Digitale verktøy for samhandling i vegprosjekter

Digitale verktøy for samhandling i vegprosjekter

Gjermund Arlien, Håkon Grini og Ola Lønnkvist Hultin

Bachelor i ingeniørfag - bygg

Innlevert: mai 2018

Veileder: Erling Onstein

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for vareproduksjon og byggteknikk

II Oppgavens tittel:

Digitale verktøy for samhandling i vegprosjekter

Dato: 16.05.2018 Antall sider: 78

Masteroppgave: Bacheloroppgave X Navn:

Gjermund Arlien, Håkon Grini, Ola L. Hultin Veileder:

Erling Onstein

Eventuelle eksterne faglige kontakter/ veiledere:

Anne Brit Moen, Statens Vegvesen

Sammendrag:

Oppgavens formål har vært å kartlegge hvordan digitale samhandlingsverktøy kan bidra til å effektivisere arbeidsprosesser mellom byggherre og entreprenør under produksjonsfasen i et vegprosjekt. Det har blitt sett på fordeler og ulemper, hva bransjen tenker om digitale verktøy samt hvor gjennomførbart det er å effektivisere enkelte av arbeidsprosessene.

Problemstillingen er løst ved å benytte både kvalitativ og kvantitativ metode. Dette har blitt gjennomført ved hjelp av intervjuer og spørreundersøkelse. Det har også blitt brukt en «case» for å påvise hvordan man kan effektivisere en enkel arbeidsprosess.

Oppgaven viser at det er et stort potensial i bruken av digitale samhandlingsverktøy, og at mye av det ligger til rette for å kunne tas i bruk i dag. Samtidig har man et menneskelig aspekt, og som en fant ut så er det varierende vilje til å benytte seg av de digitale verktøyene. På grunn av dette har man problemer med å oppnå den potensielle gevinstrealiseringen.

Stikkord:

Samhandling Digitale verktøy Infrastruktur Målebrev

Gjermund Arlien Håkon Grini Ola Lønnkvist Hultin

III

Abstract

The purpose of the assignment has been to chart how digital interaction tools can help to streamline work processes between clients and contractors during the construction phase of a road project. One has considered advantages and disadvantages, what the industry thinks about digital tools and how feasible it is to streamline some of the work processes.

The problem has been by using both qualitative and quantitative approaches. This has been done through interviews and surveys. One has also used a "case" to demonstrate how to streamline a simple work process.

The task shows that there is a great potential in the use of digital interaction tools and that much of it is suitable for use today. At the same time, one has a human aspect, and as one discovered, there is a varying willingness to make use of the digital tools. Because of this, there are problems with achieving the potential gains.

IV

Forord

Vår bacheloroppgave ble utarbeidet våren 2018 og omhandler bruken av digitale verktøy for effektivisering av arbeidsprosesser tilknyttet vegprosjekt. Vi valgte denne oppgaven da digitalisering har kommet for å bli i anleggsbransjen og det fattet raskt vår interesse å kunne være med å påvirke den digitale utviklingen i positiv retning.

Oppgaven er gjennomført i godt samarbeid med flere aktører innen anleggsbransjen og vi vil benytte anledningen til å rette en stor takk til Statens Vegvesen på Jevnaker (byggeleder Pål Steinar Karlsen, teknisk byggeleder Gine Løvstad Hegseth, kontrollingeniør Gabriel Ciur og stikningsingeniør Ståle Savland), vår kontaktperson i Statens Vegvesen på Gjøvik, Anne Brit Moen, stikningsingeniør på Bagn, Nikolai Øyhus, disiplinleder hos Nye Veier avd Hamar, Harald Monsen, Isachsen Anlegg AS (prosjektleder Bjørn Egil Solvang og prosjektingeniør Tone Hatle) daglig leder Infrakit Norge, Anders Tiltnes. Vi vil også takke vår veileder ved NTNU Gjøvik, førsteamanuesis Erling Onstein, for godt samarbeid.

Til slutt vil vi takke intervjuobjekter og alle andre som har gjort det mulig å gjennomføre prosjektet og bidratt til at vi har fått et spennende og lærerikt semester.

V

Begrepsavklaringer

Betegnelse Forklaring

BAE Bygg, anlegg og eiendom

BIM BygningsInformasjonsModellering

CAD Computer – Aided Design

FDV Forvaltning, drift og vedlikehold

GPS Global Positioning System

HMS Helse, Miljø og Sikkerhet

IFC Industry Foundation Classes

KS Kvalitetssikring

SVV Statens Vegvesen

VA Vann og Avløp

YM Ytre Miljø

Avdragsnota Delfaktura av et kontraktfestet beløp

Geometrisk kontroll Innmålinger mot prosjektert modell Georeferere Å lagre en geografisk posisjon på et bilde

eller et dokument

Grunnlagsdata Beskriver eksisterende situasjon i prosjektområdet på et bestemt tidspunkt

Hub En enhet som kobler sammen flere

datamaskiner i et nettverk

Hybrid Flyfoto med innlagt veikart

Kontrahere Å inngå en kontrakt

Ortofoto Et fotografi som er tatt fra fly eller satellitt

Produksjonsfase Betegnelse for byggefasen

VI

Prosesser Arbeidsprosess

Revidert Oppdatert versjon

Sanntid Et datasystem som gir øyeblikkelig respons

VII

Innholdsfortegnelse

Abstract ... III Forord ... IV Begrepsavklaringer ... V Innholdsfortegnelse ... VII Figurliste ... X

1 Innledning ... 1

1.1Bakgrunn ... 1

1.2 Hensikt ... 1

1.3Problemstilling ... 2

1.3.1Utdypning av case ... 2

1.4Avgrensning ... 3

2 Teori ... 4

2.1 Aktørene i et prosjekt ... 4

2.1.1 Byggherre ... 4

2.1.2 Rådgiver ... 4

2.1.3 Entreprenør ... 4

2.2Entrepriseform ... 5

2.2.1Utførelsesentreprise ... 5

2.2.2Totalentreprise ... 5

2.3Vegprosjektene ... 5

2.3.1E16 Eggemoen – Olum ... 5

2.3.2E10 Kistefossvegen ... 6

2.3.3E16 Bagn-Bjørgo ... 6

2.4 Informasjonsflyt og digitale verktøy ... 6

2.5Filformat ... 8

2.5.1Hva er et (åpent) filformat? ... 8

2.5.2IFC ... 8

2.5.3LandXML ... 8

2.6 BIM ... 9

2.7 Målebrev ... 13

VIII

2.8 Infrakit ... 15

2.8.1Hvem bruker Infrakit? ... 20

2.9Annen programvare ... 21

2.9.1Fildelingsprogram ... 21

2.9.2Gemini ... 21

2.9.3Novapoint ... 22

3Metode ... 23

3.1 Kvalitative og kvantitative metoder ... 23

3.2 Validitet og reliabilitet ... 24

3.3 Valg av metode ... 24

4Resultat ... 26

4.1 Forenkling av målebrevs rutiner ... 26

4.2 Case ... 26

4.3 Fordeler for byggherre og entreprenør ... 28

4.3.1 Kostnadsbesparelser ... 29

4.3.2 Brukervennlighet ... 31

4.4Spørreundersøkelse ... 31

5Diskusjon ... 33

5.1 Drøfting av resultat ... 33

5.1.1 Målebrevsrutiner ... 33

5.1.2 Kostnadsbesparelser ved hjelp av digitale verktøy ... 34

5.1.3 Brukervennlighet ... 34

5.1.4 Case ... 34

5.3 Videre utvikling ... 35

5.4Sterke og svake sider ved oppgaven ... 36

6Konklusjon ... 37

Litteraturliste ... 38

Vedlegg ... 41

Vedlegg 1 – Møtereferat fra møtet med Anders Tiltnes, Infrakit ... 42

Vedlegg 2 – Møtereferat fra møtet med Isachsen ... 44

Vedlegg 3 – Møtereferat fra møtet med Statens Vegvesen på Jevnaker ... 47

Vedlegg 4 – Møtereferat fra møtet med Statens Vegvesen på Jevnaker nr. 2 ... 50

Vedlegg 5 – Mail fra Anders Tiltnes, Infrakit ... 51

IX Vedlegg 6 – Mail fra Savolainen Tarmo ... 53 Vedlegg 7 – Mail fra Tone Hatle, eksempler fra Infrakit ... 54 Vedlegg 8 – Resultat fra Spørreundersøkelse ... 60

X

Figurliste

Figur 1: Sammenligning av kommunikasjon i et prosjekt med konvensjonelle metoder og et

med BIM – metodikk. (Information flow 2017) ... 7

Figur 2: Eksempel på 2D-tegning av vegens tverrsnitt, E10 Kistefossvegen (Skjermbilde Infrakit 2018) ... 10

Figur 3: Eksempel på 3D-modell av vegen, E10 Kistefossvegen (Ståle Savland 2018) ... 10

Figur 4: Oversikt over BIM – nivåer (Anders Tiltnes 2018) ... 13

Figur 5: Eksempel på prising av arbeid fra entreprenør (Pål Steinar Karlsen 2018) ... 14

Figur 6: Eksempel på målebrev og uenigheter mellom byggherre og entreprenør (Ståle Savland 2018) ... 15

Figur 7: Viser hvordan opplastede bilder vises i Infrakit (Skjermbilde Infrakit 2018) ... 17

Figur 8: Innmålinger vist i Infrakit. Her ser vi svarte, røde og grønne innmålinger (Ståle Savland 2018) ... 18

Figur 9: Toleransekrav hentet fra SVVs håndbok N200 Vegbygging (Anders Tiltnes 2018) . 19 Figur 10: Illustrasjon på Infrakit som felles plattform. (Egenprodusert illustrasjon 2018) ... 20

Figur 11: Viser innmålt rekkverk tegnet i svart (Skjermbilde Infrakit 2018) ... 27

Figur 12: Viser tverrsnitt av vegen. Innmåling av rekkverk er markert med grønne sirkler (Skjermbilde Infrakit 2018) ... 27

Figur 13: Viser hvor i veien tverrsnittet er tatt (Skjermbilde Infrakit 2018) ... 28

Figur 14: Eksempel på kostnadsbesparelser ved bruk av Infrakit (Anders Tiltnes 2018) ... 30

1

1 Innledning

1.1 Bakgrunn

Digitaliseringen påvirker hele samfunnet, og BAE – næringen er intet unntak. Bransjen har tatt innover seg potensialet som ligger i dette, men tross dette opplever mange problemer med å oppnå ønskelig gevinstrealisering. Kombinerer man dette med manglende kompetanse i næringen og lite ambisiøse krav fra myndigheter risikerer man å miste muligheten for økt produktivitet. Dette har Byggenæringens Landsforening forstått og man har derfor utviklet et digitalt veikart for å belyse mulighetene dette medbringer. Gjennom dette håper man på en heldigital næring som evner å ta ut de ønskede gevinster.

Oppgaven fokuserer på anleggsbransjen, og især vegprosjekter. Anleggsbransjen har tradisjonelt sett vært mindre digitalisert enn byggebransjen, og man jobber i dag med å lukke dette gapet.

Bransjen har vært preget av konflikter og dette skyldes ofte dårlig informasjonsflyt i prosjektene.

Håpet er at bruk av digitale verktøy skal redusere risikoen for feilkilder og bidra til bedre kommunikasjon. Problemstillingen omhandler samhandlingsutfordringene aktørene i et vegprosjekt opplever, og tiltak for å forbedre dette ved hjelp av digitale verktøy.

Oppgaven er utført i samarbeid med Statens Vegvesen. Statens Vegvesen er en statlig etat som har ansvar for vegnettet og dens trafikanter i Norge. Oppgaven støtter seg på noen av

vegprosjektene hvor Statens Vegvesen fungerer som byggherre.

1.2 Hensikt

Hensikten er å undersøke effekten av digitale verktøy i et vegprosjekt. Fokuset er på

samhandlingen mellom byggherre og entreprenør, samt å vise fordeler og eventuelle ulemper ved

2 bruk av digitale verktøy. Ønsket er å vise at digitaliseringen forenkler prosesser og at overgangen fra den tradisjonelle arbeidsmetodikken¹ ikke er for krevende.

1.3 Problemstilling

«Hvordan kan digitale verktøy effektivisere samhandling mellom byggherre og entreprenør under produksjonsfasen i et vegprosjekt?»

Ut ifra problemstillingen velger vi noen tema man ønsker å finne svar på:

 Forenkling av målebrevsrutiner.

 Fordeler og ulemper for byggherre og entreprenør.

o Besparelser.

o Brukervennlighet.

 Relasjonen mellom byggherre og entreprenør og utbredelsen av digitale verktøy.

1.3.1 Utdypning av case

Casen omhandler en kontrollmåling av høyden på bygget rekkverk for E10 Kistefossvegen i Jevnaker. Prosjektert modell settes opp mot utført modell ved hjelp av Infrakit og man vil vurdere programmets egnethet til dette formålet. Forenkling av kontrollmålinger og dokumentasjon er det man vektlegger (Ref. Vedlegg 5).

1 Med den tradisjonelle arbeidsmetodikken mener man tiden før digitaliseringen inntok BAE – bransjen. Det er mange i anleggsbransjen som er blant de eldre og har vanskelig for å sette seg inn og akseptere den digitale verden.

Ønsket med oppgaven å vise at dette ikke behøver å være komplisert.

3

1.4 Avgrensning

Mange faktorer har relevans for problemstillingen. For å komme fram til en god konklusjon, har vi valgt å avgrense oppgaven. Fokuset er på:

 Filtyper. Man velger å forklare om filtyper, men går ikke dypt inn på egenskapene til de forskjellige filtypene. Dette er ikke relevant for å komme fram til en konklusjon til problemstillingen.

 Produksjonsfasen. I og med at vi skal se på samarbeidet mellom byggherre og entreprenør, har vi fokusert på produksjonsfasen.

 Andre digitale verktøy. Vi har valgt å fokusere på ett digitalt verktøy istedenfor et generelt fokus på flere. Dette er for å undersøke spesifikt hva et digitalt verktøy brukes til. Vi valgte Infrakit som vårt verktøy etter anbefaling fra oppdragsgiver.

 Byggherre og entreprenør. En stor del av kostnaden ligger mellom byggherre og entreprenør og derfor er fokuset disse to aktørene i problemstillingen vår.

I neste kapittel går vi gjennom teoridelen for å gi bakgrunnsinformasjon for resten av oppgaven.

Deretter går man gjennom metodene som er valgt, og til slutt drøftes resultatene og konkluderer.

4

2 Teori

2.1 Aktørene i et prosjekt

2.1.1 Byggherre

«Tiltakshaver etter denne lov er den person eller foretak tiltaket utføres på vegne av.» (Plan – og bygningsloven 2008)

Byggherren er den som setter i gang anleggsarbeidet og har ansvaret for at arbeidet blir utført på lovlig vis og innenfor kravene som er gitt av kommunen. Deretter leier man inn en konsulent til å prosjektere etter ønske fra byggherren. Ut ifra om det er en totalentreprise eller

utførelsesentreprise, gir byggherren ut et anbud hvor entreprenører konkurrerer om kontrakten.

Byggherren velger det beste tilbudet og kontraherer med utvalgt entreprenør. Under

produksjonsfasen følger byggherren opp entreprenøren og sørger for at kravene blir oppfylt innenfor tidsrammen (Reusch, 2017).

De statlige byggherrene innenfor vegbygging i Norge er Statens Vegvesen og Nye Veier.

2.1.2 Rådgiver

«Rådgiver; sakkyndig person hvis oppgave det er å gi råd innenfor sitt fag» (Konsulent, 2009) Rådgiver (også kalt konsulent) blir innleid for å prosjektere etter byggherrens beskrivelse i kontrakten. Et konsulentfirma har gjerne flere ansatte som er eksperter innenfor de forskjellige fagene som trengs for eksempel i et vegprosjekt.

2.1.3 Entreprenør

(Entreprenør – firma, 2018)

5 En entreprenør er en person eller et firma som utfører bygg- og anleggsarbeid. Entreprenøren har ansvaret for å utføre arbeidet etter kravene til byggherren. Entreprenørfirmaer består gjerne av flere ansatte som maskinfører, rørleggere, geomatikere og elektrikere. Det blir også ofte innleid underentreprenører for å utføre arbeidet.

2.2 Entrepriseform

2.2.1 Utførelsesentreprise

Ved en utførelsesentreprise vil byggherren koordinere prosjektering og utførelse. I en slik entrepriseform har byggherren større innflytelse og det er mindre ansvar hos entreprenøren som har ansvar for utførelse. Slike entrepriseformer tar ofte lengre tid fordi man er avhengig av at større del av prosjektet er prosjektert før utførelsen (Direktoratet for forvaltning og IKT, 2017).

2.2.2 Totalentreprise

I en totalentreprise utvikler byggherren en funksjonsbeskrivelse for prosjektet. Ved denne entrepriseformen har entreprenøren mer ansvar fordi man står for både prosjektering og utførelsen. Byggherren vil ofte ha en makspris i konkurransegrunnlaget og man er derfor

avhengig av en god tidligfase. Slik får byggherren bedre oversikt over kostnadene tidlig, samt at den er mindre arbeidskrevende (Direktoratet for forvaltning og IKT, 2017).

2.3 Vegprosjektene

I arbeidet med oppgaven har vi tilknytning til tre veganlegg i Vest – Oppland.

2.3.1 E16 Eggemoen – Olum

6 Dagens vegstrekning er svingete, smal og med lav fartsgrense. Med den trafikkbelastningen som er i dag er vegen klar for å bli oppdatert. Ny veg blir ca. tolv kilometer lang, to felt med

forbikjøringsfelt i begge retninger, fysisk midtdeler, to planskilte kryss, en rundkjøring, fem broer, tre underganger, fem overgangsbruer og egen viltovergang. Byggestart er høsten 2018.

Strekningen blir delt opp i flere deler, og planlegges utlyst som totalentrepriser. I kontrakten vil Statens Vegvesen sette som krav at Infrakit skal brukes som felles plattform for å løse

samhandlingsutfordringene (Statens Vegvesen, 2018).

2.3.2 E10 Kistefossvegen

Utbedring av Kistefossvegen er et forprosjekt til E16 Eggemoen – Olum og strekningen er på 1,1 kilometer. Vegen vil bli tungt belastet med anleggsmaskiner i forbindelse med oppføring av en 600 meter lang bru på nye E16. En ny kulvert blir satt inn under Roa – Hønefoss – banen. Vegen fører også til Kistefossmuseet (Direktoratet for forvaltning og IKT, 2016).

2.3.3 E16 Bagn-Bjørgo

Denne vegstrekningen er en del av vegutbyggingen gjennom Valdres og strekker seg over 11,1 kilometer. 4,3 kilometer av disse er Bangskleivtunellen som skal erstatte en smal, bratt og ulykkesutsatt strekning. Videre får prosjektet fire bruer. Kjerringsvingen skal legges om, noe som fører til omfattende fyllingsarbeid (Statens Vegvesen, 2016).

2.4 Informasjonsflyt og digitale verktøy

Informasjonsflyt er overføring av informasjon og ideer, fra en sender til én eller flere mottakere.

Denne informasjonsflyten kan foregå mellom bedrifter eller internt i en bedrift, også kalt internkommunikasjon (Erlien, 2006).

7

Figur 1: Sammenligning av kommunikasjon i et prosjekt med konvensjonelle metoder og et med BIM – metodikk.

(Information flow 2017)

I takt med digitaliseringen av næringen har digitale verktøy etablert seg for å bidra til god informasjonsflyt. Disse brukes blant annet for avvikskontroll mot HMS, KS og YM, utveksling av stikningsdata og maskinstyring. For å realisere gevinstene av digitalisering ønsker man å samle informasjon på en felles plattform, slik at man digitaliserer sammen istedenfor hver enkelt.

Innføringen av BIM er et eksempel på hvordan dette gjøres. Optimalt sett har man digitale samhandlingsverktøy som eliminerer behovet for aktiv bruk av overlappende verktøy. I bransjen uttrykker man et savn over mangelen på en plattform som bidrar til samarbeid mellom de

forskjellige verktøyene (Byggenæringens Landsforening, 2017). Etableringen av Nye Veier aktualiserte totalentreprise som entrepriseform i anleggsbransjen og man oppfordrer til mer tillitsbasert samspill ved bruk av digitale verktøy. Derfor har man ved prosjektet E6 Arnkvern – Moelv satt krav til BIM nivå 3, hvilket tilsier smartere datautveksling mellom aktørene i

prosjektet (Lynneberg, 2017).

Tar man Infrakit som eksempel for digitale samhandlingsverktøy har man i første fase en innsamling av grunnlagsdata som data fra databaser og terrengmodeller. Etter denne prosessen samler man prosjekteringsdata fra de aktuelle leverandørene for prosjektering. I den neste fasen integreres nødvendige data i de aktuelle anleggsmaskinene og landmålingsutstyret. Underveis i

8 produksjonsfasen kan man kontinuerlig kontrollere opp mot prosjektert modell og sjekke

fremdrift i sanntid. Ved ferdigstillelse av prosjekt har man samlet inn data for etterkontroll og for videre bruk i FDV – fasen. Alt dette samles i en felles plattform for å muliggjøre enkel oversikt for de involverte i prosjektet.

2.5 Filformat

2.5.1 Hva er et (åpent) filformat?

Et filformat er en måte å kode inn informasjon på, for deretter å omgjøre denne informasjonen til en fil. Filformater kategoriseres opp i åpne og proprietære filformater (File format, 2018).

Et åpent filformat er filformater hvor spesifiseringen for programvaren er fritt tilgjengelig, og kan derfor leses av i alle programmer uten kostnader (Direktoratet for forvaltning og IKT, u.å.).

På denne måten kan forskjellige programvarer kommunisere med hverandre uten hindringer.

Siden filformatet er uavhengig av en bestemt programvare vil det heller ikke medføre til noen konkurranse mellom forskjellige produsenter. Eksempler på internasjonale, åpne filformater er Industry Foundation Classes (IFC) og LandXML.

2.5.2 IFC

IFC er et åpent filformat som baserer seg på den internasjonale standarden ISO 16739. Det er i dag et internasjonalt anerkjent utvekslingsformat for BAE – næringen. Filformatet har en sentral rolle innen åpenBIM og er mye brukt i BIM – baserte byggeprosjekter. Filformatet er utviklet og forvaltet av interesseorganisasjonen buildingSMART (buildingSMART, u.d.). I Norge krever byggherren Statsbygg IFC som utvekslingsformat i BIM– programmet ved leveranse (Statsbygg, 2013). Filformatet brukes i anleggsbransjen i forbindelse med konstruksjoner som broer.

2.5.3 LandXML

9 LandXML er en spesialisert form for eXtensible Mark – up Language (XML) som fungerer som et åpent filformat. LandXML er mye brukt innenfor anleggsprosjekter og landmåling

(LandXML.org). Filformatet er dominerende som utvekslingsformat for stikningsdata i forbindelse med maskinstyring og stikning. Blant byggherrene krever Statens Vegvesen at all dokumentasjon av stikningsdata og maskinstyringsdata skal leveres på dette formatet (Statens Vegvesen, 2015).

2.6 BIM

I bygg- og anleggsbransjen har man lang tradisjon med å følge byggetegninger for å utføre arbeider på en tilfredsstillende måte. Man har tegninger for forskjellige bruksområder og tegningene varierer stort i detaljnivå (Grong, 2013). Det kan være en oversiktstegning av en vegstrekning eller det kan være en detaljtegning av innfestning av autovern til en stolpe.

For vegbygging er det i Norge utarbeidet et tegningsgrunnlag som deler de forskjellige

tegningstypene alfabetisk inn i grupper. Dette tegningsgrunnlaget er fra A – Z, som betyr at man har 26 grupper. Eksempelvis er B – tegninger oversiktstegninger for plan og profil (Statens Vegvesen, 2014).

I mange år har 2D – tegninger vært det eneste alternativet å jobbe ut ifra og det begrenser muligheten for å se helheten i en konstruksjon. Når 3D – prosjektering (CAD, BIM) gjorde sitt innrykk i bygg- og anleggsbransjen tidlig på 2000 – tallet åpnet det seg en ny verden med uante muligheter. Tar en eksempelet i forrige avsnitt, oversiktstegning av en vegstrekning, kan man sammenlikne 2D – og 3D – tegninger.

2D

2D – tegningen vises fra fugleperspektiv og informasjon om det man ser er skrevet på tegningen.

Man har ikke mulighet til å se bakenforliggende detaljer. For eksempel kan man se slitelaget i veien på tegningen, men det er ikke mulig å se hva som befinner seg under slitelaget. En slik tegning kan bli uoversiktlig når all informasjon er synlig på samme tid.

10

Figur 2: Eksempel på 2D-tegning av vegens tverrsnitt, E10 Kistefossvegen (Skjermbilde Infrakit 2018)

3D

Med BIM-teknologi løses problemene man hadde i 2D. B – tegningen viser fortsatt

vegstrekningen fra fugleperspektiv. Forskjellen er at man nå kan gå i modellen og navigere slik man ønsker for å finne informasjon. Man kan navigere ned mot veien og komme under slitelaget for å se bakenforliggende detaljer. Eksempelvis kan man finne informasjon om dimensjoner på VA – installasjoner ved å navigere inn i selve vegkonstruksjonen. Nødvendig informasjon om andre konstruksjonsdeler ligger skjult i modellen slik at tegningen blir enkel og oversiktlig.

Figur 3: Eksempel på 3D-modell av vegen, E10 Kistefossvegen (Ståle Savland 2018)

Ordet BIM er en forkortelse for BygningsInformasjonsModellering. Dette er byggetegninger visualisert med 3D – teknologi for å fremheve detaljer på en ny måte og dette gir bygningsdeler egenskaper og funksjoner (Grong, 2013). Videre utdypes informasjon (I) og modellering (M).

11 I står for informasjon. For at en modell skal fungere optimalt er man avhengig av informasjonen som ligger i hver enkelt bygningsdel. I en BIM – modell kan man innhente egenskapsdata hos de forskjellige objektene. Denne funksjonen er vesentlig for å utføre kostnadsberegning i prosjekter.

M står for modellering og det forklarer den visuelle funksjonen i en slik modell. Det er mange muligheter for denne visualiseringen. Det å kunne gjøre kollisjonskontroll ved hjelp av en 3D – modell er avgjørende for god flyt i produksjonsfasen. I modellen blir tegninger fra de forskjellige fagene lagt oppå hverandre og man ser hva som må endres for å unngå kollisjon mellom disse.

BIM er mest utbredt i byggebransjen, men blir også brukt i anleggsbransjen. I byggebransjen kalles det BIM og i anleggsbransjen kalles det infraBIM. De største forskjellene for bygg og anlegg er:

Bygg

Ved bruk av BIM i byggebransjen begrenser man seg til det bygget som skal reises, i tillegg til noe areal utenom selve bygget. Her arbeider man på mindre areal med lokalt aksesystem, noe som gjør at prosjektet kan planlegges detaljert fra start til slutt og lite endrer seg fra

prosjekteringsfasen til ferdigstillelse.

Anlegg

Ved bruk av infraBIM i anleggsbransjen beveger man seg ofte over større områder. Vegen bygges etter lange referanselinjer og det fører til utfordringer når prosjekteringsfasen går over til produksjonsfasen. Det fører til at mye endrer seg fra prosjekteringsfasen til ferdigstillingen. En årsak som ofte fører til endringer fra prosjekteringsfasen til produksjonsfasen er dårlig forarbeid som avdekker forhold i grunnen.

(Christensen, 2015) (Sweco, 2017) Innenfor BIM verdenen er det stor variasjon på detaljnivået hos modellene. Forskjellene er delt inn i tre nivåer. BIM er i stadig utvikling og det er vanskelig å sette et klart skille på hva som er forskjellen på nivåene. Ved hjelp av nyttig informasjon via mail fra daglig leder Infrakit Norge, Anders Tiltnes, forklares det hva de forskjellige nivåene inneholder (Ref. Vedlegg 4).

Nivå 1

12 Disse modellene inneholder det mest nødvendige og fokuset er ikke lagt på detaljer. Modellen kan inneholde både 2D og 3D. Det fokuseres på visualiseringen av selve konstruksjonen eller veganlegget. Utenforliggende elementer som natur, bebyggelse, trafikk, mennesker blir lite detaljert. Bygninger blir satt inn som klosser og naturens konturer blir ensfargede overflater.

Systemer for kalkulasjoner brukes ikke på dette nivået og informasjonen i modellen er begrenset.

Resultatet blir en enkel modell med lite informasjon og det visuelle fokus blir på det som skal bygges.

Nivå 2

Nivå 2 er en ren 3D – modell og nå er 2D – formatet faset ut. Nye elementer som kobling av 3D – modellen opp mot fremdriftsplanen for prosjektet (4D) og kalkulasjonssystemer tas i bruk for å gjøre kostnadsstyrt prosjektering (5D). Modellen blir mer kompleks og på bakgrunn av de nye funksjonene kan man foreta produksjonssimulering.

Nivå 3

Dette er det mest avanserte nivået av BIM som er definert per dags dato. Alle egenskapene fra nivå 1 og nivå 2 er samlet i tillegg til en ny funksjon, livsløpsmodellering (6D).

Livsløpsmodellering er et tema som baserer seg på livsløpskostnad og utslipp av CO2. Mange aktører er i dag ikke modne nok til å komme opp på dette nivået, mens andre er godt oppdatert.

13

2.7 Målebrev

Et målebrev kan sammenlignes med en faktura fra entreprenøren til byggherren hvor arbeidets art er forklart i detalj, enhetspriser, antall enheter og mengder. Slike målebrev er brukt i utførelsesentrepriser og tar utgangspunkt i prosesskoden (Statens Vegvesen, 2014). Etter kommunikasjon over e – post med Pål Steinar Karlsen, byggeleder i SVV for E16 Eggemoen – Olum, har man fått et standardoppsett som følges fra kontrakten utlyses til sluttoppgjøret behandles. Videre vises gangen i metoden for å gjennomføre vegprosjekt med

utførelsesentreprise.

Figur 4: Oversikt over BIM – nivåer (Anders Tiltnes 2018)

14 1. SVV utlyser kontrakten slik at entreprenører kan regne på jobben. I denne utlysningen

står det beskrevet hvordan arbeidene skal utføres og hvilke massemengder som skal bearbeides.

2. Deretter vurderer entreprenøren kontraktsbeskrivelsen og priser utførelsen. I figuren kan man se enhetspris og pris merket med gult. Det er dette entreprenøren fyller inn i

kontrakten før den sendes tilbake slik at SVV skal kunne ta en avgjørelse på hvem av entreprenørene som får jobben. Ofte vil kostnader veie tyngst i denne vurderingen og de som priser seg lavest ligger godt an.

Figur 5: Eksempel på prising av arbeid fra entreprenør (Pål Steinar Karlsen 2018)

3. Når entreprenøren utfører arbeidene stiller SVV strenge krav til fortløpende

dokumentasjon på hvilke mengder som faktisk er bearbeidet. Dette er på grunn av godt grunnlag for å sende faktura på utført arbeid for å unngå uoverensstemmelser.

4. Entreprenøren skal egentlig fakturere på avdragsnota med bakgrunn i faktisk utførte arbeider og skal kontinuerlig dokumenteres. I stedet blir det ofte avtalt at entreprenøren fakturerer etter betalingsplan som følger fremdriftsplanen for prosjektet. Dette gjøres i praksis da kontinuerlig dokumentasjon av utførte arbeider er tid- og ressurskrevende og entreprenøren vil streve med å holde seg innenfor gitte tidsfrister. Et annet problem er

15 også mangel på geomatikere som jobber heltid på prosjektet som kunne utført denne dokumentasjonen fortløpende.

5. Når kontrakten er utført og det ferdige veganlegget er overlevert til byggherren starter en frist på 60 dager for entreprenøren til å fullføre gjenstående papirarbeid slik at

sluttfakturaen kan sendes. Her inngår alt av sluttmålebrev som vedlegg til sluttfakturaen og all måledokumentasjon inngår som vedlegg til tilhørende målebrev.

6. Når byggherren får tilsendt sluttfakturaen med tilhørende vedlegg og dokumentasjon får de nye 60 dager til å gjennomgå alle målebrev og kontrollere at mengder stemmer overens med hva entreprenøren vil ha betalt for.

7. Når sluttoppgjøret med tilhørende vedlegg kontrolleres av byggherren oppstår det ofte uenigheter. Eksempelvis kan det være at byggherren ikke vil betale den summen

entreprenøren mener de har rett på grunnet at arbeidet er av en annen art enn det som er beskrevet i kontrakten. Når slike uenigheter oppstår møtes partene til forhandlinger for å komme til enighet. Hvis forhandlingene ikke lykkes kan slike saker ende i retten.

Et annet problem med denne fremgangsmetoden er tidsfristene på til sammen 120 dager. I praksis betyr det at arbeid med godkjenning av sluttoppgjør kan foregå så lenge som 4 måneder etter at vegprosjektet er overlevert. Oppstår en uenighet kan det være vanskelig å finne riktig dokumentasjon da arbeidet kan være utført for flere måneder siden.

Figur 6: Eksempel på målebrev og uenigheter mellom byggherre og entreprenør (Ståle Savland 2018)

16

2.8 Infrakit

Infrakit er utviklet i Finland og har vært i bruk siden 2011. Flere vegprosjekt i Finland har blitt gjennomført ved bruk av Infrakit som en felles plattform, noe som har gitt gode resultater med tanke på tids – og kostnadsbesparelser. (CASE: E18 Hamina-Vaalimaa (4-felts motorvei), 2018).

I Norge er programmet relativt nytt og ble først tatt i bruk våren 2017. Anders Tiltnes er daglig leder for Infrakit Norge og er vår kontaktperson i arbeidet med oppgaven.

Infrakit er et nettbasert verktøy og er dermed tilgjengelig via nettleseren på PC og egen applikasjon på smarttelefon eller nettbrett. Programmet er utviklet med fokus på

brukervennlighet i forhold til lignende programvarer. Dette er for at alle skal kunne bruke det uavhengig av teknisk kompetanse.

Målsettingen til Infrakit er per dags dato å kunne fungere som et samhandlingsverktøy og ikke et prosjekteringsverktøy. Aktører kan derfor bruke foretrukken programvare for prosjektering hvor Infrakit fungerer som en felles plattform.

På startsiden til programmet finnes det åtte faner. Disse er BIM hub, maskiner, bilder, mengder, tidsplan, innmålinger, trucks, visualisering og et kart over vegprosjektet.

BIM hub

Under denne fanen finner man dokumenter, bilder, modeller, innmålinger og informasjon om maskiner. Her kan brukerne finne de nødvendige dokumentene for å løse utfordringer på prosjektet.

Maskiner

Denne fanen har mange funksjoner som forenkler kommunikasjon mellom BIM huben og maskinene. Her finnes en oversikt med maskinnavn, handling, type, siste lokasjon, effektivitet, tid, maskinfører samt tilleggsinformasjon. Alt maskinen foretar seg blir kontinuerlig

dokumentert. Om reviderte vegmodeller skal sendes til maskinene gjøres også dette herfra.

Kalibrering av GPS systemene til maskinene er viktig å gjøre ukentlig for å forsikre seg om at det ikke oppstår avvik fra den prosjekterte vegmodellen. Ofte blir denne kalibreringen ikke gjort da manuell kalibrering er tidkrevende og blir da en arbeidsoppgave som entreprenøren

17 nedprioriterer til fordel for «viktigere» oppgaver. Infrakit går bort i fra den manuelle

kalibreringen ved å automatisere denne prosessen. Det blir mulig ved hjelp av infraBIM. Infrakit mottar den aktuelle maskinens innmåling, måler automatisk opp mot fastmerke og finner avviket.

Resultatet lagres på BIM huben som dokumentasjon.

Bilder

Denne fanen håndterer bildedokumentasjon. Infrakit har løst dette georeferering av bilder. Denne funksjonen fester bildet til riktig plass i vegkartet.

Figur 7: Viser hvordan opplastede bilder vises i Infrakit (Skjermbilde Infrakit 2018)

Mengde

I denne fanen kan informasjon om massemengder legges inn. Her ser man informasjon om skjæringer, fyllinger, prosentvis fullførte skjæringer, prosentvis fullførte fyllinger og tverrprofiltegninger.

Tidsplan

Denne fanen viser hvilke arbeidsprosesser som skal utføres innenfor en gitt tidsfrist. I tidsplanen til Infrakit får man informasjon om arbeidsprosesser og deres status i prosent, detaljer om arbeid som skal utføres og fremdriftsplan som oppdateres i sanntid.

Innmålinger

18 Her dukker alle innmålinger opp. Disse vises i fem forskjellige farger, avhengig av avvik ovenfor toleransekrav. Funksjonen gir informasjon om retningene x, y og z, hvem som har foretatt

innmålingen, dens status, verktøy for godkjenning av innmålingen og hvilket måleverktøy som er brukt.

Figur 8: Innmålinger vist i Infrakit. Her ser vi svarte, røde og grønne innmålinger (Ståle Savland 2018)

19 Trucks

Lastelister er lister som lastebilsjåføren må fylle ut fortløpende for å ha en oversikt over type masse, massemengder samt på – og avlastningssted. Disse er nødvendig dokumentasjon og logges i Excel for å ha kontroll på hvor mye som skal faktureres til byggherren.

Infrakit har løst denne utfordringen ved at hver lastebil har et nettbrett hvor all nødvendig informasjon om massetyper og mengder ligger inne. Sjåføren velger massetype, hvor mange kubikk pr lass, trykker på en knapp når det lastes og trykker på en knapp når det tippes. Dette registreres i Infrakit og byggherren kan se i sanntid på kartet hvem som kjører, kjørerute,

Figur 9: Toleransekrav hentet fra SVVs håndbok N200 Vegbygging (Anders Tiltnes 2018)

20 massetype, antall kubikk kjørt fra lasteplass og antall kubikk på tippe plass. Informasjonen som sendes fra nettbrettet i lastebilen til BIM huben lagres automatisk og kan åpnes direkte i Excel.

Visualisering

Denne fanen omhandler visualisering av prosjektert modell. Fra en meny kan man se ønskede modeller på valgfritt underlag (ortofoto, gråtonekart, hybrid, gater eller blankt ark) og flere nyttige funksjoner knyttet navigering i modellen.

I hovedsak er det disse åtte funksjonene Infrakit tilbyr per dags dato. Dette er et program i utvikling og det dukker stadig opp nye funksjoner basert på tilbakemeldinger fra brukere for å optimalisere brukervennligheten.

2.8.1 Hvem bruker Infrakit?

Samhandlingsverktøyet kan benyttes av alle som er tilknyttet vegprosjektet. Byggherre, prosjektledere, anleggsledere, landmålere, kontrollingeniører, anleggsarbeidere,

anleggsmaskinsjåfører, lastebilsjåfører med flere. Alle involverte parter har tilgang til Infrakit, men bruksområdene og redigeringsmuligheter varierer fra hvilken relasjon du har til prosjektet.

Figur 10: Illustrasjon på Infrakit som felles plattform. (Egenprodusert illustrasjon 2018)

21 Byggherre, prosjektledere og anleggsledere

Denne gruppen er de som har overordnet ansvar og bruker Infrakit som et verktøy for å kunne koordinere informasjonsflyt.

Landmålere og kontrollingeniører

Landmålere og kontrollingeniører har i oppgave å utføre innmålinger ute i felt for å kunne foreta geometriske kontroller. Det vil si at de kontrollerer avvik av stikningsdata mot prosjekterte data.

Anleggsarbeidere, anleggsmaskinsjåfører og lastebilsjåfører

Infrakit kan også være stor hjelp for de som utfører arbeidet. Arbeidere får tilgang til database med samtlige tegninger og dokumenter tilknyttet prosjektet via et nettbrett.

Anleggsmaskinsjåførene får tilsendt reviderte modeller til maskinene når oppdateringer er utført.

Lastebilsjåfører kan føre lastelister ved hjelp av nettbrett slik at masseforflyttingen kontinuerlig dokumenteres.

2.9 Annen programvare

2.9.1 Fildelingsprogram

eRoom, Interaxo og Sharepoint er tre skybaserte programmer som alle bærer likheter. Her kan man dele dokumenter og filer, holde kontakten med direkte sendte meldinger, behandle mail, godkjenne og administrer dokumenter og lignende. Dette er programmer som ofte brukes ved større prosjekter som blant annet et vegprosjekt.

2.9.2 Gemini

Gemini eies av norske Powel og tilbyr programmer som brukes under alle faser av et anleggsprosjekt. Programmet Gemini Terreng er utbredt innenfor anleggsbransjen og er markedsledende når det gjelder oppgaver tilknyttet stikningsdata og mengdeberegninger.

Programmet egner seg også godt for prosjektering, 3D – visning samt annen

22 dokumentasjonshåndtering. Man har i tillegg Gemini Connected som kan implementeres i

prosjektet for å skape en samhandlingsplattform (Powel, u.å).

2.9.3 Novapoint

Novapoint er utviklet av norske ViaNova Systems og eies i dag av amerikanske Trimble.

Novapoint er markedsledende innenfor prosjektering av samferdselsprosjekter, og brukes hovedsakelig av konsulenter som deres foretrukne prosjekteringsverktøy. Novapoint kan benyttes sammen med Trimbles Quadri for å oppnå en helhetlig BIM – løsning for infrastruktur (Trimble, u.å).

23

3 Metode

Metodekapittelet gir innsikt i hvordan man har gått fram for å løse den valgte problemstillingen.

Først følger en innføring i vitenskapelige metoder, deretter den praktiske fremgangsmåten for informasjonsinnhenting.

3.1 Kvalitative og kvantitative metoder

I følge Aubert (1985, s. 196) er metode en fremgangsmåte og et middel for å løse problemer og komme frem til ny kunnskap. Metode deles opp i kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, ofte kalt «myke» og «harde» data. Kvalitative metoder tar sikte på å skape en dypere forståelse for problemet man studerer, og i hvilken totalsammenheng dette står i. Kvantitative metoder innebærer mer kontroll, og er derfor i større grad formalisert og strukturert. Dette er nødvendig for å foreta de formaliserte analysene (Holme og Solvang, 1996). Metodene har en rekke kjennetegn, som illustrert under.

Tabell 1:

Kjennetegn ved kvantitative og kvalitative metoder (Dalland, 2007).

Kvantitativ metode Kvalitativ metode

Presisjon Følsomhet

Bredde Dybde

Det gjennomsnittlige Det særegne

Systematikk Fleksibilitet

Fjernhet til feltet Nærhet til feltet

24

3.2 Validitet og reliabilitet

Dalland (2007) betegner validitet som relevans og gyldighet. Dette betyr at målinger må være av relevans samt være gyldig for problemet som undersøkes. Ved intervjuer innebærer det en vurdering av hvem som kan gi de beste svarene som problemstillingen presenterer.

Reliabilitet betyr pålitelighet. Dette handler om å utføre målinger korrekt, og at eventuelle feilkilder angis. I et intervju kan feilkilder bestå i selve kommunikasjonen. Dette kan være forskjellig oppfattelse av spørsmål og unøyaktig notering i forbindelse med svar.

3.3 Valg av metode

Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan digitale verktøy kan forbedre

samhandlingsprosesser mellom byggherre og entreprenør i et vegprosjekt. I samarbeid med oppdragsgiver ble vi anbefalt å undersøke dette ved å rette fokus mot et digitalt verktøy som danner noe av grunnlaget for oppgaven. Grunnet mangelen på litteratur rettet spesifikt mot problemstillingen har vi valgt å basere mye av oppgaven på erfaringer og opplevelser hos intervjuobjektene og de andre aktørene vi har vært i kontakt med. Grunnlaget for oppgaven består ellers av datainnhenting for teori, en spørreundersøkelse og en case.

Oppgaven er hovedsakelig basert på kvalitativ metode. På den måten har man i større grad kunnet etablere direktekontakt med bransjen for å tilegne seg dybdekunnskap relatert til

problemstillingen. Dette har blitt gjort gjennom intervjuer, Skype – samtaler og kommunikasjon via e – post. Aktørene vi har hatt kontakt med er Statens Vegvesen, Nye Veier, Infrakit Norge og Isachsen Anlegg. Man har i løpet av disse møtene benyttet ustrukturerte intervjuer med temaer vi anså viktige for problemstillingen. På denne måten har man fått høre om erfaringer og ideer tilknyttet problemstillingen. I tillegg har man vært på besøk hos anleggskontorene for E16 Bagn – Bjørgo og den kommende strekningen E16 Eggemoen – Olum. På denne måten har man fått et innblikk i både produksjonsfasen og planleggingsfasen av to vegprosjekter. Hos Nye Veier fikk vi et innblikk i hvordan byggherre og entreprenør samhandler i totalentreprisen E6 Arnkvern – Moelv. Dette omfattet kvalitetssystemer og modellbasert arbeidsmetodikk.

25 Kvantitativ metode har også blitt tatt i bruk ved hjelp av en spørreundersøkelse. Dette var for å få en generell oversikt over utbredelsen av digitale verktøy, hvilke digitale verktøy som var i bruk og tanker om hvordan digitale verktøy kan bidra til bedre prosjektgjennomføring. Til tross for at oppgavens tema er vanskelig å kvantifisere har bruken av kvantitativ metode vært nyttig som bekreftelse for vår kvalitative tilnærming. I og med at vi valgte å gjøre en kvantitativ

undersøkelse krevde vi en viss mengde besvarelser for å sikre tilstrekkelig kvalitet. For å sikre flest mulig besvarelser valgte vi å anonymisere respondentene. Vedlagt tabell under viser hvordan man vurderte antall besvarelser opp mot gyldigheten.

Tabell 2:

Krav til antall besvarelser i spørreundersøkelsen.

Antall besvarelser Utfall i.h.t. gyldighet

< 5 besvarelser Ikke tilstrekkelig 5 – 10 besvarelser Tilstrekkelig under tvil

> 10 besvarelser Tilstrekkelig

Man har i tillegg valgt å benytte seg av en case i oppgaven for å fremstille hvordan digitale samhandlingsverktøy kan bidra til gjennomføring av arbeidsprosesser på en effektiv måte. I dette tilfellet har man valgt en nylig rehabilitert adkomstveg, hvor man utfører en avvikskontroll mot vegens rekkverk. Denne arbeidsprosessen har man utført gjennom programvaren Infrakit.

Gjennom å bruke to forskjellige metoder fikk man testet gyldigheten til det innsamlede datamaterialet. Holme og Solvang (1996) nevner dette som en av fordelene ved å bruke en kombinasjon av to metoder. Hypotesen var at de fleste prosjekter i dag gjennomføres ved bruk av flere systemer for datahåndtering i stedet for ett, og at dette kunne påvirke kommunikasjonen mellom aktørene. Denne informasjonen fikk man i stor grad bekreftet gjennom kombinasjonen av metodene, og man økte oppgavens validitet i denne prosessen.

26

4 Resultat

4.1 Forenkling av målebrevs rutiner

Ut ifra innhentet informasjon hos intervjuobjektene ser man at Infrakit har mulighet til å erstatte målebrev, men at man fortsatt har et stykke igjen. Mange av prosessene i kontrakten kan

godkjennes via Infrakit, og man kan derfor kutte ned på mengden målebrev. Dette vil sørge for kontinuerlig dokumentasjon med tidsbesparelser som resultat.

I prosesser som avdekker store avvik i forhold til prosjektert modell vil man som oftest gå igjennom en rutine for at byggherren og entreprenøren skal komme til enighet om faktiske kostnader tilknyttet prosessen. Om det for eksempel er prosjektert for lite fjell og er nødt til å sprenge bort mer enn det er prosjektert, kreves det mer dokumentasjonsmengde. Det er nettopp disse uenighetene digitale verktøy kan være med på å løse før det kommer opp på rettsnivå. Det kan løses ved enkel, kontinuerlig dokumentasjon av utførte arbeider i form av bilder og annen type dokumentasjon samlet på en felles plattform.

Når det gjelder en totalentreprise blir målebrev en annen prosess. Siden entreprenøren jobber etter en makspris er det svært få målebrev. I den forstand kan innføring av totalentrepriseform ses på som et effektivt ledd for å kutte mengden målebrev. Det kan tenkes at

samhandlingsplattformer som Infrakit passer enda bedre til denne entrepriseformen, på grunn av fraværet av målebrev.

27

4.2 Case

E10 Kistefossvegen på Jevnaker er delvis rehabilitert og nybygget som et forprosjekt til E16 Eggemoen – Olum på grunn av stor belastning fra anleggsmaskiner. Her skal vi foreta kontrollmålinger av bygget rekkverk og sammenligne med prosjektert modell for å avdekke eventuelle avvik.

Figur 11: Viser innmålt rekkverk tegnet i svart (Skjermbilde Infrakit 2018)

Figur 12: Viser tverrsnitt av vegen. Innmåling av rekkverk er markert med grønne sirkler (Skjermbilde Infrakit 2018)

28 På bildet ser vi rekkverket tegnet i svart. Det går parallelt med senterlinjen på vegen før det svinger inn til et jorde. Ute i felten har vi med oss en GPS – stang, GPS – mottaker og et nettbrett/mobiltelefon. Nettbrettet er koblet opp mot GPS – mottakeren og innmålinger som gjøres overføres direkte til Infrakit. Nå kan man foreta innmålinger med jevne mellomrom langs rekkverket. Punktet på rekkverket hvor vi setter GPS – stangen er definert på forhånd og er ofte senter i rekkverksstolpe.

På kontoret åpner man Infrakit og en kan se innmålingene. Så legges disse målingene på prosjekterte data og avdekker eventuelle avvik. Samsvarer prosjekterte høyder med innmålingene kan kontrollingeniøren velge å trykke «godkjent». Er avvikene for store kan kontrollingeniøren trykke «ikke godkjent». I slike tilfeller må byggherre og entreprenør komme til enighet om en løsning på problemet.

4.3 Fordeler for byggherre og entreprenør

Figur 13: Viser hvor i veien tverrsnittet er tatt (Skjermbilde Infrakit 2018)

29 4.3.1 Besparelser

Kostnadsbesparelser er sentralt i alle ledd i anleggsbransjen og det er viktig å kunne

dokumentere at bruken av digitale verktøy vil føre til kutt i kostnader for at aktører vil ta det i bruk. I arbeidet med oppgaven har man funnet at digitale verktøy kan føre til besparelser på flere områder. Gjennom disse besparelsene kan man redusere tid og kostnader. Blant disse

besparelsene er:

 Redusere behovet for antall landmålere. Stikningsleder og formenn har enkel tilgang på alle data og kan utføre innmålinger for kontroll. Prosjekter fra Finland har vist at man kan spare store beløp på dette. Over e – post opplyser Tarmo Savolainen at man kan spare opptil 50 % for entreprenørene (ref. vedlegg 6).

 Manuell innføring av lastelister blir gjort automatisk og kontinuerlig på en digital plattform. Dette er tidsbesparende og fører til bedre informasjonsflyt. Får luket ut

menneskelige feil når det gjelder manuell innføring. Tradisjonelt sett har disse listene hatt lett for å bli levert for seint eller blitt borte.

 Samhandling mellom aktørene på en felles plattform. Sparer tid tilknyttet

kommunikasjonsproblemer. Prosjektfremdriften vises i sanntid, noe som er verdifullt for alle aktører. I tillegg får aktørene større tillitt til hverandre når ingen holder tilbake informasjon. Dette mente både SVV og Isachsen Anlegg (ref. vedlegg 2), så lenge det ikke var noe å skjule så var ikke dette noe problem. Utveksling over e – post med Tarmo Savolainen nevner også at byggherren har stor glede over sanntidsfunksjonen (ref.

vedlegg 6). Behovet for hyppige kontroller ute i felt blir redusert og kan føre til at arbeidere føler seg mindre overvåket. Dette ble trukket fram som et positivt element hos Isachsen Anlegg.

 Fortløpende geometriske kontroller. Gjør innmålinger mot prosjektert modell

fortløpende for å avdekke eventuelle avvik på et tidlig stadium. Besparende og viktig for å få ønsket kvalitet i vegprosjektet.

 Visualisering. For byggherren og entreprenøren er det gunstig å kunne se den

prosjekterte vegen i 3D for å få en felles forståelse av hva som bygges og hvordan ferdig veg skal se ut. Som nevnt tidligere i oppgaven vil vegmodeller og tegninger endre seg underveis og da er det avgjørende å ha reviderte modeller til enhver tid.

30

 Systematisering. Man har alle dokumenter og data tilgjengelig. Slipper å innhente informasjon fra flere forskjellige verktøy med hvert sitt bruksområde. Bilder er god dokumentasjon om det blir lagret systematisk slik at man enkelt finner det ved en aktuell anledning.

 Kortere sluttoppgjør. Kontinuerlig dokumentasjon og en åpen plattform for

prosjektaktørene muliggjør kortere sluttoppgjør. Uenigheter kan ordnes raskt ved hjelp av georefererte bilder med kommentarer. Tilbakemeldinger fra byggherre og entreprenør viser at man er svært fornøyd med denne funksjonen.

Figur 14: Eksempel på kostnadsbesparelser ved bruk av Infrakit (Anders Tiltnes 2018)

31 4.3.2 Brukervennlighet

Brukernivået er lavt, og gjør det derfor enklere å ta i bruk verktøyet for de som har liten interesse for den teknologiske utviklingen. Det er oversiktlig og brukervennlig. Men etter egenerfaring og ved testing av verktøyet ser vi at dette er noe de har satt som en høy prioritet.

4.4 Spørreundersøkelse

Den utsendte spørreundersøkelsen omfatter korte og konsise svar på hva entreprenører tenker om digitaliseringen i anleggsbransjen. Dette omfatter i hovedsak hvilke digitale verktøy er i bruk samt kommunikasjon mellom partene i et prosjekt. Undersøkelsen viser at mange har erfaring med eRoom, et system som er hyppig brukt av offentlige byggherrer som Statens Vegvesen.

Flere trekker også frem Interaxo og Sharepoint.

Samtlige rapporterer om at kontinuerlig dokumentasjon og kvalitetssikring i

prosjektgjennomføringen vil virke konfliktdempende i prosjektgjennomføringen. De tror også at en felles nettbasert plattform for informasjonsdeling vil bedre samhandlingen. En slik plattform med kontinuerlig oppdatert informasjon oppgis å være interessant for entreprenørene. Det trekkes fram at bruk av ulike systemer mellom prosjektaktørene virker hemmende for en god kommunikasjon. Ulike systemer omfatter da forskjellige plattformer for informasjonsutveksling og ulike modeller. Dette er eksempelvis egne plattformer for HMS og KS, håndtering i

forbindelse med målebrev og kontrakt, og digitale modeller.

Det er variabelt hva entreprenørene tenker om digitaliseringens innflytelse på bransjen noen år i fremtiden. Enkelte mener at man kan gå helt vekk fra papirbasert tegningsgrunnlag til å jobbe totalt modellbasert, mens andre mener at dette ikke er realistisk. Enkelte firmaer opplever også motstand mot digitalisering i egne rekker. Fra intervjuet med Isachsen kan dette blant annet knyttes til manglende dokumentasjon om nyttegevinsten man kan hente fra digitale verktøy, og at man tillegger mindre prosjekter utslagsgivende kostnader på grunn av kostnader tilknyttet

32 lisenser. Som vist i tabell 3 er en enkel oversikt over entreprenørenes besvarelser i forbindelse med undersøkelsen. Refererer til vedlegg 8 for komplett undersøkelse.

Tabell 3:

Oversikt over fordeling av svar.

Ja Til en viss grad Nei Brukes digitale verktøy for informasjonsdeling? 9

Kan kontinuerlig dokumentasjon redusere konfliktnivået ved sluttoppgjør?

9

Oppleves det kommunikasjonsproblemer mellom prosjektpartene?

5 4

Oppleves det motstand mot digitalisering innad i firmaet?

3 1 5

Ville samhandlingen ha blitt bedre om all

dokumentasjon deles via en felles nettbasert plattform?

9

Er det interessant med kontinuerlig oppdatert informasjon på prosjektet via en applikasjon?

6 3

Tror dere det er mulig å gå helt vekk fra papirtegninger i løpet av noen år?

5 4

33

5 Diskusjon

5.1 Drøfting av resultat

5.1.1 Målebrevsrutiner

Å forenkle rutiner tilknyttet målebrev opplevdes som en komplisert prosess. Tanken var å undersøke mulighetene for å tillate rask godkjenning gjennom samhandlingsplattformen, slik at denne prosessen kunne foregå kontinuerlig og til en viss grad automatiseres. Men i mange tilfeller oppstår det uenigheter rundt disse målebrevsprosessene, og de lar seg først løse etter lengre tids diskusjon og argumentasjon. Vi opplevde at aktørene følte seg mest komfortable med verktøyet Gemini, som er markedsledende innenfor dokumentasjon tilknyttet målebrev. At man har et fungerende og veletablert verktøy for dette området er bra, men vi opplever det som uheldig at man til tider kan bli sittende igjen med mange uløste målebrev mot prosjektslutt i stedet for en kontinuerlig dokumentasjon. Til tross for at punkt 11.3 i håndbok R761 (Statens Vegvesen, 2015) angir at all innmåling og dokumentasjon skal oppdateres og leveres fortløpende erfarer vi at dette ikke er fungerende praksis. Slik vi ser det er dette et hinder for optimal

informasjonsflyt i et prosjekt.

På den andre siden har totalentrepriser gjort sitt inntog i anleggsbransjen, blant annet gjennom etableringen av Nye Veier AS som hittil har lyst ut alle sine kontrakter gjennom denne

entrepriseformen. Deres uttalte ambisjon er å bygge mer vei for pengene, derav grunnen til at man i større grad ser denne entrepriseformen nå enn tidligere. I en totalentreprise fjerner man mange av målebrevsprossesene da entreprenøren baserer seg på byggherrens makspris i stedet for en enhetspriskontrakt som man ofte har i en utførelsesentreprise. Dette grepet kan ses på som et effektivt tiltak for å redusere mengden målebrev i et anleggsprosjekt. Det kan tenkes at jo større kontraktene er, jo mer taler for totalentreprise som entrepriseform for å få bukt med noe av den store dokumentasjonsmengden som målebrev representerer.

34 5.1.2 Kostnadsbesparelser ved hjelp av digitale verktøy

Det er vanskelig å gi konkrete svar når det gjelder kostnadsbesparelser ved bruk av digitale verktøy. Spesielt i Norge har vi lite erfaring på dette planet og derfor fikk vi en utfordring når det gjaldt å finne pålitelig informasjon som vi kunne bruke i oppgaven. Infrakit har kommet langt, men i Norge er det relativt nytt. Det er mange som har prøvd seg fram, men det er enda ikke fullstendig brukt under et helt prosjekt. Derfor har vi funnet eksempler fra Finland, hvor Infrakit har vært mye brukt i flere år. Her ser vi at det er mulighet for store besparelser. Nå som vi ser at byggherrer krever mer bruk av digitale verktøy i Norge, kan vi forvente en spennende tid foran oss.

5.1.3 Brukervennlighet

Brukervennlighet er for mange ikke et stort problem, men i anleggsbransjen hvor mange arbeidere er vant til den tradisjonelle metoden, er dette fort en stor utfordring. Å gå ifra en struktur man har hatt i 40 år er utfordrende for mange. Det er derfor viktig når man digitaliserer arbeidsplassen, at man sørger for at det ikke blir en alt for stor overgang og sørger for at alle klarer å være med. Ut ifra intervjuene våre og informasjonshentingen har vi sett det at for mange er dette en stor utfordring, og det er mange som velger bort digitale verktøy rett og slett på grunn av brukervennligheten. Høy brukervennlighet øker interessen og gjør det enklere for de ansatte hos de forskjellige aktørene til å ta i bruk nye verktøy. Dette er noe som gjentar seg hos alle vi har hatt møter med. Spesielt Isachsen forklarte for fornøyd de var, og fornøyd med at Infrakit har gjort en god innsats på denne fronten.

5.1.4 Case

Målet med casen var å se hvilke egenskaper Infrakit har som innmålingsverktøy, se om prosessene kan effektiviseres, vurdere brukernivået og finne ut hvor stabilt systemet er. I etterkant av utført case har vi tilegnet oss erfaringer og gjort oss opp en mening om hvorvidt Infrakit er egnet til dette formålet.

35 Utstyret som kreves er relativt enkelt og ingen stor kostnad sammenlignet med alternative

innmålingsmetoder. GPS-mottaker, GPS-stang og nettbrett er verktøyet som kreves. Innmålinger uten GPS-mottaker er også et alternativ, men konsekvensen er stor unøyaktighet på grunn av nettbrettets innebygde GPS-mottaker ikke har samme kvalitet som en separat mottaker.

Oppkobling ute i felt ved hjelp av applikasjon ligger på et lavt brukernivå og innmålingene kan foretas av personell med minimal opplæring. Dessverre fungerte ikke denne tilkoblingen når vi utførte arbeidet grunnet kommunikasjonsfeil mellom nettbrett og GPS-mottaker. Innmålingene lastes direkte opp på plattformen via mobilt internett og vi blir derfor avhengig av mobildekning til enhver tid for at koordinatene i kartet skal bli riktig.

Med innmålingene friskt i minne kan data bearbeides i Infrakit kort tid etterpå. På denne måten kan dokumentasjon og godkjenning av innmålinger utføres kontinuerlig og sjansen for konflikter i etterkant av ferdigstillelse minimeres.

Erfaringene vi har gjort i etterkant av casen sier oss at dette er en rask, effektiv, brukervennlig og rimelig metode å utføre innmålinger på, men at metoden har sine svake sider med tanke på kommunikasjon mellom enhetene og at mobildekning kreves for optimale resultat.

5.3 Videre utvikling

I etterkant av oppgaven har vi gjort oss opp noen tanker om hvordan den videre utviklingen i anleggsbransjen vil være. Tradisjonelle metoder som brukes for å utføre arbeidsoppgaver, både i prosjekterings – og produksjonsfasen, er godt innarbeidet hos prosjektaktørene. Arbeidet med å gå over til en digitalisert bransje er utfordrende og vil foregå gradvis over mange år. Selv om digitalisering har pågått de siste 20 årene er bransjen fortsatt i det vi velger å kalle startfasen av digitalisering med BIM. For at aktører skal ta i bruk digitale verktøy som en erstatning for tradisjonelle metoder er det viktig å se at kost/nytte-prinsippet er til deres fordel, noe vi håper at denne oppgaven kan synliggjøre.

Gjennom arbeidet med oppgaven har vi brukt flere metoder for å kunne svare best mulig på problemstillingen. Av innhentet informasjon vurderer vi anleggsbransjen i dag til å være i klem mellom to epoker, altså tradisjonell og digitalisert. Kombinasjonen av dette fører ofte til

36 utfordringer rundt samhandling, noe som gir utslag i form av kostnader. Dette er noe aktørene er kjent med og man er tjent med at dette blir løst.

5.4 Sterke og svake sider ved oppgaven

Oppgaven var i starten svært omfattende og man valgte raskt å avgrense oppgaven etter å ha tilegnet seg noe teori. Denne teorien kom fra tidlige møter med Statens Vegvesen, blant annet på anleggskontorene i Jevnaker og Bagn. Her fikk man kjennskap til rutinen rundt målebrev og digitale verktøy. Dette var nødvendig for å kunne gå videre på den valgte problemstillingen.

Det finnes lite teori om bruken av digitale verktøy for forbedring av samhandlingsprosesser i anleggsbransjen. Vi valgte derfor å avgrense oss til ett digitalt verktøy. Dette mener vi var et godt valg, da en i større grad har kunnet fordype seg i temaet. Dette var også ønskelig fra oppdragsgivers side. Gjennom kontakt med leverandører, entreprenører og byggherrer har man fått god innsikt i det som utgjør grunnlaget til oppgaven. Det har blitt innsamlet teori om hvordan man reduserer både tid og kostnader, og denne delen mener vi er godt utført.

Det er også svært lite teori om rutinene rundt målebrev i anleggsbransjen, og dette hadde ingen av oss noe kjennskap til fra før. Med dette i betraktning var det et enkelt valg å basere denne delen på innhentet teori fra fagfolk innenfor bransjen. I denne prosessen så man på mulighetene for å automatisere målebrev, men dette viste seg etter hvert å være vanskelig. At man ikke kom til noe gjennombrudd i forbindelse med dette er noe også resultatet bærer preg av. Samtidig mener vi at de andre delene tilknyttet dette var av god kvalitet.

Oppgaven ser også på hva forskjellige entreprenører tenker om digitale verktøy og relasjonen til byggherre. Denne delen hadde i starten problemer med for få besvarelser i forhold til våre krav.

Etter hvert ordnet det seg ved ny utsendelse av spørreundersøkelsen, og var dermed i stand å oppnå nok besvarelser. Denne informasjonen var nyttig, og en følte at man fikk et godt utbytte fra denne delen.

37

6 Konklusjon

Vår oppgave omhandlet digitale samhandlingsverktøy og hvordan disse kan effektivisere samhandlingsprosesser i et kontraktssamarbeid innenfor anleggsbransjen med hovedfokus på vegprosjekter. Etter hvert fant man ut at det var hensiktsmessig å avgrense problemstillingen til relasjonen mellom byggherre og entreprenør med fokus på utførelsesfasen.

Under vårt arbeid med innhenting av informasjon ble vi bevisstgjort på en del utfordringer knyttet til samhandling mellom aktørene i et vegprosjekt. Slik vi opplever situasjonen hersker det ingen tvil om at et samhandlingsverktøy kan løse flere av disse problemene. Ettersom mye av teknologien er på plass kan det tenkes at det er det menneskelige aspektet og mangel på studier rundt kost/nytte som framstår som mulige sinker før bransjen omfavner teknologien fullt ut.

Veien frem mot et anleggsprosjekt fritt for utfordringer og problemer er lang, men ved innføring av digitale samhandlingsverktøy i anleggsbransjen kan det være starten for å oppnå dette i fremtiden.

Alt i alt tror vi at den digitale tidsalderen vil gjøre seg mer gjeldende i anleggsbransjen. Ettersom offentlige myndigheter og organisasjoner krever bedre bruk av digitale verktøy tyder mye på at dette er en endring som entreprenører ønsker velkommen for å bidra til en kostnadseffektiv og bærekraftig næring. Dette er viktig for å holde tritt med andre nasjoner på dette området, samt at det forhåpentligvis minsker det nåværende gapet mellom byggebransjen og anleggsbransjen.

Videre anbefaler vi at det gjøres flere kost/nytte – studier ved bruken av en felles plattform.

Tanken er at positive funn kan oppmuntre til utvidet bruk av dette.

38

Litteraturliste

Aubert, V. (1985). Det skjulte samfunn. Oslo: Universitetsforlaget.

Byggenæringens Landsforening (2017) Digitalt veikart: Vedlegg A – E. Tilgjengelig fra:

https://www.bnl.no/globalassets/dokumenter/brev/digitalt-veikart-bae-naringen-vedlegg-a-e.pdf

buildingSMART, u.å. IFC Overview summary.

Tilgjengelig fra: http://www.buildingsmart-tech.org/specifications/ifc-overview/ifc-overview- summary

CASE: E18 Hamina-Vaalimaa (4-felts motorvei) (2018) Tilgjengelig fra:

https://infrakit.com/no/references/case-e18-hamina-vaalimaa-4-felts-motorvei/

Christensen, L. (2015) Innlegg: Engelskmennene gir gass og lanserer ny strategi for ekte BIM bruk. Tilgjengelig fra: http://www.bygg.no/article/1228053

Dalland, O. (2007). Metode og oppgaveskriving for studenter. 4 utg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Direktoratet for forvaltning og IKT (2016) E16 Eggemoen - Olum - Anskaffelse E10 Kistefoss.

Tilgjengelig fra: https://www.doffin.no/Notice/Details/2016-161523

Direktoratet for forvaltning og IKT (2017) Totalentreprise – BAE. Tilgjengelig fra:

https://www.anskaffelser.no/bygg-anlegg-og-eiendom- bae/gjennomforingsmodeller/totalentreprise

Direktoratet for forvaltning og IKT (2017) Utførelsesentreprise – BAE. Tilgjengelig fra:

https://www.anskaffelser.no/bygg-anlegg-og-eiendom- bae/gjennomforingsmodeller/utforelsesentreprise

Direktoratet for forvaltning og IKT, u.d. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlige data.

Tilgjengelig fra: https://data.norge.no/document/del-og-skap-verdier-veileder-i- tilgjengeliggj%C3%B8ring-av-offentlige-data/vedlegg-oversikt

39 Entreprenør – firma. (2018) Store Norske Leksikon. Tilgjengelig fra:

https://snl.no/entrepren%C3%B8r_-_firma

Erlien, B. (2006) Intern kommunikasjon. Planlegging og tilrettelegging. 4. utg. Oslo:

Universitetsforlaget.

File format. (2018) Wikipedia. Tilgjengelig fra: https://en.wikipedia.org/wiki/File_format Grong, L.K. (2013) BIM i produksjon. Masteroppgave. Norges teknisk – naturvitenskapelige universitet. Tilgjengelig fra:

https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/232456/644975_FULLTEXT01.pdf?seque nce=1&isAllowed=y

Holme, I.M. og Solvang, B.K. (1996). Metodevalg og metodebruk. 3. utg. Oslo: Tano Aschehoug.

Information flow (2017) [digitalt bilde]. Tilgjengelig fra:

http://apppm.man.dtu.dk/index.php/File:Informationflow.jpg#filehistory

Konsulent. (2009) Store Norske Leksikon. Tilgjengelig fra: https://snl.no/konsulent LandXML.org, u.å. Tilgjengelig fra: http://www.landxml.org/About.aspx

Lynneberg, T. (2017) Nye veier går digitalt, Samferdsel & Infrastruktur. Tilgjengelig fra:

https://samferdselinfra.no/artikler/nye-veier-gar-digitalt/412075

Plan – og bygningsloven (2008) Lov om planlegging og byggesaksbehandling. Tilgjengelig fra:

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71/KAPITTEL_4-4#%C2%A723-2

Powel, u.å. Gemini Terreng. Tilgjengelig fra:

https://www.powelconstruction.no/produkter/gemini-terreng

Reusch, M. (2017) Byggherre, Store Norske Leksikon. Tilgjengelig fra: https://snl.no/byggherre Rognsaa, A. (2015) Bacheloroppgaven – Skriveråd og regler for utformingen. Oslo:

Universitetsforlaget.

40 Statens Vegvesen (2016) E16 Bagn – Bjørgo. Tilgjengelig fra:

https://www.vegvesen.no/Europaveg/E16valdres/Delstrekninger/e16bagnbjorgo/e16-bagn-bjørgo

Statens Vegvesen (2018) E16 Eggemoen – Olum. Tilgjengelig fra:

https://www.vegvesen.no/Europaveg/e16nymoenolum/delprosjekter/e16-eggemoen-olum

Statens Vegvesen (2014) Håndbok R700 Tegningsgrunnlag. Tilgjengelig fra:

https://www.vegvesen.no/_attachment/61435/binary/964061?fast_title=Håndbok+R700+Tegnin gsgrunnlag+(29+MB).pdf

Statens Vegvesen (2015) Håndbok R761 Prosesskode 1 – Standard beskrivelse for vegkontrakter. Tilgjengelig fra:

https://www.vegvesen.no/_attachment/61418/binary/1077236?fast_title=Håndbok+R761+Proses skode+1+Standard+beskrivelsestekster+for+vegkontrakter.pdf

Statens Vegvesen (2015) Håndbok V770: Modellgrunnlag - Krav til grunnlagsdata og modeller.

Tilgjengelig fra: https://www.vegvesen.no/_attachment/395908/binary/1098509 Statens Vegvesen (2014) N200 Vegbygging. Tilgjengelig fra:

https://www.vegvesen.no/_attachment/188382/binary/980128?fast_title=Håndbok+N200+Vegby gging+(21+MB).pdf

Statens Vegvesen (2014) Prosesskoden. Tilgjengelig fra:

https://www.vegvesen.no/fag/veg+og+gate/prosjektering+og+bygging/prosjektering/Prosesskode n

Statsbygg (2013). Statsbyggs BIM-manual 1.2.1. Tilgjengelig fra:

http://www.statsbygg.no/files/publikasjoner/manualer/StatsbyggBIM-manual-Ver1-2-1-2013-12- 17.pdf

Sweco (2017) Visualisering. Tilgjengelig fra: http://www.sweco.no/vart- tilbud/visualisering/?service=Visualisering%20-%20niv%C3%A5%201

Trimble, u.å. Novapoint. Tilgjengelig fra: https://www.novapoint.com/products/novapoint