskapsmaster). Mastene vil bli vesentlig lavere enn den utredete ledningen, ca. 15 meter, men det vil bli fiere mastepunkter. Den høyeste masten vil stå på Galten og være ca. 35 meter høy. Det er nødvendig å bygge toppline, og BKK Nett søker om å merke Iinene på spesielt kollisjonsutsatte strekn inger for fugl, som Søra og Nordra Straumsundet og forbi naturreservatet i Tjeldstømarka. Over Straumsundet vil BKK Nett i stedet for toppline, etablere jordelektroder i sjø, som vil redusere kollisjonsfaren her. Forbi Tjeldstomarka vil riksveien ligge mellom ledningen og naturreservatet.

(4)

Kraftledningen som nå omsøkes er et betydelig mindre anlegg, som krever mindre areal, og blir mindre synlig enn tidligere omsøkte 420 kV-Iedning. Et midlertidig anlegg må også vurderes annerledes enn en permanent ledning, for eksempel med tanke på arealbruk og visuelle virkninger. I stedet for

fundamentering med sikte på varighet vil mastene utstyres med utvendige barduner, noe som vil redusere fotavtrykket og lette tilbakeføringen av terrenget til opprinnelig tilstand. Virkningene for landskap og friluftsliv er derfor av visuell art og midlertidig. Det samme gjelder synlighet fra kulturminner/-miljø og bebyggelse. NVE vil derfor ikke foreta nærmere vurderinger av disse eller vektlegge dem i vedtaket. Det samme gjelder arealbruk, da det klausulerte arealet skal tilbakeføres til opprinnelig tilstand etter flerning av ledningen, og grunneierne gis tilbake råderetten over sine eiendommer.

Rydding av noe skog blir nødvendig, men rydding bør begrense seg til det aller nødvendigste. NVE vil sette vilkår om at begrenset skogrydding skal tilstrebes. Ifølge konsekvensutredningen vil ingen kjente, automatisk fredete kulturminner eller vedtaksfredete kulturminner bli direkte berørt av kraftledningen.

Dersom det oppdages automatisk fredete kulturminner under anleggsarbeidet, bør direkte inngrep unngås ved justeringer. Eventuelle konflikter må avklares med Hordaland fylkeskommune som kulturminnemyndighet.

BKK Nett skriver i søknaden at det ligger tolv boliger og fem hytter mindre enn 100 meter i horisontal avstand til ledningens senterlinje. Ledningen skal kun fungere som reserve og vil derfor ikke medføre magnetfelteksponering ved normal drift av hovedforsyningen til Kollsnes. Dersom det allikevel legges til grunn noe drift på ledningen, tilsvarende en anslått strømstyrke på 100 ampere vil allikevel

magnetfeltet i årsgjennomsnitt være under 0,4 mikrotesla allerede 4 meter fra senterlinjen og ingen boliger vil få magnetfelt over utredningsnivået. NVE legger til grunn at magnetfelt ikke er et relevant tema for en midlertidig reserveledning.

NVE er ifølge naturrnangfoldloven § 7 forpliktet å vurdere om tiltaket medfører tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt, jf. prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12. Det er utført

konsekvensutredning av traseen i 2007, oppdatert utredning av rødlistede fuglearter i 2009 og oppdatert informasjon fra naturbase per i dag. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt og tilstrekkelig med tanke på tiltakets omfang.

Virkninger for naturmangfold begrenser seg hovedsakelig til virkninger for fugl, enten i form av kollisjonsfare, elektrokusjonsfare eller forstyrrelser. Oppdatert søk i naturbase tilsier at rødlisteartene fiskemåke og vipe yngler ved Stureterminalen. Begge artene er kategorisert som nær truet.

Tjeldstømarka er rasteområde for vade-, måke- og alkefugler og raste- og yngleområde for andefugler.

Sangsvaner beiter der. Gråhegre har yngleområder nær traseen, blant annet ved Sture.

Traseen ligger delvis i to områder som er preget av aktivitet og trafikk i forbindelse med industri (Kollsnes og Stureområdet), delvis går den gjennom eller ved bebyggelse og ved vei.

Forstyrrelseseffekten i den korte anleggsperioden anses å være så liten at den ikke har betydning for vurderingene. Hubro kan være utsatt for elektrokusjon når den setter seg på kraftledningsmaster, men det gjelder de mindre ledningene med kortere avstand mellom de strømførende linene. Denne ledningen har for store avstander og forventes dessuten ikke å være spenningssatt i normalsituasjonen.

Makrellterne og flskemåke er ikke arter som er spesielt utsatte for kollisjon med kraftledninger. Viper kan i en periode på våren når de utfører sitt fluktspill være utsatt for kollisjon, men det er andre trusler som er avgjørende for vipens bestand. Det er en del gråhegre i områdene rundt traseen, men denne er ikke på rødlisten. BKK Nett har søkt om å merke linene på utvalgte strekninger, og NVE vi I sette vilkår om at topplinen strømførende liner merkes over Straumsundet og topplinen merkes forbi Tjeldstømarka naturreservat.

(5)

lys av at kraftledningen kun skal stå en kort periode og medfører begrenset forstyrrelse kan NVE ikke se at naturmangfoldet vil forringes på sikt. Vurdert opp mot nyttevirkningene tiltaket mener NVE ulempene er små og ikke til hinder for byggingen av ledningen. Vi vurderer det som mindre negativt for naturmangfoldet at ledningstraseen etableres i områder med eksisterende inngrep, som industri, vei, andre kraftledninger og bebyggelse, enn et motsatte. En vurdering av samlet belastning på økosystemene iht. naturmangfoldloven § 10 mener NVE ikke er relevant for et anlegg som bare skal stå i kort tid.

Konklusjon

Av hensyn til forsyningssikkerheten til Kollsnes og i påvente av en permanent reserverforsyning fra Merkesvik til Kollsnes, vil NVE gi BKK Nett konsesjon til bygge og drive en midlertidig 132 kV luftledning i omsøkt trasé fra Stureterminalen til Kollsnes. Ledningen skal fjernes når ny 132 kV sjokabel fra Merkesvik til Ljøsneset er etablert, idriftsatt og verifisert som leveringssikker, senest innen 31.12.2015. Ulempene med den midlertidige luftledningen vurderes som mindre enn fordelene. Den midlertidige ledningen vurderes ikke å gi varige negative virkninger. NVE vil sette vilkår om at

strømførende liner merkes over Straumsundet og topplinen merkes forbi Tjeldstømarka naturreservat, og at begrenset tras&ydding skal gjennomføres i størst mulig grad.

Søknaden om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse vil NVE avgjøre etter at høringsfristen til grunneierne utløper.

Orientering av grunneiere/rettighetshavere

Vedlagt følger et brev med underretning om vedtaket. NVE ber om at dette så snart som mulig blir sendt til berørte grunneiere/rettighetshavere. Vi ber om at kopi av anleggskonsesjonen og NVEs begrunnelse legges ved orienteringsbrevet.

NVE ber om en bekreftelse på at orienteringsbrevet er sendt ut med opplysning om dato for utsendelsen.

Orientering av systemansvarlig

NVE viser til forskrift om systemansvaret i kraftforsyningen. Konsesjonæren plikter å informere Statnett som systemansvarlig uten ugrunnet opphold om planer eller endringer av egne anlegg som kan påvirke driften og utnyttelsen av regional- og sentralnettet, når andre konsesjonærer er berørt av dette. Nye anlegg eller endringer i eksisterende anlegg kan ikke idriftsettes uten etter vedtak av systemansvarlig.

Plikten til å informere systemansvarlig gjelder også ved senere endringer av anlegget som ikke utløser behovet for ny anleggskonsesjon.

Med hilsen

-(1A /\)- >t/

Siv Sannem Inderberg Tanja Midtsian

seksjonssjef senioringeniør

Vedlegg: 2

(6)

Kopi: Øygarden kommune Fylkesmannen i Hordaland Hordaland fylkeskommune

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap —region Vest-Norge Olje- og energidepartementet

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Eidsiva Nett skriver i søknaden at det omsøkte anlegget ikke vil føre til store endringer når det gjelder visuell virkning for bebyggelsen rundt.. Avstanden fra den

05.11.1982, gir NVE herved Skagerak Nett AS tillatelse til å kreve nødvendig grunn og rettigheter avstått i Porsgrunn kommune i Telemark fylke for bygging/drift av en ny 132 kV

05.11.1982, gir NVE herved Skagerak Nett AS tillatelse til å kreve nødvendig grunn og rettigheter avstått i Bamble kommune i Telemark fylke for bygging og drift av 132 kV

NVE gir derfor Troms Kraft Nett tillatelse til å bygge kraftledningen med vinkelmaster i stål eller en blanding av stål og kompositt selv om dette vil føre til noe kraftigere

Selv om BKK Nett står for den faktiske driften og innehar driftsledelsen ved anleggene, legger NVE til grunn at Statnett innehar ansvaret for driften av anleggene i

05.11.1982, gir NVE herved Hafslund Nett tillatelse til å kreve nødvendig grunn og rettigheter avstått i Fredrikstad og Hvaler kommuner i Østfold fylke for bygging/drift av en ny

05.11.1982, gir NVE herved Eidsiva Nett AS tillatelse til å kreve nødvendig grunn og rettigheter avstått i Elverum, Våler og Trysil kommuner i Hedmark fylke for bygging og drift av

05.11.1982, gir NVE herved Eidsiva Nett tillatelse til å kreve nødvendig grunn og rettigheter avstått i Eidsvoll kommune i Akershus fylke for bygging/drift av en cirka 9,2 km lang