i Sør-Trøndelag.

U t g i t t a v F i s k e r i d i r e k t ø r e n .

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.

33.

årg. Bergen, Torsdag

7.

august

1947. Nr. 32

A b o n n e m e n t kr. 1 0 . 0 0 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Kr. 1 6 . 0 0 utenlands.

A n n o n s e p r is : Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,,Fiskets Gangus telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegrarnadresse: ,Fiskenytt-.

Uken som endte

2.

auaust.

R i k t s m å s i l d f i s k e i S ø r - T r ø n d e l a g .

l

26

fartøyer med

29500

tanner sild fra Island.

Det var gode fiskeforhold i uken som endte 2. au- gust. Fetsild- og småsildfisket gir fremdeles gode

~ tangster i Sør-Trøndelag, dessuten spredte fangster nordover kysten. Brislingfisket er helt ubetydelig. Silde- fisliet ved Island gir gode fangster li1 snurperne og' foreløpig mindre utbytte for driverne. Det er nå kom-

l 1

met hjem atskillige båter. Trålsildfisket i Nordsjøen

i gir delvis bra fangster, men omcetniri.gsforholdene in-

l nenlands later meget tilbake

å

ønske. Bankfisket fra

I I

Sunnmøre som foregår spredt over store felter gir nå i

1 det store og hele avtakende rundfiskfangter. Fisliel på kysten er no avtakende som vanlig p2 høstparten.

Makrellfisket er også inindre enn før. Håbrandfisket er fortsati høyst ujevnt.

Fetsild-

og

snrdsildfisket.

Det har ikke vnrt tatt sildefangster av betydning sør for Nordmøre. På Bergenslianten er det vanskelig om ::gn, blant annet til håbrandfisket.

I Vinjefjorden på Nordmøre er det i iilien blitt stengt 1700 hl småsild, størrelse 35---79 stk. pr. kg, leveranse til hermetilik.

I Trøndelag foregår det et betydelig notfiske i Vals- fjorden, Stjørna og Bjugn, issr i Bjugn. Pr. 5. august har en stående i lås uopptatt 30 000 hl sild, hoved- sakelig av størrelsen 20-34 stk. pr. kg. Natt til 5.

august ble det satt 12 nye steng på tilsammen 7000 hl. Det har også foregått en del garndriving, således

natt til 5. august 50 drivgarnsfangster på gjennom- snittlig 6 hl. Andre netter har silden vnrt for små- fallen til at det er blitt noe stør-re fangst av det. I ukens løp ble det opptatt 6000 hl, hvorav 4500 hl småsild, hvorav solgt til sildolje 4000 hl. Av fetsild ble det opptatt 1500 hl, som er solgt til salting og hjemmeforbruk.

I Kolvereid i Nord-Trøndelag ble det fredag og Iør- dag stengt 800 hl småsild, ca. 25 stk. pr. kg.

I Skjomen i Ofoten ble de: i ukens løp i flere små- iangster kaste: iilsarrimeri 500 kasser sild, størrelse 16-18, som ble solgt til agn og matbruli. I IZasfjord utfor Harstad ble det stengt 500 kasser av samme sort siid, som giklr til liknende ~iivendelse. På Nord- reisa er det blitt stengt 1000 kasser, størrelse 20-34, som ennå ikke er disponert. Den

4.

atigiist hadde 3 bruk 500 kasser, starrelse

16-18,

på Bergsvigen ved ljarstad, hvilliet tilsammen skiille tyde på at det nå er litt mer liv over sildefisket i Nord-Norge.

Brislingfisket er helt ubetydelig.

Sildefisket ved Island.

Fiskeforholdene ved Islarid, nrermere betegnet ved

Langanes, er frenideles som før gode for snurpefisket

med erilielte avbrytelser av uvzr. Drivgarnfisliet er

rå som så, men en håper at det skal gå bedre eiter

hvert som nettene blir mørkere.

Nr. 32, 7. august 1947

Det er nA hjemkommet en rekke fartøyer

-

tilsam- men 19 til Ålesund, 4 til Bergen,

2

til Haugesund og 1 til Stavanger med i alt 29 500 tønner, for det meste hodeskåret, magedratt sild, men også for Slavanger og Haugesunds vedkommende noen mindre inengder krydret og matjesbehandlet vare. Av de ovennevnte fartøyer var ett av de som kom til Bergen en frakt- sliute, som hadde samlet sild fra flere ekspedisjoner.

Den hadde 3447 tønner. Etter hva del berettes hadde det gått meget bra med omlastingen på havet, som blant ~ n n e t ble gjennomført ved hjelp av store ris- fendere

De iilttil hjemkomne snurpere g å r samtlige ut p å ny fangsltur.

Trilsildfisket i Nordsjøen.

Beretningene om fangstresultatene lyder iioe forskjel- lige fra forskjellig hold. Det later til at de som har erfaringer i trålkunsten fra i fjor gjør det best, og det er også trolig når en hører at svenskene sier, at de på lang avstand kan se at det er en nordmann som ligger og tråler. Der er alltid begynnelsesvansker.

Det ilandføres en del saltet vare, dertil ferskvare for salting i land og fersksild, for salg som sådan. Etter hva det berettes skal det ha foreliominet rene panikk- salg. Der er som tidligere meldt ingen avsetning på fersksild til elcsport, fryseriene vegrer seg ved

å

ta trålsild, saltsildmarkedet er usikkert, selv om det fore- løpig er et visst etmettet behov innenlands. Sildolje- fabrikkene, som er interessert i silden, har foreløpig ikke fått non ordning med prismyndigheteiie, som også kan tilfredsstille fiskerne.

Det er nå gitt over 70 konsesjoner til sildetråling, og svært mange har allerede begynt drifteri, som ellers skulle ha sin beste tid nå i august.

Bank fisket.

Møreflåten fisker nå spredt over mange felt, således ved Færøyane, hvor strømforholdene siste u l e var van- skelige, enn videre ved Shetjand, p å Tampen, Egga på Halten- og Slilinnabanlien. Jevnt over går det nå som vanlig for årstiden tilbake med rundfiskfangstene, mens det til dels tas pent med kveitle. Ulieutbyttet var på tilsammen 669 tonn, hvorav nevnes av bankfisk 266 tonn lange, 169 tonn brosme, 3 tonn blålange, 57 tonn kveite, 3 tonn skate og av kystfisk 3? tonn torsk, 113 tonn sei, 23 toain hyse, noe flyndre etc. Ukepar- tiet for Måløy var på 73 tonn, hvorav nevnes 52 tonn lange, 3 tonn brosme og 7,8 tonn liveit?.

Fra Kristiansand meldes del om fortsatt helt ube- tydlelig kystfiske. Fra Revet korn det inn 2 båter med tilsammen 2000 kg pilketorsk.

F r a Tromsø meldes det om relativt liten deltakelse i bankfisket grunnet slåttarbeid, som g å r sent på grunn av vaerforholdene. I uken ble det tilført Tromsø 89 tonn fisk, hvorav hovedparten, 74 tonn, var snurpe- sei.

Bjornoy fisket.

Det meldes om små og ujevne resultater av fisket etkr torsk ved Bjørnøya, men en del fangst av kveite.

Dc heldigste har fått 5000-6000 kg på en tur. Fra fiskerikonsulent Devold MIK ,>Høgvard<( foreligger følgrnde telegram, datert 4. august: »Fremdeles kaldt vann og ingen nevneverdige fiskeforekomster Vest- Spitsbergen. Alt vel.«

Ytterligere et fartøy

-

NI:S »Sliallabjwn av Ber- gen

-

er innkommet til Ålesund fra Vesi-Grønland.

Fartøyet er under utlossing, men fangsten er antake- lig på tilsammen 140 tonn saltet torsk. Det opplyses at fisken fra Vest-Grønland i år h a r v ~ r t uvanlig småfallen, dog noe bedre for den siste lasts vedkom- mende. De fire innkomne fartøyer går igjen ut på ny tur til Vest-Grønland.

Levende fisk.

Norges Levendefisklag meddeler at det i siste ulre ikke har vaert noen ny tilgang p å levende notsei. Alle tidligere beholdninger av Ilevendefisk er nå tømte

-

i siste ilke var partiet 250 000 kg, som gikk hurtig unna og tyder p å en viss fiskelinapphet.

Makrell fisket.

Det foregAr fremdeles en del notfiske mellom Kristi- ansand og Grimstad, dessuten litt durgefisle ved Skagen, med leveranse i Fredrikstad. I uken lå dags- fangstene mellom 7000 og 33 000 kg

-

tilsammen i uken ble det fisket ca. 144 tonn makrell, som ble solgt fersk innenlands.

I lliepai tiet

i

Sltagerakfislis distrikt oppgis til 7000 kg. Fra Tronvø meldes det om smått rekefiske, med bare 1430 kg på

15

trålere. En søker cå etter nye felter.

I-ldbrunrf fiskef.

Det opplyses at det later til at håbranden treklier

sørover i Nordsjøen. I uken liom det inn 9 fartøyer

med 1200 til 11 000 kg hver

-

tilsammen 55 000 lig

til Bergen. Sørpå ble det tatt om lag 1000 kg hå-

brand i Langesundsbukten.

l

l Nr. 32, 7. august 1947

Situasjonsrapporter for juli 1947.

l

Fra fi;l<eriin;pel<tøren i V a r d ø, datert 1. august:

Den første del av perioden var vzret pent, mens den andre del har vært sur og kald med en del skodde og regn. Driften

I har vært minimal over hele Finnmark, dels på grunn av

I

slrøytenes vanlige årspuss, delvis griinnet agnmangel og vanskelige transport- og avsetningsforhold, som skyldes manglende kjøleromsbåter. Driften på kaiene i Østfinnmark har også v ~ r t ei1 del hemmet grunnet reparasjon ved Kongs- ijord kraftverk. Det har forekommet en del line-, kveite- og flyndrefangster. Sistnevnte e r tatt med trål. Det har også foregått en del håkjerringdrift med til dels gode fangster.

Hvaldriften har brakt gode driftsresiiltater, men den siste tid har det vært innskrenkning i driften grunnet vanskelig avsetningsforhold for kjøttet. Agnsituasjonen er til dels prekær grunnet hurtigrutenes iiektelse å medta agnsiltl i Irjølerommene og for lite behov for forsendelse med eltstra- båt. Det har vært stor mangel på materialer til store kveitekasser, men forholdet antas nå brakt i orden. Inne i Varangerfjorden ubetydelig drift. For Vardø og Båtsfjord litt linedrift ined forholdsvis små fangster av torsk og hyse og litt kveite. Dlen første del av måneden var Itveitefangstene ganske gode, men senere sterkt avtakende. God deltakelse i håkjerringfisket, med fangster fra 50 til 250 hl lever. Dog har enkelte driftere hatt fullstendig bomtur. For Berlevåg ubetydelig linedrift, men stedet tilført til dels gode flyndre- fangster fra I<vitsjøen på opp til 12 000 kg. For Mehamn ubetydelig drift. For I<jøllefjord og Vestfinnmark har det foregått en del seisnurpenotfiske, men ennå ikke noe særlig storfiske. Til å begynne med var seien meget småfallen, der- imot senere noe større. En del sinåseifangster er blitt levert til guanofabriklten >:Vegad i Vardø. Den overveiende del av seifangstene er saltet og hengt. Ubetydelig linedrift, men litt kveite- og flyndrefiske. Det har ikke foregått noe silde- fiske i perioden.

Fra fiskeriinspektøren i M ⁰ r e o g R o m s d a l, datert Alesund 2. august:

Været har i hele perioden vært gunstig og fisket har i den sørlige del av distriktet gitt godt utbytte. I Trøndelag har fisket derimot vært mindre omfattende på grunn av agnmangel. Banltfislret er nå i avtakende hva rundfisk an- g i r , inens derimot I<veitefangsteiie har øket en del. Flåten

driver nå mer spredt fra Færøyane og Shetland i vest til Halten og Sklinna i nord, og enkelte helt til Nordisland.

Sildefisket ved Island har slått bra til og en rekke snurpere er allerede kommet hjem med full last. D2t o p ~ l y s e s at kvaliteten på silden er fin. De fire båter sum har drevet torskefiske ved Vestgrønland er nå hjeinl<ommet, alle ined full last, f r a 115 til 175 tonn saltet torsk og en del kveite.

Diet opplyses at torsken i å r er mindre enil vanlig. Fetsild- og småsildfisltet har i perioden gitt lite utbytte. Snurrevad- fisket har vært ujevnt, til dels bra. Hiirn~nersesongen er nå avsluttet med middels utbytte. På enkelte steder har iisket vært ganske bra, mens det andre steder derimot har vært smått. Laksefisket har bedret seg en del i det siste. Oin kyst- og småfisket for øvrig er dzr intet sterlig å berette.

Fra fiskeriinspektøren på S k a g e r a lt lt y s t e n, datert 31. juli:

A4akrellfisket har i månedens løp gitt gode fangster og store mengder av makrell h a r vedvarende befunnet seg opp- under kysten. Makrellfisket har i å r pågått uopphørlig siden det begynte i vår - uten deil vanlige pause som vanligvis pleier å inntreffe i juli. Det skyldes Norges l\/la- krellags store anstrengelser, og det forhold at laget også har påtatt seg omsetningen utover den vanlige sesong, at omsetningen har kunnet holdes gående knirkefritt, og at en derigjennom har kunnet unngå total kaos i omsetningen.

Malrrellagets ledelse fortjener honnør for den måte den i å r har kunnet makte omsetningen på. Jeg vet ikke noe tidligere å r hvor ikke omsetningen har brutt sammeri under presset av stare dagsfangster, skjcint tidligere års kvanta har ligget langt under årets, som betegner en kvantitativ rekord.

Laksefisket har i denne måned gitt meget gode resultater, dette fiske synes nå å være i avtakende.

Reketrålingen på Revet h a r tatt seg betydelig opp denne måned og de stigende fangster gir håp om bedring i fisket i tiden framover.

Brislingfislret i Oslofjorden som i juni g a faiigster av meget pen kvalitet er foreløpig stoppet 01113 som følge av at brislingen synes å ha forlatt fjorden. Litt sildefiske foreltommer dog på Rlstlandet.

Deit daglige skjærgårdsfiske er som vanlig på denne årstid smått.

Scottish Hoine Departinent har ikke fått megen oppmiintriny med hensyn til stengning a v Minch for trålfiske. Repre-

Ut-

sentanter for myndighetene har opplyst at det ville være nødvendig å lovfeste stengningen, men den adyang en har i følge loven til å nedlegge forbud mot trålfiske dclrlrer

andet.

ikke hele Minchfarvannet, idet et forbud ikke kan prak- tiserer uten gjennom internasjoilal overenslsomst. Iilterna- Fiskeforekomster.

sjonalt samarbeid, sier redaktøren av Fiching News, er en fisk, som ikke er lett å få. Gjentatte konferanser og ende- løse sammenlcomster de siste år, synes ikke å ha brakt en Vi gjengir følgende redaksjonelle leder betitlet. »Fish

nærmere e n tilfredsstillende løsning.

Stocks« fra The Fishina News a v 19. juli d. å.:

Fylkesstyrer og andre korporasjoner i Nord- og Vest- Men i mellomtiden blir Nordsjøen og andre lett til- Skottland, som i den senere tid har søkt forbindelse med gjengelige farvann uttømt for vesentlige deler a v den fiske-

Nr. 32, 7. august 1947

stamme som samlet seg der i krigsårene, og da er det godt å vite a t det gjøres kraftige anstrengelser for å sikre seg e t fullstendigere og bedre kjennskap til de muligheter ark- tiske farvann - Bjørnøya og Kvitsjøen - har, Det synes d-er å v æ r e fiskeforekomster, som det ikke er sannsynlig a t det lykkes å redusere i vesentlig grad på mange år.

En artikkel i e t a v de siste numre av »Daily Telegraph«

a v kaptein Raymond O'Shea fra British Trawler's Federa- tion gir en del interessante opplysninger angående et nytt tiskeriundersøkelsesfartøys planlagte tur til farvanilene ne- ste sornnier. En stab a v vitenskapsmenn under ledelse av Mr. Michael Graham fra LowestoIt Fisl~eries Laboratory skal ta hitnd om saken, og hensikten med iindersøkelsen er å finne ut, hvorfor store mengder ung torsk og hyse regelmessig samler seg p i Bjørnøybankene, c g hvilken inn- virkning havstrømmene og temperaturen har 1); fiskens bevegelser. Opplysninger herom vil gjøre det mulig for trålerne og lokalisere forekomstene uten opphold. For tiden bruker trålerne 5-6 dager på turen med å lete etter fore- komstene. Med 200 trålere utnyttende Bjørnøy- o g Kvitsjø- bankene vil 'dette spille en alvorlig virkning på fangstene.

Det Iran lykkes for ekspedisjonen å medvirke til

a

^spare

tid og penger for fiskerne samt å sikre forbrukerne rikeligere fiskeforsyninger. Skipet som det her er tale om er »Ernest Holt« - oppkalt etter e n av pionerene i fiskeriundcrsblte1- sene. Skipet er bygget som arktiske trålere bruker å være, har en lengde a v 175 fot og fart a v 12 knop, og vil v æ r e velskikket til å motstå pakkisen. »Ernest Holt« som bygges for regning a v Landbruks- og Fiskeridepartementet hos Selby i Yorks, vil bli sjøsatt tidlig 1948 og vil ta fatt med sitt tokt til arktiske farvann tidlig i juni.

Etter avsluttet tur, som vil var i 6 uker, vil »Ernest Holt«

gå inn til Grimsby for levering a v fangsten. Fartøyet ut- styres med 2 fiskerom. Et av rommene er a v vanlig type hvor fisken pakkes i knust is sådan som brukt i de trålere som fisker i fjerne farvann. Rom nr. 2 er av s ~ r s k i l t kon- struksjon med en »hemmelig« type avkjøling, som Torry Research Station i Aberdeen arbeider med nå. Med hensyn til fisket i arktiske farvann, vil vitenskapsmennene »bryte nytt land«, for tidligere har det ikke vært mulig å sende annet enn observatører u t med den vanlige trålerfl8te. Nå blir det mulig å t a opp forskningen i arktiske farvann i hele sin bredde. De marine biologer, coin vil foreta turen, er beskjeftiget med studiet a v de forskjellige neeringsnyttige iiskearters livshistorie fra første til siste stadium, og artenes gjensidige slektskap samt samhørigheten med andre levende organismer i havet.

Svensk Andelsfisks virksomhet er økende.

Nedenstående er ct utdrag a v c11 ariikkel i Svenska Vastltustfisl~areils juninuinmer:

Av e n styreberetning som ble frainlagt på årsmøte i Svensk Andelsfisk i Gøteborg for nylig framgikk at det for- løpne år hadde v a r t framgangsrikt for fiskernes ol<ono- miske foreningsbevegelse. Andelsfisks omsetning nådde opp i 22,8 mill. svenske kroner, hvilket var 10,5 mill. kr.

mer enn året før. Der var et overskudd p& kr. 165 (\,CO, som i sin helhet ble overført til fonds.

Blant de arbeidsoppgaver laget har halt k a n nevnes salting a v 52000 tønner sild i forløpne år. Hittil er det e k s ~ o r t e r t saltsild for Irr. 3 mill.

Centralforb~ind og Kooperative Forbundet med 675 tilslut- tede konsumsjonsforeninger over hele Sverige. 'Til Svenska Vastkustfiskarnes Centralforbund er tilsluttet 50 lokalavde- liiiger langs kysten, som igjen teller de fleste svenske yrkesfiskere som sine medlemmer. Gjennom medlemsrepre- sentasjonen har Andelsfisk sikret seg a t både konsument og produsentsynspunktene blir tilgodesett.

For tiden er Svensk Andelsfisk Sveriges største engros- handel i fisk. Andelsfisks omsetning er blitt 15-doblet siden starten i 1939.

Andelsfisks oppgave er å silire iiskerne e t rimelig veder- lag for deres anstrengelser, likeledes å skape den korteste varevei mellom »båten og bordeta.

Auksjonssysteinet er det rådende i svensk engrostorret- ning i fisk. Andelsfisks kjøpere deltar i likhet ixed de øvrige fiskegrossister i auksjonskjøpene. Auksjoiiene gir temmelig fluktuerende fiskepriser og så vel fiskere som konsumenter ønsker større stabilitet. Et viktig ledd i denne utvikling er det såkalte kollektivsalg, som hittil omfatter sild, brisling, størje og ål. Alle fiskere får derigjennom en utregnet gjennomsnittspris for auksjonssalgene (unntatt ål, som ikke selges på auksjon).

Andelsfisk har for tiden over 500 kun~der, blant andre 300 kooperative foreninger tilsluttet Kooperative Forbundet.

Konsum, Stockholm, er den største fiskekjøperen.

Over hele Sverige selges det vestkyst,fisk gjennom An- delsfisk, men i Norrland er det fortrinsvis om vinteren det omsetles større mengder. På den varme årstid faller tran- sporten for lang, idet jernbanen ikke har kjølevogner.

For tiden skjer omtrent all transport innen riket pr.

jernbane, men det e r Andelsfisks hensikt i likhet riled før krigen, å transportere pr. automobil på visse strekninger.

Andelsfisk driver også konsulterende virksomhet for lionsumsjonsforeninger og bistår blant annet med råd ved innredning a v butikker. På dette område planlegges det utvidelse, da en anser det meget viktig at fiskebutikkene blir mest mulig moderne og praktisk innredet.

Det kan også tilføyes a t Andelsfisk har vidstrakte inter- nasjonale forbindelser og driver betydelig eksport sv fiske- varer. Andelsfisk driver også en utstrakt virksomhet med å forsyne sine fislrermedlem(mer med drivstoffer og red- skaper.

Den skotske sildesalting.

Pr. 19. juli var det i Skottland saltet 65 259 tønner mot 54 838 tønner samtidig i 1946. Årets salting fordeler seg riled 32 216 tønner på Ler\vicl<, 10 542 tønner p4 \Xiick, 11 596 lønner på Fraserburgh, 2172 tønner på Buckic, 8333 tønner ]lå Peteriiead og 400 :onner på Stornoway.

Fransk fiskeimpoi t.

Vi gjengir nedeiistående fra »The Fishing News« av 26. juli:

Verdien au fiskeimporten fra utlandet til Frankrike i 1946 beløp seg til frcs. 1 214 043 000 og importen f r a Union krancaise til frcs. 761 006 000. Disse beløp utgjør grovt regnet omtrent 4 ganger verdien av de franske fangster som ble innbrakt til Boulogne i 1946. De 2 n-iilliarder francs som medgikk til innkjøp fra utlandet o g koloniene omfattet følgende varemengder: 12303 tonn fersk o g frosseri fisk, Andelsfisk begynte sin virksomhet i 1939 Som medlem- 26278 tonn saltfisk (torsk og sild), 3940 tonn hermetiske iner i Svensk Andelsfisk finnes Svenska Viistkustfjslrarnes sardiner, 9713 tonn andre hermetiske fiskevarer (størje, pil-

392

Nr. 32, 7. august 1947 chards og laks), 94 kvintaler skalldyr, 2226 to1111 muslinger,

3588 tonn tran og fiskeoljer, 4479 tonn rogn.

Det ble betalt følgende gjennomsnittspriser: Norsk fersk eller frossen torsk frcs. 23,50 pr. kg, islandsk og kanadisk frcs. 35,90, saltet torsk fra nordlige land frcs. 31,40, fra St. Pierre et Miquelon frcs. 51,65, frossen riorslt torskefilet frcs. 48,15, f r a andre land frcs. 44,75 (Island, Sverige og

t ICanada). Fersksild ble kjøpt i Norge på basis av frcs. 8,85

i

pr. kg og fra Belgia og Holland til frcs. 7,35, saltsild ble innkjøpt til frcs. 1800 pr. kvintal fra Sverige og frcs. 1300 f r a andre land. F o r fersk tungeflyndre ble det betalt frcs.

72,35 pr. kg, og for andre finere sorter som piggvar og slettvar ble det betalt gjennomsnittlig frcs. 23 til 24.

Inilkjøpene av saltete sardiner (sild) var ganske betyde- Kge - 294 kvintaler fra Portugal ble betalt med frcs. 2250 pr. kvintal, 8295 tonn fra Algier frcs. 3110 pr. kvintal og 474 tonn f r a Tunis frcs. 3225 pr. kvintal. Med hensyn til hermetikk importerte Frankrike 39 486 kvintaler mot 149 795 kvintaler i 1938. 1 Spania betalte Frankrike frcs. 4900 pr.

metrisk kvintal, i Portugal frcs. 3200, i Maroliko frcs. 4550 og i Algier frcs. 6610. Med hensyn til hermetikkimport utenom sardiner var importen noe større, nemlig 97146 kvintaler mot 80 602 kvintaler i 1938. For spailsk størje ble det betalt frcs. 5360 pr. kvintal, for tunesisk frcs. 10 470.

1"risforskjellane forklares ut fra forskjelten i kvalitet og

annen skade, a t en antar at tindervannseltsplosjoner under lirigen Iran ha vcert årsaken.

Det er meget som tyder på at det er 2 rike grupper, 4 og 5 års sild, og da disse årganger vanlig er sterkest representert, tyder dette også på at meget store forekomster Itan ventes. Nyreltrutteringen - 3 årssilden - er en hittil ultjent størrelse, men selv om en ser bort fra den, sltulle 4 og 5 årssilden være så sterkt rel~resentert, at en kan være sikker på gode forekomster på bankene. Sild, som er eldre enn 7 år, utgjør alt i alt en betydelig del av bestanden, men disse aldersgrupper vil iklie ha noen større innflytelse, hvilket vil framgå av det etterfølgende.

Det er Itaraltteristisl< for fislret utfor East Anglia, at ung- silden viser seg først, den eldre sild senere, o g generelt sett er forholdet slik, at jo eldre silden er desto senere begynner fisket, derfor vil 7 til 9-årsgruppene ikke ha noen innflytelse på forelromstene i å r før sent i november.

Utenom disse betraktninger i forbindelse med sildebe- standen, er det også blitt påvist at tiden for fullmånen har sin store betydning for hvordan fislret vil falle. I oktober kornilier fullmfinen på den 29., hva der innebaerer a t fisket bare vil ha en »storperiode., for novemberfiillmånen Irommer så sent - deil 28.

-

at sesongen vil vcere så langt framskreden at måneinnvirkningen vil ha lite i bety.

pakning. Amerikansk pilchard (9487 kvintaler) ble betalt Amerikansk

vitenskapsmann

a+

med gjennomsnittlig frcs. 3075 pr. kvintal. Kanadisk laks

(34 162 kvintaler) ble betalt med frcs. 4360. Endelig ble det de ^store havdyp

vil

kjøpt 25628 kvintaler norsk hermetisk sild mot 3604 kvin- ukjente resurser'

taler i 1938. Prisen var gjennomsnittlig fm. 3960 pr. kvintal. I en umtale av nødvendigheten av fislteriundersøkelser på de store havdyp framholder dr. Wilbert M. Chapman, som er styrer av Steinhart Aquarium i San Francisco, i en Forutsigelse av utsiktene for det britiske sildefiske artiM<el i Monthlyr at havdypene fra land fra East Anglia i

1947.

har store fiskeresurser, som hittil har vcert ukjente.

»Fish Trades Gazette« for 26. juli inneholder følgende:

De to rike 4 og 5 dr gamle årganger av sild og den sene fullmdne i oktober tyder 118 at sesongens fiske vil øke

I tempo o g f~ulminere i en periode n z ~ d scrdeles slore fangster i tiden mellom 26. ofztober og I . november. Etter at toppunktet er passert vil det bli jevt? tilhakegalzg med ubetydelig eller liten bedring vrd novenzberf~~lln~å~zen i s l ~ ~ t - ten av denne måned.

Sildeforutsigelsene som ble gitt før krigen vor basert på 2 bestmte vitenskapelig iakttakelser, nemlig a) ctimenes al- derssammensetning og b) den måhestokl< i hvilken silden forsvant f r a stimene, enten som følge av fangst eller ved annen dødsårsak.

Dødeligheten ble beregnet på grunnlag av observasjoner tatt i årene 1923-1938, ,Ilen nå er det ulieldigvis oppstått en avbrytelse i serien av ialzttalrelser i krigsårene 1938-1946.

Hvis fisket skal forcltsies i å r må en bygge på førltrigs- ialittalrelsene, men detle slt~ille ikke v z r e noen alvorlig hindring, da sildeforeltomstene ble lite beskattet i krigsårene og det derfor er usannsynlig at den nåverende dødelighet er større enn før.

I 1946 da legelimessige unclersøltelser ble gjenopptatt, opp- stod det en uventet vanslrelighet, Det vis!e seg å være scerdeles vanskelig å tyde skjellene fra eldre årganger av sild - årganger som fortrinsvis søker opp på baiiltene i november - med det resultat at betraktningene over 7, 8 og 9-årsgruppene ikke kan anses som nøyaktige. Skjell fra elidre fisk viste i så mange tilfelle tegn på forskyving og

I fjor, uttaler han, påviste marinen ved hjelp av ekko- lodd, tilstedev~relsen av en tett masse levende organismer utenfor Cal'ifornias Iryst på 1500 fots dybde -- om lag 2000 fot over havbunnen. Omtrent på samme tid fant Vince Cardinelly, som styrte med kurs for Monterey en stor sar- dinstim på betydelig dybde, og i et notkast iiltk han større fangst enn skuten Irunne bære. En haifisker, hvis garn hadde kommet ned på om lag 1000 fots dybde utenfor San Francisco, ilandbrakte 2 stykker 3 fot lange eksemplarer av den meget sjeldent fangete »louvar« - en størjeliknende fiskesort, som dog har ganske stor utbredelse. Det ene elrsemplaret viste tydelige tegn på å ha tilhørt en tett stim (slidt i sporen).

P å grunn av disse funn tror dr. Chapman a t det m i settes et stort spørsmålstegn ved påstanden on1 at de store havdy er øde. Han framholder ytterligere a! hail antar at pelsselen og cjøløven årligårs setter til livs 3 % milliard puncl fisk, hvilket er mer enn den samlete fiskefangst på Ilele Stillehavskysten fra Galapagosøyene til Beringstredet.

P å grunn av at vi ildte utnytter de store dyp og dl$

farvann som scerlig ligger over 100 miles av land, kan det overhode iltlte sis at vi gjør oss noen nytte av disse selers beiteinarl<er. Vår innstilling skyldes en nesten f~~llstenclig mangel på dyphavsundersølrelser - noe som står i skarp motsetning til Japans lenge gjennomførte og verdensomspen- netide undersøltelser.

Før krigen hadde japanerne minst 50 havgående under- søl<elsesfartøyer i Stillehavet, og dertil fiskerivitensltapsmenn

Ni. 32, 7. august 1947

Fisk b r a k t i land til F i n n m a r k i tiden 1. januar til 26. juli 1947.

Anvendelse

I

^Saltet H e n g t

S t e i n b i t . .

. .(

^{1 0 0 1}

1

⁸⁴³

1 1

P- ¹⁵⁸

/

P ^-

I a l t 44442 12 520 20 249 11 487

I I I I l

Merk : I forbindelse med fisketallene oppgis i samlet lever- mengde 29 322 hl. Ennvidere oppgis 8839 hl damp- tran, 168 hl annen t r a n og 1857 hl rogn.

T o r s k . .

. . . .

Hyse

. . .

Sei..

...

Brosme

. . .

Kveite

...

Flyndre

....

Uer

...

--

på praktisk talt alle deres store fabrikkskip, og resultatene herav gjenspeilte seg i Japans årlige fangstmengde som lå på omkring 16 milliarder pund (8 mill. tonn) - 4 ganger over U. S. A.'s fangst. Japans sardinfiske var dobbelt så stort som vårt, størjefisket 3 ganger s å stort, sildefisket 4 ganger vårt fiske i det nordlige Stillehavsområde, og deres fiskeeltsport var større enn vår totalfangst.

Alt dette skyldtes a t japanerne visste når og hvor de skulle fiske på havet, og dette som resultat 3v en viten inn- hentet gjennom forskning. Deres albacore-fiske (av makrell- familien) var strukket 2000 miles til havs til Midway Is- lands lengdegrad o g fisket foregikk på 1200 fots dybde.

Japans havfiske oversteg dets kystfiske. Vårt albacorefiske foregår fremdeles innen 100 miles av land.

Det er ikke noe i veien for at vi kan gjøre hva japanerne har gjort, sier dr. Chapman, men hvis det skal lykkes må vi legge like stor vekt på havundersøkelser. Hittil mens japanerne har bygget opp sin viten, har U. S. A. ennå ikke hatt et eneste fiskeriundersøl<elsesskip i Stillehavet, bort- sett f r a et fartøy stasjonert i Alaska, som er for liie til havundersøltelser. Vår eneste havundersøkelsesekspedisjon av betydning, var 2-årsundersøkelsen av Beringshavskrabben (kongekrabben), som g a igjen så meget viten for våre fiske- rier utenom krabbe, at det alene mer enn betalte omkost- ningene.

Frassenfiskmarkedet i

USA.

Som tidligere ofte nevnt er den aineiil<ansl<e fiskeristati- stikk unøyaktig, da den er basert på frivillige oppgaver.

Statistikken som er brukt i denne rapporten, er f . eks. ut- arbeidet på grunnlag av oppgaver fra 213 fryserianlegg.

Dlisse er hovedsakelig det en her kaller »piiblic cold-storage warehouses<( (anlegg som driver frysing og lagring for andres regning). Hvor stor andel de 213 anleggene utgjør produksjonsmessig sett, er vanskelig å si, men det er sikkert en vesentlig del av produksjonen. Imidlertid vil en f å et ganske godt bilde a v utviklingen i frossenfisk-situasjonen.

Reholdningene av frossen fisk og skalldyr nådde pr. 1.

mai, liksom i år, sitt laveste punkt, nemlig 70 201 619 lbs.

F r a dette tidspunkt øker lagrene på grunn av at bankfisket utenfor Atlanterhavskysten og kveitefisket på Stillehavskysten tar til. I å r øket beholdningene i mai med 14 pst. og var pr. 1. juni 79732590 Ibs.

Det merkelige er at på tross av streik i den amerikanske kveiteflåte, så var det kveiten som utgjorde det meste av ukingen. Lagrene av frossen kveite øket fra 2 542 112 Ibs.

pr. 1. mai til 8 350 009 Ibs. i slutten av måneden. Streiken skyldtes uoverensste~nmelse melloin båteierne og fiskerne on1 delingen av utbyttet.

Behddningene av frossen filet av torsk, hyse, lyr og uer hverken øket eller minket noe av betydning i mai måned, men var den 1. juni betydelig høyere enn samme dag i fjor.

Følgende tabell viser beholdningen pr. 1. juni 1947 av de viktigste fiskesorter - alt i Ibs.:

tonn 1 9 116

53 874 47 -

1 t o n n

124 18 44 - - -

-

tonn 35 796

3722 1 7 0 1

I-ilefev:

1947 1946

Torskefilet

. . .

5 957 325 Ibs 6 994 187 lbs.

Plyndrefilet.

. . .

1 166 249 ^D 1 881 445 » Hysefilet..

. . .

^{6 768895 2364017 »}

»Lingcode-filet

. . .

142 45 L

.>

298827 » Makrellfilet

. . .

391 771 » 712383 » Lyrfilet

. . .

^{2 176 936 1 980 268 »}

Rødfiskfilet.

. . .

4 837 625 D 2 849 197 » Hvittingfilet..

. . .

^{890 992 1 710 650 »}

Andre fileter

. . .

^{1 486 202 1 833 772 »}

t o n n 9 579

854 701 353 - - t o n n

6 9 7 7 2797 82

Hel og sløyd fisk:

1947 Torsk, hyse, lysing og lyr

. .

1019 550 lbs, Croakers

. . .

1 077 246 » Flyndre

. . .

388 805 » Kveite

. . .

8350 009 » Sild

. . .

^{885 634 »}

Makrell

. . .

2 494 753 » Mullet

. . .

^{882 852 »}

Laks

. . .

5 006 055 » Black cad

. . .

3 568 657 » Agn og dyrefor

. . .

5 164393 »

. . .

Diverse andre sorter . l 1 472 021 »

. . .

Total saltvannsfisk.. .64 138 421 »

. . .

Total ferskvannsfisk 5 805 041 » Total sl<alldyr (mest reker)

. .

9 789 128 »

. . .

Total fisk- og skalldyr .79 732 590 »

417 17

1 5 2 5 1 5 2 5

264 I64

16 1 5

1946 1 437 221 Ibs.

566335 » 771 004 » 10 191 526 » 2 190 863 » 1 758 290 » 1 031 025 » 3 803 560 » 2162963 » 3645172 » l7105132 » 65 421 167 » 7 847 036 » 11 456 874 » 84 725 097 »

De

Canadiske Østkystfiskerier (mai

1947).

! _!

Fisket på bankene utenfor Iianadas ALlat~terhavsl<yst er ^I kommet i gang for alvor. Fangsten i inai mined lå langt ^t over april, og beløp seg til 91 465 800 Ibs. til en verdi av

$, 3 523 902. Sammetililrt~et ined samme periode i fjor repre-

l

_l

senierer imidlertid dette en nedgang både i mengde og verdi.

Fangsten i mai 1946 var 105 080 700 lbs. med landet verdi

$, 5 649 134. Nedgangen gjelder også for hver av de enkelte provinser Nova Scotia, New Brunswicl< o g Prince Edward Island. Det skyldes vesentlig mindre fangst av hummer o g lavere pris.

Følgende oppstilling er utarbeidet over fangsten i mai av de viktigste fiskesorter samrilenlagt for de tre provinser:

Nr. 32, 7. a u ~ u s t 1947

/

^Mai _{-- I} ¹⁹⁴⁷ _,

_/

_{Mai 1946}

Sammenleggbar hummerfeine.

I

^Lbs.

Iluinmer

. . .

Torsk

. . .

S i l d .

. . .

Hyse

...

...

Sardiner

Alewives

...

Kveite

. . .

Dollars 2 059 415

570 256 473 614 131 997 54 586 39 389 31 478

Lbs.

Nova Scotia.

I Nova Scotia var fangsten av hummer og torsk for mai måned ineget mindre enn i fjor. Av hyse og kveite ble det imidlertid fisket større kvanta. Sammenliknet med mai 1946 er prisene i å r lavere for de fleste fiskesorter. Gjennom- snittsprisen for hummer var for mai 1946 og 1917 henholds-

\Is 2/61 og 23 cent pr. lb. (for april var tallene 40 cledt pr. lb. i fjor og 41 cent i år). Torskeprisene var gjennom- snittlig 2% cent pr. lb. både for april og mai; i fjor 1 cent høyere. Prisen på hyse var i april i å r ca. 4 % cent (samnie som april-mai 1946), men falt i mai til 4 cent. I<veiteprisaii var gjennomsnittlig 17 cent pr. lb. som i fjor.

Sildefisket i denne provinsen var godt i mai, likeledes fisket av alewives og rlams. Derimot var f a n g ~ t e n av hum- rner og rarditier dårligere sammenliknet med i fjor. Det ble oppnådd omtrent samme priser for sild som i fjor; m y - aktig oppgave mangler.

Prince Edward Island.

Også her var sildefisket bra. Prisen var ca. $ 2,50 pr.

tønne, det vil si den samme som i mai 1946. Humrnerfisbet.

var som i de andre provinser, dårligere i mai enn året før.

Prisen som i mai 1946 gjennomsnittlig lå på 22 cent pr.

lb., kom i å r helt ned i 15 cent pr. lb.

I ovennevnte provins ble det i mai samlet og solgt 141 600 lbs. Irisli Moss (tang eller tare) til en verdi av ,$ 2124.

F r a fiskeriattasje Nils Jangaard, Washington D. C., h a r Fiskeridirektoratet mottatt hosstående tegning av en sammen- leggbar hummerteine. Tegningen er ledsaget av en tekst som i oversettelse lyder:

»Hosstående viser en sammenleggbar hummerteine for- arbeidet av Nkwport Engeneering Corporation, Newport Beach. Calif. Dien foldes sammen helt flatt og vil således ta liten plass under lagring. Teinen e r laget av rustfritt stål o g forekommer i 2 størrelser: 24" X 24" (ca. 70 X 70 cm) i bunnen for sportsfiske o g 36" X 36" (ca. 90

X

90 cm for ervervsfiske. Oppfinneren Fred Singer er selv ervervs- fisker«.

Vi ber

E n g e l s k m å l o g v e k t o m g j o r t t i l n o r s l < : alle bedrifter i fiskebransjen om c i s e n d e

bilder

fra sitt virke.

-

Båter, redskaper, fiskebruli, fabrikker,

-

u l t interesserer.

1 pund = 0,454 kg 1 cwt = 50,8 » 1 stone = 6,35 » 1 cran = 170,47 liter

Fiskets Gang 1 gallon

-

^{4,54 »}

1 tonn = 1016 k g 1 barre1 = 121,2 liter

Nr. 32, 7. august IQ47

og fiskeomsetningen.

Forts. fra nr. 31, s. 387

Da det er nødvendig

å

holde produktene uilcter Eron- stant lav temperatur inntil de skal brukes av konsu- mentene, har mangel på frysemuligheter et >eller annet: sted underveis hittil satt en stopper for en større ekspansjon i brulien av frosne matvarer. Drl at det finnes millioner av umoderne elektriske lijøle- skap med utilctrekkelig plass til lagring av from:

varler, innebærer en av de største hindringer for fremme av øket forbruk av frosne matvarer i hjein- inenle. Mange av de etterkrigcmodeller, som innkjøpes til bruk i hjemmene nå, manglei også lagringsplass.

En av vanskene i fislcerinnringen e r de problemer som følger av a~esongmessige variasjoner i fangst og markedsføring. Når sesongen er på sitt hnyeate blir forsyningene større enn etterspørselen på markedet.

Disse perioder med overforsyning følges av knapphets- perioder med tilsvarende innvirkiiing p å markedet. En kan lio~ininme bort fra disse vanskeligheter ved

å

sørge for

å

ha tilsfrekkelig fyseri-

(;g

lagerkapasitet i alle produksjonssentra.

Gjennom 1946 viste lagerbeholdningene av frosne Eic?ievarer seg stigende måned for rndned både i for- hold til Toregående å r og gjennomsnittet i siste 5-års- periode. Beholdningene d'en 1 januar 1.347 var på 153 mill. pund

^-

13 mill. pund mer enn den 1. januar 1946 og. 42 mill. pund niei enn gjennor~istlittstallet i 5-Arsperioden. Forskj~ellige fileter, laks, hvitting, kveite, sverdfisli og reker, utgjordle noe mer enn to tredje- deler av deri samlete beholdning av frosne fislievarer.

Del antas at næringen i 1917 vil legge an på

å

bringe forholdene i overensstemmelse med vanlig etter- rporsel i fredstid. Varigheten i manglelen

på

lijøle- iagerplass, vil stort sett avhenge av den retning fry- singen vil ta, og lagrene vil bli overfylte inntil fryseli- kapasiteten blir utvidet.

Mange kjøleanlegg var overfylte med fisk lieriimot slutten av 1946, men kjøttmangelen resiilterte

i

hvert fall i en midlertidig lettelse. I de tre siste

å r

bai- linappe kjøttforsyninqer bevirket salg av store meiigder frosserifisk. En kan ililie regne med at clette forhold vil gjenta seg i 1947.

Kjøttforsyningene var den 1. jamiar 1947 p5 537 mill. pund, soin er mindre eilii vc?illig på clette tids- puckt. Av frosne fjarlire var det lagret 318 inill. pund, 37 iriill. pund mindre enn reI<ordbeholclningene den 1.

januar 1946. De sanilete hcholdninger av ost den 1.

januar var på 124 mill. pund, elier litt miiidre enn gjerrnomsilittsbeholdningene.

Knappheten på jernbanemateriel! som hindret mar- kedsføringer av matvarer i 193.6, ventcs ililce

å

ville bli vesentlig redusert i 1947. For de varer hvortil det trenges kjøllevogner vil mangelen bli mest følelig.

De fleste av de kjølevogrier som n i skal bygges vil bli utstyrt med mange moderne forbedringer, så som vifter for tvungen luftsirkulasjoil, isskott som kan fjer- nes osv., og utstyrt for kjoring i hurtigtog. Mvdlem- iller av Association of American Railroadc gjcnnom- forer en reklie eksperimenter med nye typer av kjøle-

\70gner, med henblikk p å

å

forbedre betirigelsene for transport av hurtigfrocne varer. Tilgangen på nye kjølevogner er nå liten, og utsiktene til noen bedring på dette område er avgjort sanå. Mangelen på utstyr av denne art saininen med øliningcn i vognlast-forsen- clelser av frukt og grønnsaker, vil gjøre situasjonen helt alrutt i løpet av 1947.

Knapphet på anledning til motorisert transport vil sannsynligvis ikke vært s å omfattende som tilfellet er for jernbanetransport. Skjønt fabrikasjonsavbrudd og ma- terialmangel reduserte framstillingen av vogner i første halvdlel av 1946, ble det dog fabrikert et større antall vogner li løpet av året. Produksjonen av vogndeliker er nå tilsirekkelig i forhold til ettersporselen, og der er også en bedring i forsyningene av vogndeler.

Gjenopptalielsen av den vanlige kystfraktfart og oseanfralitfart pr. skip i forkrigsmålestokl; er blitt for- sinket. D a transport sjøveien er meget larigsommae enn jernbane- og automobiltransport, beror skipsfar- tens fralctabsorberende evne seg på dens prisbillighet.

Den mengde landbruksprodukter som ble sendt pr.

.fly øket betydlelig i f ~ r s t e halvdel av 1946, og alt tyder på at denne utvikling vil fortsette i 1947. De sainlete godsforsendelser pr. fly ble mer enn tredoblet i første halvdel av 1946. Innenlandske fraktflyruter har nå nådd et gjennomsnitt på 4 mill. tonn-miles pr. måned.

Mens inc'ngden av gods sendt luftveien stadig har øket siden krige~is ~liitt, viser Iuftfraktraterie nedgang.

De flestie flyselskaper b ~ r e g n e r nå en frakt av

20

til 30 cei~ts pr. toi-i-inile, mens noen få kontrakter utenom oppsatte ruter lyder på 15 cents pr. ton-mile.

Fornylig bckjentgjoi.de et1 i v lanclets starc;te certifiliprte godsfly en rate

på

171b2 ceilts p r toil-rilile. Dette til sannmenlikning med e11 fraklrate på 70 c i i ~ t s pr. ton- niile for 3 å r siden.

En fabrikant av godsfly bar nylig meddelt at han har under konstrulisjoi~ en ny fraktflyrnodell, son: kan drives for mindre enn 5 cents pr. toil- t il ile. En annen fabrikant har åpenbaret planer til et dobbeltdekliet ute- lukk~nde godsfly, som det påståes vil kunne drives for 3,9 cents pr. ton-mile.

Etter hvert som luftfraktene blir redusert og for-

skjellen mellom luft- og land, il- og godsfraliter blir innsnevret, vil en &ende varemengde bli sendt luft- veien. For~kjell~en vil sannsynligvis yiterligere bli inn-

/ snevret innen neste Ar gjennom lavere luftfrakter og en øking i jernbane- og automobi1trailspoitfrali:ene.

Hovedme!lgcleii av det gods som føres av innen- landske luftselskaper føres av liontraktinessig sluttet?

l

' ililie ruteoppsatte fly. Den framtidige utvikling av godstiaiikken luftveien vil bli sterkt blerørt gjennom

1 Civil Aeronautic Boards arbeid med eoknadene om

1 godkjenning av liontraktsluttete og ikke ruteoppsatti

l fly. Hvis det innrømmes leitelser, vil disse flys konkur- ransanessig'e stilling bli betydelig bedret. FOT tiden

1 kan de ikke godkjente fly ikke ta imot forsendelser

1 fia dlet store publilium.

l

Orientering vedrørende avstemningen angående spørsmålet om organisert om- setning av sild, (ufenom stor- og våsild), brisling og lodde.

E n o r i e n t e r i n g f r a F i s k e r i d i r e l c t o r e n , d a t e r t 1 5 . j u l i 1 9 4 7 .

Soin bekjent har sildeomselniilgen utenom stor- og vår- sild siden 1941 som en midlertidig ordning v ~ r t organisert gjennom N'olregs Sildesalslag for strekningen fra og med Sør-'Trøndelag ( o g den del av Nord-Trøndelag som støter til den indre Trondhein~sfjorden) og sørover, og gjennom Notfiskarsamskipnaden for strekningen Nord-Trøndelag- Finn~nark.

For brislings vedkommende har det ikke vmrt noen orga- nisert omsetning, men en viss regiilering av omsetningen har en i og med Kongelig resoliisjon av 25. juni 1937, hvoretter brisling til hermetisk nedlegging må være kjøpt fra fiskere som står tilsluttet Brislingfisltcr~ies Landslag eller Notfiskarsamsltipnadens Sildesalslag.

I den senere tid har spørsmålet o m å finne f r a m til en varig ordning f o r en organisert omsetning av sild

iten en om

stor- og vårsild), brisling og loclcle, v x r l oppe til behand- ling. Innen fiskerorganisasjonene er clet et alminnelig ønske :it omsetningen fortsatt skal vmre organisert ined lovbeskyt- telse.

Det er imidlertid e11 foriitsetiziiig for å gi salgsorganisa- sjoneiie lovbesl<yttelse at fislterne sl<;il gis anledning til vet1 avstemniiig å gi ~ittryltk for hvorvidt de onsker en organisert omsetning med lovbesltyttelse eller ikke. I den anledning liar Fislteridepartementet bestenit at ctet i tiden fra 1.--30.

september i år skal arrangeres en avsteiiliiirig bland de interesserte fiskere. Nærmere dato f o r avstemningens av- lioldels~ innen de enkelte ciistrikter vil bli fastsatt av valg- styret i hvert herred.

S o m avstemningstei~ia har Fiskerideparteilie~itet instsatt fwlgende:

A . Organisert omsetning.

Ønsker De organisert omsetning a v sild, herunder trål- sild, (utenom stor- og vårsild), brisling og lodde inecl lov-

...

beskyttelse? (svar ja eller nei).

Nr. 32, 7. august 1947 Selv o111 Dle svarer »nei« på spørsmål A bes neden- stående spørsinål besvart.

B. Oppbyggingen a v Ingre~ae.

(N~edenfor skal De anføre nuinmeret p i det allernativ som De stemmer for).

A l t e r n a t i v n r . 1.

J e g mener at salgslaget bør bygge på fylkesfiskarlagene således at bade notfiskernes og garnfiskernes medlemmer i salgslagets representantskap blir valgt på årsinstene i fylkes- fiskarlagene (det vil si tilsvarende oppbygging som Norges Råfisklag og Norges Levendefisklag).

A l t e r n a t i v n r . 2.

J e g mener at salgslsgei bør bygge på n o i f i s l ~ a r l a g e ~ ~ e og fylkesfiskarlagene slik at notfiskernes medlemmer i salgs- lagets representantskap blir valgt på arsmøtene i notfiskar- lagene og garnfiskernes medlemmer på årsmotene i fylkes- fiskarlagene, ( s o m f o r s l å t t i Florøkoinitee~ls innstilling).

A l t e r n a t i v n r . 3.

J e g rnenei- at salgslaget bør bygges opp slik at salgs- lagets representskap velges a v salgslagets medlemmer på særskilt distriktsvise valgmøter (slik som ordningen e? i Noregs Sildesalslag og Norges A4akrellag).

...

J e g stemmer for alternativ nr. (angi det nr. De stemmer for).

Følgende spørsn~ål gjelder kun fylkene Sogn og Fjor- dane, More og Romsdal, Sør-Trøndelag og de herreder av Nord-Trøndelag co111 ligger til Trondheimsfjorden:

C. Slrille rnellorn nordre og smadre lag.

I tilfelle organisert omsetning blir gjennomført. er det Iorutsetningen at det dannes t o lag, et søndre og et nordre lag. Det er her spørsmål o m tre forskjellige steder hvor grensen inellom de t o lag skal gå. Det er nordsiden av

I'rondheimsfjorden, Stad og Fensfjorden.

For å f å f r a m fiskernes mening herom spørres:

a. Onsker D,e at Deres fylke sltal tilhøre det søndre lag?

...

(svar ja eller nei).

Eller:

b. Ønsker De at Deres fylke skal tilliøre clet nordre lag?

...

(svar ja eller nei).

Til de enkelte spørsniål skal bemerltes:

Sl~srsttzill A gjelder orgrinisert omsetiiitig eller ikke, og nærmere l<oinriientarer er overflødige.

S110rsmBl B gjelder oppbyggingen av lagene. Under be- handlingen av salten har v a r t nevnt flere former for lagelnes oppbygging. For å f å rede på hvilken organisasjonsfor~ri fiskerne ønsker har man satt opp 3 alternativer og den uteniirieberettigete må angi det alternativ hari stemmer for.

Sl~orsmBl C har Itun interesse for .fiskere i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag (samt i de herreder i Nord-Trøndelag som støter til den indre Trond- heimsfjorden), hvorfor dette spørsmål bare vil bli forelagt fiskere i disse distrikter.

Nra 32, 7. august 1947

Blir det ved avstemningen flertall for organisert omse+- ning er det forutsetningen at det skal dannes to selvstendige salgsorganisasjoner. Det har vmrt delte meningen om hvor grensen mellom de to lag skal gå. Det er her spørsmål om grensen skal g å ved Fensfjordrn, Stad eller Trondheims- fjorden.

Hvor skillet inellorn lagene skal g å avhenger soiii det vil forståes av resultatet av avstemningen. Dette må for Sør-l'røndelags og Møre og Romsdals vedkommende ses samlet mot avstemningsresultatet i Sogn og Fjordane. Viser f . eks. avsteintiingen at det i Sogn og Fjordane er flertall ior i tilhøre det søndre lag, lilens det i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag er flertall for det nordre lag, blir grensen ved Stad. Viser det seg f. eks. å vzere flertall også i Sogn og Fjordane for å tilhøre det nordre lag, blir grensen ved Fensfjorden, og hvis det s å vel i Sør-Trøndelag og Mare og Romsdal som i Sogn og Fjordane er flertall for å tilhøre det søndre lag, blir grensen ved Trondheimsfjorden, det vil si nordsiden av det indre Trondheinisfjorden og for øvrig iylkesgrensen Nord-Trøndelag-Sør-Trsndelag.

Etter avstemningsreglene har alle fiskere (også lottfiskere) stemmerett, hvis de har drevet r e g u l s r i fiske i løpet av årene 1944-46 etter sild, (utenom stor- og vårsild), brisling

eller lodde, og hvis de står i fisitermanntallet. For de krigsrammete strøk i Nord-Troms og Finnmark er det be- stemt at årene 1942-46 skal legges til grunn.

Valgstyrene i Finnmark og Nord-Troms kan dog dispen- sere fra denne bestemmelse når vedkommende som vil avgi stemme har vært forhindret å drive omhandlete fiske i nevnte å r grunnet foriioldeiie i dette distrikt og valgstyret finner at vedkonimende bør få anledning til å stemme.

Med hensyn til hva det skal forstås med ultrykket »regLt- lært fiske(( som er nevnt i punkt I er det vanskelig å gi noen Itlar definisjon herav. Valgstyret resp. ste~nmestyret må her bruke skjørin. For å lia noe iner konkret å Iiolde seg til kan det være rimelig å si at et bru!< eller fartøy som i basisårene 1944, 1945 og 1946 ildte har fisket i alt 25 hl ikke har drevet regulært fiske.

For øvrig viser man til de av Fiskeridepartementet fast- satte bestemmelser om avstemningen.

Abonner på ,#Fiskets Gang!"

Nr. 32, 7. august 1947

l 1 v ⁶

1 FRA V A N I T E W F I I S K E W I I E ~ E 1 9 4 7 .

l

Fra Hamnøy i Lofoten.

Et rikt storsildkast. Noten tømmes.

I Lastet snurpenot Innover med fangsten.

l

p

Fredrikstad1). -

-

OsloZ)

. . .

^.

. .

^. - - 0 0 1 5 5 5

-

Kristiansand

.

^{- - -}

Egersund

. .

^.

.

^{13 890 - - - -}

Stavanger

. . .

5 099 3 -

Kopervikll)

. .

^{39 862 93 - 12 964 - -}

Skudesnesh.. . 15 919 - 3 132 -

Haugesund3) . 50 378

-

339 26 293 -

Bergen4)

. .

^.

. .

^{8 919} - 6 063 P48 828 3 --

F l o r ø . .

. .

.

. . .

6 0 9 1 26 485 -

Måløy5)

. . . . .

. - - - 7 569 -

Ålesund6)

.

^.

.

^{. 17 316}

- 1

57 904 100

Molde.

. .

^{. .}

. .

^{600 1 0 7 3 7 951 - -}

Kr.sundi)

. . . .

^{12 038 B 116 12 002 -}

-

Trondheim.

.

^{. -} - 14 762 100 - -

Bodø .

. . .

^{. - - -}

SvoIværlo)

. .

- ^B

-

- - -

Tromsø.. .

. . .

^{287 - -}

Andres) .

. .

. .

.

^{519 101 - -}

P-

I alt 170 631 93 2 2 i j 3 0 3 5 2 s 103 1 5 3 5

I uken - 1 ' -

L -

- - - -

Norges

utførsel av fiskeprodukter

fra 1. januar til 26. juli 1947 og i uken

som

endte 26. juli.

Vfarsild

l

^Fetsild

Tollsteder ^p og s m l -

Saltet Flekkesild sild tnr. tnr.

/

^{tonn tonn %g t n r tnr. fetfsyre olje}

1

^ni.

^!

^tnr.

^I

^{tnr. Blank Brun tnr. tnr. ,nr. tonn}

Tollsteder

Fredrikstad..

Oslo

...

Kr istiansand . Egersund

.

^.

. .

Stavanger

. . .

Hai- tran Storsild

Hval- olje tonn

Terrfisk i alt Bris.ing

1

II;p;?k

mer kg Sel-

tran tnr.

Herdet spisefett

tonn

-

2 624 -

-

112 201

-

-

Hval- olje-

223 7 616 29 206 - 205299124133 12 443

-

Herdet hval- Z

Annet mel tonn Reker

kg

l ) 216 kg krabbe 2, 629 tnr. bottlenosetran, 1596 kg vitaminkonsentrat, 665 hvalkjøtt. ⁶⁾ 212 tnr. fettsyre a v tran 35 tonn tangmel, 15 tonn stearin 43 300

kg kveiteolje, 18 tonn herm. torslielever 3) 7 698 kg haifinner, 300 tnr. krydret kg leverpostei, 21 tnr. bottlenosetran 76 tonn fiskelim, 7500 kg saltede fiske- storsild, 4550 kg hvalkjøtt, 1200 lig skatebinger. 4f 170 tnr. nordsjøsild, 15 7 tonn skinn, 100 tonn tangmel. s) 164 kg røykt laks, 7 tonn stearin. ^s) Veterinærtran stearin, 3260 kg rogn røykt, 267 tonn annen tran, 463 kg laks røykt, 3 tonn ¹⁰⁾ 2000 kg fersk lever, 406 830 kg hvalkjøtt. 'l) 200 tnr. krydret storsild tangmel, 12 tonn kveiteolje, 44 tnr. sildemelke, 75 tonn hvalkjøtt. 5) 11 tonn ^{1 2 )} Herav 597 tonn torgefilet f z a Vardø_% 356 tonn fra Narvik.

- - ^-- - - -

- 1 --

- - 24 100

- -

-

- - - 231 -- - 5 497 Iz'opervik . .

.

^.

Skudesnesh..

Haugesund.

. .

Bergen

. . . .

^{. .}

Florø

. . .

Måløy .

. .

.

. . .

Alesund

. . .

Molde .

.

.

. . .

. Kristvsund . . . Trondheim

.

Bod0 .

. . . . .

^.

.

Rogn

Silde- nisl tonn Fisk, saltet tonn SiidoSc

tnr.

18668 17 256 L9 867 11 573 -

360 47 287 451

-

-

-

Damp- tran Rogn fersk

Sel- skinn kg Tor-

skemel tonn tonn

S 955 - 44543

2 4 0 0 7 097 25 030 10415 110847 - 1 7 5 0 94 076 47 917

--

- 156 145 8 526 39 999 1 5 3 6 151 2 145 5 228 3 846 5 300 3 981 12)2 558 35304

- .-

1 3 6 5 -

-

2496

- -

- - --

- 4 312 -

- - 1 006

- - -

- -.

Herme- tikk tonn Sild,

kg

- 1

--

-- -

150 -

1

-

1 4 6 1 2 538

Svolvær ^Tromsø

. ^.

. ^.

. ^.

. ^{. .}

. 1

¹¹

Andre .

.

. .

. . .

-- -- - - -

Rå-

tran

Le- vende

kg å'

- - - 3 129

78 41 2 246 2 252 37 - 932 15 1 0 8 0

-

44889 37 S l 4 414 749 12 918 307 1 1 5 2

- 888 1 35 97

- --

6

I uken

i

^I

^-:~

^{- -- -}

1

¹⁰⁵⁶⁷

r 1:

272172554827

p-

12 050

'lank

Annen ferskfisk

tonn

6 7 3 1

--

16

I alt

l

l _- 330 ^-

12413

1-S ^-

jbj ^-

- - -

I

-

-

-

- 25 221 Laks,

fersk kg

Makgl,

tnr.

- -

-

-

5 510

I 275

- 1 ¹

1 082

-

2 515

1 -

2488 55

M ; s l , tonn

- - -

-

- - - 1 O00

-

-

- - - -

-

-

- - -

-

-

---

-

597 -

--

- 23 461 385 624

U55 485 - -

300

498 - 159

11 095 -

- - - 50

-

- - 100 1 9 2 3

- 367

l

1 0 0 0 -

-

- - 67 3 350

- - 778

-

- -

316 65 518

k

-

h

h

104 344 li 064 870

.p

363 P 196 5 263 252 215 2 969

-

500 1 200 - - - -

--

2440 -

- - -

- -

1 1 3 0

--

- -- - 96

22

P

- - 593 193 -- 159 -

- 1 5 713

- -

-

- - -

v

- -

--

-

- 3 631 1 6 7 0 501 1 9 3 3 --

382 - - -

-

- -

-

- 80 -

w

53 153 - -

-

- - - - -

-

- l -

19841

P-

-

-

43 291 55 3 397 3 623 - 885 19298 - 13962

1 9 1 0 1 3 6 1

-

I _-

⁷⁸⁰

94156 - 53153 ^{- -} 23710

- -