trapp_1988_7.11-26.11.pdf (1.329Mb)

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

FARTØY:

AVGANG:

ANKOMST:

OMRÅDE:

FORMÅL:

PERSONELL:

INSTRUMENT- PERSONELL:

INTERN TOKTRAPPORT

F/F "G.O.SARS".

KIRKENES,

7.

NOVEMBER

1988.

BERGEN, 26. NOVEMBER

1988.

KYSTBANKENE FRA VEST-FINNMARK TIL LOFOTEN,

HALTENBANKEN OG BANKENE UTENFOR MØRE OG ROMSDAL.

KARTLEGGE UTBREDELSE OG MENGDE AV SEI.

W. CLAUSEN, O. HJELLUM, T. JAKOBSEN, J. SÆTRE, J. TRÆLAND.

R. JOHANNESSEN, A. TOTLAND.

INNLEDNING

I november 1988 ble det for fjerde år på rad foretatt en kartlegging av forekomstene av sei på kystbankene fra Vest-Finnmark og sørover om høsten. Formålet med disse undersøkelsene er å skaffe fangstuavhengige data for størrelsen av seibestanden nord for 62°N Til hjelp i

bestandsanalyser.

Toktet er lagt opp spesielt for å kartlegge forekomstene på felter der det drives trålfiske etter sei. Disse forekomstene domineres normalt av 3 - 5 år gammel umoden sei som står gunstig til for akustisk

mengdemåiing, i motsetning til de grunnere områdene nærmere kysten der bunnforholdene ofte gjør akustisk mengdemåling vanskelig og der

forskningsfartøyene som regel ikke kommer til med trål.

I tillegg til seien blir det også foretatt en kartlegging av torsk, hyse og uer i undersøkelsesområdet.

GJENNOMFØRING

Kursnett og stasjoner er vist på Figur 1 og 2. I begynnelsen av toktet, før seiundersøkelsene startet, ble det tatt fire bunntrål- stasjoner i Porsangerfjorden og Laksefjord. Dette inngikk som ledd i et NFFR-prosjekt på kysttorsk i disse fjordene, og resultatene er ikke presentert i denne rapporten.

Nytt i 1988 var en dekning av Haltenbanken. For øvrig var dekningen omtrent som året før. Som vanlig på denne årstiden var det perioder med værhindring, noe som i første rekke begrenset undersøkelsene på Møre. Ellers ble trålaktiviteten hemmet av at det var mye fiskebruk i de trålfrie sonene utenfor Troms og Vesterålen. I deler av

undersøkelsesområdet, spesielt inn mot land, er det dessuten dårlig trålbunn.

Det ble i alt tatt 2 stasjoner med pelagisk trål og 29 bunntrål- stasjoner, inklusive de fire i finnmarksfjordene {Figur 1).

RESULTATER Hydrograf i

Det ble tatt 30 sendestasjoner (Figur 2). Temperaturen i 10m, 100m og ved bunnen er vist på Figur 3 - 5. Sammenlignet med 1987 var det klart lavere temperaturer i 10 m dyp. I 100 m dyp var ikke forskjellen markert, men ved bunnen var det også noe.kaldere i 1988. Det er

imidlertid bare snakk om forskjeller i størrelsesorden 0,5 - 1°C.

Sei

Utbredelsen av sei er vist på Figur 6. Som vanlig ble tette

forekomster bare registrert i svært begrensede områder. Sammenlignet med 1987 er det mest påfallende at forekomstene lengst nord er fordelt over mindre områder. Dessuten kommer forekomstene på Haltenbanken som ikke ble kartlagt i 1987 i tillegg.

Mengden av sei ble i 1988 beregnet til 162 millioner individer. Dette var 24 millioner mindre enn i 1987 til tross for at Haltenbanken var kommet i tillegg med 33 millioner. Det var i det nordlige området det ble registrert en nedgang og den var meget markert, fra 135 millioner til 45 millioner. På Møre var det derimot en økning fra 51 millioner til 83,5 millioner.

Tabell 1 viser aldersfordelingen i hvert hovedområde de fire årene undersøkelsene har pågått. Det framgår at nedgangen i nord i hovedsak skyldes at 1983-årsklassen er nesten helt forsvunnet. Ellers ser det ut som om 1984-årsklassen i nord har en tallrikhet på 1/4 - 1/3 av 1983-årsklassen, mens 1985-årsklassen foreløpig ser ut til å være bare 1/3 av 1984-årsklassen.

På Haltenbanken er det også 1984-årsklassen som er mest tallrik, men 1983-årsklassen er noe bedre representert enn i nord. Derimot er det forholdsvis lite av 1985-årsklassen.

På Møre er både 1983- og 1984-årsklassen sterkt redusert, men dette er kompensert ved betydelige mengder av 1985- og 1986-årsklassen. Begge disse kommer klart sterkere ut enn de foregående årsklassene gjorde på tilsvarende alder.

Det er mange usikkerhetsmomenter ved disse resultatene. I den nordligste delen av det nordlige området, dvs. på og omkring

Fugløybanken, tyder erfaringene fra toktene på at seien gjerne er i stor bevegelse og at det er mer eller mindre tilfeldig bm man treffer på en stim. Dette kan likevel bare forklare litt av den store

reduksjonen i det nordlige området. En mer nærliggende forklaring er at mesteparten av 1983-årsklassen er blitt kjønnsmoden og dermed har forsvunnet fra undersøkelsesom~ådet. Ettersom 6 år regnes som

gjennomsnittlig modningsalder er dette ikke usannsynlig~

På Møre er den prosentvise reduksjonen av 1983-årsklassen enda større enn i nord og i tillegg kommer en nesten like stor reduksjon av 1984- årsklassen. Også her er det mest naturlig å se kjønnsmodning som hovedårsaken. Tallene for de yngste årsklassene indikerer en sterk forbedring av rekrutteringen i den sørlige delen av utbredelsesområdet til seibestanden nord for Stad. Undersøkelsene på Møre ble imidlertid værhindret og det førte til at det ble trålt mindre enn ønskelig. Det er derfor mulig at den observerte aldersfordelingen avviker betydelig fra den virkelige.

Lengdefordelingen av seien i de ulike områdene er vist på Figur 7. Det var forholdsvis liten forskjell (maksimum 3 cm) i gjennomsnittslengden for hver årsklasse mellom områdene og lengdefordelingene reflekterer dermed stort sett forskjellene i alderssammensetningen, med den yngste og mest småfalne fisken på Møre.

Torsk og hyse

Fordelingen av torsk/hyse er vist på Figur

8.

De sørligste

forekomstene av betydning ble funnet utfor Andøya. Torsk/hyse ble stort sett registrert lenger fra kysten enn i

1987.

Mengden av torsk ble beregnet til

15

millioner,

4

millioner mindre enn i

1987.

Det var hovedsakelig fisk på

50- 70

cm (Figur

9);

dvs. gjennomgående litt større enn året før.

Forekomstene av hyse var dominert av fisk under

20

cm, dvs.

1987-

årsklassen (Figur

10),

og antallet ble beregnet til

125

millioner som var

65

millioner mer enn i

1987.

For fisk over

30

cm var det

imidlertid en nedgang fra

30

millioner til

20

millioner.

I

1987

ble det registrert endel torsk og hyse på Møre og årsaken til at disse artene ikke ble funnet i

1988

kan være for lite tråling.

Uer

Fordelingen av uer er vist på Figur

11.

Det var i motsetning til

1987

endel registreringer utenfor Vesterålen og på Røstbanken, og på Haltenbanken var det også betydelige forekomster. Det var bare i den nordligste del av undersøkelsesområdet at det var registreringer av betydning av lusuer og snabeluer. Ellers var vanlig uer den

dominerende arten og mengden ble beregnet til

55

millioner individer, for det meste fisk på

10 - 20

cm. Mengden av lusuer ble beregnet til

14

millioner, mens mengden av snabeluer ble anslått til under

0,5

millioner. Lengdefordelingen av vanlig uer, snabeluer og lusuer er vist på Figur

12.

Tabell 1. Mengde av sei registrert i undersøkelsesområdet fordelt på årsklasser (antall i millioner).

Årsklasse År

1986 1985 1984 1983 1982 1981

Totalt Nordlig område

1985 7,8 12,3 6,1 27,4

1986 46,1 88,9 4,3 2,4 145,0

1987

⁺

31,1 101,6 1,8 0,5 134,9

1988 0,5 11,9 25,4 7,3 0,2 0,1 45,4

Haltenbanken

1988 - 2,7 19,8 9,4 0,7 0,2 32,8

Møre

1986 3,4 19,6 4,7 2,1 33,0

1987 4,5 22,9 16,9 2,6 2,1 51,0

1988 39,5 42,1 1,1 0,6 0,2 - 83,5

~· 6' B' 10' 12' 14' 16' Ir" 20'

71'

:o•

66'

67"

66'

l

l /

65'

> 5 6 6

se:~

/ ;

64'

l

7- 27 NOV 1988 TRAWL ST NO 561-591 "G O SARS"

Fig. 1. Kurslinjer og trålstasjoner.

71°

70°

69°

68°

66°

64°

63°

60 so

~1309

<

131~

/~

1-21 NOV 1968 • CTO ST NO 1285-1314

10° 12" 14° 16" 18"

AOCP

Fig. 2. Kurslinjer og hydrografiske stasjoner.

20" n• 24° 26"

"G O SARS"

71

69

67

65

63

/ / /

8

Fig. 3. Temperatur i 10 m.

13

Temperatur l 1011'1 dyp nov.-88

18 23

71

69

67

65

63

Fig. 4 .

8

Temperatur i 100 m.

13

Temperatur i 100m dyp nov.-88

18

71 ~

i

67

13

Fig. 5. Temperatur ved bunnen.

Temperatur ved bunn nov. -88

18

; {

23

71

69

O : >O • ~ o---' 67

NCN. 19&8

- >?",''

65 SEl

~ IHTEGRATORVEROI > 10

o

63

8 13 18 23

Fig. 6. Registreringer av sei.

1- 30 z w

(J) o a:: 0...

20

lO

o

o 20 <i O 60 BO 100

LENGDE

50

<i O

1- 30

w z

(J) o a:: 0...

20

10

o _l i

:J 20 <;O 60 8J ¹00

LENGDE

sol

<;O

._ 30 z w o (j)

a:: 0...

20

tO

o _l

o 20 <;O 60 l 80 100

L.ENGDE

Fig. 7. Lengdefordeling av sei. A. Nord for 67eN.

B. Haltenbanken. C. MØre.

71

69

65

63

o

8

... -^~

l '

',l -.'

··' :>Q

. i

13

,····'e2

.. ··~

TORSK/HYSE

HOV. 19 8 8

~ INTEGRATORVEROI >JO

18

Fig. 8. Registreringer av torsk/hyse.

23

1-z w

30

25

20

~ iS a: CL

5

60

50

'10

l-z w (f)

o 30 c:: CL

20

10

o

o 20 '10 l 60 80 100

LENGDE

Fig. 9. Lengdefordeling av torsk.

o

20 '10 60 80 l 100

LENGDE

Fig. 10. Lengdefordeling av hyse.

71

69

6 7

65

63

8

' _'••' '

13

.~· ...

~'"'*

Fig. 11. Registreringer av uer.

o

\, ' >O

... , l

:' ',.."'

(_::

.... ^"

•'

UER

t(),V. 1988

~ INHGRATOIIV[ROI >'10

l 8 23

t-z w

30

g; . 20 a: 0..

t-z

w

(f) o a: 0..

f -z w (f)

o a:

0..

LENGDE

lO 60

50

"lO

30

20

lO

o

o lO 20 30 "10 50

LENGDE

'TO

30

20

lO

0~---~~---.----r----r~~=---~---.----.-~~

o .10 20 30 'TO 50

LENGDE

Fig. 12. Lengdefordeling av uer. A. Vanlig uer.

B. Snabeluer. C. Lusuer