-
@ S T E N S S O S I A L E R E V O L U S J O N - E N U T F O R D R I N G T I L V E S T E N S F O L K
BY
T H O R L E I F B O M A N
Vi kjenner alle ti1 de svrere omveltninger som har funnet sted i India, Pakistan, Kina, Japan, Indonesia og Bakindia. Tilsam- men har de en befolkning p i over 1200 millioner mennesker,
a l t s i meget mere enn halvparten av jordens befolkning. Det er
foravrig ikke bare en sosial revolusjon som disse folk har gjen- nomfart, men ogsi en nasjonal og politisk. De er blitt frie i forhold ti1 kolonimaktene, nasjonalbevisstheten er viknet. De foler seg som Vestens likemenn, om ikke overmenn. De har iallfall en sterk falelse av a t Vestens herredamme for alltid er brutt og a t fremtiden tilharer de fargede raser. Grunnstem- ningen i denne del av verden er derfor optimistisk, mens Vest- Europa vel m& sies i vrere preget av engstelse for hva frem- tiden kan bringe i sitt skjad.
Fra et religiast synspunkt er videre i merke a t 0stens gam- le religioner, kanskje serlig buddhismen, er viknet ti1 nytt liv og ny selvbevissthet. Ogs& kristendommen og den kristne mi- sjon er berort av revolusjonen. I Kina er all misjon forbudt, og m i s j o n ~ r e n e er utvist, men ogs% i de andre land blir det van- skeligere enn f a r i drive misjon, iallfall p i den gamle miten.
Man taler ikke lenger om 0stens misjonskirker. N i er de krist- ne kirker i 0sten blitt selvstyrte og selvstendige, og regner seg som jevnbyrdige med moderkirkene i Vesten. For kristendom- mens sak er dette godt i den nye situasjon, for ikke fi har sett p i kristendommen som den hvite rases religion, av og ti1 ogsi som et underbruk av Vestens imperialisme. De kristne utgjar en meget liten prosent av befolkningen, og ti1 tross for a t kri- stendommen g i r sterkt frem, aker de kristne ikke prosentvis i befolkningen, da denne p i grunn av fadselshyppigheten oker prosentvis mere.
157
Etter det som her er antydet, torde det vere klart a t 0stens sosiale revolusjon ikke kan sees isolert. Vi har for oss en be- vegelse som bersrer mennesket og samfunnet som totalite'c. Det er saerlig klart i Kina, men gjelder i virkeligheten hele Osten.
Skal vi oppfatte det som er skjedd i 0sten som en utfordring ti1 oss i Vesten, og det har vi all grunn til, kan den ilrke motes som en storstilet hjelpeaksjon, for det makter vi ikke, og det snskes neppe heller, dertil er selvbevisstheten og stoltheten for stor.
Det er godt og riktig i fortsette med alt religisst og humani- t e r t arbeide for Ostens folk, ikke minst misjon og kirkearbeide i ekumenikkens And. Men det torde vaere klart a t dette er for lite. Har det ikke fort frem tidligere, vil det neppe gjsre det n i eller senere. Det m i noe mere til. Hva kan det v e r e ?
Vi behsver ikke g i over bekken etter vann, eller dra ti1 Osten for i lsse problemer. Problemene er dypt sett de samme over hele verden. Lsser vi v%re egne problemer p i en dyp og over- bevisende m%te, har lssningen almengyldighet, og dermed be- tydning ogsi for Osten. Det er jo Vesterlandene som har satt bevegelsen i gang, dels ved direkte innflytelse av politisk, kul- turell og skonomisk art, dels indirekte ved % fremkalle opposi- sjon og motvilje. Kinas lssning, kommunismen, er direkte im- portert vesterlandsk vare, og det ti1 tross for a t alle som var kjent med kinesiske forhold gjennom irelange opphold i landet, kategorisk erklerte a t kommunismen var s i fremmed for kine- sisk mentalitet a t det var utelukket a t den kunne f i makten i Kina. Det samme sa jo forresten Russlands-kjennerne i sin tid om kommunismens mulighet i Russland. De kunne i det stykket ogsi piberope seg selve Karl Marx, som jo hadde erklaert a t kommunismen f m s t mitte gjennomfores i et hoyt industriali- sert land. Det gikk annerledes. Ekspertene tok grundig feil.
Av dette bsr man dra den slutning a t man aldri skal sverge ti1 magisterens ord, men tenke selv. Og da vil jeg i dette til- felle stille det sporsmil: Hva var gmnnen ti1 a t kommunismen slo igjennom i Russland mot Marx' egne teorier? Grunnen m%
v e r e den a t det dypeste i kommnnismeu ikke er det politiske
og okonomiske, men det religiose, eller rettere: det kvasireligi- ose. Og d a e r det ikke underlig a t det dypt reIigiose russiske folk skulle ha saerlige forutsetninger for i bli villedet av kom- munismens frelseslaere. Som ateistisk religionssurrogat tilfreds- stiller det ogsi for en tid intellektuelle ateisters livsanskuelses- behov.
For Kinas vedkommende er problemet sikkert mere kompli- sert, men a t den grenselose offervilje som mange unge kommu- nister la for dagen ved i gjennomfore lrommunismen i Kina, var religiost forankret, synes jeg er tydelig. Kommunismen spiller overhodet en stor rolle i osten, ogsi der hvor den bare hylles av et mindretall. Den utfordring som kommunismen re- presenterer, har Vestens demokratier ikke t a t t alvorlig nok; de har ikke s a t t alt inn p i i stille opp et virkelig alternativ. At Vestens demokratier i sin nivserende form skulle v e r e et virke- lig alternativ, kan man jo ikke mene. Kommunismen er jo opp- s t i t t midt i demokratiene, i opposisjon ti1 dem og som den styre- form som skal avlose dem. Men greier ikke Vesten kommunis- mens utfordring p i sitt eget omride, kan vi ikke vente i makte den i Osten.
De store og vanskelige problemer i dag p i det okonomiske, sosiale, politiske og nasjonale omride er i sin dypeste grunn av religios og moralsk art, eller annerledes uttrykt: de kan ikke loses uten en sterk tro og en h0y moral. La oss f. eks. t a de totalitaere diktaturer. Deres sammenheng med europeisk religi- ositet torde vsere klar. De e r alle skapt av menn som hadde til- hort eller hadde sin rot i en av de to katolske ltristendoms- former, den romerske og den ortodokse, eller i jodedommen.
Karl Marx var opprinnelig vesttysk katolikk av jodisk-rabbinsk herkomst, Lenin og Stalin tilhorte den ortodokse kristendoms sfaere. Mussolini, Hitler og Gobbels var romersk-katolske. Ogsi Franco er katolikk. Men evangelisk kristendom har ikke meget i hovmode seg over. Den mangler riktignok tyranniet. Dens vesen er frihet. De spredte tillop ti1 Bndstyranni som finnes, er for intet i regne mot tilsvarende tendenser i katolisismen, og de s l i r intet steds igjennom, fordi de er i strid med evan-
gelisk kristendoms vesen. Evangelisk kristendoms fare er en romslighet og fordragelighet som synes 51 fure ti1 kristentroens oppl~sning og impotens. Det samme kan sies om demokratiet.
Demokratiet er i Europas nyere historie evangelisk kristen- doms indelige barn. Dets fare er tilsvarende: mange1 p i handle- kraft og besluttsomhet og en opplnsning av den religiose tro og de moralske normer som ethvert samfunn m i bygge p i . N i r demokratiet er moralsk-religiwst undergravet, er det modent for diktaturet. I v i r kulturs historie har vi to eksempler p i det:
det hellenske demokrati gikk over i Filips og Alexanders ene- velde; det romerske demokrati gikk over i det absolutte keiser- d0mme. Europas krise, som er transponert over i de andre raser og kultursfaerer, er en moralsk-religiws krise. De tydelige oppl0sningsfenomener i Vesten har moralsk-religiws rot.
Har Vestens folk mot ti1 i se sannheten i oynene? Orker de i gjme seg fortrolig med a t lroloniherredclmmet er forbi for alltid? E r de villige ti1 i se p i de fargede, ikke som tjenere, men som likemenn? Orker de i leve p i samme okonomiske n i v i ? Blir det likestilling, m i det ogsi bli wkonomisk likestilling, og den vil neppe kunnne gjennomfsres uten a t den hvite rase g i r ned i levestandard, dertil formerer de fargede seg altfor sterkt.
Men i g i ned i levestandard e r ikke bare en okonomisk, men frem for alt en moralsk sak. Skal vi gjme det frivillig, krever det endog en meget h0y moral. Men selv om man blir tvunget ti1 det, kreves det atskillig indelig kraft for i kunne gjme det uten i miste noe av sin selvaktelse og frimodighet.
Rikdom og fattigdom er relative begreper. De hvite e r f. t.
rike i forhold ti1 de fargede. En forsorgsunderst0ttet f r a Oslo fpller seg fattig, men om en kinesisk kuli eller en arbeider f r a Central-Afrika tjente s i meget som han, ville de fwle seg rike.
En norsk konge med en apanasje p i 100.000 kroner ville vaere en fattig mann blant konger, men han ville selvsagt hverken mangle mat, klaer eller hus. Omvendt kan det hende, f. eks.
under en krig, a t man mangler bide mat og klaer og kanskje hus uten a t man derfor foler seg fattig, fordi s i mange bra og dyktige mennesker er i samme bit. Det kan endog hende a t
man baerer sine mangler med stolthet, dersom de skyldes ens patriotiske holdning. Fattigdom er farst og fremst en sjelelig lidelse som omgivelsene og ens egen fortid pBtrykker en. Har man tilstrekkelig Bndelig kraft ti1 B motst& trykket, e r man ikke fattig. NLr man leser evangeliene, fBr man ikke inntrykk av at Jesus var en fattig mann, tvert imot, og dog eide han ingen ting, ikke sB meget som en sten B legge hodet p i . Og i hans etterfalgelse sier Paulus om seg og sine medarbeidere:
Vi er fattige og gj0r dog mange rike; for vi eier alt (2. Kor. 6, 10). Fordi rikdom og fattigdom er relative begreper, kan fattig- dommen aldri avskaffes varig ved B heve levestandarden, for n%r den nye levestandard er blitt tilvant, vil de som p i det haye nivB tjener minst, fale seg fattige. Men den som av ideelle grun- ner p i t a r seg savn, vil ikke f0le sin lave levestandard som fattigdom.
Sp0rsmilet om Vestens folk skal makte den utfordring som 0stens sosiale revolusjon betyr, er derfor i dypeste grunn av
&ndelig og moralsk art. Eier vi slike krefter? De er der sikkert, men de er temmelig skjult. Det kunne vaere fristende B peke pB trekk som synes Q peke p i avtagende moralske krefter, f.
eks. Englands kolonipolitikk etterat det siste storverk p i dette omrBde var fullendt, Indias selvstendiggj0relse: Kenya, Kypros.
Suez. Frankrikes politikk i Algerie t ~ r vi knapt nevne. Men la oss heller antyde oppgavens lesning. Det kan neppe vaere tvil om a t en Qndelig fornyelse nG springe av de kilder som de Bndelige fornyelser i vBr historie alltid har 0st av: Israel, Hel- las og Rom, og de er lspt sammen i v L kristne kultur, moral og religion. E n fornyeLse av kristendommen i dypeste og vi- deste forstand er det som trenges for B lose 0stens utfordring ti1 Vesten. Jeg understreker ordene xvideste~ og xdypeste~.
Kristenheten e r n0dt ti1 i vie problemer som f0r 18 i ytterste periferi av kirkens interesser en intens oppmerksomhet. Kri- stendommens sentrum ligger i dag i periferien. Det e r p i de menneskelige, sosiale, politiske, nasjonale og kulturelle livs- ornrider a t de stvrste Bndskamper i dag utkjempes.
Vi merket det hos oss under okkupasjonen. Nazismen an- 161
grep ikke den kristne tro i sentrum, men sskte i angripe den f r a flankene ved i innskrenke den kristne innflytelse p i flere og flere omrider, som oppdragelsen, rettsvesenet, sed og skikk, naeringslivet, dagspressen, radio. Denne knipetangmansvre brukes ikke bare av nazister, men ogsi av kommunister og antikirkelige kretser i demokratiene. Jeg e r skuffet over a t kirkens menn stort sett ikke har sett dette. Kirken kjempet tappert mot nazismen, og i andre land mot kommunismen, og under denne kamp ute i periferien ble den selv fornyet i sentrum.
, Men det er ikke nok i kjempe imot. Kristus taler i en lignelse om det tomme hjertes fare: xN&r en uren And er faret ut av et menneske, g k den gjennom tsrre steder og ssker hvile, men finner den ikke. Da sier den: Jeg vil vende tilbake ti1 mitt hus som jeg for ut av. Og n%r den kommer dit, finner den det ledig, feid og pyntet. S i g i r den bort og t a r med seg syv andre inder, verre enn den selv, og de g i r inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det fsrste. Siledes skal det g i ogsi denne onde slekta. Vi har drevet nazismen ut. Men hvilken posi- tiv konstruktiv ide har vi f i t t isteden? Nazismen var da et for- ssk p i % erstatte kommunismen med noe bedre. Men det fore- kommer meg a t den kristne kirke ikke har sett a t det & finne et positivt alternativ ti1 kommunismen, ikke er en oppgave av underordnet betydning, men Guds rikes stsrste sak i v i r tid.
Riktignok tilhsrer de problemer det her dreier seg om, peri- ferien av det nytestamentlige budskap. Men n&r krigen raser ute i periferien, f i r man dra ut og kjempe der, og ikke sitte uvirksomme, og beskytte e t sentrum som ikke angripes.
Men prsver man & lsse de nevnte oppgaver av tilsynelatende periferisk karakter, tror jeg a t man igjen skal oppdage a t kri- stendommen derved fornyes i sitt sentrum.
Vi m& se p i verdens nsd, inntil lidelsen blir s i stor a t den driver oss ti1 handling.
