Felles nasjonalt tilsyn

(1)

2014-2017

(2)

Bakgrunn for tilsynet

• Kvalitet i skolen

• Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkene fører tilsyn med det samme temaet.

• Perioden er 2014-2017.

• Utdanningsdirektoratet har ansvaret, og fylkesmennene gjennomfører tilsynet.

• Målet er å sjekke om skolen følger

opplæringsloven med forskrifter. Vi sjekker ikke om skolene følger alle bestemmelsene.

(3)

Tema for tilsynet

• Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen.

• Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

 Forvaltningskompetanse (saksbehandlingen)

 Skolebasert vurdering

(4)

Tema for tilsynet forts.

• Fellesdel

 Skolens arbeid med opplæringen i fag

 Individuell underveisvurdering

 Spesialundervisning

 Særskilt språkopplæring

• Spesielle deler

 Forvaltningskompetanse (saksbehandlingen)

 Særskilt språkopplæring -Spesialundervisning - Tegnspråk - Punktskrift

4

(5)

Skoleeiers ansvar

• Mange av pliktene er rettet mot skolen.

• Det er likevel alltid skoleeieren som har det overordnede ansvaret.

• Skoleeier må ha et forsvarlig system for å sikre at kravene i opplæringsloven og tilhørende

forskrifter blir oppfylt.

opplæringsloven § 13-10.

(6)

Myndigheten til å fatte enkeltvedtak

• Skoleeier har myndigheten til å fatte enkeltvedtak.

• Skoleeieren kan delegere sin myndighet til rektor.

• Delegeringen må alltid være forsvarlig.

 Det betyr at skoleeieren må sikre at rektor har den nødvendige kompetansen til å fatte enkeltvedtak.

(7)

Veiledningsmateriellet

• Veiledningen er tilgjengelig for skoler, kommuner og fylkeskommuner.

 Både bokmål og nynorsk

 Ordforklaringer i marg

 Sjekkliste

 Vedlegg med oversikt over aktuelle lovbestemmelser

 Elektroniske maler for enkeltvedtak- generell som med litt tilpasning skal kunne brukes på alle lovområdene

 http://www.udir.no/Regelverk/Tilsyn/_Tilsyn/Rettleiingsm ateriell-for-felles-nasjonalt-tilsyn-2014-2017/

(8)

Veiledningsmateriellet forts.

• Veiledningen er knyttet opp mot kontrollspørsmålene under hvert tema.

Hvert kontrollspørsmål avsluttes med:

• Hvem som har ansvaret for å oppfylle plikten

• Hva som må til for at dette er godt nok etter regelverket.

(9)

9

Egenvurderingsskjema (EVS)

(10)

10

Formål med EVS

TILSYNSOBJEKT:

- Vurdere egen praksis opp i mot loven - Vurdere egne rutiner opp i mot loven

TILSYNSMYNDIGHET:

- Vurdere regelverksetterlevelse

- Synliggjøre (redusere antall) dokumenter som skal sendes inn - Grunnlag for intervjuguide

- Bevisverdi (som intervju og annen skriftlig dokumentasjon)

(11)

11

Bruken av EVS

• Kan benyttes av kommunene i forkant av en tilsynssatsing – i god tid før varsel:

 Brukes som verktøy for å vurdere egen regelverksetterlevelse

 Kommunene velger selv om og hvordan den vil bruke EVS som et verktøy.

• Sendes kommunen sammen med varsel om tilsyn:

- Tilsynsmyndigheten velger hvem som skal besvare hvilke spørsmål

- Utfylte EVS skal returneres til tilsynsmyndigheten

(12)

Egenvurderingsskjema FNT 2014-17

 For skoleledelsen

 Forvaltningskompetanse

 For lærergruppa

Egenvurderingsskjemaer et eksempel

(13)

Egenvurderingsskjema- eksempel

(14)

Egenvurderingsskjema- eksempel

(15)

Egenvurderingsskjema- eksempel

(16)

utbytte av opplæringen

(17)

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Denne delen av tilsynet omfatter:

• Skolens arbeid med opplæringen i fag

 lokalt arbeid med LK06 og individuelle opplæringsplaner

• Individuell underveisvurdering i fag

 krav til organisering og innhold, halvårsvurdering i fag og vurdering av tilfredsstillende utbytte

• Spesialundervisning

 lærers meldeplikt

• Særskilt språkopplæring

 vurdering av retten til særskilt språkopplæring og plikten til å kartlegge elevenes ferdigheter

(18)

Skolens arbeid med opplæringen i fag

(19)

Skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen forts

.

1. Sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget?

• Rektor skal :

 ha et system som sikrer at undervisnings-personalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i fag

 kan gjøres ved gjennomgang og diskusjon av kompetansemålene og innholdet i opplæringen,

oppfølging av lokale planer, observasjon av lærere o.l.

(20)

Skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen forts. (1)

• Læreplanene i Kunnskapsløftet forutsetter at skolene forankrer, videreutvikler og tilpasser kompetansemålene lokalt.

• Skolen bør ta stilling til om det er hensiktsmessig å utarbeide læringsmål for å operasjonalisere

kompetansemålene og gjøre innholdet mer forståelig.

• Elevene har rett til å bli kjent med målene for opplæringen, og kan få økt læringsutbytte hvis de forstår hva de skal lære.

(21)

Skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen forts. (1)

• Opplæringen skal knyttes til kompetansemålene i faget.

• Skolen/lærerne må velge og avpasse innholdet i opplæringen .

• Opplæringen skal bidra til at eleven mestrer kompetansen som går frem av

kompetansemålene og lokale læringsmål.

(22)

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts.

2. Sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for

opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av elevenes kompetanse og hva som er

grunnlaget for vurderingen?

Rektor skal:

 sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av elevenes kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderingen.

(23)

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts. (2)

• Elevene:

 må vite hva de skal lære, det vil si kjenne til målene for opplæring

 har rett til å få kompetansen sin vurdert.

 må vite hva læreren legger vekt på

(24)

• Skolen kan velge å beskrive kriterier og/eller kjennetegn på måloppnåelse i opplæringen.

• Målet er å gjøre det tydelig for lærere og elever hva det er forventet at elevene skal mestre og hva læreren vektlegger i vurderingen.

• Kjennetegn på måloppnåelse er ikke en erstatning for kompetansemål.

(25)

• Rektor har ansvar for at undervisnings-

personalet ivaretar elevenes rett til å kjenne målet for opplæringen og grunnlaget for

vurderingen.

• Rektor kan sikre dette ved for eksempel krav i lokale læreplaner om tydelige mål som

kommuniseres til elevene på en måte som gjør at de forstår hva de skal lære.

(26)

3. Sikrer rektor at opplæringen samlet dekker

alle kompetansemålene på hovedtrinnet og de individuelle opplæringsmålene i IOP?

Rektor skal :

 sørge for at skolens opplæring samlet sett dekker alle kompetansemålene i læreplanene og de

individuelle målene i fastsatt i IOP-er.

(27)

• Elevene har rett til opplæring i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

• Læreplanverket for Kunnskapsløftet er en forskrift med hjemmel i opplæringsloven.

• Det betyr at timer og kompetansemål i de enkelte fag er rettslig bindende.

• Rektor har ansvar for å organisere skolen i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet .

(28)

• Rektor har ansvaret for å forsikre seg om at skolens opplæring dekker alle kompetanse- målene i læreplanverket for alle elever.

• For elever med spesialundervisning og individuelle opplæringsmål

- skolen må sikre at opplæringen dekker de individuelle opplæringsmålene fastsatt i IOP-en til den enkelte elev

(29)

4. Utarbeider skolen IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning?

Rektor skal :

 sørge for at det utarbeides IOP så snart en elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning.

(30)

• Skolen skal utarbeide en individuell

opplæringsplan (IOP) når en elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning.

• IOP-en skal utformes på bakgrunn av

 enkeltvedtaket om spesialundervisning

 den sakkyndige vurderingen fra PPT

• IOP-en skal beskrive innholdet i, omfanget og organiseringen av opplæringen.

(31)

5. Samsvarer innholdet i IOP med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen,

eventuelle avvik fra LK06?

Rektor skal:

 sikre at skolen at innholdet i IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket

• IOP-en kan ikke inneholde nye eller andre

rettigheter for eleven enn det som fremgår av enkeltvedtaket.

(32)

6. Omfatter IOP mål for opplæringen der IOP-en avviker fra LK06?

Rektor skal:

 sørge for at undervisningspersonalet utarbeider mål for opplæringen der IOP-en inneholder avvik fra

læreplanen i fag.

(33)

• Mål og innhold henger nøye sammen - skolen

må utforme innholdet på grunnlag av målene for opplæringen.

• Målene i IOP-en:

- skal angi den kompetansen det tas sikte på at eleven skal opparbeide i de aktuelle fagene

- kan omhandle former for kompetanse som er relatert til generell del av LK06, og som ikke spesifikt går på

fag, for eksempel sosial kompetanse, ADL-trening etc.

(34)

7. Har skolen implementert rutine for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i

sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer?

Rektor skal:

 sørge for at skolen har en skriftlig implementert rutine for å sikre at IOP-er samordnes med den ordinære opplæringen.

(35)

• I IOP-en skal det gå fram i hvilke fag og deler av et fag eleven skal få spesialundervisning eller

skal følge planen for den ordinære opplæringen.

• Det må også fremgå av IOP-en om en elev med spesialundervisning ikke skal følge klassens

planer/fag i det hele tatt.

• Skolen må samordne IOP-en med basisgruppens eller klassens plan.

• Skolen skal ha utarbeidet skriftlige rutiner for

samordning/samarbeid når skolen lager IOP-en.

• Rutinen skal være kjent for lærerne.

(36)

8. Veileder lærerne elevene om hvilke

kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til?

Lærer skal:

 informere elevene om kompetansemålene i læreplanene og eventuelle mål fastsatt i IOP.

(37)

• Eleven skal:

 gjøres kjent med målene for opplæringen

 informeres og veiledes om hva som er

kompetansemålene i læreplanen for de enkelte fagene.

• For elever med egne mål i en IOP må læreren informere eleven om innholdet i denne.

(38)

Individuell underveisvurdering

(39)

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts.

9. Veileder lærerne elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget?

Lærer skal:

 gjøre eleven kjent med hva som vektlegges i vurderingen av hans/hennes kompetanse

 på trinn med karakter innebærer dette å gjøre eleven kjent med hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene.

(40)

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts.

10. Gir lærerne elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene?

Lærer skal:

 gjennom bruk av blant annet jevnlige

underveisvurderinger sørge for at elevene under

opplæringsprosessen får tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene.

(41)

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts.

11. Veileder lærerne elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i faget?

Lærer skal:

 sørge for å gi eleven tilbakemeldinger på hva han/hun kan gjøre for å øke sin kompetanse.

(42)

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts.

12. Sørger lærerne for å involvere elevene i eget læringsarbeid ved at de får

a) Vurdere eget arbeid?

b) Vurdere egen kompetanse?

c) Vurdere egen faglig utvikling?

Lærer skal:

 sørge for at eleven får mulighet til å vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling.

(43)

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts.

• Egenvurdering er en mulighet for eleven til å få et bevisst forhold til egen læring og utvikling, og er viktig for utviklingen av læringsstrategier og kritisk tenkning.

• Egenvurdering innebærer at eleven deltar i vurderingen av sitt eget arbeid, egen

kompetanse og egen faglige utvikling.

(44)

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts.

13. Har skolen en implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning i alle fag hvor det:

a) gis informasjon om elevens kompetanse i fagene?

b) gis veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin?

(45)

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts.

Rektor skal:

 sørge for at skolen har en skriftlig implementert rutine som sikrer at elevens rett til halvårsvurdering og

eventuell årsrapport blir oppfylt.

• Rutinen må sikre:

- at halvårsvurderingen gir informasjon om elevens

nåværende kompetanse og hva eleven kan gjøre for å øke sin kompetanse.

- at årsrapporten gir informasjon om den opplæringa

eleven har fått og en vurdering av utviklinga til eleven.

- at faglærerne gjennomfører halvårsvurderinger for alle elevene, også for elever med spesialundervisning.

(46)

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts.

• Elevene har rett til en halvårsvurdering i fagene som en del av underveisvurderingen.

• Halvårsvurderingen skal:

- beskrive elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanverket

- gi eleven veiledning om hvordan han eller hun kan øke sin kompetanse i det aktuelle faget.

(47)

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts.

• For elever med spesialundervisning er nå

halvårsrapportene erstattet med en årlig rapport som skal:

- gi en oversikt over den opplæringen eleven har fått

- en vurdering av utviklingen til eleven i forhold til målene fastsatt i elevens IOP.

• Årsrapporten kommer i tillegg til

halvårsvurderingene som alle elever har krav på.

• Skolen må derfor sørge for å ha en rutine for utarbeidelse av årsrapporter for elever med spesialundervisning.

(48)

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts.

14. Har skolen implementert rutine for å sikre at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen?

Rektor skal:

 sørge for at skolen har en implementert skriftlig rutine som sikrer at læreren løpende vurderer om eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

(49)

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts.

• Gjennom underveisvurderingen skal læreren vurdere om:

- eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen

- det er behov for mer tilpasset opplæring innenfor det ordinære opplæringstilbudet

- en elev kan ha rett til spesialundervisning.

• Lærerne må vurdere elevenes utbytte løpende og kontinuerlig på alle årstrinn, for at skolen skal kunne sette inn tiltak raskt dersom det er nødvendig.

• Skolen må sørge for å ha en implementert rutine som sikrer at lærerne løpende vurderer om eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

(50)

Spesialundervisning

(51)

15. Sikrer rutinen at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen,

gjennomføres vurdering av:

a) arbeidsmåter?

b) vurderingspraksis?

c) læringsmiljøet?

Rektor skal:

• sørge for at lærerne vurderer om eleven kan få et tilfredsstillende utbytte ved å gjøre tilpasninger innenfor den ordinære opplæringen.

(52)

• Tilpasset opplæring gjelder for alle elever, både elever som har vansker med å følge opplæringen og elever som ikke får tilstrekkelige utfordringer.

• At opplæringen skal tilpasses evnene og

forutsetningene hos den enkelte eleven betyr at skolen har en plikt til å tilpasse opplæringen slik at hver enkelt elev kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

• Faglig sterke elever som ikke får tilstrekkelige

utfordringer har ikke rett til å få spesialundervisning.

(53)

• Før det blir aktuelt å gi en elev spesial-

undervisning, må skolen vurdere om vanskene kan avhjelpes gjennom tilpasset opplæring.

• Dette innebærer at skolen må vurdere om eleven vil kunne få et tilfredsstillende utbytte ved at det for eksempel gjøres endringer i:

- vurderingspraksis og arbeidsmåter (for eks å gi andre arbeidsoppgaver eller bruke annet lærestoff/læremidler) - læringsmiljøet (for eks variere organisering av og

intensiteten opplæringen)

(54)

16. Gjennomfører skolen tiltak der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av

opplæringen?

Lærer skal:

 varsle rektor dersom det er mistanke om at en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen.

Rektor skal:

 sørge for at skolen så raskt som mulig setter inn tiltak som gjør at eleven får et tilfredsstillende utbytte av

opplæringen.

(55)

• Når skolen vurderer det slik at eleven vil få tilfredsstillende utbytte ved å foreta enkelte

tilpasninger innenfor den ordinære opplæringen, plikter skolen å sørge for at tiltakene blir satt i

verk snarest.

• Når læreren mener at eleven, til tross for

tilpasninger, ikke vil kunne få tilfredsstillende utbytte, plikter læreren å melde fra til rektor om dette. Rektor skal da be PPT vurdere elevens behov for spesialundervisning.

(56)

17. Har skolen implementert rutine for:

a) å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning?

b) at lærer melder behov for

spesialundervisning til rektor?

(57)

Rektor skal:

 sørge for at skolen har en skriftlig rutine for vurdering av behov for spesialundervisning

 sørge for at alle lærerne er kjent med plikten til å melde fra til rektor, og ha en rutine som beskriver når og

hvordan læreren skal melde fra om et mulig behov for spesialundervisning

 sette i gang nødvendig undersøkelser for å finne ut om eleven har rett til spesialundervisning

 sørge for at skolen har en rutine for hvordan slike meldinger/henvendelser om behov for spesial-

undervisning skal følges opp

57

(58)

• Læreren skal melde fra til rektor dersom han/hun vurderer at en elevs vansker ikke kan avhjelpes innenfor den ordinære opplæringen.

• Rektor skal følge opp en melding om mulig behov for spesialundervisning, så raskt som mulig.

• For å sikre at skolen oppfyller sine plikter til å melde fra og undersøke om elever har behov for spesialundervisning, skal skolen ha en skriftlig rutine for dette som alle ansatte kjenner til.

• Eleven selv eller foreldrene kan kreve at skolen gjør de

undersøkelsene som er nødvendige for å vurdere om eleven har behov for spesialundervisning.

58

(59)

Særskilt språkopplæring

(60)

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts.

18. Har skolen implementert rutine for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk?

Rektor skal:

 sørge for at skolen kartlegger minoritetsspråklige elevers norskferdigheter før det fattes enkeltvedtak om særskilt språkopplæring.

(61)

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts.

• Særskilt språkopplæring omfatter særskilt opplæring i norsk, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

• Elever med et annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring inntil de har fått

tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i skolen.

• Elevenes ferdigheter i norsk skal kartlegges før det gjøres enkeltvedtak om særskilt språkopplæring.

• Skolen må sørge for å utarbeide en implementert rutine som sikrer at minoritetsspråklige elevers norskferdigheter blir kartlagt før skolen fatter enkeltvedtak.

(62)

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts.

19. Hvis eleven har behov for særskilt

norskopplæring; har skolen rutiner som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for

morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring?

Rektor skal:

 sørge for at skolen har en skriftlig implementert rutine

som sikrer at det også blir foretatt en vurdering av om en elev, i tillegg til særskilt opplæring i norsk, har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler.

62

(63)

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts.

• Nyankomne elever og andre minoritetsspråklige elever som har så dårlige norskferdigheter at de ikke klarer å følge opplæringen på norsk vil kunne ha behov for

særskilt opplæring i norsk og/eller morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

• Skolen må ha en rutine som sikrer at når den vurderer om en elev trenger særskilt opplæring i norsk, skal den også ta stilling til om eleven har behov for

morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler for å kunne følge opplæringen.

(64)

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts.

20. Blir elever med enkeltvedtak om særskilt

språkopplæring kartlagt underveis i opplæringen?

Rektor skal:

 sikre at elever med særskilt språkopplæring får jevnlige kartlegginger av sine norskferdigheter underveis i

opplæringen.

(65)

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forts.

• Underveis i opplæringen skal skolen kartlegge og

vurdere om elever som får særskilt språkopplæring har fått gode nok ferdigheter i norsk til at de kan følge den vanlige opplæringen i skolen.

• På den måten sikres det at elevene får ordinær

opplæring i norsk så snart de har ferdigheter til dette.

• Hvor lang tid det skal gå mellom hver kartlegging må skolen vurdere i det enkelte tilfellet.

(66)

Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017

Veiledning Egen-

vurdering

Erfaringsspredning Varsel

om tilsyn

Egen-

vurdering

Tilsyn

Vår Sommer Høst

VIRKEMIDDEL

TIDSPERSPEKTIV

(67)

Lenker til øvrig veilednings- og informasjonsmateriell

Lokalt arbeid med læreplaner:

http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Veiledning-i-lokalt-arbeid-med- lareplaner/Om-veiledningen/

Rundskriv om vurdering :

http://www.udir.no/Regelverk/Rundskriv/20101/Udir-1-2010-Individuell-vurdering/

Brosjyrer om vurdering:

http://www.udir.no/Vurdering/Vurdering-for-laring/Vurdering--no-gjeld-det/

http://www.udir.no/Vurdering/Vurdering-for-laring/Underveisvurdering-i-fag/

Veileder om spesialundervisning:

http://www.udir.no/Regelverk/artikler_regelverk/Spesialundervisning/

Rundskriv om opplæring på alternative opplæringsarenaer:

http://www.udir.no/Regelverk/Rundskriv/20101/Udir-3-2010-Bruk-av-alternative- opplaringsarenaer-i-grunnskolen/

(68)

Lenker til øvrig veilednings- og informasjonsmateriell forts.

Kartleggingsverktøy/veileder til læreplaner for minoritetsspråklige:

http://www.udir.no/Spesielt-for/Minoritetsspraklige-elever/

Veileder om særskilt språkopplæring og innføringstilbud:

http://www.udir.no/Regelverk/Tolkning-av-regelverket/Elever-med-sarskilte-

behov/Minoritetsspraklige/Veileder-Innforingstilbud-til-nyankomne-minoritetsspraklige- elever/

Rundskriv om retten til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom:

http://www.udir.no/Regelverk/Rundskriv/2009/Udir-7-2009-Rett-til-videregaende- opplaring-for-minoritetsspraklig-ungdom/

Rundskriv om retten til grunnskoleopplæring for barn og unge i asylmottak:

http://www.udir.no/Regelverk/Rundskriv/2008/Udir-5-2008-Rett-til-grunnskoleopplaring- for-barn-og-unge-i-asylmottak/

Den midlertidige læreplan i norsk og veileder til læreplanen :

http://www.udir.no/Lareplaner/Finn-lareplan/endringer/Midlertidig-fastsatt-lareplan- inorsk/

http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-lareplaner/

(69)

Lenker til øvrig veilednings- og informasjonsmateriell forts.

Rundskriv om sterkt svaksynte og blinde elevers rettigheter:

http://www.udir.no/Regelverk/Rundskriv/2012/Rundskriv-Udir-9-2012/

Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler:

http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-lareplaner/Tidligere-

veiledninger/Veileder-om-opplaring-i-punktskrift-mobilitet-og-bruk-av-tekniske- hjelpemidler/

Veileder for opplæring av barn og unge med hørselshemming

http://www.udir.no/Regelverk/Tolkning-av-regelverket/Elever-med-sarskilte-

behov/Dove-og-sterkt-tunghorte-elever/Rettleiar-for-opplaring-av-barn-og-unge-med- horselshemming/

Mal for enkeltvedtak

http://www.udir.no/Regelverk/artikler_regelverk/Mal-for-enkeltvedtak/