• No results found

Sykkelveg med fortau og kollektivtiltak langs fv. 868 Jarleveien

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Sykkelveg med fortau og kollektivtiltak langs fv. 868 Jarleveien"

Copied!
38
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP

Institutt for bygg- og miljøteknikk

Sykkelveg med fortau og kollektivtiltak langs fv. 868 Jarleveien

Cyclelane with sidewalk and public initiatives along fv. 868 Jarleveien

Bacheloroppgave v/ Statens vegvesen

Forprosjekt – vedleggshefte

Prosjektnummer 27 – 2017

Av Martine Mehus og Hedda Hofstad Hojem

(2)

Vedlegg

1. Artikkel 2. A3 – plakat 3. Befaringsrapport 4. Fravik

5. Dimensjonering av vegoverbygning og G/S-veg 6. Mengdeberegning

7. Kostnadsoverslag 8. Tegningsbeskrivelse 9. Møtereferat

(3)

Vedlegg 1

Miljøpakken satser på nullvekst i biltrafikken

Tilrettelegging for myke trafikanter ved Jarleveien

TEKST OG FOTO: MARTINE MEHUS OG HEDDA HOFSTAD HOJEM DATO: 24.05.2017

Illustrasjonsbilde sykkelveg med fortau

Trondheim er en av byene i Norge med størst befolkningsvekst. Dette betyr mer trafikk og forurensning. Sammen med flere aktører har Statens vegvesen og Trondheim kommune gått sammen for å finne en løsning på problemene – dette med å danne Miljøpakken. Miljøpakken er et prosjekt som skal gi bedre hovedvegnett, bedre kollektivtilbud og bedre forhold for de som går og sykler. Hovedformålet er å få ned miljøproblemene og nullvekst i trafikken.

Prosjekter

Miljøpakken har allerede hatt stor innvirkning på flere områder i Trondheim.

Det har spesielt vært viktig å tilrettelegge for syklistene – med dette har over 30 km ny sykkelveg blitt bygd i perioden 2010-2015.

Det er fortsatt flere viktige hovedvegnett i Trondheim som mangler tilrettelegging for syklister og gående. Deriblant finner vi Jarleveien/Lade alle. Vegen er en del av det prioriterte sykkelvegnettet, så nå er

(4)

Vedlegg 1

planleggingen startet for en ny sykkelveg med fortau.

Jarleveien er en viktig hovedfartsåre på Lade. Vegen er gammel og i dårlig stand.

Under utbyggingen vil det dermed etableres en ny veg som holder dagens vegstandard. Den nye vegen vil få egne kollektivfelt på begge sider som skaper bedre fremkommelighet for superbussen.

Etablering av ny sykkelveg med fortau Prosjektet tar for seg strekningen fra Stiklestadveien til Haakon VII’s gate.

Strekningen består i dag av fire felt med fortau på hver side, men det er ikke tilrettelagt for sykkel. I dag må syklistene enten benytte vegen eller fortauet. Dette skaper farlige situasjoner på grunn av den store trafikkmengden og dårlig standard på fortauet. Den nye sykkelvegen med fortau blir å finne på østsiden av Jarleveien med bredde 3 + 2,5 meter.

Superbuss

For å tilrettelegge for et bedre kollektivtilbud har Miljøpakken dannet en helt ny rutestruktur. Det skal bli en ny bussløsning hvor superbusser skal følge egne traseer. Dette skal bidra til målet om nullvekst i biltrafikken. Som et resultat av dette er det planlagt en ny superbusslinje oppover Jarleveien som skal erstatte

behovet for å kjøre bil. De eksisterende bussholdeplassene blir erstattet med fire nye superbussholdeplasser. De er universelt utformet og har egne sykkelparkeringer.

Utfordringer

Lade er et område i stor vekst. Det er mange boliger og dermed trangt om plassen. Den eksisterende vegen ligger nesten helt opp til eiendomsgrensene.

Dette gjør det vanskelig å etablere ny veg som holder dagens standard. Det er dermed blitt tatt areal fra Ladeparken og andre nødvendige bestemmelser.

For å få plass til den nye sykkelvegen med fortau, samt kollektivfelt og superbussholdeplasser er det valgt å flytte senterlinjen. Dette vil ikke endre stedets karakter og anses som en god løsning med tanke på at det er lite areal disponibelt.

Resultatet av prosjektet blir en ny veg med tilrettelegging både for kollektivtrafikk og myke trafikanter. Dette prosjektet med flere er et stort satsningsområde i Trondheim. Miljøpakken har allerede gjort byen til en av verdens beste sykkelbyer - og bedre skal det bli!

(5)

Vedlegg 2

Institutt for bygg- og miljøteknikk

Sykkelveg med fortau og kollektivtiltak langs fv. 868 Jarleveien Cyclelane with sidewalk and public initiatives along fv. 868 Jarleveien

Prosjektnr. 2017-27 Martine Mehus og Hedda Hofstad Hojem

Intern veileder: Nils Kobberstad Ekstern kontakt: Roy Erik Kvalø, Statens vegvesen

Lade er et området i Trondheim under stor vekst. Det er derfor nødvendig med tiltak på strekningen fra Stiklestadveien til Haakon VII’s gate. Eksisterende veg består av fire felt med fortau på hver side. Det er ønskelig at det skal tilrettelegges for sykkel, da Jarleveien er en del av det prioriterte sykkelvegnettet. Sammen med flere aktører har Statens vegvesen og Trondheim kommune gått sammen og dannet Miljøpakken. Målet til Miljøpakken er å forbedre hovedvegnettet, skape et bedre kollektivtilbud og bedre forholdet til de som sykler og går.

o Det ble gjort en befaring for å få et inntrykk av de ulike brukerne og behovet de har.

o Ny sykkelveg med fortau på 3 + 2,5 meter.

o Etablering av kollektivfelt – bedre framkommelighet for nye superbusser.

o Grønn adskillelse mellom sykkelveg og kjørebane – gir bedre sikkerhet for myke trafikanter

o Utformes etter krav fra Miljøpakken

Resultatet har blitt en ny og bedre veg, med et stort fokus på trafikksikkerhet.

Målet er at alle skal føle seg trygge og ivaretatt.

(6)

Vedlegg 3

Befaringsrapport

Tilstede: Martine Mehus og Hedda Hofstad Hojem Dato: 10.02.2017

Hensikt:

For å få et bedre inntrykk av veien både med tanke på beliggenhet og standard ble det foretatt en befaring på området. Befaringen skulle hjelpe oss med å danne et helhetsbilde og registrere forhold som ikke var avdekt andre steder.

Resultat:

Begge satt igjen med et helhetsinntrykk av at det var en veg med dårlig standard. Det er en gammel veg som har mye krakelering– noe som tyder på dårlig bæreevne. Det var dårlig plass og tett bebyggelse rundt vegen, noe som kom til å gi oss utfordringer med tanke på den nye utbyggelsen av gang – og sykkelveg. Vi fikk sjekket noen alternativer på hvordan vi kunne løse plassmangelen.

(7)
(8)

Vedlegg 5

Dimensjonering av vegoverbygning og G/S-veg

For å dimensjonere vegen har undertegnede fått hjelp av Trond Østen. Det har vært mye frem og tilbake om studentene skulle gjøre det selv eller ikke, men til slutt bestemte eksterne veileder Roy seg for at det skulle bli gjort for dem. Dette var på grunn av at arbeidsmengden hadde blitt veldig stor hvis de skulle gjøre det selv. Trond Østen fikk i oppgave å lage vegoverbygning både for hovedvegen og for gang - og sykkelvegen. Det står i rapporten at det var en bestilling fra plan og prosjekteringsseksjonen hvor han skulle komme med et forslag for studentene.

Nedenfor ligger rapporten om forslag til overbygning.

(9)

NOTAT

Filnavn: Fv868_01STn01_Jarlevegen Statens vegvesen Region midt

Lab- og Vegteknologiseksjonen

Oppdragsnr: Notat nr:

1

Oppdragsgiver: Plan og prosjekteringsseksjonen (studentoppgave)

Kommune: 1601 Trondheim UTM-ref:

Veg nr: Fv 868 Hp: 1 Kartblad:

Saksbehandler: Trond Østen Dato: 21.04.2017 Arkivkode: 48

Oppdrag: Dimensjonering av vegoverbygning og G/S veg

INNLEDNING

Lab- og vegteknologiseksjonen har fått i oppdrag fra Plan og prosjekteringsseksjonen (studentoppgave) å komme med forslag til overbygning i kollektivfelt og G/S veg.

DIMENSJONERINGSFORUTSETNINGER

Overbygningene dimensjoneres i hovedsak etter håndbok N200.

Dimensjoneres som to-felts hovedveg med dimensjoneringsperiode 20 år, 2 % årlig trafikkvekst og dimensjonerende aksellast = 10 tonn.

Trafikkgrunnlag:

ÅDT = 9600 med 9% tunge  ÅDTT = 864

Grunnforhold:

Det er ikke foretatt noen geotekniske undersøkelser, verken av massene i eksisterende veg eler undergrunn ifm. prosjektet. Tidligere undersøkelser fra Trondheim kommune indikerer leire. Dimensjonerer for følgende:

- Silt, Leire, T4, cu >50 kPa

DIMENSJONERING

Inngangsverdiene gir trafikkgruppe E etter skjema for beregning av trafikkbelastning, figur 510.2 i N200. Indeksverdiene for bæreindeks og styrkeindeks tas fra figur 512.2.

Overbygning

Bærelagsindeks(BIk): 62

Materiale i undergrunn Styrkeindeks(SIk)

Silt, Leire, T4, cu > 50 kPa 62+90 = 152

Frostsikring

Skjæringer og overganger skjæring/fyllinger, samt fyllinger under aktuell frostdybde bør frostsikres for fylkesveger. Frostsikring settes opp etter kap. 511 og tabeller i vedlegg 2.

Vegen ligger i Trondheim kommune. Middeltemperatur for Trondheim er 5,3ºC.

Frostmengder er på F10 = 11 000 hºC og F100 = 19 000 hºC. Verdiene brukes med en korreksjonsfaktor på 1,0, etter betraktninger av variasjoner på årsmiddeltemperaturen på Senorge.no.

(10)

Frostsikring av vegoverbygning med sand, grus og pukk etter figur 511.4 og vedlegg 2, er på 170 cm. F100 brukes tilutkilinger/overgangssoner fra jord til fjell/faste installasjoner, hvor det da må kiles ut til minimum 215 cm.

FORSLAG TIL OVERBYGNING

Overbygning G/S veg, undergrunn: Silt, leire, T4 cu > 50 kPa Lag

Fiberduk: NorGeoSpec klasse 4 Total tykkelse = 62 cm

Fv868 Undergrunn: Silt, Leire, T4, cu > 50 kPa

Lag

Armering: vurderes undervegs av byggherre/geotekniker. Ved veldig bløt grunn kontaktes geoteknikker!

Fiberduk: NorGeoSpec klasse 4 Total tykkelse = 106 cm

Kommentarer:

NB! Utkilinger for fjell/konstruksjoner skal foretas ned til 215 cm med helning på 1:10 på strekninger med skiltet hastighet på 50 km/t. Generelle overganger ved skjæring, skifte av materialer etc.., må utføres med 1:10 som beskrevet i N200.

NB! Teoretisk så vil bruk av frest masse (Ak) til forkilingslag, bygge ca. 4cm ferdig

komprimert. I tillegg vil det gå med ca. 3cm masse til selve forkilinga. Ak skal ikke benyttes som forkilingsmasse i kryss, bussholdeplasser, eller andre steder med mye tung statisk last.

Husk vanning både av kult og spesielt knust/frest asfalt, Ak22!

Vegene er ikke dimensjonert frostsikkert, men heller prøvd å lagt på antatt ca nivå som eksisterende. Dette gjøres for å prøve å minske overgangen mellom eksisterende og ny veg.

Forkiling: Fk 0/32 mm

Forsterkningslag: 45 cm Fk 0/90 mm (Inkludert forkiling) Bærelag: 10 cm Fk 0/32 mm

Dekke: 7 cm Agb 11 (2 lag)

Forkiling: Ak22 (Se prosess 53.3 i m2)

Forsterkningslag: 85 cm Fk 22/120 mm (inkludert forkiling) Bærelag: 13 cm Ag16 (legges i 2 lag)

Slitelag: 4 cm Ska 16 med PmB Bindlag: 4 cm Ab 11

(11)

Vedlegg 6

Mengder sammensatt

Sammendrag

Modell: Veg

Start profil: 0,00

Slutt profil: 325,00

Dato sist endret: 12.05.2017

Mengde Prosjekterte

masser

Masseomreg- ningsfaktorer

Utførte anbrakte masser

Areal og lengde

Planering m3 m3

Jord 8261 1,00 8261

Fjell 0 - 0

Dypsprenging 0 - 0

Fylling 0 - 0

Tilskuddsmasser m3 m3

Jord 0 - 0

Fjell 0 - 0

Fylling 0 - 0

Diverse mengder m3

Utskiftingsmasser 0

Matjord 0

Vegetasjon 0

Utlagte masser 0

Bakkeplanering, skjæring 0

Bakkeplanering, fylling 0

Justeringsmasser 312

Avrunding, skjæring 45

Avrunding, fylling 1

Inngår i planering m3

Lukket grøft, jordskjæring 0

Lukket grøft, fjellskjæring 0

Lukket grøft, fylling 0

Tilleggsflater, jordskjæring 2659

Tilleggsflater, fjellskjæring 0

Tilleggsflater, fylling 0

Overbygning m3 m2

Slitelag 50 6875

Bindlag 1 184 4529

Bindlag 2 0 0

Bærelag 1 856 6991

Bærelag 2 0 0

Forsterkningslag 1 5782 7750

Forsterkningslag 2 0 0

Filter- / Frostsikringslag 0 0

Areal m2

Midtdeler (Flategruppe 0) 0

Kjørebane (Flategruppe 1) 4277

Skulder (Flategruppe 2) 160

Tilleggsflater (Flategruppe 3) 3226

Grøft (Flategruppe 4) 546

Fjellskjæring (Flategruppe 5) 0

Jordskjæring (Flategruppe 6) 1052

Fylling (Flategruppe 7) 0

Planum, jordskjæring 8042

Planum, fjellskjæring 0

Planum, fylling 0

Flåsprengning 0

Lengde m

Åpen grøft, jord 650

Åpen grøft, fjell 0

Lukket grøft, jord 0

Lukket grøft, fjell 0

Lukket grøft, fylling 0

Jord 8261 100%

Fjell 0 0%

Dypsprenging 0 0%

Fylling 0 0%

Utførte anbrakte masse (m3)

(12)

Vedlegg 6

Mengder sammensatt

Sammendrag

Modell: Veg

Start profil: 365,00

Slutt profil: 807,27

Dato sist endret: 12.05.2017

Mengde Prosjekterte

masser

Masseomreg- ningsfaktorer

Utførte anbrakte masser

Areal og lengde

Planering m3 m3

Jord 14894 1,00 14894

Fjell 0 - 0

Dypsprenging 0 - 0

Fylling 35 1,10 39

Tilskuddsmasser m3 m3

Jord 0 - 0

Fjell 0 - 0

Fylling 0 - 0

Diverse mengder m3

Utskiftingsmasser 0

Matjord 0

Vegetasjon 0

Utlagte masser 0

Bakkeplanering, skjæring 0

Bakkeplanering, fylling 0

Justeringsmasser 652

Avrunding, skjæring 58

Avrunding, fylling 11

Inngår i planering m3

Lukket grøft, jordskjæring 0

Lukket grøft, fjellskjæring 0

Lukket grøft, fylling 0

Tilleggsflater, jordskjæring 4268

Tilleggsflater, fjellskjæring 0

Tilleggsflater, fylling 4

Overbygning m3 m2

Slitelag 83 9264

Bindlag 1 254 6276

Bindlag 2 0 0

Bærelag 1 1205 9396

Bærelag 2 0 0

Forsterkningslag 1 8070 10474

Forsterkningslag 2 0 0

Filter- / Frostsikringslag 0 0

Areal m2

Midtdeler (Flategruppe 0) 444

Kjørebane (Flategruppe 1) 5982

Skulder (Flategruppe 2) 207

Tilleggsflater (Flategruppe 3) 4083

Grøft (Flategruppe 4) 567

Fjellskjæring (Flategruppe 5) 0

Jordskjæring (Flategruppe 6) 1187

Fylling (Flategruppe 7) 335

Planum, jordskjæring 10996

Planum, fjellskjæring 0

Planum, fylling 77

Flåsprengning 0

Lengde m

Åpen grøft, jord 811

Åpen grøft, fjell 0

Lukket grøft, jord 0

Lukket grøft, fjell 0

Lukket grøft, fylling 0

Jord 14894 100%

Fjell 0 0%

Dypsprenging 0 0%

Fylling 39…

Utførte anbrakte masse (m3)

(13)

Vedlegg 7

Kostnadsoverslag Jarleveien/ Lade alle

Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris

Planering

Planum, jordskjæring m2 19038 10 kr/m2 kr 190 380

Planum, fylling m2 77 15 kr/m2 kr 1 155

Overbygning

Slitelag m2 16139 115 kr/m2 kr 1 855 958

Bindlag m2 10805 100 kr/m2 kr 1 080 500

Bærelag m2 16387 90 kr/m2 kr 1 474 830

Forkiling m2 16000 25 kr/m2 kr 400 000

Forsterkningslag m3 13852 150 kr/ m3 kr 2 077 800

Fiberduk m2 16 150 kr/m2 kr 2 400

Areal

Midtdeler m2 444 150 kr/m2 kr 66 600

Holdepasser stk 4 5 000 000 kr kr 20 000 000

Arbeidsvarsling m 807 500 kr/m kr 403 500

Trafikkavvkling m 807 1000 kr/m kr 807 000

SUM kr 28 360 123

Byggherre % 10 kr 2 836 012

Mva % 25 kr 7 090 031

Total kr 38 286 166

(14)

Vedlegg 8

Tegningsbeskrivelse

Alle tegningene er etter standarden i Håndbok R700. Tegningspresentasjonen på B - og C - tegningene starter alle i profil 65 istedenfor i profil 0. Dette ble gjort på grunn av at vegen ble tegnet før krysset i Stiklestadveien. På grunn av plassmangel på lengdeprofilene ble det da valgt å flytte startpunktet til profil 65. Selve kryssløsningen i Stiklestadkrysset blir vist i rapporten.

(15)
(16)
(17)
(18)
(19)
(20)
(21)
(22)
(23)
(24)
(25)
(26)
(27)
(28)
(29)
(30)
(31)
(32)
(33)
(34)
(35)
(36)
(37)
(38)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

koeffisientene som angir den statistiske effekten av bruk av kontantstøtte reduseres når mors arbeidstid trekkes inn i modellen, kan dette tolkes slik at noe av den bivariate

Det lokale initiativ: Sykepleie som mer enn klinisk assistanse Det var ikke bare innenfor sykehuset at norske leger gjorde behovet for kva- lifisert sykepleie gjeldende, og

Statens vegvesen har utført geoteknisk vurdering vedrørende planlagt etablering av rundkjøring på fv.834 Mælen for reguleringsplan. Multiconsult har gått gjennom kontrollgrunnlaget

I den tredje artikkelen presenterer jeg data fra NORDOC studien (The Longitudinal Study of Norwegian Medical Students and Doctors), som viser at det blant leger i Norge skjer en

Det hadde tatt 16 år, fortalte Øyno å forske på og utvikle, sin form og dette spesielle fysiske uttrykket hos Grusomhetens Teater som også var hentet fra Øynos egne erfaringer og

I 1997 – 99 kartla vi risikofaktorer, intervensjon og behandlingsmål i allmennpraksis hos 3 160 pasienter med manifest aterosklerotisk sykdom og som brukte lipidsenkende

sammenlignet med kvinner. 62 prosent av menn og 58 prosent av kvinner som får innvilget sin søknad. Kjønnsforskjellen på 4 prosentpoeng kan ha sammenheng med

• Å være opptatt av arbeidsoppgaver på en slik måte at en nesten ikke enser noe rundt seg og tiden flyr... Humor