ENDELIG TILSYNSRAPPORT

(1)

ENDELIG

TILSYNSRAPPORT

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert

vurdering

Råde kommune – Råde ungdomsskole

(2)

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ... 4

1. Innledning ... 5

2. Om tilsynet med Råde kommune – Råde ungdomsskole ... 5

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler... 5

2.2 Tema for tilsynet... 5

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 6

2.4 Om tilsynsrapporten... 6

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag ... 7

3.1 Rettslige krav ... 7

3.2 Fylkesmannens undersøkelser ... 8

3.3 Fylkesmannens vurderinger... 9

3.4 Fylkesmannens konklusjon... 9

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte ... 9

4.1 Rettslige krav ... 9

4.2 Fylkesmannens undersøkelser ...11

4.3 Fylkesmannens vurderinger...11

4.4 Fylkesmannens konklusjon...12

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning ...12

5.1 Rettslige krav ...12

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring ...14

7. Skolebasert vurdering ...15

8. Forhåndsvarsel om pålegg om endring ...18

9. Kommunens rett til å kommentere foreløpig tilsynsrapport ...19

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ...20

(3)

(4)

Sammendrag

Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, jf.

opplæringsloven kapittel 1, 2 og 5, og forskrift til opplæringsloven kapittel 1 og 3.

Temaet for tilsynet er innrettet mot skolens kjerneområde: arbeidet med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.

Tilsyn med Råde kommune ble åpnet gjennom brev 30.06.14 Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Etter gjennomført tilsyn konkluderer Fylkesmannen med at Råde kommune må sørge for at Råde ungdomsskole sikrer at den enkelte elevs utbytte av opplæringen blir systematisk vurdert og fulgt opp, jf. opplæringsloven §§ 1-3, 5-1, 5-4 og 5-5 og forskrift til

opplæringsloven § 3-11, og at skolen jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven § 2-1.

Råde kommune har uttalt seg om den foreløpige tilsynsrapporten. Kommunens

kommentarer fremkommer i denne rapporten. Råde kommune har frist til 30. april 2015 til å rette opp forholdene som er avdekket gjennom tilsynet.

(5)

1. Innledning

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Denne rapporten

omhandler temaene skolens arbeid med elevene utbytte av opplæringen, og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell¹ knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger.

Fylkesmannen har i perioden fra 30.06.14 til dags dato gjennomført tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering i Råde kommune – Spetalen skole.

I denne rapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen for å rette forholdene er 30.04.2015

Dersom lovbruddene ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d.

2. Om tilsynet med Råde kommune – Råde ungdomsskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er

myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet omfatter også den skolebaserte vurderingen som er skolens jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og

gjennomføringen av opplæringen.

Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding 47 1995-1996). Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.

Hovedpunkter i tilsynet vil være:

1 http://www.udir.no/Regelverk/Tilsyn/_Tilsyn/Rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalt- tilsyn-2014-2017/

(6)

 Skolens arbeid med opplæringen i fag

 Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

 Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

 Skolebasert vurdering

Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene:

 får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

 får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

 får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

 blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende

Og at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering

 har gode kilder og relevant informasjon om elevenes måloppnåelse

 avdekker årsaken til manglende måloppnåelse og gjennomfører endringer

 sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen

 gjennomfører vurderingen jevnlig

Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter for måloppnåelse eller får lite utbytte av opplæringen, at skolen ikke har god kunnskap om måloppnåelse, og hva som eventuelt forårsaker at målene ikke nås. Dette kan igjen medføre at skolen ikke gjør noe med lite tilfredsstillende organisering,

tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen. Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått.

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Tilsyn med Råde kommune ble åpnet gjennom brev 30.06.14. Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg.

2.4 Om tilsynsrapporten

Denne tilsynsrapporten inneholder frist for retting av forhold avdekket under tilsynet, jf kommuneloven § 60 d.

Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at kravene i opplæringsloven etterleves, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for tilsynsrapporten.

Frist for retting er 30.04.2015

Dersom forholdet ikke rettes innen den fastsatte rettefristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil

(7)

kunne påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven [§ 2-3 eller § 3-4] og forskrift til opplæringsloven [§ 1-1 eller § 1-3]. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd.

Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven [§ 2-3 eller § 3-4].

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen.

Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene.

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf.

opplæringsloven [§ 2-3 eller § 3-4] og forskrift til opplæringsloven [§ 1-1 eller § 1-3].

For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er

kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven § 5-5 hjemler at en elev som får

spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene.

Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene.

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for.

(8)

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06.

Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om

spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en.

IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning.

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. § 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf.

opplæringsloven § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for

opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan

spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.

3.2 Fylkesmannens undersøkelser

Råde ungdomsskole har redegjort for sitt arbeid med opplæringen i fag gjennom flere forskjellige dokumenter, og gjennom informasjon i intervjuer. Fagplanene skolen jobber etter er startet utarbeidet inneværende skoleår, men planene er ikke ferdige og fler av planene inneholder på tidspunktet for tilsynet ikke målformuleringer fordelt på trinn.

Malen for fagplaner inneholder rubrikker for fagets hovedområde, og videre inndelinger på tema, aktivitet, lærestoff og materiell, kompetansemål, vurdering/vekting, og hvilket trinn tema og aktivitet skal legges til. Alle fagene bruker den samme malen for fagplaner, og jobber i faggrupper på tvers av trinn for å fylle den ut.

Skolen har i tillegg instrukser for arbeidet på forskjellige områder, blant annet for trinnledere og spesialpedagogisk koordinator, oversikt over kontaktlærers oppgaver og ansvar, oversikt over plangruppas arbeid, og regler for klasseledelse. Gjennom intervju kommer det frem at de ansatte er klar over hvilke arbeidsoppgaver som inngår i de forskjellige rollene.

Skolen har videre ukeplaner som deles ut til elevene. Disse inneholder informasjon om fag, hvilket tema/undertema som er det aktuelle, hvilke lekser elevene har i de

forskjellige fagene, samt generell informasjon om timeplan og viktige datoer.

(9)

For elever med vedtak om spesialundervisning, blir det utarbeidet IOP’er. Disse

inneholder mål for opplæringen, og spesialpedagogisk ansvarlig ved skolen gjennomgår IOP’ene hvert år. Det er kontaktlærer som har ansvaret for å utarbeide IOP’ene, men i samarbeid med spesialpedagogisk lærer. Råde kommune har også en felles rutine for alle skoler som skal sikre at elevenes IOPer samordnes med den ordinære opplæringens planer. I denne rutinen er det beskrevet hva som skal gjøres, frist for gjennomføring, og hvem som har ansvaret for gjennomføringen av samordningen.

Samordningen mellom IOP’ene og den ordinære opplæringens planer skjer fra elev til elev gjennom teammøter. Fra intervjuene kommer det imidlertid frem at det er ulikheter mellom lærene i hvordan dette samarbeidet foregår.

Gjennom dokumentasjonen kommer det frem at PPT møter skolen to ganger i uken, for å diskutere spørsmål og problemstillinger rundt elever. Her er det også mulig å ta opp problemstillinger rundt elever anonymt.

3.3 Fylkesmannens vurderinger

Når det gjelder skolens arbeid med opplæringen i fag, spiller fagplanene ved skolen en viktig rolle. Ved hjelp av fagplanene får alle lærerne en felles ramme for

læreplanarbeidet, og det gjør at det vil bli mulig å formidle til elevene informasjon om mål for opplæringen, og hva som blir vektlagt i vurderingen av deres kompetanse.

Gjennom dokumentet «Regler for klasseledelse ved Råde ungdomsskole» kommer der frem at lærene i alle undervisningsøkter skal informere elevene om målet for timen.

Gjennom intervjuene kommer det frem at lærerne kjenner til dette kravet.

Selv om det er noe forskjell fra fag til fag, kommer det gjennom intervju frem at fagene også konkretiserer fagplanen ytterligere. I matematikk utarbeides det periodeplaner, med informasjon om læringsmål og vurderingskriterier. Gitt at periodeplanene er utarbeidet etter gjeldende læreplan, gir disse en tydelig oversikt over hva elevene skal beherske i arbeidet med et tema.

Skolen har et tydelig fokus på å holde elever med spesialundervisning mest mulig i ordinær undervisning, og intervjuene viser at det er en enighet blant lærerne om at dette er viktig. Gjennom dokumentet «Rutine for å sikre at IOP er samordnet med den

ordinære opplæringens planer», kommer det frem hvordan denne samordningen skal gjøres, og hvem som har ansvaret for dette. Dokumentet beskriver utfyllende hvilke hensyn som skal tas. Fristen for samordning av planene som er angitt i dokumentet er noe sent på høsten (uke 46), men dette ansees som å være en ytre rammen. Gjennom intervjuene kommer det frem at samordningen i praksis skjer tidligere enn dette.

3.4 Fylkesmannens konklusjon

Fylkesmannen i Østfold har ikke avdekket lovbrudd på dette området.

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til

(10)

hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene.

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes

kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene.

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2.

Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften § 3- 11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling.

Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.

Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.

Skolen må ha en implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning hvor det gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin.

Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til

opplæringsloven § 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.

Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig.

Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet.

(11)

Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet.

For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven § 5-5.

Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger og årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

4.2 Fylkesmannens undersøkelser

Gjennom dokumentet «Regler for klasseledelse» kommer det frem at lærerne i alle undervisningsøkter skal orientere elevene om målet for timen. Som nevnt tidligere i rapporten bekreftes kjennskapet til dette kravet gjennom intervjuene. Gjennom

intervjuene kommer det også frem at lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen, og at elevene får tilbakemeldinger om hva de mestrer i faget. Elevene får også informasjon om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i faget. Gjennom intervjuene vises det til månedsmeldinger, som tilbakemelding til elever og foresatte.

Gjennom dokumentet «Mal 1 – obligatorisk form og innhold i skolens elevsamtaler» og

«Mal 2 – obligatorisk form og innhold i skolens utviklingssamtaler» kommer det frem at lærer blant annet skal motivere elever til å ta ansvar for egen læring, at elevene skal få fremovermeldinger, og eleven skal kunne få påvirke det som skjer i skolesituasjonen.

Dokumentet «Årshjul for vurdering ved Råde ungdomsskole» inneholder informasjon om når elevsamtalen, utviklingssamtalen, halvårsvurderingen og faglærers tilbakemelding til kontaktlærer skal finne sted.

Videre har skolen lagt frem dokumentet «Vurdering av eget læringsarbeid» og en mal for hvordan elever skal vurdere seg selv og sitt eget læringsarbeid. Dokumentet «Vurdering av eget læringsarbeid» beskriver at alle undervisningsøkter skal begynne med at elevene blir informert om målene for timen, at elevene bør reflektere over egen forkunnskap før undervisningen starter, og at elevene også skal vurdere sitt eget arbeid og måloppnåelse etter at temaet er avsluttet.

Gjennom intervjuene kommer det frem at skolen nå er i ferd med å legge

halvårsvurderinger i IT-løsningen «Oppad», og det er også i «Oppad» at det skal knyttes kommentarer til karaktergivningen.

4.3 Fylkesmannens vurderinger

Gjennom intervjuene kommer det frem at lærerne ved Råde ungdomsskole veileder elevene om hvilke mål opplæringen er knyttet til, og hva det legges vekt på i

vurderingen i det enkelte fag, og hva elevene skal gjøre for å øke sin kompetanse i det enkelte fag. Dette skjer noe ulikt fra fag til fag, men skolens nye fagplaner er med på å sikre at alle lærerne har et felles utgangspunkt for å informere og veilede elevene om elementer i deres læringsprosess. De undersøkte fagene fokuserer på dette i ulik grad, tydeligst er det i matematikk. Intervjuene viser også at rektor har fokus på at alle lærerne skal få en mer helhetlig profil på dette arbeidet, blant annet gjennom arbeidet med fagplanene, og med utviklingen av «Oppad» som meldingsverktøy til elever og foresatte.

(12)

Etter at foreløpig tilsynsrapport ble kjent for skolen, har skolen presentert og redegjort for dokumentet «Vurdering av eget læringsarbeid» og malen som skal gjøre det mulig for elevene å vurdere sitt eget læringsarbeid.

Når det gjelder involvering av elevene i vurderingen av eget læringsarbeid, presenteres dette i noen grad i dokumentene «Mal 1 - obligatorisk form og innhold i skolens

elevsamtaler» og «Mal 2 – obligatorisk form og innhold i skolens utviklingssamtaler».

Etter at foreløpig tilsynsrapport ble kjent for skolen, har skolen i tillegg presentert og redegjort for dokumentet «Vurdering av eget læringsarbeid» og mal som skal gjøre det mulig for elevene å vurdere sitt eget læringsarbeid. Dette er dokumenter som kan gjøre arbeidet med elevinvolvering enklere, og gjennom intervjuene kom det frem at skolen jobbet med å bli bedre på dette. Gjennom den nye dokumentasjonen som er sendt til Fylkesmannen, blir det tydelig at skolen har et fokus på dette, og Fylkesmannen forutsetter at disse dokumentene blir brukt slik de er beskrevet.

4.4 Fylkesmannens konklusjon

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

5.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring.

Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven § 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven § 5-4.

Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning.

Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for

spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.

(13)

I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter

opplæringsloven § 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på

spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket.

Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger

spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven

§ 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning.

5.2 Fylkesmannens undersøkelser

Råde ungdomsskole har lagt frem dokumentasjon som viser hvordan skolen jobber med den løpende elevvurderingen, og hvordan de legger opp den tilpassede opplæringen.

Dokumentet «Tiltakstrappa» skal brukes i de tilfellene det oppdages at elever ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dokumentet beskriver hva faglærerne kan gjøre for å løse problemet selv, hva som kan gjøres i samarbeid med klasselærerne, hva som kan gjøres på trinnet, hva koordinator for spesialundervisning skal kunne bidra med, når saken skal løftes til ledelsen, og hvordan lærerne kan kontakt PPT.

I tillegg har skolen dokumentet «Forslag til tiltak vedrørende tilpasset opplæring», som gir innspill til hva lærerne kan gjøre for å legge til rette for en best mulig opplæring for den enkelte elev. Dokumentet «Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset

opplæring» er sendt Fylkesmannen etter sluttmøtet i tilsynet.

Intervjuene viser at den løpende kontakten med elevene og lærernes vurderinger av elevenes tilfredsstillende utbytte i stor gard er opp til den enkelte lærer. Som nevnt tidligere i rapporten har skolen et årshjul for vurdering, som angir tidspunktene for når elevsamtale, utviklingssamtaler, halvårsvurdering, og faglærers tilbakemelding til kontaktlærer skal finne sted.

Gjennom intervjuene kommer det frem at skolen ikke har diskutert hva som ligger i begrepet «tilfredsstillende utbytte», men at dette blir vurderinger som gjøres fortløpende i forhold til den enkelte elev. Gjennom intervju kommer det også frem at noen av de sentrale verktøyene for å vurdere hvorvidt elevene har tilfredsstillende utbytte ligger i resultatene fra nasjonale prøver og eksamen.

Skolen setter i gang tiltak der det er vurdert at elever ikke får tilfredsstillende utbytte, lesekurs og Respekt-programmet er eksempler på dette.

5.3 Fylkesmannens vurderinger

Det kommer frem gjennom intervjuene at dokumentet «Tiltakstrappa» er kjent for lærerne ved skolen, og at dette er et dokument som brukes. Dokumentet «Forslag til tiltak vedrørende tilpasset opplæring» er noe mindre kjent blant de ansatte, og brukes mest av spesialpedagogisk koordinator.

Dokumentet «Tiltakstrappa» ligger til grunn for de tiltakene skolen skal iverksette der det identifiseres elever som ikke har tilfredsstillende utbytte. Gjennom dette dokumentet har skolen et verktøy for å vurdere om elever har behov for spesialundervisning, og at behov for spesialundervisning meldes til rektor. Denne er lærerne kjent med, og bruker i

praksis. Fylkesmannen kan imidlertid ikke se at skolen har en implementert rutine, som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen har ikke diskutert i fellesskap hva som ligger i dette

(14)

begrepet. Skolen har altså prosedyrer for hvordan lærerne skal gå frem der det er klart at elever ikke har tilfredsstillende utbytte, men hva som skal til for at «Tiltakstappa» blir iverksatt, er det ikke en tilstrekkelig felles forståelse av.

Skolen har heller ikke diskutert hva grunnlaget for å vurdere tilfredsstillende utbytte skal være. Resultater fra nasjonale prøver og eksamen trekkes frem som grunnlag her, men dette vil ikke være tilstrekkelig for å sikre en «systematisk og løpende» vurdering av utbyttet, jf. pkt. 5.1 i denne rapporten. I en «systematisk og løpende» vurdering er det nødvendig at skolen har samlet noen føringer for hvordan denne vurderingen skal gjøres, slik at skolen får en omforent praksis som sikrer at alle elevene får det samme tilbudet.

Skolen har i etterkant av foreløpig tilsynsrapport lagt frem dokumentet

«Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning», som beskriver arbeidet med underveisvurdering i lys av fire prinsipper. I tillegg beskriver dokumentet tiltak som skal bli iverksatt dersom elever ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Imidlertid gir ikke dette dokumentet informasjon om hvordan lærerne løpende og kontinuerlig skal vurdere elevenes utbytte, eller hvordan skolen skal ta stilling til innholdet i «tilpasset opplæring».

5.4 Fylkesmannens konklusjon

Råde ungdomsskole har ikke en implementert rutine for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

6.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære

opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven [§ 2-8 eller § 3-12]. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler.

Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for

morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette.

Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen.

Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven [§ 2-8 eller § 3-12]. Dette for å vurdere om eleven

(15)

har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette.

6.2 Fylkesmannens undersøkelser

Gjennom de siste årene har Råde ungdomsskole hatt noen få elever med behov for særskilt språkopplæring. Inneværende skoleår har skolen 3 elever med vedtak etter oppl. § 2-8. Gjennom intervju kommer det frem at skolen har vedtak på elevene, men dette ligger ikke vedlagt i dokumentasjonen. I dokumentasjonen ligger imidlertid årsrapport for elevene, og deres språkbiografi.

Skolen har i starten av dette skoleåret ansatt en fagansvarlig for særskilt

språkopplæring. Gjennom dokumentasjon sendt med fra skoleeier, fremkommer det rutiner for arbeidet med minoritetsspråkelige elever. I denne rutinen kommer det frem hvilke kartlegginger og tester skolen skal baserer seg på, når disse skal gjennomføres, hvem som er ansvarlig for gjennomføringen, informasjon om oppfølging og tiltak, og hvem som skal rapportere på opplæringen. Videre baserer skolen seg på nivåbeskrivelser knyttet til ferdighetene som skal beskrives, og i tillegg finnes dokumentet

«Oppstartsprosedyrer for nye minoritetsspråklige barn/elever i Råde kommune». Denne rutinen inneholder informasjon om hva som skal skje i oppstarten, samt skjemaer for registrering av denne aktiviteten.

6.3 Fylkesmannens vurderinger

Gjennom dokumentasjonen kommer det frem at skolen gjennom de siste årene ikke har hatt mange elever med behov for særskilt norskopplæring. Imidlertid er det ikke skoleår de siste årene hvor skolen ikkehar hatt elever med særskilt språkopplæring. Dette gjør at det er nødvendig å ha rutiner for å sikre at disse elevene får sine rettigheter oppfylt.

Gjennom rutinene og dokumentene fra skoleeier beskrevet over, kommer det frem at skolen har en planer som strukturerer dette arbeidet. Det er sentralt at disse planene inneholder informasjon om ansvarsforhold og frister, i tillegg til å beskrive i tillegg til å beskrive de konkrete arbeidsoppgavene. Fylkesmannen understreker viktigheten av at disse planene brukes og gjøres kjent, slik at de elevene som har et krav om særskilt språkopplæring blir identifisert og får opplæring i tråd med sine behov.

6.4 Fylkesmannens konklusjon

7. Skolebasert vurdering 7.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med skolebasert vurdering. Alle de rettslige kravene bygger på forskrift til opplæringsloven § 2-1.

Skolen skal vurdere hvilket kunnskapsgrunnlag som kreves for å vite om alle elevgrupper når målene i læreplanverket, og bruke grunnlaget til å vurdere om de når målene.

Skolen skal jevnlig vurdere om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til at elevene når målene i læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf.

forskrift til opplæringsloven § 2-1. For at skolen skal kunne vurdere om elevene når

(16)

målene, må de etablere et kunnskapsgrunnlag. Skolen må vurdere hvilket grunnlag som gir et godt bilde av om alle elevgrupper når målene. I tillegg til egne kilder og

undersøkelser er Elevundersøkelsen, nasjonale prøver og eksamensresultater aktuelle kilder. Når skolen har fått et kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å vurdere i

hvilken grad elevene når målene for opplæringen. Skolen kan for eksempel sammenligne måloppnåelsen med tidligere målinger for skolen, andre skoler og gjennomsnittlig nivå kommunalt og nasjonalt. Dette kan gi skolen et grunnlag til å reflektere over i hvor stor grad elevene har nådd målene, og om det er behov for endringer.

Skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonen om elevenes måloppnåelse fra relevante kilder.

Den skolebaserte vurderingen skal gi skolen informasjon om deres arbeid og organisering bidrar til at elevene når målene i læreplanverket. Hvis skolen konkluderer med at

måloppnåelsen ikke er god nok, må skolen vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen for elevene. Det er derfor viktig at kunnskapsgrunnlaget er relevant.

Skolen skal iverksette endring dersom den skolebaserte vurderingen viser behov for dette.

Hensikten med den skolebaserte vurderingen er å øke måloppnåelsen på skolen. Når skolen gjennom vurderingen avdekker mangler og forbedringsområder, må den sørge for å iverksette endringer på de områdene som effektivt kan øke måloppnåelsen.

Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering.

Skolen må involvere alle berørte parter på skolen i både analysen og arbeidet med

konklusjonen. Det er særlig viktig å involvere lærerne. Lærere gjennomfører opplæringen og er de som har best kunnskap om opplæringen som gis. For å kunne vurdere årsaken til en eventuelt utilstrekkelig måloppnåelse, er synspunkter fra lærerne nødvendig.

Skolen kan også involvere elevene i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres.

Skolen skal ha en rutine for når den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres og som samsvarer med øvrige rettskrav knyttet til gjennomføringen (kunnskapsgrunnlag,

måloppnåelse, relevans, vurdering av virksomheten, iverksetting av endring og medvirkning).

Den skolebaserte vurderingen må planlegges og utføres systematisk. Skolen må gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til opplæringsloven § 2-1. For å sikre at dette blir ivaretatt, må skolen ha en skriftlig fremgangsmåte som angir når den skolebaserte vurderingen skal foretas. I utgangspunktet skal vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot forsvarlighet.

Skolen må også ha en skriftlig fremgangsmåte som gir føringer for hvordan de skal ivareta de øvrige rettskravene knyttet til gjennomføringen.

(17)

7.2 Fylkesmannens undersøkelser

Gjennom dokumentasjon og intervjuer kommer det frem at Råde ungdomsskole har et grunnlag for å drive skolebasert vurdering. Mange av punktene som tidligere er nevnt i rapporten, blant annet om elevvurdering, er relevante punkter for en skolebasert vurdering. Når det gjelder fagplanene, er de ikke ferdig utarbeidet på tidspunktet for tilsynet.

Det kommer videre frem at skolen har satt i gang tiltak på områder hvor skolen har vurdert resultatene til å være for dårlige. Eksempler på tiltak som er satt i gang er lesing i alle fag, og Respekt-programmet. Gjennom intervju med rektor kommer det frem at skolen i den skolebaserte vurderingen baserer seg på all tilgjengelig informasjon. Det fremkommer imidlertid ikke fra dokumentasjonen hvordan denne tilgjengelige

informasjonen skal kobles til en samlet vurdering av elevenes måloppnåelse på skolenivå.

Skolen har en plangruppe, hvor spørsmål rundt skolens drift tas opp. Plangruppens oppgaver er å oppdatere et årshjul for skolen, koordinere aktiviteter mellom trinnene, være pådriver i det faglige utviklingsarbeidet, og være medansvarlige for plandager og seminarer. I plangruppen sitter rektor, inspektør, trinnledere og koordinator for

spesialundervisning. Det skrives referat fra møtene, men dokumentasjonen sier ingenting om hvordan plangruppen er koblet til den systematiske gjennomføringen av skolebasert vurdering.

Skolen har også lagt frem dokumentet «Rutiner for oppfølging av skolebasert vurdering», som inneholder beskrivelser av kunnskapsgrunnlaget for skolebasert vurdering.

Elementene i kunnskapsgrunnlaget er kartleggingsprøver, nasjonale prøver,

karaktergrunnlag over tid, og elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen. Ansvaret for oppfølgingen av disse prøvene knyttes til fagseksjonene, bortsett fra elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen som ligger til skolens plangruppe.

Gjennom intervjuene kommer det frem at planene og prosessene ved skolen ikke blir gjenstand for en systematisk gjennomgang, slik at de samlede resultatene ved skolen kan sees under ett. Det kommer frem at skolen ikke har en egen plan for når og hvordan den skolebaserte vurderingen skal foregå, hva som skal være grunnlaget for

vurderingen, eller hvem som skal medvirke.

Gjennom intervjuene kommer det imidlertid også frem at de ansatte får mulighet til å komme med innspill til og synspunkter på innsatsområder.

7.3 Fylkesmannens vurderinger

Gjennom undersøkelsene Fylkesmannen har gjort, kommer det frem at Råde

ungdomsskole setter i gang tiltak der skolen har identifisert et potensiale for forbedring.

Det er også tydelig at lærerne har mulighet til å komme med innspill til områder som bør få fokus, og også at de ansatte får informasjon om satsningsområder. Noe av fellestiden skolen har til rådighet, blir brukt til å diskutere temaer som kan relateres til skolebasert vurdering.

Skolen har etter sluttmøtet i tilsynet lagt frem dokumentet «Rutiner for oppfølging av skolebasert vurdering», som gjør rede for et kunnskapsgrunnlag for skolen. Dette

(18)

grunnlaget består av kartleggingsprøver, nasjonale prøver, karaktergrunnlag over tid, og elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen.

Skolen er videre i ferd med å utarbeide nye fagplaner, og dette vil kunne være et verktøy for lærerne å vurdere elevene på bakgrunn av. Imidlertid er det skoleledelsens ansvar å bruke vurderinger av elevene til en vurdering av skolen som sådan, men dette har skolen ingen rutine for.

Skolen har heller ikke en plan for hvordan resultatene av den skolebaserte vurderingen skal følges opp. Som nevnt tidligere i rapporten, setter skolen som skole inn enkelte tiltak for å imøtekomme utfordringer. Skolen har imidlertid ikke redegjort for hvordan disse tiltakene skal sees som en del av det totale kunnskapsgrunnlaget, og det er ikke klart hvorfor disse tiltakene er prioritert over andre potensielle tiltak. Videre finnes det ikke noen enhetlig forståelse om hvordan tiltakene som settes inn skal evalueres.

For at den skolebaserte vurderingen faktisk skal kunne bli et grunnlag for skolen i egen utvikling må det være en systematikk rundt arbeidet, og en plan for når dette skal gjennomføres. Selv om skolen i praksis setter i gang tiltak på områder hvor det synes nødvendig, har ikke skolen et system som gjør det mulig å se alle de potensielle innsatsområdene i sammenheng.

Rektor vil gjennom «Oppad» har tilgang til elevvurderingene ved skolen. Dette vil være en viktig del av grunnlaget for skolebasert vurdering. I tillegg kommer resultater fra prøver og tester som kan være med på å belyse hvordan forskjellige elevgrupper skårer.

Kunnskapsgrunnlaget for den skolebaserte vurderingen må imidlertid også ha rom for den mer uformelle informasjonen som lærene får om sine elever. Dette er informasjon lærerne får gjennom det daglige samværet med elevene, og som vil være viktig for å frembringe et utfyllende bilde av skolen. En del av dette kunnskapsgrunnlaget er på plass ved Råde ungdomsskole, men det er ikke satt i et system som gjør det mulig for skolen samlet sett å vurdere resultatet av den innsatsen skolen legger inn.

7.4 Fylkesmannens konklusjon

Råde ungdomsskole har ikke en plan for skolebasert vurdering som beskriver hvordan kunnskapsgrunnlaget skal jobbes videre med i en helhetlig sammenheng. Skolen har heller ikke en rutine for når skolebasert vurdering skal gjennomføres, eller som sikrer at alle elementene i den skolebaserte vurderingen ivaretas.

8. Forhåndsvarsel om pålegg om endring

Fylkesmannen har i kapitlene 5 og 7 konstatert lovbrudd.

Frist for retting er 30.04.2015. Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan

lovbruddet er rettet.

Dersom forholdet ikke rettes innen rettefristen fastsatt i endelig tilsynsrapport, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting.

(19)

Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten:

Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

1. Råde kommune må sørge for at Råde ungdomsskole sikrer at den enkelte elevs utbytte av opplæringen blir systematisk vurdert og fulgt opp, jf. opplæringsloven §§

1-3, 5-1, 5-4 og 5-5 og forskrift til opplæringsloven § 3-11.

Råde kommune må i denne forbindelse se til at:

a. Skolen har en implementert rutine for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Skolebasert vurdering

2. Råde kommune må sørge for at Råde ungdomsskole jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven § 2-1.

Råde kommune må i denne forbindelse se til at:

a. Skolen bruker kunnskapsgrunnlaget til å vurdere oppnåelse av målene i læreplanverket.

b. Skolen har en rutine for når skolebasert vurdering skal gjennomføres.

c. Skolen har en rutine for å gjennomføre skolebasert vurdering som samsvarer med krav knyttet til: kunnskapsgrunnlag, vurdering av måloppnåelse, relevans,

vurdering av organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen, iverksetting av endring og medvirkning.

9. Kommunens rett til å kommentere foreløpig tilsynsrapport

Som nevnt i kapittel 8 ovenfor er kommunen gitt frist for å rette de ulovlige forholdene som er konstatert i denne rapporten.

Frist for tilbakemelding er 30.04.2015. Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse med tilhørende dokumentasjon for hvordan det er rettet.

Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.

Trond S. Haugerud Grete Reitan Gerd Gylder-Korneliussen

Tilsynsleder Revisor Revisor

(20)

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet:

 Egenvurderingsskjema – skolens arbeid med elevene utbytte av opplæringen, for skolens ledelse

 Egenvurderingsskjema – skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, for lærergruppen/spes.ped

 Egenvurderingsskjema – skolens arbeid med elevene utbytte av opplæringen, for lærergruppen/GNO

 Egenvurderingsskjema – skolens arbeid med elevene utbytte av opplæringen, for lærergruppen/Norsk

 Egenvurderingsskjema – skolens arbeid med elevene utbytte av opplæringen, for lærergruppen/Matematikk

 Egenvurderingsskjema – skolens arbeid med elevene utbytte av opplæringen, for lærergruppen/Kroppsøving

 Egenvurderingsskjema – skolebasert vurdering, for skolens ledelse

 Egenvurderingsskjema – skolebasert vurdering, for lærergruppen/8. trinn

 Regler for klasseledelse ved Råde ungdomsskole

 Årshjul for vurdering ved Råde ungdomsskole

 Mal 1 – Obligatorisk form og innhold i skolens elevsamtaler/Mal 2 – Obligatorisk form og innhold til skolens utviklingssamtaler

 Mal for elevsamtale

 Instruks for trinnledere

 Arbeidsinstruks for spes.ped. koordinator

 Kontaktlærers oppgaver og ansvar

 Oversikt over plangruppas oppdrag

 Organisering ved Råde ungdomsskole

 Tiltakstrappa

 Forslag til tiltak vedrørende tilpasset opplæring

 Møteplan

 Oversikt over resultater fra Nasjonal prøve før og etter lesekurs

 Ukeplan

 Periodeplan – Matematikk

 Mal for egenvurdering i matematikk

 Differensieringsforslag i matematikk

 Virksomhetsrapport fra Råde ungdomsskole og kulturskole

 Årshjul for spes.ped.prosessen i Råde kommune, kap 5 i Opplæringsloven

 Eksempel på sakkyndig vurdering, enkeltvedtak, IOP og årsrapport for 3 elever

 Eksempel på årsrapport og språkbiografi for 3 elever med særskilt norskopplæring

 Fagplan i norsk

 Fagplan i matematikk

 Fagplan i kroppsøving

(21)

Dokumentasjon mottatt under stedlig intervju:

 Fagplan for Råde ungdomsskole i kroppsøving

 Fagplan for Råde ungdomsskole i norsk

 Vurderingsskjema, basketball

 Vurderingsskjema, volleyball

Dokumentasjon mottatt etter sluttmøtet fra Råde ungdomsskole:

 Vurdering av eget læringsarbeid

 Eksempler på skjema for egenvurdering av elevene

 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

 Elevkartlegging og vurderinger

 Rutiner for oppfølging av skolebasert vurdeirng Dokumentasjon mottatt etter sluttmøtet fra Råde kommune:

 Rutine for å sikre at IOP er samordnet med den ordinære opplæringens planer

 Rutiner minoritetsspråklige elever, alle trinn i grunnskolen i Råde

 Nivåbeskrivelser, språklige ferdigheter

 Nivåbeskrivelser, språklæring, språk og kultur

 Oppstartsprosedyrer for nye minoritetsspråklige barn/elever i Råde kommune

Det ble gjennomført stedlig tilsyn 09. og 10.10.

Det ble avholdt intervjuer med:

 Jon Gunnar Hansen

 Inger-Marie Torp Mellby

 Marianne Aaby

 Iren Berg

 Erlend Koren Østenrød

 Alette Holmen

 Trond Thorvaldsen

 Christina Krogh

 Katrine Hammer-Olsen

 Morten Jamissen

I tillegg ble det ført intervju med elever ved skolen.