MISJONENS GRUNNLAGSKRISE
En nualelse av lysite leologer
Vemegom jeg ikke'orl'ylmer evallgeliel!
(1. Kor. 9:16)
Jesu Kristi kirke har det hellige privilegium og den ubetingede forpliktelse a ta del i den treenige Cuds sendelse til verden. Ved denne skal hans navn bli forherliget blant aile folk, mennesker bli heist fra hans kommende vrede og f!'lrt til et nytt !iv, og hans s!'lnns, Jesu Kristi herred!'lmme bli opprellet i forventning om hans gjenkomst.
Slik har kristenheten til na forstall og fastholdt Kristi sendel- sesoppdrag, om enn ikke alltid i samme troskap og klarhet. Er- kjennelsen av oppgavens storhet og av kirkens totale misjonsfor- pliktelse f!'lrte til at man tok opp arbeidet for a integrere misjonen i de tyske folkekirker (Landeskirchen), og likesa - i 1961 _. i Kir- kenes Verdensrad, jfr. kommisjonen og avdelingen for verdens- misjon og evangelisering. Hva malet for Verdensradets virksom- het gjennom denne kommisjon og avdeling angar, er delle if!'llge forfatningen «at evangeliet om Jesus Kristus ma bli forkynt i hele verden, slik at aile mennesker kan komme til tro
pa
ham og bli frelst». Vi har her en riktig gjengive1se av Del. nye testamentes fundamentale apostoliske anliggende og av den forstaelse av sen- delsen som var bestemmende for fed rene i den evangeliske mi- sjonsbevegelse.Idag befinner imidlertid den organiserte kristne verdensmi- sjon seg i en dyp gTllllnlagskrise. Og arsaken til denne ligger ikke bare i den ytre motstand og den mangel pa andelig kraft som gj!'lr seg gjeldende i kirker og misjonsselskaper. Farligere er den for- skyvning som har funnet sted med hensyn til deres prim",re 01'1'- gaver, og som skyldes en snikende teologisk forfalskning av dens begrunnelse og malsetning.
Ansikt til ansikt med denne indre opplr.sning ser vi oss loran- lediget til
a
avgi frolgende offentlige erkliCring.Vi vender oss med denne til aile evangeliske kristne som gjen- nOITI troen
pa
forl¢sningen ved Jesus Kristus er seg bevisst silt ansvar for lonsettelsen av hans frelsesverk overfor den ikke- kristne menneskeslekt. Vi vender oss til de ledere i kirkene og menighetene for hvem de verdensvide perspektiver som knytter seg til deres andelige oppdrag, er blitt levende. Vi vender oss endelig til aile evangeliske misjonsselskaper og deres samordnen- de organer, som i samsvar med sin andelige tradisjon har et SiCr- skilt kall til a vake over den ekte malsetning for misjonsvirk- somheten.Vi bel' Dem inntrengende om f, prrove nedenstaende teser pa deres bibelske begrunneIse og
a
konstatere i hvilken utstrekning de villfarelser og handlings programmer vi vii avverge, svarer til dagens faktiske situasjon i kirke, misjon og· rokumenisk virksom- het. Dersom De er enig, ber vi Dem om a gjrore dette kjent gjen-nOITI Deres underskrift og - sammen med 05S, bodferdig og be- sluttsomt - ga inn lor a gjrore gjeldende frolgende teser om misjo- nens syv fundamentale og uoppgivelige clementer:
I. Meg e'· gilt all makl i himmel og f'il jonl; gil de ..f01· 1/1 og gjp,. aile foll<eslag til disif,le,·, illet 1 dpf,e,· dem til Fade,·ells og Spnnens og Den hellige llnds naVII, og laner dem
a
holde all det jeg I",r befall ede... Og se, jeg er med eder aile dage .. innlil ver- dellS ellde! (Mt. 28: 18-20.)Vi erkjenner og bevitner:
Den kristne misjon far sin begrunnelse, malsetning. arbeids·
oppgave og innholdsmessige fork ynnelse ene og alene gjennom det oppdrag den oppstandne Herre Jesus Kristus har gitt, og gjennom hans frelsesverk, slik det berettes am disse i apostlenes og urkristendommens vitnesbyrd i Det nyc testamcnte. Nlisjonen er begrunnel i evangeliets veseIl.
Vi vender ass mot den tendens som gj!!lr seg gjeldende idag, i retning av
a
bestemme misjonens vesen og oppgave ut fra sam- funnspolitiske analyser av v~r tid og lit Ira de sprorsmal den ikke-kristne menneskeslekt stiller. Det dypeste evangeliet har a si dagens mennesker, knyner seg ikke f!'Jrst ag fremst til m!'Jtet med dem, men er gin en gang far alle i narmativ [arm gjennam det apostaliske vitnesbyrd. Det far gjennam situasjanen bare en ny aspekt i retning av anvendelse. Oppgivelsen av skriftprinsippet f!'Jrer til at misjanen blir kanturl!'Js ag farveksles med et ansvar far verden av generell karakter.
2. leg vii iipellbare min storhet og min hellighet og gi meg til kjenne fo,' mange folks ryne, og de skal kjellne at jeg e,' Henen (Esek.38:23).
Derfo,' vii jeg tnise deg blallt herlllingene, Hene, og 10vsYllge dill navn (Salme 18:50, Rom. 15:9).
Vi erkjenner ag bevitner:
Misjanens f!'Jrste ag viktigste mal er forherligelsen av den ene Guds navn aver hele jarden ag kunngj!'Jringen av hans s!'Jnns, Jesu Kristi herred!'Jmme.
Vi vender ass mat dem sam hevder at det i misjanen na ikke sa meget dreier seg om henvendelsen til Gud, men om manifesta- sjanen av det nye menneske ag utbredelsen av en ny menneskelig- het i aile sasiale relasjaner. Misjonens prim",re mal er ikke hu- manisering. Denne er en virkning av var nye f!'Jdsel gjennom Guds forl91sende handling i Kristus, - eller et indirekte resultat av den kristne forkynnelse i dens verdenshistoriske gjennom- syringskraft.
Den ensidige konsentrasjon av mlsJonsinteressen am men- nesket ag dets samfunn f91rer til ateisme.
3. Det e,' ikke f"else i noen ann en; for det er heller ikke noe all1let 'Javn under himmelen, gill blant menneske,', verl hvilket vi skal bli frelst (AI'. gj. 4: 12).
Vi erkjenner ag bevitner:
Jesus Kristus, var Frelser, sann Gud ag sant menneske, slik han presenteres far oss - i sin persans hemmelighet ag i sin [Telsen- de virksamhet - i Den hellige skrift, er viii' senclelses grunn, inn- hald ag autoritet. Malet far denne sendelse er a gj!'Jre kjent den
gave hans frelse inneb<erer for aile mennesker, pft aile livsom- rider.
Vi oppfordrer derfor de ikke-kristne, som jo tilhl'lrer Cud i kraft av skapelsen, til tro pft ham og til dftp i hans navn; for bare i ham hal' de Il'lfte om evig liv.
Vi vender oss mot den falske ]<ere som hal' bredt seg siden det I'lkumeniske verdenskirkeml'lte i New Delhi, at Kristus pi en anonym mftle ipenbarer seg ogsft i de fremmede religioner, i hi- storieforll'lpet og i revolusjonene, og det slik at menneskel ml'lter ham her og kan finne sin frelse i ham tllen den direkte med- del else av evangeliet.
Vi forkaster ogsft den ubibelske begrensning av Jesu person og verk til hans menneskelighet og hans moralske eksempel. Kristi og evangeliets enestiende slilling blir pft denne mftle prisgitt til fordel for et humanitetsprinsipp, som ogsa kan finnes i andre religioner og verdensanskuelser.
4. For sa hal' Gild elsket ve"den at han gav sin S(!IlIl, den en- Mme, fomt hver den som tm,' p,i ham, iklle s!wl fortapes, 111ell IIa evig liv (Joh. 3: 16).
Vi ver i Kristi sted: La eder forlike med Gud! (2. Kor. 5:20).
Vi erkjenner og bevitner:
Misjon er forkynnende, sakramental og diakonal bevitnelse av og tilbud om den evige frelse i Jesll Kristi stedfortredende gjer- ning gjennom sin menighet og sine be!ullmektigede sendebud.
Denne frelse beror pa det offer som ble brakt en gang for aile gjennom J eSll Kristi korsfestelse for hele menneskeslekten.
Det enkelte menneskes tilegnelse av denne frelse skjer dog fl'lrst gjennom forkynnelsen og den avgjl'lrelse denne kaller til, og gjennom dipen, som setter de troende inn i kj<erlighetens tje- neste. Likesom troen gjennom bot og dftp mottar det evige liv, fl'lrer vantroen gjennom sin avvisning av frelsestilbudet til for- dl'lmmelse.
Vi vender oss mot den objektivistiske oppfatning at i Jesll Kristi kors og oppstandelse hele menneskeslekten - til aile ti-
del' - allerede skulle v<ere fpdt pfflny og ha fred med ham, uav- hengig av kunnskapen om og troen pa Cuds historiske frelses- handling. Gjennom denne falske oppfatning mister oppdraget til evangelisering sin fullmakt og appell. De uomvendte men- nesker blir vugget inn i en falsk sikkerhet hva deres evige skjebne angar.
5. Men I er en 1Ilvalgi rell, el kOllgelig presles!{(Ip, el hellig folk, el folk Iii eielldom, fOTat I s!{(I1 forkynne hans dyder som !"'!le ede,·fmmp'·!<e Iii sill 1lnderflllle Iys(I. Pet. 2:9).
Skikk ede,· i!<he li!<e ",ed den."e verden (Rom. 12:2).
Vi erkjenner og bevitner:
Misjonens prim;ere, synlige mal er samlingen av den messian- ske menighet av frelste av og blant aile folkeslag.
Den misjon;ere forkynnelse skal over alt fpre til grunnleg- gelse av Jesu Kristi kirke, som representerer en ny virkelighet, og sam gj¢r seg gje1dende som salt og Iys i den sosiale sarnrnenheng.
Gjennom evangeliet og sakramentene meddeler Den hellige fflnd menighetens Iemmer det nye liv og et andelig fellesskap med den Gud som pa en reell mate er til stede hos dem og blant dem, et fellesskap som skal besta i evighet. Det er menighetens 01'1'- gave a bevege gjennom sitt vitnesbyrd de «tapte» mennesker som enna lever utenfor dens fellesskap, til a apne seg for den frelse det a v;ere lem pa Kristi legeme betyr, og ffl fremstille evangeliet som det nye fellesskap.
Vi vender oss mot det syn at kirken - som
J
esu menighet - bare skulle v;ere en del av verden. Vi kan ikke ga med pa at for- skjellen mellom de toikke er av saklig art, men bare erkjennelses- messig og funksjonell. Vi bestrider at kirken ikke hal' noe an net fortrinn hem for verden enn at den alene hal' kunnskap om den hemtidige frelse aile mennesker angivelig skal fa del i.Vi vender oss videre mot den forstaelse at frelsen fprst og [Temst harmed denne verden ffl gjpre, og som gjpr gjeldende at kirke og verden harden felles oppgave a fremme sosial forsoning.
Deue syn inneb;erer at kirken opphprer a eksistere som kirke.
6. Kom de>lor i hit ILL I sam [ord"m var hedllillger ..., !,Ii den li,l slo 1/len[o,' K"islllS, 1/lel1/1<I<el [m lsraels bO>'ge"reli og [,-ern- meele[0>' paklene med de"es l(J[le, 1/lell luI!,og 1l1ell Gild i verdeII
(Ef. 2: 11-12).
Vi erkjenner og bevitner:
Tilbudet om frelsen i Kristus vender seg uten unntak til aile mennesker som enna ikke er forenet Illed ham i bevisst tro. Til- hengerne av fremmede religioner og verdensanskuelser kan fa del i denne frelse bare pa den mate at de lar seg behi fra de ting de tidligere var bundet til, og fra sine falske forhapninger, for ved tro og dap a bli innlemmet i Kristi legeme. Ogsa Israel skal Finne sin frelse iomvendelsen til Jesus Kristus.
Vi forkaster den falske here som sier at ogsa religionene og verdensanskuclsene er - "ed sidell av troen
pa
Kristus - "cier til frelse.Vi bestrider at «kristent na::rv<er» blant tilhengerne av de frem- mede religioner og gjensidig religi~sutveksling med clem i form av dialog er en erstatning for forkynnelsen ;tv evangelict med sikte pa omvendelse, og ikke bare en verdi full form for misjo-
""'r tilknytning. Vi bestrider at Ian av krisllle ideer, forhapninger og sosiale arbeidsprogrammer - ogsa bartsett fra cleres uteluk·
kende relasjon til Jesu Kristi person - kan berettige de fremmede religioner og ideologier til a ta Kristi kirkes plass. De gir dem meget mer et synkretistisk og dermed anlikristclig preg.
7. Ogdelle evol/gelillm om"il<el sl",l [orhynlles over hele jorde-
"ike Iii el vill/esbyrd [oraile [olkeslag, og da sl",l endell kOl/7l/7e (Mt. 24: 14).
Vi erkjenner og bevitner:
Den kristne verdensmisjon er Guds avgj9Jrencle og fremaclskri- dende frelseshandling blant folkene mellom Jesll Kristi oppstan- delse og gjenkomst.
Gjennom forkynnelsen av evangeliet kalles stadig nye folk og mennesker til avgjprelsen for eller mot Kristlls.
Nar alle folk hal' h~6rt vitnesbYl'det Oln ham og har gitt sitt s\'ar pa dette, vii konflikten mellom Jesll menighet og verden
under ledelse av Antikrist tilspisse seg til det )'tterste. Den gjen- kommende Kristus vii da selv avbr)'te dette verdenslpp, uskadelig- gjpre det ondes demoniske makter og opprette - s)'nlig og uinn- skrenket - sitt messianske rike.
Vi fOl'kaster den ubegrunnede p~standat Det n)'e testamentes fremtidsforventning er opphevet i og med at Jesu gjenkomst er uteblitt.
Vi fOl'kaster ogsa densV<.crmeriske ideologi at - gjennomevan~
geliets innfl)'telse eller Kristi anon)'me virksomhet i verdenshi- storien - menneskeslekten som helhet allerede i dette verdensll6p skal kunne oppn~en tilstand av fred og rettferdighet og til slutt bli forenet under Kristus til et stort verdensfellesskap.
Vi forkaster identifiseringen av fremskriu, utvikling og sosial forvandling med den messianske freise, og likesa den fatale f(blge av denne identifisering, nemlig at deltagelse i utviklingshjelp og revolusjonrer innsats pa samfunnets spennillgsfelter skulle v<.ere dagens former for kristen misjon. Dette bet)'r at kirken utleveres til v~r lids svrermeriske bevegelser, med deres antikristelige ten- denser.
Vi bekrefter derimot aile kirkers besluttsomme inntreden for rettferdighet og fred og utviklingstjeneste som en aktuell virke- liggjl6relse av Cuds krav om barmhjertighet og rett, og av Jesll kj<erI ighetsblld.
Vi sel' i slike handlinger et viktig resultat og en viktig bekI'e£- telse av misjonen. Vi betrakter omvendelsens hllmaniserende [161- ger som tegn og henvisning pa den kommende messianske fred.
,Men vi understreker at - til forskjell fra den evig g)'ldige til- give1se gjennom troen
pa
evangeliet - alt hva vi kanoppnasosialt og politisk, kjennetegnes av det eskatologiske «enna ikke», dvs. de grenser det kommende rike setter for val' virksomhet, og av den makt synden, d~den og djevelen, denne verdens fyrsLe, ~ver, og som enna ikke er tilintetgjort.IDet er dette sam bestemmer prioritetene i Val'misjonsvirksom- het, og som retter den inn mot forventningen av det som er oss lovet:
Se, jeg gjpnllie ling /lye! (Ap.21 :5).
O,·enSl"cndc uLlalclsc, som cr O'·crs.ut til nOrsk OIl' lIndcl'tcgncdc, blc ,'cdtaLl cnslemmig p~ dct mS5tc Dct tcologiskc kon"cnt, ct fcllcssknp av luthcrske tcologcr som grtr inn for -bibcl og l>ekjennclse_, holdl 4. mars 1970 i dominikancl'klostcrct i Frankfurt am Main. Blant lIndcrskri"crne cr profcssol'cnc Bc)'cl'halls. Bold. Engcl- land. l:rcy. Heubach, Klinncth, Michel, Mundie, Rohrbach, Stahlin, Viccdom.
Wickert og Wintcrhagen. En god hjclp til forst1l.clsc OIl' bakgrullncn for uttalclscn gil' fl1lgende skrihcr: Humanisierung - einzige Hoffnllng dcr Wclt? (jfr. anmcl- dclscn i dcttc or. av NOTM), Die Crulldlagcnkrisc del' Mission og Die Vcrsuch·
IIllgsslllndc des Oklllllenischcn Rates. aile av Pcter Ueyerhaus, og Mission in cincr Welt dcr Rc,·ollition, av Ceorg Viccdom.
Av dissc shifter cr Bc}'crh:H1s' Dic Grulldlagcnkl'isc dcr Mission (h\'or _Frank_
furt-crkla:ringen_ i sin helhct cr trykt som tillcgg). sacdig viktig. Cordi dct her gjS5rcs ll<cnnerc redc for de synsm:\tcr som ifS51gc forL inncb.crcr at sch"c funda- mentct for den kristnc misjon sviktcr. Oct er ikke de n}'e _l1kUllIcniskc anliggcndcr- (hans cget ultrykk) i og for seg han angripel', - dissc anliggender er, hevdcr hall, kristelig lcgitime. Pl'olcstcn gjeldel' cllsidighetcll i frcmhc\"clscn av tankcn om Guds handling i historicn, av dct sosialc og politiske cngasjemelll og av <lialogen mcd de ikke-kristnc religioller, - ell cnsidighel SOIll kan fl1re til, og som til dels ogs!\ hal' fprt til, at dCl som egentlig bare el' en komponcnt i en stprrc virkelighet,
selvstendiggj~resog
r"r
egenverdi. Som appcll om bcsinllelsc p~ misjollcns bibelske motivering og m~lsetllillg fOl'tjeller deue dokumcnt i hp)' grad ct stlldillm, - til tross for cn "iss cilsidighel i frcmstillingell og vurdcringell av dct man mcd ct lIpresisl lIttr)"kk kaUer -den Il}'c misjonstcologh.O.G.M.
