fi~K(J~ GANG

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN

2 7.

J

U LI 1 9 6 7

30

)

fi~K(J~ GANG

27.

j U LI 1967

53. ÅRGANG

30

A V l N N H O L D ET l D E TT E N R.:

Side

Fiskeri inspektørenes kvartalsberet-

ning .. . . . .. .. . . .. . . .. . . 524 Foreløpige oppgaver fisk omsatt av

Norges Råfisklag . . . 526 Utførsel av viktige fisk og fiske-

produkter fordelt på land . . . 531

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Rådstuplass 1 O

Bergen Telefon: 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 15125/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,oo pr.

år. Øvrige utland kr. 31 ,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

520

Fiskerioversikt for uken som endte 22. juli 1967.

Værforholdene var overveiende bra i uken som endte 22.

juli. Fiskeriene går sin gang, somme under feriepreg. Det fiskes forholdsvis bra i Finnmark og Troms, og godt seifiske meldes det om fra flere distrikter, således fra Bø i Vesterålen og innen- for strekningen Sør-Helgeland-- Nordmøre. Aktiviteten i kyst- qsket forøvrig fra Møre er heller liten, likedan fra Sogn og Fjordane, men det tas fortsatt til dels gode bankfangster. Makrel- fisket foregår nå hovedsakelig med dorg. l Nord-Norge fore- gikk det også i beretninsuken fE:itsild- og småsildfiske bare en dag. Lenger sør har det ikke vært noen stans i disse fiskerier, som forøvrig var spredte og av moderat omfang. Brislingfisket har etter ferieinnstillingen slått godt til i Sunnhordland, Har- danger og til dels i Nordfjord. l Nordsjøen begynnte fisket på ny den 22. juli kl 24. Ved Island tas det nå litt garnsild og på Bjørnøyfeltet ujevne snurpefangster.

Fisk m.v. utenom sild, brisling og øyepål.

Finnnwrk: Det meldes at fiskeforholdene var gode, av- setningen enkelte steder noe treg. Ukefangsten nådde opp i 2 208 tonn fisk og 18,7 tonn reke sammenliknet med 2 329 og 18,7 tonn forrige uke. I fisket deltok det

685

båter, hvorav 13 trålere,

665

motorfarkoster og 7 åpne båter med en samlet besetning på l 412 mann. Uken før deltok det 612 fartøyer med i alt l 624 mann. Det ble landet 845,8 tonn torsk, 789 tonn hyse,

457,3

tonn sei, 4,1 tonn brosme, 1,4 tonn kveite, 1,3 tonn flyndre, 13,4 tonn steinbit, 19,2 tonn uer og 76,8 tonn blåkveite. En hadde samlet leverutbytte på 366 hl.

Troms: Det meldes om ukefangst på l 200 tonn fisk og reke mot l 513 tonn uken før. Fangsten besto av 24 tonn torsk, 489 tonn sei, 2 tonn lange, 18 tonn brosme, 663 tonn blåkveite, 2 tonn uer og 2 tonn reke.

Vesterålen: Andenes melder om uketilgang på 120 tonn sei, 3 tonn uer, 2 tonn torsk, l tonn diverse fisk, i alt 126 tonn, og det opplyses at fiskeforholdene var mindre gode.

Fra Bø derimot meldes det om ideelle forhold, og et uke- utbytte av sei på 448 tonn tatt med not og juksa. For øvrig hadde snurrevadbåter fangster opptil l

500

kg torsk.

Sør-H eigeland-Sør-Trøndelag: Fiskeutbyttet i uken som endte 15. juli ble 424,1 tonn, hvorav 45,1 tonn torsk, 313,9 tonn sei, 1,3 tonn lyr,

5,2

tonn lange, 46,9 tonn brosme, 2,4 tonn hyse, 4,8 tonn kveite, 1,3 tonn rødspette, 2, 7 tonn uer og

0,5

tonn steinbit. Det meldes at seifisket i distriktet gir bra utbytte. I uken til 22. juli bel det lås- satt 310 tonn og håvet 97 tonn.

F. G. nr. 30, 27. juli 1967

fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar - 22. juli 1967.

Anvendt til

Fiskesort Meng-_r_sin_g_o---:-g-!r_y_sin_g__{1 .}

l

_{. Herme-}

l

_Opp-

de

l

Saltmg Hengmg tikk maling

Rund Filet

l

^tonn

^l

^{tonn tonn tonn}

Skrei. . . ²8 8121 777 4646 1S83 Loddetorsk . ⁴45 467 l 906 14 204 2 S80

tonn tonn tonn l 806

26 75S 22

Annen torsk. 41381 sos ! 2 6091 146 Hyse • • • . o. 12 1521 2 538 7 7361 94 Sei ... 5 900, 121 3 571 3S3 Brosme

....

3071

l SOl ^l

Kveite ... lSO - l

Blåkveite ... 6031 603

87S 3

1435 324 2S

l 840 15

307

Flyndre .... ₇₇₁ 77 Uer ... 725 72S Steinbil .... 367 367 Reke ... 576 576

Annen fisk 10 lO

l

I alt 1¹79 28418 355 J32 76614 7 56 :¹¹33 0181 324

l

⁵⁶⁵

« p1. 23/7-66192 88218 6S8

ls3

o1416 320 !24 8421

-l

⁴⁸

« pr. 24/7-65181 71418 853 149 10813 7 50 119 9121

-l

⁹¹

1Lever 46S64 hl. ²Tran 1179 hl, rogn 249 hl, herav saltet 122 hl og fersk 127 hl. ³ Herav rotskjær av loddetorsk 1926 tonn av annen torsk 35 tonn, og av sei 178 tonn. ⁴Tran 13622 hl. Rogn 174 hl, herav saltet 162 hl, fersk 12 hl. ⁵ Til dyrefor.

Levendefisk: Fra Levendefisldagets distrikt ble det

i uken ført til Trondheim 6 tonn levende småsei og til Bergen 7 tonn. Dessuten mottok Hordaland 12 tonn levende småsei fra levendefisldaget og Sogn og Fjordane. I Hordaland hadde en for øvrig levende- fiskutbytte på

L1

tonn og

i

Rogaland på l O tonn.

Møre og Rmnsdal: Nordmøre melder om tilgang

på 796,4 tonn fisk

i

uken som endte 15. juli. Heri inngikk 11,3 tonn torsk, 757,4 tonn sei, l tonn lyr, 9,4 tonn lange, 10,4 tonn brosme, 2,6 tonn hyse, 1,3 tonn kveite, l ,3 tonn uer samt litt rødspette, skate m. m. Om seifisket på Nordmøre i uken til 22. jul i opplyses det at 26 snurpefangster på 3-40, i alt på 480 tonn ble låssatt og at 17 fangster på l ,5 til

50

tonn, i alt på 270 tonn ble håvet. Fra Eggakanten ble det innbrakt to linefangster på

5,5

og 31 tonn brosme og lange m. m. Sunnmøre og Romsdal melder om ukefangst på 681 tonn fra nære bankfarvann og fra kysten. Kystfisket med snurrevad og andre red- skaper er lite grunnet små priser. I kvantumet inn- gikk 8 tonn torsk, 3 tonn sei, 372 tonn lange, 9 tonn blålange, 243 tonn brosme, 27 tonn hyse, 13 tonn kveite, 0,4 tonn gullflyndre, 0,3 tonn hå, 12 tonn skate og 4,3 tonn diverse fisk.

F. G. nr. 30, 27. juli 1967

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar- 22. juli 1967.

Anvendt til

Fiskesort

M~:g-

Ising og frysing l Sal-l Hen-]

Her-~

^Dyre-

Rund

l

^{Filet ting ging}

tikk

^for

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... ¹6003 449 1429 3 47S 6SO

Annen torsk. 4 418 154 1 592 1268 1404 Sei ... 4 548 37 l 744 253 2 S14

Lange ... 153 44 97 12

Brosme .... 1 S9S 92 l S03

Hyse • • • o . o 853 144 SS6 lS3 Kveite ... 39 30

Blåkveite .. 8 1.59 3 039 5 120 Flyndre .... 15 15 Uer ... 354 84 270 Steinbit .... 48 16

31

l

^l

Annen ... 16 s 11

Reke ... l SS9 l 343 216

I alt ... 127 760 is 325 !10 78615 185 16 237

l

^{216 11}

« pr. 23/7-66132 S86js 994 113 871 J6 536 is 870

l

^31S

« pr. 24/7-65/26 430 17 768 19 296 13 285

Is

⁶⁹⁸

l

³⁸³

1 Damptran 1889 hl, lever 773 hl. Rogn 1683111. Herav saltet 152 hl og fersk 1531 hl.

Fjerne farvann: Et linefartøy kom til Ålesund fra

Newfoundland med 220 tonn salttorsk og 3 tonn frossen kveite. Fremdeles er det enkelte fartøyer som ikke har avsluttet første tur til nordvest-atlantiske farvann.

Sogn og Fjordane: Driften er for tiden ikke særlig

omfattende. Ukefangsten ble 97,3 tonn og besto av 5,4 tonn torsk, l tonn hyse, 64,3 tonn småsei, 5,2 tonn lyr, 7 ,l tonn lange, 2,2 tonn brosme, 0,2 tonn kveite, 1,5 tonn skate, 0,8 tonn flyndre, 4,7 tonn hå og 4 tonn diverse fisk. I distriktet ble det dessuten levert en Grønlandsfangst på 238,3 tonn saltet torsk og 2,9 tonn saltet brosme. Fartøyet hadde først an- løpt Ålesund.

Horda! and: I fylket ble ukef angsten 35 tonn, hvorav

3 tonn levende småsei og l tonn diverse levende fisk, samt av død fisk 2 tonn sei og lyr, 4 tonn torsk, 11 tonn lange og brosme, 2 tonn hå, 4 tonn diverse og 8 tonn reke.

Rogaland: Her ble det landet 160 tonn fisk, hvorav

l O tonn levende og 150 tonn sløyd fisk.

Slwgerakkysten hadde ukefangst av fisk på 60 tonn

og Oslofjorden 4 tonn, som ble omsatt gjennom Fjordfisk. Sistnevnte leverte dessuten nærmere 9 tonn ål.

521

Fisk brakt i land i Vesterålen- Nord-Helgeland 1. januar-8. juli 1967.¹

tiden Fisk brakt i land i området Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag i tiden 1. januar-15. juli 1967.¹

Uken til 8/7 1967 I alt pr.

1/7 1967 I alt pr.

8/7 1967

l

Meng- de Fersk

tonn tonn

1647 112

Anvendt til Salt- Heng- Fryst ing ing

tonn tonn tonn

867 243 412

1 Ifølge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

Her- Opp- me- mal- tikk ing tonn tonn

- 13

473

486

2 Dessuten av sjøltilvirket fisle pr. l /7 204 tonn tørrfisk og l tonn saltfisk pr. 8/7 217 tonn tørrfisk og 4 tonn saltfisk.

Makrellfisket:

Not- og snurpefisket under land er for tiden lite og garnfisket er på det nærmeste opp- hørt. Hovedtyngden av ukefangsten på 207,5 tonn var blitt tatt med dorg.

Shalldyr:

Av reke hadde Fjordfisk 3 tonn kokte og 3,5 tonn rå, Skageralcfisk

5

og 9 tonn, Rogaland Fiskesalgslag 30 tonn kokte og 20 tonn rå. Sistnevnte inkluderte

5

tonn Fladenreke. Enn videre melder Hordaland om 8 tonn reke, Troms om 2 tonn og Finnmark og 18,7 tonn.

Sild, brisling og øyepål.

Feitsild-

og

småsildfishet:

I Nord-Norge hadde det foregått· fiske om lag l døgn, da ny fangststopp gjeldende fra 20. juli kl. 14 til 25. juli kl. 24 ble innført. Fangsten ble 209 630 hl, hvorav tatt nord av Vardø 194 280 hl feitsild, tatt i Troms 2 350 hl småsild og i Nordland 400 hl feitsild og 12 600 hl småsild. Av silden i Nordland ble l O

050

hl fisket i Helgelandsdistriktet.

Buhobnsråsa-Stad:

Ukeutbyttet oppgis å ha vært l 156 hl feitsild og 4 438 hl småsild, hvorav til mel og olje henholdsvis 789 og 3 946 hl, til agn 160 og 91 hl samt til innenlandsbruk 207 og 27 hl. Av sn1.åsild ble det dessuten levert 3 7 4 hl til hermetikk.

Sør for Stad meldes det om opptak i uken av 380 hl småsild og 36 hl feitsild. Imidlertid ble elet på Bjørnefjorden stengt ca. 10 000 skjepper mussa.

N ordsjøsildfisket

har som kjent vært innstillet grunnet ferier, men tok til igjen fra og med 23. juli.

522

Anvendt til

Fiskesort ¹ Ising Her-

Fiskerne Mengde l og fry-· · Sal- Hen- me- og

/ sing ting ging tikk ^dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Skrei • • • • • • o . o - - - - - -

Annen torsk

...

3 904 2 256 316 1270 60 2 Sei ... 3 033 l 025 167 l 795 44 2

Lyr

...

74 73 - l - -

Lange . . . o. 219

l

6 122 91 - -

Blålange ^{• • • o • •} 32 13 6 13 - -

Brosme ... 1 057 3 151 902 l ^-

Hyse ... 276 266 - 6 4 ^-

Kveite . . . 112 112 - - - -

Rødspette ... 39 39 - - - -

1\tiareflyndre ... l l - - - -

Uer ^o • • • • • • • • • 81 79 2 ^- - -

Steinbit ... 11 11 - - - -

Skate og rokke. 1 l - - - -

Håbrann ... ^{- - - - - -}

Pigghå • • • • • o . 24 24 - - - -

Makrellst01je

..

- - ^- - - -

Annen fisk

.

... 41 40 l - - -

I alt ...

·l

^{2 8 905}

l

3 949 : 765 14 078

l

109

l

4

« 16/7 1966 1 10 708

Is

471 ₁1123 13 943 1 142

l

29

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 1251 hL Tran 51 hl. Rogn 523 hl.

Imidlertid har det vært meldt at et par islandske snurpere er kommet til Færøyane fra Egersunds- banken med 4 7 00 og 2 900 hl.

Fjordsild:

Skagerakfisk melder om tilgang på

~1

tonn fjordsild, som ble omsatt fersk innenlands.

Islandssild:

En del norske drivere opererer nå ut- for Øst-Island, hvor fangstene er ganske små. Natt til 24. juli lå de imidlertid på opptil 10 tønner og silden var av fin kvalitet. Fisket foregikk da i om- rådet 66° 40' Nord og l 0° Vest. Snurpere og fabrikk- skipet Kosmos IV befinner seg på et felt nordvest av Bjørnøya, hvor det er meget sild til stede, men den står dypt og fisket blir ujevnt. Etter hva det opplyses skrider fabrikkskipets produksjon frem på tilfredsstil- lende måte, og utgjorde 24. juli 8 400 tønner saltet vare og 200 tonn frossen sild. I ukens løp ble det dessuten av snurperne ført

50

700 hl til fabrikker i Nord-Norge. Det kan også nevnes at et snurpefartøy kom til Måløy med et parti sild, som var blitt lake- saltet på tank. Også denne var blitt tilvirket på samme felt.

Brislingfisket:

Siden fangstinnstillingen på grunn av ferie i industrien ble opphevet har det foregått bra fiske i Sunnhordland, Hardanger og Nordfjord.

F. G. nr. 30, 27. juli 1967

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar- 15. juli 1967.1

Anvendt til

Fiskesort M _{eng e} d Ising

l

_Sal-

l

_Hen-~

^l Her-~

Fiskemel

og fry-, me- og

l sing 1 ting , ging tikk dyrefor

Skrei ... . Annen torsk .. . Sei ... . Lyr ... . Lange ... . Blålange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette .... . Mareflyndre .. . Ål ... . Uer ... . Steinbit ... . Skate og rokke.

Håbrann .... . Pigghå ... . Makrellstørje ..

Annen fisk ... . Hummer .... . Krabbe ... .

tonn

32910 9 783 19 535 69 7 289 191 2 966 755 443 25 l 46 15 87 835 326 13

tonn

l

^tonn

1441 \ 613 2 210

l

7 316

tonn 12 37 6 107 10 228 2 984

65 1911

4 5 2161 191 2 697

690 65

443 25 l 46 15 87 805 315 13

30 11

162 269

tonn 844 220 30

tonn

186

I alt ... ;² 45 289 1 14174: 26 371 3 46411 094 1 186 Herav:

Nordmøre 13 532 4 427 ⁴5 381 3 244

l

294 186

Sunnmøre og

l

Romsdal . . . . 31 757 9 747 ⁵20 990 220 800 I alt 16/7 1966

l

^{42 930} 115 418124 634jl 518 11176 l 184

« 17/7 1965 l 44 096 l15 076123 09612 123 l1

on

l2 724

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72%. ² Lever 784 hl. ³ Damptran 1012 hl. Rogn 1807 hl~

herav saltet 577 hl, fersk 1230 hl. ⁴ Herav 826 tonn saltfisk o:

1421 tonn råfisk. ⁵ Herav 3624 tonn saltfisk o: 6233 tonn råfisk.

Det er blitt innmeldt låssatt ca. 98 000 skjepper.

Ukeopptaket ifølge Noregs Sildesalslags oppgave ut-·

gjorde bare 3 730 skjepper, hvorav l 230 skjepper til hermetikk og 2

500

skjepper til mel og olje.

Fra distriktet Buholmsråsa-Stad meldes det om opptak av

443

hl brisling i siste uke. Den var hoved- sakelig blitt fisket på Sunnmøre.

Annet råstoff: I distriktet Buholmsråsa-Stad ble det i uken levert l

496

hl øyepål til mel og olje. Sør for Stad ble det levert

466

hl tobis til olje og levert l 881 hl øyepål og annet, hvorav

394

hl til f6r og l 487 hl til mel.

F. G. nr. 30, 27. juli 1967

fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar- 15. juli 1967.¹

Av dette til Fiskesort I alt

Ising og _.

l . l

_saltm ^heng-~ _. ^her· _.

l

^opp-_·

frysmg g mg metlkk mahng

- - - ·

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk

...

¹⁵¹⁴ 1324 190

-

^-

-

Sei ... 2 388 845 1267 276 -

-

Lyr

...

^{126 126 - -}

- -

Lange ... 1214 - 1214

- -

^-

Brosme

....

⁴³¹

-

^{431 -}

-

^-

Hyse

...

^{134 134 -}

-

^-

-

Uer ... l - l - -

-

Kveite ... 20 20 -

-

^-

-

Rødspette

..

^{34 34 - - - -}

Skate

...

^{87 87 - - - -}

Pigghå

....

^{7145 7 145 - -}

-

^-

Makrellstørje -

- - - -

^-

Ål

...

^- - -

-

^{- -}

Hummer ... 8 8 - - -

-

Krabbe ....

-

^{- - - -}

-

Annenfisk .. 223 223 - -

-

^-

I alt ... 1² 13 325 9 946 13103 l 276 l - l

«pr.l6/7-66 l 11787 8 894 l2 890 l - l - l 3

«pr. 17/7-65 l 13 669 10 735 l2 934 l - l - l

l Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

2 Lever 1180 hl. Rogn 458 hl.

Summary.

In the week ending ]uly 22nd the weather con- ditions were mostly good. The fisheries proceed somewhat reduced by summer holidays, boat over- hauling a.s.o.

Reports front Finnmark tell of landings amounting to 2 208 tons of wet fish compared with 2 329 tons the preceeding week. Troms had landing of

^l

200 tons compared with

l

513 tons. Several districts re- port of pm·tly considerable catches of saithe by purse seiner. Sunnnwre og Romsdal is well supplied with ling, cusk and same halibut and skate from the northern North Sea Grounds and a vessel arrived from Newfoundland with 220 tons of salted c od and 3 tons of halibut.

In North Norway one day' s fishing resulted in landings of 209 630 hectolitres of herring of which 194 280 hectolitres were taken at sea north of Vardø.

The North Sea fishing for herring and mackerel was taken up again from ]uly 23rd after a stoppage lasting 3 weeks during holidays within the meal and oil industry in Western Norway. From the areas east of Iceland only very small driftsnet catches are reported. A fleet of purse seiners is operating in waters west of Bear Island. From this area 50 700 hectolitres herring were landed.

Good sprat fishing took place in different west Norwegian fjords.

523

Makrellfisket.

¹

1967 Anvendelse

----;tiden

l

10/7-15/7 tonn

Fersk innenlands ... . 129

Fersk eksport ... . 32

Frysing, rund ... . 51

Frysing. fileært ... . 40

Frysing, sløyg ... . Salting ... . Hermetikk ... . 2

Agn ... . 5 Dyre og fiskef6r ... .

Røking ... .

I alt 15/7 tonn 2122

835 2 890 581 l 369 l 845 492 l 634 332

1966 I alt pr. 16/7

tonn 2 267 l 025 1676 377 1299 l 789 421 997 594

Diverse ... . 7 11

Mel og olje ... · . · · 1 2 334 584 135 716 I alt

l

²⁵⁹

l

^{346 691}

l

^{146 172}

1 Etter oppgaver fra Norges Makrellag SfL.

2 Levert til sildemelindustrien.

Finnmark, 1. kvartal 1967.

Fiskeriinspektør Rudolf Olsen, Vardø.

Også 1967 begynte med dårlige vind- og værfor- hold langs hele kysten av Finnmark så vel som på bankene, hvilket i høy grad medførte urasjonell drift praktisk talt for hele flåten. Selv om en ikke hadde en så lang og intens frostperiode som tilfellet var i begynnelsen av 1966, har det vært storm og ustabilt vær, og høyeste antall sjøvær i januar ligger for noen fartøyer på 7-8 sjøvær, mens de aller fleste har mindre.

De fartøyer som kom i drift umiddelbart over nyttår kunne konstatere ganske rikelige mengder av fin fisk på de forskjellige felter - særlig hyse og torsk, kanskje mest torsk, men som før nevnt van- skeliggjorde vind- og værforhold en rasjonell drift.

Også i dette kvartal har det deltatt en del til- reisende fiskeflåter fra andre av de nordligste fylker i vinterfisket i de forskjellige fiskevær i Finnmark, men det er nærmest åpenbart at denne deltakelse blir mindre, spesielt gjelder dette deltakelsen i ha- lingsdrifta utafor Finnmark både før jul, og i selve vinterfisket etter nyttårsskiftet. Gledelig er det imid- lertid å kunne konstatere at en del tilreisende flåter gjerne deltar i det nære kystfisket, og dette betyr sjøl- sagt meget for tilreisende og for arbeidslivet i land.

524

Det er i dette kvartal pr. 20. mars, fra hvilken dato våroppsynet ble satt, fisket opp og ført i land i Finnmark i alt 12 273 tonn fisk mot 13 559 tonn til samme tid foregående år.

Herav er fisket på trål 5 128 tonn, på nner 2 7 48 tonn, på garn og not 3 328 tonn og resten l 069 tonn på juksa. I tillegg hertil er det fisket opp

86

tonn reke mot 115 tonn foregående år til samme tid.

Vinterens garnfiske må stort sett betegnes som dårlig i år, hvilket for en del kan skyldes vanskelige strømforhold over til dels lange perioder.

I vinterfisket regner en med at det har deltatt ca. gjennomsnittlig 350 båter med tilsammen

l

400 mann, hevar har det deltatt ca. 20 trålere.

Loddefisket begynte i år usedvanlig tidlig og de første loddefangster ble brakt inn til Vadsø Sildolje- i abrikk den

l

7. februar mot 4.-5. n1ars i 1965 og 1966. Det er vel unødvendig å fortelle hvilke enorme loddemengder som har søkt opp til kysten av Finn- mark i år, - det er sikkert godt kjent fra presse og kring kasting.

Også i år oppsto det ganske snart leveringsvanske- ligheter, samtidig som det var en absolutt mangel på tilstrekkelig føringsflåte, hvilket medførte at snur- perne i år som tidligere måtte føre fangstene fra Finnmark over lange distanser, ja helt frem til Kristiansund. At dette har vært et veldig tidsspille og representerer et stort økonomisk tap for fiskerne er i alle fall sikkert nok.

Med de erfaringer en har høstet når det gjelder loddefisket i de senere år kan en n1ed ganske be- stemthet uttale at det må være riktig å bygge i alle fall 2 fabrikker til i Øst-Finnmark. Sjølsagt er ikke alle leveringsvanskeligheter dermed slutt, men det vil for snurpeflåten bety overordentlig meget i spart tid og økonomisk vinning. Til den 31. mars d. å. er det ført i land til fabrikkene i Finnmark i alt

l

07 3 541 hl lodde fordelt slik:

Vadsø Sildoljefabrikk. . . . . . . . Si-Fi, Honningsvåg . . . . . . . . Nordkapp Fiskeindustri, Honningsvåg> . Njord, Øksfjord . . . . . .

346 027 hl 383 198

»

207 632

»

136 684

»

Hvor meget lodde som er fanget på kysten av Finnmark og ført til fabrikkene utenom fylket har en ikke nå full oversikt over, men det er i alle fall store mengder det her er tale om.

Ellers er det ikke meldt om uhell under årets loddefiske.

På Øst- og N ordbanken var det en tid vanskelig- heter for halingsflåten forårsaket av stor trålervirk- somhet, enkelte døgn oppsto det også ganske betyde-

F. G. nr. 30, 27. juli 1967

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell uken 17/7-22/7 og pr. 22/7 1967.

Brukt til I uken I alt ___!'ersk, isiil!L__I Frysing

l

^{S It'}

l ^Herme-~

^{Dyre- og}

l

^{Mel og}

Eksport

l

Innenl. Konsum

l

^{Agn a mg tikk fiskef6r olje}

l

t

Feitsildfiskernes Salgslag, Hl Hl Hl Hl Hl Hl Hl Hl Hl Hl

Harstadkontoret (Grense Jalmbselv - Buholmsråsa)

Feitsild ... 181 803 l 643 164 - 829

-

^{4 559 90 57 -} l 637 629

Småsild ^{• • • l • • • l • •} 14 991 863 719 - 7 - 55 - 3 905 - 859 752

Lodde • • • • l • • • • • • - 4155 2521 ^- 152 - - - 4 155 100

Øyepål ...

-1

¹⁶⁹

_=l

^{- - - - - 50 119}

Tobis ... - 43 43 - - - ^{- -} -

I alt ...

l

196 79416 662 3471

-l

^{l 0311}

-l

^{4 6141}

gol

3 9621 5016 652 600 Feitsildfiskernes Salgslag,

l l l

Trondheimskontoret.

(Buholmsråsa- Stad)

293 5601

Nordsjøsild • • • • l . l 293 560

Feitsild ... l 156! 27 2471 l 644 l 632 155 14 591 935 8 290

Småsild ... 4 4381 46 321 41

l

0~1

^{5 18 214 271 26 773}

Øyepål ... l 496 22 1:21

=l

^{22 121}

Tobis ...

-l -,

I alt ...

l

7 0901 389 2491 l 6441 l 6731 1551 15 6081 9401 18 2141 2711 350 744 Noregs Sildesalslag

3 53011 552 218

a o

^l ₂

51~1

(Sør for Stad)

Nordsjøsild 29 350 10 127 ^- 2 457 - l 507 688

Feitsild ... 36· 48 - - lO 36 - - -

Småsild • • • • • • l • • • 3801 8 493

8~1

^{4 063 - 481 348 l 893 250 l 004}

Øyepål ... 1881 794911 ^{- -}

=l

^{- - 45 511 33 980}

Tob~ ... 466, 6 373 - - - 6 373

I alt ... ·

l

6 29311 646 6231 30 2371 2 5661 4 3501 45 76111 549 045

I alt: ^l

3 530! l 845 7781 29 3501

sol

Nordsjøsild ^{• l} • • • • • 10 127 2 516 - 2 4571 - I l 801 248

182 995, l 670 4591

Feitsild ... l 644 2 461 165 19 152 l 061 57 - l 645 919

Småsild ... 19 8091 918 533 887 4 111 - l 120 353 24 012 5211 887 529 Vintersild ^{• • • l • • • l - l} 3 985 060 163 124 21 260 345 757 16 532 ²217712 87 650 -13 133 325 Islandssild ... 50 7001 74 3721

9341

- - - 74 372

Fjordsild ^{l l} • • • • • • • 4 2 887 818 703 121 420 - - -

Sild i alt¹ • . . . • . • •

·l

257 03818 497 0891 195 9391 28 7301 356 7521

» » pr. 23/7-66 8 705 371 244 8661 39 994 475 576

---~--~----~~---~,---~---~----

39 3321 219 5461 114 1761

52 894 211 124 121 181 52117 542 393 16 7 559 720

-- - - - 4 155 100

Øyepål . . . 3 377 101 781 - - - 45 561 56 220

- - - - 6 373

Lodde ...

1

1

-~4

^{155 2521 152}

_1_, _o_b_is_. _. _· ._._. _· _· ._._· _· --;--. __ 466 6 4161 43

I

>~ltp;.·23i7·.:_·66

^..

·l

^{3 8·-4-3}

'1 !-i~-~-~-~---;~~,---=-i-1---l-~- ⁵ +-1---=-cl-- =l =l

45 56114 217 693 34 009 4 093 836 Brisling, skjepper .. 5 945 379 4891 l 264 -

» pr. 23/7-66 369 055 4 521 -

Makrell, tonn ... 259 382 1871 835 2 126

» pr. 23/7-66 153 065 l 025 2 267

- - -

- - 2 790

4 847 l 634 l 845 3 363 997 l 789

367 896 l 384 329 761 l 085

492 332

421 -

8 94 30 89 370 07 143 20 5 8 6 3

1 Da summen også tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke ⁱ samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningslag. ² Herav 64 835 hl til røking.

lig redskapstap på grunn av dette. En del redskaps- tap er anmeldt til politiet, og sakene vil vel bli behandlet i trålernemnda.

Det har også vært en del trålervirksomhet på kysten, men etter rapporter fra oppsynsbetjentene

ⁱ

det sivile sjøoppsyn har trålerne vist større varsom- het, og brukskollis joner og redskapstap har nesten ikke forekommet.

Av foranstående vil det gå frem at det oppfiskete kvantum fisk og reke er noe mindre i dette kvartal enn tilsvarende kvartal i fjor. Dette kan skyldes

F. G. nr. 30, 27. juli 1967

urolige værforhold, men sannsynligvis har det også vært mindre fiskemengder til stede. En håper imid- lertid at vårtorskefisket vil bli av en slik art at det kan rette opp det tapte, og dermed også rette opp den økonomiske stilling for fiskerne, tilvirkerne og produksjonsarbeiderne.

Finnmark, 2. kvartal 1967.

Fiskeriinspektør Rudolf Olsen, Vardø.

En kan innledningsvis si at vind- og værforhold stort sett i ovennevnte periode har vært meget bra,

525

Foreløpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfisklag pr. 1. juli 1967.

¹

Råfisk pr. l /7 1967 Råfisk Sjøltilvirket fisk pr. 1/7-1967 Små-

Distrikter (prissoner) pr. kval-

Fersk l Frys-l Heng-l

~alt-l Opp-l

I alt 2/7 Tørr-l Salt- kjøtt

mg mg mg malmg 1966 fisk fisk

Tonn Tonn Tonn Tonn

l

^Tonn

l

^Tonn

l

^{Tonn Tonn Tonn Tonn}

Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finn-

mark fylke (prissone l)

...

l 248 15 837 17 931 023 550 36 589 41 119 11 - - Hammerfest og Alta sorenskr. av Finnmark

fylke, Lyngen, Malangen og Senja sorenskr.

av Troms fylke og den del av Trondenes

som ligger i Senja (prissoner 2-3) ... 2 392 31 717 22 696 8 565 502 65 872 77 001 457 l - Resten av Troms fylke og Nordland unntatt

Brønnøy sorenskr. (prissoner 4-5-6) ... 4 721 15 581 35 116 12 897 l 046 69 361 64 362 187 215 - Brønnøy sorenskr. av Nordland fylke, Trøn-

delag (prissoner 7-8) ... ³ 2 461 l 250 3 448 632 5 7 836 9 359 87 3 54 Nordmøre (prissone 9) ... 815 2 454 3 240 3 263 220 10 192 9 046 11 907 96 Ialtpr.l/71967 ... l11637l66839l8247li26580I ²2323Il89850I ^X

l

7531 l 1281

9051 8251 150 I alt pr. 2/7 1966 ...

l

13 1961 94 7471 60 105J 30 0581 2 7811 X 1200 8871 196

1 Oppgitt av Norges Råfisklag. Omfatter ikke biprodukter. Tallene er foreløpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt inntil laget innen en uke etter det tidspunkt som gjelder for oppgavene.

2 Herav 958 tonn dyrefor. ³ Herav 7 tonn til hermetikk.

slik at forholdene for en stabil og kontinuerlig drift for fiskeflåten har vært til stede i høy grad.

Dessverre ble det i år helt andre årsaker som gjorde at drifta ble oppstykket, nemlig det at av- taksvanskelighetene i land meldte seg allerede på et tidlig tidspunkt av vårsesongen, og flere fartøyer fra andre fylker brøt derfor av fisket på et tidlig tidspunkt av sesongen og gikk til sine hjemsteder.

Dersom ikke avsetningsvanskelighetene i land hadde meldt seg ville det sannsynligvis blitt en meget stor og god vårsesong i Finnmark, idet det over store deler av sesongen ble registrert rike fiskemengder over alt langs kysten.

Det har vært gode forhold for trålfisket, til og begynne med også for garnflåten, men det er juksa- flåten som har fisket mest, og som kunne ha gjort det enda bedre om avsetningsforholdene hadde lig- get til rette slik som før. Linedrifta kan i denne sesong nærmest betraktes som beskjeden, hvilket også skyldes de vanskelige og utrygge avsetningsforhold i land.

Det har under hele vårsesongen vært ganske stor tråldeltakelse langs hele kysten av Finnmark, og til sine tider har det på enkelte felt vært svært store ansamlinger av trålere. Den svært beskjedne drift med line, og andre faststående redskaper har med- ført at det stort sett har vært ganske ryddige forhold på feltene, og det har vært beskjedne tilløp til bruks- kollisjoner og redskapstap.

Deltakelsen i vårtorskefisket har trolig vært noe

526

mindre i år enn foregående år. Dette har sikkert sin årsak i at Lofotfisket varte ganske

lenge~

og fiskerne fra de andre fylker viste stor varsomhet med å dra til Finnmark, idet de var kjent med de vanskelige avsetningsforhold som var til stede praktisk talt fra sesongens begynnelse.

En regner med at det har deltatt 2 522 båter i Finnmark under vårtorskefisket med en bemanning på ca. ^{6 585} mann, herav har det anslagsvis deltatt ca. 43 trålere.

Linefisket, som vanlig tar til i midten av mai, har som før nevnt vært meget beskjedent, også fløytline- fisket etter hyse kan betegnes som det samme, og alt dette skyldes de vanskelige avsetningsforhold som har vært til stede praktisk talt i alle fiskevær.

Det er under årets vårtorskefiske brakt i land

55

086 164 kg fisk, alle fiskesorter medregnet. Herav er det brakt i land fra trålerne 14 4 79

995

kg, juksa 26 780 661 kg.

Av reke er det ilandbrakt 385 251 kg.

Loddefisket, som begynte den 17. februar d. å., fortsatte også i dette kvartal med svært gode fang- ster. Det har også vært et meget bra sildefiske i Finnmark i dette kvartal, men også for disse to fiskeriers vedkommende har det vært store leverings- vanskeligheter til stede, og hvor mange fiskestopper som i denne tiden har vært kunngjort både for lodde og sild er det vel bare Feitsildfiskernes Salgslag som har oversikt over.

F. G. nr. 30, 27. juli 1967

I dette kvartal er det fisket opp og levert til fabrikkene følgende kvantum sild og lodde:

Sild Vadsø Sildoljefabrikk, Vadsø 131 684 hl Si-Fi, Honningsvåg. . . . 93 497

»

Nordkapp Fiskeindustri,

Honningsvåg . . 143 436

^»

Njord, Øksfjord. . . . . . 57 709

»

Lodde 123 265 hl 113 102

^»

51 669

^»

67 185

»

Den nye sildoljefabrikken i Båtsfjord ble en del forsinket i starten, og når dette skrives er den vel bare så vidt prøvekjørt, slik at den ikke har kunnet ta noe av de rikelige mengder av sild og lodde son1 det har vært muligheter for å fiske opp i Øst-Finn- mark i år.

Småhvalfangsten må i år betegnes som svært dår- lig. Etter samtaler en har hatt med en del småhval- fangere og opplysninger en har innhentet hos Norges Råfisklags Vardøkontor kan en betegne sesongen for småhvalfangerne som nærmest mislykket. Det opp- lyses at det i år har vært lite hval til stede praktisk talt på alle felter både ved Bjørnøya, på bankene utafor Finnmark og i Barentshavet. Hertil kommer også at værforholdene på disse felter sies å ha vært særdeles ugunstige.

Produksjonsanvendelsen fraviker i år ganske me- get fra tidligere år, særlig gjelder dette torsken som i år i stor utstrekning er hengt til tørrfisk, mens hysen og seien er filetert i vesentlig grad. En god del av tørrfisken er alt kommet i hus, og kvaliteten betegnes som meget fin vare, men etterspørselen kan f. t. betegnes som laber.

Det vil gå ganske klart frem av foranstående at alt har ligget bra til rette for at årets vårtorskefiske i Finnmark skulle kunne gi et meget bra økonomis!, utslag for fiskerne, og også for dem som arbeider i produksjonssektoren på land. Det har vært rikelige fiskemengder til stede ved kysten, men tilvirkerne har i de fleste tilfe'ller vist en ganske stor forsiktighet med innkjøpene. Dette må i første rekke skyldes de store lagre av filet, samt usikre markedsforhold for andre ferdige produkter.

Disse forannevnte ting har sjølsagt medført at det økonomiske utbytte av årets vårsesong er noe veks- lende, og må kunne betegnes som dårlig, men ikke faretruende. Det står bare igjen å håpe på at siste halvdel av året må gi lysere utsikter.

F. G. nr. 30, 27. juli 1967

WISNESS ^& CO. ^LTD.

NEWCASTLE-ON-TYNE

Telegramadr.: "Norewis, Newcastle-on-Tyne"

Telex: 53-112

Import av:

Alle sorter norsk fisk og sild

Kjøle- og fryselager

Norges Makrellag sk

Kristiansand S

Makrellfiskernes salgsorganisasjon

Sentralbord 24160 - Telegramadresse: Norges mak re l

E.ksport av fersk, frossen og saltet mal<rell

Dypfrossen makrellfilet i protangele Formel- og oljefabrikk

ROLF OLSEN ^Afs

Telefon 31 OI S

BERGEN

• •

Telex 2139

Saltsild. Iset- frossen- røkt sild

TERNE FISKEREDSKAPER

dekker alle behov

Vi leverer alle typer nylongarn · nylon not l in · tauverk · nylontråd.

Kontakt oss for nærmere opplysninger.

BERGENS NOTfORRETNING

Bergen, telegr.adr. Notforretning, telf. 17 710

527

Mai Januar/mai tonn sv.frs. tonn sv.frs.

Hellas .. 3,0 7 550

Etiopia .. 0,05 3 270

USA 0,8 6 807

Sveits' innførsel av fersk og frossen saltvannsfisk i mai 1967.

Østerrike Algerie ..

0,1 190

0,01 20

Nedenunder gis en oppgave over Sveits' innførsel av fersk og frossen saltvannsfisk i mai 1967 og i tiden januar/mai 1967:

Kenya ..

. .

Argentina ..

Ceylon ..

. .

Malaysia ..

0,1 450

0,01 30

0,01 2 468

0,01 817

Mai tonn sv.frs.

Norge ..

.. . .

11,9 39 113 Danmark ..

..

381,9 l 274 516 Vest-Tyskland 62,0 183 758

Frankrike .. 7,3 35 847

Italia

. . ..

21,5 55 799

Nederland 4,3,6 206 213

Belg./Lux ... 0,7 10 700 Storbritannia .. 0,01 70

Sverige .. 0,01 53

Spania .. 4,6 10 474

Tunisia .. 0,3 3 580

Marokko 0,02 115

Senegal 1,9 11 522

Rep. Sør-Afrika .. 0,1 280 Øst-Arabia. . . . . . 0,01 586

Singapore .. 0,01 l 335

Canada 1,2 5 618

Portugal

Britisk forsøksfiske på sørafri- kanske banker i WFA's regi.

«Fishing News» (14. juli) opplyser at fryseritråleren «Kirkella» av Hull på l 717 tonn, som eies av

J.

Marr and Son Ltd., vil bli chartret av White Fish Au- thority for i høst å foreta en forsøksmes- sig fangsttur til Sør- og Sørvest-Afrika.

Det er meningen at turen skal begynne i oktober og vare i 60 døgn. Beslutningen om å sette i gang dette forehavende ble tatt etter at en del undersøkelser var blitt utført tidligere av WFA i forening med Fisheries Laboratory, Lowestoft og Torry Research Station, Aberdeen. Undersøkel- sesgruppen var ute på feltene med sør- afrikanske og tyske trålere.

Den forestående forsøkstur har seks hovedformål: l. Drive utforskning av bankene, særskilt de nordenfor Walvis Bay, so.m fremdeles er lite benyttete. Det tas sikte på å vurdere de kommersielle fangstmuligheter med hensyn både til lysing og· annen fisk. 2. Å drive studier vedrørende behandling og tilvirking av lysing

-oi

a~dre sorter i disse farvann med spesielt henblikk på operasjoner med typiske britiske fryseritrålere. 3. Å føre hjem et betraktelig kvantum fisk beregnet på den kommer'sielle industris nærmere vurdering. 4. Å høste erfaringer angående

528

Januar/mai

tonn sv.frs. Total 1967 537,0 l 839 579 2 823,7 10 199 156 368,2 947 434 Total 1966 447,6 l 683 653 2 790,2 10 577 690 l 802,7 6 439 028

225,5 695 599 Dessuten kom det fra Norge i mai 1967 628 kg annen fisk 48,9 264 708 og skalldyr til en verdi av 13 530 sv.frs.

80,7 210 456

220,9 l 338 428

Fisket i England og Wales januar-april 1967.

5,9 0,01

33 131 70 53

Ilandbrakte mengder fisk i tonn (ikke medtatt sild, makrell og skalldyr):

0,01

9,8 37 405 April

1967 1966

Januar-april 1967 1966 1,3 15 850 I alt . . . . . . 40 238 43 102 150 137 156 877 0,6 3 118 Av dette tatt i:

10,5 56 011 Barentshavet .. 5 587 lO 437 14 705 26 599

0,1 280

0,01 586

0,01 l 335

Bjørnøya og Spitsbergen Norskekysten. . . . . . . . Islandske farvann

446 894

7 955 11 915 38 206 44 499 10 290 8 421 35 342 30 9.38 10,7 53 417

33,7 80 605 Torsk i alt i disse farvann .. 15 721 19 579 54 948 61 848 redskapstypene som benyttes på feltene.

5. Å tilgodese biologiske formål. 6. Å tilgodese oseanografiske formål.

Et team på ni vitenskapsmenn og in- geniører fra WF A, Fiskeriministeriet og Torry Research Station skal delta i ekspe- disjon en. Ekspedisjon en tillegges atskillig betydning på grunn av de minkende fiskeforekomster på andre hyppigere be- søkte fjerne felter. Forsøksturen vil inn- befatte 17 døgns steaming hver vei og strekke seg over en samlet utseilt distanse av ca. 10 800 miles. «<Grkella» vil bli særskilt utrustet for turen, men før den begynner skal fartøyet ta to ordinære turer. Den vil bli ført av skipper Charlie Drever, som er tidligere British Silver Cod Champion.

Ross Group engasjerer seg i størje- fiske i Australia.

Ross Group har nylig innledet et sam- arbeide med australske fiskerimyndigheter om forsøksfiske etter størje på kommer- siell basis på nordvest-kysten i det vest- lige Australia, hvor State Fisheries Dc- partment har observert betydelige størje- forekomster (bluefin) fra fly.

Forsøksbåten, den 85 fots «Estelle Star», er chartret for regning av State Fisheries

Department, og Ross Group har forpliktet seg til å kjøpe fangsten, som vil bli fros- set for eksport til Japan og Amerika.

Sjefen for Ross-gruppens underselskap i Australia, Ross International Fisheries (jfr. brev av 21. juni 1967), har tro på en årlig fangst på 2-3 000 tonn i om- rådet. Dersom forsøksfisket svarer til for- utsetningene, har Ross planer om å reise eget tilvirkningsanlegg på nordvest- kysten.

Hittil har det som kjent hovedsakelig vært amerikanerne og japanerne som har drevet størjefangst på global basis. De to amerikanske selskaper Starkist og Van Camp har i løpet av de siste l O år etablert et betydelig antall underselskaper og fangst/tilvirkningsstasj oner i en rekke forskjellige land, i samarbeid med na- sjonale myndigheter og private interesser for å dekke den stadig økende etterspør- sel etter hermetisk størje, i første rekke på hjemmemarkedet, men også i økende grad for eksport. Størjen blir frosset og transportert til store sentralanlegg for hermetisering i hjemlandet og i Puerto Rico. Japan har bygget ut et mobilt fangstapparat som kan settes inn nær sagt hvor som helst det finnes drivverdige størjeforekomster. En stor del av fangsten går til Amerika i frossen tilstand for hermetisering ved amerikanske anlegg, F. G. nr. 30, 27. juli 19A7

men Japan eksporterer også betydelige kvanta hermetisk størje til dette marked (i 1965 ca. 16 000 tonn, vesentlig albacore i lake).

Det hollandske sildefisket.

I uken som endte 15. juli ble det i hollandske havner landet 10 286 tønner fiskepakket nordsj ø sild sammenliknet med 8 972 tønner i tilsvarende uke i fjor.

Totaltilgangen i sesongen utgjør pr. 15.

juli 4 7 855 tønner matjessild, 63 tønner f ullsild, l 090 tønner rundsaltet vare =

tilsammen 49 008 tønner mot på samme tid i fjor 60 015 tønner.

Islands torskefiskerier.

I forbindelse med oppgaven fra Fiski- fj elag over Islands torskefiskeri er til ut- gangen av april (F. G. nr. 28 side 489)

opplyses det at 19 549 tonn av total- fangsten på 166 591 tonn ble tatt av trå- lere. I fjor ble trålernes andel 16 9L19 tonn av en totalfangst på 208 593 tonn.

Trålerne har i år fisket bedre enn på lange tider, og deres andel i fangsten utgjorde 12 prosent mot 8 prosent i fjor.

Tysk rekord-trålerfangst.

«AFZ» (5. juli) beretter at den tyske fabrikktråleren «Heidelberg» på 2 557 brt., som tilhører «Nordsee» Deutsche Hochseefischerei GmbH, nylig kom inn til Bremerhaven med den største fangst som som noen tysk tråler av denne type har hatt. Fangsten besto av 718 tonn dyp- frossen, benfri fiskefilet, vesentlig av torsk, enn videre 260 tonn fiskemel samt 22 t01m tran og fiskeolje. Fartøyet, som føres av kaptein Rolf Hiilsebusch og er av Seebeckverftets «Universitets»-klasse var 85 døgn om turen, som innbefattet fiske ved Vest-Grønland, Labrador og New- foundland. Den tilvirkete mengde mot- svarer et ferskfiskkvantum på 2 200 tonn - det er halve ukebehovet til de fire tyske markeder for saltvannsfisk.

Fiskemelet til konsum var godt, men kundene uteble.

«Fishing News» (7. juli) er kilden til etterfølgende: «l 1965 skaffet Herring Industry Board forsyninger av et spesielt tilberedt sildemel for å bistå i utviklingen av et næringsmiddel for menneskelig kon- sum med høyt proteininnhold, høy kalori- verdi, men lite volum. Produktet passerte stringente hygieniske prøver og var fullt akseptabelt for konsumenter, hvis behov det var beregnet på å dekke.

F. G. nr. 30, 27. juli 1967

I rapport for 1966 uttaler HIB at pro- duktet ble uttømmende prøvet av FAO og ble funnet å være tilfredsstillende i alle henseender. Dessuten hadde United States Food and Drug Administration erklært at fiske-eggehvite-konsentratet var uskadelig, nærende og sunnhetstjen- lig.

Men skapendet av et tilfredsstillende produkt åpnet ikke automatisk opp for kommersiell lønnsom omsetning av det.

Ennskjønt det fantes et stort og vidspredt behov for et slik næringsmiddel er dek- ningen av behovet på grunnlag av nor- male kommersielle kriterier fremdeles det samme formidable problem som det har vært i tjue år eller mer.»

Dansk fiske

i

mai>? måned.

I mai måned fremgår det av den of- fisielle fiskeriberetning, ble det landet

108 000 tonn sild og krepsdyr m. m. i danske havner, hvilket er 16 000 tonn mer enn i mai i fjor og 60 prosent mer enn i april i år. Svenske fiskefartøyers andel i landingene utgjorde 11 000 tonn.

Utbyttet av flatfisk utgjorde 3 800 tonn, hvorav 3 400 tonn rødspette. Rødspette- fisket utbrakte l 000 tonn mindre enn i mai i fjor, likesom også utbyttet av an- dre flyndresorter ble mindre.

Torsk ble det landet 8 600 tonn av eller samme kvantum som i mai i fjor, men l 000 tonn mer enn i april i år. Det ble tatt 4 100 tonn i Østersjøens østlige del og 2 300 tonn i Nordsjøen. Trålfisket i Østersjøen omkring Bornholm var be- tydelig og tilførslene måtte reguleres.

Sildeutbyttet ble 31 000 tonn, hvilket er 12 000 og 6 000 tonn mer enn i mai i fjor og april i år. Ca. en fjerdepart av landingene ble anvendt til konsum. I Nordsjøen ble det tatt 19 000 og i Ska- gerak 7 000 tonn. Hirtshals og Esbjerg hadde hver tilførsler på 9 000 tonn og Skagen 7 000 tonn.

Av makrell ble det landet 3 800 tonn, hvorav halvparten ble brukt til konsum.

Det ble landet dobbelt så meget som i mai i fjor, men 2 000 tonn mindre enn under det meget givende fiske i april i år. Om lag 7 5 prosent av månedsutbyttet ble tatt i Nordsjøen.

Utbyttet av hornfisk oppgis å ha vært 600 tonn, og betraktes som betydelig.

Likedan har fisket etter tunge langs Jyl- lands vestkyst vært intensivt drevet og har gitt 600 tonn seks ganger fjorårets maiutbytte.

Laksefisket, som bare foregikk med drivgarn, ga 70 tonn - dobbelt så meget som i mai i fjor.

Fangsten av f6rfisk, som i mai ut- gjorde 7 5 prosent av de totale landinger, besto vesentlig av tobis, hvorav det ble landet nesten 50 000 tonn, som hoved- sakelig ble fisket i Nordsjøen og levert i Esbjerg. Av øyepål ble det fisket 2 000 tonn.

Av krepsdyr ble det tatt 760 tonn, hvorav 95 prosent var dypvannsreke, og 4 prosent sjøkreps. Dypvannsrekene var hovedsakelig blitt tatt på Fladengrund.

Av skjell ble det fanget l 300 tonn på Limfjorden og Belthavet.

I mai i år og mai i fjor ble det opp- nådd følgende priser gjennomsnittlig på førstehånd: Levende rødspette 254 (i fjor 302) øre pr. kg, sløyd rødspette 187 (250) øre, skrubbe 106 (127) øre, tunge 549 (866) øre, torsk (rund) 82 (97) øre, hyse 128 (129) øre, sei 71 (112) øre, steinbit 108 (138) øre, makrell 51 (73) øre, laks 2 172 (2 109) øre, konsumsild 57 (61) øre, f6rfisk 20 (25) øre, dypvannreke 253 (301) øre.

Bare få land har krevd forhand·

linger med Danmark om rett til tradisjonelt fiskeri.

«Dansk Fiskeri tidende» (7. juli) beretter følgende: Det ser ut til at det bare skal holdes noen få forhandlinger mellom Danmark og de fem land som, i forbin- delse med utvidelsen av den danske fiskerigrense til 12 sjømil den l. juli, har gjort krav på tradisjon elt fiske i danske farvann. Etter hva det opplyses fra Fiskeriministeriet er det allerede uten diplomatiske forhandlinger oppnådd enig- het mellom Danmark og Belgia om hvilke krav belgiske fiskere har på tradisjon elt fiske i dansk fiskeriterritorium i Nord- sjøen.

For øvrig er det utsikt for at det i løpet av forholdsvis kort tid vil bli opp- nådd enighet med andre land uten større diplomatiske forhandlinger.

De fem land som overfor Danmark har gjort krav på tradisjonelle rettigheter er Polen, Norge, Nederland, Belgia og Vest- Tyskland.

De polske krav er ennå ikke spesifisert overfor Fiskeriministeriet, mens de norske krav utelukkende dreier seg om farvannet vest for Hanstholm.

Ned erland og Belgia konsentrerer sine ønsker om farva1msområdene ved den jyske vestkyst, hvor de to lands fiskere tradisjonelt har drevet tungefiske: De vesttyske krav om tradisjon elt fiske dreier seg både om Nordsjøen og om- råder i Kattegat.

Etter London-konvensjon en er det to

529

muligheter for å imøtekomme landenes ønsker om tradisjonelt fiske.

Delvis en permanent rett til å fiske i området mellom 6 og 12 sjømil og delvis en tidsbegrenset rett til å fiske mellom 3 og 6 sjømil. Der er også muligheter for å kombinere disse to former for tra- disjonelt fiske, slik at den permanente rett avløser den tidsbestemte adgang til å drive fiske mellom 3 og 6 sjømil.

Etter hva det blir opplyst, er det bare et meget beskjedent tidsrom belgierne har fått adgang til å fiske mellom 3 og 6 sjømil i visse nærmere angitte far- vannsområder utenfor den jyske vestkyst.

Sildefisket ved Nord- og Øst- Island og på Sydlandet.

Fiskifelag Islands melder at det i uken som sluttet 15. juli ble ilandført i alt 13 545 tonn sild fra feltene utenfor Nord- og Østlandet. Totalfangsten er dermed kommet opp i 80 539 tonn, som alt sam- men er g1ått til mel og olje. Av uke- fangsten oppgis 160 tonn å være iland- ført på Færøyene.

Til samme tid i fjor var totalfangsten kommet opp i 162 028 tonn. Årets fangst utgjør således fortsatt bare halvdelen av fjorårets til samme tid.

Også i siste uke flyttet fisket seg yt- terligere nord- og østover, en del far- tøyer var helt oppe i p os isj on 7 4 o N og 11 o E.

Av Sydlandssild ble det i uken som sluttet 15. juli ilandført i alt 8 421 tonn.

Totalfangsten av sydlandssild er dermed kommet opp i 30 564 tonn, mot 19 667 tonn til samme tid i fjor.

Senegals landbruksminister på besøk i Sovjetunionen.

Senegals landbruksminister har i be- gynnelsen av juli avlagt et besøk i Sov- jetunionen. Han besøkte bl. a. skipsverf- tet i Kiev, hvor det bygges flere fiske- båter for Senegal. Videre førte han sam- taler med sovjetiske spesialister angående mulighetene for samarbeid om havfiske.

Etter hjemkomsten til Senegal skal han ha uttalt at han var meget tilfreds med sitt opphold i Sovjetunionen.

Det eksisterer en avtale mellom Sovjet- unionen og Senegal om samarbeid om havfiske.

Ceylonesisl< fiskeriprosjekt.

Den ceylonesiske regjering har latt ut- arbeide et fiskeriprosjekt, som vil bli satt ut i livet i to etapper.

Første etappe vil koste Rs. 27 mill. og

530

omfatte drift av en moderne fiskeflåte er tilfelle, at vi kan la forholdene fort- på 112 enheter samt mekanisering av

l 000 konvensjonelle småbåter for kyst- fiske.

Den annen etappe vil omfatte ut- bedring av havneforholdene (port termi- nal facilities) i Trincomalee, Thondama- nai og Kalpitiya samt oppføring av en fabrikk for produksjon av fiskeutstyr, og vil koste ca. Rs. 30 mill.

En FAO-delegasjon som besøkte Cey- lon for kort tid siden uttalte sin tilfreds- het med prosjektet.

«Andre tider i fisket nå», sier Dansk Fiskeriforenings formann på kongress, og foreslår minste- prisordning.

«Det danske fiskeri står, så vidt jeg kan se, i dag ved en korsvei, nemlig overfor valget mellom i fellesskap å løse den oppgave vi er stilt overfor med alle dens tekniske enkeltheter eller la det stå til, inntil vi kommer så langt ned at dansk fiskeris produksjonsevne tar alvorlig skade, og andre derfor løser denne oppgaven for oss på deres måte,» sa Dansk Fiskeriforenings for- mann, fiskeskipper Henry Sørensen, da han avla beretning på dansk fiskeri- forenings kongress i Studenterforeningen i København. «Dansk Fiskeri tidende» (7.

juli) refererer følgende: Henry Sørensen beskjeftiget seg inngående med den se- nere tids alvorlige økonomiske vanskelig- heter i fiskeriervervet, og om dette sa han bl. a.: «]eg skal ikke komme inn på årsakene til de fallende priser - om dette er det skrevet og snakket så mye om at alle vet at avtakende markedskonjunkturer, større konkurranse og stadig større uten- landsk subsidiering har vært de sterkest medvirkende årsaker til dette prisfall som praktisk talt har rammet alle land som eksporterer fisk Vi kan selvfølgelig ikke bebreide våre eksportører for dette pris- fall, selv om vi alltid kan diskutere med dem om hvem som skal ta og om hvem som i øyeblikket bærer størst byrde. Det er vi etter hvert blitt vant med, men jeg tror ikke på at vi i det lange løp får noe videre ut av slike diskusjoner på mer eller mindre tilfeldig plan.

Forholdene kan ikke fortsette uforandret.

Tvert imot tror jeg at de meget alvor- lige spørsmål vi i dag står i ferd med å svare på, må formuleres noe annerledes:

l. Vil situasjonen bedre seg og rette seg opp - la meg si på høyde med 1965- forholdene med ytterligere utsikt til dek- ning for stigninger i utgiftene siden den gang. Da tror jeg, hvis vi mener dette

sette som hittil.

Dette spørsmålet vil jeg våge å svare nei på, og jeg tror ikke at noen ansvarlig organisasjonsmann vil ta ansvaret for å handle eller rettere å la være å handle ut fra det synspunkt at alt flasker seg, og at vi bare kan la det stå til. Dersom vi ikke vil dette, må vi stille oss det neste spørsmål, nemlig:

Hvordan sihrer vi fiskeren en betaling som svarer til verdensmarkedets?

2. Hvorledes sikrer vi oss at fiskeri- ervervets råvareproduksjon, det vil si fiskerne som leverandører av råvare til industrien og handelen, får en pris som står i riktig forhold til den pris som til enhver tid er gjeldende på verdens- markedet.

Ikke nok føling.

] a, her må man jo selvfølgelig først kjenne verdensmarkedsprisen. Da fiske- riene i dag, kun i begrenset omfang selv forarbeider og selger sine produkter til utlandet er det klart at følingen med forholdet, som til enhver tid gjelder for de forskjellige varegrupper, ikke er til stede i stort nok omfang.

En bedre utbygget informasjonstjeneste fra eksportørenes side kan vi ikke bygge på. De er jo når alt kommer til alt for- retningsfolk som ikke tilkjennegir inn- holdet av hver eneste kontrakt straks den er avsluttet.

MinstejJrisordning eneste løsning.

Så lenge vi selv ikke forarbeider og selger våre produkter er den eneste løs- ningen jeg ser, minsteprisordningen. Pri- sen må bli lagt på et nivå som så nøy- aktig som mulig svarer til verdensmar- kedsprisen og som dermed ikke bare sik- rer fiskerne en rimelig andel, men også et fastere økonomisk grunnlag å arbeide på. I alle fall så lenge verdensmarkeds- prisene er noenlunde stabile.

Eller sagt med andre ord: fiskernes økonomiske gyngeturer får i hvert fall ikke andre og større svingninger enn de som ligger i selve svingningene i ver- densmarkedsprisene.

lhke noe inngrep den alminnelige ølwnomiske lov.

Fiskeriene er selvfølgelig som alle an- dre erverv underkastet den alminnelig økonomiske lov som sier at enhver pris bestemmes av forholdet mellom oppbud og etterspørsel. En minsteprisordning må til gjengjeld sikre at denne lov over- holdes og virker uten inngrep hverken av den ene eller den annen art.»

F. G. nr. 30, 27. juli 1967