• No results found

trapp_1981_27.4-28.5.pdf (833.7Kb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1981_27.4-28.5.pdf (833.7Kb)"

Copied!
8
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

FARTØY TIDSROM PERSONELL

FORMAL

RESULTAT

INTERN TOKTRAPPORT

M/S "Inger Hildur"

27. april - 28. mai 1981

o.

Martinsen (til 15/5),

J.H.

Nilsen (fra 18/5)

og J .. RØttingen

Merking og prøvetaking av sild på strekningen Sogn - Vestfjorden ..

M/S "Inger Hildur" er en 144 fots ringnot- snurper fra Fræna. Leiteutstyret ombord er en Simrad ST-sonar med en CD dataskjerm og et Simrad ER-lodd. For dette toktet var fartøyet utstyrt med l loddenot 220 x 50 fvn., 2 lås- settingsposer, 4 merkeposer, l lettbåt og 2 mindre plastbåter.

Merking : Det ble merket 34 944 sild fordelt på 4 lokaliteter. Tabell l viser lengde-

fordelingen (i prosent) av den merkede silda fra hver lokalitet og Fig. l viser merke- lokalitetenee

FØrste merkeutsetningen (eksperiment 37) ble foretatt i Barmsundet ved MålØy. Her ble det merket 5 083 sild .. Silda ble kastet og låssatt

av M/K "Harald" fra Vågsøy, som var blitt leiet

(2)

- 2 -

for dette oppdraget Det har tidligere vist seg å være vanskelig å finne sild sør for Stad i det aktuelle tidsrom, så M/K "Harald"

var blitt kontaktet på forhånd, da folket der ombord er godt kjent i området ..

På Sunnmøre ble det kastet i Herøyfjorden ved Eggesbønes, og her ble det merket 9 898 sild (eksperiment 38) .. ·

Ved Kvaløya på N-sida av Vikna ble det registrert flere sildestimer, og her ble det merket 9 986 sild (eksperiment 39) ..

Ved Valvær på Helgeland ble det merket sild både i 1978, 1979 og 1980. Også iår fant en sild her, og det ble iår merket 9 977 sild på denne lokaliteten (eksperiment 40) ..

Biologisk prøvetaking Det ble i tillegg til merkelokalitetene registrert sild flere steder, men prøver fra notkastene viste

at denne silda var for liten for merking .. Fig@ 2 viser lokaliteter hvor det ble tatt sildeprØver (i tillegg til merkelokalitetene), og Fig. 3 viser lengde- og aldersfordelingen av alle sildeprøvene.

Prøven fra Barmsundet ved MålØy (sØr for 62°N) viser at over 50 % er 2 år gammel sild (1979-årsklassen). En kan ikke, på grunnlag av aldersfordelingen på den kjønnsmodne silda i.denne prøven, si om dette er en komponent av norsk vårgytende sild eller nordsjØ- sildkomponent. 85 % av silda i denne prøven var vårgytende sild.

I prøven fra Herøyfjorden er det 1976-årsklassen som dominerer.

Dette er typisk for den sØrlige bestandskomponenten av norsk vårgytende sild ..

De resterende prøver fra Møre (Fig. 2) var av umoden sild med gjennomsnittslengder på 23-25 cm. Her er det 1979-årsklassen som dominerer totalt .. Det er verdt å merke seg at denne typen sild også ble registrert ute på Buagrunnene 1979-årsklassen ble registrert som relativ sterk på O-gruppe stadiet ..

(3)

- 3

PrØven fra KvalØya ved Vikna viser et stort innslag av 3 år gammel sild (1978-årsklassen). Den blir antagelig fØrstegangsgyter vinteren 1982. Aldersfordelingen forøvrig tilsier at dette er sild av den sørlige beshandskomponent, og innslaget av 1978-årsklassen tyder på at en vil få en viss rekruttering t i l denne gytekomponenten kommende vinter ..

Prøven fra Valvær viser at dette er sild fra den nordlige bestands- komponent, med 1973-årsklassen som dominerende, og dessuten et visst innsalg av 12 år gammel sild (1969-årsklassen).

Otto Martinsen (sign.)

Bergen, 19. august 1981

Jan H .. Nilsen (sign .. )

Jostein RØttingen (sign .. )

(4)

Tabell l.

ANTAL'L MERKET

22 23 24 25 26 27 28 29 30

.

31

s

32

o

·r-I 33

(l) 34

ro tn

~ 35

(l)

H 36

37 38 39 40 41

Lengdefordeling (i prosent) av den merkede silda fra hver lokalitet.

EKSP.37 EKSP .. 38 EKSP. 39 EKSP .. 40

BARMSUNDET EGGESBØNES KVA LØY VAL VÆR

V/MALØY SUNNMØRE VIKNA HELGELAND

5083 9898 9986 9977

O.l 13.4 12 .. 4

4 .. 6 + 2.5 0 .. 1

3 .. 2 0 .. 1 7 .. 2 0 .. 3

4 .. 2 O.l 13 .. 3 0 .. 4

3 .. 2 Oe3 10 .. 9 0 .. 5

2e2 0.7 8.4 0 .. 4

4.7 3 .. 7 6 .. 3 0 .. 6

8 .. 2 10 .. 4 7 .. 2 1.6

11 .. 2 17 .. 9 11.3 6.0

10 .. 3 21.4 10 .. 2 13.8

10.1 22 .. 4 9 .. 9 29.7

7.5 17 .. 0 6 .. 8 26.9

3 .. 6 5.0 3.8 13 .. 4

l .. O 0 .. 9 1.6 5 .. 0

0 .. 1 0 .. 1 0 .. 5 1 .. 1

+ + O.l 0.,2

+ +

+

100 100 100 100

(5)

68~·---~~---~~

67

65

63

go , 1 o

Eksp.40 VAL VIER

....

'•

. ..

...

..

, . . i 'l 1. l l i i i i i i l 1 i i i "i' l',...,..,... .. ,.~.

15"

Fig. l. Fordeling av merkelokali te ter fra u·ts.etninger i ap ri l/mai 1981 med M/S "Inger Hildur"

(6)

BUAGRUNNEN

6 2°30'

VALD.EROY

BREI

SU ND

5too'~~~~~~--~---~----~

50 ao

Fig. 2.. Prøvelokaliteter av UfUOden sild, april/ma,i 1981 ..

(7)

CD BARMSUND

:L

:j .~~.

20

l i i

18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 2 4 6 8

%

% 30

@ HEROYFJORD

20 v/EGGESBONES 40

10 20

%

% 80 30

@VANNYLVSFJOROEN 60

2 40

10 20

% %

100 80 30

QBREISUND 60

2 40

10 2

0/o

30 @ AASEFJORDEN

40 20

@ SV av VALDEROYA 10

% %

80·

30 CV TALGSJOEN 60

2 40

10 20

0/o 0

80 /o

30 @ BUAGRUNNEN 60

20 40

10 20

18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 2 4 6 8

LENGDE l CM ALDER l ÅR

Fig. 3. Lengde- og alde.rs.fordeling av sild. April/mai 1981 ..

(8)

% 9. KVALOY %

20 f.O

10 20

%

30 %

10 VALV..tR

20 40

10

18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 f.O 2 l. 6 8 10 12

LENGDE l CM ALDER l ÅR

Fig .. 3 .. (forts .. )

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Risikoforståelsen er avgjørende for hvordan man både vurderer, håndterer og styrer risiko, og formålet i denne oppgaven vil være å se hvordan ulike tilnærminger til risiko

I: Nei, vi viste litt til forskning, for eksempel. Og brukte erfaringer i avdelinga. Og at vi ønska å gjøre det sånn. Vi fikk en del motstand på det, men jeg opplevde at det handla

Avhengighet til: ledelsesform, hierarki, struktur på beslutningselement, grad av regelstyring og grad av selvorganisering (organisasjon, formell), grad av selvstendighet,

Siden den gang har temperaturen i området holdt seg lav. Bestanden av norsk vårgytende sild er gjenoppbygd, men silda har ikke gjenopp tatt beitingen utenfor Nord-Island. De to

Tabell 1.1 viser rapporterte fangstmengder av norsk vårgytende sild fanget nord for 6 2 O ~ siden 1972. I 1979 var det ikke noe reguliert fiske etter norsk vårgytende sild.

Hovedfisket på norsk vårgytende sild høsten 1992 foregikk i Vestfjorden og Tysfjorden.. Silda sto på dagtid dypere enn 200 m fra området mellom Stamsund og

forekomster, mens innenfor Tautra besto registreringene av en blanding av O-gruppe norsk vårgytende sild, I-gruppe trondheimsfjordsild og I-gruppe brisling.. (Norsk vårgytende

fordelingen i denne prøven viser altså ikke samsvar med det en har i den totale gytebestand av norsk vårgytende sild. Nilsen Jostein