i
Prosjektrapport fra
Praksis og kunnskapsutvikling i
Sør-Trøndelag
ii INNHOLDSFORTEGNELSE:
FORORD ... VI
SAMMENDRAG ... 1
INNLEDNING ... 12
1. BAKGRUNN ... 12
2. FORMÅL OG OVERORDNET MÅLSETTING FOR PROSJEKTET ... 12
3. OVERORDNET EFFEKTMÅL OG RESULTATMÅL ... 12
4. RAPPORTENS INNHOLD OG INNDELING ... 14
PROSJEKTETS OMFANG OG ORGANISERING ... 15
5. PROSJEKTDELTAKERE OG OPPSTART ... 15
6. DELPROSJEKT 1:UTFORDRINGER MED UNGDOMSSATSING PÅ SYSTEMNIVÅ ... 15
7. DELPROSJEKT 2:GODE ARBEIDSMETODER FOR OPPFØLGING AV UNGDOM MED SAMMENSATTE BEHOV15 8. ORGANISERING ... 16
9. ORGANISASJONSKART ... 16
10. PARTENES ROLLER OG OPPGAVER ... 17
1.1.1 Prosjekteier ... 17
1.1.2 Styringsgruppe ... 17
1.1.3 Arbeidsutvalget ... 18
1.1.4 Koordinator for styringsgruppen og arbeidsutvalget ... 18
1.1.5 Prosjektleder praksis ... 18
1.1.6 Forskningsleder ... 20
1.1.7 Forskergruppe ... 21
1.1.8 Arbeidsgruppe ... 21
1.1.9 Praksisfeltet, oppgaver for deltakende NAV-kontor ... 21
1.1.10 Brukerinvolvering og oppgaver for brukerrepresentanter ... 22
11. ØKONOMI OG RESSURSBRUK ... 23
UTPRØVING AV ARBEIDSMETODER ... 25
12. UTPRØVINGENE I SØR-TRØNDELAG ... 25
2.1.1 Ulike perspektiver i tilnærmingen... 26
LÆRINGSSYSTEMET ... 28
13. KUNNSKAPSUTVIKLING OG LÆRING PÅ ULIKE NIVÅ I PROSJEKTET ... 28
3.1.1 Møtearena og deltakelse fra aktørene i prosjektet ... 29
14. LÆRING MELLOM DE LIKEVERDIGE PARTENE... 30
3.1.2 Hva har NAV Lært? ... 30
3.1.3 Hva har forskerne lært? ... 31
3.1.4 Hva har brukerne lært? ... 32
3.1.5 Læring mellom forsøksfylkene sett fra Sør-Trøndelags ståsted ... 33
15. INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON ... 34
3.1.6 Informasjonsmeldinger internt i prosjektet ... 34
3.1.7 Informasjon om prosjektet til andre ... 34
3.1.8 Mediedekning og publikasjoner ... 35
16. KOMPETANSEUTVIKLING I DE DELTAKENDE NAV-KONTORENE ... 35
3.1.9 Læring og forankring på den enkelte utviklingsarena ... 36
17. IMPLEMENTERING AV FORSØKET I NAV I SØR-TRØNDELAG ETTER UTPRØVINGENE ... 37
3.1.10 Læring til andre NAV-enheter i fylket som ikke har vært med i prosjektet. ... 38
RAPPORTERING FRA PRAKSIS VED NAV ... 40
iii
18. FAKTA OM JOBBHUSET ... 40
19. BRUKERINVOLVERT EVALUERING ... 41
4.1.1 De viktigste tiltakene som er fremkommet: ... 43
4.1.2 Hva har vi oppnådd gjennom utprøvingen? ... 43
20. GRUPPEBASERT AVKLARING MED INDIVIDUELL OPPFØLGING -FOR UNGDOM MED AAP. ... 44
4.1.3 Hvem er ungdommene som har deltatt i utprøvingen? ... 44
4.1.4 Justert metode med utgangspunkt i tilbakemeldinger ... 47
4.1.5 Oppfølging etter gjennomført kurs ... 49
4.1.6 Overgang til arbeidsrettet aktivitet ... 50
4.1.7 Hvilke jobber får ungdommene?... 55
4.1.8 Ungdommenes nytteverdi av gruppeprosessene ... 56
4.1.9 NAV-ansattes nyttevurdering av gruppeprosessene ... 56
21. NAVORKDAL ... 58
22. AVKLARING OG OPPFØLGING AV UNGDOM I GRUPPE. ... 58
4.1.10 Organisering ... 58
4.1.11 Oppmøte ... 59
4.1.12 Ressursbesparelsen av gruppetilbud ... 59
4.1.13 Gruppetilbud for alle, uavhengig av ytelse/innsatsbehov ... 59
4.1.14 Utfordringer ... 60
4.1.15 Tidlig avklaring... 60
4.1.16 Samarbeid med andre ... 61
4.1.17 Samarbeid med arbeidsgivere ... 62
4.1.18 Eierskap til egen aktivitetsplan ... 63
4.1.19 Varig tilknytning til arbeid eller utdanning ... 64
4.1.20 Tre suksessfaktorer til slutt ... 65
23. NAVLERKENDAL ... 66
24. AVKLARING- OG KARTLEGGINGSSAMTALER ... 66
4.1.21 Målsetning ... 66
4.1.22 Opplæring i bruk av metodikken ... 66
4.1.23 Målgruppe og henvisninger ... 67
4.1.24 Metodikk i samtalene ... 68
4.1.25 Praktisk gjennomføring av samtalene ... 69
4.1.26 Arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan ... 70
4.1.27 Evalueringer og erfaringer underveis ... 70
25. ARBEIDSRETTET OPPFØLGING AV UNGE MED TEGNSPRÅK SOM FØRSTESPRÅK ... 71
4.1.28 Bakgrunn og målsetting ... 71
4.1.29 Kunnskapsinnhenting ... 72
4.1.30 Metodeutvikling ... 73
4.1.31 Resultater og erfaringer fra NAV på arbeidsinkludering av døve ... 77
26. SAMHANDLINGSKOMPETANSE ... 79
4.1.32 Målsetning ... 79
4.1.33 Utarbeidelse av kunnskapsgrunnlag ... 79
4.1.34 Utprøving av redskap for møteledelse ... 80
4.1.35 Erfaringer fra NAV på samhandlingskompetanse ... 82
27. ETABLERING AV BRUKERRÅD FOR UNGDOM. ... 82
4.1.36 Målsetting: ... 82
4.1.37 Gjennomføring ... 83
4.1.38 Erfaringer ... 84
4.1.39 Videreføring ... 85
4.1.40 Mandat Brukerråd Ungdom- praksis og kunnskapsutvikling i NAV ... 86
28. ERFARINGER SETT FRA NAVSØR-TRØNDELAG SIN SIDE ... 88
29. OPPSUMMERING AV ERFARINGER FRA PROSJEKTSAMARBEIDET... 88
iv
4.1.41 Erfaring fra samarbeid med ulike forskningsmiljø ... 89
4.1.42 Erfaring fra samhandling mellom NAV og brukerrepresentanter ... 93
4.1.43 Erfaringer fra NAV Sør-Trøndelag om læring og utvikling i NAV-kontor ... 95
30. OPPSUMMERING AV RESULTATER FRA NAV... 97
4.1.44 Oppsummering fra Jobbhuset ... 97
4.1.45 Oppsummering fra NAV Orkdal ... 98
4.1.46 Oppsummering fra NAV Lerkendal ... 98
31. ERFARING FRA ARBEIDSINKLUDERING GJENNOM UTPRØVINGENE ... 100
4.1.47 Erfaringer fra arbeidsinkludering gjennom gruppetilbud ... 101
4.1.48 Samlet erfaringer fra arbeidsinkludering ... 102
32. RESULTAT I FORHOLD TIL MÅL OG PLANER FOR FORSØKET... 105
33. RISIKOVURDERING OG TILTAK I SISTE PROSJEKTÅR ... 107
4.1.49 Hva ble oppnådd ... 110
4.1.50 Hva ble ikke oppnådd, analyse/hvorfor ... 110
34. AVSLUTNING OG VEIEN VIDERE ... 111
35. DEL 1 LITTERATURLISTE ... 113
RAPPORT FRA FORSKNING ... 116
36. INNLEDNING ... 116
5.1.1 Bredde i mål og forventninger til resultater ... 116
5.1.2 Utvikling av delprosjekt i Sør-Trøndelag – forskernes oppgaver ... 117
5.1.3 Forskergruppe ... 118
5.1.4 Perspektiv på likeverdig samarbeid mellom deltakende parter fra forskning ... 119
5.1.5 Forskningsdesign og metodisk tilnærming ... 120
5.1.6 Å være forsker i et samarbeidsprosjekt ... 121
5.1.7 Etiske vurderinger ... 122
37. NAVORKDAL:KURSGRUPPEN«ALLEKAN» ... 123
5.1.8 Bakgrunn... 123
5.1.9 Før utprøving (T0) ... 123
5.1.10 Utvikling av utprøving og gjennomføring (T1) ... 124
5.1.11 Metode ... 125
5.1.12 Analyse ... 128
5.1.13 Resultater ... 129
5.1.14 Oppsummering ... 135
38. KURSGRUPPER PÅ JOBBHUSET,NAVMIDTBYEN OG NAVØSTBYEN ... 137
5.1.15 Bakgrunn... 137
5.1.16 Utprøving av arbeidsmetode ... 138
5.1.17 Fremgangsmåte – samarbeid mellom praksis, forskning og brukere på Jobbhuset ... 138
5.1.18 Metodisk tilnærming og datainnsamling ... 139
5.1.19 (T0) Gruppearbeid som metode for ungdom før utprøving ... 141
5.1.20 (T1) Utprøving av kurs for mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) ... 144
5.1.21 Prosessuelle endringer i kursene under utprøvinger ... 147
5.1.22 (T2) Resultater ... 147
39. UTPRØVING AV BRUKERSTYRTE EVALUERINGER ... 151
5.1.23 Diskusjon og konklusjon... 153
40. MINORITETSPERSPEKTIVET:MINORITETSUNGDOM I NAVS GRUPPETILBUD ... 154
5.1.24 Innledning ... 154
5.1.25 Minoritetsungdom innenfor/utenfor ... 156
5.1.26 Forskningsmetode/framgangsmåte ... 157
5.1.27 Utprøvingene og resultatene ... 159
5.1.28 Oppsummering: Fra minoritetsperspektivet til mangfoldsperspektivet ... 167
41. AVKLARINGS- OG KARTLEGGINGSSAMTALER I NAV -KARRIEREVEILEDNING ... 168
v
5.1.29 Bakgrunn... 168
5.1.30 Gjennomføring av utprøvingene ... 169
5.1.31 Teoretisk bakteppe SCI-kurs (Structured Career Interview) ... 170
5.1.32 Metode ... 171
5.1.33 Hvordan har vi fulgt utprøvingene? ... 172
5.1.34 NAV-veiledere og brukeres erfaringer og opplevelser med karriereveiledningsverktøyene ... 173
5.1.35 Oppsummering ... 179
42. ARBEIDSINKLUDERING AV UNGE TEGNSPRÅKLIGE - GJENNOMFØRT VED ET DELTAKERSTYRT UTVIKLINGSARBEID ... 180
5.1.36 Innledning ... 180
5.1.37 Resultat: Prosjektmedlemmenes erfaringer... 184
5.1.38 Resultat: Erfaringene til de tegnspråklige arbeidstakerne og deres arbeidsgivere ... 186
5.1.39 Resultat: Kunnskapsflyt ... 189
5.1.40 Oppsummering og anbefalinger videre ... 190
43. SAMHANDLINGSKOMPETANSE –NAV LERKENDAL ... 190
5.1.41 Utforming av prosjektsamarbeidet ... 190
44. PÅ BAKGRUNN AV DEN INNLEDENDE FASEN BLE FØLGENDE PROSJEKTPLAN UTARBEIDET: ... 191
5.1.42 Teorigrunnlag ... 192
5.1.43 Metode ... 194
5.1.44 Forskningsmetodisk samarbeid i del 1) - Erfaringer fra tverretatlige møter ... 194
5.1.45 Resultater fra del 1 ... 196
5.1.46 Tilnærminger til møteledelse/gruppeledelse ... 200
5.1.47 Resultater ... 204
5.1.48 Oppsummering ... 207
45. BRUKERRÅD FOR UNGDOM ... 208
5.1.49 Bakgrunn... 208
5.1.50 Brukerrådet som utprøvingsområde ... 209
5.1.51 Forskningsmetode ... 211
5.1.52 Resultater ... 212
5.1.53 Brukerrådet som etablert organ ... 215
5.1.54 Samarbeid, ledelse og medvirkning ... 216
5.1.55 Oppsummering ... 218
46. FORSKNINGSRESULTAT FRA UTDANNING OG LÆRINGSSYSTEM ... 219
5.1.56 Resultater innen utdanning ... 219
5.1.57 Forskningsformidling ... 220
5.1.58 Forståelse av kunnskap og læring i læringssystem ... 220
5.1.59 Resultater med relevans for læringssystem ... 222
47. OPPSUMMERING OG DISKUSJON ... 223
5.1.60 Oppsummering resultater ... 223
5.1.61 Diskusjon ... 225
5.1.62 Om forskningens kunnskapsbidrag ... 227
48. DEL 2 LITTERATUR ... 229
vi
FORORD
Forsøket Praksis og kunnskapsutvikling er nå over. Vi vil takke Arbeids- og
velferdsdirektoratet for at vi vi ble valgt ut som forsøksfylke og for oppfølgingen underveis.
En spesiell takk til prosjektleder Anne Høgetveit med sin prosjektstab i direktoratet, som har lagt stor vekt på av at vi som har vært forsøksfylker skulle lære mellom partene internt i prosjektet og mellom fylkene. Dette har gitt mulighet for å utveksle erfaringer med andre deltakere i forsøket, fra prosjekteierne, brukerrepresentanter, representanter fra NAV og
representanter fra forsknings og utdanning.
Takk til prosjekteierne ved Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og NAV Sør-Trøndelag. Dette har vært et komplekst prosjekt å lede, med mange mål, utprøvinger, parter og interessenter.
En spesiell takk til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som har stilt med styringsgruppeleder og administrert arbeidet i styringsgruppen og hatt ansvar for fordeling og oppfølging av
økonomien i prosjektet.
Takk til NAV Sør-Trøndelag for at man åpnet opp for praksis og kunnskapsutvikling i egen organisasjon, involverte så mange aktører i arbeidet og skapte en forankring av arbeidet i
NAV, både lokalt hos de som deltok i utprøvingene og ellers i organisasjonen.
Takk til styringsgruppen som har bestått av representanter for ledelsen ved forsknings og utdanningssektoren, brukerrådsleder, rådmannens fagstab og brukerombud i
Trondheim kommune
Til slutt vil vi sende en stor takk til alle prosjektdeltakerne i prosjektet, representanter fra brukere, NAV og forskning og utdanning, som har gjort jobben med utprøving,
erfaringsutveksling og dokumentasjon av arbeidet.
Sist, men ikke minst, takker vi alle de ungdommene som har takket ja til å delta i forsøket. Uten dem hadde det ikke blitt noe av dette arbeidet.
Trondheim 28.februar 2017
Ann Kristin Løe Anne Moe
Prosjektleder praksis Forskningsleder
1
SAMMENDRAG
Av Ann Kristin Løe og Anne Moe
Innledning om prosjektet
Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontor er et nasjonalt forsøk i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet som har pågått i perioden 2013-2016. Hovedformålet med forsøket er en systematisk og forskningsbasert styrking av kvaliteten og kompetansen på NAV-kontorenes virkemidler, tjenester og arbeidsmåter overfor brukere med sammensatte behov.
Prosjektet i Sør-Trøndelag har hatt målgruppe unge i alderen 18-30 år med sammensatte behov, som står utenfor arbeid og utdanning. Prosjekteiere på fylkesnivå har vært Fylkesmannen i Sør- Trøndelag og NAV Sør-Trøndelag i samarbeid. I Sør-Trøndelag har omtrent 40
prosjektdeltakere bidratt aktivt inn i forsøket fra de fire partene; praksis, forskning, utdanning og brukere. Fra NAV har følgende NAV-kontor vært involvert i utprøvingene: NAV Lerkendal, NAV Orkdal og Jobbhuset ved NAV Midtbyen og NAV Østbyen. Omtrent 700 deltakere har vært med i utprøvingene totalt. De fleste brukerne som har deltatt i utprøvingene har
sammensatte behov og trenger mer avklaring og oppfølging fra NAV før de kan nyttiggjøre seg andre tilbud. Det har vært omtrent 20 forskere involvert i prosjektet fra flere avdelinger og institutt ved tidligere Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST), NTNU og Sintef. For å styrke brukernes rolle og bidrag i arbeidet ble det etablert et brukerråd for ungdom som besto av to representanter fra hver av utprøvingsarenaene, i tillegg til brukerombudet i Trondheim kommune. Arbeidet har vært organisert i to delprosjekt, 1) kartlegging av status for unge i fylket og 2) utprøving av nye arbeidsmetoder. I tillegg har det vært gjennomført en
forløpsstudie som har fulgt deltakernes utvikling fra de startet utprøvingen og frem til ett år etterpå.
Utprøvinger av arbeidsmetoder i praksis
Praksis og kunnskapsutvikling i Sør-Trøndelag har gitt rom for å drive et utviklingsarbeid i en skala i NAV-kontorene som ikke hadde vært mulig innenfor ordinære driftsrammer i NAV. Å få muligheten til å sette av ekstra ressurser i en utviklingsperiode over flere år, har gitt en unik mulighet for deltakende NAV-kontor til å få ny kunnskap og bedre tjenester.
NAV Sør-Trøndelag har hatt utprøvinger på 6 områder:
Gruppebasert avklaring med individuell oppfølging (I NAV-kontorets lokaler, for ungdom uavhengig av ytelse og innsatsbehov. Forsøkskontor: NAV Orkdal).
Gruppebasert avklaring med individuell oppfølging og brukerinvolvert evaluering (utenfor NAV-kontorets lokaler, for ungdom med AAP. Forsøkskontor: Jobbhuset NAV Østbyen og Midtbyen)
Avklarings- og kartleggingssamtaler (Utprøving av karriereveiledning i NAV-kontor for bedre beslutningsgrunnlag for brukeren. Forsøkskontor: NAV Lerkendal).
Arbeidsinkludering for unge med tilretteleggingsbehov (Eksempel fra
arbeidsinkludering av unge som har tegnspråk som førstespråk. Forsøkskontor: NAV Lerkendal)
2
Samhandlingskompetanse (Utprøving av modell for ansvarsgruppemøter.
Forsøkskontor: NAV Lerkendal)
Brukerråd for ungdom (Utprøving av metoder for brukerinvolvering for ungdom på systemnivå. Forsøkskontor: NAV Lerkendal)
Felles for alle utprøvingene i Sør-Trøndelag er at de har handlet om ulike aspekt ved arbeidsinkludering av unge med sammensatte behov. Tilnærmingen i alle utprøvingene har vært arbeidsrettede med ett ressurs- og mestringsfokus, og det har vært lagt stor vekt på finne fleksible løsninger som tilpasses brukernes behov. For å sikre at man treffer riktig har
brukerinvolvering og myndiggjøring på alle nivå stått sentralt i alle utprøvingene.
Forskningsmetodisk tilnærming
Utvikling av forskningens rolle og bidrag i prosjektet var avhengig av utviklingen og samarbeidet mellom partene. De deltakende NAV-kontor i prosjektet bestemte hvilke nye arbeidsmåter de ønsket å prøve ut, og forskernes oppgave var å bidra med vitenskapelig kunnskap i tilknytning til utprøving av arbeidsmetoder. Forskningsbasert kunnskap kan gi avgjørende bidrag og innspill i utvikling av praksis og velferdstjenester. Denne kunnskap kan gi hjelp til å artikulere, systematisere, analysere, teoretisere og dokumentere erfaringsbasert kunnskap slik at den kan videreutvikles. På den måten kan kunnskap fra praksis bli tilgjengelig for andre og overførbar (Molander 1996). Slik blir både praksis og brukere sentrale partnere i forskning som skal bidra i praksisutvikling. Utdanning som part i prosjektet er representert ved at de fleste forskere har dobbeltroller med stillinger hvor utdanning og forskning kombineres.
Det gir store muligheter til å omsette kunnskap og forskningsresultater til utdanning. Sentrale problemstillinger for forskning i prosjektet var følgende:
a) Hvilken kunnskap utvikles i utprøving av arbeidsmetodene i prosjektet?
b) Hva er resultatene av utprøvingene?
c) Hvordan spres kunnskap i et læringssystem?
De mest brukte forskningsmetodene har vært fokusgruppeintervjuer og individuelle intervju av prosjektdeltakere i NAV (NAV-ansatte), samarbeidspartnere, ungdommer før deltakelse i utprøvinger, underveis og i etterkant. Det har også vært brukt metoder som følgeforskning og innslag av aksjonsforskning, spesielt i utprøving av metoder om arbeidsinkludering av unge døve og etablering av brukerråd for ungdom i NAV. I tillegg har forskere deltatt i ulike interne arbeidsmøter og deltakelse i aktiviteter som ble igangsatt for å prøve ut den enkelte
arbeidsmetode. Fagmøter og andre møtepunkter hvor også brukere har vært representert, har vært viktige kilder for å produsere og validere data gjennom å utveksle erfaringer, tolkninger, analyser og resultater. Dataproduksjon foregikk i starten av prosjektet for å kartlegge hva som var utgangspunktet og situasjonen før utprøvingene startet (T0). Deretter foregikk det
dataproduksjon underveis i utprøvingene som ga kunnskap (T1). Perioden med utprøvinger foregikk over en periode på ca 1 ½ år. Den siste dataproduksjonen var etter utprøvingene, dvs hva er resultatene/effekten av utprøvingene (T2). Vi har lagt vekt på at partene i prosjektet skal lære og utvikle kunnskap og praksis sammen. Forskere har hatt behov for å samarbeide med
3 både NAV-veiledere og brukere på den enkelte arena i prosjektet. Samarbeidet har utviklet seg forskjellig i de enkelte kontorene, og vi har forsøkt å etterkomme behov og ønsker fra praksis.
Samtidig har vi vært nødt til å ta høyde for våre behov om å produsere gode data. Prosjektet ble meldt til Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste AS og behandlingen av
personopplysninger ble godkjent.
Resultater fra utprøvingene
Gruppebasert avklaring med individuell oppfølging
Forsøkskontor: NAV Orkdal og Jobbhuset ved NAV Østbyen og NAV Midtbyen
I dette forsøket har det vært utprøving av gruppetilbud til ungdom på flere steder, i form av et fire ukers kurs med gruppemetodikk for ungdom i alderen 18-25 år. Brukermedvirkning ble vektlagt som viktig for utformingen av gruppetilbudene. Utprøvingen ved Jobbhuset var for ungdommer som mottok arbeidsavklaringspenger. I tillegg hadde de utprøving av brukerstyrte evalueringer av kurs. Tidligere kursdeltakere deltok som assistenter i kursvirksomheten.
Aktivitetene har foregått i Lademoens bydelshus, et eget lokale utenfor NAV-kontoret. NAV Orkdal prøvde ut gruppebaserte kurs som avklaringsarbeid i NAV sine møtelokaler. Begge kursvirksomhetene har hatt et faglig, gjennomtenkt program som skulle resultere i planer om aktivitet som førte brukeren nærmere arbeid eller utdanning. Ungdommene som fikk
gruppetilbud var ofte ikke i stand til å nyttiggjøre seg tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak i en tidlig fase, men trengte mer fleksibel tilpasning.
Resultat fra gruppetilbud
Sammenlignet med individuelle samtaler over tid og tradisjonell oppfølging i NAV gir gruppetilbud:
o Tettere og mer intensiv kontakt o Kortere avklaringstid
o En mer effektiv og tidsbesparende måte å jobbe på
o Nytt framtidshåp med konkrete og realistiske aktivitetsplaner for å nå sine mål og høy uttalt motivasjon for arbeid
o Økt overgang til arbeid, arbeidsrettede tiltak eller skole. Resultatene øker etterhvert som tiden går. Trenden med økt arbeidstilknytning holder seg også 1,5 år etter avsluttet kurs (resultatene fra interne registerdata for 165 ungdommer både ved NAV Orkdal og Jobbhuset)
Gruppesammensetning
o Homogene grupper med henhold til avstand til arbeid fungerer best om man skal oppnå gode relasjoner og selvutvikling mellom deltakerne i prosess
Behov for fleksible tiltak
o Det er viktig å treffe den enkelte på riktig nivå for å skape mestringsopplevelse
4 o Det er viktig at NAV-veilederne har et bevisst forhold til hva dialogen og
samhandlingen med brukerne skal handle om til enhver tid. Viktig med treffsikker oppfølging
o Å tilby aktiviteter utenom NAV-kontorets lokaler gir økt mulighet for å se deltakerne i andre situasjoner og bli bedre kjent med deres potensiale
o Mange av brukerne vil ikke kunne nyttiggjøre seg tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak i en tidlig fase men trenger mer fleksibel tilpasning
o Fleksible aktiviteter kan oppnås ved å benytte nærmiljøet rundt i større grad Kvalitetssikring gjennom brukerinvolvering
o Brukerinvolverte evalueringsprosesser som er utviklet ved Jobbhuset fungerer som et viktig system for kvalitetssikring
o Tilbakemeldingene fra deltakerne er i all hovedsak positive, ungdommene opplever at de blir sett og ivaretatt, får økt tro på egne muligheter og at de har fått nytt håp for fremtiden
o Å slippe til ungdommene og gi de innflytelse, skaper aktiv og reell brukermedvirkning og eierforhold til sin egen plan, som igjen skaper en positiv bevegelse mot arbeid og aktivitet
o Å bruke ungdommer som assistenter mobiliserer til økt engasjement og aktivitet Oppfølging etter gruppetilbud
o Viktig å ha et godt opplegg for oppfølging like etter gruppetilbudet som gir riktig oppfølging etter brukernes plan
o Viktig å opprettholde tilliten og den gode relasjonen som skapes mellom NAV-veileder og bruker gjennom gruppetilbudet og over i oppfølgingen
Organisering av gruppetilbud
o Å ha muligheten til å benytte et eget lokale er fremhevet både av brukere og NAV- veiledere som en viktig suksessfaktor. Dette har åpnet opp for andre tilnærminger med å raskt få til nære relasjoner til brukerne
o Lokaler i NAV-kontoret kan også gi positive effekter for relasjonen mellom bruker og NAV. Det har gjort det enklere å koble på kolleger i kontoret og gjøre tilbudet kjent for andre i NAV
Minoritetsperspektivet
Forsøkskontor: Jobbhuset og NAV Orkdal
Ungdommene er kommet primært som flyktninger i grunnskolealder eller senere, og trenger ofte mer støtte enn andre elever i norskopplæring og hjelp til gjennomføring av videregående skole.
5 o Behov for hjelp fra NAV handler ofte om sårbare overganger, for eksempel fra
grunnskoleløp til videregående opplæring med høye kompetansekrav, overganger fra introduksjonsprogram til arbeid m.m.
o Ved svak bakgrunn i språk og yrkeskompetanse, behøves stor grad av skreddersøm o Planlagte overganger og god tiltakskjeding er viktig. Fokus bør være på grunnskole og
realistiske løp innen VGO, og for de eldre ungdommene har man allerede mye kunnskap om at språkopplæring på arbeidsplass (Place then train) er virksomt
o Mange av ungdommene står i fare for å bli marginaliserte, og gjennom kursene på NAV får de hjelp til å se mulighetene som finnes, og se at de ikke er alene om å føle seg utenfor
Avklarings- og kartleggingssamtaler
Forsøkskontor: NAV Lerkendal.
Dette har vært en utprøving av karriereveiledning i NAV-kontor for å gi bedre beslutningsgrunnlag for brukeren for videre yrkesvalg og planer. Det ble etablert et karriereveiledningsteam som ble sertifisert i verktøyene Jobpics (bildebasert
yrkesveiledningsverktøy), WIE (det internettbaserte verktøyet Work Interest Explorer) og SCI (Strukturert karriereveiledning) og utviklet en metodikk for utprøving av disse verktøyene.
Resultat fra karriereveiledningen
o En ressursorientert tilnærming med refleksjon og medbestemmelse i
avklaringsprosessen ble positivt mottatt både av brukerne og NAV-veilederne o Ungdommene ble bevisstgjorte egne forutsetninger og ønsker, ulike yrkeskrav og
muligheter i en «åpen prosess» med NAV-veileder. Det var rom for refleksjoner før beslutninger om veivalg
o Mange har fått tydelige yrkesmål og klare planer for videre løp, noe som har ført til en sterkere motivasjon for videre prosess
o Karriereveiledningsverktøyene fungerte som en støtte for konstruktiv struktur og planmessighet i et avgrenset tidsrom, noe som brukerne opplevde som forutsigbart og trygt
o En positiv økende trend for arbeidstilknytning og aktivitet for de deltakerne som har fått tilbud om karriereveiledning (resultatene fra interne registerdata ved NAV Lerkendal).
Organisering av tilbudet:
o Karriereverktøyene fungerte best når de ble tilpasset til deltakerens behov og ståsted o Det kan være hensiktsmessig å starte prosessen i gruppe med en felles oppstart, men når
det kommer til fasen med å finne ut av sitt fremtidige yrkesvalg, foretrekker ungdommene å få dette tilbudet som en individuell aktivitet
o Det er en fordel at enkelte NAV-veiledere kan få muligheten til å konsentrere seg om noen prosesser særskilt og ikke ha for mange tema i dialogen med brukerne samtidig
6
Arbeidsinkludering for unge med tilretteleggingsbehov
Forsøkskontor: NAV Lerkendal
Utprøvingen har handlet om arbeidsinkludering av unge som har tegnspråk som førstespråk.
Det ble laget en kunnskapsoversikt over faktorer om arbeidsinkludering av unge og arrangert en idedugnad med ressurspersoner for å utvikle prosjektideer for å fremme arbeidsinkludering av unge døve. Det ble etablert en prosjektgruppe, og et arbeidsgivernettverk for relevante arbeidsgivere. Det ble arbeidet med å rekruttere og kvalifisere bedrifter til å ta imot unge arbeidstakere, og koble rett person på rett jobb. Begge parter ble fulgt opp.
Resultat fra arbeidsinkludering av døve
o Både deltakerne i utprøvingen og veilederne har sett betydningen av at døve får hjelp fra en NAV-veileder med tegnspråkkompetanse
o Kunnskap om arbeidsinkludering og mulighet for å jobbe tett på den enkelte døve, kolleger og arbeidsgiver ute på arbeidsplassen, er avgjørende for å lykkes
o Mange døve har kommet i jobb og aktivitet etter endt prosjektperiode. Av totalt 50 døve har 15 kommet i jobb, 18 er i tiltak, 4 i utdanning, 4 i behandling og egenaktivitet med sikte på arbeid, mens 9 er avklart til varige ytelser (resultatene fra interne registerdata ved NAV Lerkendal)
Viktige suksessfaktorer:
o Tverrfaglig samarbeid, utført av prosjektgruppe med flerfaglig kompetanse. Å benytte nettverk av ressurser fra spesialenheter og andre hjelpere med kompetanse på døve.
o Prosjektet gjennomføres basert på et forutbestemt design og ved kunnskapsbaserte tiltak o Individuell oppfølging av bruker og arbeidsgiver i arbeidssituasjonen
o Aktivt samarbeid og interaksjon mellom bruker, arbeidsgiver og tegnspråklige veiledere o Tett oppfølging til arbeidsgiverne som rekrutterer døve. Arbeidsgiver tilbys en
oppfølgingspakke hvor NAV forplikter seg til å bistå med nødvendige tiltak som for eksempel lønnstilskudd, tolketjeneste fra NAV hjelpemiddelsentralen, tekniske
hjelpemidler og tilgjengelige veiledere med tegnspråklig kompetanse som har kunnskap om mulig individtilpasset tilrettelegging
Viktige barrierer
o Sikre informasjonsflyt og læringssløyfer i organisasjonen for øvrig
Samhandlingskompetanse
Forsøkskontor: NAV Lerkendal
Utprøvingen har handlet om å utvikle en virksom av modell for ansvarsgruppemøter og besto av følgende to deler:
o Samhandlingskompetanse i tverrfaglig sammensatte møter
7 o Utarbeidelse og utprøving av et arbeidsredskap til støtte for møteledelse
Resultat fra utprøving av ansvarsgruppemøter
o Tilbakemeldingene fra samarbeidspartene er utvekslet i NAV-kontoret og erfaringene har gitt positive ringvirkninger og læring
o Det ble utviklet en mal for handlingsplanen gjennom utprøvingen som brukes nå av flere NAV-veiledere både i individuelle brukermøter og i ansvarsgruppemøter
o NAV har oftest et overordnet ansvar for samarbeidsprosessen mens samarbeidspartnere har ansvar for delprosesser
o Forberedelse, møteledelse og koordinering er avgjørende og utfordrende for å lykkes med gode samarbeidsprosesser
o Kontinuerlig avklaring av mål og hensikt styrker samspillet i samarbeidsmøtene, og bidrar til avklaring av forventninger og oppfatninger av hverandres funksjoner. Slike avklaringer styrker møteledelsen og bidrar til at det blir lettere å ta beslutninger om videre aktiviteter, ansvarsfordeling og fremdrift
o Bruk av handlingsplan i møtene gir større mulighet for brukerinvolvering
o Det er viktig å få tilbakemelding fra samarbeidspartnere om hva som virker bra og hva som eventuelt bør forbedres. Dette bidrar til kvalitetsutvikling av arbeidsgruppemøter
Brukerråd for ungdom
Forsøkskontor: NAV Lerkendal
Utprøvingen kom i stand som følge av at brukerrepresentantene ønsket et eget fora. De
opplevde at det var vanskelig å få til en likeverdig rolle i samhandlingen med de andre partene i prosjektet gjennom å utelukkende møtes i fellessamlinger. Utprøvingen var først og fremst knyttet til arbeidet med å etablere Brukerrådet, mens etableringen dreide seg om
sammensetningen av Brukerrådet, avklaringer rundt Brukerrådets funksjon, og spørsmål knyttet til samspillet mellom de fire partene.
Ungdom er en gruppe som ikke naturlig deltar i de brukerutvalg som eksisterer i dag (Fafo- rapport 2015:33). Det ble derfor viktig å finne gode metoder for brukerinvolvering for ungdom på systemnivå.
Resultater fra etablering av Brukerråd for ungdom
o Det var avgjørende å etablere et eget brukerråd for ungdom for å sikre deres likeverdige rolle og bidrag i prosjektet.
o Det er viktig at brukerrepresentantene selv har fersk erfaring fra å være bruker av NAV, og at de gis mulighet til å representere ungdom som får støtte fra NAV
o Resultatet er at NAV etter prosjektets avslutning har etablert et fast brukerråd for ungdom på fylkesnivå
8 Suksesskriterier i å etablere brukerråd:
o Avklare sammensetning av brukerrådet: Brukerrepresentanter bør lede rådet. I en etableringsfase har det vært viktig med støtte fra samarbeidspartnere i prosjektet. Det er viktig å etablere robuste brukerråd slik at man ikke er for sårbar ved fravær.
o Avklare funksjon og mandat: Oppgavene og mandat må konkretiseres. For at
brukerrådet skal ha en reell betydning må NAV trekke inn brukerrepresentanter når de skal utvikle tjenestene. Dette kan være deltakelse på fagdager, representasjon i ulike utvalg, gi innspill i omorganiseringer og i utviklingen av tilbud til ungdom i regi av NAV
o Styrke brukerrepresentantenes kompetanse: Å få tak i stemmen fra brukere som har fersk NAV erfaring er den viktigste suksessfaktoren for at man kan få til reell påvirkning. Bevisstgjøring og kunnskap om rolle og funksjon, om NAV og annen relevant kunnskap om brukeres situasjon er viktig. Brukere bør få nødvendig opplæring slik at de har avklarte rammer og forutsetning for å bidra
Ny kunnskap om suksesskriterier for arbeidsinkludering
Fra hindring til mestringsopplevelse og jobbhåp
Brukernes hindringsopplevelser er et viktig perspektiv som gir et godt grunnlag for å jobbe sammen om å avklare brukerens situasjon, og skape et jobbhåp som NAV-veilederen og brukeren etablerer sammen. Hindringsopplevelsene endrer ofte karakter ettersom brukerne blir mer bevisste på hvilke muligheter og utfordringer som finnes på veien mot arbeid og aktivitet.
NAV-veilederne erfarer at mange unge oppgir psykiske problem som det største hinderet for å ikke være i arbeid eller aktivitet, mens når man går nærmere inn på dette, handler det ofte om utfordringer med sosiale forhold, relasjoner, eller manglende mestringsopplevelser. Dette støttes også av delprosjektrapport fra delprosjekt 1, som beskriver status for unge i Sør-
Trøndelag (Ose m.fl. 2014) Dette er områder som er mulige å ta tak i for NAV og erfaringen er at man med enkle grep kan få til store endringer sammen med brukerne.
Riktig støtte til riktig tid
En erfaring som har kommet frem i alle utprøvingene er at det er viktig å komme inn på riktig tidspunkt i forhold til fokus på arbeid. Særlig viktig er dette for ungdom med helseutfordringer.
Det er også avgjørende å finne riktig nivå og treffsikkerhet for aktivitetene for at deltakerne skal oppleve mestring utfra sin egen opplevde situasjon. Mange av brukerne vil ikke kunne nyttiggjøre seg tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak i en tidlig fase men trenger mer fleksibel tilpasning.
Avklaring og oppfølging hånd i hånd
Gjennom utprøvingene i forsøket har det kommet tydelig frem at arbeidet med avklaring og oppfølging er integrerte prosesser og at det er mest hensiktsmessig å se disse prosessene samlet.
Når man ser muligheter for virkemidler og tiltak samlet vil man ha større mulighet til å finne gode løsninger sammen med den enkelte. En annen viktig erfaring som er gjort er å styrke samhandlingen med andre aktører både internt i NAV og mot andre samarbeidspartnere. NAV
9 har også gjennom dette prosjektet opparbeidet seg ny og svært viktig kompetanse på
arbeidsinkludering med støtte på arbeidsplassen til arbeidstaker og arbeidsgiver. Dette er et viktig satsingsområde fremover.
Læring i prosjektet
Å utvikle og skape læringssystemer for å formidle og spre kunnskap inngikk også som en del av formålet med prosjektet. Forskerne har tatt et særlig ansvar for læringssystemer relatert til utdanningssektoren som forskerne har nær tilknytning til, mens NAV har tatt et særlig ansvar for læringssystem tilpasset sin organisasjon. Læring har foregått på følgende områder i prosjektet:
o Læring i prosjektet mellom de fire partene o Læring i NAV
o Læring i forskning og utdanningssektoren o Læring i Brukerråd
Implementering av forsøket i NAV i Sør-Trøndelag etter utprøvingene
Alle utprøvingene har gitt god læring og oppleves av NAV som relevante og nyttige, og
erfaringene blir videreført helt eller delvis etter prosjekts slutt. Det har vært et sterkt eierforhold til utprøvingene på de lokale utprøvingsarenaene, noe som bidrar til videreføring. NAV-
kontorene har foreslått tema for utprøvingene som er fulgt de opp av egne medarbeidere og ledere som fortsetter etter at prosjektet avsluttes. En sterk lederforankring ved fylkesleddet har vært en viktig suksessfaktor for at ny praksis og kunnskap som er skapt gjennom forsøket er relevant og viktig for NAV. Den nye kunnskapen som er skapt i forsøket vil brukes i videre utvikling av tjenester i fylket.
Vurdering av måloppnåelse i prosjektet
Ved prosjektets avslutning har vi:
o Fått ny kunnskap om status for ungdom i Sør-Trøndelag og om sammenhenger og resultat av flere arbeidsmetoder gjennom utprøvingene
o Fått oppdatert kunnskap om suksesskriterier og barrierer i oppfølgingen av minoritetsungdom og unge døve
o Utviklet en betydelig kompetanse på arbeidsinkludering, både i forhold til avklaring og oppfølging av ungdom, kobling til riktig jobb eller skolegang, tilrettelegging på
arbeidsplassen med støtte til både arbeidstaker og arbeidsgiver o Etablert nye gode relasjoner til arbeidsgivere og samarbeidspartnere o Lært mye om utviklingsarbeid, prosjektarbeid, brukerinvolvering og
forskingssamarbeid
o Utviklet samarbeidsarena og funnet en form på samhandling som har fungert slik at vi har fått økt likeverdighet mellom partene
10 o Etablert et eget brukerråd for ungdom. Det har ført til en stor endring i måten å tenke
brukerinvolvering i utviklingsarbeid i NAV i Sør-Trøndelag
Formidling fra prosjektet
Prosjektet har også hatt en del medieoppmerksomhet i perioden. I hovedsak har dette dreid seg om funn fra kartlegging av unge i Sør-Trøndelag i forbindelse med publisering av rapport fra delprosjekt 1. Det har også vært mediedekning av arbeidet med unge døve ved NAV Lerkendal, Jobbhuset og fra NAV Orkdal. Alle mediesakene har hatt en positiv vinkling. Det har kommet to publikasjoner fra forsøket i Sør-Trøndelag i løpet av prosjektperioden (Ose m. fl 2014) og (Jakobsen og Carstensen 2015).
Vi har i tillegg fått dokumentert arbeidet både gjennom beskrivelser fra praksis og
brukerrepresentanter og gjennom forskningsbidrag fra mange forskningsmiljø. Det er i tillegg utarbeidet en egen delrapport fra forløpsstudien.
Det er utviklet kunnskapsbeskrivelser fra alle de 6 utprøvingene i Sør-Trøndelag som beskriver utprøvingene, og som kan inspirere andre NAV-kontor til å ta i bruk hele eller deler av den nye kunnskapen som er utviklet gjennom prosjektet. Det planlegges også flere vitenskapelige publikasjoner fra prosjektet etter at det er avsluttet.
Etter prosjektets avslutning vil det være fokus på å spre erfaringer, kunnskap og inspirasjon til andre. Dette skjer både gjennom spredning av skriftlig materiale fra prosjektet, gjennom fagsamlinger og konferanser lokalt og nasjonalt.
Konklusjon
Det har vært fire krevende, lærerike og givende år. Prosjektet i Sør-Trøndelag har vært omfattende og komplekst med mange mål, aktiviteter, perspektiver og aktører involvert.
Resultatene fra de 6 utprøvingene har gitt mye ny kunnskap, læring og praksisutvikling om det som virker godt på mange områder. Nå er tiden inne for å høste frukter av arbeidet og bringe den nye kunnskapen videre.
Ved prosjektets avslutning har vi fått ny kunnskap om status for ungdom i Sør-Trøndelag og om sammenhenger og resultat av flere arbeidsmetoder gjennom utprøvingene.
Vi fått oppdatert kunnskap om suksesskriterier og barrierer i oppfølgingen av minoritetsungdom og unge døve. Det er utviklet en betydelig kompetanse på
arbeidsinkludering, både i forhold til avklaring og oppfølging av ungdom, kobling til riktig jobb eller skolegang, tilrettelegging på arbeidsplassen med støtte til både arbeidstaker og arbeidsgiver og etablert nye gode relasjoner til arbeidsgivere og samarbeidspartnere.
Vi har lært mye om utviklingsarbeid, prosjektarbeid, brukerinvolvering og forskingssamarbeid.
I partsamarbeidet i prosjektet er det utviklet samarbeidsarena og funnet en form på
samhandlingen som har fungert slik at vi har fått til en mer likeverdig samhandling mellom partene.
11 Ungdommene som deltok i utprøvingene hadde behov for avklaring av sin situasjon og eventuelle hjelpebehov for å oppnå arbeid, utdanning eller aktivitet. Å gjennomføre slike avklaringer kan være krevende. Utprøvingene omhandlet arbeidsmetoder for at ungdommene skulle få hjelp på veien videre, fortrinnsvis til arbeid. Ungdommene hadde ulike behov, og arbeidsmetodene fungerte best når de ble tilpasset den praktiske situasjon. Fleksible tilnærminger fungerer best for ungdom.
Prosjektet har bidratt til systematisk praksis og kunnskapsutvikling for deltakende parter. Praksis eller NAV har utviklet kunnskap om de arbeidsmetodene som er brukt, og hva som fungerte best.
Det er etablert et eget brukerråd for ungdom som har skapt et grunnlag for bedre samarbeid mellom unge brukere og NAV. Det har ført til en stor endring i måten å tenke brukerinvolvering i utviklingsarbeid i NAV i Sør-Trøndelag. Utdanning og forskning har utviklet kunnskap om praksis og bidratt i å utvikle og spre kunnskap. Samarbeidet mellom de fire partene er i seg selv en viktig erfaring for felles innsats om å utvikle praksis og kunnskap som er gyldig for deltakende parter. Slik har prosjektet gitt mye erfaring å bygge videre på.
Utprøvingene i prosjektet betraktes som vellykkede både fra forskning, brukere og praksis. De aller fleste utprøvingene blir videreført etter prosjektets avslutning.
Vi har fått dokumentert arbeidet både gjennom beskrivelser fra praksis og brukerrepresentanter og gjennom forskningsbidrag fra mange forskningsmiljø.
Det er utviklet kunnskapsbeskrivelser fra alle de 6 utprøvingene i Sør-Trøndelag som forklarer hva som er gjort i hver utprøving og som kan inspirere andre NAV-kontor til å ta i bruk hele eller deler av den nye kunnskapen som er utviklet gjennom prosjektet. Det planlegges flere publikasjoner etter hvert.
12
INNLEDNING
Av Ann Kristin Løe
Denne rapporten er en sluttrapport fra Praksis og kunnskapsutvikling i Sør-Trøndelag, et fireårig forsøk i regi av Arbeids og velferdsdirektoratet. Forsøket har vært en del av en nasjonal satsing for å utvikle kvaliteten i den brukerrelaterte oppfølgingen i NAV-kontorene, og de involverte aktørene har inngått i et nasjonalt nettverk knyttet til både styringsdialog med direktoratet og til utveksling av kunnskap, kompetanse og erfaringer mellom aktørene. I forsøket er det gjennomført en systematisk og forskningsbasert styrking av kvaliteten og kompetansen på NAV-kontorenes virkemidler, tjenester og arbeidsmåter overfor brukere med sammensatte behov 1. Forsøket er gjennomført i perioden 2013-2016 på tre steder i landet; i Sør-Trøndelag, Rogaland og Østfold og Buskerud i et samarbeidsforsøk.
I Sør-Trøndelag har forsøket vært gjennomført i et samarbeid mellom NAV Sør-Trøndelag, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, NAV Midtbyen og NAV Østbyen, NAV Lerkendal, NAV Orkdal og Agdenes, NTNU og tidligere HIST. Forsøket har hatt som mål å utvikle bedre tjenester til ungdom som har behov for bistand fra NAV.
Bakgrunn
I Sør-Trøndelag satte vi oss som mål å arbeide med å utvikle bedre tjenester til ungdom. Vi hadde utfordringer i forhold til arbeidsinkludering av unge og hadde på oppstartstidspunktet for prosjektet lite valid kunnskap om suksesskriterier og barrierer i oppfølgingsarbeidet. Vi
tilnærmet oss problemstillingen på to måter; først ved en kartlegging av status på overordnet nivå og deretter ved ulike utprøvinger av arbeidsmetoder fordelt på NAV-kontorene i Orkdal, Lerkendal samt Østbyen og Midtbyen.
Formål og overordnet målsetting for prosjektet
Formålet med det nasjonale prosjektet var en systematisk og forskningsbasert styrking av kvaliteten og kompetansen på NAV-kontorenes virkemidler, tjenester og arbeidsmåter overfor brukere med sammensatte behov. Hovedmålet for prosjektet i Sør-Trøndelag har vært å videreutvikle kunnskap og skape bedre praksisutøvelse i NAV-kontor. Praksisutviklingen skulle skje gjennom implementering av bedre arbeids- og organisasjonsformer som understøttet arbeidet med å få unge i alderen 18-30 år raskere i (eller tilbake til) jobb, studier eller avklart til annen bistand/aktivitet.
Overordnet effektmål og resultatmål
o Raskere og bedre avklaring og kortere løp mot arbeid for de utvalgte ungdommene som er med i prosjektet.
1 Sammensatte behov: Situasjonsbestemt og spesielt tilpasset innsats i NAV sin behovsvurdering.
13 o Mer stabil tilknytning til arbeidslivet for den utvalgte målgruppen fra oppstart av
prosjektet i 2014 frem til prosjektets avslutning i 2016.
o Økt brukerinvolvering med bedre brukertilfredshet for de brukerne som inngår i prosjektet sammenlignet med andre i samme situasjon.
Det sentrale resultatmålet har vært utvikle ny kunnskap og prøve ut alternative organisasjons- og arbeidsformer i arbeid med ungdom med sammensatte behov. Dette skulle resultere i følgende:
1. Fremskaffe en ny oppdatert kunnskapsoppsummering gjennom kartlegging av status i fylket på utfordringer knyttet til ungdommers arbeidsdeltakelse, basert på undersøkelse i alle NAV-kontor og med brukere og videregående skoler.
2. Sikre en kunnskapsbasert informasjon som status for oppfølging av ungdommer som bl.a. kunne brukes til bedre styring og prioritering i oppfølgingen av ungdom i NAV (partnerskapet stat og kommune, NAV-kontor og fylkesledd og beslutningstakere på tvers av etater.)
3. Utvikle ny kunnskap gjennom utprøving av ulike arbeidsmetoder i praksis.
Gi kunnskap om utprøvingene ivaretar behovet til brukergruppen og hvilke resultater de gir.
Fremskaffe kunnskap om suksesskriterier og barrierer i oppfølging av minoritetsungdom og unge døve.
Tydeliggjøre kontekstuelle sammenhenger som påvirker utprøvingen, f.eks.
forskjeller mellom kommuner av ulik størrelse.
Gi kunnskap om overgangen til jobb eller utdanning etter deltakelse i utprøvingene.
4. Samle og utvikle kunnskap om tettere samarbeid mellom NAV og næringsliv tilknytning til følgende utprøvinger:
Fremskaffe og utvikle gode og aktuelle arbeidsplasser for unge døve i Trondheimsområdet.
Etablere samarbeid mellom NAV-kontoret og bedrifter i Orkdalsregionen.
5. Utvikle effektive læringssystemer og virksomme samarbeidsarenaer i prosjektet, med mål om tettere samarbeid mellom brukere, forskning, utdanning og NAV.
Kompetanseheving til medarbeidere ved utviklingsarenaene, forskerne og brukerrepresentanter på oppfølging av ungdom i NAV.
6. Dokumentasjon og formidling av den nye kunnskapen på en slik måte at den skal kunne tas i bruk av andre enheter utover de som har vært involvert i utprøvingen.
14 7. Bidra med kunnskap til bruk i undervisning og praksisstudier i relevante helse og
sosialfaglige utdanninger for at de skal bli bedre tilpasset praksisfeltets behov.
Rapportens innhold og inndeling
Rapporten er skrevet av flere aktører fra partene i prosjektet og forfatternes navn står under hver hovedoverskrift.
Rapporten er delt inn både i hoveddeler og i kapitler. Etter et felles sammendrag fra praksis og forskning kommer en innledende del, hvor det vises til bakgrunn og formål for prosjektet. I kpt 1 beskrives prosjektets omfang og organisering, mens utprøvingene og kunnskapssystemet beskrives sist i denne delen i henholdsvis kpt. 2 og 3.
Rapporten deles deretter i to deler hvor del I er fra praksis og del II er fra forskning.
I del I presenterer de tre arenaene sine utprøvinger hver for seg. Deretter samler NAV sine erfaringer og det gis en oppsummering av resultatene fra prosjektsamarbeidet og fra prosjektet.
Sist i denne delen vises det til resultater i forhold til mål og resultater, risikovurdering i siste prosjektår samt avslutning og veien videre.
I del II beskrives utprøvingene hver for seg, men nå med utgangspunkt i forskernes erfaringer og resultat. Delen avsluttes med oppsummering og diskusjon, samt litteraturliste.
Helt til slutt i rapporten kommer vedlegg.
15
PROSJEKTETS OMFANG OG ORGANISERING
Av Ann Kristin Løe
Prosjektdeltakere og oppstart
Til sammen har ca 40 prosjektmedarbeidere deltatt i forsøket i Sør-Trøndelag. Under vedlegg finnes en oversikt over involverte aktører med kontaktinformasjon. Partene har prøvd ut relevante arbeidsmetoder i sitt arbeid med ungdom, deltatt i utviklingen av prosjektet, forsket på prosessen og lært sammen underveis har vært:
o NAV-veiledere o Brukerrepresentanter
o Representanter fra forsknings- og utdanningssektoren
Vi baserte oss på tidligere forskning på de aktuelle områdene og vi og vi fulgte ekstra godt med på pågående forskning på området i vår egen prosjektperiode. De deltagende partene var enige om at ungdom var en viktig gruppe å skaffe seg bedre kunnskap om. Da vi startet prosjektet, var det var mange hypoteser og ulike forklaringsmodeller blant de involverte, på
utfordringsbildet for unge brukere.
Delprosjekt 1: Utfordringer med ungdomssatsing på systemnivå
Første delprosjekt omfattet kartlegging av status for oppfølging av ungdom i NAV, hvor unge mellom 16-30 år under oppfølging fra NAV, ansatte (ledere og medarbeidere) i alle NAV- kontor i Sør-Trøndelag og deres sentrale samarbeidspartnere innen kommune, fylkeskommune og stat ble invitert til å delta. Forskningen ble gjennomført av Sintef og har fått stor
oppmerksomhet både i NAV, hos samarbeidspartnere, i forskningsmiljø og i media. Rapporten fra Sintef ble vår felles kunnskapsstatus om oppfølging av ungdom i NAV. Her er denne rapporten
https://www.NAV.no/no/NAV+og+samfunn/Kunnskap/Forskningsrapporter+og+evalueringer+
finansiert+av+NAV/_attachment/402864?_download=true&_ts=14ae7cfc910
Delprosjekt 2: Gode arbeidsmetoder for oppfølging av ungdom med sammensatte behov
Delprosjekt 2 handlet om å utvikle gode arbeidsmetoder for oppfølging av ungdom med
sammensatte behov. Med utgangspunkt i funn fra delprosjekt 1 og lokale behov og ønsker, kom vi frem til seks ulike utprøvinger som vi ønsket å se nærmere på. Primærmålgruppen for delprosjektet var ungdom/unge voksne 18-30 år med sammensatte behov, som kunne ha konsekvenser for deltakelse, sosial integrering og livskvalitet, og som igjen kan ha negativ innvirkning på mulighetene for deltakelse i arbeidslivet. Det ble i tillegg prioritert å ha et eget perspektiv på å utvikle kunnskap om ungdom med minoritetsbakgrunn og ungdom med funksjonsreduksjon.
16 I tillegg til de seks utprøvingene ble det også etablert en forløpsstudie knyttet til dette
delprosjektet, for at man skulle kunne gi pålitelige svar på effekten av utprøvingen.
Organisering
Det ble opprettet en styringsgruppe for prosjektet, bestående av representanter for de fire partene praksis, forskning, utdanning og brukerne. I løpet av de fire årene prosjektet varte endret prosjektorganisasjonen seg, samtidig som det ble opprettet flere undergrupper. Det siste året ble det også opprettet et arbeidsutvalg som bistod prosjektet i den daglige driften, og prosjektledelsen ble delt mellom praksis og forskning. Skissen nedenfor viser organisasjonskart for prosjektet slik det var organisert fra våren 2015.
Organisasjonskart
17
Partenes roller og oppgaver
Alle som har vært involvert i prosjektet står oppført med navn og kontaktinformasjon på en oversikt over ressurser for hver utviklingsarena. (Se vedlegg).
1.1.1 Prosjekteier
Prosjekteier har vært Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med NAV Sør-Trøndelag.
Prosjekteier har ansvar for drift og resultatoppnåelse i prosjektet. Det var forventninger fra direktoratet til prosjekteierne om at de skulle representere et breddesyn og et fugleperspektiv på prosjektet. Dette innebærer å se utover egne oppdrag og mål for å fokusere på å skape en varig verdiutvikling i arbeidet med å følge opp ungdom.
1.1.2 Styringsgruppe
Styringsgruppa har bestått av representanter fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, NAV Sør- Trøndelag, NTNU (og tidligere HiST), Trondheim kommune som også representerer Orkdal kommune, samt representanter fra brukerne:
* HiST ble fusjonert med NTNU fra 1.1.16 Styringsgruppas oppgaver har vært:
o Å gjøre nødvendige strategiske avgjørelser for å sikre at prosjektet utvikler seg i tråd med vedtatt prosjektplan og forskningsdesign.
o Vedta nødvendige og hensiktsmessige korrigeringer til prosjektplanen og forskningsdesignet.
o Å være det formelle kontaktpunktet med oppdragsgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Navn Tittel Rolle i styringsgruppen Organisasjonstilhørighet
Jan Vaage Fylkeslege Leder Fylkesmannen i Sør-
Trøndelag Arve Winsnes Assisterende
fylkesdirektør/
avdelingsdirektør utviklingsavdelingen
Nestleder NAV Sør-Trøndelag
Ingvild Heggstad
Rådgiver Kommunerepresentant
for både Trondheim og Orkdal
Rådmannens fagstab i Trondheim kommune
Solrun Valen Dekan Representant for
ledelsen ved NTNU*
NTNU Riina Kiik Professor/instituttleder Representant for
ledelsen ved NTNU
NTNU Hanne-May
Bruheim
Brukerombud Brukerombud Trondheim kommune
Marianne Wagelid
Brukerrepresentant Brukerrepresentant NAV Lerkendal
18 o Å vedta budsjettfordeling mellom partnerne i prosjektsamarbeidet (NAV, NTNU og
HiST) etter forslag fra arbeidsutvalget (fra våren 2015)
Styringsgruppa hadde innledningsvis hyppige møter, men behovet for møter har vært avtagende, og i det siste prosjektåret ble det avholdt 2 ordinære møter.
1.1.3 Arbeidsutvalget
Arbeidsutvalget ble opprettet våren 2015, og har bestått av styringsgruppens leder, nestleder, en brukerrepresentant, prosjektleder praksis og forskningsleder. I tillegg har koordinator for
styringsgruppa hatt sekretærfunksjon.
Arbeidsutvalget skulle ha en tettere oppfølging av prosjektet, og har hatt møter ca hver 6.uke.
Her er det gitt informasjon fra forskningsleder og prosjektleder praksis, knyttet til status og framdrift på den enkelte arenas handlingsplaner, budsjett og eventuelle avvik eller spesielle problemstillinger som må håndteres. Problemstillinger som ikke kunne løses på
utprøvingsarenaen skulle i første omgang diskuteres i arbeidsutvalget, mens større og/eller prinsipielle problemstillinger skulle tas opp med styringsgruppa. Det er skrevet referat fra møtene i arbeidsutvalget som er sendt til styringsgruppa til orientering.
1.1.4 Koordinator for styringsgruppen og arbeidsutvalget Koordinator har hatt følgende oppgaver:
o Innkalle til møter i henhold til plan
o Etterspørre innspill til saksliste, sette opp forslag på saksliste sammen med leder for styringsgruppa.
o Sende saksliste til møtedeltagerne sammen med relevante vedlegg, senest en uke før neste møte
o Skrive referat fra møtene
o Være kontaktperson for AVdir når det gjelder dialogmøter og sentrale nettverkssamlinger
o Ansvar for tilskuddsforvaltningen knyttet til PKU ved å:
I samarbeid med styringsgruppas leder sette opp budsjett for prosjektet.
Skrive fullmaktsbrev til tilskuddsmottagerne i henhold til vedtak i styringsgruppa og fullmaktsbrev fra AVdir
Følge opp og gi råd og veiledning knyttet til økonomi ved behov
Ta imot og vurdere økonomirapporter for foregående år o Rapportere på økonomi til AVdir, i henhold til krav i fullmaktsbrevet
1.1.5 Prosjektleder praksis
Prosjektleder praksis har hatt ansvar for NAVs bidrag i forsøket Praksis og kunnskapsutvikling i NAV i Sør-Trøndelag. Dette innebar faglig ansvar for at utvikling og fremdrift i arbeidet fra praksisfeltet er i samsvar med de rammer som er gitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet og
19 styringsgruppen. Prosjektleder praksis har hatt ansvar for at utviklingsarenaene når
resultatmålene på de områdene som omfatter NAVs bidrag, og rapporterer til prosjekteiere og styringsgruppen. Følgende ansvar og oppgaver har vært lagt til stillingen:
All virksomhet fra utviklingsarenaene styres på bakgrunn av godkjente prosjektdokument
Skriftlig statusrapportering til styringsgruppen på NAVs områder i prosjektet, i forkant av hvert styringsgruppemøte
Sikre at viktige avklaringer og spørsmål om prinsipielle valg med konsekvenser for prosjektet tas opp med styringsgruppen
Sikre skriftlighet i forhold til planer, oppfølgingspunkter og prosess
Det er en langsiktighet i valg og at berørte parter i NAV involveres i god tid før valg fattes
Samarbeide med forskningsleder om å koordinere arbeid som foregår på forskjellige områder i prosjektet
Ansvarlig for utarbeidelse av risikoanalyser for bidrag fra NAV og oppfølging av disse
Ansvar for rapportering fra praksisfeltet til Arbeids- og velferdsdirektoratet
Sikre løpende evaluering ved å følge opp praksisfeltet etter gitte rammer og føringer
Ansvar for budsjett og økonomiske rammer gitt til NAV Sør-Trøndelag
Ansvar for NAVs bidrag med å utarbeide kommunikasjonsplan og oppdatere prosjektdokumenter i samarbeid med forskningsleder
Etablere gode system for erfaringsdeling og læring i praksisfeltet og bidra med kunnskap og erfaringer fra andre relevante prosjekter i NAV.
Lede arbeidsgruppen og bringe saker videre til styringsgruppen
Delta i forskergruppemøter ved behov
Planlegge og ha ansvar for det faglige bidraget fra NAV i felles nettverkssamlinger for prosjektmedarbeiderne i fylket i samarbeid med forskningsleder
Ansvar for intern informasjon til prosjektdeltakerne. Praksisfeltet og forskningsleder gis anledning til å utarbeide egne punkt i infomeldingene.
Sikre at praksis og kunnskapsutviklingen i de utvalgte NAV-kontorene er i tråd med det øvrige utviklingsarbeidet i NAV i Sør-Trøndelag.
Koble på og samarbeide med aktuelle interne ressurspersoner i NAV etter behov.
Sørge for at aktuell erfaring og kunnskap spres i organisasjonen
Gi tilstrekkelig og hensiktsmessig informasjon om forsøket til ansatte og ledere i NAV og eksterne samarbeidspartnere underveis.
Bidra i videreutviklingen av innholdet i programmet på nasjonalt nivå, sammen med forskningsleder
Ansvar for at publiseringer fra prosjektet er meldt til prosjektledelsen i Arbeids og velferdsdirektoratet i henhold til sperrefristen.
Bidra til god mediehåndtering fra prosjektet i henhold til NAV sin mediestrategi, i samarbeid med ledelsen, partene og kommunikasjonsrådgiver i fylket
Følge opp brukerråd og bidra til utvikling av partssamarbeidet med brukerrepresentantene, i samarbeid med NAV Lerkendal
20
Bidra med kunnskap og erfaringer fra andre relevante prosjekter i NAV
Samarbeid med praksisarenaene for å sikre medinnflytelse, slik at man oppnår gjensidig kommunikasjon, læring og inspirasjon.
Bidra til erfaringsdeling og gjensidig informasjon mellom utviklingsarenaene
Sikre god lederforankring på utviklingsarenaene
Følge opp og sørge for at NAV sine oppgaver i forløpsstudien blir ivaretatt. Samle inn data og kode disse før oversendelse til forskere og direktoratet. Være NAVs
kontaktperson If til direktoratets statistikkavdeling.
Sikre brukermedvirkning på de lokale arenaene
Sammen med aktørene sikre at NAV får beskrevet et læringsmateriell som er nyttig for videreformidling av erfaringer fra utprøvingene
1.1.6 Forskningsleder
Forskningsfaglig har hatt ansvar for forskningen ved å styre, lede og koordinere
forskningsprosessen, og slik sikre kvalitet på forskningen i prosjektet. Forskningsleder skulle sikre at forskningsaktivitetene foregikk i samsvar med godkjent forskningsdesign og
vitenskapelige kvalitetskriterier. Av praktiske og faglige hensyn kunne det være nødvendig å foreta revideringer innenfor forskningsdesignet. Store endringer innenfor forskningsdesignet som eventuelle nye studier eller ikke gjennomføring av planlagte studier skulle tas opp i styringsgruppen. Det vises for øvrig til forskningsdesignet som beskriver forskningsaktiviteter T0, T1, T2 og T3.
Forskningsleder har hatt det overordnet ansvaret for følgende aktiviteter:
Refleksjon og dialog mellom praktikere og forskere om spissing av utprøvingene og problemstillinger knyttet til utprøvingene
Dataproduksjon (datainnsamling ved individuelle intervju, fokusgruppeintervju, refleksjonsnotater, refleksjoner/workshop) som er tilpasset utprøvingene og handlingsplanene på den enkelte utviklingsarena.
Tilbakemeldinger fra forskningen til praktikere ved at det legges opp til dialog og refleksjon om analysene
Samarbeid med utviklingsarenaene om nødvendig skriftlig dokumentasjon i tråd med forventninger fra AVdir, jf. krav om dokument formidlet 11.02.105
Samarbeid mellom forskere og praktikere slik at dataproduksjon tilbakemeldinger kan gjennomføres
Tilbakemelding som brukere deltar på. Dette foregår i samarbeid med prosjektleder og delprosjektleder
Bistå i implementering av kunnskap i læringssystemer som utvikles i praksis
All virksomhet i prosjektene styres på bakgrunn av godkjente prosjektdokument
Statusrapportering til styringsgruppen
Sikre at viktige avklaringer og spørsmål om prinsipielle valg med konsekvenser for prosjektet tas opp med styringsgruppen
21
Ansvarlig for utarbeidelse av risikoanalyser for forskningens bidrag og oppfølging av disse
Sikre rapportering/tilbakemelding fra forskningsarbeidet i henhold til framdriftsplan og rapporteringskrav.
Samarbeid med prosjektleder praksis. Forskningsleder samarbeider med prosjektleder praksis om å koordinere arbeidet mellom forskning og praksis og rapporterer til styringsgruppen 4-5 ganger pr år. Forskningsleder deltar i prosjektledelsen med prosjektleder. Andre oppgaver er å delta på dialogmøter med AV-direktoratet, styringsgruppe samt arbeidsgruppe, forskningsgruppemøter, nasjonale og lokale nettverkssamlinger mv.
1.1.7 Forskergruppe
Involverte forskere har hatt fire – seks møter pr år der vitenskapelige spørsmål har vært diskutert, som for eksempel ulike teoretiske spørsmål, forskningsmetodiske- og etiske problemstillinger, dataproduksjon, dataanalyse og formidling. Forskergruppen ble ledet av forskningsleder, og agenda for møtene ble bestemt av forskere og forskningsleder. Forskerne har brakt analyser og resultater videre til utviklingsarenaene og andre relevante fora. Ved behov har saker vært løftet til videre beslutning i styringsgruppa.
Forskernes rolle har vært å ha ansvar for det forskningsfaglige bidraget i prosjektet, herunder å fremskaffe en ny oppdatert kunnskapsoppsummering gjennom kartlegging av status i fylket på utfordringer knyttet til ungdommers arbeidsdeltakelse, basert på undersøkelse i alle NAV- kontor og med brukere og videregående skoler
1.1.8 Arbeidsgruppe
Arbeidsgruppen har bestått av utvalgte kontaktpersoner fra forskning og praksis, og har vært ledet av prosjektleder praksis. Representant fra faggruppen for ungdomssatsing ved NAV Sør- Trøndelag deltok i arbeidsgruppen i 2016 for å sikre læringssløyfe i NAV Sør-Trøndelag.
Arbeidsgruppens oppgave har vært å bidra til kvalitetssikring av en samlet utvikling i prosjektet som helhet. Arbeidsgruppen har diskutert og delt erfaringer mellom aktuelle utprøvinger.
Dersom det har vært behov for avklaringer har det blitt fremlagt forslag for arbeidsutvalget eller videre til styringsgruppen. Prosjektleder praksis har hatt rapporteringsansvar fra arbeidsgruppen til arbeidsutvalget og styringsgruppen.
1.1.9 Praksisfeltet, oppgaver for deltakende NAV-kontor
De utvalgte NAV-kontorene har hatt et særlig ansvar for å planlegge og følge opp aktiviteter knyttet til utprøvingene:
Rekruttere deltakere som skal være med i utprøvingen.
Gjennomføre og evaluere utprøvingene
