29. JANUAR 1976 5

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

29. JANUAR 1976 5

f ^~K{T~ GANG

29. januar 1976. - 62. ÅRGANG

5

A V l N N H O L D E T l D E T T E N R.

Side

Meldinger fra Fiskeridirektøren . . . 63 Tallet på fiskere i 1974 . . . 63

Undersøkelser på lodde og torsk i Barentshavet vinteren 1975 .. .. . 69

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Postboks 185/86

5001 Bergen Telefon: (05) 23 03 00 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, på konto nr. 0616.05.7189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 60.00 pr. år. Til Danmark, Finland, Island og Sverige kr. 60.00 pr. år. Øvrige utland kr. 75.00 pr. år. Pris- tariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

58

F. G. nr. 5, 29. januar 1976

Fiskerioversikt for uken som endte 25. januar 1976.

Det var forholdsvis bra værforhold i Nord-Norge, heller dårlige langs vestkysten fra Trøndelag og sørover. Det blir landet gode trålfangster nordpå og de tas på bankene langt øst, hvor lodden gjør seg gjeldende. Det øvrige fisket sør- over til Lofoten var det så som så med, forholdsvis best på line. Noe storseifiske av betydning ble det heller ikke denne uke. l den pelagiske sektor er det havbrislingen og lodden som dominerer.

Bunnfisk.

Østfinnmark: Vadsø melder at l tråler landet

850

kas- ser fisk og at forsøk med garn ga små resultater. I Vardø leverte l tråler 64 tonn og · det meldes om linefangster på 2 til 4 tonn (ca. l 112 kasse pr. stamp). I Båtsfjord leverte 3 trålere

60,5,

7 3 og 7 8 tonn. Linefangstene i bakken lå på 5 til 9 tonn, på banken opptil 1 4 tonn på l 00 stamper line. På garn ble det tatt 2,8, 7 og 3 tonn og på juksa 250 kg pr. snøre. Til Berlevåg kom det l tråler med 80 tonn, linefang 1 stene i bakken lå på 70 til 7 5 kasser pr.

stamp og fra banken på opptil 120 kasser (102 stamper) . I Gamvik hadde man på line 2 kasser fisk på stampen og på ju

¹

ksa 150 kg pr. snøre. Mehamn hadde l tråler med

58

tonn, linefangster på 80-90 kg pr. stamp og juksa- fangster på 250 til 300 kg pr. snøre. KjøHefjord melder om l tråler med 80 tonn, linefangster opptil l 00 kg pr.

stamp og garnfangster opptil 3 tonn (fjordfisk).

Vestfinnma:rk- Troms: For SkaPsvåg tok 3 garnbåter 0,8, 3 og l , 7 tonn, mest torsk, og 9 linebåter 90 til 150 kg pr. stamp, derav

50

prosent hyse, for øvrig torsk og bros- me. Det kom 2 trålere til Honningsvåg med 55 og 65 tonn, og 5 linebåter dro 125 kg pr. stamp av torsk, hyse og brosme. Havøysund melder om 7 garnbåter med fangster på 2-5 tonn på l a ² netters bruk og linefangster på gjennomsnittlig

11

O kg pr. stamp hyse og toP sk. 8 trålere leverte fangster på 50-85 gjennomsnittlig 65 tonn i Ham- merfest, og i Sørvær leverte 2 trålere 48 og 70 tonn. Sam- me sted hadde 7 garn båter 0,5-l ,5 tonn på 2-netters bruk og 13 linebåter 1-2 tonn (70-100 kg pr. stamp) , mest hyse. For Årviksand, Troms, meldes det om 3 garn- båter med 7 00 til 900

~kg

på natts tått bruk. For Vannvåg driftet 7 line båter og tok gjennomsnittlig l 00 kg hyse pr.

stamp . For Torsvåg tok 6 linebåter 125-150 kg pr. stamp av hyse, torsk og brosme. Til Tromsø kom det 4 trålere med til sammen ca. 320 tonn og dessuten en linestubber fra banken med 70 tonn tatt i 15 halinger med opptil 70 stamper. Vengsøy melder om garnfangster på 0,5-1,5 tonn på 2 netters bruk og linefangster på

65

kg pr. stamp.

Fra Fugløybanken kom det

l

linebåt med

Il

tonn tatt på

llandbrakt fisk

i Norges Råfisklags distrikt i tiden 1. januar-

4. januar 1976

etter innkomne sluttsedler.

Tonn råfiskvekt.

l Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finnmark fylke

(prissone l).

2 Hammerfest og Alta sorenskr.

av Finnmark fylke, Lyngen, Malangen og Senja sorenskr. av Troms fylke og den del av Tron- denes som ligger i Senja (pris- sone 2-3).

3 Resten av Troms fylke og Nord- land unntatt Brønnøy sorenskr.

(prissoner 4, 5, 6).

4 Brønnøy sorenskr. av Nordland fylke, Trøndelag (prissoner 8).

o Nordmøre (prissone 9).

Anvendt til

Fiskesort I uken I alt Fersk Frysing Salting Henging Her- Dyre- Opp-

Prissone l. Vardø¹ Torsk ... . Sei ... . Brosme ... .

Hyse . . . 2 000 2 000 2 000 Kveite ... .

Rødspette ... . Blåkveite .... . Uer ... . Steinbit ... . Reke ... . Annen fisk ... .

I alt ... . 2 000 Prissone 2-3. Tromsø²

Torsk . . . 106

Sei . . . 89

Brosme . . . 2

Hyse . . . 11

Kveite. . . 11

Rødspette ... . Blåkveite .... . Uer . . . 3

Steinbit ... . Reke ... . Annen fisk ... . I alt ... . 222

Prissone 4, 5, 6. Svolvær³ Torsk . . . 155

Sei . . . 80

Brosme . . . 18

Hyse . . . 39

Kveite... 19

Rødspette . . . . 5

Blåkveite ... Uer . . . 10

Reke ... . Krabbe ... . Annen fisk . . . . l 7 I alt . . . 343

Prissone 7- 8. Trondheim⁴ Torsk . . . 12

Sei . . . 6

Lange . . . l Brosme . . . 4

Hyse . . . 2

Kveitf 2 Uer . . . l Reke ... . Krabbe ... . Hummer .... . Annen fisk . . . . 3

I alt ... . 31

Prissone 9. Kristiansund⁵ Torsk ... . Sei . . . 3

Lyr ... . Lange ... . Blålange .... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Uer ... . Reke ... . Krabbe ... . Hummer ... . Annen fisk ... . I alt . . . 5 Råfisklaget i alt 2 601

« pr. 5/1-75 434

2 000 106 89 2 11 11

3

222 155 80 18 39 19 5

lO

17 343

12 6 l 4 2 2 l

3 31

3

5 2 601 434

2 000 19 2 5 11

2

39

96

29

l 36 19 5

lO

4 200

3

5 2 266 158

18 3 5

27

8 5 2

l 16

l 3

4

43 81

35 19 l

55 20

25

5

4 54

l 3

5

113 134

34 65 l l

101 31 20 12 l

65

171 61

metikk for maling

7 7

7

F. G. nr. 5, 29. januar 1976

59

Fisk brakt land i tiden

Anvendt til

1. jan.-18. jan. 1975

_{Siste Herme-}

Opp-

i distriktene til følgende

^{Fiskesort uke} I alt Fersk Frysing Salting Henging tikk maling

salgslag.

^{Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn}

Sunnmøre og Romsdal fis kesalslag

Torsk • o • • o o o . o. 40 60 60

Sei • • • • • • • o o • • • 400 500 160 140 100 100

Lange • • • • • o • ••

Blålange ^{•• • • • o o} Brosme

... . ....

Hyse ^{o •• • • • • o o.} lO lO 10

Pigghå o • • • • • • ••

Steinbit ... Kveite ... Flyndre ...

Uer ^{o o • • • • o • • ••} Lyr ...

Reke • o • • • • • • • •

Krabbe o o • • •• • •

Annen fisk ... ...

I alt ^{• • • o • • • •• • •} 450 570 230 140 100 100

Sogn og Fjordane Fiskesalslag Torsk • • •• • o o • • •

Sei o • • • • • o • •• • •

Lyr ... Lange ^{• o • • • ••} • o

Brosme • • • • • o • •

Hyse ^{• •• • • • • o o .} Pigghå • o • • • • o • •

Hummer

...

Krabbe • • • • o • • o

Makrellstørje ^{o o o} Annen fisk ...

I alt • • • • • • • o o • •

SjL Hordafisk Torsk ^{o o • •}• • • • ••

Sei • •• o o • • • o • • o

Lyr ...

Lange ^{o • • • o o .} o .

Blålange • • o • •• •

Brosme • • • • o • • •

Hyse • • • • o • • o ••

Uer ^{• • • •• • • o} o. o

Kveite ...

Flyndre ...

Skate ...

Pigghå • o . o o . o • •

Reke • • • •• • o • • •

Krabbe o. o • • • • •

Hummer ^{• o o •• • •} Makrellstørje ...

Al ... Annen fisk ...

I alt • o o • • • o . o • •

Rogaland fiskesalgslag SjL

Torsk ^{• • o • ••} o • • • 8 17 14 3

Sei ^{• • o} • • • • • • • o . 104 163 39 124

Lyr ... 4 12 12

Lange o • • o • • • • o l l l Brosme o o o o • • o o l l l Hyse • • • • • • o • • • 4 9 9

Flyndre ... l 2 2

Pigghå • • • • • o. o. 11 22 22

Skate ... l l l

Reke

... ...

Ål ^{• • • o} • • • • o • • • •

Hummer ^{o o • • o o .}

Annen fisk ... 2 4 4

Skagerakfisk

s

1L til lljl-76.

I alt ^{o • • • o} • • • • • o 137 232 105 124 3

60

F. G. nr. 5, 29. januar 1976

Fiskesort

Siste uke Tonn Skagerakfisk SjL

Torsk ... . 19 Sei ... . 6 Lyr ... . 4 Lange ... .

Hyse ... .

2 3 Pigghå ... . 3 Flyndre ... .

Reke ... . 25 Ål···

Hummer ... . 2 Annen fisk ... . 13 I alt ... . 77 Fjordfisk SJL

Torsk ... . Sei ... . Lyr ... . Hvitting ... . Flyndre ... . Lange ... . Pigghå ... . Reke ... . Kreps ... ... . Krabbe ... . Hummer ... . Annen fisk ... . I alt ... .

97 stamper. Sommarøy melder om 5 garnbåter med 800-900 kg på 2 netters bruk fra det lokale felt og med 1-3,5 tonn også på 2 netter fra Mulegga. For Husøy hadde 11 garnbåter 2-7 tonn på 2 netter, for Mefjordvær og Senjahopen 6 garnbåter 1-3 tonn på 2 netter og 2 linebåter med 100 kg pr. stamp . Gryllefjord melder om garnfangster på 2-3 tonn på 2 netters bruk og om linefangster på gjennom- snittlig

^l

00 kg pr.

~stamp

av hyse, torsk og brosme.

For Senjaværene var det skrei båtene fi, kk.

Vesterålen-Nord-Helgeland: Det var brukbare værforhold, men overveiende lite fisk på lokale felt.

Andenes melder om l tråler med l 00 tonn , for øvrig dårlig lokalt fiske. Til Myre kom det 3 trålere med 7 5 til l 05 tonn. For øvrig ble det på hyseline trukket 1,5 til 2 tonn og på garn på Eggakanten ujevnt, men opptil 3 tonn skrei. Alsvåg melder om smått fiske.

l tråler leverte 80 tonn i Bø. På line bl e det tatt opp- til l 000 kg og på garn 800 kg blandingsfisk. N· ord- mjele melder om opptil 2 tonn på hyseliner og opp- til 2,2 · tonn skrei og torsk på 2 netters garn. Til Mel- bu kom det ⁵ tr ålere med 7 6 til 90 tonn. Fra Lofotområdet meldes det om noen små fangster av torsk og · skrei på garn og line. Å melder om opptil l 00 kg skrei og torsk på line og l 000 kg torsk på snurrevad. Bal, stad melder om 200 ti l l l 00 kg skrei på line fra Yttersiden, garn småtC og innersiden smått. Stamsund hadde intet å melde, mens

F~redvang

I alt Tonn

30 8 5 4 5 7 35 18 2 114

Fersk Tonn

30 6 5 4 5 7 8

18 85

Anvendt til Frysing Henging Salting

Tonn Tonn Tonn

2

2

Herme- Opp- tikk maling Tonn Tonn

27

27

melder om gjennom, snittlig 800 kg skrei og torsk på line, dårlig på garn. Fra Støtt, Nord-Helgeland, mel- des det om torskefiske med not - 3 fangster på 2 til 9 tonn, garnfangster 400 til 800 kg sei ug torsk og

L!

seinotfangster på l O til 60 tonn. N otseien var meget småfallende, opplyses det.

Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag : Det er ingen stør- re fart i fisket i området og været var delvis dårlig . Solfjellsjøen melder eksempelvis om 30 garnbåter med fangster gjennomsnittlig 150 kg på 2 netter. Til Stoksund kom 2 seigarnbåter fra Haltenbanken med 4 og 7 tonn storsei. Mausundvær melder om ⁵ båter med hyselinefangster på 100 til 350 kg, Sula om l hyselinefangst 120 kg og 9 juksafang · ster, hver 80 kg torsk. Fra Inntian ble det låssatt ⁵ seinotfangster på i alt 60 tonn.

Nordmøre: En linebåt, • som ble drevet inn av vær- forholdene , leverte l O tonn brosme og lange, for øvrig var det lokale fiske ubetydelig.

Sunnmøre og Romsdal: Uken var preget av uvær.

Det ble levert 9 tonn torsk, 332 tonn sei, mesteparten levende småsei, ^0,5 tonn lange og l, 7 tonn hyse.

Sogn og Fjordane: Det ble land~t 314 tonn fisk.

Mesteparten var sei, nemlig 40 tonn storsei og 260 tonn småsei, sistnevnte til filetfrysing. Bankbåter ventes nå inn med bra fangster a~ pigghå.

Hordaland: Av levende fisk hadde Hordafisk 67 tonn småsei og l tonn torsk fra Hordaland, fikk til-

F. G. nr. 5, 29. januar 1976

61

Fisket etter sild, brisling, makrell og industrifisk i uken 19/1-lS/1 og pr. lS/1 1976

I alt Kvanta 1976 brukt til

I uken

l

Fersk

l

^Frysing

l l

Herme-l Dyre-

ogl

^{Mel og}

1975

Tonn Tonn Feitsildfiskernes salgslag

(Nord for Stad)

Feit- og småsild

... .

^- 16

Nordsjøsild

. ... .

- -

Kyst brisling

.... . ... .

^- 4 Hav brisling

. ... .

- ^- Makrell

... . . . . .. . .

^- - Vinterlodde ... 20 181 ^-

Sommerlodde ... - -

Øyepål ... 135 205 Tobis ... - - Kolmule

.. . . . .... . ..

^{- -}

Hestmakrell

. . . ...

- ^-

Polartorsk

... . ....

^{- -}

I alt ... ··l 20 3151 2271 Noregs sildesalslag

(Sør for Stad)

Vintersild (hele landet) - -

Feit- og småsild

.... ..

^-

o

Nordsjøsild

... . .. . . ..

302 - Kyst brisling

... . ...

91 69 Hav brisling

...

17 967 19 125 Vinterlodde

... . .. . .

^{- -}

Sommer lodde ... - - Øyepål ... 421 2 185 Tobis ... -... - -

Kolmule

...

- -

I alt. ... l 18 7811 21 3821 Norges Makrellag S/L

(Sør for Stad)

Makrell ... . . .. ^- -

Hestmakrell

.. . ...

^- -

I alt . . . ·· ·l

-1 -1

Samlede kvanta :

l

l

Vintersild ... .

Feit- og småsild ... . 16

Nordsjøsild ... . 302

Kystbrisling ... . 91 74 Havbrisling ... . 17967 19125 Makrell . . . .

Vinterlodde ...

·1

Sommerlodde ... .

20 181

Øyepål ... . 556 2 391 Tobis ... .

Kolmule ... . Hestmakrell ... .

Polartorsk . . . -1 --:::-I-a-=-lt-.. -.-. -.. -.-. -.. -.-. -.. -.-. -:-·I---,3=-=9--=0c9-=-=71'--2::-cl:--::609l

1976

Tonn

- 239

- 211

- 22 508

- 149

- - - - 23 1081

l

- - 3 260

148 36 746 - - 726

-

-l

40 8801

- -

-l

3 500 148 36 957 22 508 875

63 9881

Eksport

l

Tonn

- - - - - - - - - - - -

-l l

- - - - -

-

- - - -

-l

l

- -

- l

-l

innenl.

Tonn

- - - - - - - - - - - -

- l

- - - - - - - - - -

- l

- - _l

l

-l

l

Konsum!

Tonn

- 239

- - - - - - - - - - 2391

- - 3 255

- - - - - - - 3 2551

- -

-l

3 494

3 4941

Agn

l

Salting

Tonn Tonn

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- l - l

- -

- -

- -

- Ill

- -

- -

- -

- -

- -

- -

-l

^IIJ

- -

- -

-l -l

11

- l

¹¹¹

tikk

l

fiskefor Tonn Tonn

- -

- -

- -

- -

- ^-

- -

- -

- 11

- -

- -

- -

- -

-l

^Ill

- -

- -

- -

114 -

- 109

- -

- -

- -

- -

- -

1141 1091

- -

- -

-l -l

114

109

11

- [ 1141 1201

olje

Tonn

- - -

211

-

22 508 - 138

- - - -

22 858

-

- 6 23 36 637 - - 726

- - 37 391

- -

6 23 36 848

22 508 864

60 249 Av fjordsild ble det i uken brakt i land 32 tonn, og pr. 25/1- 76, 134 tonn. ¹ Til ansjos.

Omregningsfaktorer kg Convers.ion factors. kg l hl fersk sild

.. . .

93 l hectolitre fresh herring 93 l hl fersk lodde ..

..

^{97 l} hectoli tre fresh capelin 93 l hl fersk polartorsk 97 l hectolitre fresh polar cod 97 l hl fersk øyepål ..

..

100 l hectolitre fresh Norway pout 100 l hl fersk tobis

..

100 l hectolitre fresh sandeel 100 l hl fersk brisling 85 l hectolitre fresh sprat 85 l skjeppe brisling 17 l skjeppe fresh sprat ..

. . ..

17

62

F. G. nr. 5, 29. januar 1976

ført 2 tonn fra Nordmøre, mens utbyttet av sløyet fisk innen Hordaland ble bare 3 tonn.

Rogaland: Det ble tatt 'Opp 60 tonn levende småsei

· og -landet 25 tonn sløyet fisk

Skagerrakkysten: Værforholdene var mindre bra og ukeutbyttet nådde bare 5 tonn kokte og 8 tonn rå

· reke samt 40 tonn fisk.

Oslofj- orden: Fjordfisk melder om utbytte av reke-

fi~sket

på 2,5 tonn kokte og 6,2 tonn rå, ennvidere om

Tallet på fiskere 1974.

The number of fishermen 1974.

Eneste yrke

l

Hovedyrke Bi yrke I alt

Fylker Sole occupation Main occupation Secondmy occupation Total

County Antall

l

% l

Antall

l

%

^Antall

l

%

^Antall

l

%

Number Number Number Number

Østfold • • • • • • • • • • • o • • • • • • • • 279 Akershus ^{o o} • • • • • o • • • • o • • •• • 26 Oslo ^{• •}• • • • o o • • o o • • • o • • • • • • 5 Buskerud • • • • • •• • • • o • • • • • o . 31 Vestfold ... 50 Telemark ... 107 Aust-Agder ^•• • • • • o • • • o • • •• o 160 Vest-Agder ^{• o • • • o} • • • • • • • • • • 439 Rogaland ... 813 Hordaland ... l 096 Sogn og Fjordane ... l 282 Møre og Romsdal ^{• • • •• • o o • •} 3 139 Sør-Trøndelag ... 884 Nord- Trøndelag ... 387 Nordland ... 4 604 Troms ^{o • • o o o • • o} • • • • • • o • • •• 3 413 Finnmark ... l 952 I alt Total ...... , 18 667 Prosent Percentages ...... .

I alt 1973 Total1973 ........

l

16 582

2

o o o o

l l 2 4 6 7 17 5 2 25 18 lO 100 51

44 7 -

2 32 25 54 86 381 575 294 891 486 305 2 311 l 259 973 7 725 10 356

l

o

-

o

l

o

l l 5 7 4 12 6 4 29 16 13 100 21

106 2 7 4 90 53 90 237 913 949 683 l 256 665 434 2 570 l 245 710 10 014 10 599

l

o o o

l l l 2 9 9 7 13 7 4 26 12 7 100 28

429 35 12 37 172 185 304 762 2 107 2 620 2 259 5 286 2 035 l 126 9 485 5 917 3 635 36 406 37 537

l

l

o o o o

l l 2 6 7 6 15 6 3 26 16 lO 100 100

Prosent Percentages ...

l

44 28 28 100

1 Ifølge oppgaver fra de kommunale fiskenemndene pr. 31/12-1974. Accm·ding to information from the municipal jishe1y committees jJer 31J12-1974.

8 tonn vanlig konsumfisk, 4,3 tonn hå og

l

tonn for- fisk.

Pelagiske sorter.

Nordsjøsild: Det ble landet 3 242 hl til frysing sør for Stad.

Fjordsild: Ukeutbyttet ble 31 tonn i Fjordfisks og

l

tonn i Skagerakfisks distrikt. Av førstnevnte ble 12, l tonn iset for eksport.

Bri' sling: På kysten ble det tatt 5 372 skjepper, det meste til hermetikk. Av havbrisling ble det landet 211 378

¹

hl, hvorav l 282 hl til dyre- og fiskefor, 21 O 096 hl til olje og mel.

Øyepål: Det ble utbytter nord og sør for Stad på henholdsvis l 349 og 4 214 hl.

~

WISNESS & CO. LTD•

Albert Edward Dock, NORTH SHIELDS NE 29 6EA

Import norske fiskeprodukter Fryse- og kjøle lager

T' gr. Norwis ·Telex 53112 ·Tel. North Shi l ds 71416

Loddefisket: Det foregikk kasting på 2 felter, nem- lig på et felt omkring 72° N 45 ° O, og et felt på 72 ° N 20 ° O, og fra di'Sse ble det innmeldt fangster på til sammen 295 400 hl.

Regulering av fiske etter havbrisling 1976.

I medhold av § l, 3. ledd, i Fiskeridepartementets forskri>fter av 19. desember 197 5 om regulering av fisket etter havbrisling i 1976 har Fiskeridirektøren den 19. januar 1976 bestemt:

I.

Fiske etter haVJbri, sling for oppmaling stoppes tirs- dag 20. januar 1976 kl. 2400.

Il.

Fra fredag 23. januar kl. 0000 er det tillatt å fiske inntil 30.000 tonn hav brisling for produksjon av matmel og andre spesiaMcvaliteter av mel.

Ill.

Disse forskrifter trer i kraft straks.

F. G. nr. 5, 29. januar 1976

63

Fartøyer som skal delta i dette fiske må rengj øres i samsvar med g jeldende bestemmelser.

Forskrifter om regulering av nordsjøsildfisket i 1976.

I medhold av § l, tredje ledd, i Fiskerideparte- mentets forskrifter av 19. desember 1975 om regu- lering av nordsjøsildfisket 197 6 har Fiskeridirektøren den 16. januar 1976 bestemt:

Da det fastsaHe kvantum på 3 000 tonn nordsjø- sild som kunne fiskes til konsum og agn i perioden l. januar til 31. mai 1976 nå er opp· fi.sket, stoppes nordsjøsildfisket øst for 4

o

v .l. fredag 16. januar 197 6 kl. 24 00.

ReguleTing av fisket ved Færøyane i 1976.

Av Fiskeridirektørens melding ]. 81/7 5 går det fram at det i henhold til avtalen om regulering av fisket ved Færøyane er fastsa-tt en årlig felleskvote av torsk og hyse på 2 000 tonn (rund vekt) som Bel- gia, Danmark, Forbundsrepublikk en Tyskland, Frankrike, Norge og Polen kan fiske på i felle-s· skap.

Denne kvote er ikke oppdelt på de enkelte land . Bortsett fr a Polen er det forutsetningen at de øvrige 5 land ikke skal dri ve direkte fiske etter torsk og h yse i området. For disse land · tillates torsk og h yse kun tatt · som bifangster ved fiske etter and re fiske- slag.

For Norges vedkommende er det således rkke til- latt å drive direkte fiske etter torsk og hyse innenfor området, dog tillates tatt mindre kvanta av disse fis- kearter som bifangster ved fiske etter annen bunn- fisk , så som sei, uer, lange, brosme o.l. fiskeslag og som det er fastsatt en norsk totalkvote for på l O 271 tonn (-rund vekt).

Forbud mot bruk av notredskajJer i LindåsjJo llene.

I medhold av §§ 2 og 4 i lov av 17. juni ] 955 om saltvannsfiskeriene § 37 i lov av 25. juni 1937 om

· sild- og lbrislingfi· skeriene og kgl. resolu sjon av 17.

januar 1964 · har Fiskeridepartementet den 16. januar 19 7 6 bestemt :

§l.

Det er f orbudt å bruke notredskaper i Lindåspol- lene i området innenfor L indåsstraumen og L ure- straumen (Straumsosen , Spj eldnesose n og Fjellanger- vågen) i Li ndås kommune, Hordaland fylke. Fra og med l. mars til og med 15. april er det forbudt å fange sild med et hvert redskap i området.

Unntatt fra forbudet er Fiskeridirektoratets hav- foPskningsinstitutts bruk av snurpenot til vitens ka- pelige undersøkelser og praktiske fiskeforsøk.

§ 2 . .

Denne forskrift trer i kraft straks og gjeld er inntil 31. desember 1981.

64

F. G. nr. 5, 29. januar 1976

English Translation of some Norwegian key words used in Fiskets Gang

agn anlegg anvendelse bestand bestemmelse bruk båt deltaking dyrefor farkost fartøy fabrikktråler fangst

faststående redskap felt (fiskefelt) fersk fiskerigrense fiskesorter forbud forby forekomst forhold forskrift forurensning frossen (fryst) fylke

gjennomsnitt gyte grunnlinje henging hermetisering hoder i alt iland brakt industrifisk innenlands inn melde innførsel

ising og fersk bruk kassere

koke kvote kuling kunngjøre levende lever leveranse line lås låssatt maskevidde melding melke mengde menneskeføde minke

mussa (musse) myndighet måned nord opplysning oppmaling opptak (fra lås) oppsyn

overensstemmende med

- bait - plant

- disposition, end-use - stock

- provision

- use (disposition, end-use) - boat

- participation - animal feedingstuff - boat, vessel - boat, vessel - factory trawler - catch

- anchored gear

- ground (fishing ground) - fresh

- fishery limit - fish species - prohibition, ban - prohibit - occurence - conditions - provision - pollution - frozen - county - average - spawn - base line - drying - canning - heads - total - landed

- fish for the meal and oil industry

- domestic - register - import

- iced for fresh consumption - scrap, discard

- boil - quota

·- gail - publish -live - liver - delivery - long line - lock net - locked (in net) - mesh size - information - soft roe - quantity

- human consumption - decrease

- herring in first year (0-group) - authority

- month - north - information - reduction

- take out from (empty) the lock net

- fishery inspection

- in agreement (accordance, conformity) with

overskudd su rp lus trål

overtrede (lov) break, infringe (law) trålpose

redskap gear uke

regel, regler rule(s) ulovlig

regulering regulation undersøkelse

rogn roe unntak

rå raw utførsel

salgslag sales organization utgytt

(cooperative) verdi

snurpenot purse seine vest

snøre hand line

sorter species

straffbart punishable

sør south

tillatelse allowance,

tokt cruise

S/l FISKERNES AGN FORSYNING

Hovedkontor: TROMSØ Sentralbord 81 084 Telex 64110

Fryselager for agn:

BUGØYNES, VADSØ, VARDØ, BÅTSFJORD.

BERLEVÅG, GAMVIK, MEHAMN, KJØLLE- FJORD, HONNINGSVÅG, HAVØYSUND, HAMMERFEST, SØRVÆR, SKJERVØY, TROMSØ, GRYLLEFJORD, HARSTAD, NORD- MELA, STØ, MYRE, STEINESJØEN, SVOLVÆR, BALLSTAD, VÆRØY, RØST, STØTT, SOL- FJELLSJØEN, HUSVÆR, STOR TORG NES,

ABELVÆR, DYRVIK Kunstisanlegg:

VARDØ - BÅTSFJORD - KJØLLEFJORD HONNINGVÅG

Norke Fina bunkersanlegg:

TROMSØ Tillitsmann i fiskeværene

Frysebåter for transport av frosne varer Telegr.: samtlige steder Agnforsyning

Fangsten mindre, kostnadene større.

Herring Board Report 1975.

Landingene av sild i United Kingdom falt med om lag 20 prosent i l 97 5, fis- kernes inntekter gi,kk tilbake med l 9 pro· sent og deres driftskostnader steg 18 prosent. Dette var hva Herring lndustry Board's formann Dr. W.

J.

Lyon Dean,

vurdere vær værforhold permission øst

år

medddte under en pressekonferanse i Edinburgh ved årets utgang.

«Fishing News» (9. januar) fortsetter sitt referat fra konferansen slik:

Kvotene i konserveringsøyemed hadde vært «skuffende» mindre enn ventet, sa Dr. Lyon Dean.

Trass i det dårlige år og de i øyeblik- ket dys,tre utsikter, finnes det i nye og nylig forcltatte investeringer bevislig- heter for fiskernes tillit på lang sikt til næringsgrenen, og dessuten en klarere offentlig forståelse av dens betydning for økonomien.

Næringen hadde v.ist sin vilje til å overleve gjennom politiske krafttak, men Dr. Lyon Dean påkalte <<noe mere hånd- gripelig» enn offentlig verbal anerkjen- nelse, hvor sympa.tisk den enn var.

Han uttalte: «]eg mente i fjor på denne tid, at 197 5 ville få betydning som året under hvilket planleggingen av formåls- tjenlige og synbare tiltak fra regjerin- gens side ville bl.i foretatt med hensyn til påtrengende og nødvendige endringer i deres politikk, med sikte på trygging av næringens fremtid. Det er beklagel-ig- vis lite av fa•ste beviser herpå til nå».

Til tross for deklarasjon er om hensikt og ønskelighet fra praktisk tah alle fis- kerinasjon er har to sesjoner av FN's Havrettskonferanse unnlatt å produsere håndgripelige resultater. Demonstrasjonen av «<slands egenhendig opptreden» kunne øve et visst trykk på og gi overveielsene et støt fremover, men hvor meget må man gjette seg til.

Dr. Lyon Dean uttalte at UK og lan- dets europei·ske partnere burde opprette en North Atlantic Mutual Pact, med 200 mils fiskerigrenser, hvis vårens Havretts- konferanse mislyktes i å nå frem til av- tale om slike restriksjoner.

Han fremsatte planen som del av «to nødvendigheter», som fiskerinæringen vil- le anbefale. Den annen bes-tod av en ny-

trawl cod end week illegal investigation exception export spent value west

estimate, appraise weather

weather conditions east

-year

omforenet EEC felles fiskeripolitikk inn- befattende adebnat beskyttelse for kys.t- statenes kystf.iskeflåter og gjennom- tvungne konservering;sregler for truete bestander.

Nok en post som måtte pl-asseres høyt på dagsordenen for en ny-omforeneot EEC pakt ville måtte bli «industrifis,ket især i Nordsjøen. Danmark med en fiskemel- industri var en hoved-·synder».

Dr. Lyon Dean la til: «HIB's mening er at den slags fiske må utfas·es hurtigst i alle farvann i hvilke UK har sildein- teresser, for dermed å oppnå at bestander av genuine sorter for menneskelig kon- sum, som er blitt .så kraftig utplyndret av visse europeiske nasjoner, skal få anled- ning til å regenereres og tilby en fast og stabil proteinkilde til evig berikelse for verdensbefolkningen».

Nasjonalplan som kunne gjenskape fiskeriene i USA.

Etterfølgerude artikkel er skrevet for

«National Fisherman» (desemberutg.) av

Bruce

J.

Cole:

National Marine Fisheries Service har offentligg•jort sitt endelige utkast til Na- sjonalplanen for Sa·ltvannsfiskeriene, og tilrådingene den inneholder kunne endre kursen for US fis.kerinæring i tiår frem- over.

Planen tilrår blant annet en ny for- valtningsplan, som ville gi federalregje- ringen myn1dighet til å kontrollere de fles.te fiskebes·tander fra den territoriale 3-milsgrense ut til den ventede 200 mils fiskerigrense.

For bestridelse av den økte utgift med forvaltningen av fis.keforekomstene til 200 mils grensen foreslår planen lisensiering av fiskefa·rtøyer for å tilveiebringe de

F. G. nr. 5, 29. januar 1976

65

fi~K(l~ GANG

Fiskets Gang is the only official Norwegian journal for the fishing industry.

Fiskets Gang is published weekly, and ras subscribers all over the world.

In Fiskets Gang you will tind weekly reports on the Norwegian fisheries with detailed statistics. The statistical part also comprise weekly and Monthly information on the Norwegian exports of fishery products.

PUBLISHED BY

THE DIRECTOR-GENERAL OF FISHERIES P. O. Box 185/186,

N-5001 BERGEN, NORWAY

You will be kept well informed of new Norwegian provisions as regards the fishing industry, and of other announcements of interests. Progress reports from the Marine Research Institute are published frequently. Likewise, you will be able to study the results from the investigations on costs and earn- ings in the industry. Other articles of special interest are also published.

The annua! subscription rate for the 52 issues is Nkr. 60 for the Scandinavian countries inc!. Finland and lceland. All other countries Nkr. 75. Air Mai! against charge of extra air postage.

Translated «Cuttings» from fishery publications from all over the world are presented under a special heading. News from other sources are also given under this heading.

The text is in Norwegian. Articles, however, have summaries in English.

Key words in English to understand the text in table headings and columns are given at regular intervals.

To FISKETS GANG, Directorate of Fisheries. P.O. Box 185/186, N-5001 Bergen, Norway.

o

to your subscription list. ^{Please add my/aur name and address}

o

Please forward advertisement rates and necessary information on technical details.

Nave:

Address:

nødvendige midler. Planen slår også til lyd for begrenset adgang og obligatorisk inspeksjon.

Måldatoen for planens iverksettelse er 1985, opplyser NMFS direktør Robert W.

Schoning i forordet. Dokumentet inne- holder den avkreftelse at det «ikke for- plikter det offentlige til å utføre eller forfølge noen av tilrådingene det inne- holder», og dessuten at iverksettelsen overveiende vil bero på kongressens og administrasjonens aksjoner.

To års arbeide, medvirkning fra hund- rer av talsmenn for fiskere og nærings- grenen for øvrig, samt over 100 offent- lige møter på 50 steder ligger bakom ut- arbeidingen av elet endelige utkast.

Tilrådingene trekkes opp detalj ert p :'i de 85 sidene. Fem hovedmål stilles imid- lertid i fokus og er:

Å gjenreise og forsøke fiskeforekoms- tene innen US jurisdiksjon, garantere rettferdig allokering av forekomstene og deltakelse i bevaringen av bestander av betydning for US utenfor amerikanske farvann.

Å forsøke, gjenreise og beskytte opp- vekstområder for fisk.

66

F. G. nr. 5, 29. januar 1976

Å styrke US kommersielle industri for å sette den i stand til å skaffe økte for- syninger til konkurransedyktige priser.

Å bedre mulrighetene for deltakel~;e i rekreasjonsmessig sjøfiske.

Å trygge tilgjengeligheten for ameri- kanske konsumenter av fiskeforsyninger fra amerikanske kilder med sikte på en prosjektert konsumøkning. I den s•iste ti] .. rå ding forutsetter plannen at landi t1~·er

i US av konsumfisk skal økes med 2,3 milliarder l'bs. innen 1985.

Problemer som har omgitt nasjon ens fiskere har vært dokumentert atter og atter igjen, men kanskje tåler noen av planens statistiske oppgaver å bli gjen- tatt.

US landinger har holdt seg relativt statiske på omlag 5 milliarder pund i de siste 15 år, mens verdensl-andingene har økt sterkt; de er blitt triplet siden 1948.

«Trass i økende etterspørsel i US p~

fiskeriprodukter», fremholdes elet i pla- nen, «har flåtene i US med unntakelse hovedsakelig av flåtene for reke-, tun- fisk-, king crab, lakse- og menhadenfiske overveiende forbhtt uten utvikl-ing og er blitt forringet. Tilvirkerne har mere

og mere måttet stole på import for å dekke den økende etterspørsel.»

I mellomtiden, bemer.ker rapporten, har utenlandske flåter tatt .større og større fangst innen 200 miles av US kyster, og tok i 197 3 anslagsvis 7,9 milliarder pund og hjalp til med ytterligere å redusere størrelsen av noen av de 20 bestander, som betraktes som uttynnete.

Nasjonalplanen påkaller V'iss)e mege~t grunnleggende endringer av fiskeripoli- tikken, hvilk·et representanter for ad- ministrasjonen håper v·il hjelpe industrien til å utnytte mere av de 20 til 40 mil- liarder pund fisk, som ifølge NMFS-be- regning,er kunne bli fanget årlig innen- for 200 mil av US k)'is.ter. Med hensyn til administrering anbefaler planen at myndigheten mellom 3 og 200 miles blir gitt federalregjeringen med rådgivende innslag fra regionale fiskeriorganisasj o- ner, hvilket vil innbefatte ledere for en- keltstatens f'islcerikontorer og regionale NMFS-direktører.

Disse regionale organisasjoner ville få styrende myndighet over fiskebestander som regulært bebor farvannene til to eller flere stater innenfor 3-miles sonen. De sta,tlige fiskeridepartementer ville

beholde styringen over bestander som først og fremst forekommer i statens far- vann.

Disponeringen, :sier planen, burde ba- seres på forestillingen om mabimal opp- rcttholdelig fangst, og på den forutset- ning at når en 200 n1iles grense er opp- rettet, vil fiskere fra US bli gitt for- trinsrett til å fiske innenfor sonen, mens utenlandske Håter får ta bare det som er til overs.

For å hjelpe til med finansieringen av de økte styringskostnader burde alle kom- mers-ielle saltvannsfiskere og sportsfis- kere bli lisensierte, og intradene burde alLokeres• til statlige og federale kon- torer som har med styringen å gjøre. Som en annen muhg kilde ti.I midler for øye- medet oppfordrer planen enkeltstatene til å overveie pa:ssende prosentvise av- gifter for innenrikske kommers-ielle lan- dinger.

Utenlands1ke flåter som tillates innen- for US jurisdiksjon bør også bli avgifts- belastet, fremholder planen. Avgifter som fremmede land pålegges borger fra US for fiske i sine farvann tas i betrakt- ning her.

Det påkalles og:så fortsatt anledning for US-fi·skere å delta i fiskerier etter meget vandrende fiskesor-ter, som tun- fisk, bluefish og haier, samt a-dgang for amerikanere til å dritVe fiske innenfor andre lands jurisdiksjon med bakgrunn i historisk rett.

Med hensyn bil laks og andre sorter, som deles med {i!støtende nasjoner, på··

kaller planen styrkelse av de internasjo- nale ordn·inger. Den anbefaler også god- kjenning av oppfatningen, som gir opp- rinnelseslandet styringen over salmonide bestander innenfor hele deres vandrings område.

11cd hensyn til styrkelse av US kom- mersielle fi.skerinæPing !krever planen opprettingen av et fiskeri-utviklings program. Det bemerkes at nasjoner:~ an- strengelser for stimulering av produksjon av seafood har vært liten i sammenlik- ning med den betraktelige og vedvarende ivestering i landbruket.

Programmet skulle innbefatte vur- dering av ressurser, redskapsutvikling, prøvning og demonstrering, produkt og til vi·rlming~uncLersøkelser, tjenesteytelser forbundet med omsetning, faglig utdan- nelse og forbrukerundervisning samt økonomiske analyser.

Planen er itkke tydelig med her:syn til hvem som skulle finansiere fiskeriutvik- lingen, men påkaller heller «felles aksjon mellom regjering og næring». Den uttaler imidlertid også, at til sist vil industriens

investering langt overstige statsanbrin- gelsene.»

Det kreve.s en omfattende gjennom··

gåelse av tolltcuriffen for fiskeimport inn- befattet tilrådinger om tollendringer til næringe111s beste. Tollsatsene på impor- lterte -f~skep110dul<Jter er gjennomsnittlig tre ganger lavere enn tollsatsene for all annen import til US.

For tiden går 70 prosent av bruttoinn · komstene fra tollavgifter på fiskeripro- dukter til US Dept. of Agriculture, mens 30 prosent går til Handelsdepartementet til programmer med sikte på støtte av fiskerinæringen. Planen tilrår at samtlige 100 prosent av intraderre på fiskeripro- dukter går til Handelsdepartementet for bruk i fiskeriprogrammene.

Hvis disse tilrådinger ble iverksrrtt, ville midlene øke fra

$

8

a

10 millioner årlig til ca. $ 25

a

³⁰ millioner.

Planen krever også et obligatorisk in- speksjonsprogram for både utenlandske og hjemlige produksjonsanlegg for å trygge «produkt gagnligheten» samt for av hensyn til konsumentene å fastlegge

«ensartede og tydelig tilkj ennegivne m- våer av produkt-kvalitet».

Embargo på spansk Yellow(in i USA.

Det er «Fishing Gazette» (desember) som melder om dette forbud, som gjelder alle former av yellowfin enten mottaket i US skjer direkte eller indirekte. Imid- leditd tillates import, hvis en av den spanske regjering bemyndiget embets- mann sertifiserer at den importede tun- fisk i-kke er blitt tatt i området, hvor fisket reguleres av Inter-American Trop- ical Tuna Commission. Sertifikatet må være ledsaget av en bekrefttelse på ekt- heten fra et av USA's konsulater.

Forbudet ble satt i verk etter at under- sø:kelser, som NMFS ^fo1retok~ visil:e at Spania hadde drevet fiske med farøyer, som ha.dde gjort en betydelig fiskeri- innsats i forhold til totalkvantummet av yellowfinfangsten i det regulerte områ- de. Det skal ha vært tatt 2 500 tonn i det kontrollerte område motstrid med IA TTC's tilrådinger etter sesongens slutt 13. mars. Det gis også uttrykk for at Spania ikke har satt i verk passende kon- trollforholdsregler og heller ikke tar for- holdsregler for å kontrollere egne og fremmede fiskeres landinger fra området.

Det opplyses ennvidere at US fortsatt ettersporer andre krenkelser av konser- vel'ingsbestemmelsene og at embargo kan

bli lagt på andre lands import, hvis til- strekkelig beviser for manglende etter- leving av kommisjonens tilrådinger fore- ligger.

Amerikanske «vi l kårs-fiskerier».

Av US handelsdepartement er fisket etter amerikansk hummer i Gulf of Maine, laksefisket i Washington, Oregon og California samt fi·sket etter King crab i Alaska blitt erklært å være såkalte

<<Conditional Fisheries».

Handel<Sdepartementet anser et Con- ditional Fishery som ett, hvori det delrtar tilstr-ekkelig av båter til å høste den til- gjengelige fangst. Dette vil samtidig s·i at NMFS's finansielle støtteprogram ikke kan benyttes til å føye flere båter til flåten i vedkommende fiske, derimot kan det fortsatt ytes støtte til modernisering eller til erstatning av båter, som trekkes ut av fisket.

NMFS kan nå yte långivere god ser- vice i ly av et Fishing Vessel Guarantee Programme, nemlig ved å påta seg full lånegaranti for forpliktelser som fiskere har pådratt seg for finansiering av opp- til 7 5 prosent av kostnaden ved bygging, ombygging eller hovedoverhaling av kom- mersielle fiskefartøyer.

Trues engelsk vestkystmakrell også av nordmenn?

No1'dmennene har planer om å bevege seg inn på britiske makrellfelter, s.ies det i en antikke! i «Fishing News» (9. januar), som oppgir den norske fi·skeriavisen «Fis- karen» som kilde.

Etter at det ble kjent at British Traw- lers' Federation aktet å protes,tere til MAFF over de norske planene, har også Les Cunningham fra Brixha.m, som er formann for South-Wes't Fisherman's Association, gitt uttrylGk for dyp bekym- ring.

Mr. Cunningham sa at ve-stkystfiskerne hadde hatt mistanke herom en tid. Han hadde erfar.t att et norsk undersøkelses- fartøy de to siste år hadde vært i Kana- len for å vurdere forekomstene.

Nordmennene hadde overfisket sin egen makrell - og makrell har stor betydning for Westcountry-fiskernes økonomi.

Men faren, sa han, kommer ikke fra nordmennene alene, men og,så fra russiske, belgiske, franske og skotske båter.

«Russerne tar ca. 200 000 tonn årlig», sa Mr. Cunninghcum. «Vi er bange for, at F. G. nr. 5, 29. januar 1976

67

ders·om vi blir holdt utenfor islancLske farvann, og hvis 200 mils grenser blir vanlige, hvilket godt kan skje i forbin- delse med Havrettskonferansen, da kom- mer regjeringen til å forhandle med rus- serne og gi dem tillatelse til å fiske i Kanalen i bybte med britisk adgang til å ta Murmansk-,torsk. Hvi·s maln·ellfore- komstcne blir uttømt i likhet med Nord- sjøsil-d og norsk makrell, betyr det s·ann- synligvis slutten på Westcountry-fisket.

Vi mener a.t regjeringen bør gå til aksjon nå».

Generaldirel<itør Austen Laing i BTF uttalte følgende i Hull: «Norsk videre- fnring av planen, må betraktes som en grov krenkelse, og vår protest mot lan- dets hensikter er blitt meddelt MAFF.

Fi·skerne i Devon og Cornwall er blitt sta-

68

F. G. nr. 5, 29. januar 1976

dig sterkere avhengige av forekomstene og har bygget opp et godt eksportmarked på kontinentet. Forutsatt at forekomstene blir passende beskyttet vil den bli en ver- difull ressurs både for dem og andre deler av den britiske flåte, hvis valgmuligheter andre steder blir økende begrenset av kvoterestriksj on er».

Kvitsjøfangst verdt l 72 092.

En bruttoverdi på

i

72 092 ble opp- nådd i Hull av Newington's «Hammond Innes» og dette salgsbeløp lå bare

i

l 124 lavere enn den nasjonale rekorden, be- retter «Fishing News» den 9. januar. Re-

korden innehas for øvrig av samme skip og skipper - Bill Brettell. Fangsten ut- gjorde 3 340 kits etter en 24 døgns tur

ti-l feltene i Kvitsjøen. Dagsinntekten ble

dermed

i

3 004. Tråleren var den eneste som leverte i Hull tirsdag 6. januaJ·.

Den store fangsten, som hovedsakelig bestod av torsk og småtorsk, innbefattet også 585 kits hyse. Gjennomsnittsprisen pr. 10 stone kit ble i 22,57 for torsken og

i

25,09 for hysen (henholdsvis ca.

kr. 4,00 og kr. 4,28 pr. kg).

Det var den 5. februar 1974 at «Ham- mond Innes» noterte seg for rekordfangs- ten på

i

73 216 for landing av 4 501 kits fra en 25 døgns tur til Norskekysten.

Det hadde vært omtrent tomt for fisk mellom jul og nyttår, da den store fangs- ten ble levert tirsdag.

UNDERSØKELSER PÅ LODDE OG TORSK I BARENTSHAVET VINTEREN 1975

[Investigations on capelin and cod in the Barents Sea during the winter of 1975]

Fiskeridirektoratets Hav f orskningsin:stitutt

ABSTRACT

ANON. 1975. Undersøkelser på lodde og torsk i Barents- havet vinteren 1975. [InvesJigwtions on capelin and cod in the Barents Sea during the winter of 1'975]. Fiskets Gang, 62: 69-73.

From 7

J

anuary to 15 March a joint investigation on the distribution of capelin and cod was carried out by three vessels. During .the first 2/3 of the period the spawning migration of capelin was the main research object, and during the last part observat:ions were made mainly on the disrtri- bution, abundance and size composition of cod.

The migration of capelin started in the middle of February from an accumula.ting area northeast of the Skalpen Bank. The main part of the spawning populahon migrated southwards toward the Murman Coast. After ·bhis· the influx followed the coast northwest toward the Vardø-Kiberg area where spawning too'lc place during the last 2-3 weeks of March.

The spawning population was dominated by the 1972 year- dass.

INNLEDNING

Vinteren 197 5 deltok 3 fartøyer i loddeundersøkel- ser i Barentshavet.

Des~suten

utførte man undersø'kel- ser på bunnfi, sk fra ett fartøy . I Tabell l vises hvilke arbeidsoppgaver de respektive fartøyene hadde, og i Fig. l og 2 vises kurser og fiskestasjon for under- søkelsestidsrommet. Fartøyene hadde daglig kontakt med · hverandre. Undersøkdsene hadde som mål:

.. •",_-~--~----'---~---~--~--.-

o 1

/ ^{o 2}

-1

^{Q 3}

76'

/

_l

l l

75'

7L'

73'

72'

".

L5' 50'

Fig. l. Kurser og fiskestasjoner 7. januar- 15. februar 1975.

l) Pelagisk trål, «G. O. Sars», 2) bunntrål, «G. O. Sars», 3) pelagisk trål, «Havdrøn» og «M. Ytterstad».

[Survey routes and fishing stations 7

J

anuary - 15 Fe brua ry 1975. l) Pelagic trawl, «G. O. Sars», 2) bottom trawl, «G. O.

Sars», 3) pelagic trawl, «Havdrøn» and «M. Ytterstad»J.

a) Observere fordeling av lodde · og innsigsruter for gytelodde.

b) Foreta miljøobservasjon (temperatur, saltholdig- het, etc.).

c) Samle inn prøver av lodde og torsk.

d) Veilede fi· skeflåten.

e) Merke gytelodde.

f) Observere fordeling, mengde og størrelsessam- mensetning av torsk.

g) Utføre seleksjonsforsøk · og merkefopsøk på torsk.

Tabell 2. Aldersfordeling (%) og gjennomsnittslengder (l) for lodde som bk tatt vinteren 1975. Beregnet på grunnlag av alde:rsprøv ~r fr2. Fiskeridirektoratets fartøyer og lengdefordelin-

ger fra fabrikkene.

[Agt. d:stribution (percents) and mean lengths (l) for capelin taken during the winter 1975. Calculated from age samples from the research vessels and length distributions from the

Kjønn

%

1,9 i 10,9

reduction plants].

Antall år

2 3

4

% %

I

%

17,1 15,0 73,4 16,6 7,6 17,6

77'·.,--~--~----'---~---~---~~--,-

76'

75'

7L'

73'

71'

".

l

Q

o 1 o 2

Q 3

o~

Fig.

2.

Kurser og fiskestasjoner 17. februar- 16. mars 1975.

l) Pelagisk trål, «G. O. Sars», 2) bunntrål, «G. O. Sars», 3) pelagisk trål, «Havdrøn» og «M. Ytterstad», 4) snurpenot,

«M. Ytterstad>).

[Survey routes and fishing stations 17 February - 16 March 1975. l) Pelagic trawl, «G. O. Sars», 2) bottom trawl, «G. O.

Sars», 3) pelagic trawl, «Havdrøn» and «M. Ytterstad», 4) purse seine, «M. Ytterstad»J.

F. G. nr. 5, 29. januar 1976

69

77''v--~--~----'---'----~~--~--~--,-

Fig. 3. Temperaturfordelingen i O m 11. januar- 15. februar 1975.

[Distribution of temperature at O m 11 J anuary -15 February 1975].

77'n---~--~----'---'----~~--~--~--,-

l ^{t'C BUNN}

/'~ l\

l ) ;

2 1

fl

Fig. 4. Temperaturfordelingen ved bunn 11. januar - 15. feb- ruar 1975.

[Distribution of temperature at bottom 11. January- 15 Feb- ryary 1975].

HYDROGRAF!

Fig. 3 viser overflatetemperaturen etter observa- sjoner foretatt i perioden 11. januar-15. februar.

Polarfronten kalles grenseområdet mellom de relativt varme vannmas· ser som strømmer inn i Barentshavet fra vest og de kalde polare vannmasser i nord. Polar- fronten er skarp i området øst for Bjørnøya og Hopen der temperaturen faller over kort distanse fra over 2° til under -;- l

o

C. Det videre forløp av fronten er noe mer utvis· ket, men · den kan sies å følge langs 2° C i• sotePmen. Fra øst av Hopen går fronten stort 70

F. G. nr. 5, 29. januar 1976

BN 74° 73° 71 o

ST. NO. 112 113 114 115 117 118 121 122 123 121.

o

50

100

150

200

250

300

~ 350

1--w L

i)_

:r o 50

100

150 3 3.5

200

250

300

350

Fig. 5. Temperaturfordelingen i et vertika1snitt langs BN 74°30' LØ 31°13' - Vardø 28.-30. januar og 4.- 5. mars 1975.

[Distribution of temperature in a vertical section along BN 74°30' LE 31°13' - Vardø 28- 30January and 4- 5 March

1975].

77'

76'

75'

"'

73'

".

l

Q

Fig. 6. Ekkomengde av lodde 11.- 30. january 1975.

[Echo abundance of capelin 11- 30 January 1975].

50'

Fartøy

«M. Ytterstad»

((

«Havdrøn»

«G. O. Sars»

((

«

77'

l

76'

".

<)

".

n'

n'

11'

70'

Tabell l. Fartøyer og arbeidsfordeling vinteren 1975. [Vessels and tasks during the w!nter 1975].

Tidsrom

7,1-l0j2 12;2- 19/3 6/1- 1/3 7/1- 14/2 17/2- 28/2 2/3-16/3

Arbeidsoppgaver Tomtleder

Fiskefordeling, lodde K. Sellevold

Fiskefordeling, merking, lodde K. Lauvås

Fiskefordeling, lodde A. Strøm

Fiskefordeling, lodde og torsk, miljøstudier L. Midttun Fiskefordeling, merking, torsk, miljøstudier O.M. Smedstad Fiskefotdeling, lodde og torsk, seleksjonsforsøk,

torsk, miljøstudier A. Dommasnes

50'

sett mot syd-sydøst langs vestkanten av Sentralban- ken og videre langs Sentralryggen mot Skalpen hvor den svinger mot nordøst. Dette skyldes effekten av det innstrømmende relativt varme vann fra vest s · om går østover i ca. 71 o N og svinger nordover i omkring 45 ° Ø. Denne østgående strømmen kommer også frem på et kart over bunntemperaturen (Fig. 4) som tungeformede utbuktninger av isotermene, for ek' sem- pel av 2 ° og 3 ° C i'sotePmene. I år med sterk inn- strømning vil temperaturen være høy i dis· se områ- dene. 197 5 vi, ser seg således å være et slikt «varmt»

år, og temperaturen i vanntvannstungen er nesten l o C høyere enn året før (ANON. 1974). Kartet over bunntemperaturen viser ellers temperatur under 0° C i det sentrale nmrådet mellom ca. 35 ° Ø og ca. 45 ° Ø nord for ca. 71 o N .

Fig. 7. Ekkomengde av lodde 2. -15. februar 1975.

[Echo abundance of capelin 2- 15 February 1975].

Snittet Vardø-Nord ble tatt både i januar og i mars (Fig. 5) . Vannmassene er avkjølt ca. 0,5 ° i perioden. En · skal og· så merke seg den lave tempera- turen ved bunnen i området omkring ca. 72 °30' N.

Her skjer tydeligvis en utstrømning av kaldt bunn- vann mot vest.

77'

l

76'

75'

<) 7L'

73'

n'

11'

25' JO'

o Sil

.".~26!:

0 1911

;;ø-~,':nr 2a11

%-®'\~rrr srrr ⁰

:!%/.f/~#0 )·L!J!

11161rvw-,

LO'

~1

ill2

o 3

50'

Fig. 8. l) Områder for betydelig fangsting, 2) gyteområder basert på GJØSÆTER og 1\IIARTINSEN 1976, 3) dato- og posisjons- markeringo for betydelig fangsting 30. januar- 15. mars 1975.

[l) Areas of essential catching, 2) spawning areas based on

GJØSÆTER og 1\IIARTINSEN 1976, 3) markings of dates and positions of essential catching 30 .January- 15 March 1975].

LODDE

Fig. 6 viser loddefordelingen før selve gyteinn- siget observert i perioden 11.-30. januar. Kartet an- gir relativ

f~sketetthet

og er basert på ekkoloddmå- linger. Sammenligner vi med temperaturkartene i Fig. 3 og

4,

finner vi at lodda er lokalisert langs hele polarfrontområdet. De tetteste konsentrasjonene fin- nes sydvest av Hopen og over Sentralbanken, samt i et område mellom 72 ° · og 73 ° N og ca. 37 ° Ø. Lodda ble for det meste registrert som · slør som tildels sto dypt · og endog helt nede ved bunnen.

Sløret var noe grunnere i det nordlige området.

Om morgenen hadde sløret tendens til å heve seg og · slå ' Seg noe sammen i tettere slør og stimer. I om- rådet nord for ca. 7 4 o N var det vesentlig umoden lodde en registrerte mens det sydlige området inne- holdt vesentlig modnende lodde, noe oppblandet med smålodde. Fig. 7 viser fordelingen i det sentrale om-

F. G. nr. 5, 29. januar 1976

71