• No results found

trapp_1992_22.9-20.10.pdf (491.1Kb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1992_22.9-20.10.pdf (491.1Kb)"

Copied!
6
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER

INTERN TOKTRAPPORT

FARTØY

"Fjordfmgst"

AVGANG Tromsø, 22.09.92 ANKOMST Kristiansund, 20.10.92

Nordland - Møre

IT 9/93

OMRÅDE

FORMÅL Kartlegging av sildeforekomster. Prøvetaking av kommersielle fangster. Kartlegging av tummelsyke.

DELTAKER Kåre Lauvås

VESTFJORDEN

Hovedfisket på norsk vårgytende sild høsten 1992 foregikk i Vestfjorden og Tysfjorden.

Silda sto på dagtid dypere enn 200 m fra området mellom Stamsund og Måløy

Skarholmen og innover fjorden til Evenes i Ofotfjorden og Hulløy i Tysfjorden. Det var puljevis innseiling av fartøyer i Tysfjord. Tabell l viser fangststed, fangstmengde og prosentvis soppsyk sild. Biologiske prøver viste at 1983-årsklassen dominerer fangstene på dette tidspunkt. Innslaget varierte fra 64% til 87% (Fig. l A-H). Det ble konstatert

tummelsyke i to prøver på henholdsvis 5% og l%.

TRONDHEIMSFJORDEN

Det ble registrert gode sildeforekomster i Åsenfjorden og Stjørdalsfjorden. Fisket foregikk på de samme fjordene den 19. oktober. Aldersprøvene består hovedsakelig av 1987- årsklassen (Fig .l J-L). Det ble funnnet tummelsyke i en prøve fra Stjørdalsfjorden (l % ).

(2)

- 2 -

NORDMØRE

Det ble registrert lite sild på Nordmøre. I en prøve fra Vågsbogen ved Aure var 30% av 1983-årsklassen og 55% eldre sild (Fig.1 I). 21% av silda var høstgytere. Det ble også konstatert tummelsyke i prøven.(l %). En liten prøve på hekle fra Vinjefjorden viste umoden sild.

Bergen, den 12. februar 1993

Kåre Lauvås (sign.)

Tabell l. Prøver fra Vestfjord-/Tysfjordområdet høsten 1992.

FIGUR DATO FANGSTSTED FANGSTMENGDE (hO TUMMELSYKE (%)

lA 22.Sept. Skarberget, Tysfjord 300 5

lB 26.Sept. 4 mil SO av Skrova 200

o

l C 16.Sept. Lille Molla 300

o

lD 28.Sept. Mellom Engelvær og Stamsund 1500

o

lE 28.Sept. Skarberget Tysfjord 200

o

lF 28.Sept. Skrovkjosen, Tysfjord 665 l

lG 2.0kt. Mellom Engevær og Stamsund 3000

o

lH 13.0kt. Mellom Engelvær og_ Stamsund 1500

o

(3)

A. TYSFJORD

22.09.92

50 %

40

30

20

10

o

22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15

LENGDE(CM) ALDER (ÅR)

8. SKROVA

26.09.92

% 50

BO 40

60 30

20 40

10 20

o

22 24 26 28 30 32 34 36 38 .co 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15

LENGDE (CM) ALDER (ÅR)

C. LILLE MOLLA

16.09.92 %

70 50 %

60

40 50

30 40

30 20

20 10

10

o

22 24 26 2B 30 32 34 36 38 40 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15

LENGDE(CM) ALDER (ÅR)

Fig. lo Lengde- og aldersfordelinger av kommersielle fangster hØsten 1992.

(4)

D. VESTFJORDEN

28.09.92 %

100 50 %

BO

.co

60 30

20 .co

10 20

o o

22 2<4 26 28 30 32 3<4 36 38 .co 1 2 3 4 5 6 7 8 g 10 11 12 13 14 15

LENGDE(CM) ALDER (ÅR)

E. TYSFJORD

28.09.92 %

BO ok

35

30 60

25

20 40

15

10 20

o o

22 24 26 28 30 32 34 36 38 .co 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15

LENGDE(CM) ALDER {ÅR)

F. TYSFJORD

28.09.92

50 %

40

30

20

10

o

22 24 26 28 30 32 3<4 36 38 .co 1 2 3 .. 5 6 7 8 g 10 11 12 13 14 15

LENGDE{CM) ALDER (ÅR)

Fig. l . (forts. )

(5)

G. VESTFJORDEN

02.10.92

% 50

40

30

20

10

o

22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 1 2 3 4 5 6 1 8 g 10 11 12 13 14 15

LENGDE(CM) ALDER (ÅR)

H. VESTFJORDEN

13.10.92 %

100 50 %

BO 40

60 30

20 40

10 20

o

22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 2 3 4 5 6 1 8 g 10 11 12 13 14 15

LENGDE(CM) ALDER (ÅR)

l. AURE

15.10.92 %

35

% 30

30 25

25

20 20

15 15

10 10

5 5

o o

22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 2 3 4 5 6 7 8 g 10 11 12 13 14 15

LENGDE(CM) ALDER (AR)

Fig. l. (forts.)

(6)

J. STJØRDAL

19.10.92

25 %

20

15

10

5

o

21 23 25 27 ~ 31 33 35 37 39 2 3 .. 5 6 7 8 Q 10 11 12 13 14 15

LENGDE (CM) ALDER (ÅR)

K. STJØRDAL

19.10.92

% 30 25 20 15 10 5

23 25 27 29 31 33 35 37 39 3 4 5 6 7 8 Il 10 11 12 13 14 15

LENGDE(CM) ALDER (ÅR)

L. ÅSENFJORD

19.10.92 "k

% 60 25

50 20

410 15

30 10

20 5

10

o o

21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 2 3 .. 5 6 7 8 Il 10 11 12 13 14 15

LENGDE(CM)

ALDER (ÅR)

Fig. l. (forts.)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Siden den gang har temperaturen i området holdt seg lav. Bestanden av norsk vårgytende sild er gjenoppbygd, men silda har ikke gjenopp tatt beitingen utenfor Nord-Island. De to

Tabell 1.1 viser rapporterte fangstmengder av norsk vårgytende sild fanget nord for 6 2 O ~ siden 1972. I 1979 var det ikke noe reguliert fiske etter norsk vårgytende sild.

Mens det de to siste årene ikke er observert årsyngel av norsk vårgytende sild i fjordene sør for Statt, var det høsten 1997 langt bedre forekomster.. Større tallrikhet var det

FORMÅL Akustisk mengdeestimering og biologisk prøve- taking av gytebestanden av norsk vårgytende sild. INNLEDNING.. Formål med

Norsk vårgytende sild ble som i 1989, 1990, 1991 og 1992 hovedsaklig funnet på de tradisjonelle feltene vest og sør for Karmøy og Bokn, og hovedforekomstene ble målt til omlag

En kan ikke, på grunnlag av aldersfordelingen på den kjønnsmodne silda i.denne prøven, si om dette er en komponent av norsk vårgytende sild eller

Også i Tysfjorden stod det litt mindre, umoden sild i enkelte av fjordarmene, men den store silda dominerte.·Den totale mengden av sild i Tysfjorden var

forekomster, mens innenfor Tautra besto registreringene av en blanding av O-gruppe norsk vårgytende sild, I-gruppe trondheimsfjordsild og I-gruppe brisling.. (Norsk vårgytende