sildefisket ved 109292

U f g i f f a v F i s k e r i d i r e k f ø r e n .

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.

32. årg. Bergen, Torsdag 14. novem ber 1946. N r 44

A b o n n e m e n t kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Kr. 16.00 utenlands.

A n n o ns e p r i s: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,,Fiskets Gangus telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .Fiskenytta'.

Uken som endte 9. november.

i Norsk sluttresultat av sildefisket ved Island 109292 tnr.

1

til

Ingen bedring i fetsild- og småsildfisket, uvær hindrer bankfisket.

l

1 9. november og vanskelig fislieforhold li1 havs. Fetslild- og småsildfisliet fortsetter i de sainme distriktene som før. Brislingfisket viste seg avtagende fram gjennom uken, men ukefangsten er større enn på lenge. Det foieligger endelig definitiv sluttoppga\7ie for det norske sildcfiske ved Island. Bankfisliet utfor Vestlandet og Sunnm0re samt håbrandfisket i Nordsjøen var meget hindret av uvier. På kysten fortsetter fisket omtrent som før. Det kan bemerkes at det ble snurpet en del småsei på hlwre. Der er fortsatt til dels god tilgang på hummer og lirabbe.

Fetsild- og snzisil~Efisket.

I Nord-Norge forbsatlte fisket omtrent som før.

Garnfisket i Kvdfjord regnes ilnidlertid som nærmesr avsliutiet. Det er ibare 5-6 ibåt~er av en flåte på 100 som fremdeles driver og får noen kasser nå og da.

I Sifjord i Senja /har det forlegåitt sliurping og en del av fangsten er bliit ultsortert til salting. Der ble i uken opptatt 151010 hl. På RomiD~akken innersit i Vest- fjordområidlet /har det v ~ r t taltt noen snurpetfangster og vaert satt enkelte landsteng. Der er onptazt 1000 bl og står ii lås 500 hl, som ilmlidliertid er blitt inne-

frosset. Opptak vil bli arrangzrt ved hjelp av isibry- ter. P å Nelgelaind ihar det foregått ifis'ke på Alder- sundet, på Rana og ved Utskarpen (Hemnes). Uke- Lva~ntu~miet {dreier seg om 2000 hl. Den sil'd soim fås er overalt størrelsen 20k-34 med len dlel innibllanlding av fetsilla. Ved ulteskiftet ble det (fra Harstad meldt om sildesyner for Vengsny-Kalfjord i Troms og for iHasvi1k i F~innm~asli. T,iden vil vise om det dreier se,g om nye i~nnsig, som kan \bringe en forandring til det bedre i fisket.

P å Namsen'fjord i Nord-Trølndelag blle det i for- løptie uke stengt 400 'hl s1tnåsil1d 20-34 stk. pr. kg og 1500 skjepper hermetildkvare 14-17 cm.

I Sør-Trøndelag dor'egilik der flislie på Asenlfjord o q \et1 Levanger i Innherad, dessuten på Bjugn, Stjørna og Valsfjord, hvor det friemdeles er fangst- utsikter. I uliens løp ble det opptatt 7300 hl sild, hvorav 1900 hl fetslilld (derav saltet 1500) og 5400 hl småsild. Det meste av småsildeii ble levert til fry- sing for eksport, noe til agn.

Lenger sør ,forekom det ikke noe sli~ldefislke av be-

~tydnitng.

For øvrig Rieiivises til tablell vedrorende fangist- [mengden pr. 2. nfovember.

Brisling fiskes.

Ved blegynnelsen av forløpne ulke foregikk det et gansliz godt ~brislin~glfis~ke i Indre Sogn, men fisket har vist seg sterkt avtaikienlde fram gjlennolm uken.

I Hardanger h a r det også vzrlt tatt enkelte fangster, således foregikk delt noe fisllie 1ør;dag 9. novemiber.

Ukefangsteil ⁱ begge fjorder ligger Sorrriodentlig noe over 6000 skjepper.

I O~~lofj~orden er brisling~fiiistket temmlelig ulbetydelig.

{Der meldes om ~måif~angsl'cer på 10-15 skjepper i kastet med dages melloiinrom - såledds i uken ved Vrengen nærTønsblerg og ved Larkolllen.

Sildefisket ved Island.

Der forIeligiger n å end~ellig sluttoppgave over årets sildefisilie ved Islanld. Av nofiskfanget isild er der pr. 146 fa~tøyer hjiemiført 110191 2912 tanner, hvorav sliarpsaltet 12 950, hodekappet 34 649, matjesbehand- let 6244, krydret 37 897, sukhersalitet 17 149, anner- iledes behandlet 4013 tønner. To av de nevnbe ifartøyer var rene fraktfartøyer. Av nonsllie fiskefartøyer del.

tok imidlertid 145, ndet 1 fartøy brire fisket uten sani- tidig å frakte. Av sveinslie ekspedisjloner delvis tit rustet i Norige n ~ e d delvis norsk mannskap ⁱ et .m- kall av L0 stykker har a~nmeldt \til norske tollsla- sjoner ei fangstkvantum på 13 194 tønnler, hvorav 11058 sikarpsaltiet, 3913 krydret og 8223 tønner suk- kersaltlet. Tre dalnske fartøyer av samm~e kategori anmeldtle 2610 tønnier, alt kryciaet. De svenske og daniske filskefartøyers fangst billir ført til hjlelmlandene olg liommer Niorge til gode bare som lott tiil nors8e mannsliap er og norslke f isker edsilia per.

Fra Fredrilista,d opplpses at len Stavaagertråler har v m t inne med 170 ~silijwppler brisling tatt med trål i Skagerali. /Det opplyses at dlet ikke var særlig fart i (fisket. Flartøyet vendte tilibake til feltet og medførle ilirydder o g tønner for å palrke iangs1ten.e olmbord.

Bunk fisket.

Fra Ålesund (opplyses at dlet friemdeles er enkelte kveitlebåter lsom iforsøiker seg på Akt~ivnels~set, men vær'for~holdene blir etterhvert så usltalbile at fisket \blir lite Iønnsoimt. Det iartøy slom tok kveitefangisten p2 8000 kg på 2rænabankeri i for~gående uke gikk p å ny til sa~rnlme iflelt ii siste uke. For ølvrig foregikk det noe il~indfislce på botna ane med riundfisk- og håfang- ster på opptiil 30010 kg (på hurien. I ukenis løp ble der ilandlført på Møre 133 t o m fisk, hvorav nevnes

70 tonn sei (små), 13 tonn lange, 13 tonn brosme, 7 tonn kvleiite, 22 tonn pigghå. Ukepartiet for Målgy var på 25 tonn, hvorav 7 tonn lange, 2 tonn brosme, 14 tonn p,iglghå.

1D1et var un~aget u v z r og limte 'fiske i Nordsj~øen i siste uke. Til Bergen Boim det inn 4 lfartøper med tlils. ibare 12 0100 kg hablrand.

Fra Kristiansand S oppilyses at håbrand1£isbe2 på isørlanidet er blitt innstilllet på gruan av ayih~iehn~ings- vanslier og sriiå priser.

man

~håibranci p å fryseri.

Av ifiske som sermerker sleg framfor annet lian nevnles en del seisnuliping på Møre imled ullseifangslt 710 tonn. Det fiskes s å vel på Nordmøre, som Sunn- møre mied istiørne og lmindre nølter. Seien !er små eller milddelis. Ffia Kri~s~t~iansan~d me1d)es det om meget godt utibytte au fjord- og kystifislket etter lyr. Ukepariti for Kristiansand kommer ~fonmodentlig opp i over 100 to~nin.

Ruse fisket

Fisket for~tsietter som [før. Dlet omslattle ukeparti var også siste uke på rundt olm 100 0100 &g; levende tonsk.

Hummer fisket.

F r a Møne meldes olm saimlet +itgang i uken på 6700 lcg, Måløy 300 \kg og Bulandet 4801 kg. På Mafie oppigiis prlisen til kr. 4 ^?5 pr. kg, for Sogn ⁱ

qgl Fjordane til kr. 4,50. Det Ifra~rnhol~des far @vv:-ig at prisenle p er bliltt noe atramimet i det siste. Sørpå [bletales det nå noe forskjdllig, mien nå i diet hele m r - lillere kr. 6 pr. Blant de sltørre eksportører sørpA klages det over hluirnmerof~fe~t~er \fra Trondheim til Stocl~l~olm på n. (kr. 5 pr. log, mens man sårpå pr0- ver å holde kr. 7,50.

Krabbe fisket.

Der oppgils let ukeikvantum for Møre på 52.700 kg, Måløy 28:0100 og Bulandlet 80010 kg.

Rekefisket.

Fra Sørlantdet melldes det )olm dårlig fiske grunner u m r .

Det vart gjort vedtak om at ein kunne iltkje g å ined på

L i f f

a v R v e r f .

oktober. (Fra »Aftenposten«s korrespondent). Forberedelsene til vårsildfisket e r allerede i full g a n g på Vestlandet. Situa- sjonen med hensyn til utstyr er imidlertid alt annet enn lys.

I første reklte skwter det på garn. Råstoffene skal v a r e kommet til garn- o g notfabrikkene, men mangel på arbeids- kraft har hittil lammet produksjonen.

Kjøpmann Helge Myhre, en a v Stavangers mest kjente fiskeutstyrsforhandlere, opplyser at bare i Rogaland er en fornyelse av 5000 vårsildgarn en absolutt forutsetning for at fiskerne kan delta i fisket. Garnmangelen vil videre med- føre store økonomiske konsekvenser for fiskerne. Hver skeyte er vanligvis utstyrt med 50 til 60 garn. Skøyteeierne dispo- neirer i ciag fr:i 25 til 30 garn pr. skøyte, og alle garnene er h d t utslitt. Skulle fiskerne stille opp med slike redskaper og komme ut for stor sildetvngde, vil det resultere i kata- strofale garn- og fangsttap.

Dienne mørke spådom for vårsildsesongeri blir bekreftet av faretningsfører Kalvenes ved Brislingkompaniet i Stav- anger. Man regner med 300-400 garnfiskere bare i Roga- land, som årlig fisker gjennomsnittlig 1500 hektoliter sild hver.

A r s m ø t e i S u n n m ø r e o g R o m s d a l f i s k e - s a l s l a g. Årsmøtet i bløre og Romsdal Fiskesalslag vart opna i Fiskerforeningen i Ålesund i går. Ordføraren i representantsknpet, Hans Vik, hadde forfall, så raraordføra- r,en Olav A. Farstad styrde møtet. Han ynskte representan- tar, styrelemer o g innbedne vel møtt. Han peika på dei resultater arbeidet til laget hadde fort til. Den tida laget har vore i gang har i grunnen vore eit prøveår berre. Men det har synt at vi e r på rett veg når det gjeld fiskeomset- ninga. Dei restlitata vi har nådd gir mot på framtida og til arbeid vidare.

Deretter gjekk han over til årsmeldinga.

Av denne g å r det fram:

Torskdis1rc.t tolc til i februar. Det synte seg å vere Irome ikkje så lite torsk opp under kysten i Møre og Romsdal, men på grunn a v dårleg ver og at torsken gjeltlz attende f r å Irysten ilag med vårsilda, vart torslzefislzet heller lite saman- likna med det ein før i tida rekna for et midelsår.

Bankfisket har derimot vore godt heile sesongen frå om lag 15. april til 30. september.

Då all fisk har vore omsett etter høgste prisklasse har fiskarane hatt eit rimeleg utbytte - særleg under bankfislzet, men det er li!(evel ymse tilhøve vedkomande prisføresegnene som verkar urettvist overfor fisl<arane.

Den 6. og 7. desember 1945 vart det første 5rsmøtet halde i Ålesund. På dette møtet vart spørsmålet om fislrarstreilr drøfta. Mange talarar hadde ordet og etter at spørsmålet var grundig drwfta, vart det samrøystes gjort dette vedtaltet.

Det vert se: ned ei nemnd på tre mann som vert på- lagde å arbeide ut ei omstendeleg utgreiing om spørsmålet o g koma med framlegg til førstkomande representantskaps- møte.

Elles låg føre skriv f r å Norges R%fi.;ltlap: om å utvida salsområdet for Råfisklapet til også å gjelde Romsdal og Sunnmøe o g Sogn og Fjordane.

sams interesse.

På same møte vart løyvt 2000 kroner til Sunnmøre Fiskar- lag, o g 1000 kroner til Romsdal Fiskarlag.

Av resultat laget har nådd, kan nemnast at det fekk ut- verka dispensasjon f r å paragrafen om sløyingstvang. Vidare det vellyklra utfallet av laget sitt arbeid med rundfiskprisen under siste sesong.

O g s å e r det prisutjamninga.

Etter prisfasisetjinga var det stor skilnad i prisen for torsk levert til fersk bri.ilc og torsk levert til salting, og salslaget tok straks opp arbeidet med iitjamniiig av prisane og gjekk frå 15. mars 1946 over til gjennomsriittsberelining på torsken. Første veka kom ein opp i det forhold at praktisk talt a11 fiske11 på Sunnmøre vart levert til fersk bruk, og i Romsdalen mesteparten til saltieg.

Ein vart d i samd om å rekne ut to gjennomsnittsprisar, ein for Sunnmøre og ein for Romsdalen, og at Sunnmare sltulle utbetale til Romsdalen tre øre pr. kilo sløyd fisk for eit kvantum inntil 300 000 kilo sløyd fisk.

Etter dette vart så gjen~iomsnittsprisen for første velta, 13. til 16. mars fylgjande:

For Sunnmøre: 28 øre pr. kilo rund fisk, - 31 øre pr.

kilo sløyd fisk med hode, ^-- 43 øre pr. kilo rund fisk uten hode.

For Romsdaien: 32 øre pr. kilo sløjrd fisk uten hode.

På Sunnmeje vart det meste av fisken levert i rund til- stand. - I Romsdalen derimot vart all fisk levert i sleyd tilstand.

F r å og med 18. mars gjekk ein så over til sams gjennom- snittspris for Sunnmøre o g Romsdalen.

Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag har i tida 24. juli 1945 til 30. september 1946 omsett i alt 20402506 kilo fisk til ein førstehsndsverde av 10 264 453,09 kroner.

Av dette fell på kontoret i Ålesund 14 987 289 kilo, kon- toret i Fosnavåg 1 606 436 kilo og kontoret i iMolde 3 812 781 kilo.

Årsmeldinga vart s å samrøystes godltjend. (»Sunnmørs- posten«).

'T r å l f i s !< e p å s a m v i r k e b a s i s. Fiskernes Presse- kontor har henvendt seg til formanneil i Norges Fiskarlaq, Jens Steffensen, og bedt ham uttale seg om sitt syn på tråldriften drevet på privatlrapitalistislz gr~innl:ig, og hva han legger i spør5milet om å drive trålfiske på samvirke- eller Itooperativ basic.

- Når det gjelder trå!fislre på privatl<apitalistislr grunn- lag, har jeg tidligere uttalt meg så klart at det ikke skiille være noen tvil om min oppfatning, svarer herr Sleffensen.

Jeg er imot det private trålfiske, styret i Norges Fiskarlag er imot det og minst 90 prosent av de organiserte fiskere deler det samme syn.

Saken stiller seg annerledes når det gjelder trålfiske clrevet på samvirlre- eller Izooperativ basis. Jeg tilener for det første at en her må ta sikte på at alle aktive fiskere i et bestemt distrikt må eie farkostene og dele utbyttet av driften. Hvor stort omfang de kooperative lagene skal få er ikke avgjort, men personlig er jeg av den oppfatning at landet bør deles

Fetsild- og amåsildfisket IIi

-

-

I

l

Anvendelse

Nordre Søndre distrikt distrikt

hl Fersk elrsport ...

S a l t e t . . ... .( ¹⁰⁴⁰⁹

1

Agn ...

..l

/

Hermetikk ...

Fabrikksild . . . ...

Fersk innenlands

484

162202 5 695

Nordre Søndre

I

1

hl 8 428 11 636 21 102 449 633 38 077 7 562

l) Inkluderer 24 445 hl forfangstsild, hvorav fersk eksport 1 3 385, saltet 430, hermetikk 308, fabrilcksild 159, a g n 4 444, fersk innenlands 5 719.

S o m m e r - o g h ø s t f i s k e t i F i n n m a r k . Fisk Ilandbrakt fisk til M å l 0 y o g omegn i tiden 1. januar ilandbrakt i Finnmark fylke i tiden 23. juni-2. nov. 1946. til 2. nov. 1946.

I I Anvendelse

Fangst-- ^P-

I

/

1

Torsk

...

Hyse

...

...

...

...

...

Steinbit.. . . . 166 581 160 528 - 6 053

P-

I a l t 8 341 370 5 662 246 43 3272634067 Obs. ! I forbinnelse med fisketallene oppgis i samlet lever-

mengde 6369 hl. Ennvidere oppgis 1279 h l damptran og 59 hl lever t i l annen tran.

i tre eller fire tråldistrikter som hver blir tildelt et visst antall båter. RLfisklagets område f. eks. utgjør et distrikt, Vestlandet f r a Romsdal til og med Hordaland et, og Sør- landet det tredje distrikt. Distribueringeil av fangstene bør foretas av vedkommende salgslag etter det behov som opp- står etter omleggingen og eksportmulighetei~e. Distriktene må bli tildelt farl<oster i forhold til fangstinengde og fangst- muligheter. Det ltan også bli tale om miildre områder enn de jeg har antydet. Det er et praktisk spørsmål. Men jo større enhetene er jo mindre blir motsetningsforholdene mel- lom distriktene.

Den største vanskeligheten blir vel fordeling av fangst- verdien, inkn også her bør en søk2 grunnlag i salgslageiie og fagorganisasjonen.

Ved å slå inn på denne linje unngår vi sosiale skade- virkninger og f å r fullt herredømme over reguleringen. Efl vil også ved samarbeid distriktene imellom kunne fange den fisk det er behov for på de forskjellige markeder. På denne

Fiskesort

Torsk ...

Sei ...

. . .

Levende sei Lange . . .

Brosme

...

...

Hyse

Kveite

...

Gullflyndre

...

Annen fisk

....

Mengde

Håbrand ...

H u m m e r

...

Reker ...

- Anvendelse

~ e r s l i

1

1

måten vil alle iiskerile langs vår lange kyst ha riytte og utbytte av fisket og være interesserte. En viktig ting er det at de norske trnlerne, som jeg antar vil bli båter på 70-80 fots leiigde, il<lte vil ha noen iiiteresse av å sltatle kystfiskerne.

Alle aktive organiserte fiskere er interessert i at fisket blir best mulig.

Dette er etter niiii inening deil eneste lilfredsstillende måte å løse tr~lerspørsniålet på. N i r et orgai~isasjonsmes;ig forslag i den retning ligger ferdig g å r jeg ilt f r a at mar- ked~forholderie og avsetniilgsmulighetene for ovrig vil v z r e mer avklaret slik at en bedre enn nå har oversikt over behovet. Jeg antar også at revisjonen av ekspcrtlovene våre da vil være ført fram så det blir en rettferdigere eksport- ordning enn den som nå er, sa herr Steffensen til slutt.

(»Arbeideravisen., Trondheini, 31. oktober 1940).

Pislr b r a k t iland i M 0 r e og R o m s d a l fylke 1946.

Fiskesort

I ulren

F r a / I - ~ , ~ , ,

i

27/lo~ld

Torsk . . .

Sei. . . .

L y r . . .

Lange . . .

Blålange ...

Brosme . . .

Hyse ...

Lysing, kolmule .

.

Kveite . . .

Gullflyndre, rødsp.

Smørflyndre.. . . . .

Al . . .

Uer (rødfisk) . . .

Steinbit . . . ...

Breiflabb, ulke

...

Slrate, rolrlre

. . .

Annen fisk

H å b r a n d

...

Pigghå

...

Makrellstørje

...

...

H u m m e r

R e k e r ...

K r a b b e

...

- --

I alt H e r a v til:

Alesund . . .

Kristiansund N . . . . .

Smøla

....

Bud-Hustad Ona-Bjørnsund

.

Bremsnes ... 1 396 990 1 396 990

Lever . . . h l

-

F r a fisIteriinspel<tøren i M 0 r e o g T r 0 n d e l a g, datert 6. november:

Været i oltiober iiar vært ugunstig for hele distriktet, så cleltal<elsen i kyst- og bankfisket har vært sterlit avtakende.

En del av de sferre båtcr driver ennå kveitefiske vest av Aktivnesset, og iangsterie har vært til dels meget gode, opp til 13000 kg pr. bit. Et dampskip som fisket p i Ti-ænabanlten Itoril inri med SOOG kg kveite, de beretter oin gode fore- komster, men v ~ r e t hindret driften. Kystfisket og snurrevad- fisket har vært sinått. Fetsild- og småsildEisl<et var også ubetydelig. Hummer- og krabbefisket, som n& g å r mot slut- ten, har gitt bra utbytte. M,"S »Smaragd« og »Juvel<( er hjeinltoinmet f r a Vest-Grønland. De hadde 120 tonn saltet torslt hver, soin ble levert på Færøyane, og dessuten til- sainmen 10 tonli kveite som ble levert i Alesund.

F r a fiskeriinspektøren for V e s t l a n d e t, datert 6. no- femb ber:

Værforholdene har i måneden v a r t bra ined bare enkelte

NQRSKA/s DIESEL5 MOTORER

Telefon 22836 - KONGENSGT. 10

-

I

Råstoffavdeling 8 Stavanger Kjøper i sesongen: Brisling, Sild og Musse

Te!egramadresse: Standardraastoff Telefon : I kontortid 20 562 Stavanger - Utenfor kontortid 23 980

- Helland privat 23 781 Egen rikstelefonlinje

B R I S L I N G - F O R E N I N G E N

S T A V A N G E R

K j ~ p e r Brisling og Småsi/d

Telegramadresse: FORENINGEN Telefoner: 22030

-

Forretn.fører Voll 22029

Lsdingen

& mek. Verksted, Lsdingen

Utfører tre- og m a s k l n r e p a r a s j o n e r . S m i e . A u t o g e n - sveis. S l i p p . 81, f o t k j ø l l e n g d e T e l e g r a d r . : S l i p m e k .

A g e n t for r å o l l e m o t o r e n Laval. T e l e f o n 70.

For f ~ y s n i n g og transport av fisk:

R e n V a n n f r i Ammonialrk Flytende Kiillsy r e K u l l s y r e i s

Worslc Hydro-Elektrislt I(vælsfofal(tieselsItab, Oslo

få uværsdager, og deltakelsen i de enkelte fiskerier har vært riormal.

Heller ikke denne inåned har det vært noe småsildfislte av nevneverdig betydning. Brislingfisliet Iiar imidlertid gitt enkelte små fangster i Sogn, Hardanger og Sunnhordland, men intet i Rogaland. Derimot har det tidligere rnisligel fiske etter pir tatt seg godt opp i Rogaland, og spesielt i nordre Ryfylke har der vært tatt gocle fangster. Størst deltakelse

har der vært i hummerfisket, som er begyfit i Egersund- distriktet, Hordaland og Sogn og Fjordane, Fangstene er gjennomgaende ujevne og mindre enn i fjor, og prisene er også mindre, ca. kr. 5 pr. kg. Teinetapet har til n i heldigvis vært smitt. Krabbefisket har fortsatt vlert godt, og be- standen synes i å r å v a r e riltere enn på mange år, og prisene er fortsatt gode. Rekefisket i Egersunddistriktet har vært ujevnt, i1ien gjennomgaende bra fangster, og prisen til fisker er god, Irr. 3,50 pr. kg. Forankrete miner pa feltene vanskeliggjør trålingen. TrAlEisket etter sid1 på Fla- dengrund g a denne maned små fangster og er nå slutt. Et par iartøyer f r a Stavangerdistriktet begynner imidlertid trål- tiske i bkagerak etter skarpsild (storbrisling), sorn der er gode avsetningsinuligheter tor til frarnstillirig av ansjos.

kkabrandfisket har vært mindre, men toit seg en del opp igjen på kladengruild og Revkanten i slutten av måneden.

b'anktisltet har også denne maned vært mindre. Agnmange- len gjør seg fremdeles sterkt gjeldende. Snurrevadfisltet i Nordsjøen har imidlertid vært godt. Det vanlige småfislte har vært noe mindre denne mAned grunnet deltakelse i hummer- og lrrabbefisltet, o g fisltefo~eltoinstei~e synes også gjennomgående å ha v a r t små.

l'ilførselen a v nye reduliaper er fortsatt liten, og fis!rerne

€.r bekymret over de darlige utsiltler for ltoinplettering av garn til sild- og seifisket.

Resultatet for avstemningen om organisert cmsetning av all fisk og skalldyr, som ble foretatt pa Vestlandet i olrtober, foreligger nå, og viser stort flertall for orgnilisert omset- ning. Resultatei er fylltesvis: Sogn og Fjoduiie fyllte, 1424 avgitte stemmer, derav 1341 for og 82 imot, 94,2 pst. for organisert omsetning, 1 stemme forkastet av opplellingsstyret.

Hordaland 1031 avgitte sternmer, derav 846 for og 185 imot, S2,l pst. for organisert omsetning o g Rogaland 1221 avgitte stemmer, derav E59 for o g 349 imot, 71,l pst. for organisert omsetning, 13 stemmer forkastet. Forslag til vedtekter og forretningsregler foreligger nå utarbeidet for saiistlige fyllter, og fiskerne venter på departementets snarlige godkjenrielse.

F r a fiskeriincpektøren i T r o m s, datert 7. r:ovember:

Været har hele måneden vært dårlig med regn og storm. Fisket har vært skralt og ofte hindret av storm. En del seifislte foregått i nordfylket. Fangstene som for det meste har vært bløgget, har vært ført hoveclsaltelig til Tromsø for filetering. Nordfilet og Marinas samkjøp her har i sepiem- ber og oktober Itjøpt 874657 kg, hvorav pakket på egne fraktbåter 427 156 kg, og av Kvalsund Fisltersainvirltel~~g 360885 Irg. i?esten er paltl<et og tilført niindre steder i Nord-Troms og Finnmark. l 5 til 20 tomannsbiter har drevet for liøssliolmen med gode fangster på 640-930, gjennonl- snittlig ca. Bor? Irg. Sildefisket er fortsatt dåi,lig, men en tror og håper det må bli bedre når lrulden setter inn. I Kvæfjord har sildefisliet vært en del bedre. I olrtober 01312- fisket kvantum ca. 2500 hl. Pris pr. hl kr. 36. Alle mine- felter er sveipet, s i bortsett f r a drivminer slrulle det iltlre

\lære noen minefare. Store inengder is er i siste inåned levert fra isarilegget J~lcelfjord, så deti prekzre issitiiasjoti er nå avverget talrltet være deil velvilje en del av beboerne i Jøkelfjord har vist, etter de fikk opplyst hvor prekær situasjonen var når det gjaldt is til fiskere o g eksportører.

Abonner på ,,fiskets Gang!"

F r a fiskeriinspelitøren på C k a g e r a l< k y s t e n, datert 2. november:

Været har i oktober måned vært usedvanlig godt, og som følge herav har fiskerne kunnet utnytte fangstfeltene i full utstrekning. Fiskefangstene i denne måned har også gjennomgaende vært gode.

Makrellfisket som var i avtagende i sliitten av september, tok seg opp igjen i begynnelsen av oktober, o g i første lialvpart av maneclen tokes bra fangster av småmaltrell,

»kult«, 6-7 stykker på kiloen, både pa Sørlaildet og i Oslo- fjorden. Forbruket av makrell er ikke stort på derine årstid, og det viste seg ofte vansltelig å bli av med makrellfangstene, men utover i siste halvpart av måneden har fisket avtatt og omsetningsforholdene son1 følge lierav bedret' seg, og det synes na som om fiskei lakker mo,t sllitten i dette distriltt.

Hurnrnerfi.sket som i de østlige deler av distriktet i mine- dens først halvpart holdt på a ebbe ut, tok i Vest-Agder sin begynnelse i midten av måneden. Dette fisket har i månedens løp stort sett artet seg tilfredsstillende, og første- håndsprisene har dreiet seg om kr. 7,50 pr. kilo. Total- kvantum av oppfisket hummer hittil t ~ r muligens ligge litt under et normalars utbytte, men til gjengjeld har det hittil i å r ikke forekommet noen teinetap. Deltakelsen har vzert ganske stor, og fislterne har for tørste gang siden Itrigen kunnet delta nied et iorholdsvis stort antall nye hummer- teiner. Atskillige kvanta hummer er eksportert til Belgia, Sverige og Holland. Prisene har ved månedens slutt hatt en nedadgaende tendens, med et lavmål på kr. 5 pr. Itilo på første hånd.

Trdl-sildefisket i Nordsjøen sluttet i begynnelsen av måne- den. Siste fal-igst for dette distrikt bie da 150 1tas;cr a 40 kilo sild, som ble saltet på Lindesnes.

Brislingfiskst fortsatte i månedens !øp i Osldjordens in- cire del, hvor der ble tatt en del stor, pen brisling. Fangstene har in~idle.rtid vært ujevne, opp til 400 skjepper i kastet.

Også i Oslofjoidens ytre del ved Larkollen ble det fanget brisling av en mer småfallen kvalitet. B'risliiigen er blitt omsatt til fabrikkene for nedlegging til ansjos.

Pjordsildfisket tok seg noe opp i månedens siste halvpart omkring Langesund og Icragerø, o g denne sild har vært fanget så vel med not som ined garn. Sildestørrelse 12-14 styklrer pr, lti!o.

Xeketrålfiskci på Revet har gitt relativt gode fangster, og rekene g å r villig unna, først og fremst til Engl~ind, noe ogs5 til Sverige og det innenlandske inarited. Den alt overveiende del a v fangstene går til England, men en reltlter dog ennå ikke opp i det kvantum som dette marked gir anledning til it avta. Dette skyldes to tiovedfalttorer, nemlig ininefarvannene i Skagerak, hvor de beste relreiangstfelter fin- nes, og mangelen på selretråler. Ved siden herav må også n ~ v n e s inangel på blikltemballasje til de vanlige spaiiii, hvori rekene pakkes ior eksport.

Håbrar~dfishet coin en i dette distrikt var avslråset fra å drive inntil denne måneds begyrinelse på grunn av eltsport- restrilrsjoiier, tok sin begynnelse på Sørlandet straks dette forholcl ble ordnet med håbrai~deksportens myndigheter i Bergen. I mitnedens løp er der i alt i distriktei fanget 160 tonn håbrand, hvorav 51,5 tonn er eksportert til Tyskland, mens resten delvis er solgt fersk- innelands og delvis er blitt frosset på kjeleanlegg for senere anvendelse. For den hå- brand som selges innenlands, har fiskerne oppnådd en pris av 80 øre pr. kilo, mens de f o r den håbrand som er

l eksportert til Tyskland neppe kan vente å få mer enn høyst 50 øre pr. kilo. Eksportordningen er enn5 ikke tilfredsstil- lende Ior Sørlandet, o g en venter at der til neste år må bli en bedre og reellere ordning istandbrakt, slik at dette fiske kan bli drevet fra Sørlandet på samme vilkår som p i Vestlandet.

Det daglige fiske i skjcergclrden har gitt gjennomgående gode resultater, spesielt e r store mengder lyr blitt fanget.

Det fartøy som i høst har drevet sildetrålfiske på Fladen- grund, klargjøres nå for brislingtråling i Sltageralt, et nytt fiske herfra soin der settes forhipninger til.

En hel rekke snurrevadfartøyer fra Nordsjøen har også i oktober landet sine fangster i Kristiansand og enkelte andre byer oppover Skagerakkysteii. Fangstene er for det meste omsatt fersk på innenlandsmarltedene.

Et tiårs oversyn over den nyfundlandske fiskerinæring.

Mr. Raynicnd GushL;e, direlitøren for Newfoundlaild Fisheries Boaril har gitt ~ F i s h i n g News. et oversyn over Nyfundlands fi*.kerincering, som vi tillater oss å oversette.

Mr. Giishue er for øvrig ikke ukjent for rioralt fislterinæring.

Han deltok som sitt lands representant på den iiiternasjonale konferanse for saltfisk- o g klippfiskeltsportører, som nylig

I

ble avholdt restaurant Bellevue i Bergen.

»Jeg har kalgt den siste 10-årsperiode som emne for mitt ovcrsyn blant annet fordi denne periode faller sammen med N e ~ f o u n d k ~ n d Fisheries Boards virksoinbet. The Board ble dannet som lovbesltyttet korporasjon med saintyltlte av guvernøren, Sir Humphrey Walwyn, dea 24. april 1936.

I<orporasjonen har med andre ord passert sitt 10. leveår, og clet tør være betimelig å mønstre de Iorløpne å r samtidig som en ser liit på framtiden.

La oss se h ~ a som er blitt gjennoillført i disse 10 år, og gjennomgå fiskeribransjeils viktigste område - ~::ltfislt- flmringen - først. Det Itall sis at det på dette område har foregått en gjerno1ngripende forandring. Skritt for skritt er den voldsoiiiine og ofte utplyridrende individuelle lionltur- railse i elisportbandeleii blitt brakt under Itontroll av satii- arbeidende griippr, som nå teller samtlige eltsportører som iiledleinmer. ~ j e n i l o ~ n de forløp~ie år har hele vår eltsport 13% gjennomsnitt!ig oml<ring ei1 millioil hundredweights, v s r t forniidlet ved lijelp a v disse grupper. Etter at The Board ble stiftet, ble i løpet av meget kort tid all ltonsignasjoils- handel på frcmmede markeder, unntatt Barbados, brakt til opphør, priser og kontraktbetingelser stramniet.

Å r etter å r har clet lyktes gruppene å sikre fordelaktigere betalingsbetingelser for nyfuildlandslt fisli. Onil<ostningene l e d marl<edsfmringen er under gruppe-systemet blitt redusert med mer enn 50 pst. i forhold til niviet i 1936. I en nylig utgitt rapport om fiskeriene og planleggingen i f~rltrigsårene f å r dette system følgende omtale:

»IZorniteen er av den mening at gruppe-systemet har be- vist sin verdi for Nyfundland. Det har nå vært i virksomhet fra det forberedende stadium i 1936, og har på en del markeder virket både i gode som dårlige tider. Som et samlet result'tt av våre erfaringer kan det slås fast at gruppe-systemet har hatt følgende gagnlige virkninger:

1. Opphevelsen av den intense individuelle lioiil<urranse, som tidligere fant sted mellom nyfundlandslte selgere og ofte avstedkom unodige prisfall.

2. Det har lykkes å unngå å overfylle markedene, og dermed å trykke prisene.

3. En almiiinelig tendens i stabiliserende o g strammende retning både med hensyn til priser og markedspolitikk, og likeledes gjennom oppretteIsen av stsndardiseringskrav op Itontroll å ha niedvirket tii framskaffelse av en bedre og jevnere livalitet.

1 Det har forniinsket handelsomltostningene betydelig, ikke bare gjennom besparelse i kommisjoncerutgifter, men også gjennom en nedskjæring av fellesomkostningene ved at en rekke selgere opptrer på et og samme marked. Gruppe- slstemet bør bli opprettholdt etter krigen, og alt bør gjøres f o r å styrke det. Dette er for tiden utider behandling..

Pakningsbzstemmelser. Anleggene for fiskens tilvirkning og eksportørenos lokaler må nå godkjeiines, og betydelige far- bedringer er blitt følgen. En statistisk etterretningstjeneste, som sørger for up-to-date informasjon om forholdene i Ny- fundland, p å markedene o g i konkurrerende land, er opp- rettet og har vært av uvurderlig hjelp for The Board og eksportgruppene. Der er frailisalt og opprettholdt Itvalitets- og størrelsesbeslemmelser. Der er innført ensartete paknin- ger og instituert en pakningslrwtroll. Bare dette siste har brakt en reklti. velnøyde kommeritarer fra uteinarkedene.

Tvungen statsvraking av fisk for eksport har vmrt i gang noen år, og har sammen med gruppe-systemet vist seg å vcere et av de mest befordrende o g gagnlige skritt som noensinne har vært tatt innen nceriiigen. Relrlamasjoiler på grunn av kvaliteten, sotn tidligere ble betraktet son1 et tillegg til et hvert salg, og løp opp i store summer årlig, har avtatt og er nå så godt som ikke eksisterende. O g det viktigste av alt er at Nyfundlalid har skaffet seg et godt renomme på markedene. Under den siste verdenskrig, i motsetning til den foregående, motstod vi den fristelse soin fulgte ined større etterspørsel enn tilbud, og har iiiottatt vitnesbyrd fra markedene om at nyfundlandsk fisk bedret seg kvalitativt heller enn å forverre seg, kort sagt, at fisken nå er bedre enn den var før krigen.

Mens salttorslien er den vare co111 iniltar den bredeste plass i publikums bevissthet, kan det om andre grener av nzringen sis, at også disse i de forløpne 10 å r har sett en liktiende utvikling i forsltjellige retninger. Forbedrete OK

iner graderte elisportkvaliteter er blitt iiiiiført. I 1936 var Nvfundlaiids siidefisiterier i en alariiiere~ide vatiskelig stillitlp Gjennom de etterføl<rencle å r bevirket forbedritie Itv~lif.!t o g emballasie o g The Boards interveiision i markedsførin~eil en stadig ølting i verdien av den sltotsltbehandlete sild. Andre paltninqsmåter, som nå har overgått sltotsl<l~ehandliiieeii i kvantum o g verdi, er blitt opptatt. I løpet av de 3 siste å r Iiar salp a v mavesltåret sild til hielpeorganisasionene, for- midlet giennon1 The Board, medvirket til å sl5 alle reltorcler med hencvn til verdien av vår sildeeltsport. Sildemel- og sildolieindustrien er blitt forbedret; - mens et tidligere for- søk mislyktes, l ~ y p p e r andre nå på de erfarinper som ble innvunnet. Der er truffet avtaler om en felles vitenskapelig

~tndersøkelse av sildebestandeii som finnes i Gulf of St.

Lawrence og utfor Nova Scotia, Nyfuncilai~ils sørkyst og Labrador.

Frossenfiskhandelen. Det puff som krigsforholdene ga frossenfisknæringeii er blitt utnyttet n:ed fordel av nyfuild- landske frossenfileteksportører. Også på dette område har clet vært opprettholdt nøye forbindelse mellom produseiltene og regjeringen. Der ble tidlig under krigen dannet en Frozen Fish Trades Association, hvori alle eksportører er inedlern- mer, og foreningen har arbeidet godt. Den måte hvorpå næringen har angrepet sine problemer har vcert åpen og vidsynt. Den har anvendt de framgangsrike år til framtidig fordel, og ikke bare nøyd seg med en voksende profitt. Der har vært ofre! meget på forbedringer i utstyr, teknikk og kvalitet, og Nyfundland ligger i dag blant de fremste land i konkurransen på dette område. Alle anlegg inå ha lisens og må utstyres etter visse minimumskrav. Regler gjeidende pro- duksjonen er blitt utarbeidet i samarbeid ined produsentene, og en del av \erdens ledende autoriteter på n=ringstel<no- logiens og hurtigfrysingens område,

Hva prodirksjonen for øvrig angår, ofres der stadig iner på å sikre seg utstyr, soin åpner adgangen til forsynings- kilder, som vi tidligere ikke har utnyttet. Mens innenskjærs- fiskeriene gir en vare av fullstendig uklaiiderlig verdi, gir disse fiskerier ikke den fiskevariasjon s o ~ n trenges til fort- løpende drift. Som en av våre rådgivere har vi kunnet be- nytte oss av en tidligere ilyfundlender, i ~ å bosittende i New England, hvor han har gjort en glimrende kariere på fiskeri- området og er U. S. A.'s regjerings rådgiver på inange områder innen na'ringen. Han har kunnet gi råd med hen- syn til det tekniske utstyr som høver for vår egenart og geografiske beliggenhet, og mange av disse anlegg er alle- rede for lengst i drift, og flere er under forberedelse. Disse aiilegg vil g i oss muligheter til en sterkt forgrenet produk- sjon, og således styrke vår evne til å tilfredsstille våre kuil- ders behov. Arileggene vil også åpne adgangen for oss til innkomstskilder, som vi tidligere har latt ligge unyttet, og være oss en hjelp i vart generelle mål å oppnå best mulig utnyttelse av våre naturlige betingelser.«

l

I uken sorii endte 2. november ble det av svenske fiske- fartøyer ilinbrakt 387 tonii sild, hvorav 384 ionii motortrål- sild tatt nordvest for Skagen. Prisene på trålsild i Gøteborgs fiskehavn var l 2 til 80, gjennoinsilittlig 30 ore pr. lrg (SV.

lironer). I sesongeil siden 1. juli er der iilnbrskt 483 tonn garnslid, 21 672 tonn trålsild, 44 tonn siiurpesild, tilsaiiiineil 22 179 tonn, hvorav saltet 9890 tonn. I fjor på sanirne tid var fangstmengclen 10867 tonn, hvorav saltet 5466 ioiin.

I

8

l Bet hollandske sildefiske.

Hollenderne cppgir en failgstøkirig i ukeli til 26. oktober på 42 076 fiskepakkete tønner, og dertil 1719 tonil sild ilaiid- brakt fersk. 'Totalfaiigsten i sesoiigeri er 107 698 t ~ r ~ i l e r riiat- jessild, 95 422 tønner fullsild, 292 966 tøniier steurharing,

I

7271 tønner ijleharing, hvortil 14 169 toliri sild ilaiidbrakt

I fersk.

Selfangsten på Pribiloføyene.

Vi har tidligere i ~ e v ~ i t seifangsten ved Pribiloføyene (Beringssjøen) i »Fiskets Gang.. Denne har st5lt uiider den

amerikailske regjering; beskyttelse siden 1910, cia selbestan- den ved øyene ble anslått til 132300 stykker: Under U. S.

A.'s varetekt eer bestafldeil øket til omlrrii~g 3 386 000 dyr i august iiiånecl i år, n-iei~s den samlete beskatning siden 1910 andrar til 1367322 dyr. I sesongen 1946 bestoc! utbyttet av fangsten i 6 % 523 pelsskiiin. Dette er 12441 skinn mindre enri i 1945, livill<et skyldes selhjordens serie arikomst til øyerie1 i år. Som årsal< oppgis den usedvanlig strenge vinter 1945146.

Den naturherlighet som U. S. A. besitter, for øvrig i fellesskap med Kaneda, soin får 20 pst. av fangsteil, i sel- bestanden ved Pribilof~yene arislås til en verdi av 100 iilill.

dollars.

USA's import av fileter av bundfisk i 1945 og 1946.

Det har i deil senere tiil ved forsl<jellige anledninger v a l gitt uttrykk for at Norge burde kcnne Fiiliie et godt innrked for frossen fiskefilet i U. 5. A. For å vise hvilke konkur- reiiter vi i tilfeiie inå regiie med, gjengir vi tiedenstående oppgave over importen av fileter til U. S. A. i 1945 og 1946. Alle talloppgaver er angitt i 1000 pounds.

ICuinulat.

1945 Kanada Nyfundl. Island Norge Total

januar 1306 252 ^p 1648 1648

bebruar 1 274 402 - 1 t76 3324

M a r s 3 830 575 - 4 ::O5 7 729

April 3 861 606 4467 12196

Mai 3 4iC 621 - ^p 4 C37 16 233

Juni 2 930 239 - 3 168 19401

Juli 3515 256 - 3771 23172

August 4 7 % 514 - 5 309 28 451

1946

januar 3 256 259 3515 3 515

Februar 2 470 393 601 - 3466 6981

M a r s 3196 383 1816 - 5393 12376

April 3 823 334 - 2 4 159 16535

Mai 3 007 319 254 - 3 580 20 115

Juni 3 806 422 100 - 4 328 24 443

Juli 4 416 714 236 - 5 366 29 809

August 2 117 1 121 10 - 3 245 33 057

Stans i dansk fiskeeksport til Italia.

Ifølge >>Dailsl< Fiskeritidende<< ,av 8. rioveiiiber er dailsk fiskeeksport til Italia nå staiiset, da der er oppstått en be- tydelig differanse på cleariilgavtalen i it,ilierislc farmr. Daii- skene ønsker på denne inåte å gjøre italienerne opl~rnerksoni på at de ikke fortsatt kari selge dein varer uteii å få noe igjen til rimelige priser. De el<sportbevilgiiiilger som er blitt

~ ~ t s t e d t vil bli avviklet, mei1 nye bevilgninger vil ililie bli gitt liverketi til private vnreutvelisliriger eller aniiet.

Den danske avis »Børsen« brakte for eii tid sideil eir artikkl, hvor det ble opplyst, at italienerne forlaiigte 40-50 pst. mer for sine varer, når de skulle g å over daneli--italiensk handelscleariilg, enn når de skulle betales i r i valuta. Enir videre ble det gjort opprnerl<sorn på, at haildelsavtalen for- utsatte at de italienske vareleveringer skulie slijc i takt ined de daiislie, hvilket ikke h a i v ~ r t tilfelle.

»Dans!< Fiskeritidetide« g i r uttrykk for at Italia liar god bruk for fiskeli, men nevner at de private vareutvekslinger, som skulle g å side om side, lailgt f r a h:ir gjort dette. Det har hendt at de ilalienske leverandører har erklert at nå

\,ar deres varer steget i n ~ d 40 pst. Til tross for dette har All import av fisk til lran er forbudt i inne- altså Italia fatt langt flere varer enn D:inm:irli og den nå

værende år.

oppståtte valutapuklzel slca1 dreie seg om 7 inill clanslre kr.

Fislteeksportcn har v x r t en medvirkende årsalt til dette. Iran har Steligt sine grenser for import av ilsk for inne- Blant ancet h:lr I t ~ l i a vist stor interesse for daiislt håhrand. værende år, hvilket etter iransk tidsregning vil si året 1325 Verdieii av eltsl~ortea av denne vare alene kommer opp i Som begynte 20. mars 1946 og slutter 19. mars 1947.

kr. 300 000 ciltentlig. Eltsportstansen 1ton-i så plutselig, at Grunnen til importnektelsen oppgis å v a r e at det russisk- maiige fiskelirittere har avbryte fisket i all hast og iranske fiskemoi~opol på det Kaspiske hav under krigen har salte fangsten. - - - - - - øket sitt fangstkvantum så sterkt, at det helt dekker landets

»Fiskets Gdtig«c redaksjon vil gjerne føye til at den noe Iorbruk av 'g tørr Iorsiktigere framgangsmite våre norske mjadiglieter har

lagt for dagen, Itanskje ikke har v ~ r t så gal likevel. Vi vil opphever tollen på fiskeprodukter til også presisere, at vi har et fortrinn framfor danskene i en

gjennom mange å r innarbeidet organisert håbrandomsetning. utgangen av 1946.

I samme forbindelse vil vi for øvrig heller ikke nekte oss Ifølge »Diario Oficial« er tollavgifter og andr? iinport-

a

»Det tjener til intet å lage en clearingsavtale, når den

iklre kan settes i stand til 2 leve og funksjonere, ja sogar Eksport av fran til New Zealand.

allerede f r a starten av borttar livsmuligheteil ved å tillate Regjeringeq i New Zealand til lleIlsiltt i 1947 il<ke at el<sportvartil herfra tar veien om den private I<ompensa-

g utstede importliseliser på torskeleveitran fra andre

sjon. enn Storbritannia.

Lilzeledes tjener det til intet at clearingen fastsetter en Dersom imicilertid er i stand til å lturs, når at grådige iin~oriører stadig skaffe den trAn Lom det gis inll,ortlisens for, \,il andre land større premier tii eksportørene. Ikke så f å av de italienslze koinme i ved

ekspotører anvender det Irick å foreslå de skandinuvislze Man regner med at om importliaenser kjøpere to priser, nemlig en pris for r e g u l a r betaling gjen-

f r a Norge, vil bli behandlet med velvillighet, da Norge reg- tiom clearing og en annen pris, 20 & 30 pst. lavere for pri- nes for å være i samme stilling som landene i sterling- vate kompensasjoner.

cmrådet.

Hva disse private l<ompensasjoner fører til så vi allerede straks etter aritomsten av den første tørrfidi og ltlippfisk

soin ble impartert etter dette system, som egner seg for- Svensk eksport av fisk og sild til Sovjetsamveldet.

trinlig til taske~ispillerkunster for å oppnå vilitårlige O g Handelsavtale Inelloin Sverige og SovJetsalnveldef inne- uforholdsmessiqe priser i forhold til kostpriseii. De store bærer en svzllsk ekspcjrt av sild og fisk for tilsammen 20 pvisiorhøyelser for fisken !cari lett masiteres tinder aiigivelse mill. kroner i løpet av

av at man inåtte betale så høy premie til den italienske sannsynligvis blir det i første rekke tale oln salt sild eksportør for å få i stand kompensasjonen. og salt fislt, blant annet torsk og makrell; ieveranser av

Under disse forhold er så vel i Italia ?oril i utlandet fersk fislt vil l<uilne foregå i viiltermåiledene.

voitset fram som Sop13 en iiy Itlasse »brasseiirs dlaffaires« PrisspOrsnlålet blir av avgjsrende betydning, og dette skal a v improviserte importører og el<Sportører av varer som de diskuteres mellom represeiitanter for Statens Livsmedelslzom- aldri tidligere har kjent. Et typisk eltseinpel er Datimnik mission og fisl<ernes orgallisasjoner.

hvor frul<tkjøpmenn, vinhandlere, l~otellportierer etc. er blitt Fra fislzernes side vil det bli krav om minimulns-

I<lil~pfisl<-eltsportører. priser.

På den anneri side sitter italienske spekulariter som Ivrig søker offertes og inillater seg med den første den beste, og

slcaper en etterspørsel som er mange gangei den liormale Eksport av salt strømming fra Sverige og naturlige. O g cle liar betalt 150 for det soin uten vanske- til Sovjetsamveldet.

lighet I<utine liløpes for 100. Derved r e d ~ i s ~ r e s ined en I tilslutniiig til inelding nr. 456 0111 elisport a v fisk og tredjedel det l<lippfislz-kvaiituiu, son1 man Itunne irnpor;ere i sild fra Sverige til Sovjetsamvelclet, kan opplyses a+ det for Italia etter deii dansk-italienske hanclelstral<tet, som fast- en tid siden ble foretatt ltontroll av 280 tønner strøinining

setter kvoten ad valorem. ^sein skulle skipes til Sovjetsarnveldet.

Dette argument sltal vårt iiriila koriin-ie lilbalrr til ved Koi~trolleii ble ioretati av en russisk fislieiieltspert, et utse*idelsen av *?este markedsberetning. Forelq>ig vil vi bare legasjonsinedlem, samt den s v ~ n s k e sjef for ostl<ystfiske- lienlede myndighetenes' oppnierl<somhet på de Iløye innl<jøps- rienes centralforening og en sveiisk saltstrø~nn~in~sltontrol~ø~~

priser som privatl<oinpnsasjonen medfører, og vi Itan sitere Russerne var ganske fornøyd med strøn-iminngen, men ct nettopp inntruffet iilfelle ined import av dansk saltiislc ønsket den ikke så sterkt saltet og heller ikke f o r stor. - til danske Itr. 210 cif., som man kunne ha I<jøpt til danslte 2600 strømminger pr. tønne var ønsl<em%let, og rilari var Irr. 175, sorri vi selv betalte ad regular vei uten å ty til også nieget nøye med å kontrollere at tønnene in~ieholdt full

ltornpensasjon. , vekt, nemlig vel 100 kg elzsklusive salt og lake.

Dersoin strømmingen faller i de russiske konsumenters smak, er det sannsynlig at de svenske østkystfiskere i frem- tiden vil få eksportere inellom 200 000 og 300 000 tønner

Ave rfer i Fiskets G ^{a ng} !