NQRSK T1DSSKRIFT FOR MISJON 3n002 181
"Brennende hjerter eller ml- sjonerende menigheter?"
En kommentar til Harald Hegstad og Tore Lauge- cuds KIFO-rapport 2002.
ROLF KJ0DE
Fra Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) har det de siste ~rene kom- met mange interessante studier i norsk kirkevirkelighet. Nylig ble vi introdusert for denne unders0kelsen av holdninger og eng- asjement i forhold til ytremisjon i menigheter i Den norske kirke.
Sammen med boka Ii fodagets "vaskeseddel" med et eksponert budskap om misjonens sterke stilling i folkekirken. Etter sjgende skulle en folkekirkemenighet i Nordland ha mer syn og gjennom- slag for misjon enn noe som blir kalt en "bedehusmenighet" i 0stfold. Og holdninger og engasjement til misjon beror i mindre grad p~ teologi. Slike utsagn stimulerer til n0ye lesing.
Boka har mye interessant stoff som b0r studeres og dmftes i bade misjons- og kirkemilj0. Hoveddelen av rapporten er en kva- litativ studie i fire forskjellige menigheter, men i forkant av dette er det ogs~gjort en st0rre kvantirativ bakgrunnsunders0kelse i de fire prostiene som menighetene er deler avo Dette er etter mitt skj0nn viktig som ram me for tolkningen av de lokale intervjuene, og jeg lurer noen ganger underveis p~om koblingen blir godt nok ivaretatt. Sredig synes det som om noe av den veldig positive framstillingen av den nordnorske folkekirkemenighetens misjons- engasjement ser bort fra det statistisk lave engasjementet b~de
gjeldende prosti og menighet leverer malt mot det atskillig mer kritiserte bedehusmjlj0et i 0stfold. Totalt sett sayner jeg en mer
I
182 NORSK TIDSSKRlFT FOR MISJON 312002
aktiv, sammenholdende og kritisk bruk av statistikken (kap.3) i den snevrere dybdeforskningen (kap.4-7).
Dette ma ikke forringe verdien av det arbeidet som blir gjort i intervjumaterialet. Som bok betraktet er det her framstillingen har sin nerve. De fire menighetene representerer tre kategorier me- nigheter, etter m0nster av en tidligere studie fra Hegstad.1I den foreliggende boka representerer Helgerud og S0rnes "arbeidskir- ken", Nord-Rana "folkekirkemenigheten" og Tune "bedehus- menigheten". De to f0rste er dog svrert forskjellige ved sin kultu- relle og teologiske posisjon, med Helgerud tilh0tende i et urbant og organisasjonsfattig omdde og S0rnes midt i Rogalands mi- sjonsbelte. Kategoriseringen av menighetene virker gjennomtenkt og troverdig, bortsett fra at jeg f01er begrepsbruken "bedehusme- nighet" forvirrende nar vi vet at noen bedehus vurderer forsam- lingsstrategier under samme benevnelse.
F0f disse feltstudiene presenteres, introduserer forfatterne ar- beidet med bakgrunnskapitler av praktisk og missiologisk art. Til dette har jeg bare en merknad. Forfatterne nevner overhodet ikke de viktige innspill i internasjonalt misjonsmilj0 i forhold til n0d- vendigheten av frivillige misjonsstrukturer ved siden av menig- hetsstrukturen i kirkene. Ralph Winter fikk stor oppmerksomhet rundt dette ved sitt foredrag om "modalities" og "sodalities" un- der det store Lausannem0tet i 1974.' Dette er butt fulgt opp av mange misjonsstrateger pa en suk mate at tanken om denne dob- belheten som noe srernorsk, tungvint og ukirkelig, vanskelig lar seg forsvare. Blant de nyere framstillinger som gir sin sterke til- slutning til en slik organisering av misjonsarbeidet, er den aner- kjente Patrick Johnstone.' Selv om siktet med Hegstad/Laugeruds bok er de lovfestede organer, ville det for tolkingen av visse resultater i studien vrere nyanserende a lytte til disse sterke internasjonale r0stene.
Malet for rapporten er ikke a analysere all misjonsvirksomhet i et omdde, men a se i hvilken grad statskirken ved sine lovfestede organer og stillinger implementerer engasjement for misjon i sin virksomhet. Dette gir naturligvis en fare for manglende innsyn i den virksomheten som drives uavhengig av disse instansene. De forventede funn kommer i stor grad fram i det statistiske materia- let, som viser at det totale misjonsengasjementet i midtre 0stfold og pa Jreren er skyh0yt over det nordnorske og Oslo-omddets nar det gjelder foreningsliv og givertjeneste. Nar det kommer til enkeltmenighetene, kan variasjonene synes noe overraskende,
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON312002 183
srerlig ved at menigheten i Tune i liten grad engasjerer til misjan, mens det falkekirkelige Nard-Rana har etablert et sterkt lakalt initiativ. Likevel kan ikke Rana male seg med Tune am vi ser p, gudstjenestedeltakernes engasjement far misjan i foreninger ag bedehus. Enhver sammenlikning blir urett uten dette perspekti- vet.
Studiens analyser av disse farhaldene virker i star grad tro- verdige. P. naen punkt vii jeg likevel utfardre de vinklinger sam er valgt. Blant annet legges det etter min mening visse f0ringer far talkingen av materialet gjennam nae av det sprak sam velges.
Misjonsforstae1se og menighetstenking
Blant de sentrale sp0rsmal i en slik unders0kelse er naturligvis misjansfarstaelse ag menighetstenking. Nar tittelen kantrasterer brennende hjerteragmisjonerende menigheter, spiller dette pol en inderlighetens ordbruk fra pietismen, sam likevel ikke var ment a si at misjan bare er far naen fa, urvalgte kristne. Tvert am sluttet pietismen med sitt menighets- ag misjanssyn seg til Luther selv nar han sam alternativ tre i Deutche Messe skisserer det han egentlig ser far seg, men dessverre sam urealistisk: de troendes farsamling av dem "sam far alvar 0nsket a vrere kristne".' De brennende hjerter i pietistisk terminalagi er rett ag slett fellesska- pet av de d0pte kristne slik de trer fram ved troens persanlige bekjennelse. Men dermed er uttrykket parallelt med begrepet me- nighet sam "de hellige agsant troende".5 Narsk misjan har aldri villet gj0re adressen far sendeansvaret smalere enn dette.
Selv am studien m' gj0re sin praktiske avgrensing til dds- ag stabskirken, skinner det gjennam at farfatterne i tillegg har vans- ker med a farst' den tradisjanelle delingen i narsk kristenliv, gjer- ne skissert med ellipsen agdens to brennpunkter. Dette kalles en
"menighetstenking pol bedehusets premisser" ag refererer til en infarmant med "bevissthet am at den ddende kirke- / menighetstenkingen ikke er tealagisk haldbar".6 I appsumme- ringen bruker de et sa sentralt tealagisk ard sam at det mangler
"farsaning" i de kirkelige strukturer i Tune (til farskjell fra S0fnes ag Nard-Rana), enda det blir understreket at bedehusfalket er tradisjanelt kirkelige, slutter app am gudstjenestene ag delvis befalker menighetsddet.7
Farfatterne hevder at de deltakende arganisasjaner i Samar- beidsdd far menighet ag misjan (SMM) "har lagt (ellipseten- kingen) bak seg".' Dette medf0rer, sa langt jeg kan se, ikke prin-
I
184 NQRSK TIDSSKRIFT FOR MISJON3/2002
sipiell riktigher. SMM er for flere av akt0rene kun et supplement til den totale strategien for a skape basis hjemme for et offensivt misjonsarbeid ute. I store deler av bygde-Norge fungerer enna den gamle strategien med kirka og bedehuset i kombinasjon.
Likevel mener jeg unders0kelsen er svrert nyttig nar den pape- ker ellipsens sakte sammenbrudd. Noen av hovedtrekkene i Tune er patakelig lik det vi kjenner fra andre bygdebyer og byomdder.
Av forskjellige grunner har ikke folk kapasitet eller motivasjon til spredt engasjement. Bade samfunnsutvikling og en teologisk split- tet kirke kan ligge bak en slik opplevelse. Forfatterne papeker at under bedehusets fortsatt sterke stilling i Tune, ligger en ung tro- 10shet mot tradisjoner, og den kan ramme bade kirke og bedehus over tid. Allerede na synes misjonsengasjementet i begge hus a ha lav status blant ungdom.
Det er srerlig i Tune og S0rnes vi m0ter de unge. I S0rnes ut- fordres de samme tendenser hos unge av tverrkirkelige organisa- sjoner som er bedre pa utfordring enn de tradisjonelle "misjone- ne". I den grad ungt engasjement er en katalysator, skulle jeg gjerne ogsa ha visst litt om dem i Helgerud og Nord-Rana, men er det typisk at det er de mest misjonspregede kulturene som i st0rst grad rekrutterer, at folkekirkelojalitet svekkes blant unge (Nord-Rana), og at liberalt pregede menigheter ikke engasjerer (Helgerud)?
Den kirkelige ellipses sakte forfall kan f0re til en styrking av arbeidskirketypen ved at bedehusidealer overf0res dit, slik som i S0rnes. Bade for unge og middelaldrende synes andre 10sninger stedvis a vrere like aktuelle, bade ved overgang til frikirke og ved fastere forsamlingsdannelser pa bedehusene. Hele studien avslut- ter med en utfordring til a bygge misjonerende menigheter i Den norske kirke. Uansett ser retningen ut til a ga mot en sirkelmodell med lokalmenigheten som utgangspunkt for kristen tjeneste. Mi- sjonens plass blir i de nne modellen fort en sektor blant flere i menighetens liv. Det blir spennende framover a se hvordan dette blir prioritert bade i arbeidskirker og forsamlingsbedehus. F rykten for begge hus er at de far nok med seg selv. S0rnes viser at det ikke trenger a ga slik nar menigheten er seg bevisst pa a la mi- sjonsorganisasjonene framsta som kompetansesentra.'
Det slar meg ved lesingen at menighetene er svrert sarbare og avhengige av enkeltpersoner. I stor grad er de unders0kte menig- hetene sterkt knyttet til prestens initiativ og rolle. Alt synes a henge pa soknepresten i Tune. Presten holder sammen og profi-
NORSK TJDSSKRIFT FORMISJON3nOO2 185
lerer i Helgerud. Soknepresten er avgjl'lrende i Rana sammen med den kvinnen som prosjektet har vrert knyttet opp mot. I Sl'Irnes er ikke selve misjonsengasjementet knyttet opp mot kapellanen, men til lekmannsidealer, men SMM-prosjektet er valgt i henhold til hennes tidligere misjonrererfaring. Forfatterne nevner oppsum- merende de problemer misjon har med ~ hevde seg i stabsmenig- heten s~ lenge ingen er ansatt for~ ta seg av dette. Misjon blir en forsl'lmt sektor som taper for kasualia, kateketisk arbeid, sang- og musikk, diakonatet o.a. I Sl'Irnes, sam er den sterke misjonsme- nigheten i materialet, er ogs~ dette bildet forskjellig. Kan det henge sammen med denne menighetens sterke understreking av misjonsorganisasjonenes nl'ldvendighet og tilsvarende synliggjl'l- ring av dem? Ifl'llge Patrick Johnstone far misjonsoppdraget bredt ned slag i menigheten kun nh noen har hovedansvar for ~ fronte nettopp det.'O
Teologiske fBringer
Forfatterne hevder at mlS)Onsmotivasjonen i stor grad er sam- menfallende n~r vi ser menighetene under ett. Dette er en sann- het med klare modifikasjoner. Stabene i de fire prostiene svarer rett nok mer sammenfallende enn menjghetsriidene. Dette sam- menfallet kan vrere reelt, men det bl'lr ogs~ sl'lkes etter feilkilder som at det ofte svares etter forventninger. V~r relativt homogene teologiske tradisjon med et moderat/konservativt MF som domi- nant i kirkelig utdannelse, legger til rette for star bruk av felles
spr~k. Realiteten bak spraket m~ man ofte til intervjuene for ~
finne.
G~r vi til menighetsradenes svar, blir forskjellene tydelige.
S0rnes, sam i srerklasse har stl'lrst misjonsengasjement, er til dels sterkt forskjellig fra de andre n~r det kommer til spl'lrsmil om misjonsmotivasjon, hva sam er menjghetens primrere oppgave, og hvilke (teologiske og strategiske) utsagn en slutter segtil. Mens menighetens oppdrag i Asker og Brerum prosti blir forst~ttsam ~
"gi mennesker opplevelse av ar de hl'lrer hjemme i kirken", er motivasjonen i Sandnes prosti
"a
fl'lre flere til tro p~ Jesus"."Flerrallet i Sandnes sier at spl'lrsm~let am frelse og fortapelse er viktig for misjonsmotivasjonen. Bare en mindre gruppe i Asker og Brerum nevner dette." Misjon som dialog skarer langt lavere i 0stfold og Rogaland enn i Nordland og vest for OSIO.13 Disse eksemplene indikerer store teologiske forskjeller, og det kan vel
I
186 NORSK TIDSSKRlFT FOR MISJON 312002
neppe v:ere tilfeldig at de teologiske skillelinjene f0lger misjons- engasjementet?
De teologiske f0ringene blir enda tydeligere nar noen av de lokale akt0rene presenteres. Frontfigur for menighetens misjons- engasjement i Tune er en sokneprest som har klargjort at han f0lger de liberale biskopene i hOlTIofilisp0rsmalet. Forfatterne stiller ikke kritiske sp0rsmal ved om dette kan vxre med a hindre framveksten av misjonsengasjement. Soknepresten i Helgerud innf0rer et begrep som kalles "internasjonal diakoni".14 Under dette legger han engasjement gjennom bistandsorganisasjoner som Redd Barna, Estlandshjelpen, Menneskerettighetsfondet o.a.
I Helgerud far bade disse oil misjonsorganisasjonene det forfat- terne kaller "mager" st0tte. Likevel er det apenbart at de all- menne bistandsformal har styrket seg kraftig pa bekostning av misjon gjennom 90-tallet.16
Det forundrer meg at forfatterne sa snart adopterer uttrykket
"internasjonal diakoni" uten a innholdsfylle det mer. Slik framstil- lingen na er, og boka bruker ikke anf0fselstegn, ma vi regne med at de slutter seg til den definisjonen av diakoni som soknepresten legger opp til. Denne diakonitenkingen er det grunn til a proble- matisere. Kirkens diakoni rna ikke blandes sammen med aliment sosialt engasjement. Disse to viktige st0rrelsene har hvert sitt regimente. Kristen diakoni er en nadegaverelatert tjeneste som skal xre Kristus og bygge menigheten som hans legeme ut fra evangeliet. Kristen misjon har alltid gitt h0y prioritet til ut0velsen av dette. Sosialt engasjement er en Guds forpliktelse til aile men- nesker som skal forvalte skaperverket ut fra Guds gode loy. Dette ansvaret har kirken alltid forkynt.
Mye av forpresentasjonen av prosjektet, og ogsa av konklu- sjonene i boka, drar etter mitt skj0nn for store veksler pa ett rela- tivt vellykket prosjekt i en nordnorsk menighet. Det skal et brede- re materiale til for a etablere en sapass tydelig konklusjon som en gj0r om manglende forhold mellom teologi og misjonsengasje- ment.17 ~re vrere visdommen til dem som har drevet fram det gjeldende prosjektet, men det er hevet over tvil at det er sterkt personavhengig og at det er blitt til i et tradisjonalistisk milj0. Det betyr naturligvis at det samme er mulig ogsa andre steder. En slik konklusjon kan ikke bestrides, men jeg stiller to sp0rsmalstegn: a) Er det mulig a drive fram en tilsvarende bredde for misjon i en framvoksende ung og urban etterkristen kultut? b) Er det mulig a
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 312002 187
etablete en tese om teologiens manglende betydnjng for misjon ut fra ett slikt eksempel? Jeg ttot ikke det.
Fotfatteme n0yer seg ikke med a gj0te ovennevnte tolking av mangel pi\. sammenheng. I oppsummetingen om Helgeruds see- narier, en menighet med store teologiske sprik, skisserer de med tilslutning en tanke om at de forskjellige retnjnger i menigheten kan finne sammen i en revitalisering. Hvordan dette skal skje uten at noen oppgir markerte teologiske posisjoner, synes for meg vanskelig a skj0nne, men forfatteme er her ireniske. I konklu- sjonsavsnittet vegrer de seg tydeljg for a si at det finnes teologiske skiUelinjer i materialet. Variablene blir nevnt sam "kristenkultur",
"kirkesyn" og "misjonsforstaelse".18 J'vlisjonsforstaelsen i S0mes blir klassifisert som evangelikal og konservativ uten forbehold, mens Helgerud kun hal' "liberale" elementer i anf0rselstegn.19 Bak dette ligger sikkert gode 0nsker om godt vrer og revitalisering av misjon ogsa i Brerum, men premissene er ikke like overbevisende for en menjghet som aUerede synes polarisert og hal' startet pa veien mot passivisering ved at de mest misjonsmotiverte allerede hal' s0kt andre sammenhenger som Storsalen og Frikirken.20
Forsknjng er sjelden eksakt. Her som ellers kreves helhetsfor- staelse og tolkning. Forfatteme til denne studien hal' gjort et grundig og godt arbeid. Mine merknader slik de er kommet fram skal ikke tjene til a forringe, men til a utfyUe dette.
Notet
1. Harald HegSlad: Folkekirke ogIlVsft/lmkap,Oslo 1996.
2. Ralph D. \'(Iinter: "Churches need missions, because modalities need sodalities", iEvalJgelicalA1issioJ/JQlfOlter!y,1971, og Ralph D. \'Vimer:
"The Two Structures of God's Redemtive lvlission", i Arthur Glasser (red.):Crucial DillJemiolls oflJ7orld Evallgelizatioll, Pasadena 1976.
3. Patrick Johnstone:The Church is bigger/hallj'0lfthink, London 1998/2000, s.178f.
4. Sigurd Hjdde, Inge Lenning, Tarald Rasmussen (red.):Maltin Luthtr- V,,;!',r iIIlvalg, billd V,Oslo 1982.
5. Den Augsburgske Bekjennelse, artikkd VIII.
6. Bl'eJlneJIdelye'1er, ..,5.212,213.
7. s.268.
I
188 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 312002
8. ,.213.
9. ,.I56f.
10. Patrick Johnstone: The Churc!Jifbigger/hall)'011Ihiuk,5.192f.
11. Bre,mmdeJye,1er..OJs.45.
12. '.51.
13. ,.53.
14. ,.84.
15. ,.92.
16. '.85f.
17. ,.271.
18. ,.265,269.
19. ,.264.
20. '.86f.
Rolf Kjode, f.1959. Cando theol. og Praktikum fra MF 1985 og 1986. Sociology of Religion fra University of London 1994. Felt- prest Trandum 1987. Lrerer ved Indremisjonsforbundets bi- belskole Bild0Y 1988-96. Srudentprest ved NLA og i Laget, Ber- gen 1996-98. Rektor ved Lagets Bibel- og Evangeliseringssenter, MandaI 1998-2001. Daglig leder i Norsk Rad for Misjon og Evangelisering og Undervisningskonsulent i Laget 2001-.
"Burninghearts or missionary congregations?"
The article focuses on a recently published book presenting re- sults from research into four different parishes in the Church of Norway. The author emphasises that the study might draw too wide conclusions from the results of the in depth studies. His comments go in three directions: 1) The study could have done more to keep the statistical part, covering a wider area than just four parishes, in closer touch with the in depth interviews. 2) Even when evaluating mission as a component in local formal church structures, an adequate understanding of the free structure of independent mission agencies is necessary. 3) When the study states that differences in theology seem to have little impact on mission involvement in the four parishes, the conclusion is being modified by a closer look at the statistical part of the study.
