• No results found

Fra redaksjonen

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Fra redaksjonen"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

BE R E T N IN G O M FY R IN G ST E K N ISK E U N D E R SØ K E L SE R 143

En mangel ved de fleste 'vedovner er at· de er utstyrt med - koke- aapnmg der - dækkes av mange løse ringer .. Ved langsom fyring~ naar trækken reguleres.næsten helt av, er 'det klart at disse ringer bevirker lækage og derfor nedsætter virkningsgraden. .

. . Ordentlig opsatte tætte vedovner skal altid kunne arbeide. med en virkningsgrad rnellem 80 og 90 °lo, naar man har tid til at passe den.

- Ogsaa med hensyn til forceringer av ovnen bekræfter vedovnen

<let som blev konstatert for koksovnen.

KALIGJØDSLING PAA MYR OG FROSTFAREN

AV FRANTS MICHAELSEN:

I .

nr. 1 for iaar i » Meddelelser- s; 2 9 nævner hr. myrkorisulent Lende- JYjaa: »Særlig har man ment kaligjødslingen skulde virke beskyt- tende « ,

Jeg kom da til at erindre mig et interessant tilfælde med sterk kali gjødsling til poteter i 1902.

Jeg hadde . tidlig paa vaaren gjødslet, pløiet vold til havre med 70 kg. kainit. Paa grund av at jeg fik .meget sættepoteter tilovers kom jeg til at benytte 2 a 3 maal herav til poteter.

·utover sommeren skilte disse rnaal sig skarpt . fra poteteme ved siden av, der hadde faat almindelig gjødsling og stod ved siden av paa · samme aker og samme slags jord.

De med kainit var meget frodigere og ut paa høsten da natte- kulden kom, frøs potetriset · saa det. blev. helt svart overalt undtagen der, hvor der var gjødslet med kainit. He~ stod det grønt længe

ut-

over. Men potetene var næsten ubrukelige til menneskeføde, saa store og løse var de. Aaret efter plantet jeg frugttrær · her, deri bl. .mange plommetrær, disse ' har jeg blandt andet git 30-5 0 kg. 3 7

°lo

kali aarlig. Høsten r 9 1 5 blev de meget sent modne og sterk nattefrost indfandt sig flere nætter og jeg trodde sikkert at plommerne skulde frosset - men nei de greide sig.

Jeg- mener disse tilfælder beviser ganske tydelig at kaligjødsling er virksom mot frost.

FRA

REDAKTIONEN

D

ET FORLØPNE AAR har mere end naget andet tidligere været et handlingens aar for myrsaken. _

Myrselskapets tjenestemænd har været sterkt optat med arbeidet for saavel brændselsforsyningen som matforsyningen,

(2)

1.44 FRA REDAKTION

iom følge herav har der ikke \.'.æret megen tid tilovers til at skrive i tidsskriftet, og »Meddelelserne « er derved blit forsinket, saaat sidste hefte for I 9 I 7 først Utkommer nu,

I aaret 1918 skal redaktionen forsøke at sørge for at tidsskriftet utkommer· mer regelmæssig; men det er høist sandsynlig, at myrsel- skapets tjenestemænd vil bli likesaa sterkt optat med arbeide i 1 9 I 8 som i det forløpne aar.

Da. »Meddelelserne « er tvangfrie og derfor ikke behøver at ut- komme paa nogen bestemt dag, maa redaktionen vike for det arbeide,

som er mer paakrævet. ·

NYE· MEDLEMMER

Livsvarige:

,J ..

Askeland,. amtsagronorn, Fi~nø pr._ Stavanger.

Bergesen, konsu1;· Stavanger.

Det Helgelandske Darnpskibsselskap, Sandnessjøen.

Ellefsen, Georg; godseier, Melsorngaard, Stokke ..

The. Foldal Copper & Sulphur Cornpariy, Ltd., Fol.dal.

Large,'. Oscar, ingeniør, Kristiania. . Larsen, Harald, _ kjøbrnand, Kristiania.

Lede, .

Søren,

Fosnes; Sem st.

Aarsbeta1ende:

Aaseth, Arne, L., Moelven . - ... ~Ake!:',-~-,-· landhandler, Sokna st.

· Berg,

,Olay; .farver, - Stenkjær.

, Boddi1_1g,, Kristoffer, gaardbruker, Bodding st.

.Borgen; C~r1,_· Kolbø. . . Boine, _Tore

L

.Sandefjord.

·B.r6dahl,

Jth1a1:,

disponent, Stavanger.

. Buskeruds Arnts Skogselskap, Drammen.

Bær1and, · Peder, Fresterød, 'Tønsberg.

Bøe, N. Jac.,- disponent, .Bjørgo st.

Christensen, gartner, Ekheim pr. Sanderjord.

Cappelen-Knudsen, ingeniør, Borgerstad pr. Porsgrund.

Dystrebakken, Karl H., Korslien pr. Kolbø . Ellingsen, 0 , Time.

Ensrud, Nils

J.,

Kolbø.

Eriksen, Carl, trælasthandler, Moss.

Fredriksstad Torvindustri

a/s,

Fredriksstad.

Grøtting;

L H ,-Lund

P,.f: Namsos.

Crindahl, Peder, lensrnand, Brækstad, Guldvik, .Andreas, .gaardbruker, Namsos.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Hertil kommer også det at foreldrene leser selv og at foreldrene har positive holdninger til lesing (og ikke forbinder lesing til noe de utelukkende driver med når de må)»?.

Påbegynt automatisering Mekanisk følging av kokebok, men disse begynner å bli gode Mindre grad av rådgiving. Tilfredsstillende forståelse

passende og nyttig og tydelig, så at alle kan vite og forstå hva loven

Det bør vurderes mulighet for eget afyksibord inne på disse stuene og plass til pårørende, de ansatte og utstyr det er behov for i en slik situasjon..  Hvis avdelingen ikke

Om vi liker klangen eller ikke, er basert på fordommer og tidligere erfaringer med språket” (ibid.). Desse språkvitararane vil altså ikkje ta del i diskursen som media prøver å

Den viktigste forskjellen er kanskje ikke mellom innskudd eller ytelse, som man er vant med fra pensjonsdebatter, men om man skal forlate et system hvor foretakene garanterer

Overgangen fra dialekt til næsten standard er vel ­ ordnet, men vi får ikke noget klart svar på hvor mange græn ­ ser der skal trækkes, dvs.. hvor mange koder vi skal

Av disse to vil vi helt klart anbefale «Effektledd basert på målt effektuttak.» Denne modellen vil bidra mest til å motivere kundene til å følge med på sitt effektuttak, og