Nr. JO

(1)

FISKETS GANG

Utgift av fiskeridirektøren

Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstuplass 10, Bergen. Telefon: 30300. Telegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag.

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder, ved innbetaling av abon nementsbeløpet på postgirokonto 69181, eller på bankgiro- konto 15152/82 og 31938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 20,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 20,oo pr. år. Øvrige utland kr. 26.oo pr. år. Pristariff for annonser kan

fåes ved henvendelse til Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må bladet oppgis som kilde.

Nr. JO

AV INNHOLDET l DETTE NR:

foreløpige oppgaver over fisk omsatt av Norges

2 7. JUL l

Råfisklag pr. 2. juli 1961 ... . side 523

1961

Verdi av utførsel av fisk og fiskeprodukter, hvalfangst- produkter og produkter av selfangst mai 1961 og jan.-

mai 1961 og 1960 ... . ({ 523 ({ 525

47. ÅRGANG

Lover og bestemmelser gitt i medhold av lov ... .

Utførsel av fisk og fiskeprodukter

i

mars og jan.-

mars fordelt på land ... . ({ 526 {( 527 fiskefartøyers lønnsomhet i 1959 (forts.) ... .

Fiskerioversikt for uken som endte 22. juli 1961

Værforholdene i uken som endte

22.

juli var forholds- vis rolige og det ble fisket bra. l visse fiskerier gjør ferie eller jordbruksarbeide seg gjeldende og virker reduser- ende på fangstkvantummet. Det var bra fiske i Finnmark og Troms. Bankfisket for Møre og Romsdal er jevnt bra.

For Måløy er deltakelsen nå liten. Makrellfisket gir fort- satt bra utbytte. Størjefisket hadde en god uke, og del- takelsen er nå blitt meget større. Ved rekefabrikkene i Rogaland og Agder er det ferie, og rekefisket er dermed redusert. Feitsildfisket i Finnmark er fortsatt også siste uke. l andre distrikter er sildefisket mer beskjedent.

Også brislingfisket er lite. Ved Island har det gjennom hele uken vært godt snurpefiske, mens garnfisket har vært ujevnt. Trålingen utfor sørvestkysten ga en rekke småfangster av sild og øyepål.

fisk m.v. utenom sild, brisling og øyepål.

Finnnwrk: Det foregår jevnt bra fiske, men del- takelsen er noe synkende. Det ble i uken iland- brakt 2067,3 tonn fisk og reker mot 2915 tonn uken før. I partiet innbefattes 691,6 <tonn torsk, 971,5 tonn hyse, 353,6 tonn sei, 0,7 tonn brosme,

7,3 tonn kveite, 4, 7 tonn flyndre, 19,2 tonn stein- bit, 4,4 tonn uer, 7, l tonn blåkveite og 7,2 tonn reker. Det deltok 604 båter 1not 7 57 uken før. I deltakelsen inngår 9 trålere, hvis ukefangst var 288 tonn.

Troms: Det ble iland brakt 991 tonn fisk og reker mot 784 <tonn uken før. Fangsten besto av 33,7 tonn torsk, 604,5 tonn sei, 29, l tonn hyse, 7,5 tonn brosme, 8,1 tonn uer, 275,3 tonn blåkveite, 23 tonn steinbit, litt lange samt l O tonn reker.

Vesteråle,n: Bø melder at seifisket i uken ga 20 tonn. Det var gunstige værforhold, men utsiktene sies å være usikre. Andenes melder om ukefangst på 55 tonn, hvorav 37 tonn sei, 13 tonn blåkveite og ca. 5 tonn diverse fisle

Levendefisk: Fra Levendefisklagets distrikt

bl~

det i uken ført til Trondhei1n 16 tonn lev. småsei.

Bergen mottok fra Sogn og Fjordane 18 tonn lev.

småsei og fra Hordaland 0,5 tonn tonn lev. torsk,

519

(2)

Nr. 30, 27. juli 1961

Fisk b!".akt i land i Finnmark i tiden 1. januar - 22. juli 1961 Anvendt til

Fiskesort Mengde I. _sm~_og¹_jSalting Henging

l l

He.rme-^IFt,ke~log

frysmg ttkk dyrefor

-

Skrei • • • • • o

Loddetorsk. . Annen torsk Hyse ...

Sei ...

B rosme ....

Kveite

....

Blåkveite ..

Flyndre

. . . u

s

R

er ...

tein bit

. . .

\_eker ^•^o^o^{• •} I altl

tonn

214 080

459 386

75 552 20 038 3 229 247 257 96 116 l 522 932 748 106 203

tonn tonn

l

^tonn

^l

^tonn ^tonn

5 075 4 657 4 348 - - 11 578 2 128

l

⁵45 631 49 ^-

2 250

l

^90!

l

⁶^{2 397} ^- ^{- ·}

13 326 6 706 -- --

746 100 2 383 ^- -

- - 247 ^-

257 - ^- -·- -

96 - - - -

116 -

-,

^-- ^-

l 522 -

-l

^- ^-

932

-

^- ^--

748 - - , - ^-

36 646³

17

796

1

_hl712 _~

« pr.23/7-60

l

78 739 125 488

l

9 826J 42 999J 426 l -

~r~zs/7=5'91 91 998 121455-1 7 398 l 56 8o41 341 l -

1 Lever 76 272 hl. ²Tran 4 590 hl, rogn l 933 hl, hvorav 1146 hl saltet, 787 hl fersk. ³Herav 21 942 tonn filet. ⁴Damp- tran 23 464 hl, rogn 738 hl, hvorav saltet 641 hl, 97 hl fersk.

5 Herav rotskjær 1451 tonn. ⁶Herav 450 tonn rotskjær.

7 Tran 2 178 hl.

3,5 tonn lev. lyr, 56 tonn lev. småsei og 0,5 tonn diverse lev. fisle

JVIøre og Romsdal: Kristiansund N hadde i uken fisketilgang på 53,3 tonn fersk og 402 tonn saltet fisk (denne fra fjerne farvann). Den viktigste fersk- fiskposten var 40,6 tonn sei. Ellers kan nevnes 2, 7 tonn hyse, 2,7 tonn torsk og 2 tonn hå. Sunnn1øre og Romsdal melder 01n bra fangster fra nænnere banker. Ukefangsten oppgis til 640, l tonn og in- kluderer 13,6 tonn torsk, 5,2 tonn sei, 330,4 tonn lange, 230 tonn bros1ne, 13,2 tonn hyse, 27,5 tonn kveite, l tonn flyndre, 15,6 tonn skate, 2,7 tonn hå og 0,9 tonn diverse fisle

Fjerne farvann: I uken kmn det til Ålesund 2 fartøyer fra Vest-Grønland n1ed 135 og 150 tonn saltfisk - tils. 285 tonn. Fra Island kmn 4 linebå- ter 1ned 126 tonn saltfisk og 23 tonn kveite.

Sogn og Fjordane:

Forholds~is

få båter deltar nå.

Ukefangsten ble bare 124,1 tonn og besto i 5,7 tonn torsk, 4 tonn sei, 0,3 tonn lange, 1,9 tonn hyse, 0,4 tonn kveite, 0,8 tonn flyndre og 111 tonn hå (3 fangster).

H orclalancl: Ukefangsten inklusive føromtalte 60,5 tonn levende fisk ble på 78 tonn. Av sløyd konsu1nfisk nevnes blant annet 5,5 tonn sei og lyr,

SlO

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar - 22. juli 1961 Anvendt til

Fiskesort Meng- - - , - - -- - - - c - - - c - - - __ _

de Ising og

l

^Sal-

^l

^Henging

l

tonn Skrei . . . ²5 624 Annen torsk 5 984 Sei . . . l 794 Brosme . . . . 655 Hyse . . . 1149 Kveite . . . . 64 Blåkveite . . 3 488 Flyndre .. . 11 Uer ... . 582 Steinbit .. . 153 Størje .... . Pigghå ... ,

frysing ting tonn

l 090 2 438 213 949 64 3 488 11 582 153

tonn 3 335 838 34

l

^tonn

1199 2 708 l 547 655 200

6 Her- metikk

tonn

Annen . . . . 151 8

Reker . . . l 058 7 54 304

I alP l2o 5771

19 7 50 , 4 208 6 315 304

« pr. 23/7-60 f16-317l 6 446

l

4

208_-',--_5_3-62-_:-=--=-~2=8=1=

« __ r~~ 2s[?-59f~:~ ~~---

l Herav 6 892 tonn filet. ³Tran l 899 hl, rogn 3 128 hl hvorav saltet l 217 hl, fersk l 911 hl. ³Lever 162 hl.

8,5 tonn lange og brosm.e, l tonn uer og 0,5 tonn torsk.

Rogaland: Av fisk ble elet i uken innbrakt 125 tonn, hvorav 30 tonn levende, 85 tonn sløyd kon- stnnfisk og l O tonn fisk til for. Til dette kmn1ner 3 tonn ål.

Slwge-ra.khysten: Det ble ilandbrakt 55 tonn fisk og omsatt 12 tonn ål.

Oslofjorden: Distriktets rekefiskere har ferie. Av fisk ble det derfor innbrakt bare 400 kg. Utenmn dette kon1n1er l O tonn ål. Prisen på denne oppgis til kr. 4,10 pr. kg for sn1å og kr. 4,85 for store.

1\!Iahrell: Ukefangsten, son1 hovedsakelig besto i snurpe1nakrell fra de sørlige mnråder og en del låsfisk fra Vestlandet, utgjorde 850 tonn.

Størje: Deltakelsen i fisket har i siste uke øket

betraktelig og også nye fangstmnråder (Rørvikcli-

striktet) er kon1met inn i fisket. Ukefangsten ble i

Råtisklagets distrikt 34 tonn, i Sogn og Fjordane

165,5 tonn og i Hordaland 553 tonn i alt 752,5

tonn. Totalfangsten i disse distrikter er nå hen-

holdsvis 34, 527,5 og 799 tonn. Innbefattet 48,5

tonn i Surmn1øre og Rmnsdal er det i alt fisket

1309 tonn.

(3)

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden.

1. januar - 15. juli 1961,1

Fiskesort

l

Anvendt til

lVIengde Ising

l

Sal-l Hen-] Her-~Fiskemel

1 og. fry- . . roe- og l smg tmg gmg tikk dyrefor

Skrei ^~^o^•^o^•^•^•^• Annen torsk

..

Sei ôôô• • • • o . o

Lyr ...

Lange ...

Blålange

...

Bros1ne ^o• • • • o

Hyse • • • • o • • •

Kveite ... ₁ Rødspette ....

·l

o'[areflyndre ..

lV A

u s s

H p

l

...

er ^•^•^•ôôôô^{• • •} teinbit ...

kate og rokke å brann

...

igghå ^o• • • • • c

l\ 1akre Hstørj e :\.nnen iisk

....

umn1er

...

H R I

eker o • • o . . .

..Crabbe

...

erav:

Iordmøre H

N

s

R

unnn1øre oms dal

2I alt

• • • o

og

• o o • •

tonn tonn 2 515³ l 800

9 830 2 296 6 805 3 299 323 323 4 810 1969 416 40 5 506 143 l 090 l 015 l 061 1 061

23 23

3 3

- -

46 45

- ^-

138 138 300⁶ 300 l 728 1 728

48 48

538 538

39 39

36 36

-

35 255 14 844

8 817 2 931 26438 11913

tonn tonn tonn tonn

331 l 383 --

6 791 25 718 - 2108 948 450 -

-

^- -

2 837 4

-

^-

344 32

- -

3 504 l 859 -

--

15 - 60

--

-

-- -

-

- -

^--

-

- -

-

- --

-

^-

l -

-

^-

- -- - ^-

- - ^- -

--

-

^-

--

-

^-·

_l

^--

-

^-

-

-- - - -

- - ^-

--

- ^-

-

^-

- - - -

- - ^---- ^{- - -} - -

15 931 2 869 1611 -

3 722⁴2164 - -

512 209 705 1611 ^- I altl6/7 1960

l

^{40 401} 115 785120 06413 062 Il 490

l -

« « 18/7 1959

l

38 454 115 057116 77615 l03-Ti510I--8-

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag Sunnmøre, og Roms- dal Fiskesalslag, Håbrandfiskernes Salslag og Salgsstyret for størjeomsetningen. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Salt- fisk er omregnet til sløyd hodekapet vekt ved å øke saltfisk- vekten med 72°/_{0 •} ²Lever 6 758 hl. ³Rogn 1570 hl, hvorav saltet 583 hl, fersk 987 hl, tran 1252 hl. ⁴Herav 1511 tonn saltfisk .~: 2 599 tonn råfisk. ⁵Herav 2 535 tonn saltfisk ~: 4 360 tonn råfisk. ⁶I tiden 1/1-30/6 1961.

Håbranrl: Det ble innbrakt 18 tonn.

Skalldyr: I Oslofjorden har rekefiskerne ferie og i Skagerakfisk og Rogalandsfisks distrikter er det ferie ved rekefabrikkene og derfor intet fiske av produksjonsreker. I uken hadde Skagerakkysten l O tonn kokte reker, Rogaland 2 tonn, Horc1aland 1,5 tonn. Kristiansund hadde 200 kg reker, Trmns lO tonn og Finrnnark 7,2 tonn.

Sild, brisling, tobis og øyepål.

Feitsild- og småsildfishet: I Nord-Norge fortset- ter det gode fiske i Finrnnark, 1nen på grunn av

Fisk brakt i land Sogn og Fjordane i tiden 1. januar - 15. juli 1961 ,l

Av dette til Fiskesorter I alt

l

lf l heng-,hermel opp- ising og

frysing sa mg ing tikk maling

. . . 1

tonn tonn

l

^tonn ^tonn ^tonn ^tonn

Torsk 871 871 - -

-

^-

Sei ... 280 280 - - - -

Lange ^{• • • o}^o 378 ^- 378 ^- - -

Brosme .... 635 ^- 635 - - ^-

Hyse ... 64 64 - - - -

Kveite ^o^{• • o} 20 20 ^- ^- - -

Rødspette 12 12 - ^- ^- -

Skate • • • • o 17 17 - - ^- -

Pigghå ^{• • o}^o 10 462 10 462 ^- ^- ^- ^- Makrell-

størje • • o • • -

-

^- ^-- ^- ^--

Hummer

..

- -

^- ^--

Reker . o. o.

-

^- ^- ^- ^-

--

Krabbe .... -

l

^-

=l

^-

^- ^l

^--

Annen fisk 4 4 ^- - --

- -

I alt u74Jl-1:i-7wfioi3r-=---~

- - -

« pr16/7-60 J 12 691 j 8 368

i

^{3 186}

ⁱ

^{l 099}^J ^- ³⁸

(( « 18/7-59

l

^{9 362}

l

7 860 11109

_l

393

l -

1 Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag

en nødvendig check up av 1naskineri

i

den lokale industi'i, går det tregere med leveringene, smn fore- går helt sør til Bodø og Halsa. Nord-Norge hadde i uken ll4 880 hl mot 134 860 hl uken før. I Finn- lnark ble det fisket 114 400 hl, hvorav på Varanger- fjord 4000, Laksefjord 87 350 og Porsanger 23 050 hl. I Nordland hadde Helgeland 400 hl sild. Silden i Finn1nark holder 14/15 pst. fett og består over- veiende i sildestØrrelse 13/19 stk. pr. kg.

Nord-Trøndelag: Det ble fisket 1272 hl, hvorav til hermetikk 172, salting 91, frysing 59 og sildolje 930 hL

Buholmsråsa--Stacl: l\!Ied ukefangst på 3422 hl feitsild og 4830 hl småsild var fisket mindre enn uken før. Det ble saltet 241 og O hl, hennetisert 6 og 1018, til fabrikk 2696 og 2996, agn 439 og 699, innenlandsbruk 40 og 67 hl. Dessuten ble 50 hl småsild benyttet til for. Av uke fangsten ble 3500 hl tatt i Trøndelag og 2500 hl på Nordmøre.

Sør for Stad ble det fisket 632 hl s1nåsild i di- striktet nord for Bergen og l 00 hl sør for Bergen.

Brisling: Distriktet nord for Bergen hadde i uken 2715 skj. brisling og 150 skj. blanding og di- striktet sør for Bergen 3535 skj. brisling. Østpå ble

521

(4)

Nr. 30, 27. juli 1961

fetsild- og småsildfisket 1. januar- 22. juli 1961

Finnmark-Buholmråsa ² Buholmråsa- Stad Stad-Rogaland Samlet fangst Fetsild

l

^Småsild ^Fetsild

l

^Småsild ^Fetsild

l

^Småsild ^Fetsild

l

^Småsild

-· hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport. ... - - 167 122

-

¹⁷ ¹⁶⁷ ¹³⁹

Saltet

...

⁵⁷² ⁴⁰⁰ ⁹⁹¹ ¹¹ ³³ - l 596 411

Hermetikk ...

-

^{6 986} ⁸⁰ ^{24 563} ⁶⁰ 22 885 140 54 434

Fabrikksild ... 198 347 l 365 704 38 663 133 738 67

l

5 250 237 077 l 504 692

Agn ... 9 779 6146 36 538 2 507 166 38 46 483 8 691

Fersk innenlands ... 178 - 713³ 917¹ 420 871 1311 l 788

I alt 208 876 l 379 236 ⁴77 152 161 858 746

l

^{29 061} ^{286 774} l 570 155 I alt pr. 23/7 1960 56 855

l

917 685 44 268

l

^{163 881} ^{5 747}

- l

^{3 082}

l

^{106 870} 11 084 648

~~~-t-p-r-.-2-~-7-1_9_5_9~~~2-4_8_2_8~~~---34_7_5_1~~-l-l-0-9-93~~~-~2339 28951 1197103 ^J 164772

l

324193

~~~--~--~~~~~~~~~~~~~~--~~~---~~~--~~~~~~~~~--~

1 Herav 374 hl til fiskefor og 193 hl til dyrefor. ²Lodde i alt 2 235 442 hl. hvorav til fabrikk 2 235 240. Agn 177 hl Innenlands 25 hl. ³Herav 7 hl til dyrefor. ⁴Korrigert.

det i uken ved Oslo stengt 2600 skj. brisling, 1nen da fisken var Y-vare er fjorden stengt for fiske fra 23. juli inntil videre. Dessuten ble det stengt 850 skj. ved Hvaler og 250 skj. ved Kragerø.

Islandssild: Det går bra 1ned fisket. Fra «Garm»

foreligger det følgende telegram1ner: 18/7: I dag mindre og mer ujevnt fiske fra O til 100 til 300 til 700 opptil 1000 hl. Garnfisket svært ujevnt fra 5 til 40 opptil 50 tØnner. Fint vær, men tett tåke. 19 j7:

I dag bra fiske og flere gode fangster 500'-1 000- 1500-2000 opptil 3000 hl. GarnØisket ujevnt fra 10-35 opptil 50 tønner. Fint vær, tåke. 20/7: Frem- deles godt snurpefiske, men ujevntfra 500-800- 1200-1500-2000 opptil 2500 hl. Garnfisket ujevnt fra l 0-35 opptil 50 tønner. Fint vær, tåke. 22/7:

Fredag også godt snurpdiske med mange gode fangster opptil 2000 hl. Garnfisket u jevnt fra l 0- 25-50 opptil 75 tønner. Fint vær. 23/7: Fremdeles godt snurpefiske. Garnfisket smått. Fint vær. 24/7:

Fremdeles godt snurpefiske. Garnfisket smått fra 5 til 35 tØnner. Laber nord nordost, fint vær.

I uken ble det hje1nført betydelige mengder in- dustrisild.

Trålfisket: Trålfisket utfor sørvestkysten ga i uken tilførsler til Haugesundsdistriktet på 11 352 kg sild til salting, 4 7 5,5 hl fabrikksild og 8 hl Øye- pål. Fra en rekke norske båter hadde Egersund 1343 hl sild og 321 hl øyepål. Samtidig leverte en del danske båter individuelt sett atskillig større fang- ster på tilsammen 194 7 hl sild og 7 54 hl øyepål.

522 Summary.

The weather conditions were mostly favourable during the week ending ]uly 22nd. Holidays among crews and jJrocessors and also seasonary farmwork reduced the scrile of ojJretations in same districts and fisheries.

The Finnmark landings zuere 2067 tons cOJnjJ- ared with 2915 tons in the week ending ]uly 15th.

The more imjJortant items were: Cocl 692 tons) haddock 972 tons) saithe 354 tons) halibut 7 tons) jJlaice 5 tons) catfish 19 tons) jJTawn 7 tons. The number of boats tahing jJart was 604 comjHtrecl

Makrellfisket 1961.

¹

1961 1960

l

I tiden I alt I alt

Anvendelse 10/7-

15/7 pr. 15/7 pr. 16/7

tonn tonn tonn

Fersk innenlands

...

¹⁶³ ^{2 644} ^{2 570}

Fersk eksport . . . 15 283 365 Frysing

...

²⁵⁸ ^{2 239} ^{2 647}

Salting . . . 74 649 786

Hermetikk ... 29 408 670

Filitering

...

⁹⁹ ³⁶³ ²⁵⁹

Agn . . . 283 1889 l 935 Formel . . . l 5 21 Røyking • • • • • f • • • • • • • • • • • 9 14 15

Diverse

...

^l ⁶ ⁴

I alt

l

932

l

^{8 500} ^{9 272}

1 Etter oppgaver fra Norges Makrellag SfL.

(5)

Foreløpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfisklag pr. 2. juli 1961.

¹

Råfisk pr. 2/7 1961 Sjøltilvirket

Råfisk fisk pr. 2/7-61 Distrikter (prissoner)

Frys-

l Heng-~

^pr.

Fersk

l

_mg ₁ _mg ^Salt-ing

^l

maling

^Opp-~

alt ^I ^2/7-61

^Tørr-~

fisk ^Salt-fisk Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn

l

^Tonn

l

^Tonn

l

^Tonn

Varanger, Vardø og Tana sorenskriverier av Finnmark

fylke (lA) • * • • • • o • • • • • o • • o o • • • o • • • • o o . o • • o . o o 7 416 7 557 37 821 l 801 50 54 ⁶⁴⁵ 42 492

21

^-

Hammerfest og Alta sorenskriverier av Finnmark fylke, Lyngen, l\1alangen og Senja sorenskriverier av Troms

l

fylke og den del av Trondenes som ligger i Senja (lB

l

og IC) • • • • • o • • o • • • o . o • • • • • • o o • • o o o • • • • o o • • o o 3 122 20 429 26 396 9 329 96 59 3721 47 942 383 4 Resten av Troms fylke og Nordland unntatt Brønnøy

sorenskriveri (IlA, IIB og Ill) ... 19 345 ^- 34 307 14 524 120 68 296 64 002 242 56 Brønnøy sorenskriveri av Nordland fylke, Trøndelag

j

(IVA og IVB) ^{• • l}• • • • • • • • • • • • l • • • • • • • o • • • • o • • 3 121 624 4 020 348 8 116 10 5451 ¹⁰⁹ ² Nordmøre (V A) ^o^o^{• • o}• • • o . o • • • • • • • • • • • o o o • • • • • • • l 792 607 l 802 995 5 196 6 612 31 594 I alt pr. 2/7 1961 ... , 34 796[ 29 2171104 3461 26 997j 269jl95 6251 X

l

7671

~----~---~----~----~

656 I a:lt pr. 2/7 1960 ... 1²27 2781 22 6921 91 8151 29 069[ 739) X 1171 593) l 4281 405

1 Oppgitt av Norges Råfisklag. Omfatter ikke biprodukter. Tallene er foreløpige. De er basert på ukeoppgaver som kJøperne har sendt inn tillaget innen en uke etter det tidspunkt som gjelder for oppgaven. ²Herav 31 tonn til hermetikk.

with 7 57 the foregoing weeh. At jJorts of Troms 991 tons were lancled against 7 84 tons during the jJreceeding weeh. Saithe with 605 and Greenland halibut with 27 5 tons were the most imjJortant items.

Sunnmøre og Romsdal had lanclings of 640 tons irtclucling 560 tons of cush and ling and 27)5 tons of halibut. In adclition this district also had two landings from TVestern Greenland with 135 tons and 150 tons of saltbulk and 4 landings from Ice- landic waters with 126 tons of saltbulk and 23 tons of halibut.

The mackerel fishing is still rather substantial.

The weeh's lanclings amounted to 850 tons.

The tuna fishing seems to develojJ favourably.

In the week ending ]uly 22ncl catches were also tahen in waters off Vikna. The total landings elter- ing the week amountecl to 752)5 tons and sa far the season's fishing has rerzdered 1309 tons comp- ared with total landings of on ly 7 3 tons jJer ]uly 23nl last year.

The fat hen·ing fishing in Fi,nnmark waters continued and gave 114 400 hectolitTes during the weeh. Owing to needed check up of machineTy at local reduction jJlants same of the purse seiners have to sail as far south as Bodø fo?" delivery.

The jntrse seine fz:shing for industrial herring supplies in Icelandic ·waters has been very good cluTing the week. The driftnet fishing and the

ajJjnl'rtenant productiort of cured and spiced her- Tings fJroceecls on a smaller scale.

The Egersund and Haugesund districtsreport of several snwller landings by traw lers of North Sea he'rring and Norway p out for recluction.

Verdi av utførsel av fisk og fiskeprodukter, hvals fangstprodukter og produkter av selfangst.

1961 1961 1960 Mai

J

an.-mai

J

an.-mai Fisk ogfiskeprodukter 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr.

Fersk, frossen, tørket, saltet eller

røykt fisk, krepdyr og bløtdyr .. 32 669 203 579 258 223 Rå sildolje ... 11 144 90 Tran ... 2 308 12 860 11 128 Raffmert og annerledes bearbeidd

sjødyrolje. . ... 1145 4992 l 752 Hermetikk og halvkonserver av

fisk, krepsdyr og bløtdyr ... 13 080 68 293 60 969 Sildemel ... 9 291 42 108 28 859 Annet mel av fisk, kre-psdyr og

bløtdyr ^•^t• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • l 883 5 751 4 783 Tangmel ... 257 l 325 l 591 Andre fiskeprodukter ... 218 l 764¹ 2 813

I alt 60 862 340 816 370 208 Hr·alfangstprodukter

Hval- og kobbekjøtt ... 11 76 207 Rå hvalolje ... 26 771 85 904 73 130 Rå sperm- og bottlenoseolje .... 444 5 186 7 485

Degras ... 3 21 18

Herdet fett

...

^{4 219} ^{49 234} ^{37 774}

Kjøttmel ... 136 l 114

Anrlre hvalfangstprodukter ... l 189 4843 3 548 I alt 32 773 146 378 122 162 Seifangstprodukter

Rå selolje ... 957 l 013 698 Rå og tilberedte pelsskinn av sel.

kobbe, klappmyss, isbjørn ... l 207 6 731 3 094 Andre selfangstprodukter ... 11 51 123 I alt 2 175 7 795 3 915

1 Tallet for jan.april 1961 er rettet fra 1536 til 1546.

(6)

Nr. 30, 27. juli 1961

Det hollandske sildefiske.

t-

landet.

I uken som endte 15. juli ble det i hollandske havner innbrakt 17 960 tØnner saltsild mot i tilsvarende uke i fjor 16 212 tnr. Siden sesongens begynnelse hrur det vært innbrakt 85 828 tnr. matjessild og 1727 tnr. runclsaltet sild - i alt 87 557 tnr.

sammenliknet med 87 389 tnr. san1tidig i 1960.

Betydelig tysk trålfiske ved Grønland

i

mai.

Fra Bremerhaven meldes det at feltene ved Øst- og Vest- Grønland dominerte i mai måned vesttysk fiskeristatistikk.

Til Bremerhaven kom det fira nevnte felt i mai måned 36 stortrålere med 7240 tonn fisk til verdi av 3,6 mill. mark.

Ennvidere kom 18 stortrålere til Cuxhaven med 3600 tonn fisk, verdi 2 mill. ma,rk, 9 trålere til Hamburg med 1500 tonn fisk, verdi 726 000 mark og fem trålere til Kiel med 778 tonn fisk, verdi 418 000 mark. Alt i alt ble det i Vest-Tyskland i mai levert 36 trålerJangster fra grønlandsfeltene. De utgjorde tilsammen over 13 000 tonn fisk og besto først og fremst av torsk og uer.

Grønlandske fiskerianlegg og fiskerier øker

i

betydning.

Noen av Danmarks største fisketilvirkingsfabrikker ligger fra i sommer på Grønland, skriver «Dansk Fiskeritidende» nr. 26.

Produksjonen er inne i en sterk utvidelses- og moderniserings- periode. Rekefabrikken i Kristianshåb er nå den stØrste i Konge- riket med en forventet produksjon på 5 millioner esker. Fryse- anlegget i Sukkertoppen er fra i år blant de 3-4 stØrste fiskeri- bedrifter i riket og vil produsere 3 mill. pund frosne fileter.

Samtidig ha1r to stålkuttere fra Nordfisk i Skagen, som er på forsøksfiske i grønlandske farvann, oppnådd de fØrste positive resultater, som lover godt for den kjempe-filetfabrikk som i løpet av de to kommende år skal oppføres i Godthåb.

De to kuttere fikk fornylig lO tonn torsk, og dagen etter 25 tonn torsk med flytetrål på bankene utfor Godthåb. De 25 tonn svarer til omtrent det dobbelte av hva det daglig innbringes til Sukkertoppen i hØysesongen.

I Grønland har en i noen tid diskutert muligheten av å hruke nye fiskemetoder i stedet for det alminnelig benyttede linefiske. Det Grønlandske Landsråd vedtok i fjm å stille garan- tikapital på 300 000 kroner for sådant forsøksfiske. Dette ga anledning til chartring av de to Skagenkuttere «SØren Nmdfisb og «Eva Nordfisk», hvis Skagen-sk,ippere er fagfolk på flytetrål- fiskets område.

Det kommende fiskerianlegg i Godthåb får en tre ganger større kapasitet enn anlegget i Sukkertoppen. Det er dessuten

N~~~~

ETABL. 1868

BERGEN

TLF.13 307

524

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleler kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

Ill

store utvidelsesmulighete.r. Det skal bygges av et aksjeselskap med færøysk og så vidt mulig privat dansk og grønlandsk kapi- tal. Planene er så langt komne at det i løpet av noen måneder blir utsendt tegningsinnbydelse.

Grønlandske Handel blir aksjonær i selskapet, men det skal for øvrig være Økonomisk uavhengig. Mens prinsippet ellers er at handelens mange store og små anlegg i Grønland har felles produksjonsregnskap og felles underskudd, skal Godthåb-anlegget produsere og eksportere særskilt, således at blant annet even- tuelt overskudd kan benyttes til å gi bedre priser til fiskerne.

Dette kan i seg selv sette en del av den befolkningskonsentra- sjon i gang, som ønskes på Grønland, for at samfunn og produksjon skal kunne rasjonaliseres.

Den nyfundlandske provinsregjering kjøper færøysk, men norskbygget linebåt.

IfØlge «Canadian Fishennan» (juniutgaven) har provinsre- gjeringen på Newfoundland kjØpt den færøyske linebåten «Bei- nir», bygget i Norge i 1957. Det er et stålfartøy på 117 fots lengde overalt og har 350 hk. dieselmotor. «Beinir>> laster om lag 150 tonn saltfisk og har dessuten fryserom for 15 tonn agn;

kve i te eller annen fi.slc

KjØperne vil benytte fartøyet i saltfiskfangst om sommeren og ferskfiskfangst om vinteren. En venter seg 1neget av kvali- teten av den fisk, som vil bli produsert ombord i «Beinir», idet det er hensikten å fiske på færøyskjnorsk maner med blØgging- (bleeding) av .fan~sten levende ombord - noe som bare har vært utfø.rt eksperimentelt i nyfundlandske fiskefartøyer.

Sovjetsamveldet sier opp fiskeriavtalen med Storbritannia.

«Fish Trades Gazette» opplyser 8. juli at den engelsk-russiske fiskeriavtale, som tillater b1'istiske trålere å drive fiske inntil 3 mil av land i visse områder av den .1mssiske kyst ved Barentshavet, vil tre ut av kraft i mars neste år. Bladet skriver videre:

Avtalen trådte i kraft i mrul'& 1957 og hadde fem års lØpetid med en oppsigelsesfrist på 12 måneder. Den russiske opsigelses- note ble overlevert 2. mars i år.

SkjØnt Russland offisielt hevder en 12 mils grense, ha.r en forståelsen av at landets regjering er villig til å fravike bestem- meisen til fordel for Storbritannia, dersom forslag vedr. en ny avtale blir fremsatt. Betingelsene antas å ville bli liknende de som Norge og Island har innrømmet britiske fiskere.

En talsmann for Utenriksd<:jpartementet opplyste nylig at Russland ikke hadde beg-runnet oppsigelsen nænnere. Den britiske ambassade i Moskva sto i forbindelse med sovjetmyn- dighetene i sakens anledning og diplomatiske forhandlinger ville sannsynligvis begynne om kort tid.

Den Islandske trålerflåtes produksjon

i

1960.

I fiskeritidsskriftet «Ægir» av l. juli 111r. 12 gis det blant annet en over&ikt over de islandske tråleres fangstrestUltater i 1960. I det fØlgende gis et utdrag av de viktigste opplysninger:

Fangsten i 1960 var 26 pst. mindre enn i 1959 og 43 pst.

mindre enn i 1958.

Følgende tabell viser fangstresultatene på de forskjellige fiskebanker:

(7)

1960

%

¹⁹⁵⁹

%

a. Hjemmebanken

. .

.

73.243.7 61.2 64.585.0 39.9 b. Øst-Grønlandsbanken .. 8.054.7 6.7 12.761.6 7.9 c. Vest -Grønlands banken 25.495.0 21.3 13.961.3 8.6 d. N ewfoundlandsbanken 12.945.5 10.8 70.459.1 43.6 I alt 119.738.9 100.0 161.767.0 100.0 Som nænnere forklaring til de nevnte tall heter det: «l\'Ian må ikke blande sammen den landede fangst slik den omtales her med trålernes fangst, slik de fremkommer i oppgaver fra Fiskeridirektoratet, som baserer sine tall på fisk som er slØyd med hode. Her er f. eks. all uer veiet usløyd.»

Følgende tabell viser hvilke fiskesorter (angitt i tonn) trå- lerne fanget i 1960.

Sort.

Torsk . . . . Hyse . . . . Sei . . . . . . Lange ..

Blålange . . . . . . . . Brosme . . . . . . . . Steinbit . . . . . . . . . . Flekksteinbit ..

Uer . . . .

Småkveite . . . . Storkveite . . . . Blåkveite . . . . RØdspette . . . .

Mengde (tonn) 43.161.1

6.900.8 6.881.6 537.0 l

158.8 211.6 1.772.7 72.9 57.490.8 425.92 146.6

34.4 143.1 Lomre . . . . . . . . . . 35.5 Mareflyndre . . . . . . 20.0 Zeugopterus megastoma .. . . 10.1

Sandflyndre . . 5.3

Skate . . . . . . 69.9

Breiflabb . . . . 4.6

Hvitting . . 15.5

Sild .. .. .. 186.4

Uspesifisert 1.454.0

I alt 119.738.6

l Og blålange.

2 Og storkveite og blåkveite.

Lover og bestemmelser gitt medhold av lov.

Fredningsbestemmelser for sel

og klappmyss.

Ved kgl. resolusjon av ^9. juni 1961 er beste1nt:

«l

medhold av §§ 3 og 4, jfr. § 6 i lov av 14.

dese1nber ¹⁹⁵¹ mn fangst av sel beste1n1nes:

I.

Det er forbudt for norske fartøyer so1n skal drive selfangst i Vesterisen å avgå fra Norge før ^13. mars kl. 20.00 norsk tid.

Telegramadr. BRUGDE A LES UN D Telefon 3388 - 1780 Omsetning av Brugdeaever ^ogBrugdet:ran

Il.

I de nordlige farvann fbSt for Kap Farvel begren- set

i

Øst av en linje son1 går langs ^20° østlig lengde (Vesterisen-Dan1narkstredet og Nordisen) er det forbudt å fange sel og klapp1nyss før ^20. mars kl.

07.00 G.lVI.T. og etter 5. mai kl. ^24.00 G.lVI.T.

Østenfor ^20° østlig lengde (Østisen) er det for- budt å fange sel og klappmyss før

^l.

n1ars kl. 07.00 G.l\J.T. og etter ^10. 1nai kl. 24.00

G.

1\II.

T.

Ill.

Det er forbudt for norske fartøyer å foreta 1ner enn en fangsttur til Vesterisen.

Fiskerideparten1entet kan dispensere fra denne beste1n1nelse. Slik dispensasjon kan bare gis i de tilfelle da et fartØy på grunn av skade eller annen tvingende mnstendighet må forlate fangstfeltet uten å ha oppnådd tilfredsstillende fangstresultat.

IV. Ved Vesterisen forstås i disse besten1n1elser driv- ismnrådet utenfor Øst-Grønlands kyst 1nellmn ⁷⁷

^o

nordlig bredde og· en linje trukket fra Kapp Nord (Horn) på Island rettvisende vest til et punkt

66°28'

nordlig bredde og ^30° vestlig lengde og her- fra i en rett linje til midt i Storfjordens munning (Grønland).

V. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne resolusjon eller 1nedvirker hertil, straffes overens- stemmende 1ned §

6

i ovennevnte lov med bøter eller fengsel inntil 3 1nåneder.

Ulovlig fanget sel kan inndras ved don1 uten at straffesak behøver å være reist eller å kunne reises 1not noen. FartØy og fangstutstyr kan på samme måte inndras når rederen, skipsføreren eller fangst- lederen er straffskyldig· etter denne bestem1nelse.

I stedet for fangst, fartøy eller utstyr kan deres verdi helt eller delvis inndras.

VI. Denne resolusjon trer i kraft straks og gjelder inntil videre.

Samtidig oppheves kgl. resolusjon av 7. februar 1958.»

Etter de nye fredningsbeste1n1nelser for sel og klappmyss vil det ikke være anledning

^t~il

å gi dis- pensasjon for somn1erfangst i Dan1narkstredet, jfr.

pkt.

^Ill

i kgl. resolusjon av 7. februar 1958.

Fredningsbestemmelsene er for øvrig i samsvar 1ned de tidligere fredningsbestem1nelser.

Etablert 1909

B E R G E N

Telegr.adr Nagelgaard

Produksjon og eksport av Tørrfisk - Saltfisk - ^{Sild •}^Rogn

(8)

Nr. 30, 27. juli 1961

Utførselen av fisk og fiskeprodukter i mars 1961 og januar-mars 1961 fordelt på land

Etter Statistisk Sentralbyrå månedsoppgaver

Vare og land Fersk sild og brisling Frankrike ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Fersk fisk ellers Sverige ... . Belgia-Luxemburg ..

Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Frossen sild og brisling,

unntatt fileter

Belgia-Luxemb. . .. . Frankrike ... . Polen ... . Romania ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Østerrike ... . Ghana ... . Nigeria ... . Andre land ... ¹ I alt ... J

Frossen fisk ellers, unnt.

l

fileter

Sverige ... . Frankrike ... . Italia ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... . Frosne fileter av fisk Finland . . . ... . Sverige ... . Polen ... . Storbrit. og N.-Irland Sveits ... . Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Østerrike ... . Israel ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... . Saltet sild og brisling Danmark ... . Sverige ... . Romania ... .

Mars Tonn

120 937 l 433 2 838 285 5 613

97 120 211 48 16 905 6 232 43 l 678

122 262 817 419 894 76 552 38 139 60 159 3 538

44 14 146 209 101 l 66 581

123 132 423 174 502 386 443 40 2 223

42 885

I

^Januar-~^mars^Tonn

708 2 307 l 433 5 086 685 10 219

473 384 l 016 388 2 813 78 255 272 56 5 735

221 262 817 419 209 894 834 150 247 158 275 4 486

124 404 27 717 138 649 122 214 2 395

412 784 137 744 340 368 658 710 234 l 187 5 795 221

57 l 262 704

Vare og land Vest-Tyskland ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... . Saltet fisk ellers

Italia ... . Storbrit. og N. Irland Vest-Tyskland ... . Jamaica ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... . Tørrfisk

Belgia-Luxemb. . .. . Italia ... . Jugoslavia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Ghana ... . Kamerun ... .

K~mg?-Leopolville ..

Ntgerta ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... . Klippfisk

Portugal ... . Spania ... . Port. Vest-Afrika ... . Port. Øst-Afrika .... . Trinidad og Tobago Cuba ... . Mexico ... . U.S.A ... . Argentina ... . Brasil ... . Venezuela ... . Andre land ... . I alt ... . Skalldyr, ikke hermetiske Danmark ... . Sverige ... . Belgia-Luxemb. . .. . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Medisintran

Finland ... . Frankrike ... . Nederland ... . Tsjekkoslovakia ... . Tyrkia ... . Vest-Tyskland ... . Føderasjonen Malaya U.S.A ... . Brasil ... . Colombia ... . Andre land ... . I alt ... .

l

Mars

~Januar-~

T mars

onn Tonn 89 216 l 306 74

107 75 28 7 18 235

lO

235 40 9 33 92 797 l 607 6 2 861 32

19 66 92 98 39 24 426 8 435 113 85 l 005

7 363

12 17 228 8 11 646

6

o

3 55 97 162

194 336 262 2 815

304 75 54 175 54 48 710

53 889 160 42 28 80 389 l 576 5 505 9 98 8 829

35 105 201 229 91 70 91 6 363 339 285 410 8 219

15 580 30 70 537 23 36 l 291

38 20 24 35 12 17 307 34 17 374 878

Vare og land Veterinærtran

Danmark ... . Sverige ... . Italia ... . Nederland ... . Sveits ... . Østerrike ... . Hong Kong ... . Singapore ... . Mexico ... . Andre land ... . I alt ... . Sild- og fiskehermetikk Sverige ... . Belgia-Luxemb. . .. . Eire ... . Frankrike ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... .

Ø~t-~yskland ... . Ntgerta ... . Sør-Afrika-Sambandet Irak ... . Canada ... . U.S.A ... . Austral-Sambandet ..

New Zealand ... . Andre land ... . I alt ... . Skalldyrhermetikk Sverige ... . Frankrike ... . Storbrit. og N.-Irland Sør-Afrika-Sambandet Canada ... . U.S.A . ... . Austral-Sambandet .. . Andre land ... . I alt ... . Sildemel

Danmark ... . Sverige ... . Belgia -Luxemburg ..

Frankrike ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Sveits ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Østerrike ... . Andre land ... . I alt ... . Annet mel av kjøtt, fisk, krepsdyr og bløtdyr;

gr akse

Danmark ... . Finland ... . Belgia-Luxemb. . .. . Polen ... . Sveits ... . Tsjekkoslovakia Vest-Tyskland ... . Østerrike ... . Andre land ... I alt ... .

·l

Mars ~Januar- Tonn mars

Tonn 112

54 14 l 49 44 60 80 414

11 89 56 15 539 39 158 13 345

o

85 979 168 65 114 2 676

10 9 114 8 4 3 3 14 165

2 731 224 32 l 809 667 4 868 200 l 635 145 315 12 626

442

97 200 245 20 30 l 035

316 161 54 22 50 20 139 140 86 202 l 190

35 243 120 67 l 252 149 164 30 640 6 245 2 845 762 176 307 7 041

23 25 263 14 4 9

lO

28 376

5 684 l 599 l 795 5 702 l 035 11 267 585 2 111 l 635 596 l 070 33 079

l 334 l 150 l 001 660 360 569 88 248 5 410

(9)

lVIelding fra Fiskeridirektoratets kontor for driftsøkonomiske undersøkelser.

FISKEFARTØYERS LØNNSOMHET I 1959

SESONGRESUL TATER

Forts. fra forr. nr.

Regnskapstall for ulike fiskerier.

Det er ikke praktisk 1nulig å g1i Tegnskapstall for hvert eneste av de fiskerier so1n fartøyene i utval- get deltok i. 01nfanget av det statistiske materialet setter en grense for hvor langt en kan gå i spesi-

fisering. En

~har

1nåttet innskrenke seg til å ta med de fiskerier son1 var noenlunde fyldig representert i materialet.

Det kan nevnes at en mottok fullt brukbare sesongregnskajJer (oppgjørsskje1naer) fra 54 far- tØyer utover de 325 son1 sendte inn brukbare års- regnskaper. Alt i alt fikk en 68 slike tilleggsopp- gjør som er inkludert i talhnaterialet for sesong- undersøkelsene i tabellene 14-17. Av denne grunn blir det ikke full korrespondanse mellom tallene i disse tabellene og de foregående tabeller.

I tabellene 14-17 har en ikke tatt med regn- skapstall for vintersildfisket og lofotfisket. Av trål- fiske har en tatt med reketråling, sildetråling og tobistråling. Smn pekt på i kommentarene til tabell 3 hadde en stor del av fartøyene i årsundersøkelsen vært på vintersildfiske og lofotfiske. Imidlertid er de her nevnte fiskerier gjenstand for spesielle un- dersøkelser hvert år. Driftsresultatene for fisket i

1959 er blitt publisert i «Fiskets Gang» slik: Lofot-·

fisket i nr. l, 1960, vintersildfisket i nr. 9, 1960, stortrålerne i nr. 48, 1960 og småtrålerne i nr. 11, 1961.

Kommentarer til tabellene 14-17.

Alt i alt er det gjengitt regnskapstall for 20 ulike fiskerier i tabellene. For enkelte av disse Eiskeriene er det også spesifikasjon på ulike redskapstyper, så smn not, garn, line og juksa.

lVIaterialet er splittet opp i 5 grupper (I-V) etter fartØyets størrelse. Resultatet for et spesielt Eiskeri kan derfor finnes i mer enn en av ta hellene derson1 det har vært drevet av såvel større som min- dre fartøyer.

For å unngå en for sterk oppsplitting av lnate- rialet har en ikke spesifisert regnskapstallene på

sørnorske og nordnorske fartøyer. En slik geogra- fisk gruppering har for øvrig i mange ·tJilfeller 1nindre interesse når det gjelder behandlingen av

det enkelte fiskeri.

Hva angår inntektsfordelingen mellom mann- skap, redskap og fartøy vises nil de kommentarer som er gjort til tabell 6. Den omregningsmetoden som ble omtalt der, er også nyttet for sesongregn- skapene i tabellene 14-17.

I undersøkelsen er fartøyet valgt so1n statistisk enhet, det vil si de ulike tallstørrelser er regnet ut i gjennmnsnitt pr. fartøy. I de tilfeller to fartøyer har :fiisket sa1nmen, har en utelatt den delen av fangstinntekten, kostnader og mannskapsart som det fartøyet som ikke inngår i undersøkelsen.

Punkt 3 i tabellene 14-17, beregnet andel av årskostnader) trenger kanskje nærmere forklaring:

Før en kommer fram til fartøyets driftsoverskott (punkt 4), må en fra fartØyparten (punkt l c) trekke sesongkostnadene (punkt 2) og dessuten en del av årskostnadene, assuranse, vedlikehold og avskriv- ninger på fartØyet.

Når et fartøy har deltatt i flere :fiiskerier (seson- ger) i løpet av året, vil det være riktig å belas1te det enkel te fiske med en større eller mindre del av årskostnadene. Hvilken fordelingsnøkkel det vil være mest ri1nelig å nytte ved en slik kostnadsfor- deling, kan diskuteres. I denne undersøkelsen er driftstide·n nyttet. Størrelsen er enkel å operere 1ned, og det er grunn til å tro at denne metoden

i

de fleste tilfeller vil gi rime1ige resultater.

For hvert fiske har en derfor regnet ut en års- kostnadsprosent som er identisk med den prosent av den totale driftstid som fartØyet har hatt på vedkmnmende fiske (jfr. punkt 3 i tabellen).

I forbindelse med behandlingen av årsresulta- tene foran, ble det pekt på at en ikke kunne foreta beregning av redskapskostnadene for det enkelte fiske. I tabellene 14-17 har en derfor bare gjengitt redskapens part av fangstinntektene, men ikke red- skapskostnadene og ikke redskapens driftsoverskott.

Bildet av de ulike fiskeriers d11iftsforhold blir der-

for ufullstendig.

(10)

Nr. 30, 27. juli 1961

Fartø)'gruppe I, 50-59 fot:

Beste resultater :

l. Småtrålere ... . 2. Annet skreifiske, juksa (skreifiske uten-

om torskefiskeriene i Finnmark og lofotfisket) ... . 3. Vintersildfiske, garn ... . 4. Feit-/småsildfiske, not ... . 5. Reketråling ... . Dårligste resultater:

17. Kval-/brugdefangst ... . 18. Vårtorskefiske i Finnmark, line ... . 19. Seifiske, garn ... . 20. Vinterfiske i Finnmark, line ... . 21. Størjefiske ... . Farlø)'gruppe Il, 60-79 fot.

Beste resultater:

l. Småtrålere ... . 2. Sildetråling ... . 3. Brisling-/småsildfiske ... . 4. Tobistråling ... . 5. Linefiske ved Island ... . 6. Piggbåfiske ... . Dårligste resultater:

9. Vinterfiske i Finnmark, line ... . l O. Størjefiske ... . 11. Håbrannfiske ... . 12. Seifiske, garn ... . 13. Lofotfiske, juksa ... . Fartø)'gntpjJe Ill, 80-99 jol.

l. Sildetråling ... . 2. Småtrålere ... . 3. Lofotfiske, line ... . Dårligste resultater:

6. Feit-/småsildfiske, not ... . 7. Loddefiske ... . 8. Vintersildfiske, not ... . Fartø)•grujJjJe IV/ V, 100 fot og over.

l. Fabrikksildfiske, v/Islancl, not ... . 2. Islandssildfiske, garn ... . 3. S tortrålere ... . 4. Linefiske ved Vest-Grønland ... . Dårligste resultater:

5. Loddefiske ... . 6. Tobistråling ... . 7. Feit-/småsildfiske, not ... . 8. Vintersild, not ... .

528

Ukelott til fisker

319

299 295 291 290

192 164 138 127 87

466 403 388 376 337 327

229 224 223 220 125

410 396 330

294 266 145

389 385 350 336

295 266 244·

214

Fartøyets drifts- oversk.

4 900

330 2 700 12 600 -;- 2 170

l 700 510 20 650 2530

14 700 2 200 9 990 60 16 940 4 150

l 600 l 650 5 510 l 040 600

90 21 200 3 100

2 400 3 720

Av sallillie grunn har en vært avskåret fra å be- regne lønnsevnen for de enkelte fiskerier.

hliidlertid vil de brutto- og nettotall SOlli en er kon1met fralli til i tabellene,

g~i

et visst inntrykk av lønnsomheten i de ulike fiskerier. Ved å salli- menholde visse hovedstørrelser SOlli driftsinntekter (l), fartøyets driftsoverskott ( 4), sesonglott pr. fisker (6) lli. v., og se delli i relasjon til driftstid og antall lliannsukeverk, vil iallfall de beste og de dårligste virksmliheter skille seg ut noenlunde klart. Van- skeligere kan det være å vurdere de virksmliheter SOlli ligger i1liellori1 disse to hovedgrupper.

De

ulike

fiskeriers lønnsomhet

i

1959.

Nedenfor vil en betrakte hver fartØygruppe

(st~6r

relsesgruppe) for seg, og betegne de forskjellige fiskerier (sesonger) som gode) middels og dårlige målt etter det clriftsoverskott fartøyet oppnådde og etter størrelsen på ukelotten til fiskerne. Fiskeriene llied de beste og dårligste resultater er gjengitt i teksttabellen nedenfor.

For å gjøre bildet så fullstendig SOlli 1liulig, har en i tabell 13 gjengitt noen regnskapstall hentet fra spesialundersøkelsene for vintersildfisket, lofot- fisket og fisket med stortrålere og småtrålere. Tal-

l

ene gjelder driftsåret 1959.

Tar en for seg de minste fartøyene, 50-59 folt, Finner en at de fiskerier SOlli ga best resultater, skaffet fiskerne en ukelott varierende fra kr. 290 til kr. 319 i gjennomsnitt, mens driftsresultatet til fartøyet varierte mellom underskott på om lag kr.

2.000 og overskott på om lag kr. 13.000. De beste fiskeriene var trålfiske, «annet skreifiske» (skrei- fiske utenom torskefiskeriene i Finnmark og lofot- fisket), vintersildfiske med garn og feit- og små- sildfiske.

De dårligste fiskeriene var størjefiske, torske- fiskeriene i Finnlliark, seifiske med garn og kval-/

brugdefangst. Ukelotten varierte fra kr. 87 til kr.

192

i de ulike fiskerier, mens driftsunderskottet til fartøyet jallint over lå på kr. 500-2.500.

SmlillienJikner en sesongresultatene i 1958 og 1959, finner en i begge år småtråling og «annet skreifiske» blant de beste fiskerier. Blant de dår- ligste finner en i begge år seifiske llied garn, størje- fiske og kval-brugdefangst. I alle de 4 årene 1956- 1959 gikk Slliåtråling - og med unntakelse av 1958 - vintersildfiske llied garn igjen blant de beste resuhater, mens størjefiske befant seg blant de dårligste.

Går en over til fartøyene i størrelsen 60-79 fot,

finner en at de beste fiskeriene ga ukelotJter til

fisker på kr. 327-466 i gjennomsnitt, lliens far-

(11)

Tabell 13. HOVEDTALL FRA SPESIALUNDERSØKELSENE 1959. Gjennomsnitt jJr. fartø)l.

Driftstid, Fartøy- Fangst- Driftsoverskott til Ukelott

størrelse, inntekt pr. fisker

dager fartøy

l

redsk.

l

rederi

fot kr. kr. kr. kr.

l

^kr.

Vintersildf., snurp. under l 00 f. 64 90 72 400

. . ..

41 500 145

- over l 00 fot .. 66 118 113 600

.. . .

57 300 214

- garn ^{• • • l}• • l . 56 59 44 900 2 700 600 3 300 295

Lofotfiske, garn • • • • o o e o 1 1 e • 74 40 34 500 4 000 900 4 900 250

- line ... 81 32 25 300 3 100 200 3 300 330

- juksa ... 64 33 6 000 600

o

600 125

Små trålerne under 50 br. t. ^l ^{. .} 85 55 58 700

. . ..

4 900 319

- 50-99 « »

..

82 72 105 500

. . . .

14 700 466

- 100-199 « » ³

..

91 94 160 000

. . . .

21 200 396

Stortrålerne (over 300 br. t.)

. .

² 151 952 500

. . .. . .

350

1 På vårtorskefisket i Finnmark. ²Helårsdrevne. Driftstiden som ligger til grunn for ukelottberegningen er 33 uker i sjøen pluss 7 uker ved land. ³Trålfiske i Finnmark og ved Bjørnøya.

tØyets driftsoverskott 1ned ett unntak varierte fra kr. 2.000 til kr. 17.000. For denne fartØygruppes vedkmn1nende var det tråling, brisling- og små- sildfiske, linefiske ved Island og pigghåfiske smn ga de beste driftsresultater. De sørnorske fartøyene hadde til dels langt større deltaking i disse fiskerier enn de nordnorske. De dårligste fiskeriene - lofot- fiske, seifiske (garn), håbrannfiske, størjefiske og vinterfiske i Finnmark - ga ukelotter fra kr. 125 til kr. 230. Driftsresultatet for fartøyet varierte lnel- lmn underskott på kr. 5.500 til overskott på kr.

1.600. Sammenlikner en sesongresultatene i 1959 1ned 1958, finner en at trålfiske og pigghåfiske g·ikk igjen blant de beste fiskerier begge årene, og at håbrannfiske og stØrjefiske i begge årene var blant de dårligste. I alle de fire årene 1956-1959 gikk trålfiske igjen blant de beste fiskerier og størjefiske blant de dårligste.

Av de fiskerier som fartøyene i størrelsen 80-99 fot hadde drevet og smn det er gitt regnskapstall for i tabell 16, var det bare trålfiske og lofotfiske n1ed line smn ga relativt høye ukelotter. Ukelotten varierte her fra kr. 330 til kr. 41 O, 1nens resuhatet for fartøyet på disse fiskeriene varierte så sterlzit smn fra underskott på kr. 90 til overskott på kr. 21.000. De øvrige fiskerier, smn feit- og slnå- sildfiske, loddefiske og snurpenotfiske på vinter- silda ga mindre bra resultater med ukelotter vari- erende fra kr. 294 til kr. 145, og for de to først- nevnte fiskeriers vedkommende, driEtsoverskott til fartøyet på 1nellmn kr. 2.000 og kr. 4.000. Vinter- sildfisket med snurpenot ga et betydelig driftsun- derskott.

I 1958 var islandssildfisket med garn det beste

fisket, og vintersildfisket 1ned not det dårligste for denne fartØygruppen.

For de aller største fartøyenes vedkmnmende (gruppe IV og V) har en ikke oppgave over far- tØyenes driftsoverskott. Likevel skiller sildefisket ved Island, stortråling og linefiske ved Vest-Grøn- land seg klart ut som de beste fiskerier. Ukelotten varierte fra kr. 336 til kr. 389 i gjennomsnitt. Disse fiskerier, bortsett fra trålfiske, var også blant de beste i 1958.

Blant de dårligste fiskeriene både i 1958 og i 1959 var feit- og s1nåsildfisket og vintersildfisket 1ned not. På de dårligste fiskeriene i 1959 varierte ukelo.tten fra kr. 214 til kr. 295.

Dersmn en betrakter alle fe1n fartøygrupper un- der ett og trekker ut f. eks. de l O fiskerier smn ga størst ukelott til fisker, får en følgende opp- stilling:

Som en ser var det fartØyene i gru p pene Il og Ill - størrelsen 60-l 00 fot - som ga de største uke- lottene til fiskerne.

l

^Ukelott

l

^Fartøy-

til fisker gruppe l. Småtrålere ... . 466 Il 2. Silde tråling ... . 410 Ill 3. Silde tråling ... . 403 Il 4. Småtrålere ... . 396 Ill 5. Fabrikksildfiske, vjlsland, not ... . 389

rv;v

6. Islandssildfiske, garn ... . 385 IV/V 7. Tobistråling ... . 376 Il 8. Stortrålere ... . 350 IV/V 9. Linefiske ved Island ... . 337 Il 10. Linefiske ved Vest-Grønland ... . 336 IV/V

(12)

Nr. 30, 27. juli 1961

Fiskerlott jJr. år jJå helårsdrevne fartø)'er.

11956 11957

l

1958 11959 Sør-Norge:

Gr. I, 50-59 fot ... 8 200 7 300 6 000 8 800 Gr. Il, 60-79 fot ... 9 300 9 200 7 200 9 700 Gr. Ill, 80-99 fot ... 10 900 8 900 7 600 10 600 Gr. IV og V, 100fot og ov. 15 200 13 100 10 200 9 900 Nord-Norge :

Gr. I, 50-59 fot ... 7 900 7 100 6 900 8 100 Gr. Il, 60-79 fot ... 9 900 7 100 8 300 9 200 Gr. Ill, 80-99 fot ...

l

13 200 8 500 9 200 11 900 Gr. IV 100-119 fot ... 13 100 12 100 9 600 11 300

Til slutt skal en bellierke at størrelsen uhelott pr. fisker) uhorrigert (punkt 7 i tabellene 14-17) SOlli er Ollitalt i dette kapitlet ikke kan salnmen- liknes direkte n1ed fisherlott jJr. uke i tabell l O.

Driftstiden er nemlig ikke regnet ut på sallinle lliåte i de to tilfeller. Ved utregningen av størrel- sen

,i

tabell l

O

tok en omsyn til den tid SOlli van- ligvis lliedgår utenom selve fisket, det vi si tid til utrustning, avslutning, reparasjon på fartØy og red- skap o. l. En tilsvarnde korreksjon kan en ikke foreta på driftstiden for de enkelt fiskerier. Dette fører til at ukelotten pr. fisker i tabellene 14-17 vil ligge for hØyt SOlli uttrykk for arbeidsvederlaget pr. tidsenhet når hensyn tas til hele den tid SOlli er lliedgått til virksomheten. Derfor ligger, som en ser, også ukelottene i tabellene 14-17 gjennmli- gående over ukelotten i tabell l O.

Nettopp på grunn av at den tid son1 vanligvis lliedgår utenom selve fisket ikke er med i bereg- ningen egner ukelotten pr. fisker ,i tabellene 14-17 seg bedre til sammenlikning de ulike fiskerier og fartØygrupper imellon1, enn til å uttrykke det abso- lutte nivå arbeidsvederlaget lå på i de ulike fiske- rier.

Hoveddata for fartøyer

i

størrelsen 40-SO fot.

Smli nevnt i innledningen fikk en på frivillig basis i 1959 innsendt noen kmliplette regnskaper for fartøyer i størrelsen 40-50 fot.

Det kmli inn regnskaper fra 8 sørnorske og 22 nordnorske fartøyer. For Sør-Norge er dette 0,6 prosent, og for Nord-Norge 2 prosent av det sam- lete antall fartøyer i denne størrelsen. Represen- tasjonen er således ytterst svak og en lliå derfor ikke legge for llieget i tallene.

En har funnet å kunne oppgi følgende gjennon1- sni tts tall:

Sør-Norge 46 Fartøyets størrelse i fot ..

Fartøyets driftstid i alt, dager Antall lliann på fartøyet ..

Driftsinntekten i alt ..

Rederiets regnska psn1essige

245 3,3 83.800 driftsoverskott . . 9.800 Fiskerlott pr. år . . . . . . . . 12.500

Nord-Norge 44 244 5,6 108.800

10.400 8.500 I rederiets regnskapsmessige driftsoveTshott inn- går på sallillie lliåte SOlli for fartøyene over 50 fot nettoinntekten av den redskap SOlli var eid av rederiet og derfor inngikk i rederiets regnskap. På de sørnorske fartøyene var mesteparten av redska- pene eid av rederiet, lliens 1nannskapet eide stØr- stedelen på de nordnorske fartøyene.

Størrelsen fisherlott jJT. år er på sanu11e lliåte SOlli for fartøyene over 50 fot definert som den lott fiskeren ville ha fått som arbeidsvederlag om han hadde vært med på Sallitlige fiskerier fartøyet del- tok i dette året. I størrelsen inngår ikke eventuell redskapsgodtgjØrelse.

De viktigste fiskerier for de sørnorske fartøyene var trålfiske, vintersildfiske og makrellfiske. For de nordnorske fartøyene var det lofotfiske, seifiske og vårtorskefiske i Finnlliark. Hele 17 av de nord- norske fartøyene var registrert i Nordland fylke.

SAMMENDRAG

Lønnsmlihetsundersøkelsen for fiskefartøyer over 50 fot for 1959 faller i to hoveddeler. Første del omfatter en undersøkelse av fiskefartøyers årsresul- tater. Annen del er en undersøkelse av ulike seson- gers (fiskeriers) lønnsmlihet.

Dessuten har en tatt med noen hoveddata for tilsallillien 30 fartøyer i størrelsen 40-50 fot.

Undersøkelsen av årsresultatene bygger på års- regnskaper og sesongregnskaper for 325 fartøyer i størrelsen 50-139 fot, eller 12 prosent av alle fiske- fartøyer i denne størrelse. Son1 grunnlag for .sesong- 530

undersøhelsene er det trukket inn en rekke sesong- oppgjør for en del fartøyer i tillegg til de nevnt 325.

Regnskapsmaterialet er gruppert etter fartøyenes størrelse og hjemsted (Sør-Norge og Nord-Norge).

I noen utstrekning er de helårsdrevne og de ikke- helårsdrevne fartøyene behandlet hver for seg i undexsøkelsen. Når ikke annet er sagt gjelder de tall SOlli gjengis nedenfor gjennomsnittet for sallit- lige fartøyer, såvel helårsdrevne SOlli ikke-helårs- drevne.